NO318913B1 - Anordning for initiering av borehullperforator - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår perforeringssystemer for oljebrønner. Mer spesielt angår oppfinnelsen systemer for å overføre detoneringssignaler fra en eksplosiv tennanordning til formede ladninger i en perforeringskanon montert i en brønn.

Borehull som er frembragt gjennom geologiske formasjoner for ekstrahering av olje og gass, blir typisk komplettert ved å sette inn et koaksialt anordnet stålrør, også kalt forings-rør, i brønnhullet. De geologiske formasjoner settes i hydraulisk forbindelse med brønnhullet ved å lage gjennom-gående hull, omtalt som perforeringer, i foringsrøret. Slike perforeringer fremstilles typisk i foringsrøret ved å detonere eksplosive, formede ladninger inne i foringsrøret ved en dybde som ligger inntil den geologiske formasjon som forventes å produsere olje og gass. Slike formede ladninger blir utformet slik at de retter inn energien fra en eksplosiv detonering i et smalt mønster, kalt en "stråle", som skyter hull i foringsrøret.

De formede ladninger blir initiert eller tent av et detoneringssignal som overføres fra en tennanordning, gjennom et hult metall-, tekstil- eller plastrør, fylt av et høy-eksplosivt materiale. Tennanordningen kan være en elektrisk tennanordning av bly-azid-typen, en elektrisk aktiviserbar eksploderende bro-tråd (EBW) -tennanordning, en elektrisk aktiviserbar eksploderende folietennanordning (EFI) eller en slag- eller perkusjonsaktiviserbar tennanordning. Røret som er fylt med et eksplosivt materiale omtales ofte som en "detonerende lunte". En type detonerende lunte som er kjent innenfor dette området, selges av Ensign-Bickford Company under handelsnavnet "PRIMACORD".

Den perkusjonsaktiverte tennanordning benyttes typisk i oljebrønner i forbindelse med perforeringssystemer betegnet som "rørstyrte" systemer. Blant fagfolk blir slike rørstyrte perforeringssystemer brukt til å danne perforeringer i olje-brønner uten at det blir nødvendig å sette inn en elektrisk kabel i brønnhullet. Som fagfolk også vet vil dannelse av perforeringer uten innsetting av en kabel i brønnhullet muliggjøre anvendelse av formede ladninger, og følgelig også generering av perforeringene, mens brønnhullet har et inn-vendig trykk som ligger betydelig lavere enn fluidtrykket til oljen og gassen inne i den geologiske formasjon; slik at perforeringene kan få en øket, hydraulisk virkning.

Den perkusjonsaktiverte tennanordning i et rørunder-støttet system kan aktiviseres ved å la en stav eller "stang" falle fra jordoverflaten gjennom brønnhullet ned mot tennanordningen. En annen versjon av en perkusjonstenner, som også kan kalles en "trykkaktivisert" tennanordning, omfatter et stempel som fastholdes av skjærstifter inne i et hus. Huset er forseglet mot trykket i borehullet på den ene side, mens baksiden av stemplet blir utsatt for trykket som fore-ligger i brønnhullet gjennom en åpen ende av huset. Fluid-trykk kan tilføres brønnhullet ved jordoverflaten og trykket føres videre til baksiden av stemplet inntil den hydrauliske kraft på stemplet overskrider skjærstyrken i stiftene. Når skjærstiftene brytes av, vil stemplet bli frigitt slik at det kan bevege seg og slå an mot tennanordningen, og derved utløse eksplosjonen på lignende måte som ved en tennanordning påvirket av en fallende stav.

Tennanordningene som er tidligere kjent innenfor dette feltet, vil leilighetsvis svikte og ikke detonere de formede ladninger, fordi det høyeksplosive middel i tennanordningen og/eller detoneringslunten brenner isteden for å eksplodere. En slik feiltype blir henvist til som en "lavordens"-feil. En spesiell vanskelighet med rørunderstøttede systemer som utsettes for lavordensfeil, er at en overgangsladning, som overfører detoneringssignalet fra den detonerende lunte til toppen av en holder som bærer kanonen som inneholder de formede ladningene, kan ødelegges av en lavordensutbrenning av detoneringslunten. Dersom overgangsladningen ødelegges av en slik lavordenssvikt, så må vanligvis hele kanonholderen hentes opp fra brønnhullet, demonteres og lades på nytt, noe som både kan være vanskelig og kostbart.

Rørunderstøttede perforeringssystemer som er kjent innenfor dette området oppviser vanligvis også en annen tennanordning, slik at dersom den første tennanordning og dens tilforordnede detoneringslunte svikter og ikke utløser de formede ladninger, så kan denne svikten overvinnes ved å aktivisere den andre tennanordning. Slike systemer, f.eks. angitt i GB 2,225,628, refereres til som tennhodesystemer med reservetenning. En ulempe med slike reservetenningssystemer som er kjent innefor dette området, er at lavordensfeil som forekommer i den første tennanordning kan ødelegge overgangsladningen, slik at selv om den andre tennanording detonerer på riktig måte, så kan detoneringssignalet ikke bli overført til de formede ladninger.

Det er også kjent innenfor dette området å hindre ødeleggelse av overgangsladningen ved å anbringe en barriere mellom overgangsladningen og detoneringslunten. Denne barrieren kan bli gjennomtrengt av en formet ladning som er anbragt ved avslutningen av detoneringslunten, og denne kan på eksplosiv måte gjennomtrenge barrieren bare etter en egnet ,xhøyordens"-tenning av detoneringslunten. Et slikt barriere-system er f.eks. beskrevet i US-patent nr. 4,650,009 {McClure m.fl.). Systemet i dette kjente US-patent er imidlertid innrettet til å bli benyttet enten sammen med én enkelt tennanordning og detoneringslunte, eller detoneringssignalet skal overføres langs en enkelt eksplosiv bane ved hjelp av serie-koblede kanonseksjoner. Systemet i US-patent nr. 4,650,009 er derfor ikke egnet for bruk i forbindelse med systemer med reservetenning, fordi den bare omfatter én enkelt formet ladning. Lavordenssvikt i den første tennanordning kan ødelegge den formede ladning slik at selv en riktig utført høyordens detonering av den andre tennanordning vil svikte og ikke utløse noen detonering av den formede ladning, og dermed hindres en normal detonering av selve kanonen.

US-patent nr. 4,969,525 angir et tennhode med hydraulisk aktuering for en perforeringskanon. Denne innretningen er verken dual eller redundant.

Følgelig er det et formål med foreliggende oppfinnelse å frembringe et reservetenningssystem for et perforeringshode innrettet slik at det kan detonere formede ladninger selv etter en lavordenssvikt i den første, eksplosive tennanordning og/eller i detoneringslunten.

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å antenne en brønnhullperforator. Anordningen omfatter et første tennhode som er festet til perforatoren og innrettet for generering av et første eksplosivt signal når et første påvirkningssignal føres til det første tennhodet, samt et andre tennhode som er festet til perforatoren og innrettet for å generere et andre eksplosivt signal når et andre påvirkningssignal tilføres det andre tennhodet. Anordningen omfatter videre en første anordning for å overføre det første eksplosive signal til formede ladninger i perforatoren. Den første anordningen for overføring av signalet, er på operativ måte koplet til det første tennhodet og omfatter et første skott som er plassert mellom de formede ladninger og den første overføringsanordning for å hindre overføring av lavordensinitiering av den første overføringsanordning til de formede ladninger. Anordningen omfatter også en andre over-føringsanordning for å overføre det andre eksplosive signal til de formede ladninger. Den andre anordning er på operativ måte koplet til det andre tennhodet og omfatter et andre skott anbragt mellom de formede ladninger og den andre over-føringsanordning for å hindre overføring av lavordensinitiering av den andre anordning til de formede ladninger. Den første anordning for overføring er isolert fra den andre overføringsanordning ved å anbringe den første anordning som omfatter en første detoneringslunte og en første formet ladning for gjennomtrenging av det første skott ved detonering av den første formede ladning, inn i en første kanal, og ved å anbringe den andre anordning som omfatter en andre detoneringslunte og en andre formet ladning for gjennomtrenging av det andre skottet ved detonering av den andre formede ladning, inn i en andre kanal. Anordningen er kjenne-tegnet ved at den første formede ladning og den andre formede ladning er anbragt ved siden av hverandre, slik at lavordensfeil av den første detoneringslunte ikke ødelegger den andre detoneringslunte eller omvendt.

Ved en spesiell utførelse av foreliggende oppfinnelse omfatter det første tennhodet en "fallstang" som ved støt påvirker tennhodet, mens det andre tennhodet omfatter et trykkpåvirket tennhode.

Ved en særlig utførelse av oppfinnelsen omfatter det andre tennhodet en tidsforsinkelseskrets som er plassert mellom det andre tennhodet og den andre anordning for overføring av det andre eksplosive signal.

De ovennevnte formål og fordeler oppnås ved å utforme oppfinnelsen i henhold til de nedenfor fremsatte patentkrav.

Eksempler på hvordan oppfinnelsen kan realiseres er vist i den nedenstående beskrivelse og de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en brønnhullperforator som kan føres gjennom

et rør anbragt i et brønnhull, og

Fig. 2 viser anordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse mer detaljert.

Foreliggende oppfinnelse kan forstås bedre ved henvisning til fig. 1. Et brønnhull 2 er boret gjennom geologiske formasjoner 22, som inneholder olje og gass. Brønnhullet 2 blir på typisk måte komplettert ved innføring av et koaksialt stålrør, ofte benevnt foringsrør 4, i brønnhullet 2, i det minste gjennom formasjonen 22. Foringsrøret 4 kan på hydraulisk måte være forseglet mot sine omgivelser ved at sement, angitt på figuren som 6, er pumpet inn i ringrommet mellom brønnhullet 2 og foringsrøret 4.

Brønnhullet 2 omfatter en "produksjonsstreng" 8 (også kalt produksjonsrør) koaksialt innsatt inne i foringsrøret 4. Som fagfolk på området vil forstå, er hensikten med produk-sjonsrøret 8 å øke hastigheten av fluidene som kan produseres fra formasjonen 22, slik at tettere likvider, slik som vann, som kan bli produsert fra formasjonen 22, vil føres til jordoverflaten sammen med olje og gass. Yttersiden av produk-sjonsrøret 8 blir på typisk måte forseglet mot innsiden av foringsrøret 4, av en ringformet forsegling kalt en pakning, vist på figuren som 10. Produksjonsrøret 8 og foringsrøret 4 avsluttes ved jordoverflaten i et brønnhode 24. Som fagfolk på området vil forstå er brønnhodet 24 på typisk måte forsynt med ventilene 24A, 24B for å styre fluidstrømmen fra henholdsvis produksjonsrøret 8 og fra ringrommet mellom produksjonsrøret 8 og foringsrøret 4.

Pakningen 10 kan omfatte produksjonsutstyr som er festet til pakningens nedre ende. Ved foreliggende oppfinnelse kan produksjonsutstyret omfatte en rør-transportert perforator, vist på figuren som 12. Som fagfolk vil forstå, omfatter perforatoren 12 et forseglet kanonhus 20 som inneholder formede, eksplosive ladninger (ikke vist separat for ikke å overlesse illustrasjonen), samt en detoneringslunte {ikke vist) for overføring av et eksplosivt detoneringssignal som skriver seg fra et "tennhode" til hver av de formede ladninger, noe som vil bli forklart nærmere nedenfor.

Perforatoren 12 omfatter på typisk måte et første tennhode 16. Det første tennhodet 16 genererer et eksplosjons-signal når en "stang" (ikke vist) slippes av systemoperatøren fra jordoverflaten gjennom produksjonsstrengen 8 inntil stangen støter mot en slagtenner (ikke vist separat) som utgjør endel av det første tennhodet 16. Alternativt kan det første tennhodet 16 omfatte en trykkpåvirket initiator (ikke vist) som fører til at det første tennhodet 16 genererer eksplosjonssignalet når et trykk som overskrider en forutbestemt verdi, tilføres tennhodet 16 fra jordoverflaten. Såvel fallstangtenneren som den trykkpåvirkede tenner er tidligere kjent innenfor dette fagområdet.

Perforatoren 12 i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter også et andre tennhode 18. Det andre tennhodet 18 omfatter på typisk måte en trykkpåvirket initiator, som nevnt ovenfor. Det andre tennhodet 18 kan være innrettet til å sikre detonering av perforatoren 12 for det tilfellet at det første tennhodet 16 svikter og unnlater å forårsake detoneringen av perforatoren 12.

Perforatoren 12 kan også omfatte en strømgjennomgang, vist på figuren som 14. Denne strømgjennomgangen 14 kan åpnes enten ved tilførsel av et forutbestemt trykk til produksjonsstrengen 8, eller ved at den tidligere omskrevne stang slippes ned for å initiere det første tennhodet 16, dersom det første tennhodet 16 er av en type som blir påvirket av en fallende stang.

Som det vil forstås av fagfolk kan brønnhullet 2 anbringes i hydraulisk kommunikasjon med formasjonen 22 ved å detonere perforatoren 12. Når perforatoren 12 blir detonert, vil de formede ladninger (ikke vist) i huset 20 eksplodere og dermed skape hull eller perforeringer gjennom foringsrøret 4, sementen 6 og minst endel av formasjonen 22. Detonering av perforatoren 12 blir generelt iverksatt av påvirkning av det første tennhodet 16, som forklart ovenfor. Dersom det første tennhodet 16 svikter og ikke forårsaker noen detonasjon, kan det andre tennhodet 18 initieres ved å tilføre et forutbestemt trykk til produksjonsrørstrengen 8.

De spesielle fordeler med foreliggende oppfinnelse vil forstås bedre under henvisning til fig. 2. Det andre tennhodet 18 er vist mer detaljert i fig. 2. Det andre tennhodet 18 omfatter en konnektorovergang 2 6 som gir mekanisk forbindelse til det første tennhodet (16 i fig. 1). En første detonasjonsoverføringsladning 34 er vist generelt i senter av konnektorovergangen 26, og er lokalisert nær toppen av overgangen 26. Den første overføringsladning 34 kan være av en type som er kjent innenfor dette området og inneholde et høyeksplosivt middel slik som RDX eller HMX. Den første overføringsladning 34 mottar et eksplosivt detoneringssignal generert av det første tennhodet (16 i fig. 1) og fører på eksplosiv måte, detoneringssignalet til en første detoneringslunte 62. Denne første detoneringslunte 62 kan være av en type som er velkjent for fagfolk, slik som f.eks. et fleksibelt rør fylt av høyeksplosivt materiale og solgt av Ensign-Bickford Company under handelsnavnet "PRIMACORD".

Den første detonerende lunte 62 er anbragt inne i en første kanal vist generelt på figuren som 36. Denne første kanal 36 er boret gjennom konnektorovergangen 26 og en skott-overgang 55 koblet til nedre ende av konnektorovergangen 26. Denne første kanal 36 isolerer detonasjonskraften fra den første detoneringslunte 62, slik at detoneringen eller for-brenningen, dersom en "lavordens"-feil forekommer i den første detoneringslunte 62, ikke initierer eller ødelegger en andre detonasjonslunte 52 som forklart nærmere nedenfor. Den første detonasjonslunte 62 avsluttes ved en første, tennende, formet ladning 64 anbragt i en kanal i skottovergangen 55. Dersom den første detonerende lunte 62 ikke detonerer eksplosivt, eller dersom den gjennomløper en lavordensfeil, vil den første tennladning 64 ikke detoneres på eksplosiv måte og et første skott 66 anbragt under den første tennladning 64 vil forbli intakt. Betydningen av at det første skott 66 forblir intakt vil bli forklart nærmere nedenfor. En korrekt detonering av den første detoneringslunte 62 vil på den annen side forårsake en eksplosiv initiering av den første initierende formede ladning 64, som deretter på eksplosiv måte gjennomtrenger det første skott 66. Den eksplosive gjennomtrenging av det første skott 66, initierer en detoneringsoverføringslunte 58 som kan være tildannet av en lengde av et materiale i likhet med den første detonerende lunte 62.

Den operative del av det andre tennhodet 18 omfatter et stempel 44 posisjonert inne i en sylinder 44A. Sylinderen 44A er utformet stort sett i sentrum av konnektorovergangen 26. Stemplet 44 kan være forseglet mot innsiden av sylinderen 44A ved hjelp av O-ringer 42, 43. En ende av stemplet 44 blir utsatt for trykk utenfor perforatoren 12 gjennom en port 40A i den øvre del av sylinderen 44A. Porten 40A forbindes på hydraulisk måte med utsiden av perforatoren 12 gjennom en passasje 40 i veggen til konnektorovergangen 26. Passasjen 40 kan beskyttes mot fluider som finnes i brønnhullet 2 av en overdekkende hylse 28 som også er forseglet av en O-ring 38. Passasjen 40 og den overdekkende hylse 28 danner sammen en "vannlås" (siphon break) som kan fylles med fluider slik som vann eller silikonfett ved jordoverflaten for å hindre at fluider i borehullet trenger inn i passasjen 40 når perforatoren 12 føres inn i brønnhullet 2.

Stemplet 44 blir forhindret fra å bevege seg inne i sylinderen 44A av et sett skjærstifter 46. Skjærstiftene 46 er konstruert slik at de vil brytes av når de påføres en forutbestemt kraft fra stemplet 44. Ved å konstruere skjærstiftene slik at de brekker ved en forutbestemt påkjenning, blir det mulig å få stemplet 44 til å bevege seg ved til-førsel av et forutbestemt trykk.

Bunnen av stemplet 44 omfatter en tennstift 48. Når et tilstrekkelig trykk tilføres porten 40, vil stemplet 44 brekke over skjærstiftene 46, og stemplet beveges nedover. Tennstiften 48 presses dermed til kontakt med et støtaktivi-sert eksplosiv 50 som befinner seg ved bunnen av konnektorovergangen 26, og igangsetter eller tenner eksplosivet 50. Det støtaktiviserte eksplosiv 50 kan være av en type som er kjent innenfor fagområdet.

Initiering av det støtaktiviserte eksplosiv 50 vil i sin tur føre til en initiering av den andre detonerende lunte 52. Denne andre detonerende lunte 52 befinner seg i en passasje i en holderovergang 53 som er festet til bunnen av konnektorovergangen 26. Alternativt kan det støtpåvirkbare eksplosiv 50 erstattes av en støtpåvirkelig initiert pyroteknisk tidsforsinkelse (ikke vist) anbragt mellom tennstiften 48 og eksplosivet 50. Denne tidsforsinkelse (ikke vist) kan i sin tur initiere eksplosivet 50 som deretter initierer den andre detonerende lunte 52. En egnet tidsforsinkelse for bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er f.eks. beskrevet i US-patent nr. 4,614,156 (Colle m.fl.). Som fagfolk på området vil forstå, vil en slik tidsforsinkelse (ikke vist) gjøre det mulig for systemoperatøren å la trykket som tilføres produksjonsrøret 8 i fig. 1, sive ut og benytte det til å aktivisere det andre tennhodet 18. Etter at tids-forsinkelsen er utløpt, kan en initiering av den andre detonerende lunte 52 og perforatoren 12 i fig. 1 fortsette med et minimalt trykk inne i brønnhullet 2.

Som forklart ovenfor er den andre detonerende lunte 52 isolert fra den første detonerende lunte 62, slik at en ut-brenning eller eksplosiv detonering av den første detonerende lunte 62, ikke vil føre til initiering av eller ødeleggelse av den andre detonerende lunte 52. Den andre detonerende lunte 52 avsluttes ved en andre, initierende, formet ladning 54 som befinner seg i en annen kanal i skottet 55. Den andre initierende ladning 54 kan i hovedsak være av samme type som den første initierende ladning 64. Den andre initierende ladning 54 befinner seg over et andre skott 56, slik at en eksplosiv detonering av den andre detonerende lunte 52 vil bevirke en aktuering av den andre initierende ladning 54. Påvirkning av den andre initierende ladning 54 vil føre til en eksplosiv gjennomtrengning av det andre skott 56. Over-før ingslunten 58 kan være formet som en U, som antydet i fig. 2, slik at dens andre ende utsettes for den gjennomtrengende eksplosjon fra den andre initierende ladning 54, og derved vil den bli initiert ved gjennomtrenging av skottet 56 enten dette skjer ved hjelp av den første 64 eller den andre 54 initierende ladning.

Detonering av overføringslunten 58 fører til initiering av en andre overføringsladning 60 som befinner seg ved toppen av huset 20 i fig. 1, som inneholder de formede ladninger (ikke vist) som perforerer foringsrøret 4 i fig. 1. Den andre overføringsladning 60 kan i hovedsak være av samme type som den første overføringsladning 34.

Huset for skottet 55, holderhuset 53, og alle komponen-tene som ovenfor er beskrevet som anbragt inne i ett av disse hus, kan rommes i et tennhodehus 32. Tennhodehuset 32 er på forseglende måte forbundet ved sin ene ende til bunnen av konnektorovergangen 26, og ved sin andre ende til den øvre ende av perforatorhuset 20.

En viktig fordel som foreliggende oppfinnelse tilbyr, er at en lavordenssvikt i den første detonerende lunte 62 ikke vil ødelegge overføringslunten 58 eller den andre over-føringsladning 60 fordi lavordenssvikten ikke vil føre til en gjennomtrenging av det første skott 66. Som fagfolk vil forstå omfatter en lavordenssvikt typisk en forbrennings-reaksjon av de høyeksplosive midler. En slik forbrennende reaksjon av høyeksplosivet, kan ødelegge et hvilket som helst annen høyeksplosiv som kommer i kontakt med en slik forbrennende reaksjon, ved at den forbrennende reaksjon fortsetter i høyeksplosivet som kommer i slik kontakt. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et skott som bare kan gjennomtrenges av en eksplosiv detonering av den første 64 eller av den andre 54 initierende ladning, slik at en lavordensfeil i det ene detoneringssystem ikke i seg selv vil forårsake at hele perforatoren 12 i fig. 1 svikter-. Det er vanligvis mulig å detonere perforatoren 12 på korrekt måte ved å påvirke det andre tennhodet 18 selv om det første tennhodet 16 i fig. 1 svikter og ikke fører til detonering av perforatoren 12, eller dersom den første detonerende lunte 62 utsettes for en lavordensfeil.

Claims (6)

1. Anordning for initiering av en brønnhullperforator (20), idet anordningen omfatter: et første tennhode (16) festet til perforatoren (20), hvilket første tennhode (16) er innrettet for å generere et første eksplosivt signal når et første påvirkningssignal tilføres det første tennhodet (16), et andre tennhode (18) festet til perforatoren (20), hvilket andre tennhode (18) er innrettet for å generere et andre eksplosivt signal når et andre påvirkningssignal tilføres det andre tennhodet (18), en første anordning som på operativ måte er koblet til det første tennhodet (16) og er innrettet for overføring av det første eksplosive signal til formede ladninger i perforatoren (20), hvilken første anordning omfatter et første skott (66) innsatt mellom de formede ladninger og den første anordning for å forhindre overføring av lavordnings-tenning i den første anordning til de formede ladninger, og en andre anordning som på operativ måte er koblet til det andre tennhodet (18) og er innrettet for overføring av det andre eksplosive signal til de formede ladninger i perforatoren (20), hvilken andre anordning omfatter et andre skott (56) innsatt mellom de formede ladninger og den andre anordning for å forhindre overføring av lavordensinitiering av den andre anordning til de formede ladninger, hvor den første anordning er isolert fra den andre anordning ved å anbringe den første anordning som omfatter en første detoneringslunte (62) og en første formet ladning (64) innrettet for å gjennomtrenge det første skott (66) ved detonering av den første formede ladning (64), inn i en første kanal (36), og ved å anbringe den andre anordning som omfatter en andre detoneringslunte (52) og en andre formet ladning (54) innrettet for å gjennomtrenge det andre skottet (56) ved detonering av den andre formede ladning (54), inn i en andre kanal,karakterisert ved at den første formede ladning (64) og den andre formede ladning (54) er anbragt ved siden av hverandre, slik at lavordensfeil av den første detoneringslunte (62) ikke ødelegger den andre detoneringslunte (52) eller omvendt.

2. Anordning ifølge krav 1, der det første tennhodet (16) omfatter et trykkpåvirket tennhode.

3. Anordning ifølge krav 1, der det første tennhodet (16) omfatter et støtpåvirkbart tennhode.

4. Anordning ifølge et av kravene 1-3, som dessuten omfatter en tidsforsinkelseskrets innsatt mellom det første tennhodet (16) og den første anordning for overføring.

5. Anordning ifølge et av kravene 1-4, der det andre tennhodet (18) omfatter et trykkpåvirkbart tennhode.

6. Anordning ifølge et av kravene 1-5, som dessuten omfatter en tidsforsinkelseskrets innsatt mellom det andre tennhodet (18) og den andre anordning for overføring.