NO322210B1

NO322210B1 - Sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner

Info

Publication number: NO322210B1
Application number: NO20013887A
Authority: NO
Inventors: Jasbir Singh; Robert L Hudkins; Theodore L Underiner; Rabindranath Tripathy; Dandu Reddy
Original assignee: Cephalon Inc
Priority date: 1999-02-12
Filing date: 2001-08-09
Publication date: 2006-08-28
Also published as: TR200102338T2; WO2000047583A9; JP2003529537A; NZ513097A; AU3360400A; CZ20012878A3; US20040186157A1; CA2359772C; EP1165562A1; WO2000047583A1; CA2359772A1; IS6015A; EA200100887A1; US7074793B2; HRP20010583A2; KR20010102085A; SK11292001A3; US6841567B1; US7288650B2; NO20013887L

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot sykliske substituerte aryl og heteroaryl sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner, som er referert til heri som "sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner".

Oppfinnelsen angår også farmasøytiske sammensetninger og anvendelser for

fremstilling av medikament.

Protein kinaser spiller en kritisk rolle ved kontroll av cellevekst og differensiering. Avvikende ekspresjon eller mutasjoner i protein kinase har vist seg å føre til

ukontrollert celle proliferasjon, slik som malignant tumorvekst og forskjellige defekter i utviklingsprosesser, som inkluderer celle migrasjon og invasjon, og angiogenese.

Protein kinaser er derfor kritisk når det gjelder kontroll, regulering og modulering av

celle proliferasjon i sykdommer og forstyrrelser tilknyttet abnormal celle proliferasjon. Protin kinaser har også blitt implisert som mål i sentralnervesystem forstyrrelser slike som Alzheimer's sykdom, inflammasjonssykdommer slik som psoriasis, bensykdommer slik som osteoporose, aterosklerose, restenose, trombose, stoffskifte sykdommer slik som diabetes og infeksjonssykdommer slik som virale og fungale infeksjoner.

En av de vanligste studerte veiene som involverer kinase regulering er cellulær signalregulering fra reseptorene ved celleoverflaten til kjernen. Generelt blir funksjonen til hver reseptor bestemt ved dens ekspresjonsmønster, ligand tilgjengelighet og matrisen av nedstrømssignalomformingsveier som aktiveres med en bestemt reseptor.

Et eksempel på denne veien inkluderer en kaskade av kinaser hvori medlemmer av vekstfaktor reseptor tyrosin kinaser leverer signaler via fosforylering til andre kinaser slik som Src tyrosin kinase, og Raf, Mek og Erk serin/treonin kinase familiene. Hver av disse kinasene er representert ved flere familiemedlemmer som spiller beslektede, men funksjonelt adskilte roller. Tapet av regulering av vekstfaktor signalreguleringsveien forekommer hyppig ved kreft så vel som andre sykdomstilstander. Fearon, Generic Lesions in Human Cancer, Molecular Oncology, 1996,143-178.

Rafl serin/treonin kinasen kan aktiveres ved det kjente onkogen produktet ras. Raf kinase enzymet regulerer positivt celledeling gjennom Raf/MEK/ERK protein kinase kaskaden. Denne aktiveringen er resultatet av cRafl katalysert fosforylering av protein kinasen, MEK1, som fosforylerer og aktiverer protein kinasen. ERK fosforylerer og regulerer transkripsjonsfaktorene som kreves for celledeling. Avruch et al., TIBS, 1994 (19) 279-283. cRafl regulerer negativt celledød ved moduleringen av aktiviteten til Bcl-

2, en kritisk regulator av apoptose. Denne reguleringen involverer direkte fosforylering av Bcl-2 familiemedlemmer. Gajewski og Thompson, Cell, 1996 (87) 619-628.

Disse aspektene når det gjelder cRafl-formidlet regulering av celle proliferasjon krever kinase aktivitet av cRafl. Det er også blitt rapportert at reduksjonen av Raf protein nivåene korrelerer med en reduksjon i tumorvekst hastigheten in vivo tumor musemodeller. Monia, Johnston, Geiger, Muller og Fubro, Nature Medicine, vol. 2, nr. 6, juni 1996,668-674. Inhibitorer av kinase aktivitet av Rafl bør derfor gi effektiv behandling av et bredt spekter av humane canser former.

Aktiviteten til MAP kinase signalreguleringsveiene representerer et attraktivt mål for tumor behandling ved inhibering av en eller flere av kinasene involvert. En ytterligere medlem av MAP kinase familien av proteiner er p38 kinasen, alternativt kjent som det cytokin suppressive legemiddelbindingsproteinet eller reaktiverings kinase, RK. Aktiveringen av denne kinasen er blitt implisert ved prosuksjon av proinflammasjons cytokiner slike som IL-1 og TNF. Inhibering av denne kinasen kan derfor gi en behandling av sykdomstilstander hvori disregulert cytokin produksjon er involvert.

Signalene formidlet av kinaser har også vist seg å kontrollere cellevekst, celledød og differensiering i cellen ved å regulere prosessen til cellesyklen. Progresjon gjennom den eukaryotiske cellesyklen kontrolleres av en familie av kinaser kjent som syklin avhengige kinaser (CDKer). Tapet av kontroll av CDK regulering er en hyppig hendelse 1 hyperproliferative sykdommer og kreft.

Inhibitorer av kinaser involvert i formidling eller opprettholdelse av bestemte

sykdomstilstander representerer nye behandlinger for disse forstyrrelsene. Eksempler på slike kinaser inkluderer inhibering av Src, raf og de syklin avhengige kinasene (CDK) 1, 2 og 4 ved kreft, CDK2 eller PDGF-R kinase ved restenose, CDK5 og GSK3 kinase ved Alzheimer's, c-Src kinase ved osteoporose, GSK-3 kinase ved type-2 diabetes, p38

kinase ved inflammasjon, VEGF-R 1-3 og TIE-1 og -2 kinaser ved angiogenese, UL97 kinase ved virale infeksjoner, CSF-1R kinase i ben og hematopoietiske sykdommer og Lek kinase ved autoimmune sykdommer og transplantat avvisning.

Det mikrobielle avledede materialet referert til som "K-252a" er en unik forbindelse som har oppnådd betydelig oppmerksomhet i løpet av de siste årene på grunn av et antall funksjonelle aktiviteter som det fremviser. K-252a er et indolokarbazol alkaloid som opprinnelig ble isolert fra en nokardiose sp. kultur (Kase, H et al. 39 J. Antibiotics 1059,1986). K-252a er en inhibitor av flere enzymer, som inkluderer protein kinase C (PKC) som spiller en sentral rolle i regulering av celle funksjoner og trk tyrosin kinaser. De rapporterte funksjonelle aktivitetene til K-252a og dens derivater er tallrike og forskjellige: tumor inhibering (se U.S. patent nr. 4,877,776,4,923,986 og 5,063,330; Europeisk publikasjon 238,011 til Nomato); antll-insektisidal aktivitet (se U.S. patent nr. 4,735,939); inhibering av inflammasjon (se U.S. patent nr. 4,816,450); behandling av sykdommer tilknyttet neuronale celler (se U.S. patent nr. 5,461,146; 5,621,100; 5,621,101; og WIPO publikasjon WO 94/02488, publisert 3. Februar 1994 fra Cephalon, Inc. og Kyowa Hakko Kogyo Co., Ltd.); og behandling av prostata sykdom (se U.S. patent nr. 5,516,771; og 5,654,427). K-252a har også blitt rapportert å inhibere DL-2 produksjon (se Grove, D.S. et al., Experimental Cell Research 193:175-182, 1991).

De rapporterte indolokarbazolene har flere viktige egenskaper til felles. Spesielt innbefatter hver tre fem leddede ringer som alle inkluderer en nitrogen del; staurosporin (avledet fra streptomyces sp.) og K-252a innbefatter hver ytterligere en sukker del bundet via to N-glykosidiske bindinger. Både K-252a og staurosporin har blitt inngående studert med hensyn til deres anvendelse som terapeutiske midler. Indolokarbazolene er generelt lypofiliske, som muliggjør at de relative enkelt tverrbinder med biologiske membraner, og til forskjell fra proteinøst materiale har lenger holdbarhet in vivo.

Selv om K-252a normalt er avledet fra kultur medium via en fermenteringsprosess har total syntese av naturlig (+) isomer og unaturlig (-) isomer, hvori de tre kirale karbonene til sukkeret har motsatte konfigurasjoner, blitt oppnådd, (se Wood et al., J. Am. Chem. Soc. 117:10413,1995, og WIPO publikasjon WO 97/07081). Imidlertid er denne syntesen ikke praktisk for kommersiell anvendelse.

I tillegg til indolokarbazol alkaloidene representert ved K-252a og staurosporin har syntetiske små organiske molekyler som er biologisk aktive og kjente som sammensmeltede pyrrolokarbazoler blitt fremstilt (se U.S. patent nr. 5,475,110; 5,591,855; 5,594,009; 5,705,51 l;og 5,616,724).

Sammensmeltede isoindoloner som er ikke-indol-inneholdende molekyler som kan syntetiseres kjemisk de novo er også kjent (se U.S. patent nr. 5,808,060 og WIPO publikasjon WO 97/21677).

Visse bis-indolylmaleimid makrosykliske derivater har også blitt rapportert (se for eksempel U.S. patent nr. 5,710,145; 5,672,618; 5,552,396; og 5,545,636).

Sukker derivater av indolopyrrolokarbazoler har også blitt rapportert (se WIPO publikasjon WO 98/07433).

Således er det et behov for nye klasser og forbindelser som demonstrerer aktivitet ovenfor reseptor og ikke-reseptor typer av protein kinaser. Det er blitt oppdaget at en klasse forbindelser, referert til heri som sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner, er anvendelige som midler for regulering av protein kinasen. Den foreliggende oppfinnelse er derfor blant annet rettet mot deres anvendelse som terapeutiske midler for behandling av de tidligere nevnte forstyrrelser, så vel som andre viktige sluttanvendelser.

Således angår foreliggende oppfinnelse en forbindelse kjennetegnet ved at den har formel I:

hvori:

ring B og ring F er fenyl,

R1 erH;

R<2> er valgt fra gruppen som består av H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, eventuelt substituert med C3-C7 cykloalkyl, -OH eller [l,2,4]triazolopyridazin (eventuelt substituert med Ci-C6-alkyl, okso eller Cs-Ce-aryl);

R<3>, R4, R<5> og R<6> er hver uavhengig valgt fra gruppen som består av H, Ci-C6-alkoksy, 0-CH2-0-(CH2)2-OCH3, Ci-C6-alkoksy-Ci-C6-alkyl, d-Cfi-alkoksy-Ci-Ce-alkylokso-acyl og Ci-C6-alkoksy-Ci-C6-alkoksy-Ci-C6-alkyl;

R<7> er

hvori:

m er 0-4; G er en binding; eller alkylen som har 1 til 4 karboner; R<8> er valgt fra gruppen som består av 0(C=0)NR" 'R12, -CN, Ci-Ce-acyloksyA-Cy-alkenyl, -0-CH2-0-(CH2)2-0-CH3, halogen, H, OH, polyhydroksy-C,-C6-alkyl, tienyl, CH(OH)CH2-CH=CH2<s>, og fenyl (eventuelt substituert med halogen); R11 og R<12> er, uavhengig, H eller Ci-Ca-alkyl; A og B er uavhengig valgt fra gruppen som består av O, N, S, CHR<17>, C(OH)R<17>, NR<17>, C(=0), og CH2=C; eller A og B sammen danner -CH=CH-; C og D er uavhengig valgt fra gruppen som består av en binding, S, O, C(=0), CHR<17>, NR<17>, C(OH)R<17>ogCH2=C; E og F er uavhengig valgt fra gruppen som består av en binding og CH(R<17>); R<17> er valgt fra gruppen som består av H, hydroksy, Ci-Ce-alkyl, Ct-Ce-alkoksykarbonyl, Ci-Cé-alkoksy, hydroksy-Ci-Ce-alkyl og Ci-Cs-alkaroyl; 1) ring J inneholder 0 til 3 ringheteroatomer; 2) hvilke som helst to tilstøtende hydroksylgrupper i ring J kan bindes sammen t en dioksolanring;

Q er valgt fra gruppen som består av NR<13> og NR<7A> hvori R<7A> er samme som R<7>,

W er valgt fra gruppen som består av CR<l8>R<7> og CHR<2>;

R<13> er valgt fra gruppen som består av H, C(=0)NRl !R12, Ci-C6-alkyl substituert med C3-C7-cykloalkyl (eventuelt substituert med CN) eller tiazolidin (eventuelt substituert med Ci-Ce-alkoksykarbonyl),

R<18>erHellerCi-C6-alkyl;

A1 og A<2> er H eller sammen danner =0; og

B<1> og B2 er H<11> eller sammen danner =0.

Oppfinnelsen angår også forbindelse slik det er beskrevet i selvstendige krav 45,47 og 49.

I noen foretrukne utførelsesformer av forbindelse med formel I er A og B uavhengig utvalgt fra gruppen som består av O, N, S, CHR<17>, C(OH)R<17>, C(=0), og CH2=C;

R<17> er utvalgt fra gruppen som består av H, substituert eller usubstituert alkyl, og substituert eller usubstituert alkoksy; hvori: 1) ring J inneholder 0 til 3 ring heteroatomer; 2) hvilke som helst to tilstøtende hydroksyl grupper i ringen J kan bindes i en dioksolan ring; 3) hvilke som helst to tilstøtende ring karbonatomer i ringen J kan bindes for å danne en sammensmeltet aryl eller heteroaryl ring;

forutsatt at:

1) ring J inneholder minst et karbon atom som er mettet; 2) ring J inneholder ikke to tilstøtende ring O atomer; 3) ring J inneholder maksimalt to ring C(=0) grupper;

4) når G er en binding kan ring Jyære heteroaryl; og

R<8> er utvalgt fra gruppen som består av 0(C=0)NR1 lR12, acyloksy, alkenyl,

-0-CH2-0-(CH2)2-0-CH3, halogen og R,<A> hvori R<lA> er den samme som R<1>.

I noen foretrukne utførelsesformer av forbindelser i følge oppfinnelsen er R<1>, R<4> og R<6 >H. I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser i følge oppfinnelsen er en av Ai, A2 eller Bi, B2 H,H og den andre er =0. Foretrukket er R<1>, R<4> og R<6> H og en av Ai, A2 eller B|, B2 H,H og den andre er =0.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer er R<1>, R<4>, R5, R6 og R<8> H.

I noen foretrukne utførelsesformer er R3 og R5 uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, alkoksy, halogen, alkoksyalkyl, alkoksy-alkoksyalkyl og alkoksy-alkoksykarbonyl.

I noen foretrukne utførelsesformer er Q NR<13>, foretrukket hvori R13 er H eller R7A, med H som særlig foretrukket.

I noen foretrukne utførelsesformer av forbindelsene i følge oppfinnelsen er W CH2 eller CR<l8>R<7> med CR<18>R<7> som <f>oretrukket. Foretrukket er R<1S> H eller lavere alkyl. I noen foretrukne utførelsesformer er R 3-, 4-, 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring, eller S- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder en eller to ring O, N, eller S atomer. Mer foretrukket er R<7> en heterocyklisk ring som har et ring O, N eller S heteroatom. I noen særlig foretrukne utførelsesformer er R<7> en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder et ring O atom.

I noen foretrukne utførelsesformer er G en binding eller CH2.1 ytterligere foretrukne utførelsesformer er m 0 eller 1.

I noen foretrukne utførelsesformer er R8 H> OH, halogen, etenyl, acyloksy, alkoksy, substituert eller usubstituert fenyl, substituert eller usubstituert heteroaryl, eller hydroksyalkyl, med H eller OH som foretrukket.

I noen foretrukne utførelsesformer har forbindelsene i følge oppfinnelsen formelen II:

I noen foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er R<1>, R<4> og R<6> H. I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er en av Ai, A2 eller Bi, B2 H,H og den andre er =0.1 ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel II er R3 og R5 uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, alkoksy, halogen, alkoksyalkyl, alkoksy-alkoksyalkyl og alkoksy-alkoksykarbonyl. I ytterligere andre foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel II er G en binding eller CH2.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er W CH2 eller CR<l8>R<7>.1 enda ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er Q NR<13> eller NR<7A>. I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er R<8> H, OH, halogen, etenyl, acyloksy, alkoksy, substituert eller usubstituert fenyl, substituert eller usubstituert heteroaryl eller hydroksyalkyl.

I mer foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er R<1>, R<4> og R<6> H; en av Ai, A2 eller Bi, B2 er H,H og den andre er =0; R3 og R5 er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, alkoksy, halogen, alkoksyalkyl, alkoksy-alkoksyalkyl og alkoksy-alkoksykarbonyl; G er en binding eller CH2; og W er CH2 eller CR<I8>R<7>; R<8> er utvalgt fra gruppen som består av H, OH, halogen, etenyl, acyloksy, alkoksy, substituert eller usubstituert fenyl, substituert eller usubstituert heteroaryl og hydroksyalkyl; og Q

er NR<13> eller NR<7A>. Foretrukket er R<8> H eller OH.

I noen enda mer foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er Q NR<13 >hvor R<13> er H, G er en binding; og W er CR,<8>R<7> hvor R18 er H eller lavere alkyl; og R<3>

og R<5> er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, alkoksy og alkoksy-alkoksykarbonyl. Foretrukket er R<7> en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring eller 5-eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder en eller to ring O, N, eller S atomer.

Også foretrukket er utførelsesformer hvori R<7> er en heterocyklisk ring som har et ring

O, N, eller S heteroatom, med en 3-, 4-, 5-eller 6-leddet heterocyklisk ring som

inneholder et ring O atom som foretrukket.

I noen særlig foretrukne utførelsesformer er de utgjørende variablene til forbindelser

med formel II utvalgt i henhold til tabell 7, nedenfor.

I ytterligere mer foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er Q NR<7A>; R5 og R<8> er H; W er CH2; m er 0; G er en binding eller CH2; og R3 er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, halogen, alkoksyalkyl og alkoksy-alkoksyalkyl.

Foretrukket er R<7A> en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring, eller en 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder et eller to ring O, N, eller S atomer. Også foretrukket er utførelsesformer hvori R<7A> er en heterocyklisk ring som har et ring 0, N, eller S heteroatom, med en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som inneholder et ring O atom som foretrukket.

I noen særlig foretrukne utførelsesformer er de utgjørende variablene til forbindelsene

med formel II utvalgt i henhold til tabell 8, nedenfor.

I noen foretrukne utførelsesformer av forbindelsene med formel II er R<1>, R<3>, R<4> og R<6>

hver H; Ai, A2 er H,H; Bi, B2 er =0; Q er NH; R<5> er H eller alkoksy; W er CR<18>R<7> hvor R<18> er H; G er en binding; m er 1; R<8> er OH eller-C(=0)R<9> hvor R<9> er alkyl; A er O; B, C og D er hver CHR<17> hvor R<17> er H; og E og F hver er en binding. I særlig foretrukne utførelsesformer er R<5> bundet til 10-posisjonen. I noen særlig foretrukne utførelsesformer er R<5> alkoksy, med -0-CH3 som foretrukket. I ytterligere særlig foretrukne utførelsesformer er R<8> -OH.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel II er R<1>, R<3>, R<4> og R<6> hver H; Ab A2 er H.H; Bi, B2 er =0; Q er NH; R<5> er H og er bundet til 10-posisjonen; W er CR<l8>R<7> hvor R<1B> er H; G er en binding; m er 1; R<8> er OH eller - C(=0)R<9> hvor R<9> er alkyl, med -OH som foretrukket; A er O; B, C og D er hver CHR<17 >hvor R<17> er H; og £ og F hver er en binding.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel II er R<1>, R<3>, R<4> og R<6> hver H; Ai, A2 er H,H; Bi, B2 er =0; Q er NH; R<5> er H og er bundet i 10-posisjonen; W er CR<18>R<7> hvor R<18> er H; G er en binding; m er 1; R<8> acyloksy med -0-(C=0)-CH3 som foretrukket; A er O; B, C og D er hver CHR<17> hvor R<17> er H; og E og F hver er en binding.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel II er R<1>, R<3>, R4, R5 og R<6> hver H; Aj, A2 er H,H; og Bi, B2 er =0.1 ytterligere foretrukne utførelsesformer er Q NR<7A> og W er CHR<17>, foretrukket hvor R7A og R1<7> hver er cyklopropylmetyl.

I noen foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel I er R<1>, R<3>, R<4>, R<5> og R<6 >hver H; Ai, A2 er H,H; Bi, B2 er =0, W er CH2 og Q er NR<7A.> I ytterligere foretrukne utførelsesformer er G CH2, m er 0, R<8> er -CN og ringen J er cyklopropyl.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel I er R<1>, R<3>, R4, R5 og R<6> hver H; Au A2 er H,H; Bi, B2 er =0, Q er NH og W er CR,<8>R<7> hvor R<18> er H. I ytterligere foretrukne utførelsesformer er G CHOH, m er 0, R<8> er H, A og B danner - CH=CH-, C er CHR<17> hvor R17 er -CH3, D er en binding, E og F er hver N. I enda ytterligere foretrukne utførelsesformer er E og F bundet for å danne en sammensmeltet heterocyklisk ring som er substituert med 1 aryl gruppe. Foretrukket har R<7> formelen:

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av forbindelser med formel I, er R<1>, R<3>, R<4>, R<5 >og R<6> hver H; Ai, A2 er H,H; Bi, B2 er =0, W er CH2 og Q er NR<7A>, G er etylen, m er 0, R<8> er H, A er NH, B er CHR<17>, C og D er hver en binding, E er CH2 og F er S, foretrukket hvori R<17> er alkoksykarbonyl, med metoksykarbonyl som foretrukket.

Forbindelsene i følge oppfinnelsen er blant annet anvendelige for å forsterke trofiske faktor-induserte aktiviteter av trofiske faktor responsive celler, for eksempel kolinergiske neuroner og kan også fungere som overlevelsesfremmende midler for andre neuronale celletyper, for eksempel dopaminergiske og glutamatergiske, og er således fordelaktige farmakologiske og terapeutiske midler. De foreliggende forbindelsene er også anvendelige ved behandling av forstyrrelser tilknyttet redusert ChAT aktivitet eller død eller skade på spinal kord motoneuroner, og har således også anvendelse ved sykdommer tilknyttet apoptotisk celledød i det sentrale og perifere nervesystemet, immunsystemet og i inflammasjonssykdommer.

De sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolon forbindelsene beskrevet heri kan også ha anvendelse ved behandling av sykdomstilstander som involverer malignant celle proliferasjon, slik som kreft.

Således er det også tilveiebrakt i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et preparat for inhibering av en kinase utvalgt fra trk kinase, VEGFR, MLK og FGFR.

I tillegg angår oppfinnelsen anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen i en mengde som er tilstrekkelig til å resultere i at den blodplateavledede vekstfaktorreseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsen, for fremstilling av et preparat for å behandle eller hindre en forstyrrelse valgt fra kreft, endometriose, psoriasis, hemangio-blastomi eller en okkulær sykdom, hvori VEGFR aktivitet bidrar til patologiske tilstander.

Oppfinnelsen angår også anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et preparat for behandling eller hindring av Alzheimer's sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, Parkinson's sykdom, slag, iskemi, Huntington's sykdom, AIDS demens, epilepsi, multipel sklerose, periferal neuropati, skader på hjerne eller ryggmarg, kreft, restenose, osteoporose, inflammasjon, angiogenese, virale infeksjoner, ben eller hematopoietiske sykdommer, autoimmune sykdommer eller transplantat avvisning.

I noen foretrukne utførelsesformer er anvendelser i følge oppfinnelsen tilveiebrakt for å behandle inflammasjon. I ytterligere foretrukne utførelsesformer er anvendelser tilveiebrakt for behandling eller hindring av prostata forstyrrelser som innbefatter administrering til en vert som trenger slik behandling eller forebygging en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i følge oppfinnelsen. I noen foretrukne utførelsesformer er prostata forstyrrelsen prostatakreft eller benign prostata hyperplasi.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av anvendelser i følge oppfinnelsen er anvendelser tilveiebrakt for å behandle eller hindre forstyrrelser hvor VEGFR aktivitet bidrar til de patologiske tilstandene som innbefatter å tilveiebringe en forbindelse i følge oppfinnelsen i en mengde tilstrekkelig til å resultere i at blodplate avledet vekstfaktor reseptor bringes i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsene, foretrukket hvori forstyrrelsen er kreft, endometriose, psoriasis, hemangioblastomi eller en okular sykdom, og mer foretrukket hvori forstyrrelsen er en fast tumor, en hematopoetisk eller lymfatisk malignans eller en okular sykdom som foretrukket er diabetes retinopati.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av anvendelsene i følge oppfinnelsen er anvendelser for behandling eller forebygging av forstyrrelser hvor PDGFR aktivitet bidrar til de patologiske tilstandene tilveiebrakt som innbefatter å tilveiebringe en forbindelse i følge oppfinnelsen i en mengde tilstrekkelig til å resultere i at den blodplate avledede vekstfaktor reseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsen.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av anvendelsene i følge oppfinnelsen er anvendelser tilveiebrakt for behandling eller hinding av neoplasi, reumatoid artritt, pulmonær fibrose, myelofibrose, unormal sårleging, aterosklerose, eller restenose som innbefatter å administrere til en vert som trenger slik behandling eller forebygging en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i følge oppfinnelsen.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av anvendelsene i følge oppfinnelsen er anvendelser tilveiebrakt for behandling eller forebygging av forstyrrelser kjennetegnet ved avvikende aktivitet hos trofiske faktor responsive celler som innbefatter å tilveiebringe en forbindelse i følge oppfinnelsen i en mengde tilstrekkelig til å resultere i at den trofiske faktor celle reseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv aktivitet indusert mengde av forbindelsen.

I ytterligere foretrukne utførelseformer av anvendelsen i følge oppfinnelsen er anvendelser tilveiebrakt for behandling eller hinding av Alzheimer's sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, Parkinson's sykdom, slag, iskemi, Huntington's sykdom, AIDS demens, epilepsi, multipel sklerose, periferal neuropati, eller skader på hjerne eller ryggraden som innbefatter administrering til en vert som trenger slik behandling eller forebygging en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i følge oppfinnelsen.

I ytterligere foretrukne utførelsesformer av anvendelsen i følge oppfinnelsen er en anvendelse tilveiebrakt for behandling eller hindring av forstyrrelser kjennetegnet ved avvikende aktivitet for en protein kinase som innbefatter administrering til en vert som trenger slik behandling eller forebygging en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i følge oppfinnelsen.

I enda ytterligere foretrukne utførelsesformer av anvendelsen i følge oppfinnelsen er en anvendelse tilveiebrakt for behandling eller hindring av forstyrrelser hvor enten den vaskulære endoteliale vekstfaktor reseptor (VEGFR) kinasen, trkA tyrosin kinasen (trkA), blandet linje kinase (MLK) eller fibroblast vekstfaktor reseptor kinasen (FGFR) bidrar til de patologiske tilstandene hvor anvendelsen innbefatter å tilveiebringe en forbindelse i følge oppfinnelsen i en mengde tilstrekkelig til å resultere i at reseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsen.

I noen foretrukne utførelsesformer av anvendelsen i følge oppfinnelsen er anvendelser tilveiebrakt for behandling eller hindring av en sykdom formidlet av en kinase utvalgt fra abl, AKT, bcr-abl, Blk, Brk, Btk, c-kit, c-met, c-src, CDK1, CDK2, CDK4, CDK6, chkl, chk2, cRafl, CSF1R, CSK, EGFR, ErbB2, ErbB3, ErbB4, ERK (Eph), ERK2, Fak, fes, FGFR1, FGFR2, FGFR3, FGFR4, FGFR5, Fgr, FLK-4, flt-1, Fps, Frk, Fyn, GSK, Hek, IGF-1R, INS-R, Jak, JNK, tau, VEGFR1, VEGFR2, VEGFR3, Lek, Lyn, MEK, p38, PDGFR, PIK, PKC, PYK2, ros, tiei, tie2, TRK, UL97, Yes og Zap70, hvor fremgangsmåten innbefatter administrering til en pasient som trenger slik behandling eller forebygging en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i følge oppfinnelsen.

Ytterligere foretrukne utførelsesformer er tilveiebrakt for behandling eller hindring av forstyrrelser hvori en kinase utvalgt fra abl, AKT, bcr-abl, Blk, Brk, Btk, c-kit, c-met, c-src, CDK1, CDK2, CDK4, CDK6, chkl, chk2, cRafl, CSF1R, CSK, EGFR, ErbB2, ErbB3, ErbB4, ERK (Eph), ERK2, Fak, fes, FGFR1, FGFR2, FGFR3, FGFR4, FGFR5, Fgr, FLK-4, flt-1, Fps, Frk, Fyn, GSK, Hek, IGF-1R, INS-R, Jak, JNK, tau, VEGFR1, VEGFR2, VEGFR3, Lek, Lyn, MEK, p38, PDGFR, PIK, PKC, PYK2, ros, tie,, tie2, TRK, UL97, Yes og Zap70 bidrar til de patologiske tilstandene, hvor fremgangsmåten innbefatter å tilveiebringe en forbindelse i følge oppfinnelsen i en mengde tilstrekkelig til å resultere i at reseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsen.

Også tilveiebrakt i følge foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er anvendelser for behandling eller hindring av symptomer av en forstyrrelse hvor en kinase utvalgt fra abl, AKT, bcr-abl, Blk, Brk, Btk, c-kit, c-met, c-src, CDK1, CDK2, CDK4, CDK6, chkl, chk2, cRafl, CSF1R, CSK, EGFR, ErbB2, ErbB3, ErbB4, ERK (Eph), ERK2, Fak, fes, FGFR1, FGFR2, FGFR3, FGFR4, FGFR5, Fgr, FLK-4, flt-1, Fps, Frk, Fyn, GSK, Hek, IGF-1R, INS-R, Jak, JNK, tau, VEGFR 1, VEGFR2, VEGFR3, Lek, Lyn, MEK, p38, PDGFR, PIK, PKC, PYK2, ros, tie,, tie2, TRK, UL97, Yes og Zap70 bidrar til slike symptomer, hvor fremgangsmåten innbefatter å tilveiebringe en forbindelse i følge oppfinnelsen i en mengde tilstrekkelig til å resultere i at reseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsen.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelser for behandling eller hindring av Alzheimer's sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, Parkinson's sykdom, slag, iskemi, Huntington's sykdom, AIDS demens, epilepsi, multipel sklerose, periferal neuropati, skader på hjerne eller ryggrad, kreft, restenose, osteoporose, inflammasjon, angiogenese, virale infeksjoner, ben eller hematopoietiske sykdommer, autoimmune sykdommer eller transplantat avvisning som innbefatter administrering til en vert som trenger slik behandling eller hindring en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse i følge oppfinnelsen.

Det er også tilveiebrakt i følge foreliggende oppfinnelse anvendelser for behandling av kreft som innbefatter inhibering av en eller flere av Src, raf, eller en celle sykel kinase. Foretrukket er celle sykel kinasen en syklin-avhengig kinase eller en sjekkpunkt kinase. Foretrukket er den syklin-avhengige kinasen CDK1,2,4 eller 6, og sjekkpunkt kinasen chkl eller chk2.

Sammensetninger som innbefatter subj ekt forbindelsene og anvendelsene for anvendelse av subjektforbindelsene er beskrevet. Metodologiene for fremstilling av de sykliske substituerte aryl og heteroaryl sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolonene er også beskrevet. Andre anvendelige metoder vil klart fremgå for fagmannen ved gjennomlesning av den foreliggende beskrivelsen. Disse og andre trekk ved forbindelsene i følge oppfinnelsen er fremsatt mer i detalj nedenfor.

Figur 1 er en skjematisk opptegning som viser fremstilling av R<1> beskyttede sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner. Figur 2 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen fra et asyklisk reagens. Figur 3 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen via intramolekylær dipolar sykloaddisjon. Figur 4 er en skjematisk opptegning som viser en annen generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen via intermolekylær dipolar sykloaddisjon. Figur 5 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved reaksjon mellom et karbanion intermediat og et syklisk keton, et epoksid, oksiran eller aziridin og Michael addisjon. Figur 6 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved introduksjon av et foretrukket passende substituert syklisk intermediat som en nukleofil. Figur 7 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved reaksjon mellom et karbanion intermediat og svært elektrofile reagenser. Figur 8 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved anvendelse av et foretrukket passende substituert syklisk intermediat som en elektrofil. Figur 9 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen hvori de sykliske substituentene dannes fra en olefinisk gruppe. Figur 10 er en skjematisk opptegning som viser fremstilling av R<1> beskyttede sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner. Figur 11 er en skjematisk opptegning som viser fremstilling av løselige og harpiks-bundede N-laktam beskyttede sammensmeltede pyrrolokarbazoler. Figur 12 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved reaksjon mellom et karbanion intermediat og et asyklisk reagens som inneholder en elektrofil C=Y binding for å tilveiebringe den sykliske substituenten direkte. Figur 13 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen via intramolekylær dipolar sykloaddisjon. Figur 14 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen via intermolekylær dipolar sykloaddisjon. Figur 15 er en annen skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved reaksjon mellom et karbanion intermediat og et syklisk keton, et epoksid, oksiran eller aziridin, og Michael addisjon. Figur 16 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved introduksjon av et foretrukket passende substituert syklisk intermediat som en nukleofil. Figur 17 er en annen skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved reaksjon mellom et karbanion intermediat og svært elektrofile reagenser. Figur 18 er en annen skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen ved anvendelse av et foretrukket passende substituert syklisk intermediat som en elektrofil. Figur 19 er en annen skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen hvori sykliske substituenter dannes fra en olefinisk gruppe. Figur 20 er en skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen hvori den sykliske substituenten dannes fira et aldehyd intermediat. Figur 21 er en annen skjematisk opptegning som viser en generell fremstilling av en syklisk forbindelse i følge oppfinnelsen hvori den sykliske substituenten dannes fra et aldehyd intermediat.

Forbindelsene i følge oppfinnelsen inkluderer både diastereomerer og enantiomerer.

Foretrukne sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindoloner er representert ved følgende formel:

Forbindelsene representert ved formel (I) blir heretter referert til som forbindelse (I) og det samme gjelder for forbindelser med andre formel numre.

Slik det anvendes heri referer begrepet "karbosyklisk" til sykliske grupper hvori ring delen består kun av karbonatomer. Begrepet "heterosyklo" og "heterosyklisk" referer til sykliske grupper hvori ring delen inkluderer minst et heteroatom slik som O, N eller S.

Slik det anvendes heri betyr begrepet "alkyl" en rettkjedet, syklisk eller forgrenet alkyl gruppe som har 1 til 8 karbonatomer, slik som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl, pentyl, isoamyl, neopentyl, 1-etylpropyl, heksyl, oktyl, cyklopropyl og cyklopentyl. Alkyl delen til de alkyl-inneholdene gruppene, slik som alkoksy, alkoksykarbonyl og alkylaminokarbonyl grupper har samme betydning som definert ovenfor. Lavere alkyl grupper, som er foretrukket, er alkyl grupper som definert ovenfor som inneholder 1 til 4 karboner. Begrepet "alkenyl" er ment å inkludere rettkjedede eller forgrenede hydrokarbon kjeder som har minst en karbon-karbon dobbeltbinding. Eksempler på alkenyl grupper inkluderer etenyl og propenyl grupper. Slik det anvendes heri er begrepet "alkynyl" ment å inkludere rettkjedede eller forgrenede hydrokarbon grupper som har minst en karbon-karbon trippelbinding. Eksempler på alkynyl grupper inkluderer etynyl og propynyl grupper.

Acyl delen til acyl-inneholdene grupper slik som acyloksy grupper er ment å inkludere en rettkjedet eller forgrenet alkanoyl gruppe som har 1 til 6 karbonatomer, slik som formyl, acetyl, propanoyl, butyryl, valeryl, pivaloyl eller heksanoyl.

Som det anvendes heri betyr begrepet "aryl" en gruppe som har 6 til 12 karbonatomer slik som fenyl, bifenyl og naftyl. Foretrykne aryl grupper inkluderer usubstituerte eller substituerte fenyl og naftyl grupper. Begrepet "heteroaryl" slik det anvendes heri betegner en aryl gruppe hvori et eller flere ring karbonatomer er erstattet med et hetero (det vil si ikke-karbon) atom slik som O, N eller S. Foretrukne heteroaryl grupper inkluderer pyridyl, pyrimidyL pyrrolyl, furyl, tienyl, imidazolyl, triazolyl, tetrazolyl, kinolyl, isokinolyl, benzoimidazolyl, tiazolyl, pyrazolyl og benzotiazolyl grupper.

Begrepet "aralkyl" (eller "arylalkyl") er ment å betegne en gruppe som har fra 7 til 15 karboner, som består av en alkyl gruppe som bærer en aryl gruppe. Eksempler på aralkyl grupper inkluderer benzyl, fenetyl, benzhydryl og nattylmetyl grupper. Alkyl grupper og alkyl deler blant substituent grupper slike som aralkyl, alkoksy, arylalkoksy, hydroksyalkoksy, alkoksy-alkoksy, hydroksy-alkyltio, alkylkarbonyloksy, hydroksyalkyl og acyloksy grupper kan være substituert eller usubstituert. En substituert alkyl gruppe har 1 til 3 uavhengig utvalgte substituenter, foretrukket hydroksy, lavere alkoksy, lavere alkoksy-alkoksy, substituert eller usubstituert arylalkoksy-lavere alkoksy, substituert eller usubstituert heteroarylalkoksy-lavere alkoksy, substituert eller usubstituert arylalkoksy, substituert eller usubstituert heterocykloalkoksy, halogen, karboksyl, lavere alkoksykarbonyl, nitro, amino, mono- eller dH-lavere alkylamino, dioksolan, dioksan, ditiolan, dition, furan, lakton eller laktam.

Substituerte aryl, substituerte heteroaryl og substituerte aralkyl grupper som hver har 1 til 3 uavhengig utvalgte substituenter er foretrukket lavere alkyl, hydroksy, lavere alkoksy, karboksy, lavere alkoksykarbonyl, nitro, amino, mono- eller di-lavere alkylamino, og halogen.

Heterosykliske grupper dannet med et nitrogen atom inkluderer pyrrolidinyl, piperidinyl, piperidino, morfolinyl, morfolino, tiomorfolino, N-metylpiperazinyl, indolyl, isoindolyl, imidazol, imidazolin, oksazolin, oksazol, triazoL tiazolin, tiazol, pyrazol, pyrazolon, oksadiazol, tiadiazol, og triazol grupper. Heterosykliske grupper dannet med et oksygen atom inkluderer fur an, tetrahydrofuran, pyran, 1,3-dioksolan, 1,3-dioksinan, 1,4-dioksinan, 1,3-oksatinan, 1,4-oksatinan, 1,3-oksatiolan, og tetrahydropyran grupper.

'Hydroksyalkyl" grupper er alkyl grupper som har hydroksyl grupper bundet dertil. "Hydroksyalkoksy" grupper er alkoksy grupper som har en hydroksyl gruppe bundet dertil. Halogener inkluderer fluor, klor, brom og jod.

Slik det anvendes heri betyr begrepet "heteroarylalkyl" en arylalkyl gruppe som inneholder et heteroatom. Begrepet "oksy" betegner tilstedeværelsen av et oksygen atom. Således er "alkoksy" grupper alkyl grupper som er bundet gjennom et oksygen atom, og "karbonyloksy" grupper er karbonyl grupper som er bundet gjennom et oksygen atom.

Begrepet "heterocykloalkoksy" betyr en alkoksy gruppe som har en heterocyklo gruppe bundet til alkyl delen derav, og begrepet "arylalkoksy" betyr en alkoksy gruppe som har en aryl gruppe bundet til alkyl delen derav. Begrepet "alkylkarbonyloksy" betyr en gruppe med formelen -0-C(=0)-alkyl.

Slik det anvendes heri betegner begrepet "alkyloksy-alkoksy" en alkoksy gruppe som inneholder en alkyloksy substituent bundet til dens alkyl del. Begrepet "alkoksy-alkyltio" betyr en alkyltio gruppe (det vil si en gruppe med formelen -S-alkyl) som inneholder en alkoksy substituent bundet til dens alkyl del. Begrepet "hydroksy-alkyltio" betyr en alkyltio gruppe (det vil si en gruppe med formelen -S-alkyl) som inneholder en hydroksy substituent bundet til dens alkyl del. Begrepet "alkoksy-alkyltio" betyr en alkyltio gruppe som inneholder en alkoksy substituent bundet til dens alkyl del.

Slik det anvendes heri har begrepet "monosakkarid" dens vanlige betydning som et enkelt sukker.

Slik det anvendes heri betegner begrepet "aminosyre" et molekyl som inneholder både en amino gruppe og en karboksyl gruppe. Uførelsesformene av aminosyrerer inkluderer aa-aminosyrer; det vil si karboksyl syrer med den fenerelle formelen HOOC-CH(NH2)-(sidekjede).

Sidekjedene til aminosyrer inkluderer naturlig forekommende og ikke-naturlig forekommende deler. Ikke-naturlig forekommende (det vil unaturlige) aminosyre sidekjeder er deler som anvendes i stedet for naturlig forekommende aminosyre sidekjeder i for eksempel aminosyre analoger. Se for eksempel, Lehninger, Biochemistry, annen utgave, Worth Publishers, Inc, 1975, sidene 73-75, innbefattet med referanse heri.

I noen foretrukne utførelsesformer inkluderer substituent gruppene for forbindelsene med formlene I og II rester av en aminosyre etter fjerning av hydroksyl delen til karboksyl gruppen derav; det vil si grupper med formelen -C(=0)-CH(NH2)-(sidekjede).

Funksjonelle grupper tilstede på forbindelsene med formel I kan inneholde beskyttende grupper. For eksempel kan aminosyre sidekjede substituenter til forbindelser med formel I substitueres med beskyttende grupper slik som benzyloksykarbonyl eller t-butoksykarbonyl grupper. Beskyttende grupper er i og for seg kjente kjemiske funksjonelle grupper som kan selektivt festes på og fjernes fra funksjonaliteter, slik som hydroksyl grupper og karboksyl grupper. Disse gruppene er tilstede i en kjemisk forbindelse for å gjøre slik funksjonalitet inert ovenfor kjemiske reaksjonsbetingelser til hvilke forbindelsene er eksponert. En hvilken som helst av et antall beskyttende grupper kan anvendes i følge oppfinnelsen. En slik beskyttende gruppe er benzyloksykarbonyl (Cbz; Z) gruppe. Andre foretrukne beskyttende grupper i følge oppfinnelsen finnes i Green, T.W. og Wuts, P.G.M., "Protective Groups in Organic Synthesis" 2. utg. Wiley &Sons, 1991.

De sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolon forbindelsene har vist viktig funksjonell farmakologisk aktivitet som finner anvendelse i et antall settinger, som inkluderer både forskning og terapeutiske områder. Disse derivatene er anvendelige som terapeutiske midler. Aktivitetene til forbindelsene viser positive effekter på funksjonen og/eller overlevelsen til trofiske faktor responsive celler. Effekten på funksjon og/eller overlevelsen av trofiske faktor responsive celler, det vil si celler av en neuronal linje, har blitt demonstrert ved anvendelse av en hvilken som helst av følgende undersøkelser: (1) dyrket ryggmarg kolin acetyltransferase ("ChAT") undersøkelse; eller (2) dyrket basal forhjerne neuronal ChAT aktivitets undersøkelse.

Slik det anvendes heri anvendes begrepet "effekt" for å modifisere begrepet "funksjon" og "overlevelse" betyr en positiv eller negativ endring eller forandring. En effekt som er positiv kan refereres til heri som en "økning" eller "øke" og en effekt som er negativ kan bli referert til heri som "inhibering" eller "inhibere".

Slik det anvendes heri betyr begrepene "øke" eller "økning" når det anvendes for å modifisere begrepene "funksjon" eller "overlevelse" at tilstedeværelsen av en syklisk substituert sammensmeltet pyrrolokarbazol eller isoindolon forbindelse har en positiv effekt på funksjonen og/eller overlevelsen av en trofisk faktor ansvarlig celle sammenlignet med en celle under fravær av forbindelsen. For eksempel, men på ingen måte begrensende, med hensyn til overlevelse av for eksempel et kolinergisk neuron, vil forbindelsen klart øke overlevelsen av en kolinergisk neuronal populasjon med risiko for å dø (på grunn av skade, en sykdomstilstand, en degenerativ tilstand eller naturlig progresjon) sammenlignet med en kolinergisk neuronal populasjon uten en slik forbindelse, hvis den behandlede populasjonen har en sammenligningsvis større funksjonsperiode enn den ikke-behandlede populasjonen.

Slik det anvendes heri betyr "inhibere" og "inhibering" at en spesifisert respons til et angitt materiale (for eksempel enzymatisk aktivitet) blir sammenligningsvis redusert under nærvær av en syklisk substituert pyrrolokarbazol eller isoindolon forbindelse.

Slik det anvendes heri referer begrepet "trk" til familien av høy affinitets neurotropin reseptorer som inneholder trk A, trk B og trk C, og andremembran assosierte proteiner til hvilke et neurotropin kan bindes.

Slik det anvendes heri impliserer inhibering av VEGFR anvendelse for eksempel ved sykdommer hvori angiogenese spiller viktig rolle, slik som med kreft med faste tumorer, endometriose, diabetisk retinopati, psoriasis, hemangioblastomi, så vel som andre okulare sykdommer og kreftformer.

Inhibering av trk som for eksempel anvendes i sykdommer i prostata slik som prostatakreft og benign prostata hyperplasi og behandling av inflammasjons smerte.

Inhibering av blodplate avledet vekstfaktor reseptor (PDGFR) får anvendelse for eksempel i forskjellige former for neoplasi, reumatoid artritt, pulmonær fibrose, myelofibrose, unormal sårleging, sykdommer med kardiovaskulære sluttresultater, slik som aterosklerose, restenose, post-angioplasti restenose, etc.

Slik det anvendes heri referer begrepet "kreft" og "kreft-aktig" til en hvilken som helst malignant proliferasjon av celler hos et pattedyr. Eksempler inkluderer prostata, benign prostata hyperplasi, ovarial, bryst, hjerne, lunge, bukspyttkjertel, endetarm, gastrisk,

mage, faste tumorer, hode og hals, neuroblastom, renal celle karsinoma, lymfomi,

leukemi, andre erkjente malignanser i de hematopoietiske systemer og andre erkjente kreftformer.

Slik det anvendes heri inkluderer begrepene "neuron", "celle med neuronal linje" og "neuronal celle", men ikke begrenset til, en heterogen populasjon av neuronale typer som har enkle eller multiple transmittere og/eller enkle eller multiple funksjoner; foretrukket er disse kolinergiske og sensoriske neuroner. Slik det anvendes heri betyr begrepet "kolinergisk neuron" neuroner i sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystemet (PNS) hvis neurotransmittere er acetylkohn; eksempler er basal forhjerne, striatal og spinal bånd neuroner. Slik det anvendes heri inkluderer begrepet "sensorisk neuron" neuroner ansvarlig for miljø påvirkninger (for eksempel temperatur, bevegelse) fra for eksempel hud, muskel og ledd; eksempel er et neuron fra rygg rot ganglion.

En "trofisk faktor-responsiv celle" slik det er definert heri er en celle som inkluderer en reseptor til hvilken en trofisk faktor spesifikt kan bindes; eksempler inkluderer neuroner (for eksempel kolingeriske og sensoriske neuroner) og ikke-neuronale celler (for eksempel monocyter og neoplastiske celler).

De sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelsene beskrevet heri finner anvendelse både innenfor forskning og terapeutiske settinger, for eksempel inhibering av enzymatisk aktivitet. Foreksempel, i et forskningsmiljø, kan forbindelsene anvendes ved utvikling av undersøkelser og modeller for ytterligere økning av forståelsen av rollene som inhibering av serin/treonin eller tyrosin protein kinase (for eksempel PKC, trk tyrosin kinase) spiller i de mekanistiske aspektene ved de assosierte forstyrrelsene og sykdommene. I en terapeutisk setting kan forbindelsene sominhiberer disse enzymatiske aktivitetene anvendes for å inhibere skadelige konsekvenser av disse enzymene med hensyn til forstyrrelser slike som kreft.

Som eksemplene nedenfor demonstrerer kan inhibering av enzymatisk aktivitet ved anvendelse av sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazoler og isoindolon forbindelser bestemmes for eksempel ved anvendelse av følgende undersøkelse:

1. trkA tyrosin kinase aktivitet inhiberings undersøkelse; 2. inhibering av NGF-stimulert trk fosforylering i en hel celle fremstilling; 3. vaskulær endotelial vekstfaktor reseptor (VEGFR) kinase inhiberings undersøkelse; 4. PKC aktivitet inhiberings undersøkelse; 5. PDGFR inhiberings undersøkelse;

6. Økning av ryggmargs ChAT aktivitet.

De beskrevne sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelsene kan anvendes for å øke funksjonen og/eller overlevelsen til celler av neuronal linje hos et pattedyr, for eksempel et menneske. I disse sammenhengene kan forbindelsene anvendes individuelt eller med andre sammensmeltede pyrrolokarbazoler og/eller indolokarbazoler, eller i kombinasjon med andre fordelaktige molekyler som også viser evnen til å påvirke funksjonen og/eller overlevelsen til en designert celle.

De sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolonene i følge oppfinnelsen er blant annet anvendelige som terapeutiske midler. Særlig er forbindelsene anvendelige for protein kinase inhibering. De sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolonene kan for eksempel inhibere kinaser utvalgt fra abl, AKT, bcr-abl, Blk, Brk, Btk, c-kit, c-met, c-src, CDK1, CDK2, CDK4, CDK6, chkl, chk2, cRafl, CSF1R, CSK, EGFR, ErbB2, ErbB3, ErbB4, ERK (Eph), ERK2, Fak, fes, FGFR1, FGFR2, FGFR3, FGFR4, FGFR5, MLK1, MLK2,

MLK3, DLK, trkA, trkB, trkC, Fgr, FLK-4, flt-1, Fps, Frk, Fyn, GSK, Hek, IGF-1R, INS-R, Jak, JNK, tau, VEGFR1, VEGFR2, VEGFR3, Lek, Lyn, MEK, p38, PDGFR,

PIK, PKC, PYK2, ros, tiei, tie2) UL97, Yes og Zap70.

Således er egenskapene til forbindelsene i følge oppfinnelsen fordelaktige innenfor terapeutisk anvendelse. Aktivitetene til de sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolonene ovenfor visse enzymer kan utnyttes for å

bekjempe skadelige konsekvenser av disse enzymene. For eksempel gir inhibering av vaskulær endotelial vekstfaktor reseptor (VEGFR) anvendelse for eksempel innenfor sykdommer hvor angiogenese spiller viktige roller, slik som kreft (for eksempel faste tumorer og hematopoietiske/lymfatiske malignanser), endometriose, diabetisk retinopati, psoriasis, hemangioblastomi, så vel som andre okulare sykdommer og kreftformer. Inhibering av trk gir for eksempel anvendelse innenfor sykdommer i prostata slik som prostatakreft og benign prostata hyperplasi, og behandling av inflammasjons smerte. Inhibering av blodplate avledet vekstfaktor reseptor (PDGFR)

impliserer anvendelse for eksempel av forskjellige former for neoplasi, reumatoid artritt, pulmonær fibrose, myelofibrose, unormal sårleging, sykdommer med kardiovaskulært sluttresultat, slik som ateriosklerose, restenose, post-angioplasti restenose og lignende. Inhibering av blandet linje kinase (MLK) kan for eksempel anvendes ved Alzheimer' s sykdom; motor neuron forstyrrelser (for eksempel amyotrofisk lateral sklerose); Parlrinson's sykdom; cerebrovaskulære forstyrrelser (for eksempel slag, iskemi); Huntington's sykdom; AIDS demens; epilepsi; multipel sklerose; periferal neuropati (for eksempel de som påvirker DRG neuroner i kjemoterapi-assosiert periferal neuropati) som inkluderer diabetisk neuropati; forstyrrelser indusert av eksitatoriske aminosyrer; og forstyrrelser tilknyttet rystelses eller penetrerende skader i hjerne eller ryggmarg.

Inhibering av fibroblast vekstfaktor kinase (FGFR) har anvendelse for eksempel ved restenose, post-angioplasti restenose, aterosklerose, pulmonær fibrose, forskjellige kreftformer som inkluderer, men er ikke begrenset til, prostatakreft, brystkreft, unormal sårleging og benign prostetisk hypertrofi.

Aktivitetene til de sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene og isoindolonene kan også ha positive effekter på fhksjonen og overlevelsen til trofiske faktor responsive celler ved å fremme overlevelsen av neuroner. Med hensyn til overlevelsen av et kolinergisk neuron kan for eksempel forbindelsen opprettholde overlevelsen til en kolinergisk neuronal populasjon med risiko for å dø (på grunn av skade, en sykdomstilstand, en degenerativ tilstand eller naturlig progresjon) sammenlignet med en kolinergisk neuronal populasjon som ikke har en slik forbindelse, hvis den behandlede populasjonen har en sammenligningsvis større funksjonsperiode enn den ikke-behandlede populasjonen.

Et antall neurologiske forstyrrelser er kjennetegnet ved neuronale celler som er dødende, skadet, funksjonelt redusert, som gjennomgår aksonal nedbrytning, med risiko for å dø, etc. Disse forstyrrelsene inkluderer, men er ikke begrenset til: Alzheimer's sykdom; motor neuronale forstyrrelser (for eksempel amyotrofisk lateral sklerose); Parkinsons sykdom; cerebrovaskulære forstyrrelser (foreksempel slag, iskemi); Huntington<*>s sykdom; AIDS demens; epilepsi; multipel sklerose; periferal neuropati (for eksempel de som påvirker DRG neuroner i kjemoterapi-assosiert periferal neuropati) som inkluderer diabetisk neuropati; forstyrrelser indusert ved eksitatoriske aminosyrer; og forstyrrelser assosiert med rystende eller penetrerende skader i hjeme eller ryggmarg.

I tillegg kan inhibering av Src, raf og celle sykel kinaser slik som syklin-avhengige kinaser (CDK) 1,2,4 og 6, og sjekkpunkt kinaser (slik som chk 1 og chk 2) anvendes for behandling av kreft. Regulering av CDK2 kinase kan være anvendelig for behandling av restenose. Regulering av en eller flere av CDK5 eller GSK3 kinaser kan være anvendelig ved behandling av Alzheimer's. Regulering av en eller flere c-Src kinaser kan være anvendelige ved behandling av osteoporose. Regulering av en eller flere av GSK-3 kinaser kan være anvendelige ved behandling av type-2 diabetes. Regulering av en eller flere p38 kinaser kan være anvendelige ved behandling av inflammasjon. Regulering av en eller flere TIE-1, eller TIE-2 kinaser kan være anvendelige ved behandling av angiogenese. Regulering av en eller flere UL97 kinaser kan være anvendelige ved behandling av virale infeksjoner. Regulering av en eller flere CSF-1R kinaser kan være anvendelige ved behandling av ben eller hematopoietiske sykdommer. Regulering av en eller flere av Lek kinaser kan være anvendelige ved behandling av autoimmune sykdommer og transplantat avvisning. Regulering av topoisomeraser Topo-I eller Topo-II kan være anvendelige ved behandling av kreft.

ChAT katalyserer syntesen av neurotransmitteren acetylkolin og den ansees som en

enzymatisk markør for et funksjonelt kolinergisk neuron. Et funksjonelt neuron er også i stand til å overleve. Neuron overlevelse undersøkes ved kvantifisering av det spesifikke opptak og enzymatisk omdannelse av en farge (for eksempel kalsein AM) av levende neuroner.

På grunn av deres varierte anvendelse finner sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelser beskrevet heri anvendelse i et antall settinger, for eksempel forskning. Forbindelsene kan anvendes ved utviklingen av in vitro modeller av neuronal celle overlevelse, funksjon, identifikasjon eller for screening av andre syntetiske forbindelser som har aktiviteter tilsvarende med den til de sykliske

substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelsene. Således er

i forbindelsene tilveiebrakt i følge oppfinnelsen anvendelige som standard eller referanse forbindelse for anvendelse i tester eller undersøkelser for å bestemme aktiviteten til et middel i et farmasøytisk forskningsprogram og/eller ellers kan anvendes i et forskningsmiljø for å undersøke, definere og bestemme molekylære mål assosiert med

funksjonelle responser. For eksempel, ved radiomerking av et syklisk substituert sammensmeltet pyrrolokarbazol eller isoindolon forbindelse assosiert med en spesifikk cellulær funksjon (for eksempel mitogenese), kan mål delen til hvilken derivatet bindes identifiseres, isoleres og renses for karakterisering.

Forbindelsene er blant annet anvendelige ikke bare for å øke trofiske faktor induserte aktiviteter til trofiske responsive celler, for eksempel kolinergiske neuroner, men kan

også fungere som et overlevelsesfremmende middel for andre neuronale celletyper, for eksempel dopaminergiske eller glutamatergiske. Vekstfaktoren kan regulere overlevelse av neuroner ved å signalisere kaskader nedstrøms til de små GTP bindingsproteiner ras, rac, og cdc42 (Denhardt, D.T., Biochem. J., 1996,318,729). Spesifikt fører aktivering av ras til fosforylering og aktivering av ekstracellulær reseptor-aktivert kinase (ERK) som er blitt bundet til biologiske vekst og differensieringsprosesser. Stimulering av rac/cdc42 fører til en økning i aktivering av JNK og p38, responser som er tilknyttet stress, apoptosi og inflammasjon. Selv om vekstfaktor responser primært er via ERK veien kan påvirkning av disse sistnevnte prosessene føre til alternative mekanismer av neuronal overlevelse som kan etterligne vekstfaktor økende overlevelses egenskaper (Xia et al., Science, 1995,270,1326). Forbindelsene kan også fungere som overlevelsesgremmende midler for neuronale og ikke-neuronale celler ved mekanismer beslektet med, men også adskilt fra, vekstfaktor formidlet overlevelse, for eksempel inhibering av JNK og p38 MAPK veiene som kan føre til overlevelse ved inhibering av apoptiske celledød prosesser.

De foreliggende forbindelsene er anvendelige ved behandling av forstyrrelser tilknyttet redusert ChAT aktivitet eller død, skade på ryggmargs motoneuronene og også ha anvendelse for eksempel ved sykdommer assosiert med apoptisk celledød i det sentrale og perifere nervesystemet, immunsystemet og ved inflammasjonssykdommer.

De sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelsene beskrevet heri kan også ha anvendelse ved behandling av sykdomstilstander som involverer malignant celle proliferasjon, slik som mange kreftformer.

For ytterligere illustrasjon kan forbindelser anvendes ved utvikling av undersøkelser og modeller for ytterligere økning av forståelsen av rollen som inhiberingen spiller innenfor mekanistiske aspekter i de tilknyttede forstyrrelsene og sykdommene. Således er forbindelsene i følge oppfinnelsen anvendelige som diagnostiske reagenser i diagnostiske undersøkelser slik som undersøkelsene beskrevet heri.

De farmasøytisk akseptable saltene av forbindelsene (I) inkluderer akseptable syreaddisjonssalter, metallsalter, ammoniumsalter, organiske aminaddisjonssalter, og aminosyre addisjonssalter. Eksempler på syreaddisjonssalter er uorganiske syreaddisjonssalter slik som hydroklorid, sulfat og fosfat og organiske syreaddisjonssalter slik som acetat, maleat, fumarat, tartrat, sitrat og laktat; eksempler på metallsalter er alkalimetallsalter slik som litium salt, natrim salt, kalium salt, jordalkalimetallsalter slik som magnesium salt og kalsium salt, aluminium salt og sink salt; eksempler på ammoniumsalter er ammoniumsalt og tetrametylammoniumsalt; eksempler på organiske aminaddisjonssalter er salter med morfolin og piperidin; og eksempler på aminosyre addisjonssalter er salter med glysin, fenylalanin, glutaminsyre og lysin.

Forbindelser tilveiebrakt heri kan formuleres til farmasøytiske sammensetninger ved innblanding av farmasøytisk akseptable ikke-toksiske eksipienter og bærere. Slike sammensetninger kan fremstilles for anvendelse ved parenteral administrasjon, særlig i form av flytende løsninger eller suspensjoner; eller oral administrasjon, særlig i form av tabletter eller kapsler; eller intranasalt, særlig i form av pulvere, nasale dråper eller aerosoler; eller dermalt, via for eksempel trans-dermale plastere.

Forbindelsen kan på vanlig måte administreres i enhetsdoseringsform og kan fremstilles ved en hvilken som helst kjent fremgangsmåte i farmasøytisk litteratur, for eksempel

som beskrevet i Remington's Pharmaceutical Sciences (Mack Pub. Co., Easton, PA, 1980). Formuleringer for parenteral administrasjon kan inneholde som vanlige eksipienter sterilt vann eller saltvann, polyalkylen glykoler slik som polyetylen glykol, oljer og med vegetabilsk opprinnelse, hydrogenerte naftalener og lignende. Spesielt kan biokompatible, bionedbrytbare laktid polymer, laktid/glukolid kopolymer, eller polyoksyetylen-polyoksypropylen kopolymerer være anvendelige eksipienter for å kontrollere frigivelsen av de aktive forbindelsene. Andre potensielt anvendbare parenterale leveringssystemer for disse aktive forbindelsene inkluderer etylen-vinyl acetat kopolymer partikler, osmotiske pumper, implantat infusjonssystemer, og liposomer. Formuleringer for inhalerings administrasjon inneholder som eksipienter for

eksempel laktose eller kan være vandige løsninger som for eksempel inneholder

i polyoksyetylen-9-lauryl eter, glykokolat og deoksykolat, eller olje-aktige løsninger for administrasjon i form av nasale dråper, eller som en gel som kan anvendes intranasalt. Formuleringer for parenteral administrasjon kan også inkludere glykokolat for bukkal administrasjon, et salicylat for rektal administrasjon eller sitronsyre for vaginal

administrasjon. Formuleringer for transdermale plastere er foretrukket lipofiliske emulsjoner.

Oppfinnelsen angår således også en farmasøytisk formulering, kjennetegnet ved at den innbefatter en forbindelse i følge oppfinnelsen og en farmasøytisk akseptabel bærer.

Forbindelsene i følge oppfinnelsen kan anvendes som det eneste aktive middelet i en farmasøytisk sammensetning. Alternativt kan de anvendes i kombinasjon med andre aktive ingredienser, for eksempel andre vekstfaktorer som vil lette neuronal overlevelse eller aksonal regenerering i sykdommer eller forstyrrelser.

Forbindelser med formel I og farmasøytisk akseptable salter derav kan administreres oralt eller ikke oralt, for eksempel som en krem eller en injeksjon. Konsentrasjonene av forbindelsene i følge oppfinnelsen i en terapeutisk sammensetning kan variere. Konsentrasjonen vil avhenge av faktorer slik som den totale dosen av legemiddelet som administreres, de kjemiske karakteristikkene (for eksempel hydrofobisitet) til forbindelsene som anvendes, administrasjonsmåten, alderen, kroppsvekten og symptomene til pasienten, etc. Forbindelsene i følge oppfinnelsen blir typisk tilveiebrakt i en vandig fysiologisk bufferløsning som inneholder cirka 0.1 til 10 vekt% forbindelse for parenteral administrasjon. Typisk dose varierer fra cirka 1 mg til cirka 1 uug/kg kroppsvekt per dag; en foretrukket dose varierer fra cirka 0.01 mg/kg til 100 mg/kg kroppsvekt per dag, og foretrukket cirka 0.1 til 20 mg/kg en til fire ganger daglig. En foretrukken dosering av legemiddelet som administreres avhenger av variable slike som type og omfang av progresjon av sykdommen eller tilstanden, den totale helsestatusen til pasienten, den relative biologiske effektiviteten til den utvalgte forbindelsen og formuleringen av forbindelseseksipienten, og administrasjonsruten.

Forbindelser med formel I og farmasøytisk akseptable salter derav kan administreres alene eller i form av forskjellige farmasøytiske sammensetninger, avhengig av den farmakologiske aktiviteten og formålet med administrasjonen. De farmasøytiske sammensetningene i følge oppfinnelsen kan fremstilles ved enhetlig blanding av en effektiv mengde av en forbindelse med formel I og et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som en aktiv ingrediens, med en farmasøytisk akseptabel bærer. Bæreren kan ta flere former i henhold til formen til sammensetningen egnet for administrasjon. Det er ønskelig at slike farmasøytiske sammensetninger fremstilles i en enhetsdoseform egnet for oral eller ikke oral administrasjon. Formene for oral administrasjon inkluderer salve og injeksjon.

Tabletter kan fremstilles ved anvendelse av eksipienter slike som lakose, glukose, sukrose, mannitol og metyl cellulose, disintegrasjonsmidler slike som stivelse, natrium alginat, kalsium karboksymetyl cellulose og krystallinsk cellulose, smøremidler slike som magnesium stearat og talkum, bindemidler slike som gelatin, polyvinyl alkohol, polyvinyl pyrrolidon, hydroksypropyl cellulose og metyl cellulose, surfaktanter slike som sukrose fettsyre estere og sorbitol fettsyre estere, og lignende på vanlig måte. Det er foretrukket at hver tablett inneholder 15-300 mg aktiv ingrediens.

Granuler kan fremstilles ved anvendelse av eksipienter slike som laktose og sukrose, disintegrasjonsmidler slike som stivelse, bindemidler slike som gelatin og lignende på vanlig måte. Pulvere kan fremstilles ved anvendelse av eksipienter slike som laktose og mannitol, og lignende på vanlig måte. Kapsler kan fremstilles ved anvendelse av gelatin, vann, sukrose, gummi arabikum, sorbitol, glyserin, krystallinsk cellulose, magnesium stearat, talkum, og lignende på vanlig måte. Det er foretrukket at hver kapsel inneholder 15-300 mg av den aktive ingrediensen.

Sirup preparater kan fremstilles ved anvendelse av sukker slik som sukrose, vann, etanol og lignende på vanlig måte.

Salver kan fremstilles ved anvendelse av salvebaser slike som vaselin, flytende parafin, lanolin og makrogol, emulgatorer slike som natrium lauryl laktat, benzalkonium klorid, sorbitan mono-fettsyre ester, natrium karboksymetyl cellulose og gummi arabikum, og lignende på vanlig måte.

Injiserbare preparater kan fremstilles ved anvendelse av løsemidler slik som vann, fysiologisk saltvann, vegetabilske oljer (for eksempel olivenolje og peanøttolje), etyl oleat og propylen glykol, løselighets fremmende midler slike som natrium benzoat, natrium salicylat og uretan, isotonisitets fremmende midler slike som natrium klorid og glukose, konserveringsmidler slike som fenol, cresol, p-hydroksybenzosyre ester og klorbutanol, antioksidanter slike som askorbinsyre og natrium pyrosulfitt, og lignende på vanlig måte.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert ved følgende eksempler som er ment å belyse oppfinnelsen. Disse eksemplene er ikke ment å heller ikke konstruert som begrensninger på omfanget av oppfinnelsen.

Eksempler

Eksempel 1

Inhibering av trkA tyrosin kinase aktivitet

Utvalgte sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelser ble testet for deres evne til å inhibere kinase aktiviteten til baculovirus-uttrykte humant trkA cytoplasmisk domene ved anvendelse av en ELIS A-b asert undersøkelse som tidligere beskrevet (Angeles et al., Anal. Biochem. 236:49-55,1996). Kort fortalt ble den 96-brønns mikrotiter platen belagt med substrat løsning (rekombinant humant fosfolipase C-yl/glutation S-transferase fusjons protein (Rotin et al., EMBO J., 11: 559-567, 1992). Inhiberings studiene ble utført i 100 ul undersøkelsesblandinger som inneholdt 50 mM Hepes, pH 7.4,40 uM ATP, 10 mM MnCk,0.1% BSA, 2% DMSO, og forskjellige konsentrasjoner av inhibitor. Reaksjonen ble initiert ved tilsetting av trkA kinase og fortsatte i 15 minutter ved 37'C. Et antistoff til fosfotyrosin (UBI) ble deretter tilsatt fulgt av et sekundært enzym konjugert antistoff, alkalisk fosfatase-merket geite antH-muse IgG (Bio-Rad). Aktiviteten til det bundede enzymet ble målt via et forsterket deteksjonssystem (Gibco-BRL). Inhiberingsdata ble analysert ved anvendelse av sigmoidal dose-respons (variabel helning) ligning i GraphPad Prism. Konsentrasjonen som resulterte i 50% inhibering av kinase aktivitet er refert til som "IC50". Resultatene er summert i tabell 1.

Eksempel 2

Inhibering av NGF-stimulert trk fosforylering 1 et hel celle preparat

i Inhibering av NGF-stimulert fosforylering av trk ved utvalgte sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelser ble utført ved anvendelse av en modifisert prosedyre, som beskrevet nedenfor, i forhold til hva som tidligere er beskrevet (se US patent nr. 5,516,771). NTH3T3 celler transfektert med trkA ble dyrket i

100 mm skåler. Subkonfluente celler ble serum-sultet ved å erstatte mediet med serum-> fri 0.05% BSA-DMEM som inneholder forbindelsen (100 nM og 1 uM) eller DMSO

(tilsatt til kontroll) i en time ved 37°C. NGF (Harlan/Bioprodukter fra Science) ble deretter tilsatt til cellene ved en konsentrasjon på 10 ng/ml i 5 minutter. Cellene ble lysert i buffer som inneholdt detergent og protease inhibitorer. Oppklarte celle lysater

ble normalisert til protein ved anvendelse av BCA fremgangsmåte og immunopresipitert med antll-trk antistoff. Polyklonalt antll-trk antistoff ble fremstilt mot et peptid som korresponderer til de 14 aminosyrene ved karboksy enden til trk (Martin-Zanca et al., Mol. Cell. Biol. 9: 24-33.1989). Immun kompleksene ble samlet opp på protein A sefarose perler (Sigma Chem. Co., St. Lois, MO), separert med SDS polyakrylamid gel elektroforese (SDS-PAGE), og overført til en polyvinyliden difluor (PVDF) membran. Membranen ble immunoblottet med antll-fosfotyrosin antistoff (UBI), fulgt av inkubering med pepperrot peroksidase koblet geite antll-mus IgG (Bio-Rad Laboratories, Hercules, CA). Fosforylerte proteiner ble visualisert ved anvendelse av ECL (Amersham Life Science, Inc., Arlington Heights, IL). Arealet til trk protein båndet ble målt og sammenlignet med NGF-stimulert kontroll. Inhiberings scoringssystemet anvendt, basert på prosent reduksjon i trk protein bånd, var som følger: 0 = ingen reduksjon; 1 = 1-25%; 2 = 26-49%; 3 - 50-75%; 4 = 76-100%. Resultatene er vist i tabell 2.

Eksempel 3

Inhibering av vaskulær endotelial vekstfaktor reseptor kinase aktivitet

Sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelser ble undersøkt for deres inhiberings effekter på kinase aktiviteten til baculovirus-uttrykt VEGF reseptor (human flk-1, KDR, VEGFR2) kinase domene ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet for trkA kinase ELISA undersøkelsen beskrevet ovenfor. Kinase reaksjonsblandingen, som består av 50 mM Hepes, pH 7.4,40 uM ATP, 10 mM MnCh, 0.1% BSA, 2% DMSO, og forsk jellige konsentrasjoner av inhibitor ble overført til PLC-y/GST-belagte plater. VEGFR kinase ble tilsatt og reaksjonen fortsatte i 15 minutter ved 37°C. Deteksjon av det fosforylerte produktet ble utført ved tilsetting av antll-fosfotyrosin antistoff (UBI). Et andre enzym-konjugert antistoff ble tilsatt for å fange opp antistoff fosforylert PLC-y/GST komplekset. Aktiviteten til det bundede enzymet ble målt via et forsterket deteksjonssystem (Gibco-BRL). Inhiberingsdata ble analysert ved anvendelse av sigmoidal dose-respons (variabel stigning) ligning i GraphPad Prism. Resultatene er summert i tabell 3.

Eksempel 4

Inhibering av protein kinase C aktivitet

Protein kinase C aktivitet ble bestemt ved anvendelse av Millipore Multiscreen TCA "i-plate" undersøkelse som beskrevet i Pitt, A.M. og Lee, C. (J. Biomol. Screening, 1: 47-51,1996). Undersøkelsen ble urført i 96-brønn Multiscreen-DP plater (Millipore). Hver 40-ml undersøkelsesblanding inneholdt 20 mM Hepes, pH 7.4,10 mM MgCk, 2.5 mM

EGTA, 2.5 mM CaCl2,80 mg/ml fosfatidyl serin, 3.2 mg/ml diolein, 200 mg/ml histon H-l (Fluka), 5 mM [y-<32>P] ATP, 1.5 ng protein kinase C (UBI; blandede isozymer av a,

b, g), 0.1% BSA, 2% DMSO, og test syklisk substituert sammensmeltet pyrrolokarbazol forbindelse. Reaksjonen forløp i 10 minutter ved 37°C og ble deretter stoppet ved tilsetting av iskald 50% trikloreddiksyre. Platene ble likevekts innstilt i 30 minutter ved

4°C og vasket med iskald 25% TCA. Scintillasjons cocktail ble tilstt til platene og radioaktiviteten ble bestemt ved anvendelse av Wallac MicroBeta 1450 PLUS

scintillasjonsteller. IC50 verdiene ble beregnet ved å tilpasse dataene til sigmoidal dose-respons (variabel helning) ligning i GraphPad Prism. Resultatene er summert i tabell 4.

Eksempel 5

Inhibering av blodplate avledet vekstfaktor reseptor kinase aktivitet

Sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelser ble undersøkt for deres inhiberings effekter på kinase aktivitet til baculovirus-uttrykt

PDGFB reseptor kinase domene ved anvendelse av trkA kinase ELISA beskrevet ovenfor. Undersøkelsene ble utført i substrat (PLC-yGST)-belagte 96-brønns mikrotiter plater. Hver 100-ul reaksjonsblanding inneholdt 50 mM HEPES, pH 7.4,20 uM ATP, 10 mM MnCl2,0.1% BSA, 2% DMSO, og forskjellige konsentrasjoner av inhibitor. Reaksjonen ble initiert ved tilsetting av prefosforylert rekombinant humant enzym (10 ng/ml PDGFR6) og pågikk i 15 minutter ved 37<*>C. Det prefosforylerte enzymet ble fremstilt før anvendelse ved inkubering av kinase i buffer som inneholdt 20 uM ATP og 10 mM MnCl2 i 1 time ved 4°C. Deteksjon av det fosforylerte produktet ble gjort ved tilsetting av pepperrot peroksidase (HRP)-konjugert antll-fosfotyrosin antistoff (UBI). HRP substrat løsningen som inneholdt 3f3'-5,5'-tetrametylbenzidin og hydrogen peroksid ble senere tilsatt og platene ble inkubert i 10 minutter ved romtemperatur. Reaksjonen ble stoppet med syre og den resulterende absorbansen ble avlest ved 450 nm ved anvendelse av Microplate Bio-kinetics avleser (Bio-Tek Instrument EL 312e). Inhiberingsdata ble analysert ved anvendelse av den sigmoidale dose-respons (variabel stigning) ligning i GraphPad Prism. Resultatene er summert i tabell 5..

Eksempel 6

Økning av spinal bånd ChAT aktivitet

Som diskutert ovenfor er ChAT en spesifikk biokjemisk markør for funksjonelle kolinergiske neuroner. Kolinergiske neuroner representerer en hoved kolinergisk input inn i hippocampal dannelsen, olfaktori kjernen, interpedunukleær kjernen, kroteks, amygdala, og deler av talamus. I ryggmargen er motor neuroner kolinergiske neuroner som inneholder ChAT (Phelps et al., J. Comp. Neurol. 273:459-472 (1988)). ChAT aktivitet er blitt anvendt for å studere effekten av neurotrofiner (for eksempel NGF eller NT-3) på overlevelsen og/eller funksjonen av kolinergiske neuroner. ChAT undersøkelsen tjener også som en indikasjon på regulering av ChAT nivåer i de kolinergiske neuronene.

Sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazol og isoindolon forbindelser øker ChAT aktiviteten i ryggmargskultur undersøkelsen av dissosierte rotte embryonisk ryggrad (tabell 6). For eksempel, i disse undersøkelsene, ble en forbindelse direkte tilsatt til en dissosiert ryggmargskultur. Forbindelser som øker ChAT aktiviteten med minst 120% av kontroll aktiviteten ble ansett aktiv. Resultatene er summert i tabell 6.

Fremgangsmåter: Foster rotte ryggmargs celler ble dissosiert og eksperimenter ble utført som beskrevet (Smith et al., J. Cell Biology 101:1608-1621 (1985); Glicksman et al., J. Neurochem. 61:210-221 (1993)). Dissosierte celler ble fremstilt fra ryggmarger dissikert fra rotter (embryonisk dag 14-15) ved standard trypsin dissosiasjon teknikker (Smith et al., ovenfor). Celler ble tilsatt plater ved 6 x 105 celler/cm<2> på poly-l-ornitin belagte plastikk vevskultur brønner i serum-fritt N2 medium levert med 0.05% bovine serum albumin (BSA) (Bottenstein et al., PNAS USA 76:514-517 (1979)). Kulturer ble inkubert ved 37°C i en fuktighets innstilt atmosfære på 5% C02/95% luft i 48 timer. ChAT aktiviteten ble målt etter 2 dager in vitro ved anvendelse av en modifikasjon av Fonnum fremgangsmåten (Fonnum, J. Neurochem. 24:407-409 (1975)) i følge McManaman et al. og Glicksman et al (McManaman et al., Development Biology 125:311-320 (1988); Glicksman et al., J. Neurochem., supra).

Forbindelser med formel II beskrevet i eksemplene er listet i tabell 7 og 8.1 tabell 7 er verdiene for RI, R4 og R6 H; Q er NH (unntatt for forbindelsene 11-68 og 11-69, hvor Q er NC(=0)NHEt) og G er en binding. I tabell 8 er RI, R4, R5, R6 og R8 H; W er CH2, m er lik 0 og G er CH2.

Forbindelsene 11-64 til 11-67 er beskrevet i tabell 9.1 tabell 9 er RI, R3, R4, R5 og R6 H; Al, A2 er H,H; og Bl, B2 er O.

Den generelle synteseveien som anvendes for å fremstille de sykliske substituerte sammensmeltede pyrrolokarbazolene i følge oppfinnelsen er vist i figur 2 til og med 12. Den generelle fremgangsmåten for å syntetisere de sammensmeltede pyrrolokarbazolene ( 3)/( 47) kan utføres som beskrevet i US patent nr. 5,705,511 og US patent nr. 4,923,986, hvor beskrivelsen av disse herved er innbefattet med referanse i sin helhet. Når RI er H er laktam nitrogenet til de sammensmeltede pyrrolokarbazolene ( 3)/( 47) beskyttet med en passende beskyttende gruppe som fører til ( 4) 1( 48). De beskyttede forbindelsene blir behandlet med en passende base i et vannfritt organisk løsemiddel eller løsemidler, som resulterer i dannelsen av en mørk rød løsning, som antas å være karbanioner. Reaksjonen mellom karbanionet og et reagens som inneholder en elektrofil C=Y binding gir enten en syklisk substituent direkte (som vist i figurene 2, 5, 7,12,15 og 17) eller et irmledningsvis dannet asyklisk derivat ( 6), ( 14), ( 53) eller

( 60), som deretter omdannes til en syklisk substituent (som vist i figurene 3,4,13 og 14). Et på forhånd dannet passende substituert syklisk derivat kan anvendes enten som en nukleofil (som vist i figurene 6 og 16) eller som en elektrofil (som vist i figurene 8 og 18). Sykliske substituenter kan dannes fra en olefinisk gruppe som vist i figurene 9 og 19.

Enten en syre eller en base-katalysert fremgangsmåte anvendes for å utføre laktam nitrogen beskyttelses strategien (vist i figurene 1,10 og 11). Den syre-katalyserte reaksjonen kan utføres med en harpiks-bundet reagens som muliggjør immobilisering av det sammensmeltede pyrrolokarbazolet ( 47 ) til et polymerisk støttemateriale, som er polystyren-basert, Rink syre harpiks (figur 11), som gir (50. Alternativt kan den syre-katalyserte reaksjonen utføres med et løselig reagens, for eksempel 4,4'-dimetoksybenzhydrol som gir en forbindelse ( 49 ) (figur 11). Den silyl-beskyttede forbindelsen ( 51) fremstilles under basisk katalyse (figur 11).

Reaksjonen mellom karbanionet avledet fra ( 4) 1( 48) og et æ-funksjonalisert keton/aldehyd (5), [figur 2/12] gir et asyklisk intermediat ( 6) 1( 53). Ring lukking for å gi ( 7) 1( 54) finner vanligvis sted in situ når sykliseringen fører til et 5-leddet (og av og til et 6-leddet) produkt og når Z gruppen er en ester eller et halid, slik som klorid eller bromid. I tilfeller der ring lukking fører til et seks eller høyere leddet syklisk produkt blir det innledende isolerte asykliske derivatet ( 6) 1( 53) etterfølgende behandlet med en base som gir det sykliske produktet ( 7) 1( 54). De asykliske intermediatene ( 6) 1( 53) avledet fra reaksjon med et aldehyd, etter oksidering gir et keton intermediat ( 9) 1( 56). Når Z gruppen er en annen karbonyl-inneholdene gruppe (for eksempel et tertiært amid) fører reaksjon med et hydrazin (eller urea) til dannelsen av heterosykliske derivater slik som dihydro-pyrazol, pyrazol, pyridazinon, pyridazin dion eller ftalazin dion, etc. (eller dihydro-pyirmidon/dion, primidon/dion og/eller homologer etc). Imidlertid når Z gruppen er et olefin (eller en acetylensk gruppe) gir reaksjon mellom keto-intermediatet ( 9) 1( 56) og et N-alkyl hydroksyl amin et nitron som deretter fører til et syklisk produkt avledet fra en intramolekylær dipolar sykloaddisjons reaksjon (figur 3/13). Den sekundære alkoholen ( 14) 1( 60) fremstilt fra reaksjon med aldehyd ( 13) oksideres til keton ( 15) 1( 61) som i sin tur omdannes til det korresponderende nitronet ( 16) 1( 62) (figur 4/14). Reaksjonen mellom dette nitronet og en olefinisk eller acetylensk forbindelse gir et syklisk derivat ( 17) 1( 63). Mono- eller dialkylering av anionet eller anionene avledet fra ( 4) 1( 48) gir olefin som inneholder sammensmeltet pyrrolokarbazol ( 41) 1( 79) eller ( 44) 1( 82). respektivt (figur 9/19). C=C (olefin) gruppen blir deretter omdannet til et syklisk derivat via analoge intermolekylær dipolar sykloaddisjons reaksjon med et nitryloksid, nitron eller azometin ylid.

En syklisk gruppe direkte bundet til karbazol kjernen oppnås (figur 7/17) ved reaksjon mellom karbanionet avledet fra ( 0( 48) og svært elektrofile reagenser slik som N-acyl pyridinium forbindelser ( 30 ) [eller pyridin N-oksid]. Dihydro derivatene ( 31) 1( 71) eller ( 32 ) 1( 72) blir enten omdannet til de korresponderende mettede sykliske analogene ( 35 ) eller ( 36) 1( 75) eller ( 76), eller blir aromatisert til de korresponderende heterosykliske derivatene ( 33) eller ( 34) 1( 73) eller ( 74 ). På tilsvarende måte gir reaksjon mellom ( 4) 1( 48) og et syklisk nitron ( 37) de mettede heterosykliske derivatene ( 38) 1( 77).

Sykliske substituenter oppnås ved reaksjon mellom karbanionet avledet fra ( 4) 1( 48 ) og et syklisk keton ( J8) (figur 5/15) som eventuelt kan inneholde et bredt spekter av funksjonelle grupper (se eksempel delen). Ellers gir reaksjon mellom karbanionet avledet fra ( 4V( 48) og et epoksid, oksiran eller et aziridin (figur 5/15) sykliske substituenter representert ved ( 21) 1( 65 ). Karbanionet avledet fra ( 4) 1( 48) reagerer også med svært aktiverte akrylat derivater ( 22 ) (figur 5/15) og gir sykliske derivater ( 23 ) 1( 66). Hvis EWG i disse produktene ( 23) 1( 66) er en ester funksjon fører videre reaksjon med et hydrazin (eller urea) til dannelsen av heterosykliske derivater slik som dihydro-pyrazol, pyrazol, pyridazinon, pyridazin dion, ftalazin dion etc. (eller dihydro-pyrimidon, dihydro-pyrirnidon dion, primidon/dion eller homologer etc).

Sykliske substituenter oppnås ved ytterligere derivatisering av nøkkel aldehyd intermediatet ( 90)/( 99) enten med (i) et difunksjonelt reagens ( 91), slik som amino-alkohol, amino-tiol diol, ditioler eller diaminer [(rute (a) i figur (20/21)], eller (ii) via Diels-Alder reaksjon med et dien ( 93) som vist i rute (b) i figur (20/21). Disse sykliske substituentene kan eventuelt inneholde et bredt spekter av funksjonelle grupper, enten presentert i det difunksjonelle reagenset ( 91) eller dienet; eller alternativt ved ytterligere funksjonalisering av olefin gruppen tilstede i ( 94) 1( 101) som gir ( 95) 1( 102).

Til slutt blir en syklisk substituent introdusert ved å koble et alkylerings agent som bærer en passende substituert syklisk gruppe (figur 8/18) med karbanionet avledet fra ( 4V( 48). Når Q - NH blir denne reaksjonen lettere ved tilstedeværelsen av en tertiær amin base, en uorganisk base slik som alkali-metall karbonat, alkali-metall alkoksid, alkali-metall hydrid eller ved anvendelse av et alkyl litium eller en Grignard base.

I hoveddelen av tilnærmingene beskrevet ovenfor ved fremstilling av sammensmeltede pyrrolokarbazol inneholdene sykliske substituenter blir karbanionet avledet fra ( 4) 1( 48) anvendt. Mens, slik det er beskrevet i figurene 20 og 21, blir nitrogen nukleofilen anvendt for funksjonalisering for å tilveiebringe sammensmeltet pyrrolokarbazol som inneholder sykliske substituenter. Imidlertid er det i figur 6/16 angitt en rute hvor det sammensmeltede pyrrolokarbazolet ( 4) 1( 48) tjener som en elektrofil. Metylen gruppen til det sammensmeltede pyrrolokarbazolet ( 4) 1( 48) oksideres for å tilveiebringe et elektrofilt keton ( 25) 1( 68). Tilsetting av anionet ( 27 ) avledet fra det sykliske reagenset (26) til CO i (25)/(65) gir et syklisk substituert produkt ( 29) 1( 69) som også inneholder en hydroksyl gruppe i benzyl posisjonen, som vist. Denne hydroksyl gruppen erstattes med H, F, SR, OR eller NRR'.

Videre, når Q = NH og W er en syklisk substituent som beskrevet ovenfor kan disse analogene behandles med et passende funksjonalisert isocyanat for å tilveiebringe sammensmeltede pyrrolokarbazoler som inneholder sykliske substituenter hvor Q NC(=0)NHR\

Eksempler nedenfor tilveiebringer syntese av et representativt sett av spesifikke forbindelser, ved anvendelse av de generelle fremgangsmåtene beskrevet ovenfor.

Eksempel 7

Fremstilling av Rink harpiks-bundede intermediater ( 50a), ( 50b ) og ( 50c ) (figur

11)

Eksempel 7A

En tre-halset rundkolbe utstyrt med en mekanisk røring og en Dean-Stark felle ble sekvensielt tilsatt Rink syre harpiks ( 51b, R'=OMe, R<*> polymer) (10.00 g, 0.64

mmol/g), l-metyl-2-pyrolidinon (80 mL), benzen (350 mL), ( 47a ) [A1,A2=H2,

B1,B2=0, R3=R4=R5=R6=H, Q=NH] (3.00 g) og p-toluensulfon syre (1.00 g). Reaksjonsblandingen varmes til refluks i 20 timer, og avkjøles og filtreres. Harpiksen vaskes med THF (5 x 175 mL) og filtratet blir satt tilside. Harpiksen blir deretter sekvensielt vasket med DMSO (4 x 100 mL), 2% vandig NaHC03 (4 x 100 mL), vann (4 x 100 mL), DMSO ( 2 x 200 mL), THF (4 x 100 mL) og etyl acetat (4 x 100 mL). Harpiksen tørkes under vakuum (24 timer) som gir 11.70 g (0.47 mmol/g) av harpiks

( 50a ) [A1,A2=H2, B1,B2=0, R3=R4=R5=R6=H].

De opprinnelige THF vaskingene fordampes og residue fortynnes med vann (750 mL) og det resulterende presipitatet filtreres og vaskes sekvensielt med vann, 2% vandig NaHC03 (4 x 100 mL), og vann (4 x 100 mL). Etter tørking under vakuum blir 1.28 g av ( 47a ) utvunnet.

Eksempel 7B

På tilsvarende måte blir ( 47b ) [A1,A2=H2, B1,B2=0, R3=R4=R5=H, R6=10-OMe, Q=*NH], (1.02 g) koblet til Rink syre harpiksen ( 51b ) (3.12 g) som gir 3.70 g (0.46 mmol/g) av harpiks bundet forbindelse, ( 50b ). sammen med utvunnet utgangsmateriale ( 47b) (0.44 g).

Eksempel 7C

På tilsvarende måte blir ( 47$ [A1,A2=0, B1,B2=H2, R3=R4=R5=R6=H, Q=NH], (0.5 g) koblet til Rink syre harpiks ( 51b ) (1.52 g) som gir harpiks bundet forbindelse, ( 50c ).

(1.58 g).

Eksempel 7D

Fremstillingen av intermediat ( 49a ) (figur 11)

En tre-halset rundkolbe utstyrt med en mekanisk røring og en Dean-Stark felle ble sekvensielt tilsatt DMB-OH ( 51a ) (2.44 g, 10 mmol), l-metyl-2-pyrolidinon (30 mL), benzen (270 mL), ( 47a ) (3.10 g, 10 mmol) og p-toluensulfon syre (1.90 g, 10 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet til refluks. Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen homogen og oppvarmingen fortsatte i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, fortynnet med EtO Ac (200 mL), vasket med mettet vandig NaHCC<3 løsning (4 x 100 mL), vann (4 x 100 mL), og det organiske sjiktet ble tørket over vannfri MgSO*, filtrert og konsentrert i vakuum. Residuen ble triturert med EtOAc/heksan og det resulterende faste stoffet ble filtrert og tørket under høy vakuum som ga ( 49a) [Al ,A2=H2, B1 ,B2=0, R3=R4=R5=R6=H, Q=NH, R'=R"=H], (5.2 g, 98%).

Eksempel 8

Generell syntese av sykliske derivater ved fast fase kjemi (SPS).

Til en suspensjon av ( 50a ) eller ( 50b ) eller ( 50c) (50 mg) i THF (2 mL) ble det tilsatt 1.0 M løsning EtMgBr (1.0 mL i THF) og reaksjonen ble rørt i 1 time før tilsetting av HMPA (0.5 mL). Etter røring i 10 minutter ble elektrofilen (det vil si aldehyd, keton, epoksid, etc) (-10-15 mmol) tilsatt og reaksjonen ble rørt i 20 timer. Reaksjonen ble stoppet med 10% vandig NH4CI (5 mL) og filtrert. Harpiksen ble suksessivt vasket med 10% vandig NH4CI (3 x 10 mL), vann (3 x 10 mL), THF (3 x 10 mL), DMF (3x10 mL), vann (3x10 mL), THF (3x10 mL), og eter (3 x 10 mL). Harpiksen ble tørket under vakuum, tatt opp i metylen klirid (15 mL), og behandlet med trifluoreddiksyre (0.15 mL). Etter røring i 1 time ble reaksjonen filtrert og filtratet ble fordampet. Det resulterende residuet ble analysert med analytisk HPLC (se metode beskrivelse nedenfor) og de prøvene med mindre enn 80% renhet ble renset med preparativ HPLC (Zorbax RX-8,4 x 25 cm, eluert med MeCN/vann som inneholder 0.1% trifluoreddiksyre, gradient). De passende fraksjonene ble nøytralisert med NaHCC»3 og ekstrahert i metylen klorid (3 x 50 mL) og tørket over MgS04. De ønskede forbindelsene ble oppnådd etter filtrering og løsemiddel fordamping.

Analytiske HPLC metoder:

Fremgangsmåte A: Kolonne: Zorbax analytisk RX-C8,4.6 mm x 250 mm.

Betingelser: 10% MeCN -» 100% MeCN (w/0.1% TFA) i løpet

av 40 minutter.

Fremgangsmåte B: Kolonne: Vydac analytisk C8,4.6 mm x 150 mm.

Betingelser: 35% MeCN -» 60% MeCN (w/0.1% TFA) i løpet

av 20 minutter.

Fremgangsmåte C: Kolonne: Zorbax analytisk RX-C8,4.6 mm x 150 mm.

Betingelser: 10% MeCN -> 100% MeCN (w/0.1% TFA) i løpet

av 20 minutter.

Fremgangsmåte D: Kolonne: Zorbax analytisk RX-C8,4.6 mm x 250 mm.

Betingelser: 10% MeCN -> 100% MeCN (w/0.1% TFA) i løpet av 40 minutter.

Eksempel 9

Fremstilling av forbindelse 11-01 a

En løsning av ( 47a ) (2.02 g, 6.5 mmol) i DMF (200 mL) ble varmet (155°C oljebad) under vakuum og løsemiddelet ble redusert ved destillasjon (-70 mL). Etter avkjøling til romtemperatur ble nitrogen blandet inn i systemet og destillasjonshodet ble erstattet med et septum og N2 bobler. Natrium hydrid (274 mg, 8.15 mmol av en 60% dispersjon i mineralolje) ble tilsatt i en porsjon og reaksjonen ble varmet til 55°C og rørt i 1 time.

(+/-) glysidil mesylat (1.69 g, 8.15 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonen ble rørt i ytterligere 15 timer ved 55°C. Oljebadet ble fjernet og reaksjonen ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. Den urene blandingen ble filtrert og mor luten konsentrert og triturert med dietyl eter/metanol. Det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann og tørket som ga det ønskede produktet 11-01 a som et matt grønt fast stoff (1.7 g, 4.62 mmol, 71%) som hadde følgende spektral egenskaper: 300 MHz <!>H NMR (DMSO de) 5 9.50 (d, 1), 8.58 (s, 1), 8.01 (d, 1), 7.74 (d, 1), 7.68 (d, 1), 7.50 (dd, 1), 7.44-7.31 (m, 3), 5.18 (m, 1), 4.95 (s, 2), 4.74 (dd, 1), 4.50 (s, 2), 3.53 (m, 1), 2.8 (t, 1), 2.48 (m, 1); ESI MS beregnet for C24H18N2O2 (M+H) 367.44, funnet 367.14.

Eksempel 10

Fremstilling av forbindelse 11-01 b

En løsning av ( 47a ) (320 mg, 1.1 mmol) i DMF (35 mL) ble varmet (155°C oljebad) under vakuum og løsemiddelet ble redusert ved destillasjon (-15 mL). Etter avkjøling til romtemperatur ble nitrogen blandet inn i systemet og destillasjonshodet ble erstattet med et septum og N2 bobler. Natrium hydrid (49 mg, 1.1 mmol av en 60% dispersjon i mineralolje) ble tilsatt i en porsjon og reaksjonen ble rørt i 1 time ved romtemperatur. 2-R(-) glysidil tosylat (283 mg, 1.24 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonen ble rørt i ytterligere 18 timer ved 60°C. Oljebadet ble fjernet og reaksjonen ble rørt ved romtemperatur i 4 timer. Den urene blandingen ble tørket, triturert med dietyl eter/metanol og deretter tatt opp i THF og filtrert. THF filtratet ble konsentrert og det resulterende faste stoffet ble triturert med dietyl eter/metanol og tørket som ga det ønskede produktet 11-01 b (155 mg, 0.42 mmol, 37%) som et grønn-aktig fast stoff. Ytterligere konsentrering og triturering av mor luten ga en ytterligere mengde av produktet 11-01 b (90 mg). Produktet 11-01 b hadde følgende spektral egenskaper: 300 MHz 'H NMR (DMSO de) 8 9.50 (d, 1), 8.58 (s, 1), 8.01 (d, 1), 7.74 (d, 1), 7.68 (d, 1), 7.50 (dd, 1), 7.44-7.31 (m, 3), 5.18 (m, 1), 4.95 (s, 2), 4.74 (dd, 1), 4.50 (s, 2), 3.53 (m, 1), 2.8(t, l),2.48(m, 1).

Eksempel 11

Fremstilling av forbindelse 11-01 c

Denne forbindelsen ble fremstilt ved anvendelse av samme fremgangsmåte som JJ-01b ved anvendelse av ( 47a) (300 mg, 0.97 mmol), NaH (46 mg, 0.97 mmol) og 2-S(+)-glysidil tosylat (265 mg, 1.2 mmol) i DMF (10 mL). Det ønskede produktet (277 mg, 0.76 mmol, 78%) ble oppnådd som hadde følgende spektral egenskaper: 300 MHz 'H NMR (DMSO de) 8 9.50 (d, 1), 8.60 (s, 1), 8.02 (d, 1), 7.78 (d, 1), 7.68 (d, 1), 7.53 (t, 1), 7.44-7.38 (m, 3), 5.20 (m, 1), 4.95 (s, 2), 4.74 (dd, 1), 4.50 (s, 2), 3.53 (m, l),2.8(t, l),2.48(m, 1).

Eksempel 12

Fremstilling av forbindelse 11-02

Ved å følge den generelle SPS fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 8, ble ( 50a )

(50 mg) omsatt med l-benzyl-4-piperidon som ga 9 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysikalske egenskaper: HPLC: Rt= 21.36 min. (Fremgangsmåte D). MS: 500 (M+H). "HNMR (DMSOd6) 8 11.13 (s, 1H), 9.40 (d, J=7.57 Hz, 1H), 8.57 (s, 1H), 7.95 (d, J=7.81 Hz, 1H), 7.6-7.11 (serier av m, 11H), 4.90 (s, 2H), 4.88 (s, 1H), 4.49 (s br, 2H), 3.66-1.03 (serier av m, 8H).

Eksempel 13

Fremstilling av forbindelse 11-03

(50 mg) omsatt med tetrahydro-4H-pyranon som ga 11 mg av den ønskede forbindelsen som har følgende fysikalske egenskaper: HPLC: R,= 23.85 min. (Fremgangsmåte D). MS: 411 (M+H). 'HNMR (DMSOde) 8 11.07 (s, 1H), 9.42 (d, J=7.59 Hz, 1H), 8.52 (s, 1H), 7.9-7.22 (serier av m, 7H), 4.89 (s, 2H), 4.39 (s, 1H), 3.6-0.83 (serier av m, 8H).

Eksempel 14

Fremstilling av forbindelse 11-04

(SO mg) omsatt med S-klor-pentan-2-on som ga 10 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 32.1 min, og 33.0 min. (Fremgangsmåte A). MS: 395 (M+H).

Eksempel 15

Fremstilling av forbindelse 11-05

(50 mg) omsatt med metyl 2-keto-heksonoat [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til E.J. Corey, et al., Tett. Letters, 1985,3919-22], som ga 6 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 25.5 min, og 26.0 min. (Fremgangsmåte A). MS: 409 (M+H), 431 (M+Na).

Eksempel 16

Fremstilling av forbindelse 11-06

(50 mg) omsatt med metyl 2-keto-pentanoat [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til C. Hershburg, Org. Syn., 1955,627], som ga 6 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 24.1 min, og 25.6 min. (Fremgangsmåte A). MS: 395 (M+H).

Eksempel 17

Fremstilling av forbindelse 11-07

(50 mg) omsatt med 4-klor-butyraldehyd [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til M.E. Kuehene et al., J. Org. Chem., 1981,46,2002-09], som ga 6.9 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 28.6 min, og 30.0 min. (Fremgangsmåte A). MS: 381 (M+H).

Eksempel 18

Fremstilling av forbindelse 11-08

(50 mg) omsatt med 4-klor-4'-fluorbutyrofenon som ga 10.1 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: R, = 32.8 min, og 35.0 min. (Fremgangsmåte A). MS: 475 (M+H).

Eksempel 19

Fremstilling av forbindelse 11-09

(50 mg) omsatt med 4-klor-(2-tioifnyl)butyronon som ga 7.6 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: R, = 31.5 min, og 34.8 min. (Fremgangsmåte A). MS: 463 (M+H).

Eksempel 20

Fremstilling av forbindelse 11-10

(50 mg) omsatt med l-metyl-4-piperidon som ga 6 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske spektrale egenskaper: HPLC: Rt= 16.66 min. (Fremgangsmåte D). MS: 424 (M+H). <1>HNMR (DMSOde) 8 11.16 (s, 1H), 9.45 (d, J=7.73 Hz, 1H), 8.62 (s, 1H), 8.01 (d, J=7.62 Hz, 1H), 7.7-7.25 (serier av m, 6H), 4.94 (s, 2H), 4.54 (s, 1H), 3.8-1.9 (s og serier av m, 11H).

Eksempel 21

Fremstilling av forbindelse 11-11

(50 mg) omsatt med 3,4-epoksy-tetrahydrotiofen som ga 7 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske og spektrale egenskaper: HPLC: Rt (hoved diastereomer) = 27.19 min, Rt (mindre diastereomer) = 27.34 min.

(Fremgangsmåte D). Diastereomerisk forhold: -60:40. MS: 413 (M+H). 'HNMR (DMSO de) 8 11.21 & 11.1 (2s, 1H), 9.43 (m, 1H), 8.55 (2s, 1H), 7.96-7.11 (serier av m, 7H), 4.89 (s, 2H), 4.67 (s, 1H), 3.00-1.3 (serier av m, 6H).

Eksempel 22

Fremstilling av forbindelse 11-12

Ved å følge den generelle SPS fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 8, ble ( 50a)

(50 mg) omsatt med 6-brom-heksan-2-on [som fremstilles i følge litteratur fremgangsmåten til Flannery et al., J. Org. Chem., 1972,37,2803], det urene produktet ble renset med preparativ TLC som ga 2.S mg av det ønskede produktet som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 33.9 min, og 34.1 min. (Fremgangsmåte A). MS: 409 (M+H).

Eksempel 23

Fremstilling av forbindelse 11-13

(50 mg) omsatt med 5-brom-pentan-1 -al [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til M.E. Kuehene et al., J. Org. Chem., 1981,46,2002-09], som ga 8.8 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 31.3 min, og 35.4 min. (Fremgangsmåte A). MS: 395 (M+H).

Eksempel 24

Fremstilling av forbindelse 11-14

(50 mg) omsatt med tetrahydrotiopyran-4-on som ga 8.8 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 28.21 min. (Fremgangsmåte D). MS: 427 (M+H).

Eksempel 25

Fremstilling av forbindelse 11-15

(50 mg) omsatt med fi-tetralon som ga 8 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt (hoved diastereomer) = 32.83 min, Rt (mindre diastereomer) = 32.38 min.

(Fremgangsmåte D). Diastereomerisk forhold ~55:45. MS: 457 (M+H).

Eksempel 26

Fremstilling av forbindelse 11-16

(50 mg) omsatt med l-etyl-3-piperidon som ga 8 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske og spektrale egenskaper: HPLC: Rt (hoved diastereomer) = 18.36 min, Rt (mindre diastereomer) = 17.83 min.

(Fremgangsmåte D). Diastereomerisk forhold: 57:43. MS: 438 (M+H). !HNMR (DMSO de) 8 11.32 & 11.16 (s, 1H), 9.46 (m, 1H), 8.7 (m, 1H), 8.01 (d, J=7.71 Hz, 1H), 7.78-7.25 (serier av m, 6H), 4.95 (overlapping s, 2H), 4.60 & 4.57 (2s, 1H), 3.8-0.8 (serier avm, 13H).

Eksempel 27

Fremstilling av forbindelse 11-17

(50 mg) omsatt med 2-(N-morfolinometyl)cyklopentanon som ga 8 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske og spektrale egenskaper: HPLC: Rt (hoved diastereomer) = 18.37 min, Rt (mindre diastereomer) = 19.81 min.

(Fremgangsmåte D). Diastereomerisk forhold: 80:20. MS: 494 (M+H). 'HNMR (hoved DMSO de) 8 11.07 (s, 1H), 9.44 (d, J=7.63 Hz, 1H), 8.59 (s, 1H), 7.99-7.09 (serier av m, 7H), 4.93 (s, 2H), 4.68 (s, 1H), 4.0-1.1 (serier av m, 17H).

Eksempel 28

Fremstilling av forbindelse 11-18

(50 mg) omsatt med cyklobutanon som ga 6 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske og spektrale egenskaper: HPLC: Rt= 27.42 min. (Fremgangsmåte D). MS: 381 (M+H). <*>HNMR (DMSO de) 8 11.07 (s, 1H), 9.43 (d, J=7.68 Hz, 1H), 8.52 (s, 1H), 7.93 (d,J=7.78 Hz, 1H), 7.79 (d, J=7.44 Hz, 1H), 7.67 (d, J=8.08 Hz, 1H), 7.4-7.14 (m, 4H), 4.89 (s, 2H), 4.36 (s, 1H), 2.7-0.8 (serier av m, 6H).

Eksempel 29

Fremstilling av forbindelse 11-19

(50 mg) omsatt med 1,7-diklor heptan-4-on som ga 7.6 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 34.0 min, og 35.3 min. (Fremgangsmåte A). MS: 457/459 (M+H).

Eksempel 30

Fremstilling av forbindelse 11-20 og 11-32

(50 mg) omsatt med 5-klor-(l-pivalyl)-pentan-2-on [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til P. Knochel et al., J. Org. Chem., 1993, 58, 588-99], og det urene produktet ble titurert med acetonitril som ga 5.3 mg av den ønskede forbindelsen som et sett av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: R,= 34.4 min, og 35.9 min. (Fremgangsmåte A). MS: 495 (M+H).

Acetonitril mor luten ble renset via kromatografi (omvendt fase C-8 kolonne w/60% MeCN-40% vann som inneholder 0.1% TFA som ga 11-32 (R18=Et).

HPLC: R, = 35.3 min. (Fremgangsmåte A). MS: 545 (M+H).

Eksempel 31

Fremstilling av forbindelse 11-21

En løsning av produktet 11-20 (20 mg) i THF (2 mL) ble behandlet med en løsning av LiBHt i THF (0.5 mL, 2M løsning) ved romtemperatur i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble stoppet med IN HC1 (2 mL), EtOAc ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble rørt i 1.5 timer. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med vandig NaHCC*3 løsning og den organiske fasen ble separert, vasket med saltvann, tørket over vannfri Na2S04 og konsentrert i vakuum. Residu ble tatt opp i toluen med minimale mengder THF som ga en klar løsning som ble filtrert gjennom et lag av silika og eluert med 50% THF-toluen og fordampet som ga 11-21 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysikalske egenskaper:

HPLC: Rt= 24.9 min, og 26.7 min. (Fremgangsmåte A). MS: 411 (M+H).

Eksempel 32

Fremstilling av forbindelse 11-22

Til en løsning av alkoholen 11-21 (5 mg), i CH2C12 (2 mL) ble det tilsatt Et3N (15 uL), eddik anhydrid (10 uL), og en krystall av N,N-dimetylaminopyridin. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 30 minutter, stoppet med NaHCC>3 løsning og ekstrahert over i EtOAc. Det organiske sjiktet ble vasket med IN HC1 løsning, saltvann og deretter tørket over vannfri MgSC<4. Konsentrasjon i vakuum ga II-22 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysikalske egenskaper: HPLC: R,= 29.2 min, og 30. min. (Fremgangsmåte A). MS: 453 (M+H) og 475 (M+Na).

Eksempel 33

Fremstilling av forbindelse 11-23

(50 mg) omsatt med dietoksy butyraldehyd [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til L.A. Paquette et al., J. Am. Chem. Soc, 1997, 119.9662], som ga 6.2 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: R,= 23.2 min. (Fremgangsmåte A). MS: 397 (M+H).

Eksempel 34

Fremstilling av forbindelse 11-24

(50 mg) reagert med l-acetyl-4-piperidon som ga 6 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske og spektrale egenskaper: HPLC: R,= 21.06 min. (Fremgangsmåte D). MS: 452 (M+H). 'HNMR (DMSO de) 8 11.06 (2s, 1H), 9.41 (d, J=7.53 Hz, 1H), 8.53 (s, 1H), 7.94 (d,J=7.59 Hz, 1H), 7.7-7.1 (en serie av m, 7H), 4.89 (s, 2H), 4.5-0.5 (en serie av s og m, 12H).

Eksempel 35

Fremstilling av forbindelse 11-25

Til en løsning av etyl vinyl eter (3.0 mL) i THF (14 mL) ble det ved -78°C under argon atmosfære tilsatt tert-BuLi (12.0 mL, 1.7 M i pentan). Reaksjonsblandingen ble varmet til -40°C i 10 minutter, deretter til romtemperatur i 5 minutter, avkjølt en gang til til - 78°C og ble tilsatt til en suspensjon av CuBr.DMS (2.05 g) i THF (7 mL) holdt ved - 40°C. Etter 30 minutter ble 1,3-diklorisobuten (3.0 mL) tilsatt raskt og reaksjonen ble forsiktig varmet opp til romtemperatur og rørt i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble stoppet med 10% NH4CI løsning. Denne blandingen ble filtrert og det faste stoffet vasket med eter. Det organiske sjiktet ble vasket med vandig NaHCC<3 løsning, saltvann og tørket over MgSC<4 og konsentrert i vakuum. Residu ble tatt opp i metanol (15 mL) og behandlet med HC1 (0.4 mL). Når utgangsmaterialet ikke lenger var synlig fra TLC ble løsemiddelet fjernet i vakuum, residu behandlet med vandig NaHCOa og blandingen ekstrahert med eter (3 x 30 mL). Eter sjiktet ble vasket med saltvann og tørket over vannfri MgS04 og konsentrert i vakuum. Restmaterialet ble renset over silika gel og eluert med 20% EtOAc i heksan som ga 3-acetyl-4-kIor-isobuten.

(50 mg) omsatt med 3-acetyl-4-klor-isobuten (som beskrevet ovenfor) som ga 2.15 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: R,= 34.0 min, og 34.9 min. (Fremgangsmåte A). MS: 407 (M+H).

Eksempel 36

Fremstilling av forbindelse 11-26

En suspensjon av harpiks-bundet forbindelse 11-25 (før spalting til produkt 11-25 med TFA) i THF (10 mL) ble omsatt med Os04 løsning (100 uL av 0.1 M løsning i CCI4) n-metyl morfolin N-oksid (50 mg) og vann (100 uL). Etter røring over natten ble reaksjonsblandingen stoppet med 10% NH4CI løsning og harpiksen ble tilsatt og produktet frigitt fra harpiksen som beskrevet i eksempel 8 som ga forbindelse 11-26 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 20.0 min, og 21.2 min. (Fremgangsmåte A). MS: 441 (M+H).

Eksempel 37

Fremstilling av forbindelse 11-27

En del av produktet 11-26 (2 mg) ble tatt opp i THF (4 mL) og ble behandlet med vann (1.5 mL) og NaI04 (50 mg) ved romtemperatur i -16 timer. Reaksjonen ble stoppet med vandig NaHCOs løsning og ekstrahert over i EtOAc. Det organiske sjiktet ble tørket over MgSC«4, filtrert og konsentrert i vakuum som ga 11-27 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 27.3 min, og 28.2 min. (Fremgangsmåte A). MS: 431 (M+Na).

Eksempel 38

Fremstilling av forbindelse 11-28

Til en blanding av N,0-dimetyl hydroksyl amin hydroklorid (13.0 g) i CH2C12 (500 mL) ble det ved 0°C tilsatt Et3N (36 mL) og 5-klorvaleryl klorid. Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur og rørt i 2 timer. Reaksjonen ble stoppet med vandig NaHC03 løsning, vasket med IN HC1 løsning og saltvann. Det organiske sjiktet ble tørket over MgS04, filtrert, konsentrert i vakuum og residue destillert @ 0.1 mm Hg (78-81°C). Til en løsning av amidet (2.0 g) i THF (15 mL) ble det ved -78°C tilsatt en løsning av vinyl magnesium bromid (17 mL, IM løsning), blandingen ble varmet til 0°C i 1 time og deretter rørt ved romtemperatur i 30 minutter. Reaksjoneblandingen ble avkjølt til 0°C og stoppet med iskald IN HC1. Produktet ble ekstrahert med eter, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert til ~8 mL volum.

(50 mg) reagert med eter løsningen til 6-klor-3-heks-l-enon (som beskrevet ovenfor) som ga 5.2 mg av den ønskede forbindelsen 11-28 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 32.4 min, og 35.6 min. (Fremgangsmåte A). MS: 407 (M+H).

Eksempel 39

Fremstilling av forbindelse 11-29

En suspensjon av harpiks-bundet 11-28 (før spalting til produkt 11-27 med TFA) i THF (10 mL) ble behandlet med OSO4 løsning (100 uL av 0.1 M løsning i CCI4) n-metyl morfolin N-oksid (50 mg) og vann (100 uL). Reaksjonsblandingen ble beskyttet for lys med aluminiumsfolie og rørt over natten. Reaksjonsblandingen ble stoppet med 10% NH4CI løsning og harpiksen ble vasket og produktet ble frigitt fra harpiksen som beskrevet i eksempel 8. Det urene diolet ble renset ved preparativ tynnsjikts kromatografi (60% THF i toluen) som ga produktet 11-29, som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 21.6 min. (Fremgangsmåte A). MS: 441 (M+H)og 463 (M+Na).

Eksempel 40

Fremstilling av forbindelse II-30a og II-30b

Forbindelse (11-04) (to diastereomerer) ble renset som beskrevet tidligere og hver diastereomer ble isolert med preparativ HPLC som beskrevet i den generelle syntesen. En diastereomer hadde HPLC R, = 32.1 min (fremgangsmåte A) og MS = 395 (M+H); den andre hadde en HPLC Rt = 33.0 min (fremgangsmåte A) og MS = 395 (M+H).

Eksempel 41

Fremstilling av forbindelse 11-31

(50 mg) omsatt med etyl 5,7,9-trioksa-3-okso-dekanoat [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til O. Kalinnkovick et al., Tett. Lett., 1996,10956] som ga 16 mg av laktoner 11-31 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 24.1 min, og 25.2 min. (Fremgangsmåte A). MS: 469 (M+H) og 491 (M+Na).

Eksempel 42

Fremstilling av forbindelse 11-33

En del (10 mg) av MOM-eteren (11-31) ble tatt opp i metanol (4 mL), behandlet med flere dråper 6N HC1 løsning og varmet til 55°C i 2 timer. Løsemiddelet ble fjernet med rotasjonsfordamper og det urene produktet ble renset med preparativ TLC med 50% THF/toluen som ga 1 mg hydroksy laktoner (11-33) som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 19.6 min, og 19.8 min. (Fremgangsmåte A). MS: 425 (M+H) og 447 (M+Na).

Eksempel 43

Fremstilling av forbindelse 11-34

Til en løsning av pivalatet 11-32 (5 mg) i THF (5 mL) ble det tilsatt en løsning av LiBH4 i THF (1 mL, 2M løsning) og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 5 timer, stoppet med IN HC1 (2 mL) og tatt opp i EtOAc. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med flytende NaHCOa løsning, den organiske fasen ble separert, vasket med saltvann, og tørket over vannfri Na2S04, filtrert og konsentrert i vakuum. Residu ble tatt opp i toluen med minimale mengder THF som ga en klar løsning og ble renset med kolonne kromatografi på silika gel (eluert med 55% THF i toluen) som ga 11-34 (3.34 mg) som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 25.3 min. (Fremgangsmåte A). MS: 439 (M+H).

Eksempel 44

Fremstilling av forbindelse 11-35 og 11-36

(500 mg) omsatt med 5-klor-(l-pivalyl)-pentan-2-on [se fremstilling av 11-20 ovenforjog det urene produktet ble renset og de individuelle diastereomerene ble separert via semi-preparativ HPLC (C-8 omvendt fase kolonne, eluert med 60% MeCN i vann som inneholder 0.1% TFA). Mindre isomer (HPLC: Rt= 33.7 min.) og hoved isomer (HPLC: Rt= 35.23 min.) (Fremgangsmåte A). MS: 495 (M+H). En mindre mengde av R18=Et analogen 11-32 (HPLC: R,= 37.0 min) ble også isolert.

Den mindre isomeren (3.7 mg) ble behandlet med en løsning av LiBH4 (0.5 mL, 2M) og rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAc, det organiske sjiktet ble vasket med IN NaOH løsning, saltvann og tørket over vannfri MgS04. Etterfølgende filtrering og Iøsemiddelfjeming på rotasjonsfordamper ble alkoholen 11-35 (2.4 mg) isolert som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: R*=25.2 min. (Fremgangsmåte A). MS: 411 (M+H).

Hoved isomeren (39.5 mg) i THF (2 mL) ble behandlet med en løsning av LiBFU (2 mL, 2M) og rørt ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble ekstrahert med EtOAC, det organiske sjiktet ble vasket med IN NaOH løsning, saltvann og tørket over vannfri MgS04. Etterfølgende filtrering og Iøsemiddelfjeming på rotasjonsfordamper ble alkoholen 11-36 (27.3 mg) isolert som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt = 23.7 min. (Fremgangsmåte A). MS: 411 (M+H).

Eksempel 45

Fremstilling av forbindelse 11-37

Ved å følge den generelle SPS fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 8, ble ( 5Oa )

(25 mg) omsatt med 5-klor-pentan-2-on som ga 2.3 mg av det ønskede produktet som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt= 32.2 min, og 33.2 min. (Fremgangsmåte A). MS: 395 (M+H).

Eksempel 46

Fremstilling av forbindelse 11-38

(50 mg) omsatt med dietoksybutyraldehyd [tilsvarende fremgangsmåte beskrevet for II-23]. Det urene produktet etterfølgende TFA behandling ble renset med C-8 omvendt fase kolonne kromatografi og gjennomgikk hydrolyse i HPLC løsemiddelet [55% MeCN-45% vann w/0.1% TFA]. Løsemiddelet ble fjernet via rotasjonsfordamping som ga et produkt som hadde HPLC: R,= 22.3 min. (Fremgangsmåte A). MS: 397 (M+H).

Eksempel 47

Fremstilling av forbindelse 11-39

Til en rørt suspensjon av ( 47a ) (87 mg, 0.280 mmol) i acetonitril (20 mL) ble ved romtemperatur under nitrogen tilsatt 2-klormetylcyklobutanon (39.9 mg, 0.336 mmol) fulgt av DBU (46.1 mL, 0.308 mmol). Reaksjonsblandingen ble vannet til refluks i 42 timer. DMF ble tilsatt for å gi bedre løselighet til reaksjonsblandingen og 2-klormetylcyklobutanon (1 ekv.) tilsatt og blandingen varmet til refluks i 30 minutter. Ytterligere 1 ekv. Av 2-klormetylcyklobutanon ble tilsatt og reaksjonsblandingen varmet til refluks over natten, avkjølt til romtemperatur, fortynnet med etyl acetat (50 mL) og deretter vasket med vann (4 x 25 mL). Det organiske sjiktet ble tørket (MgSO-t), filtrert og konsentrert i vakuum som ga en tynn film, som etter ytterligere tørking størknet (90 mg, 82% utbytte). MS (ES<*>): m/e 415 (M+Na)<+>; <*>H NMR (CDC13,300 MHz): 5 1.93 (m, 1H), 2.28 (m, 1H), 3.09 (dd, 2H), 3.74 (m, 4H), 3.88 (m, 1H), 4.46 (d, 1H, J-17.1), 4.68 (d, 1H, J=17.1), 7.21-7.48 (m, 6H), 7.63 (d, 1H), 8.43 (s, 1H), 9.35 (lH,d).

Eksempel 48

Fremstilling av forbindelse II-40a og II-40b

Reaksjonen ble utført som beskrevet for 11-38, unntatt at det urene produktet (etter spalting fra harpiks) ble renset via kolonne kromatografi på silika gel (2:1 toluen/EtOAc). To isomere etyl acetaler, II-40a og II-40b, ble isolert og hadde følgende fysikalske egenskaper: HPLC: Rt= 32.3min, og 30.4 min., respektivt (Fremgangsmåte A). MS: 425 (M+H).

Eksempel 49

Fremstilling av forbindelse 11-41

Til en rørt løsning av 11-39 (63 mg, 0.161 mmol) i THF (8 mL) ble det under nitrogen ved 0°C tilsatt litium borhydrid (96 mL, 0.193 mmol) dråpevis. Reaksjonen ble rørt ved 0°C i 30 minutter og deretter varmet til romtemperatur i 2 timer. Reaksjonen ble avkjølt til 0°C og stoppet med metanol. Reaksjonen ble rørt i 30 minutter ved romtemperatur. Løsemiddelet ble fjernet i vakuum som ga et off-white fast stoff. Produktet ble isolert ved flash kromatografi på silika gel ved anvendelse av EtOAc (100%) som ga et hvitt residu (5 mg, 8% utbytte). MS (ES<*>): m/e 394 (M+H); <*>H NMR (CDCfe, 300 MHz): 5 2.34 (m, 2H), 3.43 (m, 1H), 3.60 (dd, 1H), 3.83 (dd, 1H), 3.89 (s, 2H), 3.98 (d, 2H), 4.26-4.34 (m, 2H), 4.75 (s, 2H), 7.31-7.60 (m, 6H), 7.72 (d, 1H), 8.54 (s, 1H), 9.38 (dd, 1H).

Eksempel 50

Fremstilling av forbindelse 11-42

(50 mg) omsatt med y-lakton som ga 4.5 mg av det ønskede produktet som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt = 14.1 min, (blanding av diastereomerer) (fremgangsmåte C). MS: 379 (M-OH)<+>.

Eksempel 51

Fremstilling av forbindelse 11-43

(50 mg) omsatt med 3,4-okso-tetrahydrofuran [som ble fremstilt i følge litteratur

fremgangsmåten til Hawkins et al., J. Chem. Soc, 1959,248] og det urene produktet ble renset med semi-preparativ HPLC som ga 1 mg av den ønskede forbindelsen som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt= 14.7 min, (blanding av diastereomerer) (fremgangsmåte C). MS: 395

(M+H).

Eksempel 52

Fremstilling av forbindelse 11-44

(50 mg) omsatt med l,5-diklorpentan-2-on [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til L. Hart et al., J. Org. Chem., 1959,24,1261] som ga 6.5 mg klormetyltetrahydrofuran derivat 11-44 som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt = 15.3 min, (blanding av diastereomerer) (fremgangsmåte C). MS: 429

(M+H).

Eksempel 53

Fremstilling av forbindelse II-45a, II-45b og 11-46

(50 mg) omsatt med 2-formyl-3,5-dimetoksy-benzylklorid [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til G.M.Makara et al., J. Org. Chem., 1995,60,717] som ga et urent produkt som ble renset (og diastereomerene ble separert) ved semi-preparativ HPLC som ga de enkelte diastereomerene H-45a (6.8 mg) og II-45b (5.9 mg) respektivt. Disse produktene hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: R, = 13.8 min (II-45a) og 15.9 min (II-45b) (fremgangsmåte C). MS: 511 (M+Na).

I tillegg ble et etyl overføringsprodukt, 11-46 (R18=Et analog) isolert og hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: R, = 15.0 min (fremgangsmåte C). MS: 539 (M+Na).

Eksempel 54

Fremstilling av forbindelse 11-47

(50 mg) omsatt med 3,3-dimetyl-4-okso-y-lakton som ga 10.1 mg av det ønskede produktet som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: R, = 13.2 min og 14.3 min, (fremgangsmåte C). MS: 439 (M+H)<+>.

Eksempel 55

Fremstilling av forbindelse 11-48

(50 mg) omsatt med 2,3-O-isopropyliden-D-erytronlakton som ga 4.1 mg av det ønskede produktet som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper:

HPLC: Rt = 12.9 min og 13.6 min, (fremgangsmåte C). MS: 469 (M+H)<+>.

Eksempel 56

Fremstilling av forbindelse 11-49

(125 mg) omsatt med 3-formyl-N,N-dimetylpropionamid og 20 mg av hydroksy amid intermediatet ble isolert på vanlig måte fra fast fase reaksjonen. Denne alkoholen (10 mg) ble oksidert med Dess-Martin perjodinan (105 mg) i diklormetan (5 mL) ved 0°C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble vasket med vandig Na2S203, vandig NaHCC<3 og saltvann, og tørket over vannfri MgSCU før filtrering og konsentrering i vakuum. Det resulterende keto-amidet ble tatt opp i metanol (5 mL) og hydrazin hydratet (1 mL) ble tilsatt og blandingen ble varmet til refluks i 2 timer. Etter fjerning av løsemiddelet i vakuum ble residu tatt opp i CH2CI2 og vasket med vann, saltvann og tørket over vannfri MgSCU. Etter filtrering og Iøsemiddelfjeming på rotasjonsfordamper ble 4.9 mg av det ønskede produktet, 11-49, oppnådd som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt = 10.3 min (fremgangsmåte C). MS: 407 (M+H)<+>.

Eksempel 57

Fremstilling av forbindelse 11-50

(50 mg) omsatt med l,4-dioksaspiro[4,5]dekan-on som ga 4.1 mg av det ønskede produktet som en blanding av diastereomerer som hadde følgende fysiske egenskaper: HPLC: Rt = 14.0 min (fremgangsmåte C). MS: 409 (M+H).

Eksempel 58

Fremstilling av forbindelse 11-51 a, II-51bc, 11-51 d

(Fremstilling av (l,l-dietoksyetoksy)aceton)

Til en kald (0°C) suspensjon av NaH (2.68 g, 60%) i THF (150 mL) ble det tilsatt en løsning av 1,1-dietoksyetanol [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til Zirkle, CL. et al., J. Org. Chem. 1961,26,395-407] (9.00 g) i THF (20 mL), og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time før tilsetting av metallyl klorid (8.0 mL). Reaksjonsblandingen ble varmet til refluks over natten, avkjølt og filtrert gjennom et lag av celit. Løsemiddel ble fjernet med rotasjonsfordamper og residu renset med kolonne kromatografi (silika, 20% eter/heksan) som ga 1,1-dietoksyetylmetallyl eter (11.5,90%). Ozonolyse av en avkjølt (-30°C) løsning av denne eteren (6.00 g) i EtOAc (80 mL) ble utført til ikke lenger utgangsstoffet var detekterbart med TLC (1 time). På dette tidspunktet ble reaksjonen overstrømmet med oksygen, behandlet med Pd(OH)2 (150 mg) og rørt under en atmosfære av hydrogen over natten. Katalysatoren ble filtrert bort og filtratet ble konsentrert ved rotasjonsfordamping. Det resulterende residuet ble renset med kolonne kromatografi (silika, 20% EtOAc/heksan) som ga (1,1-dietoksy-etoksy)aceton (4.53 g, 82%).

(50 mg) omsatt med (l,l-dietoksyetoksy)aceton [som beskrevet ovenfor]. En del av produktet (6.5 mg) ble fraksjonert med semi-preparativ HPLC (C-8 omvendt fase, og eluert med 65% MeCN-vann som inneholder 0.1% TFA). De isomere produktene som ble isolert var: II-51a (0.53 mg, HPLC: R, = 15.0 min.) MS: 455 (M+H), 11-51 bc (1.25 mg, HPLC: Rt= 15.3 min og 15.4 min.) MS: 477 (M+Na) og II-51d (1.31 mg, HPLC: Rt = 15.8 min.) (fremgangsmåte C) MS: 477 (M+Na).

Eksempel 59

Fremstilling av forbindelse 11-52

De urene reaksjonsproduktene (10.S mg), oppnådd i følge fremstillingen av II-40a og II-40b, ble tatt opp i metylen klorid (20 mL) og behandlet med BF3 eterat (20 uL). Etter røring i 2.S timer ble løsningen vasket med mettet vandig NaHCC<3 og saltvann før tørking over MgSC«4. Etter filtrering og Iøsemiddelfjeming med rotasjonsfordamping ble residue tatt opp i THF (2 mL) og behandlet med NBS (4.5 mg). Etter røring over natten ble ytterligere NBS (4.5 mg) tilsatt og reaksjonen rørt i ytterligere 2.5 timer. Det urene produktet ble filtrert gjennom en kort C-18 kolonne (SEP-PAK patron) og eluert med 5% trinns gradienter av 65%-75% MeCN-vann som inneholdt 0.1% TFA. De passende fraksjonene ble samlet opp, nøytralisert med vandig NaHC03 og ekstrahert med CH2CI2 og tørket over vannfri MgSCv Etter filtrering og Iøsemiddelfjeming på rotasjonsfordamper ble det oppnådd en blanding av bromider (5 mg). Til blandingen av bromidene (5 mg) i metoksyetanol (2 mL) ble det tilsatt Et3N (37 uL) og PdCl2(Ph3P)2 (1.5 mg), og blandingen ble varmet i karbon monoksid atmosfære i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og ekstrahert med EtOAc og det organiske sjiktet vasket med vann. Det vandige sjiktet ble ekstrahert flere ganger med EtOAc og de kombinerte organiske sjiktene ble vasket med saltvann, vandig NaHC03, IN HC1 og saltvann og tørket over MgS04. Filtrering og konsentrering i vakuum ga = 1.1 mg av II-52 som en blanding av diastereomerer.

HPLC: R, = 13.97 min. og 14.12 min. (fremgangsmåte C). MS: 557 (M+H), 579 (M+Na).

Eksempel 60

Fremstilling av forbindelse 11-53

(50 mg) omsatt med 5-klor-(l-pivalyl)-pentan-2-on [som beskrevet ovenfor for 11-20] og hovedproduktet, en enkelt diastereomer, ble isolert via halv-preparativ HPLC (C-8 omvendt fase kolonne, eluert med 75% MeCN i vann som inneholdt 0.1% TFA). HPLC: Rt = 17.2 min (fremgangsmåte A).

Pivalatet (5 mg) i THF (2 mL) ble behandlet med en løsning av L1BH4 (2 mL, 2M) og reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble stoppet med IN HC1 og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjiktet ble vasket med IN NaOH løsning, saltvann og tørket over vannfri MgSO». Filtrering og konsentrering i vakuum ga alkoholen 11-53 (3.2 mg).

HPLC: Rt = 12.0 min (fremgangsmåte A). MS: 441 (M+H).

Eksempel 61

Fremstilling av forbindelse 11-54

( 50 mg) omsatt med dietoksybutyraldehyd. Denne eksperiment protokollen er tilsvarende den som ble anvendt for fremstilling av forbindelser 11-23, II-40a og II-40b, som beskrevet ovenfor. Det urene produktet (som følger TFA behandling) ble renset med C-8 omvendt fase kolonne kromatografi hvor passende fraksjoner ble samlet opp og nøytralisert med fast NaHC03 før ekstrahering med EtOAc. Det organiske sjiktet ble vasket med saltvann og tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum som ga 17.2 mg.

HPLC: Rt = 14.8 min (fremgangsmåte C). MS: 455 (M+H).

Eksempel 62

Fremstilling av forbindelse II-55a og II-55b

(145 mg) omsatt med 2-etoksykarbonyl-2-cyklopentenon [som ble fremstilt i følge litteratur fremgangsmåten til HJ. Reich et al., J. Am. Chem. Soc, 1975,97, 5434-47]. Det urene produktet ble renset ved semi-preparativ HPLC (C8,65% CH3CN - 35% vann som inneholder 0.1% TFA) som ga II-55a (1.98 mg). HPLC: R, = 12.1 min (fremgangsmåte C). MS: 465 (M+H) og II-55b (7.35 mg) HPLC: Rt = 14.1 min og 15.6 min (fremgangsmåte C). MS: 465 (M+H).

Eksempel 63

Fremstilling av forbindelse 11-56

En prøve fra eksempel II-55a (7 mg) ble behandlet med natrium cyanid i DMSO ved (145°C) i 1 time som ga imid derivatet 11-56. Utbytte: (4.93 mg).

HPLC: Rt = 13.6 min (fremgangsmåte C). MS: 519.

Eksempel 64

Fremstilling av forbindelse 11-57

Til en THF løsning (10 mL) av II-01a (200 mg, 0.54 mmol) ble det tilsatt NBS (116 mg, 0.65 mmol). Reaksjonen ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsemiddelet ble fjernet på rotasjonsfordamper og det gjenværende brune faste stoffet ble rørt med metanol (5 mL) i 0.5 timer. Suspensjonen ble filtrert og vasket med metanol som ga 215 mg (0.48 mmol, 89%) av det ønskede produktet som hadde følgende spektral egenskaper: 300 MHz 'H NMR (DMSO d6): 8 9.52 (d, 1), 8.65 (s, 1), 8.621 (s, 1), 8.15 (s, 1), 7.78-7.62 (m, 2), 7.44-7.38 (m, 2), 5.20 (m, 1), 4.95 (s, 2), 4.74 (dd, 1), 4.50 (s, 2), 3.53 (m, 1), 2.8 (t, 1), 2.48 (m, 1).

Eksempel 65

Fremstilling av forbindelse 11-58

Til en suspensjon av ( 47a) (1 g, 3.2 mmol) i THF (40 mL) ble det tilsatt NBS (632 mg, 3.5 mmol). Reaksjonen ble rørt ved romtemperatur i 18 timer. Løsemiddelet ble fjernet under vakuum og det resulterende gul-oransje faste stoffet ble suspendert i metanol (50 mL). Slurryen ble filtrert og det faste stoffet vasket med mer metanol. Etter tørking ble brom forbindelsen (R3=Br) (1.09 g, 2.8 mmol, 88% utbytte) utvunnet som et matt gult fast stoff: (ESI (M+H) 388.2, 390.2 m/e).

Til en løsning av bromidet ovenfor (1.09 g, 2.8 mmol) ble det tilsatt 4,4'-dimetoksybenzhydrol (818 mg, 3.4 mmol) og p-toluensulfon syre (532 mg, 2.8 mmol) i benzen (60 mL) og N-metylpyrrolidinon (6 mL) ble varmet til refluks. Etter 24 timer ble reaksjonen avkjølt til romtemperatur og fortynnet med etyl acetat (200 mL). Det organiske sjiktet ble vasket med NaHC03 (2x), H20 (2x), og saltvann (2x), tørket over vannfri MgS04, filtrert og løsemiddelet fjernet i vakuum. Det urene materialet ble renset via kolonne kromatografi (10% EtOAc-heksan) som ga det ønskede DMB beskyttede 3-bromindol derivatet (1.5 g, 2.4 mmol, 87% utbytte) som et oransj fast stoff: (ESII-MS (M+H) 616.5 m/e).

Et 250 mL forseglbart rør ble tilsatt den DMB beskyttede 3-brom forbindelsen (1.5 g, 2.4 mmol), bis(trifenylfosfinyl)palladium diklorid (100 mg, 0.14 mmol), vannfri natrium acetat (3.9 g, 4.8 mmol) og metoksyetanol (50 mL). Røret ble alternerende evakuert og fylt med CO, som ga en atmosfære av CO. Den ble deretter senket med i et oljebad ved 150°C. Etter 4 timer ble røret avkjølt til romtemperatur og tilsatt CO. Dette ble gjentatt en gang til i det reaksjonen forløp i totalt 10 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etyl acetat (250 mL), vasket med vann, tørket over vannfri MgS04, filtrert og tørket i vakuum. Residue ble triturert med metanol som ga 3-karboksy forbindelsen (1.29 g, 2.02 mmol, 84% utbytte) som et gult fast stoff: ESII-MS (M+H) 639.6 m/e.

Til en løsning av esteren ovenfor (1.2 g, 1.9 mmol) i metylen klorid (20 mL) ble det tilsatt tioanisol (1 mL) fulgt av TFA (4 mL). Etter røring i 1 time ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen fordampet til tørrhet og residue ble suspendert i dietyleter. Suspensjonen ble filtrert og det faste stoffet vasket med dietyleter til filtratet var fargeløst. Den avbeskyttede esteren (636 mg, 1.54 mmol) ble isolert som et off-white fast stoff (ESII-MS (M+H) 413.4 m/e).

Esteren ovenfor (500 mg, 1.2 mmol) ble suspendert i metylen klorid (15 mL) og en løsning av diisobutylaluminiumhydrid i metylen klorid (5.5 mL, 5.5 mmol, 1.0 M) ble tilsatt. Etter 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonen stoppet med metanol. Løsemiddelet ble fjernet på rotasjonsfordamper og vann ble tilsatt til residue. Slurryen ble filtrert og det faste stoffet tørket. Det ønskede produktet [Ai,A2=H2, Bi,B2=0, R3=CH2OH, R4=R5=R6=H, Q=NH] (367 mg, 1.08 mmol) ble oppnådd som et matt gult fast stoff: ESII-MS (M+H) 341.3 m/e.

Til en suspensjon av alkoholen ovenfor (430 mg, 1.2 mmol) i 2-metoksyetylalkohol (25 mL), i et forseglbart rør, ble det tilsatt trifluoreddiksyre anhydrid (340 uL, 2.4 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet til 70°C i 15 timer. Røret ble avkjølt og vann ble tilsatt til reaksjonskolben. Etter røring i 1 time ble suspensjonen filtrert som ga den ønskede eteren [Ai,A2=H2, Bi,B2=0, R3=CH2OCH2CH20CH3, R4=R5=R6=H, Q=NH] (370 mg, 0.93 mmol, 77% utbytte) som et oransj fast stoff: ESII-MS (M+H) 399.5m/e.

Eteren ovenfor (370 mg, 0.93 mmol) ble løst i DMF (20 mL). Løsemiddelet ble redusert i vakuum til -50% (30 mmHg). Natrium hydrid (45 mg, 0.93 mmol av en 60% dispersjon i mineralolje) ble tilsatt i en porsjon og reaksjonen rørt i 1 time ved romtemperatur. Glysidil mesylat (170 mg, 1.1 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonen rørt i ytterligere 18 timer ved 60°C. Den urene reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 4 timer, filtrert og konsentrert. Kolonne kromatografi (50% EtOAc-heksan til 10% MeOH-EtOAc) ga det ønskede produktet 11-58 (90 mg, 0.2 mmol, 22%).

300 MHz <l>H NMR (DMSO de): 5 9.50 (d, 1), 8.60 (s, 1), 7.95 (s, 1), 7.80-7.31 (m, 5), 5.18 (m, 1), 4.90 (s, 2), 4.74 (dd, 1), 4.65 (s, 2), 4.50 (s, 2), 3.62 (d, 2), 3.53 (m, 1), 3.50 (d, 2), 3.25 (s, 3), 2.8 (t, 1), 2.48 (m, 1).

Eksempel 66

Fremstilling av forbindelse 11-59 [figur 16]

Til en godt rørt løsning av ( 49a ) (1.4 g, 4.1 mmol) i 260 mL benzen ble det tilsatt Mn02 (2.16 g, 24.8 mmol) og blandingen ble varmet til refluks i 18 timer. Den varme reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et lag av celit, vasket med varm THF (5 x 20 mL) og filtratet ble konsentrert i vakuum. Det urene produktet ble triturert med MeOH, filtrert, vasket med kald MeOH og tørket som ga indanon derivatet ( 68a ) (1.13 g, 85% utbytte). HPLC (fremgangsmåte C) Rt = 17.24 min.

Til en magnet rørt suspensjon av ( 68a ) (0.05 g, 0.09 mmol) i vannfri THF (10 mL) ble det tilsatt cyklopentylmagnesium bromid (2M løsning i Et20), (0.079 g, 5 mmol) ved 0°C under argon atmosfære. Etter 15 minutter ble reaksjonsblandingen stoppet med mettet vandig NH4CI løsning og fasene ble separert. Den vandige fasen ble ekstrahert med EtOAc (3x7 mL), de kombinerte organiske ekstraktene ble vasket med vann og saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum som ga addisjonsproduktet. HPLC (fremgangsmåte C) Rt = 17.36 min.; MS = 621 (M+H); 643 (M+Na).

Til en godt rørt løsning av produktet (0.035 g, 0.056 mmol) i en blanding av CH2C12 (10 mL) og Et3SiH (6 mL) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (1 mL) ved romtemperatur. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum som ga det urene produktet. Rensing av det urene produktet med flash kromatografi på silika gel ga 11-59 (9.1 mg, 42% utbytte). HPLC (fremgangsmåte C) Rt = 15.96 min.; MS: 379 (M+H).

Eksempel 67

Fremstilling av forbindelse 11-60 [figur 16]

Til en magnet rørt løsning av litium bis(trimetylsilyl)amid (IM løsning i THF), (0.21 mL, 1.26 mmol) i vannfri THF (5 mL) ble det tilsatt y-butyrolakton (100 mg, 1.26 mmol) ved -78°C under argon atmosfære. Etter røring i 45 minutter ved -78°C ble løsningen av enolatet overført via en kanyle til en løsning av ( 68a ) (70 mg, 0.12 mmol) i vannfri THF (5 mL) ved -78°C. Etterfølgende tilsetting av enolat løsningen ble temperaturen til reaksjonen hevet til 0°C i løpet av 2 timer. Den 0°C kalde reaksjonsblandingen ble stoppet med mettet vandig NH4CI løsning og fasene ble separert. Den vandige fasen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 25 mL) og de kombinerte organiske ekstraktene ble vasket med vann, saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum som ga det urene produktet. Det urene produktet ble triturert med EtOAc, filtrert og vasket med EtOAc. Rensing av det faste stoffet med flash kromatografi på silika gel ga addisjonsproduktet (16 mg, 18% utbytte). HPLC (fremgangsmåte C) Rt = 15.47 min.; MS: 637 (M+H), 659 (M+Na).

Til en godt rørt løsning av produktet ovenfor (15 mg, 0.023 mmol) i en blanding av CH2C12 (5 mL) og Et3SiH (5 mL) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (0.6 mL) ved romtemperatur. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen konsentrert i vakuum som ga det urene produktet. Det urene produktet ble gjentagende fordampet fra EtOAc (3x10 mL). Det urene produktet ble triturert med heksan og de faste stoffene ble filtrert og vasket med heksan og tørket som ga 11-60 (9 mg, 100% utbytte). HPLC(fremgangsmåte C) Rt = 11.00 min.; MS: Obs: 433 (M+K).

Eksempel 68

Fremstilling av forbindelse 11-61

Alkohol [Ai,A2=H2, Bi,B2=0, R3=CH2OH, R4=R5=R6=H, Q=NH] intermediatet beskrevet for syntese av forbindelse 11-58, (360 mg, 0.9 mmol) ble plassert i et forseglbart rør med etanol (15 mL). Til denne suspensjonen ble det tilsatt trifluoreddiksyre anhydrid (254 uL, 1.8 mmol). Reaksjonen ble varmet til 70°C i 15 timer. Røret ble avkjølt og innholdet overført til en RB-kolbe. Løsemiddelet ble fordampet og det faste stoffet ble triturert med metanol som ga den ønskede eteren (239 mg, 0.65 mmol, 72% utbytte) som et oransj fast stoff. (ESII-MS (M+H) 369.3 m/e).

Forbindelse 11-61 ble fremstilt ved anvendelse av samme fremgangsmåte som beskrevet ovenfor for 11-58 ved anvendelse av eteren [Ai,A2=H2, Bi,B2=0, R3=CH20CH2CH3, R4=R5=R6=H, Q=NH] (122 mg, 0.33 mmol), og NaH (16 mg; 0.33 mmol), og glysidil mesylat (76 mg, 0.5 mmol) i DMF (10 mL). Totalt 103 mg (0.24 mmol, 73%) av det ønskede produktet ble oppnådd som hadde følgende spektral egenskaper: 300 MHz 'H NMR (DMSO de): 8 9.52 (d, 1), 8.60 (s, 1), 8.60 (s, 1), 7.96 (s, 1), 7.78-7.62 (m, 2), 7.44-7.38 (m, 2), 5.20 (m, 1), 4.95 (s, 2), 4.78 (dd, 1), 4.62 (s, 2), 4.5 (s, 2), 3.54 (q, 2), 3.52 (t, 2), 2.78 (t, 1), 2.48 (m, 1), 1.20 (t, 3).

Eksempel 69

Fremstilling av forbindelse 11-62

Til en løsning av ( 47a ) (290 mg, 0.94 mmol) i tørr DMF (15 mL) ble det tilsatt natrium hydrid (45 mg, 0.94 mmol av en 60% dispersjon i mineralolje) i en porsjon. Etter røring ved romtemperatur i 1 time, ble 2-tetrahydrofurfuryl mesylat (200 mg, 1.1 mmol) tilsatt og reaksjonen rørt i 24 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble vannet til 60°C (oljebad temperatur) i 24 timer og deretter rørt ved romtemperatur i 72 timer. Reaksjonen ble filtrert og presipitatet ble vasket med dietyleter. Løsemidlene ble konsentrert og residue triturert med 1:1 dietyleter/metanol og det faste stoffet samlet opp. Det resulterende gyldne faste stoffet ble renset med kolonne kromatografi (20% EtOAc-CH2Cl2) som ga det ønskede produktet (140 mg): sm.p. >250°C, <!>H NMR (300 MHz, DMSO-de): 8 9.52 (d, 1), 8.58 (s, 1), 8.01 (d, 1), 7.76 (d, 1), 7.68 (d, 1), 7.50 (dd, 1), 7.44-7.31 (m, 3), 4.95 (m, 1), 4.80 (m, 2), 4.50 (s, 2), 4.23 (m, 2), 3.75 (q, 1), 3.56 (q, 1), 1.80 (m, 4); MS (ES*) 395 (M+l).

Eksempel 70

Fremstilling av forbindelse 11-63

Denne forbindelsen ble fremstilt ved i det vesentlige samme fremgangsmåte som beskrevet for 11-62 fra ( 47a ) (280 mg, 0.9 mmol), natrium hydrid (60% dispersjon i mineralolje) (42 mg, 0.9 mmol) og 2-tefrahydrofurfuryl mesylat (200 mg, l.lmmol). Ytterligere NaH (10 mg) og mesylat (50 mg) ble tilsatt etter 72 timer ved romtemperatur og reaksjonen ble varmet til 100°C i 24 timer. Den urene blandingen ble filtrert og presipitatet ble vasket med DMF. Løsemidlene ble konsentrert og det resulterende faste stoffet triturert med metanol og samlet opp. Det urene produktet ble renset med HPLC (60% CH3CN-H20 0.1% TFA) som ga det ønskede produktet: sm.p.

>250°C, <J>H NMR (300 MHz, DMSO de): 8 9.54 (d, 1), 8.61 (s, 1), 8.05 (d, 1), 7.80 (d, 1), 7.70 (d, 1), 7.58 (dd, 1), 7.44-7.31 (m, 3), 4.95 (m, 1), 4.75 (m, 2), 4.56 (s, 2), 4.00 (m, 2), 3.6 (m, 2), 1.95 (m, 1), 1.80 (m, 2); ESI MS (ES*) 395 (M+l).

Eksempel 71

Fremstilling av forbindelse 11-64

(50 mg) omsatt med sorbin syre aldehyd, unntatt at harpiksen ikke ble behandlet med TFA, som ga det harpiks-bundede aldol produktet ( 50d ). Til en suspensjon av 4-fenyl-

l,2,4-triazolin-3,5-dion (100 mg, 0.57 mmol) i 1 mL telxahydroruranrdiklormetan (1:1) ble det ved -60°C tilsatt harpiksen ( 50d ) (0.025 mmol). Reaksjonsblandingen ble rørt i 1 time på et kjølebad; kjølebadet ble fjernet og blandingen ble rørt ved romtemperatur i ytterligere 0.5 timer. Harpiksen ble filtrert og opparbeidet som beskrevet i eksempel 8, som ga forbindelse 11-64, [krystallinsk fast stoff (15 mg)], som en blanding av diastereomerer.

HPLC (fremgangsmåte D) Rt = 24.9,25.7,26.4,27.6,28.2,28.6,29.2 min.; MS: 582

(M+H).

Eksempel 72

Fremstilling av forbindelse 11-65

Til harpiksen ( 50a ) (50 mg, 0.025 mmol) i 0.25 mL vannfri tetrahydrofuran ble det under argon tilsatt en 1.0 M løsning av etylmagnesium bromid (0.8 mL, 0.8 mmol) i tetrahydrofuran ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble rørt forsiktig med en magnet rører i 45 minutter. Heksametylfosforamid (1.0 mL) ble tilsatt fra sprøyte i løpet av 1 minutt og røring ble fortsatt i ytterligere 10 minutter. (Brommetyl)cyklopropan (1.0 mL, stort overskudd) ble tilsatt fra sprøyte i en porsjon og reaksjonen ble rørt i 3 timer. Reaksjonen ble deretter varmet til refluks i 16 timer. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetting av mettet ammonium klorid løsning (5 mL). Harpiksen ble fjernet fra supematanten ved filtrering på filterpapir (Coors trakt) og vasket suksessivt med (3x10 mL porsjon av) vann, N,N-dimetylformamid, tefrahycirofuran, isopropanol, etyl eter og diklormetan. Den resulterende harpiksen tørket lett i luftstrømmen og ble overført til en rundkolbe og behandlet med en 1% løsning av trifluoreddiksyre i diklormetan (10 mL) under røring i 1 time. De organiske stoffene ble separert fra den brukte harpiksen ved filtrering ved anvendelse av (10 mL) diklormetan. De organiske stoffene ble konsentrert; vannfri toluen (10 mL) ble tilsatt og kolben og rest-vannet ble fjernet ved en andre konsentrering. Det faste stoffet ble tørket i vakuum som ga forbindelse 11-65, 12 mg som et gult glass. HPLC (fremgangsmåte D) Rt = 25.1 min.: MS: 419 (M+H).

Eksempel 73

Fremstilling av forbindelse 11-66

Forbindelse ( 47a ) (50 mg, 0.16 mmol) ble løst i vannfri N,N-dimetylformamid (10 mL) i en flammetørket rundkolbe utstyrt med en kort destillasjonsapparatur. Cirka 3 mL av DMF ble fjernet ved destillasjon ved 40°C ved anvendelse av høy vakuum (1-2 mm Hg) for å fjerne eventuelt forurensende vann. Løsningen ble avkjølt ved romtemperatur og natrium hydrid (7.0 mg, 0.18 mmol, 60% dispersjon i mineralolje) ble tilsatt. Blandingen ble varmet til 50°C i 30 minutter for å forsikre om fullstendig anion generering. l-cyano-l-(p-toluensulfonyloksymetyl)cyklopropan (45 mg, 0.177 mmol) fremstilt fra tosyleringen av 1-cyano-l-hydroksymetylcyklopropan (ved anvendelse av p-toluensulfonsyre anhydrid og pyridin i diklormetan) ble tilsatt og oppvarmingen fortsatte ved 50-60°C i 18 timer. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetting av flere dråper vann og ble deretter konsentrert i vakuum. Det resulterende faste stoffet ble oppløst en gang til i N,N-dimetylformamid (1 mL) og ble filtrert gjennom en bomullsplugg. Preparativ høyytelses væske kromatografi på en C8 omvandt fase kolonne (55% acetonitrikvann) ga 6 mg av den ønskede forbindelsen 11-66. HPLC (fremgangsmåte C) Rt = 13.5 min.; MS: 390(M+H).

Eksempel 74

Fremstilling av forbindelse 11-67 (via skjema 20)

En blanding av forbindelse ( 47a ) (1.5 g, 4.8 mmol), tert-butyl akrylat (1.5 mL, 10 mmol), DBU (11 dråper), og terf-butanol (2 mL) i vannfri acetonitril (50 mL) ble refluksert over argon i 5 dager. Reaksjonsblandingen ble avkjølt i romtemperatur og eter (27 mL) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C, filtrert, vasket med eter (3 x 10 mL), og tørket som ga Michael addisjonsproduktet ( 96a ) [R<18>=R<23>=H, R'=tert-butyl], (1.55 g, 73% utbytte). HPLC (fremgangsmåte D): Rt: 31.54.

Til en godt rørt suspensjon av tert-butyl esteren ( 96a ) (1.55 g, 3.5 mmol) i 2 mL metylen klorid ble det tilsatt trifluoreddiksyre (15 mL) ved romtemperatur. Blandingen ble ytterligere rørt i 1 time ved romtemperatur og TFA og metylen klorid ble fjernet under vakuum og azeotrofisk destillert med toluen (3x15 mL) og tørket under vakuum som ga syren ( 97a ) [R<18>=R23=H], (1.4 g, 99% utbytte). HPLC (fremgangsmåte D): Rt = 22.89 min.

Til en godt rørt blanding av BOP (0.165 g, 0.37 mmol), HOBt (0.040 g, 0.029 mmol) i DMF (8 mL) avkjølt til 5°C ble Et3N (24 dråper) og syren ( 97a ) (0.1 g, 0.26 mmol) tilsatt. Den resulterende blandingen ble ytterligere rørt ved 5°C i 30 minutter og deretter ble benzyl merkaptan (15 dråper) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble ytterligere rørt ved romtemperatur i 15 timer og stoppet med vann (50 mL). Det faste stoffet ble filtrert, vasket med vann (3x10 mL) og tørket som ga tio-esteren ( 98a ) [R18=R2<3>=H, R"=Bn], (0.145 g, 99% utbytte), HPLC (fremgangsmåte D): Rt = 32.22 min. MS: 489 (M+H) og 511 (M+Na).

Til en godt rørt løsning av tio-esteren ( 98a ) (40 mg, 0.081 mmol) i en blanding av NMP (6 mL) og aceton (6 mL) ble det tilsatt Pd/C (10%), (100 mg) og Et3SiH (1 mL). Reaksjonsblandingen ble varmet til 55°C i 45 minutter, filtrert fra et lag av celit og vasket med aceton og filtratet ble konsentrert som ga det urene aldehydet ( 99a )

[R18=R2<3>=H] (10 mg, 33% utbytte), HPLC (fremgangsmåte D): Rt = 23.50 min. Det urene aldehydet ( 99a ) ble anvendt direkte i neste reaksjon. Til en godt rørt blanding av aldehyd ( 99a ) (10 mg, 0.027 mmol) og cystein metyl ester hydroklorid (20 mg, 0.116 mmol) i l-metyl-2-pyrrolidinon (3 mL) ble det tilsatt trietylamin (20 dråper) ved romtemperatur. Blandingen ble rørt ved omgivelsestemperatur i 24 timer, og deretter stoppet med 2M natrium bikarbonat løsning (10 mL) og ekstrahert med etyl acetat (3 x 7 mL). Det kombinerte organiske sjiktet ble vasket med vann, saltvann, tørket over vannfri Na2S04 og konsentrert i vakuum som ga det urene produktet som ble renset med semi-preparativ HPLC fremgangsmåte som ga forbindelse 11-67,2.6 mg, 16% utbytte, 95% renhet, HPLC (fremgangsmåte D): Rt = 23.14 min.; MS: 484 (M+H) og 506 (M+Na).

Eksempel 75

Fremstilling av forbindelse 11-68 og 11-69

Til en løsning av 11-35 og 11-36 (2 mg, blanding av diastereomerer) i THF (1 mL) ble det tilsatt etyl isocyanat (30 uL). Etter røring over natten ble bladningen stoppet med metanol (1 mL) og løsemiddelet fjernet ved fordamping. Det resulterende residuet ble renset med preparativ TLC (toluen/EtOAc, 1/1) og to bånd ble isolert. Det minst polare båndet ga forbindelse 11-68 [HPLC: Rt = 17.01 min (fremgangsmåte A), MS: 553 (M+H) og 575 (M+Na)] og det polare båndet ga forbindelse 11-69 [HPLC: Rt = 14.74 min (fremgangsmåte A), MS: 482 (M+H) og 520 (M+Na)].

Det er ment at hver av patentene, søknadene og de trykte publikasjonene nevnt i dette patentdokumentet herved er innbefattet med referanse i sin helhet.

Fagmannen vil vite at forskjellige forandringer og modifikasjoner kan gjøres på de foretrukne utførelsesformene i følge oppfinnelsen uten å fjerne seg fra ånden til oppfinnelsen. Det er ment at alle slike variasjoner faller innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel I: hvori: ring B og ring F er fenyl, R^erH; R<2> er valgt fra gruppen som består av H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, eventuelt substituert med C3-C7 cykloalkyl, -OH eller [l,2,4]triazolopyridazin (eventuelt substituert med Ci-Cø-alkyl, okso eller Cs-Ce-aryl); R<3>, R<4>, R<5> og R<6> er hver uavhengig valgt fra gruppen som består av H, Ci-Cé-alkoksy, 0-CH2-0-(CH2)2-OCH3,Ci-C6-alkoksy-CrC6-alkyl, Ci-C6-alkoksy-Ci-C6-alkylokso-acyl og Ci-Ce-alkoksy-Ci-Ce-alkoksy-Ci-Ce-alkyl; R<7> er hvori: m er 0-4; G er en binding; eller alkylen som har 1 til 4 karboner; R<8> er valgt fra gruppen som består av 0(C=0)NR<ll>R<12>, -CN, Ci-C6-<a>cyloksy,C2-C7-alkenyl, -0-CH2-0-(CH2)2-0-CH3, halogen, H, OH, polyhydroksy-Ci-C6-alkyl, tienyl, CH(OH)CH2-CH=CH2<5>, og fenyl (eventuelt substituert med halogen);R11 og R<12> er, uavhengig, H eller Ci-Cé-alkyl; A og B er uavhengig valgt fra gruppen som består av O, N, S, CHR<17>, C(OH)R<17>, NR<17>, C(=0), og CH2=C; eller A og B sammen danner -CH=CH-; C og D er uavhengig valgt fra gruppen som består av en binding, S, O, C(=0), CHR<17>, NR<17>, C(OH)R<17> og CH2= C; E og F er uavhengig valgt fra gruppen som består av en binding og CH(R<17>); R<17> er valgt fra gruppen som består av H, hydroksy, Ct-Cé-alkyl, Ci-Cé-alkoksykarbonyl, Cj-Ce-alkoksy, hydroksy-Ci-Ce-alkyl og d-Ce-alkaroyl; 1) ring J inneholder 0 til 3 ringheteroatomer; 2) hvilke som helst to tilstøtende hydroksylgrupper i ring J kan bindes sammen i en dioksolanring; Q er valgt fra gruppen som består av NR<13> og NR<7A> hvori R<7A> er samme som R<7>, W er valgt fra gruppen som består av CR,<8>R<7> og CHR<2>;R1<3> er valgt fra gruppen som består av H, C(=0)NR<ll>R<12>, Ci-Cé-alkyl substituert med Cj-Cy-cykloalkyl (eventuelt substituert med CN) eller tiazolidin (eventuelt substituert med Ci-Cfi-alkoksykarbonyl), R<18>erHellerCi-C6-alkyl; A<1> og A<2> er H eller sammen danner =0; og Bl og B2 er Hl 1 eller sammen danner =0.

2. Forbindelse i følge krav 1, karakterisert ved at A og B er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av O, N, S, CHR<17>, C(OH)R<17>, C(=0),ogCH2=C; R<17> er utvalgt fra gruppen som består av H, substituert eller usubstituert alkyl, og substituert eller usubstituert alkoksy; hvori:

1) ring J inneholder 0 til 3 ring heteroatomer;

2) hvilke som helst to tilstøtende hydroksyl grupper i ring J kan bindes i en dioksolan ring;

3) hvilke som helst to tilstøtende ring karbonatomer i ring J kan bindes å danne en sammensmeltet aryl eller heteroaryl ring; forutsatt at:

1) en av A, B, C, D, E og F inneholder minst et karbonatom som er mettet;

2) ring J inneholder ikke to tilstøtende ring 0 atomer;

3) ring J inneholder maksimalt to ring C(=0) grupper; og R<8> er utvalgt fra gruppen som består av 0(C=0)NR<n>R<12>, acyloksy, alkenyl, -0-CH2-0-(CH2)2-0-CH3( halogen og R1 A hvori R<1A> er den samme som R<1>.

3. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert ved at en av Ai, A2 eller Bi, B2 er H,H og den andre er =0.

4. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert ved at Q er NR<13> eller NR<7A>.

5. Forbindelse i følge krav 4, karakterisert vedatQer NR<7A>.

6. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert ved at W er CR<18>R<7>.

7. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert ved at R<7> er en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet karbosyklisk ring eller en 5- eller 6-leddet heterosyklisk ring som inneholder et eller to ring O, N, eller S atomer.

8. Forbindelse i følge krav 7, karakterisert ved at R<7> er en heterosyklisk ring som har et ring O, N eller S hetero atom.

9. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert vedatGer en binding eller CH2.

10. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert ved at R<8> er H, OH, halogen, etenyl, acyloksy, alkoksy, substituert eller usubstituert fenyl, substituert eller usubstituert heteroaryl, eller hydroksyalkyl.

11. Forbindelse i følge krav 2, karakterisert ved at den har formel II:

12. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved at en av Ai, A2 eller Bi, B2 er H,H og den andre er =0.

13. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved atGer en binding eller CH2.

14. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved at W er CH2 eller CR18R<7>.

15. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved atQer NR<13> eller NR<7A>.

16. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved at R<1>, R<4> og R<6> er H; en av Ai,A2 eller Bi,B2 er H,H og den andre er =0; R<3> og R<5> er, uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, alkoksy, halogen, alkoksyalkyl, alkoksy-alkoksyalkyl og alkoksy-alkoksykarbonyl; G er en binding eller CH2; W er CH2 eller CR<1>8R7;R8 er utvalgt fra gruppen som består av H, OH, halogen, etenyl, acyloksy, alkoksy, substituert eller usubstituert fenyl, substituert eller usubstituert heteroaryl, og hydroksyalkyl; og Q er NR<13> eller NR<7A>.

17. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved atQer NR<13> hvor R<13>er H, G er en binding; W er CR<18>R<7> hvor R<18> er H eller lavere alkyl; og R<3 >og R<5> er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, alkoksy, og alkoksy-alkoksykarbonyl.

18. Forbindelse i følge krav 17, karakterisert ved at R<7> er en heterosyklisk ring som har et ring O, N, eller S hetero atom.

19. Forbindelse i følge krav 17, karakterisert ved at de utgjørende variablene til forbindelsene med formel II er utvalgt i henhold til følgende tabell:

20. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved atQer NR<7A>; R<5> og R<8> er H; W er CH2; m er 0; G er en binding eller CH2; og R<3> er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H, halogen, alkoksyalkyl, og alkoksy-alkoksyalkyl.

21. Forbindelse i følge krav 20, karakterisert ved at R7A er en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet karbosyklisk ring, eller en 5- eller 6-leddet heterosyklisk ring som inneholder et eller to ring O, N eller S atomer.

22. Forbindelse i følge krav 20, karakterisert ved at R<7A >er en 3-, 4-, 5- eller 6-leddet heterosyklisk ring som inneholder et ring 0 atom.

23. Forbindelse i følge krav 20, karakterisert ved at de utgjørende variablene til forbindelser med formel II er utvalgt i henhold til følgende tabell

24. Forbindelse i følge krav 11, karakterisert ved at R<1>, R<3>, R<4> og R<6> hver er H; Al5A2 er H,H; Bi,B2 er =0; Q er NH; R<5> er H eller alkoksy; W er CR<18>R<7> hvor R<18> er H; G er en binding; m er 1; R<8> er OH eller -C(=0)R<9> hvor R<9> er alkyl; A er O; B, C og D hver er CHR<17> hvor R<17> er H; og E og F hver er en binding.

25. Forbindelse i følge krav 1, karakterisert ved at R1 ,R"\, R<4>, R<5> og R<6> hver er H; A!,A2 er H,H; B,,B2 er =0, W er CH2 og Q er NR<7A.>

26. Forbindelse i følge krav 1, karakterisert ved at R,R, R<4>, R<5> og R<6> hver er H; A!,A2 er H,H; Bi,B2 er =0, Q er NH, og W er CR<18>R<7> hvor R<18 >erH.

27. Forbindelse i følge krav 26, karakterisert ved at G er CHOH, m er 0, R<8> er H, A og B danner -CH=CH-, C er CHR<17> hvor R<17> er -CH3, D er en binding, E og F er hver N.

28. Forbindelse i følge krav 27, karakterisert ved at R<7> har formelen:

29. Forbindelse i følge krav 25, karakterisert ved at G er etylen, m er 0, R<8> er H, A er NH, B er CHR<17>, C og D er hver en binding, E er CH2 og F erS.

30. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den innbefatter en forbindelse i følge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

31. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller hindring av prostata forstyrrelser, karakterisert vedat den innbefatter en forbindelse i følge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

32. Farmasøytisk sammensetning i følge krav 31, karakterisert ved at prostata forstyrrelsen er prostata kreft eller benign prostata hyperplasi.

33. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller hindring av neoplasi, reumatoid artritt, pulmonær fibrose, myelofibrose, unormal sårleging, aterosklerose eller restenose, karakterisert ved at den innbefatter en forbindelse i følge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

34. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller hindring av Alzheimer's sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, Parkinson's sykdom, slag, iskemi, Huntington's sykdom, AIDS demens, epilepsi, multipel sklerose, periferal neuropati eller skader på hjernen eller ryggmargen, karakterisert ved at den innbefatter en forbindelse i følge krav 1 og en farmasøytisk akseptabel bærer.

35. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av et preparat for inhibering av en kinase utvalgt fra trk kinase, VEGFR, MLK og FGFR.

36. Anvendelse i følge krav 35, hvori forbindelsen i følge krav 1 er tilveiebrakt for å behandle inflammasjon.

37. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av et preparat for å behandle eller inhibere prostataforstyrrelser.

38. Anvendelse ifølge krav 37, hvori prostataforstyrrelsen er prostatakreft eller benign prostata hyperplasi.

39. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 i en mengde som er tilstrekkelig til å resultere i at den blodplateavledede vekstfaktorreseptoren blir brakt i kontakt med en effektiv inhiberende mengde av forbindelsen, for fremstilling av et preparat for å behandle eller hindre en forstyrrelse valgt fra kreft, endometriose, psoriasis, hemangio-blastomi eller en okkulær sykdom, hvori VEGFR aktivitet bidrar til patologiske tilstander.

40. Anvendelse ifølge krav 39, hvori forstyrrelsen er kreft.

41. Anvendelse ifølge krav 40, hvori forstyrrelsen er en fast tumor eller en hematopoietisk eller lymfatisk malignans.

42. Anvendelse ifølge krav 39, hvori forstyrrelsen er en okkulær sykdom.

43. Anvendelse ifølge krav 42, hvori den okkulære sykdommen er diabetisk retinopati.

44. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av et preparat for behandling eller hindring av Alzheimers sykdom, amyotrofisk lateral sklerose, Parkinson's sykdom, slag, iskemi, Huntington's sykdom, AIDS demens, epilepsi, multipel sklerose, periferal neuropati, skader på hjerne eller ryggmarg, kreft, restenose, osteoporose, inflammasjon, angiogenese, virale infeksjoner, ben eller hematopoietiske sykdommer, autoimmune sykdommer eller transplantat avvisning.

45. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: hvori ring B og ring F, uavhengig av hverandre, sammen med karbonatomene til hvilke de er bundet, er utvalgt fra gruppen som består av: a) en umettet 6-leddet karbosyklisk aromatisk ring hvori fra 1 til 3 karbonatomer kan erstattes med nitrogen atomer; b) en umettet 5-leddet karbosyklisk aromatisk ring; og c) en umettet 5-leddet karbosyklisk aromatisk ring hvori enten 1) et karbonatom er erstattet med et oksygen-, nitrogen-, eller svovelatom; 2) to karbonatomer er erstattet med et svovel- og et nitrogenatom, et oksygen og et nitrogenatom, eller to nitrogenatomer; eller 3) tre karbonatomer er erstattet med tre nitrogenatomer; A<1> og A2 er utvalgt fra gruppen som består av H, H; H, OR<2>; H, -SR<2>, H, -N(R<2>)2, og en gruppe hvori A<1> og A2 sammen danner en bestanddel utvalgt fra gruppen som består av =0, =S og =NR<2>; Bl og B2 er utvalgt fra gruppen som består av H, H; H, OR<2>; H, -SR<2>, H, -N(R<2>)2, og en gruppe hvori Bl og B2 sammen danner en bestanddel utvalgt fra gruppen som består av =0, =S og =NR<2>; med den betingelsen at minst et av parene A<1> og A<2>, eller B<1> og B<2>, danner =0; R<1> er utvalgt fra gruppen som består av: a) H, substituert eller usubstituert alkyl som har fra 1 til 4 karboner, substituert eller usubstituert aryl, med 6-12 karbonatomer, substituert eller usubstituert arylalkyl, substituert eller usubstituert heteroaryl, med 6-12 atomer hvor 1 til 3 av disse er O, N og S, eller substituert eller usubstituert heteroarylalkyl; b) -C(=0)R<9>, hvori R<9> er utvalgt fra gruppen som består av alkyl, aryl, med 6-12 karbonatomer, og heteroaryl, med 6-12 atomer hvor 1 til 3 av disse er O, N og S, c) -OR<10>, hvori R<10> er valgt fra gruppen som består av H og alkyl som har fra 1 til 4 karboner; a) -<J(=0)NH2, -NR1 'R12, -(OfcjpNR1 V2, -(CH2)pOR<10>, -0(CH2)pOR<10> og b) -OCCffcJpNR1 'R12, hvori p er fra 1 til 4; og hvori enten 1) R11 og R<12> hver uavhengig er utvalgt fra gruppen som består av H og alkyl som har fra 1 til 4 karboner; eller 2) R11 og R<12> sammen danner en bindingsgruppe med formelen -{CH2)2-X^CHtøa-, hvori X<1> er utvalgt fra gruppen som består av -O-, -S-, og -CH2-; R<2> er utvalgt fra gruppen som består av H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, -OH, alkoksy som har fra 1 til 4 karboner, -0C(O)R<9>, -OC(=0)NR<n>R<12>, -0(CH2)pNR<n>R12, -0(CH2)pOR<10>, substituert eller usubstituert arylalkyl som har fra 6 til 10 karboner, og substituert eller usubstituert heteroarylalkyl; R<3>, R4, R<5> og R<6> er hver uavhengig utvalgt fra gruppen som består av: a) H, aryl, heteroaryl, F, Cl, Br, I, -CN, CF3, -N02, -OH, -OR<9>, -OfCH^pNR'<1>^<2>, -0C(O)R<9>, -OC(=0)NR<n>R<12>, -0(CH2)pOR<10>, -CH2OR<10>, -NR<n>R<12>, -NR1<0>S(<=>O)2R<9,>-NR<10>C(=O)R<9>, b) -CH2OR<14>, hvori R<14> er resten av en aminosyre etter at hydroksyl gruppen til karboksyl gruppen er fjernet; c) -NR10C(=O)NRnR12, -C02R<2>, -C(=0)R<2>, -C(=0)NR<n>R<12>, -CH=NOR<2>, -CH=NR<9>, -(CH^NR1 'R12, -(C<H>2)PNHR<14>, eller -CH=NNR2R2A hvori R<2A> er den samme som R<2 >d) -S(0)yR<2>, -(CH2)pS(0)yR<9>, -CH2S(0)yR<14> hvori y er 0,1 eller 2; e) alkyl som har fra 1 til 8 karboner, alkenyl som har fra 2 til 8 karboner, og alkynyl som har fra 2 til 8 karboner, hvori 1) hver alkyl, alkenyl eller alkynyl gruppe er usubstituert; eller 2) hver alkyl, alkenyl eller alkynyl gruppe er substituert med 1 til 3 grupper utvalgt fra gruppen som består av aryl som har fra 6 til 10 karboner, heteroaryl, arylalkoksy, heterocykloalkoksy, hydroksylalkoksy, alkyloksy-alkoksy, hydroksyalkyltio, alkoksy-alkyltio, F, Cl, Br, I, -CN, -N02,-OH, -OR<9>, -X2(CH2)pNR11R12,-X2(CH2)pC(=0)NR11R12, -X<2>(CH2)pOC(=0)NR<nR>12, - X<2>(CH2)pC02R<9>, X<2>(CH2)pS(0)yR<9>, -X^CHzJpNR^C^NR11^2, -OC(=0)R<9>, -OCONHR<2>, -O-tetrahydropyranyl, -NR11 R12, -NR<10>CO2<R9,><->NR<10>C(=O)NRR<12>, -NHC(=NH)NH2, NR<10>C(=O)R9, -NR10S(O)2R9, -S(0)yR<9>, -C02R<2>, -C(=0)NR<n>R<12>, -C(=0)R<2>, -CH2OR<10>, -CH=NNR<2>R<2A>, -CH=NOR2, - CH=NR<9>, -CH=NNHCH(N=NH)NH2, -S(=0)2NR<2>R<2A>, -P(=O)(OR<10>)2, -OR<14>, og et monosakkarid som har fra 5 til 7 karboner hvori hver hydroksyl gruppe til monosakkaridet er uavhengig enten usubstituert eller er erstattet med H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, alkylkarbonyloksy som har fra 2 til 5 karboner, eller alkoksy som har fra 1 til 4 karboner; X2erO, S, eller NR10; R<7> er heteroaryl; Q er utvalgt fra gruppen som består av O, S, NR13, NR<7A> hvori R<7A> er den samme som R<7>, CHR<15>, X<3>CH(R1<5>), og CH(R<15>)X<3>, hvori X<3> er utvalgt fra gruppen som består av -O-, -S-, -CH2-, NR7A, og NR<13>; W er utvalgt fra gruppen som består av CR<18>R<7> og CHR<2>, hvor R<50> er alkyl som har fra 1 til 4 karbonatomer, -OH, alkoksy som har fra 1 til 4 karboner, -OC(=0)R<9>, -OC(=0)NRR<12>, -0(CH2)pNRR<12>, -0(CH2)pOR<10>, substituert eller usubstituert arylalkyl som har fra 6 til 10 karboner, og substituert eller usubstituert heteroarylalkyl; R<13> er utvalgt fra gruppen som består av H, -S02R<9>, -C02R<9>, -C(=0)R<9>, -C(=0)NR 11 R 19, alkyl med 1-8 karboner, alkenyl som har 2-8 karboner, og alkynyl som har 2-8 karboner; og enten 1) alkyl, alkenyl eller alkynylgruppen er usubstituert; eller 2) alkyl, alkenyl eller alkynylgruppen uavhengig er substituert med 1 til 3 grupper utvalgt fra gruppen som består av aryl som har fra 6 til 10 karboner, heteroaryl, arylalkoksy, heterocykloalkoksy, hydroksylalkoksy, alkyloksy-alkoksy, hydroksyalkyltio, alkoksy-alkyltio, F, Cl, Br, I, -CN, -N02, -OH, -OR<9>, -X^CH^NR1 Wx^CHzjpCCOjNR1 'R12, -X2(CH2)pOC(=0)NR1 *R12, -X<2>(CH2)pC02R<9>, X<2>(CH2)pS(0)yR<9>, -X<2>(CH2)pNR<,0>C(=O)NR<ll>R<12>, -OC(=0)R<9>, -OCONHR<2>, -O-tetrahydropyranyl, -NRR12, -NR10CO2<R9,>-NR<10>C(=O)NR<n>R<12>, -NHC(=NH)NH2,NR<10>C(=O)R<9>, -NR<10>S(O)2R<9>, -S(0)yR<9>, -C02R<2>, -C(=0)NRnR<12>, -C(=0)R<2>, -CH2OR<10>, -CH=NNR<2>R<2A>, -CH=NOR<2>, -CH=NR<9>, -CH=NNHCH(N=NH)NH2, -S(=0)2NR<2>R2A, -P(=O)(OR<10>)2, -OR<14>, og et monosakkarid som har fra 5 til 7 karboner hvori hver hydroksylgruppe i monosakkaridet er uavhengig enten usubstituert eller erstattet med H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, alkylkarbonyloksy som har fra 2 til 5 karboner, eller alkoksy som har fra 1 til 4 karboner; R1<5> er utvalgt fra gruppen som består av H, OR<10>, SR<10>, R<7A>, og R<16>; R<16> er utvalgt fra gruppen som består av alkyl med 1 til 4 karboner; fenyl; naftyl; arylalkyl som har 7 til 15 karboner, -S02R<9>, -C02R<9>, -C(=0)R<9>, alkyl som har 1-8 karboner; alkenyl som har 2 til 8 karboner, og alkynyl som har 2 til 8 karboner, hvori 1) hver alkyl, alkenyl eller alkynylgrappe er usubstituert; eller 2) hver alkyl, alkenyl eller alkynylgruppe er substituert med 1 til 3 grupper utvalgt fra gruppen som består av aryl som har fra 6 til 10 karboner, heteroaryl, arylalkoksy, heterocykloalkoksy, hydroksylalkoksy, alkyloksy-alkoksy, hydroksyalkyltio, alkoksy-alkyltio, F, Cl, Br, I, -CN, -N02, -OH, -OR<9>, -X^CHzjpNR11R12,-X2(CH2)pC(=0)NR1 !R12, -X^CHzjpOQOjNR1 !R12, -X<2>(CH2)pC02R<9>, X<2>(CH2)pS(0)yR<9>, -X<2>(CH2)pNR,<0>C(=O)NR<n>R<12>, -OC(=0)R<9>, -OCONHR<2>, -O-tetrahydropyranyl, -NR11 R12, -NR<10>CO2<R9,>-NR<10>C(=O)NRR<12>, -NHC(=NH)NH2,NR<10>C(=O)R<9>, -NR<10>S(O)2R<9,>-S(0)yR<9>, -C02R<2>, -C(=0)NR<H>R<12>, -C(=0)R<2>, -CH2OR<10>, -CH=NNR<2>R<2A>, -CH=NOR<2>, -CH=NR9, -CH=NNHCH(N=NH)NH2, -S(=0)2NR<2>R<2A>, -P(=O)(OR<10>)2, -OR<14>, og et monosakkarid som har fra 5 til 7 karboner hvori hver hydroksylgruppe i monosakkaridet er uavhengig enten usubstituert eller erstattet med H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, alkylkarbonyloksy som har fra 2 til 5 karboner, eller alkoksy som har fra 1-4 karboner; R IO er utvalgt fra gruppen som består av R ty, tioalkyl med 1 -4 karboner og halogen.;

46. Forbindelse ifølge krav 45, karakterisert ved at R<7> er pyridyl.;

47. Forbindelse, karakterisert ved formelen: hvori A<1> og A<2> er utvalgt fra gruppen som består av H, H; H, OR<2>; H, -SR<2>; H, -N(R<2>)2; og en gruppe hvori A<1> og A<2> sammen danner en bestanddel utvalgt fra gruppen som består av =0, =S, og =NR<2>; B<1> og B<2> er utvalgt fra gruppen som består av H, H; H, OR<2>; H, -SR<2>; H, -N(R<2>)2; og en gruppe hvori B<1> og B2 sammen danner en bestanddel utvalgt fra gruppen som består av =0, =S, og =NR<2>; med den betingelsen at minst et av 1 9 19 parene A og A , eller B og B , danner =0; R<1> er utvalgt fra gruppen som består av: a) H, substituert eller usubstituert alkyl som har fra 1 til 4 karboner, substituert eller usubstituert aryl, med 6-12 karbonatomer, substituert eller usubstituert arylalkyl, substituert eller usubstituert heteroaryl, med 6-12 atomer hvor 1 til 3 av disse er O, N og S, eller substituert eller usubstituert heteroarylalkyl; b) -C(=0)R<9>, hvori R<9> er utvalgt fra gruppen som består av alkyl, aryl, med 6-12 karbonatomer, og heteroaryl, med 6-12 atomer hvor 1 til 3 av disse er O, N og S; c) -OR<10>, hvori R<10> er utvalgt fra gruppen som består av H og alkyl som har fra 1 til 4 karboner; d) -C(=0)NH2, -NR<H>R<12>, -(CH2)pNRR<12>, -(CH2)pOR<10>, -0(CH2)pOR<10> og -0(CH2)pNR<n>R<12>, hvori p er fra 1 til 4; og hvori enten 1) R11 og R12 hver uavhengig er utvalgt fra gruppen som består av H og alkyl som har fra 1 til 4 karboner; eller 2) R<11> og R12 sammen danner en bindingsgruppe med formelen -<CH2)2-X1 - (CH2)2-, hvori X<1> er utvalgt fra gruppen som består av -0-, -S-, og -CH2-; e) en beskyttende gruppe eller et polymert støttemateriale; R<2> er utvalgt fra gruppen som består av H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, -OH, alkoksy som har fra 1 til 4 karboner, -OC(=0)R<9>, -OC(=0)NR<n>R<12>, -0(CH2)pNR' 'R12, -0(CH2)pOR<10>, substituert eller usubstituert arylalkyl som har fra 6 til 10 karboner, og substituert eller usubstituert heteroarylalkyl; R<3>, R<*>, R<5> og R<6> er hver uavhengig utvalgt fra gruppen som består av: a) H, aryl, heteroaryl, F, Cl, Br, I, -CN, CF3, -N02, -OH, -OR<9>, -0(CH2)pNRnR1<2>, -OC(=0)R<9>, -OC(=0)NR<n>R<12>, -0(CH2)pOR'°, -CH2OR<10>, -NRnR<12>, -NR<10>S(=O)2R<9>, -NR<10>C(=O)R<9>, b) -CH2OR<14>, hvori Ru er et residu til en aminosyre etter at hydroksylgruppen til karboksylgruppen er fjernet; c) -NR10C(=O)NRnR12, -C02R<2>, -C(=0)R<2>, -C(=0)NR<n>R<12>, -CH=NOR<2,> - CH=NR<9>, -(CH2)pNRl 'R12, -(CH2)pNHR14, eller —CH=NNR2R2A hvori Rw er den samme som R<2>; d) -S(0)yR<2>, -(CH2)pS(0)yR<9>, -CH2S(0)yRM hvori y er 0,1 eller 2; e) alkyl som har fra 1 til 8 karboner, alkenyl som har fra 2 til 8 karboner, og alkynyl som har fra 2 til 8 karboner, hvori 1) hver alkyl, alkenyl eller alkynylgruppe er usubstituert; eller 2) hver alkyl, alkenyl eller alkynylgruppe er substituert med 1 til 3 grupper utvalgt fra gruppen som består av aryl som har fra 6 til 10 karboner, heteroaryl, arylalkoksy, heterocykloalkoksy, hydroksylalkoksy, alkyloksy-alkoksy, hydroksyalkyltio, alkoksy-alkyltio, F, Cl, Br, I, -CN, -N02,-0H, -OR<9>, -X2(CH2)pNR' 'R^.-X^CH^pCCOjNR1 'R12, -X^CH^pOC^OJNR1 'R12,-X^C<H>^pCC^R<9>, X<2>(CH2)pS(0)yR<9>, -X<2>(CH2)pNR<10>C(=O)NRR12, -OC(=0)R<9>, -OCONHR<2>, -O-tetrahydropyranyl, -NR<n>R<12>, -NR,<0>CO2<R9,>-NR,0C(=O)NRl 'R12, -NHC(=NH)NH2, NR10C(=O)R9, -NR10S(O)2R9, -S(0)yR<9>, -C02R<2>, -C(=0)NRnR<12>, -C(=0)R<2>, -CH2OR<10>, -CH=NNR<2>R<2A>, -CH=NOR<2>, -CH=NR<9>, -CH<=>NNHCH(N=NH)NH2> -S(<=>0)2NR<2>R<2A>, -P(=O)(OR<10>)2, -OR<14>, og et monosakkarid som har fra 5 til 7 karboner hvori hver hydroksyl gruppe til monosakkaridet er uavhengig enten usubstituert eller er erstattet med H, alkyl som har fra 1 til 4 karboner, alkylkarbonyloksy som har fra 2 til 5 karboner, eller alkoksy som har fra 1 til 4 karboner; X2erO, S, eller NR10; R<19> er utvalgt fra gruppen som består av H, alkyl, acyl, og C(=O)NR<1>0AR12A; og X er H eller 0.

48. Forbindelse ifølge krav 47, karakterisert ved formelen:

49. Forbindelse, karakterisert ved formelen: hvori de utgjørende variablene til forbindelsene med formlene ovenfor er utvalgt i henhold til følgende tabell: