NO320059B1 - Anker og fremgangsmate for frigjoring av slikt anker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et anker med en flik og en legg som kan være stiv eller bestå av tråder og som ved den øvre ende er forbundet med ankerlinen.

Slike ankre anvendes for fortøyning av flytende objekter til sjøbunnen, så som halvt nedsenkbare plattformer som anvendes ved petroleumsleting og utnyttelse av havbunnen.

Ved installasjon senkes ankrene til sjøbunnen og trekkes så inn i grunnen inntil ankeret har trengt tilstrekkelig inn i denne, for å tilveiebringe tilstrekkelig holdekraft ved å utøve en trekkraft i ankerlinen som er forbundet med den øvre ende av leggen. Den nevnte ankerline, som hittil har vært anvendt som installasjonsline, vil om ønskelig kunne anvendes for å forbinde objektet med ankeret.

Ved visse forankringssystemer, så som såkalte vertikalfor-ankringssystemer, er det ønskelig at fortøynings- eller lastlinene utøver en kraft som virker mest mulig perpendikulært på fliken og er orientert gjennom flikens flatetyngdepunkt. Dette kan gjennomføres ved å bevege inn-grepspunktet av installasjonslinen på leggen til et sted lengre bakover på leggen, eller ved å svinge leggen i forhold til fliken. Alternativt vil det kunne anvendes en ekstra lastline som er festet til ankeret på det ønskede sted på forhånd, f.eks. på fliken ved stedet for dennes flatetyngdepunkt. Eksempler på slike løsninger er beskrevet i søkerens internasjonale patentsøknader PCT/NL92/00144 og PCT/NL93/00257, hvis innhold skal anses innlemmet her. Internasjonale patentsøknader PCT/GB92/02210 og PCT/GB96/ 01755 kan det også kunne henvises til, hvorfra det er kjent ankre hvor vinkelen mellom leggen og fliken kan endres. Ved én utførelse kan dette gjennomføres ved at ankeret består av to deler, hvor én del strekker seg på skrå mot forenden som er forbundet med installasjonslinen, mens den andre oppad-rettede del er forbundet med en (vertikal) lastline. Ved trekk i lastlinen brekker en tapp, noe som resulterer i at en frikoblingsmekanisme for forbindelsen mellom den skrånende leggdel og fliken utløses. Ved en annen utførelse foreligger en legg som innledningsvis er festet i skrånende posisjon ved hjelp av en fjernbar kile som er fastklemt mellom leggen og fliken. Ved trekk i en ekstra trekkline brekker bolten, hvoretter en stang, som ved sin nedre ende er forsynt med en kile, kan gli oppad langs leggen for å løfte kilen, hvoretter leggen kan svinges til opprettstående stilling. Ved enda en annen utførelse økes vinkelen ved å sving-trekke leggen fra installasjonsposisjonen til en vertikal posisjon ved hjelp av ankerlinen, hvorved en forbindelse mellom leggen og fliken svikter.

Det vil også kunne være ønskelig å gjenfinne installasjonslinen etter at et anker er trukket inn i grunnen, eventuelt sammen med leggen. For å forbinde (resten) av ankeret med objektet, er en ekstra ankerline allerede festet til fliken eller til leggen (når denne forblir forbundet med fliken). Forbindelsen mellom installasjonslinen og leggen, eller også mellom leggen og fliken, vil kunne innrettes slik at den svikter ved en bestemt trekkraft. Alternativt vil forbindelsen legg-flik kunne fjernstyres for frikobling, f.eks. med en ekstra trekkline. Eksempler på ankre som er innrettet slik er beskrevet i den ovennevnte internasjonale patentsøk-nad PCT/NL92/00144.

Videre kan det være ønskelig å endre vinkelen mellom leggen og fliken for å være i stand til å trekke ankeret, i det minste fliken, ut av grunnen for å kunne anvende det (verdi-fulle) ankeret igjen. Fra internasjonal patentsøknad PCT/NL92/00144 er det kjent et anker hvor leggen er forbundet med fliken på to steder på avstand fra hverandre i flikens lengderetning, hvor én av forbindelsene er fjernstyrt frigjørbar, f.eks. med en ekstra trekkline eller på akustisk måte, og den andre, fortrinnsvis fremre forbindelse er et hengsel. Ved å frigjøre den førstnevnte forbindelse, vil leggen bare være forbundet med fliken på stedet for hengselforbindelsen, hvorved fliken vil kunne rette seg selv inn til en orientering hvor uttrekningen av ankeret møter minst motstand. Ved én utførelse er den førstnevnte forbindelse justerbar, hvorfor vinkelen mellom leggen og fliken vil kunne økes for igjen å kunne anvende ankeret i det tidligere nevnte vertikale forankringssystem.

Ved alle disse utførelsesformer er det nødvendig at en del svikter før den aktuelle forbindelse kan frikobles, og/eller spesielle hjelpemidler, så som trekkliner, akustiske anordninger og hydrauliske anordninger er nødvendige. På denne måte er det på den ene side risiko for at den aktuelle forbindelse frigjøres ved en uforutsett overskridelse av delens bruddgrense (lenge) før dette er ønsket, og ankeret må hales inn igjen for å installere det igjen, eller at en fremtidig mulighet for omstilling må oppgis. Hvis man ønsker å unngå denne risiko, hvis i det hele tatt mulig, må man manøvrere ankeret meget forsiktig.

På den annen side gjør de nevnte hjelpemidler ankeret dyrt og utsatt for skade og derfor ømfintlig for forstyrrelser når det gjelder omstillingsfunksjonen.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et anker, hvor en av de nevnte typer omstillinger, fra installasjonstrinnet til anvendelsestrinnet eller fra anvendeIsestrinnet til inn-halingstrinnet, vil kunne finne sted på enkel og pålitelig måte. Videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for dette.

For dette formål tilveiebringer oppfinnelsen et anker med en flik med en lengdeakse som strekker seg fra flikens bakre ende til dens frontende og med forbindelsesanordninger for å forbinde fliken med den nedre ende av en ankerline, hvilke forbindelsesanordninger omfatter en ankerlegg og i det minste én kobling med to samvirkende koblingsorganer, hvor det første er anbragt på fliksiden av koblingen og er direkte eller indirekte forbundet med fliken for å følge dennes bevegelser, og det andre er anbragt på ankerlinesiden av koblingen og er direkte eller indirekte forbundet med ankerlinen, hvor ankeret dessuten omfatter betjeningsanordninger for koblingen, hvilke anordninger aktiveres ved å svinge ankerlinen som holdes stram for å endre dennes vinkel i forhold til flikens lengdeakse, og deretter forskyve det første og andre koblingsorgan sammen fra en koblingsposisjon til en posisjon hvor det andre koblingsorgan frigjøres eller går ut av koblingsinngrep med det første koblingsorgan, hvor det andre koblingsorgan omfatter en koblingskrbk som vil

kunne frijøres ved hjelp av manøvrering av ankerlinen.

Ved ankeret ifølge oppfinnelsen kan forbindelsen som skal frikobles frigjøres på enkel måte, og bare med vilje, ved å svinge ankerlinen, som enten kan være en installasjonsline eller en lastline.

Fortrinnsvis er koblingen innrettet slik at ved ytterligere trekk i den samme ankerline, vil begge koblingsorganer kunne fjernes helt fra hverandre i en jevn kontinuerlig bevegelse, og de deler av ankeret som er forbundet med dem er bragt på avstand fra hverandre.

Fortrinnsvis er betjeningsorganene innrettet til å kunne dreie det andre koblingsorgan fra koblingsposisjonen til frigjøringsposisjonen. På denne måte vil dreiebevegelsen av ankerlinen effektivt kunne anvendes for frikobling uten at kompliserte overføringsmekanismer er nødvendige.

Ved en ytterligere utførelse omfatter det første koblingsorgan en tapp som en koblingskrok griper rundt, idet betjeningsanordningene er innrettet til å kunne dreie kroken om en akse som forløper parallelt med og på avstand fra tappen.

En slik forbindelse som kan frikobles, har meget enkel konstruksjon og virkning og vil kunne anbringes på forskjellige steder i ankeret uten kompliserte ytterligere forholdsreg-ler.

Betjeningsanordningene omfatter således fortrinnsvis en første stoppflate som, i det minste så lenge kroken og tappen er koblet til hverandre, er stasjonær i forhold til tappen, så vel som en andre stoppflate på kroken, integrert med denne, idet den første stoppflate danner en begrensning for forskyvningen av den andre stoppflate ved dreining av kroken om tappen, og danner derved et støttepunkt for kroken.

Fortrinnsvis er tappen forsynt med en avflatning på den side som vender bort fra krokåpningen, for å fremme siste trinn av frigjøringen.

Koblingen ifølge oppfinnelsen kan hensiktsmessig anvendes for å tilveiebringe en økning av vinkelen mellom de to par-tier av ankeret. I dette tilfelle omfatter forbindelses-anordningen en andre, permanent skjult anordnet forbindelse mellom de deler av ankeret som er forbundet av begge koblingsorganer, hvilken forbindelse strekker seg parallelt med koblingen som er dannet av koblingsorganene og blir aktiv etter frigjøring av koblingen.

Nevnte forbindelse vil kunne være en kabel eller en kjede, eller et stivt element som kan forlenges eller foldes ut.

I sistnevnte tilfelle, i tilfelle av et krokformet andre koblingsorgan, vil denne krok kunne være dreibart skjønt permanent festet til den ene ende av et langstrakt, stivt mellomliggende element ved hjelp av en andre tapp, hvilket element er dreibart forbundet med en del av ankeret som danner et stivt hele med tappen, ved den andre ende ved hjelp av en tredje tapp, hvor tappen er anbragt mellom den andre og den tredje dreietapp i koblingsposisjonen.

Ved en mulig ytterligere utvikling av dette, omfatter det mellomliggende element et langsgående spor som er konsentrisk med hensyn på tappen og hvori den andre tapp kan gli inntil anlegg, idet anlegget mot den andre tapp deretter danner et støttepunkt for kroken.

Ved en andre mulig ytterligere utvikling, er den andre tapp fast forbundet med det mellomliggende element, og kroken dreier seg rundt den andre tapp ved frikobling.

Ytterligere fordelaktige utførelser av ankeret og fremgangs-måten ifølge oppfinnelsen vil fremgå av kravene og av beskrivelsen av et antall eksempler vist i de vedføyede teg-ninger , hvor

Fig. IA - D viser et første utførelseseksempel på et anker ifølge oppfinnelsen i stadier følgende etter hverandre,

fig. 2A - G i tverrsnitt viser et utførelseseksempel på en kobling av ankeret ifølge oppfinnelsen, i stadier følgende etter hverandre, så vel som en alternativ utførelse,

fig. 3A - D viser en leggvinkel-justeringsanordning som er anbragt ved den øvre ende av en legg, i stadier følgende etter hverandre,

fig. 4A, 4B og 4C viser en alternativ leggvinkel-justeringsanordning som inkluderer koblingen ifølge oppfinnelsen,

fig. 5A - D viser et andre utførelseseksempel på ankeret ifølge oppfinnelsen, hvor koblingen anvendes for lettvint å hale inn ankeret,

fig. 6 viser en detalj ved en mulig utførelse av koblingen ved et anker ifølge oppfinnelsen,

fig. IA - C viser et anker ifølge oppfinnelsen forsynt med forskjellige koblinger, og

fig. 8 viser et annet eksempel på ankeret ifølge oppfinnelsen.

På fig. IA - D omfatter ankeret 1 en flik 8 til hvilken faste opphengningspunkter eller bæreorganer 9 og 10 er festet, som hvert består av to opprettstående plater mellom hvilke tapper 11 og 12 er festet. Det vil forstås at det er anordnet to eller flere bæreorganer 9 og to eller flere bæreorganer 10. Hvert av disse bæreorganer danner et festepunkt for de nedre ender eller holdere av leggwirene 3 og 4 som møtes ved toppen, hvor det er anordnet en sjakkel 5 som den nedre ende av en ankerline 2 er festet til. Krokformede festeorganer 6 og 7 er anordnet ved de nedre ender av leggwirene 3 og 4, hvor krokene av festeorganene passer nøyaktig til de ovennevnte tapper 11 og 12. I situasjonen vist på fig. IA begrenses krokene 6 og 7 på tappene 11 og 12 som et resultat av hensiktsmessig konstruksjon av kroker og bæreorganer. Dette vil bli nærmere belyst i beskrivelsen av fig. 2A - E.

På fig. IA vises posisjonen ved det siste trinn av ankerets inntrengning. Det er ofte ønskelig å være i stand til å anvende ankerlinen som benyttes for installasjon om igjen. For denne ankerline er ikke alltid egnet for anvendelse under den aktuelle forankring, eller er for dyr for dette. Det vil da være fordelaktig hvis fliken 8 er festet til objektet som skal forankres med en andre ankerline, lastlinen eller fortøyningslinen, f.eks. i et vertikalt forankringssystem som beskrevet i de innledningsvis nevnte internasjonale patentsøknader. På figurene er befestigelsen av en slik line ikke vist, men det vil forstås at den da vil være anordnet.

Det dreier seg her om på enkel måte å gjenvinne installasjonslinen 2 så vel som leggwirene 3, 4. For dette formål blir det fartøy installasjonslinen er forbundet med seilt mot venstre, som vist på tegningen, hvorved linen 2, mens man trekker den stramt i retning B, svinger i retning A. Som et resultat vil leggwirene 4 slakkes og leggwirene 3 forbli stramme. De fremre kroker 6 vil dreie seg i retning C. På et visst tidspunkt (se fig. 2A - E) vil kroken 6 være tvunget av fra tappen 11 og være frigjort, hvoretter leggwirene 4 vil strammes ved fortsatt trekk i retning B og fortsatt svingning i retning A. Ved fortsatt svingning i retning A, vil samme prosedyre nå følge for krokene 7 med hensyn på tappen 12 inntil situasjonen vist på fig. ID er nådd og begge leggwirer 3 og 4 er løsnet fra fliken 8.

På fig. 2A - E vil det ses hvorledes krokene 6 kommer løs. Den her viste krok 6 er fremdeles koblet til bæreorganet 9 med tappen 11 på fig. IA. Som det vil ses i tverrsnittet på fig. 2F, er bæreorganet 9 utformet som en opprettstående plate med et hull 16 hvori tappen 11 er innsatt. På kroken 6 er det på begge sider fastsveiset plater 6a, 6b, hvilke plater tjener til å sikre at tappen 11 ikke kan frigjøres. Dessuten sikrer platene 6a, 6b styrkning av kroken 6, slik at trekkreftene vil kunne overføres uten deformasjon av kroken under installasjon.

Under tappen 11 befinner seg en bunn 14 (fig. 2A) som er sirkulær og omfatter et kurveformet parti 14a, begrensningspartiet, hvilken kurve tilsvarer en kurve som er konsentrisk med tappens 11 senterakse, og et parti 14b som divergerer utad i forhold til begrensningspartiet. Ved høyre ende går partiet 14b over i en horisontal flate 15 som skråner utad fra dette. Videre er tappen 11 forsynt med en skråkant 13 på frigjøringssiden for kroken. Ved den øvre ende er platen 9 forsynt med en kam 17 som er anbragt i samme vertikalplan som kammen 19 som er utformet i kroken 6 (ikke vist på fig. 2F). Ved dreining av kroken 6 i retning C, vil kammene 17 og 19, som det fremgår av fig. 2B, legge seg an mot hverandre for å danne et støttepunkt 20 for kroken ved ytterligere dreining (fig. 2C) i C, hvilket støttepunkt ligger på avstand fra tappens 11 senterakse. Enden 18 av kroken 6, som ligger på 180° i forhold til støttepunktet 20 (sett rundt tappen 11), vil da søke å komme fri av tappen 11, noe som muliggjøres ved den rommelige krumning av partiet 14b. Ved ytterligere dreining ifølge C, får den krokformede ende 18 mer plass som følge av den skrånende flate 15, og endelig realiseres situasjonen vist på fig. 2E, hvor enden av kroken kan bevege seg oppad langs tappen 11 og bort fra bæreorganet 9 som et resultat av skråkanten 13. Det vil forstås at et sammenlignbart arrangement vil kunne anvendes ved flikens 8 bakerste bæreorgan 10 for kroken 7, som da vil bli dreiet i retning D.

På fig. 2G er vist et enkelt alternativ for koblingen på fig. 2A - G. Begrensningspartiet 14a er her erstattet med en begrensningskam 14c, som er sveiset til platen 9. Enden 18 kan dreie seg langs kammen 14c mot utsiden når støtte-punktet 20 er realisert.

På fig. 3A - D er vist en såkalt leggvinkel-justerer 31, som f.eks. beskrevet i søkerens internasjonale patentsøknad PCT/NL93/00257. Ved hjelp av en holder 40 ved stedet for hengseltappen 41 er ankerlinen 32 permanent festet til den ene ende av en langstrakt plate 35, ved hvis annen ende det ved hjelp av en hengseltapp 38 er festet en sjakkel 37 for den bakre leggwire 34. Det vil kunne anordnes to plater 35 liggende ved siden av hverandre, som mellom seg avgrenser et opptaksrom for en andre plate 36, som er hengselforbundet med platen 35 ved stedet for hengseltappen 3 8 og er forsynt med en fast tapp 3 9 som når opp til innerflaten av platen 35. På stedet for hengseltappen 43 er platen 36 dessuten forbundet med en sjakkel 42 for de fremre leggwirer 33.

Spesielt her er at den nedre ende av endesperren 40 er forsynt med en krok 44, som under installering av ankeret

inklusive leggwirene 33, 34, griper inn med tappen 39 som et resultat av trekkretningen. På denne måte holdes platene 35 og 36 sammen i foldet tilstand. Sammen med tappen 39 danner kroken 44 her en låseinnretning som kan frikobles.

Hvis ankerlinen 32, som er trukket stram, nå dreies i retning E, vil strekket fortsatt foreligge i de fremre leggwirer 33, og disse vil svinge videre til en mer opprettstående posisjon. Platene 35 og 3 6 vil også svinge videre i retning mot urviseren. På grunn av slakkingen av leggwirene 34, kan ankerlinen 32 komme på trekk-linje (F) med de fremre leggwirer 33. Lokaliseringen av tappen 39 er nå slik i forhold til trekklinen at kroken er kommet fri av tappen 39, som for formålet vil kunne forsynes med en skråkant for å fremskynde frigjøringstidspunktet.

Deretter kan platen 36 vippe i retning G om hengseltappen 38, til stillingen vist på fig. 3D hvor avstanden mellom dreietappen 41 og sjakkelen 42 er øket, og som et resultat kan leggen som dannes av leggwirene 33, 34 anordnes med større åpningsvinkel med hensyn på fliken enn i tilfellet på fig. 3A.

På fig. 4A og 4B er ankeret 51 forsynt med en flik 58 med fremre bæreorganer 59 og bakre bæreorganer 60, som er forsynt med tapper hhv. 61 og 62, alt i overensstemmelse med ankeret på fig. IA - D. Ved hjelp av en sjakkel 55 er ankerlinen 52 forbundet med hhv. de fremre og bakre leggwirer 53, 54, idet de bakre leggwirer 54 via tappen 62 er fast, skjønt svingbart forbundet med bæreorganet 60 på fliken 58 ved hjelp av endeblokken eller holderen 57. De fremre leggwirer 53 er imidlertid forsynt med holdere med kroker 56, som stort sett vil kunne tilsvare kroken vist på fig. 2A - E. Det samme gjelder bæreorganet 59, idet det vil kunne svare til bæreorganet 9.

Spesielt er det nå at kroken 56 innenfor sidene er forsynt

med en tapp 66 som er glidbart anbragt i en sliss 70, som er utformet i en knekket langstrakt plate 65, som ved den andre ende, hvor hengselet 68 er anbragt, er forbundet med bæreorganet 67 som er festet til fliken 58. I situasjonen vist på fig. 4A forløper slissen 70 i en kurve som er konsentrisk

med tappens 61 senterakse. Kroken 58 er videre forsynt med to forbundne sideplater 56a, 56b på samme måte som den tidligere beskrevne krok 6.

Når ankerlinen 52 trekkes strammere i retning I og svinges i retning H, vil kroken 56 dreie seg med idet tappen løper mot venstre i slissen 70. Når tappen 66 når slissens 70 endebe-grensning 69, realiseres et støttepunkt der som vil kunne sammenlignes med støttepunktet 20 på fig. 2C - E. Ved pågå-ende svingning i retning H, frigjøres kroken 56, men fordi tappen 66 forblir begrenset i den langstrakte plate 65, og fordi kroken forblir forbundet med fliken 58, skjønt indirekte ved hjelp av 68, vil virkningen være at avstanden mellom sjakkelen 55 og fliken 58 langs de fremre leggwirer 53 er øket. I tilfellet vist på fig. 4B vil ankeret 51 kunne anvendes for et forankringssystem hvor trekket finner sted perpendikulært på fliken. Istedenfor de stive plater 65, vil det kunne anvendes en fleksibel kjede eller kabel som er forbundet med kroken og fliken.

På fig. 5A - D er vist enda et eksempel på et anker 71 som ved den nedre ende av de fremre leggwirer 73 er forsynt med en leggvinkel-justerer 80, 81 og en løsbar kobling ifølge oppfinnelsen. De bakre leggwirer 74 er permanent, skjønt svingbart forbundet med ankerets flik. Ved å svinge ankerlinen 72 i retning J og samtidig trekke i retning K, K', frigjøres kroken 76 fra bæreorganets 79 tapp 81. Denne konstruksjon er sammenlignbar med den på fig. IA - D og 2E eller 2G.

På fig. 6 er vist en forbindelsesanordning 90 ifølge oppfinnelsen anordnet ved den øvre ende av leggen, som her omfatter fremre og bakre leggwirer hhv. 93 og 94. Anordningen 90 omfatter én eller flere parallelle plater 113' hvortil det er festet forskjellige sjakler for forskjellige wirer eller ankerliner. På stedet for dreietappen 99 er de bakre leggwirer 94 forbundet med anordningen 90 ved hjelp av et øye 95 og sjakkelen 97, mens de fremre leggwirer 93 er forbundet med den ved hjelp av et øye 96 og sjakkelen 98 med hengseltappen 100. Videre er en (vertikal) lastline 91 forbundet med anordningen 90 ved hjelp av en sjakkel 103 og en dreietapp 104. Ved den andre ende er installasjonslinen 92 forbundet med anordningen 90 ved hjelp av kroken 101 og tappen 102. Den nedre ende av kroken 101 holdes inngrenset mellom dreietappen 102 og kilen 112. Selve kilen 112 holdes inngrenset mellom sjakkelen 98 og kroken 101 og er forbundet med en betjeningsstang 110 på stedet for dreietappen 111, hvilken stang ved sin andre ende er dreibart forbundet med en vektstang 107 ved 109, hvilken vektstang er dreibart forbundet med anordningen 90 ved hjelp av dreietappen 108. Ved hjelp av dreietappen 106 er den andre ende av vekstangen 107 forbundet med et fremspring 105 som er utformet integrert med sjakkelen 103.

Etter at ankeret har trengt inn til korrekt posisjon ved hjelp av installasjonslinen 92, vil man kunne ønske å gjenvinne installasjonslinen 92 og stramme lastlinen 91. Når lastlinen 91, som også må anses som en ankerline, er svinget i retning L, vil dreietappen 106 dreie seg med i retning M og dreietappen 109 vil dreie seg motsatt i retning N. Som et resultat vil stangen 110 gli i retning 0, hvorved kilen 112 vil bli trukket ut av mellomrommet mellom sjakkelen 98 og kroken 101 og således tilveiebringer plass nedad for kroken 101. Kroken 101 vil nå kunne frigjøres fra tappen 102, f.eks. ved å falle nedad, eller ved å trekke linen 91 videre. Fjernelsen vil også kunne utføres ved å svinge installasjonslinen 92 i retning P. Installasjonslinen 92 vil deretter kunne hales inn og lastlinen 91 strammes ytterligere, hvilket også resulterer i at posisjonen av dreietappene 99 og 100 endres og leggvinkelen økes.

På fig. 7A - C er prinsippet ifølge oppfinnelsen anvendt på forskjellige måter. Ankeret 200, som er av den såkalte Stevpris-typen og er tilgjengelig hos søkeren, har en flik 204 og en stiv legg 213 som består av to like plater, hvor det, som vist skjematisk, på halvt nivå er festet en tapp 206 på begge plater, og hvor platene er forbundet med hverandre ved den øvre ende ved hjelp av en tapp 205. En krok 211 griper om tappen 205, hvilken krok er festet til ankerlinen 202 som anvendes under installasjonen. Ved 208 er den øvre ende av kroken 211 imidlertid stadig forbundet med to forlengelsesdeler 203a, 203b av ankerlinen 2 02, hvilke forlengelsesdeler 203 begge er forbundet med en lignende krok 212 ved 209. Disse kroker 212 griper om de respektive dreietapper 206 på den ovenfor beskrevne måte og er begrenset i sideretningen. Krokene 212 er begge forbundet med ytterligere forlengelsesdeler 204a, 204b av ankerlinen ved 209. Endelig er disse forlengelsesdeler 204a, 204b forbundet med den øvre ende av leggen 213 ved 210.

Når det etter installasjon er ønskelig å anvende ankeret i forankringssystemer hvor trekking hovedsakelig perpendikulært på flikens øvre flate må gjennomføres, svinges installasjonslinen 202 rundt i retning Q under utøvelse av trekkrefter i retning R. På den tidligere beskrevne måte vil kroken 211 da, fordi ankeret 200 holdes i posisjon av grunnen, dreie seg om tappen 205 og bli frigjort. Da er posisjonen vist på fig. 7B nådd, hvor ankerlinen 202, 203a, 203b er blitt forbundet med ankeret 2 00 via kroken 212 og tappen 206. Denne posisjon er anvendelsesposisjonen hvor ankerlinen omtrent faller sammen med linjen X som står perpendikulært på flikens 214 flate og går gjennom dens flatetyngdepunkt.

Når det er ønskelig å hale inn ankeret 200 igjen, svinges ankerlinen igjen videre i retning Q for å frigjøre krokene 112 fra tappene 206 på den tidligere beskrevne måte. Derved er ankerlinens 202, 203a, 203b, 204a, 204b inngrepspunkt be-veget til punktet 210 ved toppen av leggen, og ankeret 200 kan trekkes ut av grunnen ved en tilstrekkelig skrånende posisjon av ankerlinen.

Det vil forstås at koblingsmekanismen ifølge oppfinnelsen så vel som dens betjeningsanordninger vil kunne ha mange for-mer. F.eks. vil det, som vist på fig. 8, ved et anker 301 med en flik 318 og en stiv legg 303 kunne anvendes en vekt-stanganordning som strekker seg langs leggen til et bakre festepunkt 311 av leggen til fliken. Vektstanganordningen virker slik at svingning av den stramme ankerline i retning S dreier sjakkelen 305 om dreietappen 306, hvorved armen 307 som er festet til sjakkelen 3 05 for å dreie seg med denne, dreier med. Armen 307 er svingbart forbundet med en stang 309 via tappen 308, hvilken stang glir i retning T. En kobling som ikke er nærmere vist er anbragt ved stedet for festeanordningen 311, med hvilken kobling det andre koblingsorgan beveges i forhold til det faste første koblingsorgan av fliken, for å frikoble den og frigjøre festeanordningen 311. Leggen 303 forblir da forbundet med fliken 308 via den fremre hengselforbindelse 310.

I mange tilfeller vil dem mest fordelaktige fremgangsmåte være å svinge ankerlinen i en retning som øker vinkelen med fliken ved frikobling. Det vil imidlertid forstås at det også vil være mulig å innrette koblingen slik at svingning i motsatt retning vil være nødvendig.

Claims (34)

1. Anker (1;51;71;200) med en flik (8;58;78;214) med en lengdeakse som strekker seg fra flikens bakre ende til dens fremre ende og med forbindelsesanordninger for å forbinde fliken med den nedre ende av en ankerline

(2;32;52;72;92;2 02), hvilke forbindelsesanordninger omfatter en ankerlegg{34;53;54;73;74;213), hvor forbindelsesanordningene omfatter i det minste én kobling med to samvirkende koblingsorganer, hvorav det første er anbragt på fliksiden av koblingen og er direkte eller indirekte forbundet med fliken for å kunne følge dennes bevegelse, og det andre er anbragt på ankerlinesiden av koblingen og er direkte eller indirekte forbundet med ankerlinen, hvor ankeret dessuten omfatter betjeningsanordninger for koblingen, hvilke anordninger aktiveres ved å svinge ankerlinen (2;32;42;72;92;202) som holdes stram for å øke dennes vinkel i forhold til flikens lengdeakse og deretter forskyve det første og andre koblingsorgan sammen fra en koblingsposisjon til en posisjon hvor det andre koblingsorgan frigjøres eller går ut av koblingsinngrep med det første koblingsorgan, hvor det andre koblingsorgan omfatter en koblingskrok (6,-40;56,-76;101;211;212) som kan frigjøres ved dreinging grunnet nevnte manøvrering av ankerlinen, hvor det første koblingsorgan omfatter en tapp

(11;39;61;81;102;205;206) som koblingskroken griper dreibart omkring, og hvor betjeningsanordningen er innrettet for å bevirke at kroken kan dreie seg fra koblingsposisjonen til en frigjøringsposisjon om en akse som strekker seg parallelt med og på avstand fra tappen karakterisert ved at koblingskroken (6;40;56;76;101;211,-212) har et tapp-mottakende krokrom med en åpning som vender mot svingretningen til ankerlinen (2;32;52;72;92;202} under dens bevegelse mot frigjøringsposisjon og ved at dreieaksen er ligger på tappens (11;39;61;81;102;205;206) side som vender vekk fra fliken (8;58;78;214).

2. Anker ifølge krav 1, karaktersert ved at koblingen er innrettet slik at koblingskroken (6;76;101) etter frigjøring vil kunne løftes helt bort fra tappen ved å trekke i ankerlinen (2,72;92).

3. Anker ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at betjeningsanordningene er forsynt med innretninger (17,19) for å tvinge koblingskroken bort fra tappen (11) ved den nevnte svingebevegelse av ankerlinen (2).

4. Anker ifølge krav 1, 2 eller 3 karakterisert ved at nevnte krok (6,-40;56;76) og nevnte ankerline (2;32;52,72) er plassert på hver sin side av nevnte dreieakse.

5. Anker ifølge et av de foregående krav karakterisert ved at koblingen og betjeningsanordningene er innrettet for frikobling på ikke-ødeleggende måte.

6. Anker ifølge et av de foregående krav karakterisert ved at kroken (6;56;76;101;211,212) griper dreibart rundt tappen for rotasjon rundt selve tappen (11;61;81;102;205,206).

7. Anker ifølge et av de foregående krav karakterisert ved at betjeningsanordningene omfatter en første stoppflate (17) som er stasjonær i forhold til tappen (11), i det minste så lenge koblingskroken (6) og tappen er koblet til hverandre, og en andre stoppflate (19) på kroken, som er integrert med denne, hvor den første stoppflaten (17) danner en begrensning for forskyvningen av den andre stoppflate (19) ved dreining av kroken om tappen, og derved danner et støtte-punkt (20) for kroken.

8. Anker ifølge krav 7, karakterisert ved at den andre stoppflaten (19) høyst befinner seg 180° på avstand fra enden av koblingskroken (6) i dennes omkretsretning.

9. Anker ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at tappen (11) er forsynt med en avflatning (13) på den siden av tappen som vender bort fra krokåpningen.

10. Anker ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsesanordningene omfatter en andre permanent, skjult forbindelse (36;65;203a,b) mellom de deler av ankeret som er forbundet via begge koblingsorganer

(39,40;61,56;205,212;206,212) , hvilken forbindelse strekker seg parallelt med koblingen som dannes av koblingsorganene og blir aktiv etter frigjøring av koblingen.

11. Anker ifølge krav 10, karakterisert ved at forbindelsen er en kabel eller en kjede (203a,b;204a,b).

12. Anker ifølge krav 10, karakterisert ved at forbindelsen er et stivt element (36,-56) som vil kunne forlenges eller foldes ut.

13. Anker ifølge krav 12, karakterisert ved at koblingskroken (40;61) er dreibar, skjønt permanent festet til enden av et langstrakt, stivt mellomliggende element (35;65) ved hjelp av en andre tapp (41;66), hvilket element(35,65), ved sin andre ende, ved hjelp av en tredje tapp (38,-68) er dreibart forbundet med en del (66;76;58) av ankeret som danner et stivt hele med tappen, og er anbragt mellom den andre og den tredje dreietappen i koblingsposisjonen.

14. Anker ifølge krav 13, karakterisert ved at det mellomliggende element (65) omfatter en langsgående sliss (70) som er anbragt konsentrisk med hensyn på tappen (61) og hvori den andre tapp (66) kan gli inntil anlegg, hvor anlegget med den andre tapp (66) følgelig danner et støttepunkt for koblingskroken (61).

15. Anker ifølge krav 13, karakterisert ved at den andre tapp (41) er fast forbundet med det mellomliggende element (35), og kroken (40) dreier seg om den andre tapp (41) ved frikobling.

16. Anker ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at tappen (11;61;81) som danner en del av det første koblingsorgan er festet til fliken (8;58;78), og koblingskroken (6;56;76) som danner en del av det andre koblingsorgan er festet til den nedre ende avleggen (3,4;56,61;76,81).

17. Anker ifølge krav 16, karakterisert ved at leggen (3,4;56,61;76,81) er forbundet med fliken (8;58;78) med i det minste to hengselforbindelser som er adskilt i lengdeaksens retning, idet i det minste den fremre hengselforbindelse er konstruert som den tidligere nevnte kobling (6,11,-56,61;76f81).

18. Anker ifølge krav 17, karakterisert ved at den andre hengselforbindelse, som er plassert bak, også er konstruert som den tidligere nevnte kobling(7,12).

19. Anker ifølge krav 18, karakterisert ved at koblingskroken (6) som danner en del av det andre koblingsorgan av den fremre hengselforbindelse utgjør en del av betjeningsanordningen for den bakre hengselforbindelse (7,12).

20. Anker ifølge krav 16, karakterisert ved at betjeningsanordningene omfatter en vektstangmekanisme (305,307,309) som er dreibart montert på ankeret og står i forbindelse med et parti av koblingskroken som begrenser tappen som utgjør del av det første koblingsorgan, for å forskyve den i forhold til tappen for å frigjøre nevnte parti.

21. Anker ifølge krav 20, karakterisert ved at leggen er forbundet med fliken (318) med i det minste to hengselforbindelser (310,311) som er adskilt i lengdeaksens retning, idet i det minste den bakre hengselforbindelse (311) er konstruert som den tidligere nevnte kobling.

22. Anker ifølge krav 21, karakterisert ved at vektstangmekanismen (309) strekker seg fra den bakre hengselforbindelse langs leggen til dennes øvre ende og er forbundet der for å dreie seg sammen med en sjakkel (305) for en installasjonsline.

23. Anker ifølge et av de foregående krav 1-15, karakterisert ved at koblingen er anbragt mellom leggen (33,34;213) og ankerlinen(32;202).

24. Anker ifølge krav 23, karakterisert ved at leggen er oppbygget av langstrakte elementer (33,34) som strekker seg mellom fliken (4) og ankerlinen (32), hvor i det minste to langstrakte elementer (33,34) med sine nedre ender er dreibart festet til fliken i posisjoner som er adskilt i lengderet-ningen og med sine øvre ender er dreibart festet til en første stiv, langstrakt koblingsplate (36) i adskilte posisjoner, mens en andre stiv, langstrakt koblingsplate (35) ved sin ene ende er svingbart forbundet med den første koblingsplate (36) og på avstand fra denne danner koblingen (39,44) med den første koblingsplate.

25. Anker ifølge krav 24, karakterisert ved at hengselforbindelsen (38) mellom de to koblingsplater (35,36) faller sammen med forbindelsen mellom det bakre langstrakte element (34) og den første koblingsplate (36).

26. Anker ifølge krav 23, 24 eller 25, karakterisert ved at leggen (93,94) ved sin topp er forsynt med en forbindelse for en installasjonsline (92) og en forbindelse for en fortøynings-eller lastline (91), hvor forbindelsen for installasjonslinen (92) er forsynt med koblingen (101,102), og at betjeningsanordningene for koblingen aktiveres ved å dreie lastlinen.

27. Anker ifølge krav 26, karakterisert ved at betjeningsanordningene omfatter en vektBtangmekanisme (107;110) som er dreibart anordnet på leggen, og at det første koblingsorgan har et parti, så som en kile (112), som begrenser det andre koblingsorgan (101) som står i kontakt med vektstangmekanismen (107,110), for derved å kunne forskyves i forhold til det andre koblingsorgan for frigjøring av dette.

28. Anker ifølge krav 23, karakterisert ved at leggen (213) er stiv og at koblingen (205,211) er anordnet ved leggens øvre ende, hvor ankerlinen (202) videre er forbundet med leggen på et sted (206) mellom fliken (214) og den øvre ende av leggen ved hjelp av en skjult anordnet forlengelse (203a,b).

29. Anker ifølge krav 28, karakterisert ved at det nevnte sted (206) i det minste nesten er lokalisert perpendikulært ovenfor flikens (214) flatetyngdepunkt.

30. Anker ifølge krav 28 eller 29, karakterisert ved at den skjult anordnede forlengelse (203a,b) er forbundet med leggen på nevnte sted ved hjelp av en andre kobling (206,212) .

31. Anker ifølge krav 30, karakterisert ved at enten ankerlinen (202) eller forlengelsen (203a,b) er forbundet med den øvre ende av leggen (213) ved hjelp av en andre skjult anordnet forlengelse (204a,b).

32. Anker ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at dreiningen av ankerlinen (2;32;52;72;92;202) for frikobling finner sted ved å øke den forovervendte åpningsvinkel mellom ankerlinen og flikens lengdeakse.

33. Anker ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en motstand, så som en f jaer, er anordnet i koblingen for å forhindre utilsiktet frigjøring når en ukontrollert svingning av ankerlinen finner sted.

34. Fremgangsmåte for frikobling av en kobling eller lås i forbindelsen mellom fliken av et anker ifølge et av kravene 1-33 og en ankerline, hvor nevnte flik har en lengdeakse, og hvor ankerlinen svinges rundt i strammet tilstand i en slik retning med hensyn på flikens lengdeakse at åpningsvinkelen til ankerlinen og lengdeaksen er økt, hvor det blir brukt en nevnt kopling eller lås omfattende en stiv krok som griper dreibart rundt en tapp for kobling, nevnte krok dreies for å tillate bevegelse vekk fra nevnte tapp i en retning motsatt av retningen til nevnte svingebevegelse til nevnte ankerline og bevirker derved frikoblingen.