NO322430B1 - System, anordning, dataprogramprodukt og fremgangsmate for tildeling av ressurser til brukere - Google Patents

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører et system, en anordning, et datamaskinlesbart medium produkt og en fremgangsmåte for å tildele tjenesteressurser til brukere derav, hvilke tjenesteressurser er ment til å gis via et tjenestepunkt for å betjene én eller flere tilknyttede betjeningssteder. Spesielt vedrører oppfinnelsen håndtering av i det minste en kø og informasjon vedrørende denne, hvilken informasjon såkalt køinformasjon kan overføres til en bruker.

Bakgrunn

Det foreligger ofte et behov for å danne et køsystem på en enkel måte ved tjenestepunkter slik som banker, postkontorer, apoteker, vinmonopoler, reisebyråer, delikatessebutikker, attraksjoner i fornøyelsesparker osv. hvor hver kan ha flere operatørstillinger.

Slike systemer er velkjent og er vanligvis utformet slik at en kunde først må gå til tjenestepunktet for å oppnå et kønummer. Dette er vanligvis utført ved at kunden får en købillett fra en type automat. En skjenn, et display eller lignende vil da vise hvilket kønummer som betjenes og kunden må vente på tur på stedet hvis ikke han skal risikere å miste plassen sin i køen. I det følgende vil en slik konvensjonell anordning med display og billettautomat kalles køinformasjonsanordning.

For å spare tid og for å være i stand til å utføre andre oppgaver under ventetiden, må kunden da ta den sjansen at han er i stand til å utføre sin oppgave og prøve å estimere tiden til det er hans tur. Ofte ender dette med at en ny billett må tas siden det tidligere nummeret allerede har passert, noe som resulterer i en enda lengre venting.

For å unngå denne ulempen finnes f.eks. systemer hvor kunden tildeles en form av elektronisk billett, f.eks. i form av en personsøker som sier fra til kunden i god tid slik at hans nummer ikke passeres før han er tilbake ved tjenestestedet. Et slikt system beskrives f.eks. i US-A-5 006 983.

Et problem som fortsatt er tilstedet er imidlertid at kunden fortsatt må gå til tjenestepunktet for å oppnå en billett, selv om denne er elektronisk. Dette betyr at tid og energi er ofte bortkastet på unødvendig måte. Knyttet til dette finnes det også problemet at tjenestepunktet må være kompatibelt med utstyret for den elektroniske billetten.

Et ytterligere problem er at hvis kunden har mer enn én oppgave han skal utføre, f.eks. i et kjøpesenter, må han besøke flere steder for å få kønummerne.

Ved US 5 978 770-A er et system for tildeling og håndtering av køreservasjoner for spredte tjenester allerede kjent. En person eller en gruppe personer som går inn i en fornøyelsespark gis en brukerterminal hvor informasjon om brukeren skal mates inn. Brukerterminalen kommuniserer med en datamaskin for hver fornøyelse i fornøyelsesparken via et trådløst kommunikasjonsnettverk. Ved hjelp av brukerterminalen kan brukeren motta informasjon om køer, i det følgende kalt køinformasjon, slik som oppmerksomhetsmeldinger, estimert ventetid, type tjeneste og måte å oppnå et kønummer, fra datamaskinen for en valgt fornøyelse. På denne måten vil ikke brukeren trenge fysisk å stå i kø og vente på å komme inn i fornøyelsen, men han kan bruke tid på andre aktiviteter i fornøyelsesparken. Selv om systemet er en forbedring sammenlignet med den vanlige måte å fysisk danne en kø og systemet beskrevet i US-A-5 006 983, må en person fortsatt gå til et bestemt sted for å være i stand til å ta fordel av systemets fordeler. I tillegg vil fornøyelsesparken f.eks. måtte betale kostnadene som er knyttet til innkjøp av brukerterminaler, programmering av hver brukerterminal, ladning av brukerterminalens energikilder og personell for å utstede brukerterminalene og gi instruksjoner om hvordan de virker.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Hensikten med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe et system, en anordning, et datamaskinlesbart medium og en fremgangsmåte som gir økt frihet og som sparer tid for en person som oppnår tjenesteressurser, sammenlignet med den ovennevnte kjente teknologien.

Det er også en hensikt med denne oppfinnelsen å forbedre den daglige tidsplanlegging for når operatørstillinger skal besøkes, f.eks. hvilken dag det er best å gå til en butikk for å kjøpe et produkt.

En annen hensikt med denne oppfinnelsen er å redusere kostnadene ved et system hvor kunden oppnår et kønummer eller et turnummer for tjeneste ved én eller flere knyttede operatørstillinger, uten å måtte besøke et tjenestepunkt.

Denne oppfinnelsen vedrører et system for å tildele tjenesteressurser til brukere av disse ressursene, slik som kunder, hvilke tjenesteressurser er ment til å tilveiebringes ved i det minste et tjenestepunkt for tjeneste ved én eller flere knyttede operatørstillinger, hvilket system omfatter: - i det minste én anordning, kalt en «Q-server», for å håndtere i det minste en kø og informasjon om køen, køinformasjon, slik som oppmerksomhetsmeldinger, sist betjent nummer, estimert ventetid, antall mennesker som venter, type tjeneste og måte å oppnå et kønummer; - i det minste en brukerterminal som er innrettet for toveis kommunikasjon med anordningen (13);

hvor anordningen og brukerterminalen kan kobles til et første kommunikasjonsnettverk, slik som et mobiltelefonnettverk, og et andre kommunikasjonsnettverk, slik som internett, som er koblet sammen via i det minste en port, hvor det første nettverket omfatter en node, f.eks. en kortmeldingstjenestesenter (Short Message Service Center), for mottagelse og

overføring av meldinger, f.eks. tekstmeldinger, som er ment for anordningen eller brukerterminalen og hvor det andre nettverket omfatter en server, f.eks. en nettserver, hvor anordningen er tilpasset til å kommunisere med serveren og med noden, slik at køinformasjonen kan gjøres generelt tilgjengelig og kan overføres til brukerterminalen både via det første kommunikasjonsnettverket og det andre kommunikasjonsnettverket, og anordningen kan svare til anrop fra brukerterminalen ved hjelp av meldinger, f.eks. tekstmeldinger. En port er definert her som en kombinasjon av hardware og software som tillater to forskjellige typer kommunikasjonsnettverk, slik som offentlige landbaserte mobile nett PLMN (public land mobile networks) og internett, å kommunisere med hverandre ved å utføre protokollkonversjon mellom de forskjellige typer kommunikasjonsnettverk og de forskjellige applikasjonene. Med en nettserver mener man her en datamaskin som kommuniserer med TCP/IP og som er ment til å svare på anrop fra (server) klienter (brukere) i det andre kommunikasjonsnettverket og til å oversende den påkrevde informasjonen. Ved hjelp av systemet kan en person med sin egen brukerterminal, slik som en mobiltelefon, være i stand til å få køinformasjon og å komme inn i en kø uten å gå til et bestemt sted for å få et kønummer. Meldinger kan sendes mellom anordningen og brukerterminalen via noden i det første kommunikasjonsnettverket og annen informasjon, ikke bare køinformasjon, kan oppnås fra serveren. Systemet opptar lite kapasitet for kommunikasjonsnettverket, såkalt båndbredde, i applikasjoner som anvender små mengder data pr. melding, eller sesjon.

Brukerterminalen er på egnet måte en bærbar terminal, slik som en mobiltelefon en PDA (Personal Digital Assistant), en kommunikasjonsanordning eller lignende. Dette betyr at ved å anvende brukerterminalen kan en person være med i en kø eller oppnå informasjon om tjenesten som er knyttet til køen uansett hvor personen er, gitt at han er innenfor dekningsområdet for kommunikasjonsnettverket for den bærbare terminalen. En brukers brukerterminal kan også på lett måte anvendes i forskjellige land, takket være den såkalte vandring eller "roaming-function" som operatører i forskjellige land har, og som er funksjonen som tillater at brukerterminalen beveges fra én mobiloperatør til en annen uten at kommunikasjonen avbrytes, og som resultat av dette kan en bruker av dette systemet anvende hans brukerterminal i hele verden.

Anordningen i systemet er fortrinnsvis innrettet til å publisere køinformasjonen på en nettside på internett via serveren. Med "nettside" mener man informasjon, inkludert såkalte lenker, som er ment til å vise og til å referere til ytterligere informasjon (tekst, bilder, lyd, video) som kan leses eller gjenfinnes via en grafisk brukerterminal, en såkalt nettleser. Dette betyr at hvem som helst som har en brukerterminal som kan kobles til det andre kommunikasjonsnettverket i form av internett kan oppnå køinformasjon og avgjøre om det er verdt noe, i forhold til den estimerte ventetid, å ha tjenesten utført i den nærmeste fremtid eller om en person burde vente, f.eks. noen få dager.

Anordningen er på egnet måte innrettet til å kommunisere ved hjelp av en WAP-server, det betyr en server som kommuniserer med WAP (Wireless Application Protocol).

Det er fordelaktig om systemet omfatter en køinformasjonsanordning av den konvensjonelle typen, f.eks. en som viser køinformasjon og/eller et system hvor en person kan tildeles et turnummer og oppnå en købillett. Ved disse midlene kan informasjonsutveksling foregå mellom køinformasjonsanordningen og anordningen.

Anordningen og køinformasjonsanordningen er fortrinnsvis tilpasset til å kommunisere med hverandre via et tredje kommunikasjonsnettverk i form av et trådløst LAN (local area network). Ved hjelp av denne kan et tjenestested på lett måte omarrangeres ved simpelthen å bevege komponentene i systemet uten å legge kabler. Systemet er således lettere bevegelig.

Anordningen og brukerterminalen vil på egnet måte omfatte midler for å kommunisere direkte med hverandre via det tredje kommunikasjonsnettverk uten deltakelse av det første kommunikasjonsnettverk og det andre kommunikasjonsnettverk. Dette betyr at en større mengde data kan overføres, siden f.eks. internett og en PLMN vanligvis har en lavere overføringshastighet enn et lokalt nettverk. På denne måten vil kommunikasjonskostnadene for tjenestepunktet og forbrukerne for brukerterminalene holdes nede.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning som er innrettet til å håndtere i det minste en kø og informasjon om køen, køinformasjon, slik som sist betjent nummer og antall mennesker som venter, og midler til å få et kønummer. Anordningen kan kobles til i det minste et første kommunikasjonsnettverk, f.eks. et mobiltelefonnettverk, og et andre kommunikasjonsnettverk, f.eks. internett, som er koblet sammen via i det minste en port, hvor det første nettverket omfatter en node, f.eks. en Short Message Service Center, for mottagelse og overføring av meldinger, f.eks. tekstmeldinger, til og fra anordningen eller en brukerterminal, og hvor det andre nettverket omfatter en server, f.eks. en nettserver, hvor anordningen er tilpasset til å kommunisere med serveren og med noden, slik at køinformasjonen kan gjøres generelt tilgjengelig og kan overføres til brukerterminalen via både det første kommunikasjonsnettverket og det andre kommunikasjonsnettverket og anordningen kan svare på anrop fra brukerterminalen ved hjelp av meldinger, f.eks. tekstmeldinger.

Anordningen er på egnet måte innrettet til å publisere køinformasjon på en nettside på internett via serveren.

Anordningen er fortrinnsvis tilpasset til å kommunisere med en køinformasjonsanordning, f.eks. en som viser køinformasjon og/eller et system hvor en person kan tildeles et turnummer og oppnå en købillett, via et tredje kommunikasjonsnettverk i form av et trådløst LAN.

I tillegg vedrører oppfinnelsen et datamaskinlesbart medium for anvendelse sammen med anordningen, omfattende maskinlesbare kodemidler for å få anordningen til å - håndtere i det minste én kø og informasjon om denne, køinformasjon, slik som sist betjent nummer og antall mennesker som venter, og midler for å oppnå et kønummer og - gjøre køinformasjon generelt tilgjengelig og overføre denne til i det minste en brukerterminal; og også

maskinlesbare kodemidler for å tillate at anordningen

- kommuniserer med en node, slik som en Short Message Service Center for mottagelse og overføring av meldinger, f.eks. tekstmeldinger, anordnet i et første kommunikasjonsnettverk som er koblet til et andre kommunikasjonsnettverk via en port, og - kommunisere med en server, f.eks. en nettserver, som er en del av det andre kommunikasjonsnettverket.

Det datamaskinlesbare mediumet vil på egnet måte også omfatte maskinlesbare kodemidler for å tillate at anordningen kommuniserer med en køinformasjonsanordning, f.eks. en som viser køinformasjon og/eller et system hvor en person kan tildeles et turnummer og få en købillett, via et tredje kommunikasjonsnettverk i form av et trådløst LAN.

I tillegg vedrører oppfinnelsen også et datamaskinprodukt som omfatter et registreirngsmedium som kan leses av en datamaskin, og det ovennevnte datamaskinlesbare mediet, hvor den maskinlesbare kode for det datamaskinlesbare mediet er registrert på registreringsmediet.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for tildeling av tjenesteressurser til brukere derav, hvilke tjenesteressurser er ment til å tilveiebringes ved et tjenestepunkt for å betjene én eller flere knyttede operatørstillinger, hvilken fremgangsmåte omfatter trinnene: - fra i det minste én brukerterminal som tilhører en bruker, å kalle opp en anordning som er innrettet til å håndtere i det minste én kø og køinformasjon, slik som sist betjent nummer, antall mennesker som venter, køidentitet, og midler for å oppnå et kønummer, hvor en unik terminalidentitet gis ved å sende en melding, f.eks. via SMS, WAP, UMTS eller GPRS, fordi man ønsker å sende køinformasjon til brukerterminalen med den unike terminalidentiteten; - å sende påkrevd køinformasjon via en node, slik som en Short Message Service Center for mottagelse og overføring av meldinger, f.eks. tekstmeldinger, som er en del av et første nettverk, og/eller via en server, f.eks. en nettserver, som er en del av et andre kommunikasjonsnettverk, som er koblet til det første kommunikasjonsnettverket via en port; - å oppnå informasjon for brukerterminalen om det aktuelle nummeret som er betjent, antall mennesker som venter og køidentitet; - å akseptere et turnummer eller å spesifisere et ønsket kønummer eller en

ønsket estimert ventetid. Informasjonen er herved oppnådd ved hjelp av brukerterminalen, slik som mobiltelefonen, fortrinnsvis ved anvendelse av mobile datatjenester, ved å ringe eller lenke (kalle opp) tjenestepunkt ets køserver med en unik identitet og derved å legge igjen en beskjed, slik som en tekstmelding via Short Message Service, SMS, eller ved å anvende et pakkebasert radionettverksystem, slik som GPRS (General Packet Radio Service, GSM, utvidet med pakkedata) eller å oppnå informasjon fra internett ved hjelp av WAP-protokollen (Wireless Application Protocol) til den effekten at køinformasjonen er ønsket for mobilterminalen med den gitte identiteten.

Køstatusmeldinger er fortrinnsvis sendt gjentatte ganger til en gruppe som har aktive elektroniske kønummer med køidentiteten, dvs. multikasting. Dette anvendes spesielt når SMS ikke anvendes.

Fremgangsmåten vil også på egnet måte omfatte trinnet å utveksle informasjon mellom anordningen og en køinformasjonsanordning via et tredje nettverk i form av et trådløst LAN.

Det er fordelaktig at fremgangsmåten omfatter trinnet å sjekke en avstand mellom anordningen og/eller tjenestepunktet og brukerterminalen med den unike terminalidentiteten.

I et første aspekt av metoden omfatter dette trinnet: å sjekke om avstanden er mindre enn en forhåndsbestemt avstand, og endre kommunikasjonen mellom anordningen og brukerterminalen slik at det bare foregår via det tredje kommunikasjonsnettverk istedenfor via det første og det andre kommunikasjonsnettverk når avstanden er mindre enn den forhåndsbestemte avstanden.

I et andre aspekt av metoden omfatter trinnet: å fastsette tiden når køinformasjonen skal sendes ut fra anordningen til brukerterminalen basert på avstanden, slik at når brukerterminaler i kortere avstand fra tjenestepunktet eller en av de tilknyttede operatørstillinger mottar køinformasjonen senere enn hvis avstanden er lengre enn den forhåndsbestemte avstanden.

For å gjøre det enklere for brukeren å finne det rette nummer (identitet) til tjenestepunktet, er det også egnet/mulig å koble en katalogtjeneste hvor informasjon om tjenestepunkter kan finnes på internett på tjenestepunktets hjemmeside eller ved en såkalt portal, hvor tjenestepunkt ene som skal inkluderes skal finnes. Forretningsbelastningen til tj enestepunktene vil kunne vises der, og man vil kunne kontrollere om nummeret eller lenken er sett etter.

For å gjøre det enda mer behagelig for brukerne, er det mulig å sette opp en mobilterminal fra den ovennevnte katalogtjeneste på internett, og derfra sende nummeret til terminalen.

En bestemt funksjonalitet er på egnet måte implementert i software, f.eks. koblingen til SMSC, Short Message Service Center, som er et eksempel av en Service Center/Support Node hvis SMS anvendes som bærer for tjenesten.

I tillegg vil tjenestepunktet ikke se ut til å være så opptatt, på grunn av at trafikken til tjenestepunktet reduseres, og det er ikke nødvendig å gå dit for å oppnå et kønummer. Det faktum at man har få kunder ved tjenestepunktet betyr at tjenestepunktet kan gi god service og i tillegg reduserer trykket på personalet.

Hvis en person har flere oppgaver som skal utføres, er det mulig å oppnå flere turnummer fra forskjellige servicetjenestepunkter ved relativt samme tid for å være i stand til å planlegge en tidstabell.

Det er også mulig at tjenestepunktet gir køinformasjonen som sendes sammen med annen informasjon f.eks. reklame.

Ved hjelp av en mobiltelefon som omfatter et såkalt smartkort/SIM-kort, som er personlig, vil informasjonen kunne anvendes for sikkerhetsformål (dvs. til å gi tilgang) og/eller for å utføre forberedelser for besøket til tjenestepunktet.

Det er også mulig å stoppe ved et hvilket som helst punkt under hele begivenhetsrekken og derved å gi fra seg plassen i køen.

Ytterligere utviklinger og spesielle trekk ved oppfinnelsens konsept kommer frem fra den følgende beskrivelsen.

Figurbeskrivelse

Oppfinnelsen beskrives i større detalj nedenfor i form av eksempler med henvisning til de vedlagte tegningene, hvor: fig. 1 viser et diagrammatisk riss av et system ifølge oppfinnelsen, som omfatter en Q-server;

fig. 2 viser et forstørret riss av denne utførelse av Q-serveren som vises i fig. 1;

fig. 3 viser et sekvensdiagram for en utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen;

fig. 4 viser et flytskjema som beskriver funksjonen av en brukerterminal, i dette tilfellet en mobilterminal;

fig. 5 viser et flytskjema som beskriver funksjonen av Q-serveren når et turnummer er anmodet om;

fig. 6 viser et flytskjema som beskriver funksjonen av Q-serveren når man håndterer meldinger;

fig. 7 viser en tilstandsmaskin som beskriver funksjonen til Q-serveren;

fig. 8 viser en datamaskin, som er innrettet i eller koblet til Q-serveren; og

fig. 9 viser en andre utførelse av en del av systemet.

Detaljert beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen

Fig. 1 viser et diagrammatisk riss av en utførelse av et system 100 ifølge oppfinnelsen. En eller flere brukerterminal er 3 som kan høre til én og samme bruker 20 eller til forskjellige brukere, er koblet via et første kommunikasjonsnettverk 40 i

form av et mobiltelekommunikasjonsnettverk PLMN og et andre kommunikasjonsnettverk 41 i form av internett, til en anordning 13 i det følgende kalt Q-server, som er innrettet til å håndtere i det minste en kø, og informasjon om denne, i det følgende kalt køinformasjon, som f.eks. omfatter notifikasjonsmeldinger, sist betjent nummer, estimert ventetid, antall mennesker som venter, type tjenester, køidentitet og midler til å oppnå et kønummer. Mellom Q-serveren 1.3 og kommunikasjonsnettverkene 40 og 41 er i det minste et tredje kommunikasjonsnettverk 42 tilveiebragt. Det tredje nettverket kan være et normalt LAN og er således ikke beskrevet i større detalj her, men en andre utførelse av det tredje kommunikasjonsnettverket 43 beskrives i tilknytning til fig. 9.

Q-serveren 13 kan i sin tur være koblet til en køinformasjonsanordning 12 av konvensjonell type, som viser køinformasjon, slik som det relevante kønummer ni, antall operatørstillinger b|. Køinformasjonsanordningen 12 kan f.eks. være implementert som en display skjerm.

Kommunikasjonsnettverkene 40 og 41 er koblet sammen via en port 50. Mobiltelekommunikasjonsnettverket omfatter på egnet måte mobil datafunksjonalitet.

Mobiltelekommunikasjonsnettverket kan f.eks. være et GSM-nettverk (General System Mobile), som omfatter meldingstjenester, slik som Short Message Service (SMS). Dette vises i figuren ved et Service Center/Support Nod (SC/SN) 60 som er koblet til et kommunikasjonsnettverk 40. Selvfølgelig kan flere SC/SN 60 eller andre enheter for meldingshåndtering kobles.

Et andre eksempel er å anvende en såkalt pakkeformidlet mobiltjeneste over radio som bærer for meldinger, slik som tekstmeldinger, lydmeldinger og grafiske meldinger, slik som bilder og videosekvenser. Et slikt kan være GPRS (General Packet Radio Service) som kan/vil være i stand til å anvendes i GSM-systemet. Dette GSM-nettverket støttes av SC/SN 60 for ruting av pakker og for å holde sesjoner, og også for belastningsfunksjoner. Dette krever også at mobilterminalene er innrettet for pakkesvitsjet dataoverføring.

Et pakkesvitsjet kommunikasjonssystem avviker fra et såkalt kretssvitsjet kommunikasjonssystem ved at informasjonen sendes i pakker bare når det er data som skal sendes, og mellom disse pakkene sendes ingenting, siden disse data (informasjonen) er vanligvis intermitterende. Disse pakkene vil vanligvis også omfatte identitetene til kommunikasjonspartene (kilde og bestemmelses-stedsadresser).

Et kretskoblet eller kretssvitsjet kommunikasjonssystem er koblet mellom kommunikasjonspartene hele tiden; denne teknologien er vanlig når det dreier seg om et normalt telefonanrop, hvor språk og lyd er kontinuerlige i karakter.

En forskjell mellom SMS og GPRS er at SMS er bare en enveis melding og informasjonen om hvem som sendte meldinger må inkluderes i selve meldingen. For å kunne anvende SMS i oppfinnelsen må kommunikasjonspartene addere da deres identitet, kildeadressen, siden hele metoden krever en sekvens av meldinger som hører sammen, en såkalt sesjon.

SMS kan ikke garantere et maksimalt antall forsinkelser i nettverket, imidlertid kan meldingene gis forskjellige prioriteter. Et alternativ til høy prioritet er at Q-serveren kan ta tidsmålinger, f.eks. for brukerterminaler og/eller en referanse Q-server for å kunne estimere forsinkelsene i nettverket, og å anvende denne informasjonen når turnummer tildeles og/eller notifikasjonsmeldinger sendes. I GPRS er de maksimale forsinkelsene spesifisert og de er veldig små.

I GPRS holder systemet rede på identitetene (kildeadresser) til de respektive kommunikasjonsparter, og støtte er således innebygd for å håndtere en sesjon når partene kobles sammen.

Et tredje eksempel er å anvende, f.eks. WAP-protokollen, som muliggjør at informasjonen på f.eks. internett gjenfinnes til en mobilterminal, gitt at det er en såkalt "WAP-mobilterminal". WAP-protokollen kan anvende flere forskjellige bæretjenester for å utveksle informasjon, f.eks. både SMS og GPRS.

Et fjerde eksempel er anvendelse av andre trådløse telefonsystemer, forbedringer på gamle trådløse telefonsystemer, eller en kombinasjon av disse. Eksempler på alternative standardsystemer er UMTS (Universal Mobile Telecommunication System), EDGE (Enhanced Data rates for Global Evolution), HSCSD (High Speed Circuit Switched Data) og i-Modus.

Systemet kan også integreres til eksisterende "manuelle" køsystemer, hvor en kunde først må gå til et tjenestepunkt 10 for å få en tjenestebillett.

Køinformasjonsanordningen 12 vil på egnet måte omfatte en del, displayskjermen, av et slikt eksisterende manuelt køsystem. Siden funksjonen til en slik del er velkjent, vil den ikke beskrives her i større detalj.

Andre konvensjonelle komponenter i køsystemer er koblet til Q-serveren 13 slik som kønummertaster 14, ved de respektive operatørstillinger, ved hjelp av hvilke, f.eks., kassereren kan gå frem til neste turnummer. Disse vil heller ikke beskrives i større detalj her siden deres funksjon er velkjent.

Q-serveren 13 omfatter i det minste funksjonene: ta turnummer, T (og en nøkkel hvis systemet er integrert med et konvensjonelt køsystem) og det aktuelle nummer ni, og en hvilken som helst estimert ventetid tw og antall mennesker som venter, nw. Hvordan disse funksjoner er implementert og hvordan de virker vil beskrives i større detalj nedenfor, med henvisning til fig. 2, som er et detaljert riss av utførelsen av Q-serveren 13. Den stiplede linjen i fig. 1 viser hvor risset i fig. 2 var tatt fra.

Q-serveren 13 omfatter en første dataport 21 for kommunikasjon med i det minste en bruker 20 via i det minste ett av to kommunikasjonsnettverk 40 og 41. F.eks. hvis WAP er anvendt foregår kommunikasjonen via både det mobile kommunikasjonsnettverket og internett. Dette utføres av brukerterminaler 30 som er koblet til kommunikasjonsnettverkene 40, 41.1 tillegg finnes det en anordning 22 for å sette i det minste to operasjonsmoduser. Det finnes på egnet måte i det minste tre operasjonsmoduser.

Anordningen 22 for å sette operasjonsmodus er på egnet måte implementert ved hjelp av software sammen med mikroprosessorer i Q-serveren 13 og brukerterminalen 30. Funksjonen forklares nedenfor.

En første operasjonsmodus er innrettet slik at en bruker 20 via en brukerterminal 30 kan ta et turnummer. For dette er Q-serveren 13 utstyrt med en anropsmodul 23 og anordninger 24 for å håndtere metoden for å håndtere anmodninger for turnummer. I tillegg finnes det en anordning 25 for å sjekke køtilstand og en anordning 26 for å sende informasjon til den relevante brukerterminalen 30. Det finnes også en anordning for mottakelse, og denne kan f.eks. være kombinert med anordningen for overføring 26.1 tillegg finnes det en anordning 27 for å registrere køidentitet, og å reservere turnummer og estimert ventetid. En andre operasjonsmodus anvendes senere for å overvåke plasseringen i køen. For dette finnes det en beregningsanordning 28 som merker når den påkrevde meldingen sendes og plasserer brukerterminalen i den riktige meldingsliste. Det kan også være en anordning 29 for å skrive ut og sende kvitteringen. Samvirkning mellom de forskjellige anordninger er beskrevet ved hjelp av funksjonen til de forskjellige operasjonsmoduser, som beskrives nedenfor.

Funksjonen til de forskjellige operasjonsmodusene vil beskrives i større detalj nedenfor, men først vil man referere til fig. 3, som er et sekvensdiagram for en generell fremgangsmåte ifølge en utførelse av oppfinnelsen som skal beskrives i større detalj nedenfor. Parallelt vil man også referere til fig. 1 for henvisningstallene.

Kommunikasjon mellom brukerterminal og Q-server:

Sekvensdiagrammet i fig. 3 viser en sekvens mellom en brukerterminal 30, i dette tilfellet en mobilterminal, og Q-serveren 13. Referanseretningen er fra mobilterminalen til Q-serveren. Fem trinn vises.

Det er også mulig for brukeren å avbryte og avslutte hele sekvensen. Man antar at dette kan utføres når som helst under sesjonen (i meldingssekvensen). Dette vil beskrives sammen med en tilstandsmaskin hvor flytdiagrammet forklares, og med henvisning til fig. 7.

På tilsvarende måte kan det være tilfellet at en tidsmåling må utføres mellom hver melding for at Q-serveren ikke skal vente i ubestemt tid for en melding i sekvensen. Så hvis tiden går ut, kan Q-serveren anta at anropet har vært avsluttet og derved fjerne terminalens data fra systemet. Imidlertid vil ikke dette beskrives her.

I et første trinn 301 er tjenestepunktets 10 Q-server 13 "anropt" fra mobilterminalen 30 og en unik terminal/brukeridentitet idc er gitt. Med "anrop" mener man at man ringer eller kobles til og derved legger igjen beskjed, med anvendelse av f.eks. SMS eller GPRS som bærer for meldingene, slik at informasjonen (om køen) er anmodet for overføring til mobilterminalen 30 med identiteten idc.

Trinnet hvor en bruker 20 av terminalen 30 aktiverer og aksepterer at identiteten, dvs. nummeret (kildeadresse), sendes vises ikke, men man antar at det er utført, fordi ellers ville identiteten måtte mates inn manuelt i meldingen hvis SMS anvendes.

I et andre trinn 302 oppnås informasjon fra Q-serveren 13 vedrørende det relevante betjente nummer nt, køidentitet ids, og en estimert ventetid tw og antall mennesker som venter nw for alle køer internt, dvs. de forskjellige typer tjenester som er tilgjengelige ved det aktuelle tjenestepunktet 10.

I et tredje trinn 303 er det neste turnummer akseptert for i det minste én av køene av brukeren av mobilterminalen, eller som alternativt er det påkrevde kønummer nr eller den påkrevde beregnet ventetid tr angitt. I tillegg er det mulig å oppnå en notifikasjonsmelding av standard type som kan forhåndsdefineres, f.eks. ved å spesifisere at meldingen når turnummer nærmer seg bør sendes når nummer 10 før den er betjent.

Som et alternativ kan den påkrevde forskjellen mellom akseptert/angitt kønummer da spesifiseres for notifikasjonsmeldingen.

I et fjerde trinn 304 er det oppnådde turnummer akseptert sammen med informasjon om hvilken kø den vedrører og beholdes som kvittering.

I et femte trinn 305 vil en notifikasjonsmelding da sendes fra Q-serveren 13 til brukerterminalen 30 med køidentiteten ids om at brukerens kønummer nc eller tiden tc nærmer seg, når slik er tilfelle.

Det er også mulig å la Q-serveren sende kø statusmeldinger gjentatte ganger, dvs. etter at hvert nytt nummer er avansert for tjeneste, til en gruppe som har aktive elektroniske kønummer med køidentiteten ids, såkalt multicasting. Med multicasting mener man generelt at en spesiell gruppe (multi-) mottar meldinger som er sendt

("casting"). I dette tilfellet betyr det at alle de som hittil har tatt et kønummer ved hjelp av mobil anordninger i denne bestemte køen mottar en melding for hvert nummer som går frem for tjeneste.

Et ytterligere trekk er at kunden kan bestille en tid ved et tjenestepunkt ved hjelp av den mobile terminalen. For at tiden skal være så nær den påkrevde tid som mulig, tas ingen turnummer ut før den bestilte tiden nærmer seg. Forretningsbelastningen til et tjenestepunkt 10 varierer og turnummeret er bare sendt når ventetiden kan estimeres tilstrekkelig nøyaktig ifølge en forhåndsbestemt metode av konvensjonell type og er således ikke beskrevet i større detalj.

Hvis bare en notifikasjonsmelding har vært valgt, avsluttes sekvensen.

Brukerterminal:

Funksjonen til den ovennevnte første operasjonsmodus beskrives ved hjelp av et flytskjema som vises i fig. 4.

I hvert trinn når informasjon sendes mellom terminal og server antar man at terminalens identitet og køidentitet (kildeadressene) er kjent for hverandre. Hvis dette ikke er tilfelle må de da adderes. Dette er for å beholde en kobling, en såkalt sesjon slik at meldingene når de riktige individene i systemet.

I et første trinn 401 vil adressen til tjenestepunktet 1 O/telefonnummeret til brukeren 20 mates inn. Dette kan utføres f.eks. ved å taste inn et telefonnummer i en mobilterminal 30.

I et andre trinn 402 vil tjenestepunktet 10 kalles opp og en kildeadresse gis, dvs. brukerens adresse idc i mobilterminalen 30 for å være i stand til å beholde sesjonen.

I et tredje trinn 403 vil informasjonen avventes/fåes fra tjenestepunktets 10 Qserver 13.

I et fjerde trinn 404 vil informasjonen vises frem, dvs. det relevante betjente nummer og identitet, en estimert ventetid og antall mennesker som venter, for hver type tjeneste eller kø ved tjenestepunktet 10.

I et femte trinn 405 vil typen kø eller tjeneste velges (hvis det er flere enn ett).

I et sjette trinn 406 vil man akseptere eller avvise neste turnummer for den valgte køen.

Hvis JA, i et syvende trinn 407b, vil man notere/merke at neste turnummer er påkrevd.

Hvis NEI, i et syvende trinn 407a, vil det påkrevde turnummer eller den påkrevde tiden mates inn i mobilterminalen.

I et etterfølgende trinn 408 velger man om kontinuerlig køstatus er påkrevd (multicasting) dvs. en angivelse gis for hvert nummer som det kommes frem til. Hvis JA vil man da notere/merke at kontinuerlig køstatus er påkrevd, trinn 409b, og gå til trinn 411.

Hvis NEI er tilstanden i trinn 409a gyldig hvor en standardnotifikasjonsmelding (f.eks. ti nummer før) er påkrevd.

Hvis JA går man til trinn 411.

Hvis NEI vil tilstanden i trinn 410 gjelde hvor en notifikasjonsmelding skal sendes (antall nummer før).

I trinn 411 vil informasjonen som er matet inn under de tidligere trinnene sendes til Q-serveren.

I et etterkommende trinn 412 vil systemet vente og en kvittering eller notifikasjonsmelding mottas.

I trinn 413 vises dette og det kan lagres (lagres i et minne), etter dette vil bruker/terminalen igjen være i stand til å motta en notifikasjonsmelding i trinn 412 eller starte igjen fra trinn 401.

Brukeren av terminalen kan holde rede på hvor han eller hun er i selve sekvensen eller selv, ved først bare å sende en anmodning for køinformasjon, oppnå denne og deretter å gjøre et valg vedrørende det påkrevde turnummer. Deretter vil bare én eller muligens flere notifikasjonsmeldiriger mottas av terminalen.

Selv om en mobilterminal er beskrevet ovenfor, er ikke oppfinnelsen begrenset til en slik en. Brukerterminalen kan istedenfor f.eks. være en datamaskin eller lignende, som f.eks., kan kobles via internett. En ordinær telefon over det ordinære telekommunikasjonsnettverket vil også være i stand til å anvendes.

I fig. 5 vises hvordan turnummeranmodningen for Q-serveren utføres i den ovennevnte første operasjonsmodus.

Q-serveren (første operasjonsmodus-turnummeranmodning):

I et første trinn, 501, initieres anropsmodulen 23.

I et andre trinn 502, avventes en anmodning for turnummer via kommunikasjonsnettverket. Anordningen 26 anvendes for å motta den.

I et tredje trinn 503 er en enkelt datainnmating dannet for fremgangsmåten som håndterer anmodningen for terminal med dens identitet. Dette utføres ved anvendelse av anordningen 24 for å implementere metoden for å håndtere anmodningen for turnummer.

Samtidig vil hvilke som helst anrop avventes fra terminalene for anmodninger for ytterligere turnummer i trinn 502. Dette utføres på samme måte i andre operasj onsmoduser.

I et etterkommende trinn 504 vil data initieres for turnummeranmodninger.

I trinn 505 vil status for alle typer kø sjekkes. Dette utføres med anvendelse av anordningen 25 for å kontrollere køstatus.

I trinn 506 vil informasjon sendes til den relevante brukerstasjon 30 med anvendelse av anordningen 26.

I trinn 507 vil brukerens valg av kø (type tjeneste), påkrevd turnummer eller påkrevd tid, eller om brukeren aksepterer det neste relevante kønummer (når meldingen kommer til Q-serveren), og valg av påkrevd notifikasjonsmelding avventes.

I trinn 508 vil et turnummer reserveres med anvendelse av anordningen 27 for å registrere køidentitet, reservere turnummeret og om nødvendig estimere ventetiden.

I et etterkommende trinn 509 vil neste turnummer aksepteres eller avvises.

Hvis JA trinn 510b ta neste turnummer, som er på egnet måte utført sammen med et hvilket som helst eksisterende konvensjonelt køsystem.

Hvis NEI, trinn 510a, reserver et turnummer. Hvis brukeren krever en bestemt tid, vil det egnede turnummer kunne estimeres (muligens sammen med eksisterende konvensjonelt køsystem).

I et etterkommende trinn 511 aksepteres eller avvises en standard notifikasjonsmelding.

Hvis JA, gå til trinn 514.

Hvis NEI, trinn 512, om kontinuerlig køstatus er påkrevd er akseptert eller avvist.

Hvis JA, trinn 513b, merk for kontinuerlig køstatus (multicasting).

Hvis NEI, trinn 513a, merk når (forskjell i turnummer) den påkrevde meldingen skal sendes.

I trinn 514 vil brukerterminal ens identitet (individet) plasseres i den riktige meldingsliste, for den riktige type tjeneste.

I trinn 515 en kvittering sendes med tilknyttet køidentitet for det oppnådde turnummer. Dette utføres av anordningen 29 for å skrive ut og å sende kvitteringer.

Fig. 6 viser nå hvordan meldingshåndteringen utføres i den ovennevnte andre operasj onsmodus.

Q-server (andre operasjonsmodus-meldingshåndtering):

Alle trinnene bortsett fra 608 kan utføres ved hjelp av anordningen 28.

I et første trinn 601 vil data og meldingslisten initieres tomme for en type kø. Fremgangsmåten kan håndtere en type tjeneste (eller kø). Det kan således være flere identiske andre operasjonsmodus hvis det finnes flere typer tjenester.

I et andre trinn 602, ny kunde for tjeneste, dvs. turnummer går frem.

I et tredje trinn 603 vil systemet sjekke at meldingslisten er tom. Så lenge den er tom er det ingen grunn til å gjøre noe som helst.

Hvis JA, gå tilbake til trinn 602 og vent neste beregning av turnummer.

Hvis NEI, trinn 604, ta første bruker i meldingslisten for en senere prosessering.

I et følgende trinn 605, fastsetter man om hele meldingslisten har vært kontrollert.

Hvis JA, gå tilbake til trinn 602 og vent på neste turnummerberegning.

Hvis NEI, i trinn 606, fastsetter man om en notifikasjonsmelding skal sendes til brukeren.

Dette kan utføres ved å sammenligne differansen mellom det virkelige betjente nummer og denne brukers turnummer med forskjellen for oversendelse av notifikasjonsmeldingen.

Hvis NEI, trinn 607, ta neste bruker i meldingslisten, deretter gjenta fra trinn 605.

Hvis JA, gå til trinn 608, hvor en melding skal sendes til brukeren, med anvendelse av anordningen 26.

Meldingen omfatter det relevante betjente nummer og køidentitetene.

I trinn 609, sjekker man om denne terminalen, som er individuell, har kontinuerlig køstatus.

Hvis NEI, gå til trinn 612.

Hvis JA, trinn 610, sjekk om dette individets turnummer er samme som turnummer som skal betjenes.

Hvis JA, gå til trinn 612.

Hvis NEI, trinn 611, ta neste bruker i meldingslisten og gå til trinn 605.

I trinn 612 vil denne brukeren fjernes fra meldingslisten, deretter gjenta fra trinn 605.

Tilstandsmaskin:

Fig. 7 viser en tilstandsmaskin for en terminalbruker i Q-serveren.

For å beskrive Q-serveren videre, viser man hvordan en såkalt "finite state machine" (endelig tilstandsmaskin) kan anvendes for å huske hvor i sekvensen Q-serveren befinner seg. For flere brukere vil samme antall endelige tilstandsmaskiner påkreves som det er brukere i systemet. Dette kan implementeres i Q-serveren i lese- og skriveminnet for data med en tilstandsvariabel for hvert individ.

I fig. 7, vil hver pil representere en overgang fra den aktuelle tilstand til neste tilstand og hver sirkel representerer en tilstand, hvor for hver individuell endelig tilstandsmaskin finnes det tre tilstander.

Q-serveren antas å være i en første tilstand I, hvor den har vært startet og har dannet og initiert datastrukturer for den ytterligere virkningen.

Overgangen 701 fra I til Bid initieres av begivenheten anmodning for turnummer fra terminal idc.

Handlingen er: initiere og danne data for bruker idc, ta køinformasjon og sende den til brukerterminal idc.

Overgangen 702 fra Bid tilbake til Bid initieres av begivenheten: turnummer er gått frem. Handlingen er ingen.

Overgangen 703 fra Bid til I initieres av begivenheten: brukerterminal idc avslutter.

Handlingen er: (fjern data fra individuell idc, dette gjelder for alle overganger til tilstand I).

Overgangen 704 fira Bid til Nid initieres av handlingen: valg kommer fra brukerterminal ide. Handlingen er: beregn og tildel turnummer, send denne som kvittering og plasser brukeridentitet idc i den riktige meldingsliste.

Overgangen 705 fra Nid tilbake til Nid initieres av begivenheten: turnummer er gått frem OG det faktum at betingelsene: betjent nummer ikke har nådd nummer når notifikasjonsmeldingen skal sendes OG bruker idc ikke har valgt kontinuerlig køstatus er oppfylt. Handlingen er: ingen.

Overgangen 706 fra Nid til I initieres av begivenheten: brukerterminal idc avslutter. Handlingen er: fjerne bruker idc fra meldingslisten.

Overgangen 707 fra Nid initieres av begivenheten: turnummer gås frem og det faktum at betingelsene: betjent nummer har nådd nummeret når notifikasjonsmeldingen skal sendes OG bruker idc ikke har valgt kontinuerlig kø status er oppfylt. Handlingen er: fjern bruker idc fra brukerliste og send notifikasjonsmelding til brukerterminal idc.

Overgangen 708 fra Nid til Mid initieres av begivenheten: turnummer er gått frem OG det faktum at betingelsene: bruker idc har valgt kontinuerlig køstatus og betjent nummer er forskjellig fra turnummer for bruker idc er oppfylt. Handlingen er: send notifikasjonsmelding til brukerterminal idc.

Overgangen 709 fra Mid tilbake til Mid initieres av begivenheten: turnummer er gått frem OG det faktum at betingelsene: bruker idc har valgt kontinuerlig køtilstand og betjent nummer er forskjellig fra turnummer for bruker idc er oppfylt. Handlingen er: send notifikasjonsmelding til brukerterminal idc.

Overgangen 710 fra Mid til I er initiert av begivenheten: brukerterminal idc avslutter. Handlingen er: fjern bruker idc fra meldingsliste.

Overgangen 711 fra Mid til I er initiert av begivenheten: turnummer er gått frem OG det faktum at betingelsene: bruker idc har valgt kontinuerlig køtilstand og det betjente nummer er samme som turnummer for bruker idc er oppfylt. Handlingen er: send siste notifikasjonsmelding til brukerterminal idc og fjern bruker idc fra meldingsliste.

Fig. 8 viser enhet 80.

Anordningene 23-25, 27 og 28 er implementert på egnet måte ved å beholdes i en enhet 80 som i sin tur omfatter et program og dataminne 82a-b, en prosessorenhet 83, en tidskrets 84 og i det minste en inngangsutgangsanordning (dataport) for kommunikasjon på utsiden, som er koblet til hverandre på konvensjonell måte ved adressebussen 90, databussen 91 og styringsbussen 92. Dette vil således ikke beskrives i større detalj.

Programminnet omfatter i sin tur et lagringsmedium 82c og maskinlesbar kode 82d som er lagret på lagringsmediumet 82c for å forårsake at enheten 80 utfører påkrevde trinn, dvs. som beskrevet i fig. 4, 5 og 6.

Fig. 9 illustrerer en alternativ utførelse av et tredje kommunikasjonsnettverk 42 som har et lokalt trådløst nettverk, slik som et trådløst LAN eller WPAN (Wireless Personal Area Network) for mindre tjenestepunkter eller operatørstillinger. Både køinformasjonsanordningen 12 og Q-serveren 13 er utstyrt med anordninger for å motta og overføre informasjon via en antenne hver. En tilgangsanordning 15, utstyrt med en antenne, innlemmet i et LAN, som i sin tur er koblet til internett via en Ethernet hub 16 og en konvensjonell brannmur 17, tillater at Q-serveren 13 kommuniserer med brukerterminalen 30 via internett. Brukerterminalen kan også omfatte anordninger, slik som et modem for trådløs informasjon innlemmet i et PC-kort eller lignende, for toveis kommunikasjon i det lokale trådløse nettverket, som betyr at Q-serveren 13 kan kommunisere direkte med brukerterminalen hvis brukerterminalen ligger innenfor radioområdet for det lokale trådløse nettverket. På denne måten vil kommunikasjonen mellom Q-serveren og den bærbare brukerterminalen 30 kunne endres fra å oppstå via internett og mobilt telefonsystem til lokalt trådløst nettverk, for å øke kommunikasjonshastigheten og å redusere kommunikasjonskostnadene. Fig. 9 illustrerer også en server i form av en nettserver 18, som er koblet til internett og via hvilken Q-serveren 13 kan produsere køinformasjon på en generelt tilgjengelig hjemmeside på internett. Som et alternativ kan Q-serveren virke som en nettserver i tillegg til eller istedenfor nettserveren 18.

Når Q-serveren, eller en deteksjonsanordning koblet til Q-serveren, identifiserer at kunden/brukerterminalen 30 med identiteten som er fastsatt gjennom den allerede beskrevne konversjonsmetoden, er i gang, kan et signal sendes til nøyaktig denne kunden ved regelmessige intervaller inn til kunden ligger innenfor området for det lokale trådløse nettverket og kontakten kan oppnås. Dette sparer energi, f.eks. batterikapasitet i brukerterminalen, siden overføringen utføres sentralt fira tjenestepunktet 10.

Som et alternativ kan brukerterminalen starte en kobling direkte med det lokale trådløse nettverket automatisk når brukerterminalen allerede ligger innenfor området for det lokale trådløse nettverket. For dette vil Q-serveren 13 omfatte et datamaskinlesbart medium som er lagret i lagringsmediet 82c, hvilket datamaskinlesbare medium forårsaker at Q-serveren detekterer generelle lokale anrop.

Systemet for trådløs LAN eller WPAN kan være f.eks. Proxims Open Air, Bluetooth, HomeRF eller et system ifølge IEEE 802.11-standard.

Plassering av den bærbare brukerterminalen 11 kan anvendes for å finne tjenestepunkter i nærheten for en påkrevd tjeneste på enkel måte. Dette kan utføres ved en mobil telefonoperatør som støtter på brukerterminalen 11 fra én eller flere radiobasestasjoner. Den mobile terminalen kan også omfatte en innebygd GPS tranceiver, som kan sende stillingen til mobiltelefonoperatøren. Stillingen er da sendt til Q-serveren 13 for å kombineres med en katalogtjeneste.

Posisjonsinformasjon kan også anvendes for å fastsette tiden når notifikasjonssignalet skal sendes ut til kunden. Hvis kunden ligger i nærheten kan den sendes senere og hvis kunden er plassert enda lenger bort kan den sendes tidligere.

Posisjoneringssystemet kan også anvendes i tilknytning til kobling til tjenestepunktet 10 og overgangen til lokal radiokommunikasjon for å fastsette når/om kunden ligger innenfor det lokale trådløse nettverket.

For å forenkle utvekslingen av informasjon mellom Q-serveren 23 og brukeren ifølge f.eks. metodene som beskrevet i forbindelse med fig. 3-6 vil informasjonsutvekslingen kunne utføres ved brukerterminalen 30 som er styrt i det minste delvis av brukerens stemme. F.eks. kan en bruker si "kø, postkontor gate 1" til brukerterminalen som svarer med køinformasjonen i en melding fra Q-serveren som fører til postkontoret på gate 1. Da kan brukeren si "kasserer neste turnummer" for å oppnå et turnummer for køen for postkontoret i gate 1. Meldingen fra brukerterminalen 30 til Q-serveren 13 ligger således opprinnelig i brukerens stemme. Stemmen tolkes og tolkningen kan utføres i brukerterminalen og sendes som konvertert data, men den kan også tolkes ved serversiden. I dette tilfellet vil en stemmemelding sendes for tolkning ytterligere frem eller i Q-serveren 13 for endelig å bli de nødvendige konverterte data som prosesseres for utveksling av informasjon mellom Q-serveren 13, nettserveren 18, SC/SN 60 og/eller brukerterminalen 30. Stemmekontrollen kan også foregå på serversiden, dvs. gjennom et nettverk eller en tjenesteleverandør (Service Provider) eller f.eks. gjennom Q-serveren 13 eller nettserveren 18. Selvfølgelig vil stemmestyring via én av enhetene som er nevnt i denne paragraf ikke ekskludere stemmestyring via en hvilken som helst andre enhet som er nevnt i denne paragrafen.

Denne oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsene beskrevet ovenfor, men omfatter alt som er beskrevet i patentkravene. Flere utførelser er mulige siden forskjellige standarder og systemer er anvendt for telefoni, mobiltelefoni og datakommunikasjon i forskjellige deler av verden.

Liste med forkortelser

Ni = neste fra kø med tjenestetype i

Nj = neste fra kø med tjenestetype j

bk = operatørstilling k

nw = antall mennesker som venter

nt = aktuelt nummer (sist betjent)

tw = estimert ventetid

@bk = ved operatørstilling k

Di = display for kø med tjenestetype i

Det kan være flere, f.eks. én for hver tjenestetype, som er angitt med Dj for tjenestetype j eller alle tjenestetyper kombinert på ett display Ti = ta turnummer for kø med tjenestetype i (nøkkel)

Tj = ta turnummer med tjenestetype j (nøkkel).

Claims (19)

1. System (100) for å tildele tjenesteressurser til brukere (20) derav, slik som kunder, hvilke tjenesteressurser er ment til å leveres ved i det minste ett tjenestepunkt (10) for tjeneste ved én eller flere tilknyttede operatørstillinger, hvilket system (100) omfatter: - i det minste en anordning (13) for å håndtere i det minste en kø og informasjon om køen, informasjon slik som notifikasjonsmelding, sist betjent nummer, estimert ventetid, antall mennesker som venter, type tjeneste, og midler for å oppnå et kønummer; - i det minste en brukerterminal (30) som er innrettet for toveis kommunikasjon med anordningen (13); karakterisert ved: at anordningen (13) og brukerterminalen (30) kan kobles til et første kommunikasjonsnettverk, slik som et mobilt telefonnettverk, og et andre kommunikasjonsnettverk, slik som internett, som er koblet sammen via i det minste en port (50), hvor det første nettverket omfatter en node, slik som et kortmeldingstjenestesenter (Short Message Service Center (60)), for mottagelse og overføring av meldinger, slik som tekstmeldinger, som er ment for anordningen (13) eller brukerterminalen (30), og hvor det andre nettverket omfatter en server, slik som nettserver (18), hvor anordningen (13) er tilpasset til å kommunisere med serveren og med noden, slik at køinformasjonen kan gjøres generelt tilgjengelig og kan overføres til brukerterminalen (30) via både det første kommunikasjonsnettverket og det andre kommunikasjonsnettverket, og anordningen kan svare til anrop fra brukerterminalen (30) ved hjelp av meldinger, slik som tekstmeldinger.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at brukerterminalen (30) er en bærbar terminal (30) slik som en mobiltelefon, en kommunikator eller lignende.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at anordningen (13) er innrettet til å publisere køinformasjon på en nettside på internett via serveren.

4. System ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at anordningen 13 er innrettet til å kommunisere ved hjelp av en WAP-server.

5. System ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved en køinformasjonsanordning (12), slik som en som viser frem køinformasjon og/eller et system hvor en person kan tildeles et turnummer og oppnå en købillett.

6. System ifølge krav 5, karakterisert ved at anordningen (13) og køinformasjonsanordningen (12) er tilpasset til å kommunisere med hverandre via et tredje kommunikasjonsnettverk i form av et trådløst LAN.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at anordningen (13) og brukerterminalen (30) omfatter midler for å kommunisere direkte med hverandre via det tredje kommunikasjonsnettverket uten å ta med det første kommunikasjonsnettverket og det andre kommunikasjonsnettverket.

8. Anordning (13) innrettet til å håndtere i det minste én kø og informasjon om køen, køinformasjon, slik som sist betjent nummer og antall mennesker som venter, og anordninger for å oppnå et kønummer, karakterisert ved at anordningen (13) kan kobles til i det minste et første. kommunikasjonsnettverk (40) slik som et mobiltelefonnettverk, og et andre kommunikasjonsnettverk (40), slik som internett, koblet sammen via i det minste én port (50), hvor det første nettverket omfatter en node, slik som et kortmeldingstjenestesenter (Short Message Service Center (60)), for mottagelse og overføring av meldinger, slik som tekstmeldinger, til og fra anordningen (13) eller en brukerterminal (30) og hvor nettverket omfatter en server, slik som en nettserver (18), hvor anordningen (13) er tilpasset til å kommunisere med nettserveren og med noden slik at køinformasjonen kan gjøres generelt tilgjengelig og kan være overført til brukerterminalen (30) via både det første kommunikasjonsnettverket og det andre kommunikasjonsnettverket og anordningen kan svare på anrop fra brukerterminalen (30) ved hjelp av meldinger, slik som tekstmeldinger.

9. Anordning (13) ifølge krav 8, karakterisert ved at anordningen (13) er innrettet til å publisere køinformasjonen på en nettside på internett via nettserveren.

10. Anordning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at anordningen (13) er tilpasset til å kommunisere med en køinformasjonsanordning (12) slik som en som viser frem køinformasjon og/eller et system hvor en person kan tildeles et turnummer og få en købillett, via et telekommunikasjonsnettverk i form av et trådløst LAN.

11. Datamaskinlesbart medium, for anvendelse sammen med en anordning (13) ifølge et av kravene 8-10, omfattende maskinlesbare kode (82d) som når den eksekveres i en prosessorenhet (83) forårsaker at anordningen (13): - håndterer i det minste en kø og informasjon om denne, køinformasjon, slik som sist betjent nummer og antall mennesker som venter, og anordninger for å få et kønummer og - gjøre køinformasjon generelt tilgjengelig og overfører denne til i det minste én brukerterminal (30); samt maskinlesbare kodeanordninger (82d) for å tillate at anordningen (13) - kommuniserer med en node slik som en Short Message Service Center (60), for mottagelse og overføring av meldinger, slik som tekstmeldinger, anordnet i et første kommunikasjonsnettverk (40) koblet til et andre kommunikasjonsnettverk via en port (50), og - kommuniserer med serveren, slik som en nettserver, som omfatter det andre kommunikasjonsnettverket.

12. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 11, omfattende maskinlesbare kode (82d) som når de eksekveres i en prosessorenhet (83) tillater at anordningen (13) kommuniserer med en køinformasjonsanordning (12), slik som en som viser køinformasjon og/eller et system hvor en person kan tildeles turnummer og oppnå en købillett, via det tredje kommunikasjonsnettverk i form av et trådløst LAN.

13.. Datamaskinlesbart medium omfattende et registreringsmedium (82c) som kan leses av en datamaskin, og et datamaskinlesbart medium ifølge krav 11, hvor en maskinlesbare kode (82d) for det datamaskinlesbare mediet registreres på registreringsmediet (82c).

14. Fremgangsmåte for tildeling av tjenesteressurser til brukere (20) derav, hvilke tjenesteressurser er ment til å leveres ved et tjenestepunkt (10) for å betjene én eller flere tilknyttede operatørstillinger, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: - fra i det minste én brukerterminal (30) som hører til en bruker, å kalle opp en anordning (13) som er innrettet til å håndtere i det minste én kø og informasjon, slik som sist betjent nummer, antall mennesker som venter, køidentitet og middel for å få et kønummer, hvor en unik terminalidentitet (idc) er gitt ved å sende en melding, slik som via SMS, WAP, UMTS eller GPRS til den effekten at det er ønsket å sende køinformasjon til brukerterminalen (30) med den unike terminalidentiteten (idc); - å sende påkrevd køinformasjon via en node, slik som et Short Message Service Center (60), for mottagelse og overføring av meldinger, slik som tekstmeldinger, omfattet i et første nettverk og/eller via en server, slik som en nettserver (18), omfattet i et andre kommunikasjonsnettverk, som er koblet i det første kommunikasjonsnettverket gjennom en port (50), - å oppnå informasjon fra brukerterminalen om nummeret som betjenes (nt) antall mennesker som venter (nw) og køidentitet (ids); - å akseptere turnummer eller spesifisere et ønsket kønummer (nr) eller et ønsket estimert ventetid (tr).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at køstatusmeldinger er sendt gjentatte ganger til en gruppe som har aktive elektroniske kønummer med køidentiteten (ids).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved trinnet å utveksle informasjon mellom anordningen 13 og en køinformasjonsanordning (12) via et tredje nettverk i form av et trådløst LAN.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 14-16, karakterisert ved trinnet å sjekke en avstand mellom anordningen (13) og/eller tjenestepunktet (10) og brukerterminalen (30) med den unike terminalidentiteten (idc).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, ■karakterisert ved trinnet å sjekke om avstanden er mindre enn en forhåndsbestemt avstand, å endre kommunikasjonen mellom anordningen (13) og brukerterminalen (30) slik at den foregår bare via det tredje kommunikasjonsnettverket istedenfor via det første og det andre kommunikasjonsnettverket (40) når avstanden er mindre enn den forhåndsbestemte avstanden.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved trinnet å fastsette tiden når køinformasjon skal sendes ut fra anordningen (13) til brukerterminalen (30) basert på avstanden, slik at brukerterminalen (30) ved en kortere avstand fra tjenestepunktet (10) eller én av de knyttede operatørstillingene, mottar køinformasjonen senere enn hvis avstanden er lengre enn den kortere avstanden.