NO319322B1 - Vibrasjonssiktemaskin - Google Patents

Description

i VIBRASJONSSIKTEMASKIN

Den foreliggende oppfinnelse angår vibrasjonssiktemaskiner slik som vibrasjonssikter som benyttes for å separere blandinger av faste stoffer og væsker i separate komponenter, slik som blandinger som oppstår ved boring av et borehull i eller en tunnel når det benyttes et borefluid. Separering av komponentene muliggjør at borefluidet kan benyttes flere ganger.

Det er mange eksempler på slike maskiner som hovedsakelig omfatter et stivt, bærende rammeverk, i hvilket er fjærende . montert en kasse eller kurv som inneholder en eller flere sikter som blandingen av faste stoffer og væsker helles ut på. For å bidra til silevirkningen er det kjent å vibrere kassen eller kurven slik at det faste stoffet på siktene vibrerer. Dette bevirker at klumper av finoppdelt materiale brytes opp og eventuelt passerer gjennom sikten sammen med væskene,.og at større deler av materiale som ikke kan passere gjennom en sikt beveges langs overflaten av sikten for å danne en del av de faste stoffer som kommer ut av maskinen. Ved bruk av en grovmasket sikt etterfulgt av en finmasket sikt inndeles sikteprosessen i to trinn ved at væske og finoppdelte partikler (små faste partikler) passerer gjennom den grovmaskede sikten og etterlater det større, faste materialet på denne, og hovedsakelig bare væsken er i stand til å passere gjennom den meget finmaskede sikten og etterlater de finoppdelte partikler som avgis fra den andre sikten.

Amerikansk patent 4.167.478 beskriver en modulær siktemaskin som har i det minste én sikt for separering av partikkelformet materiale etter størrelsen, og hvor siktekassen drives slik at den beskriver en elliptisk bevegelse ved én ende og en hovedsakelig rettlinjet, oscillerende bevegelse ved den andre enden.

Amerikansk patent 4.340.469 beskriver også en vibrasjons-sikteanordning som inneholder to sikter som er i vertikal avstand over og under to uavhengig roterbare aksler som omfatter ubalanserte vekter, slik at ved rotasjon beveges sikteenheten i en generelt elliptisk bane. Ved valg av stillingen til de to akslenes akser i forhold til tyngdepunktet til enheten, oppstår en ristebevegelse ved innløpsenden av enheten.

Amerikansk patent 5.265.730 beskriver et annet arrangement der roterende, eksentriske vibratorer er montert utenfor maskinen, men påvirker siktekurven på en slik måte at det oppstår en passende ristebevegelse.

For slike maskiner er hensikten todelt. På den ene side må materialet vibreres slik at væske separeres fra faste stoffer så langt som mulig, og små faste partikler separeres fra større faste partikler, særlig når det kan foreligge en viss grad av adhesjon som et resultat av de iboende egenskaper til de angjeldende materialer. På den annen side, så snart det har skjedd separering av væske og fast stoff, er det ønskelig å fjerne det faste materialet fra siktene så hurtig som mulig for å gi plass for mer materiale, som vanligvis ønskes til-ført for behandling på en kontinuerlig basis.

Generelt oppnås bevegelse av det faste materialet fra sikten ved at det i bevegelsen inngår en bakover- og foroverkompo-nent, slik det er kjent på området transportører. Dette vil bevirke at partikkelformet materiale beveges langs lengden av en transportør som reaksjon på en passende ristebevegelse. En drivanordning for en slik transportør er beskrevet i amerikansk patent 4.212.731, og denne benytter også to motroterende, eksentriske vekter for å danne de nødvendige krefter for å bevirke transport av partikkelformet materiale langs overflaten av den viste transportør.

Mens hurtig fjernelse av fast materiale fra sikten selvsagt er fordelaktig når det kreves en høy gjennornstrømningsrate, kan en høy gjennornstrømningsrate resultere i at de faste og finoppdelte materialer som føres over sikten bringer med seg for mye av væskefasen.

Mens det er funnet at forbedret effektivitet både med hensyn til sikting og gjennornstrømningsrate kan oppnås ved bruk av to sikter, en første som har forholdsvis grove masker og en andre som har forholdsvis fine masker, er bevegelsen til hver av de to sikter for å oppnå optimal behandling ikke nødven-digvis den samme for hver sikt.

Det har vært foreslått å drive de to sikter separat for å oppnå optimal bevegelse av hver sikt. Et slikt arrangement er imidlertid ekstra komplisert og kostbart, og er ikke alltid ønskelig selv om det muliggjør optimalisering av en sikte-prosess.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en enkel og hensiktsmessig løsning ved anordningen av en forbedret vibrasjonsdrivkonstruksjon og filterkurvkonstruk-sjon for en sil, særlig en vibrasjonssikt slik som nevnt ovenfor, for å oppnå høy ensartethet for forholdet mellom faste stoffer som transporteres gjennom denne.

Oppfinnelsen angår en forbedret utførelse av en slik maskin som er mer egnet til sanntidsstyring ved bruk av tilbake-føringssystemer i lukket omløpssystem, for optimalisering av filtrering og gjennomstrømning.

Oppfinnelsen angår også en forbedret vibrasjonssikt som kan benyttes som en basisenhet eller sammen med andre lignende enheter for å bevirke øket gjennomstrømning og å muliggjøre en pålitelig og kontrollerbar sikting av blandinger av faste stoffer og væsker, med eller uten sanntidsstyring av tilbakeføring i lukket omløpssystem.

I henhold til ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en vibrasjonssiktemaskin som har et stivt hus, i hvilket det er fjærende montert en stiv siktekurv i hvilken er montert en øvre og nedre sikt og drivmidler for å vibrere kurven i forhold til huset, omfattende et par motroterende masser montert for rotasjon om to adskilte, parallelle akser mellom sidene av huset, og som kjennetegnes ved at: - aksene til de motroterende masser ligger begge i et plan som er hovedsakelig parallelt med planet til den øvre sikten og i avstand over denne, - den nedre sikten danner en kontinuerlig rampe som er jevnt skrådd oppover fra en innløpsende til en utløpsende og danner en spiss vinkel med den øvre sikten, og - rotasjonsmomentet som bevirkes av én av de motroterende masser er forskjellig fra det som bevirkes av den andre, for derved å bevirke en elliptisk bevegelse av kurven i forhold til huset.

Fortrinnsvis omfatter hver masse et par like vekter som er montert på motsatte sider av en drivenhet for disse, og drivenheten og vektene befinner seg på en bro som spenner over kurven.

Beliggenheten til enheten av vekter i drivenhetene i forhold til kurven kan fordelaktig velges slik at vinkelen til hoved-aksen for den elliptiske bevegelsen, som virker gjennom tyngdepunktet til kurven, utgjør en spiss vinkel i retning oppover i forhold til den nedre, skrå sikten.

Slik det benyttes her er uttrykket sikt ment å bety et enkelt rammeelement som har et filtreringspanel av vevd trådduk oppspent på rammen, eller en enhet av slike rammeelementer, anordnet kant mot kant for å danne et større areal for filtrering av mer materiale.

Det er vesentlig å fjerne så mye væske som mulig fra partiklene under passering gjennom maskinen. Partikler av forskjellige størrelser har en tendens til å kreve forskjellig behandling for å oppnå dette. Den skrå, nedre sikten minsker hastigheten til de mindre partiklene og øker deres oppholds-tid på sikten og den resulterende awanning.

Ved å skråstille den nedre sikten i forhold til den øvre sikten er det funnet at vibrasjon ikke bare vil bevirke passende bevegelsesrater av de forskjellige partikulære materialer over hver av de to sikter, slik at ingen av disse blir overbelastet under bruk, og én flerfaseblanding av større, faste stoffer, finoppdelte stoffer og væske som avgis til den øvre sikten, vil bli separert på en ensartet og pålitelig måte av de to sikter, men særlig tiden det tar for partikulært materiale å bevege seg en gitt distanse langs-etter disse er i det vesentlige ensartet.

Skråstillingen til den nedre sikten bevirker også et hydro-statisk væsketrykk over siktoverflaten, hvilket er funnet å forbedre separeringseffektiviteten og volumétrisk gjennom-strømning.

Den skrå sikten sikrer også at overflaten er oversvømmet av væske hele tiden under drift, hvilket er vesentlig for å sikre effektiv separering og transport.

Mens det ved tidligere siktmaskinutførelser er foreslått å anordne en øvre og nedre sikt, idet en del av den nedre sikten er parallell med den øvre sikten og den resterende delen forløper oppover som en rampe for å konvergere mot den øvre sikten og danne en overløpskant, er det særlig funnet at den plutselige retningsendringen mellom de to deler av den nedre sikten har hindret regelmessig og ensartet bevegelse av partikulært materiale fra én ende av den nedre sikten til den andre. Materialhåndteringsegenskapene til en maskin i henhold til oppfinnelsen er funnet å være bedre enn denne tidligere

utførelsen av maskiner, ettersom den nedre sikten oppviser en plan, skrå flate for småpartikler som skal beveges langs denne.

Den nedre sikten er fortrinnsvis innrettet til å være selv-rensende for å minske faren for at småpartikler blir sittende permanent fast i hullene til de små maskene som benyttes i den nedre sikten. For dette formål er den nedre sikten fortrinnsvis en sikt som omfatter to duker, den ene lagt over den andre på en stiv ramme, og som er strammet under fremstillingen slik at strammingen i den nedre duken er større enn strammingen i den øvre duken. Enhver bevegelseskomponent vinkelrett på planet til de to dukene som danner den nedre _ sikten, vil kunne bevirke at den minst strammede duken heves og senkes i forhold til den nedre duken og den innbyrdes bevegelsen, og særlig støtet mellom dukene ved slik vibrasjon vil kunne løsgjøre partikulært materiale fra duken og hindre at partikulært materiale setter seg fast og tetter sikten.

Virkesenteret ("Centre of Action") til et par motroterende masser vil normalt ligge på en rett linje som forbinder rotasjonssentrene. En rettlinjet resultant vil oppnås dersom de to masser har samme vekt og eksentrisitet og er motroterende, slik som beskrevet f.eks. i GB-A-2123520.

De dynamiske krefter som virker på systemet vil bevirke at rotasjonen av de to masser synkroniseres.

Dersom tyngdepunktet og virkesenteret faller sammen, vil virkesenteret beskrive en generelt lineær bevegelse hovedsakelig vinkelrett på planet som de to parallelle rotasjonsakser ligger i.

Når kurvens tyngdepunkt og virkesentrene til de to motroterende masser ikke faller sammen, vil den resulterende kraften virke langs en linje som forbinder tyngdepunktet med virkesenteret.

Når de motroterende masser bevirker en rettlinjet resulterende kraft, vil denne virke langs en linje mellom virkesenteret til de to motroterende masser og tyngdepunktet til kurven.

Amplituden til kurvbevegelsen fra dens midlere stilling vil begrenses bl.a. av stivheten for kurvens montering på rammen. Kurven er fortrinnsvis montert på fire skruefjærer som bærer vekten av kurven og er innrettet til å vibrere hovedsakelig fritt med små amplituder på opp til noen få millimeter i forhold til det stive huset.

Ettersom, i henhold til oppfinnelsen, rotasjonsmomentet som bevirkes av en av de motroterende masser er forskjellig fra det som bevirkes av den andre (enten ved bruk av en tyngre eller lettere masse eller en annen eksentrisitetsradius, eller en kombinasjon av disse), oppnås to virkninger.

For det første vil beliggenheten til virkesenteret flyttes fra midtpunktet mellom de to rotasjonssentrene og nærmere den aksen som det største rotasjonsmomentet oppstår omkring. Større forskjell i rotasjonsmoment vil medføre større flyt-ting fra midtstillingen, slik som beskrevet i amerikansk patent 4.212.731.

For det andre er det funnet at virkesenteret nå vil søke å beskrive en ellipse, og med større forskjell vil den minste aksen til ellipsen bli større.

Ettersom kreftene som bevirkes av de to motroterende masser vil kombineres additivt når massene beveges i den samme retning og kombineres subtraktivt når massene■beveges i motsatte retninger, vil den store aksen til ellipsen være generelt vinkelrett på planet som inneholder de to rotasjonsakser, og den lille aksen til ellipsen vil generelt være parallell med dette planet dersom tyngdepunktet til kurven faller sammen med virkesenteret.

Dersom kurven kan vibrere og dens tyngdepunkt ikke faller sammen med virkesenteret, vil, ettersom den resulterende kraften alltid vil virke gjennom tyngdepunktet til kurven, imidlertid denne søke å beskrive en elliptisk bane med den store aksen til ellipsen slik orientert at den ligger langs linjen som forbinder det "operative" tyngdepunktet til kurven med virkesenteret til de to motroterende vekter.

Det vil derfor fremgå at ved å variere rotasjonsmomentet til én av de motroterende masser i drivenheten slik at det er forskjellig fra det andre, slik at den helt rettlinjede bevegelsen som oppstår dersom de to rotasjonsmomenter er like omdannes til en elliptisk bevegelse der den lille aksen til ellipsen og dermed den grad som bevegelsen ikke lenger er rettlinjet bestemmes av forskjellen mellom de to rotasjonsmomenter, og dette gjelder også for vinkelen til den store aksen til ellipsen.

I et foretrukket eksempel er vekten til kurven ubelastet i området 1000 - 1750 kg, en typisk dynamisk belastning med oppslemning er i området 450 - 700 kg, og en første eksen-tervekt har en masse på 43 kg og tyngdepunktet til massen er omtrent 40 mm fra senterlinjen til akselen, • mens den andre eksentervekten har en masse på 26 kg, og dens tyngdepunkt er omtrent 47 mm fra senterlinjen til akselen, og rotasjons-hastigheten er slik at den bevirker vibrasjon i området 20 - 40 Hz, fortrinnsvis i området 25 - 33 Hz.

Fortrinnsvis er de motsatte sider av det stive huset parallelle og vertikale når maskinen er montert til bruk, og ikke noe rager sideveis fra det stive huset. Maskinene kan således anbringes side ved side tett inntil hverandre for å muliggjøre at utgående faste stoffer og væsker kan oppsamles av trau eller transportører nær utløpsendene til maskinene som står side ved side, og slammet som tilføres maskinene kan føres inn i én, to eller flere av maskinene, avhengig av volumet av slammet som skal behandles og maskinenes evne til å behandle det innkommende materialet.

Selv om det er referert til rotasjon av enkeltvise eksen-tervekter rundt hver av de to adskilte rotasjonsakser, vil det forstås at hver masse eller vekt langs hver akse kan være inndelt i to eller flere (fortrinnsvis like) vekter, som hver er eksentrisk montert rundt den samme aksen.

Oppfinnelsen angår også en vibrasjonssiktemaskin som omfatter en kurv som har en skrå sikt, drivmidler for å vibrere kurven for å bevirke at fast materiale som er avsatt på sikten kan beveges oppover langs skråplanet til den øvre utløpsenden av sikten, fra hvilken det faste materialet ledes ut, idet driv-midlene utøver en resulterende kraft mot kurven langs en linje som går gjennom eller nær tyngdepunktet til kurven når denne er ubelastet, og idet skråretningen til sikten er slik at tyngdepunktet til kurven fortsetter å ligge på eller nær den nevnte linje ved forskjellige belastninger på kurven.

Andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et sideoppriss av vibrasjonskurven til en vibrasjonssikt i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom kurven i fig. 1.

Fig. 3 viser et toppriss av kurven vist i fig. 1.

Fig. 4 viser et enderiss som også viser huset som kurven er montert i. Fig. 5 viser et vertikalsnitt gjennom en vibrasjonsdrivan-ordning (av hvilke det er to i utførelsen vist i fig. 1 - 4). Fig. 6 viser et sideoppriss, tilsvarende fig. 1, av kurven, og viser tyngdepunktet til kurven når den er ubelastet og det midlere tyngdepunktet til kurven under normal driftsbelast-ning (gjennomsnittlig 70% av maksimal belastning). Fig. 7 tilsvarer fig. 6, og viser tyngdepunktene når kurven er belastet til halv kapasitet med fluider med høy eller lav spesifikk vekt. Fig. 8 tilsvarer fig. 7, og viser tyngdepunktene når kurven er fullt belastet med et fluid med høy eller lav spesifikk vekt.

Med henvisning til fig. 1-3 spenner en bro 12 (se fig. 3) over en vibrasjonskurv 10, og på denne holdes to rotasjons-drivanordninger 14 og 16.

Hver av drivanordningene omfatter en midtre elektromotor 18, 20 i en utførelse med gjennomgående aksel, med en utgangsaksel som rager aksialt ut på motsatte sider av motorhuset, og to like, eksentriske vekter som er i fase, er montert på hver roterende utgangsaksel, slik at rotasjon av motoren og vektene bevirker en rotasjonskraft som er ekvivalent med vektene og deres eksentrisitet. Drivanordningene er vist mer detaljert i fig. 5, og skal beskrives nærmere med henvisning til denne.

Kurven 10 er understøttet på skruefjærer under fire braketter 22, 24, 26, 28. To av fjærene fremgår av fig. 4 og er gitt henvisningstallene 30 og 32. Fig. 4 viser også huset 34 som kurven bæres i på fjærene, og det vil fremgå at de to sidene av huset 34 er uten ujevnheter og ikke har noen utragende elementer, slik at to eller flere slike hus kan oppstilles sideveis mot hverandre side ved side. Dette muliggjør større variasjoner i tilførselsraten for materialet ved at slammet føres til én, to eller flere enheter (dersom mer enn to enheter er montert side ved side), avhengig av volumet av slammet som skal behandles, ved hjelp av en tverrliggende kanal over innløpsendene til enhetene.

Fig. 5 viser mer detaljert én av drivenhetene 16, basert på motoren 18. Motoren er en motor med gjennomgående aksel, og akselen rager ut på begge sider av motorhuset, henholdsvis ved 36 og 38. Den utgående aksel er forbundet med en flek-sibel drivkobling 40, 42 og akslene fra disse bæres av lager 44, 46 (når det gjelder koblingen 40) og 48, 50 (når det gjelder koblingen 42). Hvert lager er f.eks. et sylindrisk rullelager. På koblingsakslene 52, 54 er det montert eksentriske vekter 56, 58. Rotasjon av motoren 18 bevirker at begge vektene roteres på samme måte, og deres eksentrisitet bevirker en ikke-utbalansert. kraft når de roterer.

Av hensyn til sikkerhet og beskyttelse mot erosjon befinner vektene og de fleksible drivanordninger seg inne i sylindriske hus 60, 62. De indre ender av husene 60, 62 er koblet til huset til motoren 18 og er lukket i de ytre ender.

Hvert av husene 60, 62 har føtter (64, 66, 68, 70 når det gjelder huset 60) med hvilke husene er festet til broen 12.

Kurven 10 er dannet av to sidevegger 72, 74, mellom hvilke det rager hule sylindriske rør 76, 78, 80, 82, 84 og 86. Disse er sveiset til de to motstående sidevegger 72, 74 og danner en lett, meget sterk og stiv konstruksjon.

Siktbærende skinner (ikke vist på tegningene) holder en øvre, generelt horisontal sikt 88 og en skrå, nedre sikt 90 som stiger i den retningen som partikkelformet materiale beveger seg langs dens overflate under vibrasjon, dvs. fra venstre mot høyre i fig. 2.

En avbøyningsplate eller mellomliggende sikt 92 forløper over den nedre, skrå sikten under det området som det helles slurry (boreslam) på.

En oppsamler 94 befinner seg under utløpsenden 96 til den nedre transportør.

Begge de to vektene og deres motordrivanordninger monteres fortrinnsvis like over den øvre sikten, slik at tyngdepunktet (vist i fig. 1) er betydelig lavere enn dersom den venstre drivanordningen 16 er montert over stillingen vist i fig. 2. Dermed blir linjen som forbinder aksene til de to motorene er parallell med den skrå, nedre sikten hvilket normalt er blitt ansett for å være korrekt.

Under bruk roteres vektene i drivanordningen 14 i motsatt retning av vektene i drivanordningen 16.

Det er i praksis funnet at forskjellige transportegenskaper kan dannes ved forskjellige rotasjoner, og i det viste eksemplet, dersom rotasjonen av den venstre drivanordningen 14 i fig. 1 er med urviserne, og rotasjonen av den høyre drivanordningen 16 er mot urviserne, bevirker dette en mer ensartet og stabil bevegelse av partikler langs siktene enn dersom rotasjonsretningene er de motsatte.

Motorene 18 og 20 kan være elektromotorer, men i kombinasjoner der det inngår brennbare gasser eller væsker, er motorene fortrinnsvis hydraulisk eller pneumatisk drevet.

Fjærene slik som 30, 32 kan erstattes av blokker av gummi eller plast eller komposittmateriale med gummi og plast.

Siktene for filtrering av fluider fra faste stoffer kan være dannet av stivt metall eller plast, eller metallforsterkede plastrammer på hvilke er strukket og strammet og fastgjort vevde trådduker. For eksempel har hver sikt to lag av fastgjort trådduk, og den nedre duken har grovere masker og større strekk enn den øvre duken. For eksempel har den øvre duken en maskestørrelse i området 10-80 mesh, mens den nedre duken har en maskestørrelse i området 50-350 mesh.

Selv om det ikke er vist, kan hver av siktene 88 og 90 (slik som vist i fig. 2) være dannet av to eller fire like sikter anordnet kant mot kant og tettet mot inntrengning av væske rundt eller mellom rammene. En oppblåsbar pakning kan være anordnet for å fastholde og tette rammen mot skinner (ikke vist) på undersiden av denne.

Tyngdepunktet til kurven 10 i fig. 1 er vist ved 106 i fig. 1, og den momentane, resulterende kraften som bevirkes av kombinasjonen av de to roterende par av vekter, virker gjennom dette punktet.

Når to eller flere enheter slik som vist i fig. 1 - 4 er montert side ved side, med sideveggene til husene 34 stående mot hverandre, kan tilførselen til enhetene omfatte en manifold 108 som rager horisontalt over de venstre ender (slik de er vist i fig. 1) til alle kurvene 10, idet midler 110 for strømningskontroll selektivt tillater eller hindrer at oppslemning (f.eks. boreslam) kan strømme gjennom kanaler 112 til den venstre enden (innløp) av den øvre sikten 88 (se fig. 2) til noen eller alle vibratorene, etter behov.

En sump (ikke vist) under enhetene samler opp det filtrerte væskematerialet som inneholder fine partikler (som ikke kan separeres), mens faste stoffer som er utfiltrert og etterlatt på den øvre og nedre sikten, beveger seg fra venstre mot høyre og forlater den høyre enden av den nedre sikten, særlig for oppsamling på en transportør eller i en annen sump (ikke vist) montert langs fronten av enhetene.

En styreenhet {ikke vist) for avføling av volumstrommen av materiale til enhetene og åpning og stengning av kanaler slik som 112 og for å bevirke at enhetene arbeider slik de skal, kan være anordnet og koblet til strømningsfølere og til regulatorer for åpning og stengning av kanalene og for å starte og stanse vibratorene.

En enhet slik som vist i fig. 1-5, er særlig egnet til å separere fast partikkelmateriale fra boreslam som gjenvinnes fra boreoperasjoner i olje- og gassbrenner.

Filtreringssikter til en enhet slik som nevnt ovenfor, kan være av den typen som produseres av United Wire Ltd, Edinburgh, Skottland, UK.

Med henvisning til fig.' 6 er 106 posisjonen til tyngdepunktet til kurven 10 når ingen fluider eller borkaks bæres av siktene i maskinen. Denne posisjonen ligger på en line 108 som ved å ekstrapoleres, vil gå gjennom virkesenteret til vektene.

Virkesenteret ligger på en linje (ikke vist) som forbinder de to rotasjonsaksene til vektene. Maskinen er slik utformet at nettokraften som utøves av vektene ikke bevirker at noen

■dreiende momenter utøves mot kurven 10, og denne betingelsen medfører begrensninger i de innbyrdes størrelser til vektene, deres effektive rotasjonsradier og således beliggenheten til virkesenteret, hvilket kan uttrykkes med formelen

der

mi ri er produktet av massen og den effektive rotasjons-radien til vektene i en drivanordning.

m2 r2 er det tilsvarende produktet for den andre

drivanordningen.

a er avstanden til virkesenteret fra aksen til

vektene i drivanordningen.

b er avstanden til virkesenteret fra aksen til vektene i den andre drivanordningen.

De optimale verdier for de ovenfor angitte parametre antas å være som følger: mi = 33,5 kg, m2 = 25,4 kg, ri = 0,046 m, r2 = 0,042 m, og massene drives med en hastighet i området 1500 - 2000 omdreininger/min. Den resulterende, elliptiske banen til kurven 10 har en stor radius på 3,3 mm og en liten radius på 0,6 mm.

Naturligvis vil tyngdepunktet til kurven under drift påvirkes av massen til fluidet og borkakset på siktene. Henvisnings-tallet 110 angir posisjonen til det midlere, operative tyngdepunktet til kurven.

I fig. 7 angir henvisningstallene 112 og 114 posisjonene til tyngdepunktet når kurven er belastet, henholdsvis til halv-parten av den maksimale kapasitet, med eksempler på fluider med høy og lav spesifikk vekt, mens posisjonene til tyngdepunktet når kurven er fullt belastet med fluider med høy og lav densitet er angitt med tallene 116 og 118 i fig. 8.

Det vil fremgå at alle posisjonene 110, 112, 114, 116 og 118 ligger på eller nær linjen 108, som et resultat av skråretningen til den nedre sikten. Variasjon av belastningene på kurven har således en minimal virkning på vinkelforholdet mellom tyngdepunktet og virkesenteret.

Claims (18)

1. Vibrasjonssiktemaskin som har et stivt hus (34) i hvilket er fjærende montert en stiv siktekurv (10) som har øvre (88) og nedre (90) sikter montert, idet den øvre sikt (88) er mer grovmasket enn den nedre sikt (90), og en drivanordning (14, 16) for å vibrere kurven (10) i forhold til huset (34), omfattende et par motroterende masser (56, 58) montert for rotasjon om to adskilte, parallelle akser (52, 54) mellom sidene av kurven (10), karakterisert ved at (1) avstanden mellom de to adskilte, parallelle akser (52, 54) og/eller deres beliggenhet i forhold til det midlere, operative tyngdepunktet til kurven (10) er slik valgt at den resulterende kraften er av den ønskede typen og danner en ønsket vinkel i forhold til siktene, (2) aksene (52, 54) til de motroterende masser (56, 58) ligger begge i et plan som hovedsakelig er parallelt med planet til den øvre sikt (88) og i en avstand over denne, for å holde tyngdepunktet lavt, (3) den nedre sikt (90) danner en kontinuerlig rampe som er ensartet skrådd oppover fra innløpsenden til utløpsenden og danner en spiss vinkel med den øvre sikt (88), og (4)rotasjonsmomentet som bevirkes av én av de motroterende vekter (56, 58) er forskjellig fra det som bevirkes av den andre, for derved å bevirke en elliptisk bevegelse av kurven (10) i forhold til huset (34).

2. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver masse omfatter et par like vekter (56, 58) som er montert på motsatte sider av drivenheten, og drivanordningen (14, 16) og vektene (56, 58) befinner seg på en bro (12) som spenner over kurven (10) .

3. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i krav 2, karakterisert ved at broen (12) befinner seg utenfor midtpunktet målt langs lengden av kurven (10), nærmere utløpsenden enn innløpsenden.

4. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at beliggenheten til enheten med vekter (56, 58) i drivanordningen (14, 16) i forhold til kurven (10) er slik at vinkelen til den lange aksen til den elliptiske bevegelsen som bevirkes av de motroterende masser (56, 58) søker å gå gjennom tyngdepunktet til kurven (10) og å utgjøre en spiss vinkel i retning oppover i forhold til den nedre, skrå sikten (90).

5. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at den øvre sikten (88) med grovere masker hovedsakelig er horisontal under bruk.

6. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at den spisse vinkelen mellom planet til den nedre sikten (90) og den øvre sikten (88) ligger mellom 2 og 30°.

7. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den nedre sikten (90) er innrettet til å være selvrens-ende for å minske faren for at fine partikler setter seg permanent fast i hullene til de små maskene i den nedre sikten (90).

8. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i krav 7, karakterisert ved at den nedre sikten (90) omfatter to sikteduker, en lagt over den andre på en stiv ramme, og som er strammet under fremstillingen slik at stramningen i den nedre duken er større enn stramningen i den øvre duken.

9. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i krav 8, karakterisert ved at dukene er dannet av vevd tråd som har forskjellige maskestørrelser og de vevde trådduker er fastgjort med klebemiddel i det minste rundt omkretsen, til stive rammer med hvilke sikten er montert inne i vibrasjonskurven (10).

10. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av de foregående, krav, karakterisert ved at både den øvre (88) og den nedre (90) sikten er løsbare fra kurven (10).

11. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at siktene (88, 90) er løsbare fra den enden av kurven (10) som de faste stoffer og fine partikler ledes ut fra under bruk.

12. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kurven (10) er montert på fire skruefjærer (30, 32) som bærer vekten av kurven (10) og er innrettet til å vibrere hovedsakelig fritt med små amplituder på opp til noen få millimeter i forhold til det stive huset (34).

13. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at de motsatte sider (72, 74) av det stive huset er parallelle og vertikale når maskinen er montert til bruk, og at intet rager sideveis ut fra det stive huset (34).

14. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver drivanordning (14, 16) omfatter en motor (18) montert ved midten av en bro (12), med en utgående aksel (52, 54) ragende aksialt i begge retninger, idet vekter (56, 58) er montert eksentrisk på de to utgående aksler (52, 54) på motsatte sider av hver motor (18, 20).

15. Vibras jonssiktemaskin som angitt i krav 14, karakterisert ved at lager (44, 48) er anordnet for å bære de utgående aksler (52, 54) mellom motorene (18, 20) og de eksentriske, roterende masser (56, 58), og andre lager (46, 50) er anordnet utenfor de eksentrisk monterte masser (56, 58) .

16. Vibrasjonssiktemaskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fleksible koblinger (40, 42) er anordnet mellom drivanordningene (18, 20) og de motroterende, eksentriske masser (56, 58), slik at krefter som dannes av de roterende, eksentrisk monterte masser (56, 58) ikke overføres til motorens lager (44, 46; 48, 50).

17. Vibrasjonssiktemaskin som omfatter en kurv (10) som har en skrå sikt (90), en drivanordning for å vibrere kurven-(10) for å bevirke at fast materiale som er avsatt på sikten (90) beveger seg langs denne oppover langs skrå-flaten til den øvre utløpsenden av sikten (90), fra hvilken det faste materialet føres ut, karakterisert ved at drivanordningen (14, 16) utøver en resulterende kraft mot kurven (10) langs en linje som går gjennom eller nær tyngdepunktet til kurven (10) når denne er ubelastet, og idet skråretningen til sikten (90) er slik at tyngdepunktet til kurven (10) fortsetter å ligge på eller nær den nevnte linje ved forskjellige belastninger på kurven (10).

18. Vibras jonssiktemaskin som angitt i krav 17, karakterisert ved at drivanordningen (14, 16) omfatter to par vekter (56, 58) og to drivanordninger for disse, idet hver drivanordning befinner seg sentralt mellom de tilhørende par av masser, og hvert par av masser er montert for eksentrisk rotasjon om sin driv-akse, idet massene drives i motsatt rotasjon av de tilhørende drivanordninger, og idet den nevnte linje langs hvilken den resulterende kraften virker, forbinder tyngdepunktet (106) til kurven (10) under normale be-lastningstilstander med virkesenteret til de to par av masse.