NO319624B1 - Fiskefôr for laksefisk i ferskvann og anvendelse av slikt fôr. - Google Patents

Description

FISKEFOR FOR LAKSEFISK I FERSKVANN OG ANVENDELSE AV SLIKT FOR

Oppfinnelsen vedrører et for til laksefisk i ferskvann, nær-mere bestemt et f6r som har et forhøyet innhold av mineraler i forhold til det som tidligere er beskrevet som nødvendig for å gi laksefisk en god vekst.

En del laksefisk er anadrom fisk. Kjønnsmoden fisk vandrer fra sjøvann til ferskvann for å gyte, mens avkommet vandrer tilbake til havet for å vokse. Eggene klekkes på elvebunnen, og den første levetiden tilbringer lakseungene (yngel, parr) i elvevannet. Om våren skjer det store fysiologiske forand-ringer i parren i det den gjør seg klar til overgangen fra å leve i ferskvann til å leve i sjøvann. Under naturlige forhold bestemmer parren seg den foregående høst om den er stor nok til vandre ut som smolt den kommende vår. I naturen kan tidspunktet fra klekking til utvandring variere fra over ett år til 5 år, avhengig av vanntemperatur og mattilgang.

Oppdrett av laks og sjøørret må følge det naturlige leveset-tet til fisken. Etter at eggene er befruktet, klekkes eggene i ferskvann. Fisken gjennomgår plommesekkstadiet og parrsta-diet i kar i et settefiskanlegg. I et settefiskanlegg er det mulig å manipulere med både vanntemperatur og lysforhold, slik at tidspunktet for smoltifisering kan styres på en annen måte enn i naturen. Det snakkes således om smolt som er 0-åringer, 1-åringer og 2-åringer. 0-åringene settes ut som smolt den første høsten etter klekking om vinteren, mens 1-åringene tilbringer over ett år i settefiskanlegget.

Etter smoltifisering settes oppdrettsfisk ut i merder i sjø-vann for tilvekst fram til slakting. Daglig vektøkning er avhengig av kroppsvekt og kan sammenlignes med effekten av ka-pitalstørrelsen i en renteberegning. To smolt av samme kvalitet når det gjelder helse og fysiologisk tilpasning og satt ut i sjø samtidig, vil kunne vokse like fort prosentvis (spesifikk veksthastighet), men den største av dem vil nå slaktbar størrelse før den andre.

I intensivt fiskeoppdrett er det av stor økonomisk betydning hvor lang tid det tar fra klekking til smoltifisering og hvor stor fisken er ved smoltifisering. Både for settefiskprodu-senten og for matfiskprodusenten er størrelsen på kapitalbin-dingen i form av fisk av stor betydning for lønnsomheten.

Oppdrett av laksefisk har blitt mer intens. Industrien har vokst raskt og det har vært et økende behov for smolt. Mange settefiskprodusenter har begrenset mulighet for å ta ut mer ferskvann fra sine vannkilder. Dette har medført at fiske-tettheten i oppdrettskarene i settefiskanleggene har økt. Dette er gjort mulig ved blant annet å tilsette oksygen (02) til vannet. Som følge av dette har også mengden av karbondi-oksid {CO2) i vannet økt dramatisk, helt opp til 40 mg CO2 /l og over dette. Konsentrasjonen av CO2 i vannet er avhengig av vannkvaliteten. Vann med liten ledningsevne, som er typisk for eksempelvis kystområdet i Norge, har lav bufferkvalitet, og det blir derfor et høyere innhold av CO2 i dette vannet i forhold til et mer ioneholdig vann. Således har vassdrag på Sørlandet og Vestlandet med sur nedbør en vannkvalitet med ledningsevne ned mot 10 uS/cm. Det mest vanlige i norske vassdrag er en vannkvalitet mellom 25 - 75 uS/cm. Til sammen-likning har områder på Østlandet med kalkrik berggrunn en vannkvalitet der ledningsevnen er ca. 300 uS/cm. For at vannet skal ha en viss bufferkapasitet bør ledningsevnen være over 30 uS/cm.

Fisk som eksponeres for et høyt C02-nivå (5 mg/l og over) over lengre tid, vil få økt nivå av CO2 i blodet ( hypercap-nia) og mengden øker med mengden CO2 i vannet. Dette resulte-rer i et økt innhold av bikarbonat for å kompensere for CO2-økningen og resultatet blir at blodets pH-verdi synker {re-spiratorisk acidose). Fisk med acidose vil prøve å motvirke dette med å mobilisere ioner fra beinstrukturen og skille ut fosfat via nyren.

Et høyt innhold av CO2 i vannet har også en negativ innvirk-ning på fiskens tilvekst og helse. Fisk som eksponeres for høye C02-nivå kan utvikle nefrocalcinosis som kjennetegnes med at kalsium felles ut og avleires i nyren. Dette er observert allerede ved 5-10 mg/l og beskrevet fra 15 mg/l og opp-over (Fivelstad, S. et al: " Effekter av karbondioksyd på lak-sesmolt. " Norsk Fiskeoppdrett, side 40-41, nr. 16, 1998).

I intensivt fiskeoppdrett brukes det for det meste ekstrudert fiskefor. Dette er sammensatt av proteiner, karbohydrater og fett. Proteinråvarene kan bestå av animalske proteinkilder så som fiskemel, beinmel, blodmel og fjærmel, og vegetabilske proteinkilder så som soya, maisgluten, hvetegluten og lupi-ner. Karbohydrater tilsettes først og fremst som bindemiddel for å gi forpelleten holdbar form og mekanisk styrke. Karbo-hydratkilden kan være hel eller oppmalt hvete, potetstivelse eller andre stivelseskilder. For å øke energiinnholdet i fis-kefåret tilsettes vanligvis animalsk olje så som fiskeolje eller vegetabilsk olje så som rapsfrøolje eller soyaolje etter forming i ekstrudertrinnet og det påfølgende tørketrinn. Disse råvarene inneholder også mineraler. Således inngår for eksempel fosfat og andre mineraler i fiskebeinrester i fiskemel. Fosfat forekommer også som fosfolipider i proteinkildene og i oljekildene.

Fra Lorentzen & Maage, 1999, "Trace element status...", Aquacult. Nutr. 5, s. 163-171, er det kjent at startfor for laks med tilsetting av spormetallene Zn, Mn og Fe hadde en positiv effekt på tilvekst.

El-Mowafi & Maage, 1998, " Magnesium requirement of...", Aquacult. Nutr. 4, s. 31-38, beskriver Mg-behovet til lakseparr i sjøvannsbehandlet ferskvann. Det er kjent at Mg-mangel kan føre til redusert vekst og calcinose.

Fra Baeverfjord et al, 1998, "Development and detection...", Aquacult. Nutr., s. l-ll, er det for laksefisk i ferskvann antatt å være tilstrekkelig med 0,9 % fosfor for å gi god vekst.

Fra Maage, Amund, 1994, " Trace element in...", Institute of Nu-trition, Dir. of Fish., Bergen, Dissertation for Dr. scient, er det for laksefisk i ferskvann antatt å være tilstrekkelig med 0,8 % kalium og 0,14 % magnesium for å gi god vekst.

Oppfinnelsen har til formål å bedre tilveksten til oppdrettsfisk i ferskvann. Spesielt er formålet å forbedre tilveksten for settefisk av laks ( Salmo salar) og regnbueørret { Oncor-hynchus mykiss) og for andre anadrome laksefiskarter i intensivt fiskeoppdrett.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående be-skrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsens formål oppnås overraskende ved å øke mineral-innholdet i formulert fiskefor utover det som er beskrevet i litteraturen som nødvendig for å sikre god tilvekst. 1 et første aspekt vedrører oppfinnelsen et oppdrettsfdr av typen ekstrudert for, inneholdende proteiner, fett og karbohydrater, til laksefisk i ferskvann, der fisken er større enn 2 g, og hvor ferskvannet har et innhold av CO2 som er over 5 mg/l, hvor f8ret har et forhøyet innhold av minst ett av mineralene fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), natrium (Na) og magnesium (Mg) utover det som forekommer naturlig i de benyttede protein-, fett- og karbohydratråvarene, kjennetegnet ved at den samlede mengde av fordøyelige mineraler i det ekstruderte foret er minst 10 % av fårets samlede vekt på tørr-stoffbasis og at oppdrettsforet oppviser en forhøyet mengde av ett eller flere av mineralene fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), natrium (Na) og magnesium (Mg) utover det som er tilført gjennom de benyttede protein-, fett- og karbohydratråvarer.

Mengden av fosfor (P) er fortrinnsvis i intervallet 1,1 - 2,1 % av forets samlede vekt på tørrstoffbasis.

Mengden av kalium (K) er fortrinnsvis i intervallet 0,7 - 1,1 % av forets samlede vekt på tørrstoffbasis.

Mengden av kalsium (Ca) er fortrinnsvis i intervallet 1,3 - 3,0 % av f6rets samlede vekt på tørrstoffbasis.

Mengden av natrium (Na) er fortrinnsvis i intervallet 0,6 - 0,9 % av forets samlede vekt på tørrstoffbasis.

Mengden av magnesium (Mg) er fortrinnsvis i intervallet 0,17

- 0,21 % av forets samlede vekt på tørrstoffbasis.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen anvendelse av et ekstrudert oppdrettsfor slik det er beskrevet ovenfor, til for-ing av laksefisk i ferskvann, der fisken er større enn 2 g og vannet har et innhold av CO2 som er over 5 mg/l.

I det etterfølgende beskrives ikke-begrensende eksempel på foretrukne utførelsesformer hvor virkningen er vist i refe-rerte forsøksresultat.

I de etterfølgende eksempler beskrives bruken av et stan-dardf6r og spesiallagede fårblandinger. Felles for disse fårtypene er at de i utgangspunktet er tilsatt det som regnes som nødvendige mengder mineraler for å opprettholde god vekst. For de aktuelle mineralene er det følgende måltall for reseptene for f8r som skal anvendes for fisk i ferskvann:

fosfor (P) - 1,09 %, kalium (K) - 0,72 %,

kalsium (Ca) - 1,34 %, magnesium (Mg) - 0,17 %,

natrium (Na) - 0,64 %.

Avvik fra dette kan forekomme både som doseringsunøyaktighet under produksjonen så vel som analyseunøyaktighet.

Oppfinnelsen angår tilsetning av mineraler ut over disse ni-våene som altså vanligvis ansees som tilstrekkelige. Tilsetning av ekstra mineralmengder er betegnet som tilsetning av en premiks. Fagpersonen vil vite at betegnelsen premiks også brukes på tilsetning av sporstoffmineraler som ansees nødven-dige for vekst. Slike mineralmikser vil inneholde for eksempel sporstoffene kopper (Cu), sink (Zn), mangan (Mn), jod (I), samt relativt små mengder av kalsium (Ca), magnesium (Mg) og kalium (K). I denne beskrivelsen legges det altså til grunn at premiks brukes om den ekstra tilsetning og at det allerede er tilsatt mineraler på vanlig måte uten at dette er spesifisert.

I eksemplene er det brukt et inert fyllmateriale som betegnes som Diamol. Dette er gjort for at reseptene skal være like-verdige når det gjelder proteinnivå og fettnivå. Diamol inneholder bl. a. Ca (1,2 %), P (0,7 %), Mg (0,5 %), K (0,72 %), Na (0,47 %) og Fe (2,4 %). I motsetning til mineralpremikser som inneholder fordøyelige mineralforbindelser, inneholder Diamol ufordøyelige mineralforbindelser. Diamol blir tilsatt opp til 4 vektprosent. Således vil de spesifiserte mineraler bidra lite til den totale mengde av disse. For totalt aske-innhold vil Diamol derimot bidra betydelig i det nesten hele tilsetningen vil finnes igjen i askeanalysen.

Eksempel 1

Studien ble utført på laks ( Salmo salar). Gjennomsnittlig startvekt var 0,15 g og fisken ble fulgt i 231 dager fram til smoltifisering. Vanntemperaturen var konstant 13,1 ± 1,7 °C. Fisken ble fordelt med ca. 300 fisk pr. kar i totalt 12 kar. Hvert kar inneholdt 60 1 vann.

Til forsøket ble det laget to dietter. Det ene foret var et standard f6r som inneholdt 9,3 % mineraler (aske) (normalmi-neralgruppe = NM-gruppe). Det andre f6ret hadde i utgangspunktet samme sammensetning, men det ble tilsatt 4 % forasket fiskemel i tillegg slik at totalt mineralinnhold var 12,3%

(høymineralgruppe = HM gruppe).

Fra fisken var 0,15 g til ca 2,5 g ble det brukt agglomerert f8r. Dette gjennomgikk en sikting slik at de benyttede frak-sjonene 0,3-0,5 mm, 0,5-0,8 mm og 0,8-1,2 mm i næringsmessig sammensetning var like.

Fiskegruppene ble også delt i to med hensyn til CCfc-mengde i vannet. I 6 kar ble det ikke tilsatt noe ekstra CO2, slik at CO2 nivået var det som tilsvarte fiskens utskillelse av CO2.

I de 6 andre karene ble det tilsatt økende CO2-mengde etter som fisken vokste. Opp til fisken var 10 g ble det ikke tilsatt ekstra C02, mens det til størrelsene 10-15 g, 15-20 g, og fra 20 g til smolt, ble tilsatt CO2 for å nå en konsentra-sjon på henholdsvis 10, 20 og 35 mg CO2/I i vannet. Studien besto således av 4 grupper, hver gruppe tilfeldig fordelt på 3 kar.

Elvevann langs kysten av Norge er surt og har liten bufferkapasitet. Det er derfor vanlig praksis i norsk settefiskopp-drett å tilsette små mengder av UV-bestrålt sjøvann for å bufre det ionefattige ferskvannet. Det ble derfor i denne studien tilsatt sjøvann til ferskvannet til salinitet 0,5 V. så lenge ønsket CC-2-mengde var opp til 10 mg/l i noen av karene. Innblandingen av sjøvannet ble økt til 1,5 fe salinitet i det C02-mengden gikk opp til 20 mg/l og til 2,5 fe salinitet i det C02-mengden ble økt til 35 mg/l. Siden ledningsnettet for tilførsel av vann var det samme for alle karene var innblandingen av sjøvann lik for alle karene, uavhengig av til-ført mengde CO2.

Studien viser at et forhøyet innhold av mineraler utover det som anbefales, har en overraskende positiv effekt på tilveksten. For fisk som vokser fra 0,15 g til 10 g, har fisken som får ekstra mineraler, bedre tilvekst. I denne fasen ble det ikke tilsatt ekstra CO2 i vannet. Når det ikke ble tilsatt ekstra CO2 i vannet, viste fisken en gjennomgående bedre tilvekst i løpet av hele studien, men denne forskjellen er ikke statistisk signifikant. Studien viste også klart at økt mengde CO2 i vannet hemmet tilveksten. Økt mengde mineraler kunne ikke kompensere helt for dette, men gruppen som fikk økt mengde mineraler hadde en gjennomsnittsvekt som var 20 % bedre enn gruppen som fikk et standardfår av god næringsmessig kvalitet. Et forhøyet innhold av CO2 er vanlige produksjons-betingelser. NM-gruppen uten og med tilsetning av CO2 hadde en spesifikk tilvekst på henholdsvis 2,72 og 2,56 %/dag, mens HM-gruppen uten og med tilsetning av CO2 hadde en spesifikk tilvekst på henholdsvis 2,74 og 2,64 %/dag. Denne tilveksten er beregnet fra 6 g til smoltifisering. Tilveksten var god for alle gruppene.

Eksempel 2

Studien ble utført på laks { Salmo salar). Gjennomsnittlig startvekt var 49,1 g og fisken ble fulgt i 41 dager fram til smoltifisering. Vanntemperaturen var konstant 14,0 ± 1,4 °C. Fisken ble fordelt med 90 fisk pr. kar i totalt 20 kar. Karene var sirkulære kar med en diameter på 1,0 m.

Forpartiklenes diameter var 3 mm. Til forsøket ble det laget 10 dietter. Det ene foret var et kontrollf6r som inneholdt 10,9 % mineraler. Det var tilsatt 4 % Diamol som fyllstoff i dette foret. Det andre foret hadde i utgangspunktet samme sammensetning, men det ble tilsatt 4 % forasket fiskemel i tillegg og ytterligere 0,5 % Diamol. Dette inneholdt 12,2 % mineraler. De resterende f6r var også i utgangspunktet de samme som kontrollf6ret, men ble tilsatt 4 % av mineralpremikser som var fremstilt spesielt for denne studien. Disse fårene inneholdt 11,6 % mineraler, og de var ikke tilsatt Diamol.

Det ble fremstilt en serie av mineralpremikser for å studere om det er den samlete mengde av mineraler som er av betydning, eller om det er enkeltkomponenter som gir den fordelak-tige effekten som ble observert i eksempel 1. En komplett premiks ble testet sammen med premikser hvor ett av elemente-ne P, Ca, K og Mg var fjernet. I tillegg ble det testet én premiks hvor både P og Ca var fjernet, én premiks hvor P, Ca og Mg var fjernet og én premiks hvor P, Ca, Na og Cl var fjernet. I forhold til fisken som fikk kontrollf6r, hadde fisken som fikk forasket fiskemel, en kroppsvekt som var 5,3 % høyere, og gruppene som fikk forskjellige varianter av premiks, hadde alle en bedre tilvekst enn gruppene som fikk kontrollf6r eller f6r med forasket fiskemel. Tilveksten var fra 6,7 til hele 15,3 % bedre, noe som er svært overraskende over så kort tid som 41 dager. Studien viste altså at de spesiallagete premiksene erstattet det foraskede fiskemelet og at veksten ble enda bedre. Studien viste også overraskende at det er den samlede mengde av ekstra mineraler som har betydning. Enkelt-mineraler kan tas ut av premiksen uten at veksten blir dårli-gere enn for kontrollforet.

Eksempel 3

Studien ble utført på laks { Salmo salar). Gjennomsnittlig startvekt var 2,5 g og fisken ble fulgt i 182 dager fram til smoltifisering. Vanntemperaturen var konstant 14,0 ±0,9 °C. Fisken ble fordelt med ca. 300 fisk pr. kar i totalt 24 kar. Hvert kar inneholdt 60 1 vann. Til forsøket ble det laget to dietter. Det ene foret var et kontrollfor som inneholdt 9,0 % vanlige mineraler (NM-gruppe), men hvor det i tillegg var tilsatt 4 % Diamol. Det andre foret hadde i utgangspunktet lik sammensetning, men det ble tilsatt 4 % av samme mineral-premiks som beskrevet i eksempel 2 (HM-gruppe). Mineralinn-holdet var 12,0 %.

Ved oppstart av studien ble to kar hvor fisken fikk et kontrollfor med en tilsetning på 4 % Diamol og to kar hvor fisken fikk f6r med forhøyet mineralinnhold, holdt tilbake med hensyn til tilsetning av ekstra CO2 til vannet. I disse karene ble det ikke tilsatt ekstra COa i løpet av studien. I de andre karene ble det ved oppstart tilsatt ekstra CO2 slik at samlet mengde CO2 skulle være ca. 5 mg/l. Etter 14 dager ble mengden CO2 tilført til vannet økt slik at det skulle være ca. 10 mg/l. På dette tidspunktet ble ytterligere 4 kar (2 kar for hver diett) holdt igjen slik at disse karene fortsatte med ca. 10 mg/l CO2 i vannet i resten av studien. Denne prosedyren ble gjentatt etter ytterligere 14 dager, slik at mengden CO2 i vannet ble økt til 15 mg/l, og igjen etter nye 14 dager slik at mengden CO2 i vannet ble økt til 20 mg/l. For hver gang ble det holdt igjen 4 og 4 kar som fortsatte ut studien med henholdsvis 15 og 20 mg/l CO2 i vannet. Fisken ble på dette tidspunktet veid, og veide ca. 8 g. Etter nye 14 dager ble CO2 i vannet økt til 35 mg/l i de siste 4 karene, og det beskrevne CCte-regimet ble beholdt for resten av studien.

Som i eksempel 1 ble det tilført UV-bestrålt sjøvann til ferskvannet for å bufre dette. Det ble tilført sjøvann til ferskvannet til salinitet 0,5 fe gjennom hele studien. Allerede etter 56 dager var det signifikant vektforskjell mellom gruppene som fikk kontrollfor (NM), og gruppene som fikk for med et forhøyet mineralinnhold (HM). På dette tidspunktet hadde fisken passert 6 g og det ble tilsatt 5 mg COa/1 til 20 kar. Samlet for alle gruppene veide fisk som fikk et for med forhøyet innhold av mineraler, 19,5 % mer enn fisk som fikk kontrollfdr. Etter 99 og 182 dager var den til-svarende forskjellen 17,5 og 19,7 %. I denne studien var det ingen markert effekt av mengde CO2 i vannet. Dette kan skyl-des at fisken ikke vokste så godt i denne studien. Spesifikk vekstrate for hele perioden var mellom 1,73 og 1,82 %/dag for NM gruppene og 1,84 - 1,93 %/dag for HM gruppene.

Claims (7)

1. Oppdrettsfor av typen ekstrudert f6r, inneholdende proteiner, fett og karbohydrater, til laksefisk i ferskvann, der fisken er større enn 2 g, og hvor ferskvannet har et innhold av COa som er over 5 mg/l, hvor foret har et forhøyet innhold av minst ett av mineralene fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), natrium (Na) og magnesium (Mg) utover det som forekommer naturlig i de benyttede protein-, fett- og karbohydratråvarene, karakterisert ved at den samlede mengde a v fordøyeli-ge mineraler i det ekstruderte fåret er minst 10 % av fårets samlede vekt på tørrstoffbasis og at oppdretts-fåret oppviser en forhøyet mengde av ett eller flere av mineralene fosfor (P), kalium (K), kalsium (Ca), natrium (Na) og magnesium (Mg) utover det som er tilført gjennom de benyttede protein-, fett- og karbohydratråvarer.

2. Oppdrettsfor i henhold til krav 1, karakterisert ved at mengden av fosfor (P) er i intervallet 1,1 - 2,1 % av forets samlede vekt på tørrstoffba-sis.

3. Oppdrettsfor i henhold til krav 1, karakterisert ved at mengden av kalium (K) er i intervallet 0,7 - 1,1 % av fårets samlede vekt på tørrstoffba-sis .

4. Oppdrettsfår i henhold til krav 1, karakterisert ved at mengden av kalsium (Ca) er i intervallet 1,3 - 3,0 % av forets samlede vekt på tørrstoff-basis.

5. Oppdrettsfor i henhold til krav 1, karakterisert ved at mengden av natrium (Na) er i intervallet 0,6 -0,9 % av forets samlede vekt på tørrstoffba-sis.

6. Oppdrettsfor i henhold til krav 1, karakterisert ved at mengden av magnesium (Mg) er i intervallet 0,17 - 0,21 % av forets samlede vekt på tørr-stof fbasis .

7. Anvendelse av et ekstrudert oppdrettsfor ifølge et hvil-ket som helst av de foregående krav til f6ring av laksefisk i ferskvann, der fisken er større enn 2 g og vannet har et innhold av CO2 som er over 5 mg/l.