NO318669B1 - Todelt skip for bruk ved oljetransport i arktiske farvann - Google Patents

Abstract

Et todelt skip for bruk ved oljetransport i farvann hvor is kan forekomme omfatter en - første del i form av en lekterdel (41) som inneholder et antall lastetanker (14) og som har et baugparti (43) med et neddykket opptaksrom (5) for en fortøynings- og lastebøye, og en andre del i form av en fremdriftsdel (42) som har et akterparti (54) som er utformet for brytning av is, idet den andre del (42) med sin fremre ende (48) er innrettet for tilkopling til lekterdelens (41) akterparti (44). Fremdriftsdelen (42) er fortrinnsvis forsynt med fremdriftsutstyr som er egnet for operasjon av fremdriftsdelen både i trekke og skyvemodus. Videre er fortrinnsvis både fremdriftsdelens (42) fremre ende (48) og lekterdelens (41) baugparti (43) utformet for bryting av is.

Description

Oppfinnelsen angår et todelt skip for oljetransport i farvann hvor is kan forekomme, omfattende en første del som utgjør en lekterdel som inneholder et antall lastetanker, og en andre del som utgjør en fremdriftsdel.

Et todelt skip av ovennevnte type er kjent fra US 3 614 938. Skipet ifølge denne publikasjon omfatter en fremre lastedel og en bakre fremdriftsdel som kan koples til hverandre ved hjelp av en spesiell sammenkoplingsanordning. Denne anordning består av sammenpassende fremspring og fordypninger som er anordnet i innbyrdes tilstøtende skott av de to skipsdeler, og som kan sammenkoples ved hjelp av hev- og senkbare tapper som er formet som I-bjelker.

Fra US 5 218 917 er det kjent en isbryter med et akterparti som er utformet for isbryting, og med en fremre del som er utstyrt med en såkalt slepegaffel i hvilken forstevnen på et slepet skip anbringes når det slepes av isbryteren under strenge isforhold. Det dreier seg her om to separate fortøyer, og ikke om et todelt skip, slik som ved den foreliggende oppfinnelse.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et todelt skip av den innledningsvis angitte type som muliggjør optimal utnyttelse og samtidig dekker behovene for sjøveis oljetransport, forsyning og stand-by-tjenester, samt isbryting i arktiske farvann.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved at skipets lekterdel har et baugparti og et akterparti hvor baugpartiet har et neddykket opptaksrom for en fortøynings- og lastebøye, og at fremdriftsdelen har et fremre parti og et akterparti hvor akterpartiet er utformet for bryting av is, idet en fremre ende av fremdriftsdelens fremre parti og lekterdelens akterparti er forsynt med en sammenkoplingsanordning som er innrettet til å låse fremdriftsdelen til lekterdelen i en skyvemodus.

Lekterdelen av skipet ifølge oppfinnelsen er særlig beregnet for forankring ved hjelp av en bøye av den såkalte STL-type, hvor "STL" står for "Submerged Turret Loading". En bøye av denne type er en neddykket bøye som omfatter en sentral, bunn-forankret del som står i forbindelse med den aktuelle kilde eller installasjon via minst ett fleksibelt stigerør, og som er forsynt med en svivelenhet for overføring av olje (eller gass) til lagringstanker på det aktuelle fartøy. På den sentrale bøyedel er det roterbart lagret en ytre bøyedel som er tilpasset for innføring og løsbar fastgjøring i et neddykket, nedad åpent opptaksrom i fartøyets bunn, slik at fartøyet kan dreie om den forankrede, sentrale bøyedel under innvirkning av fremherskende miljøkrefter, så som is, vind, bølger og vannstrørnmer. For nærmere beskrivelse av STL-systemet og den tilhørende bøyekon-struksjon kan det eksempelvis henvises til US patentskrift nr. 5 564 957.

Ved anvendelse av det todelte skip ifølge oppfinnelsen vil en STL-lekter bli brakt ut til det aktuelle, oljeproduserende felt ved hjelp av en tilkoplet fremdriftsdel, og vil bli forankret til en STL-bøye ved ankomst til feltet Lekteren kan være utstyrt med en fjernstyrt oppfanger eller såkalt ROP (Remotely Operated Pick-up) for å unngå problemer med en flytende "messenger"- eller opptaksline som er forbundet med den neddykkede bøye. På oljefeltet kan det være installert to STL-lastebøyer, idet det da kan lastes direkte til flere lektere. Lasting ved hjelp av et slikt system kalles "Direkte Skyttel-Lasting" (DSL). DSL eliminerer behovet for faste lagertanker på feltet, og kan gi betydelige besparelser.

Fremdriftsdelen av det todelte skip er fortrinnsvis forsynt med de nødvendige installasjoner for også å kunne fungere som et forsyningsfartøy. Dette bidrar til at de to deler eller enheter av skipet kan utnyttes på optimal måte for de nødvendige operasjoner, noe som totalt sett gir en optimal økonomi.

Fremdriftsdelen av skipet er fortrinnsvis forsynt med fremdriftsutstyr som er egnet for operasjon av fremdriftsdelen både i en trekkemodus og i skyvemodusen. I farvann uten is drives normalt det todelte skip fremover med lekterdelen foran. I islagte farvann drives imidlertid skipet fortrinnsvis fremover med fremdriftsdelen først, idet dennes isbryterfunksjon utnyttes. I tillegg til sin isbryterfunksjon har fremdriftsdelen som nevnt også en forsynings- og stand-by-funksjon. Med tanke på de forskjellige funksjoner kan fremdriftsdelen betegnes som "isbryter-forsynmgs-bukserfartøy" eller IBST (lee Breaker Supply Tug). Når IBST-fartøyet har brakt en fullastet lekterenhet til en lossehavn, kan IBST-fartøyet ta om bord ny last samtidig som lekterenheten losses. Kraft for lastoverførende pumper vil ved frakoplet IBST kunne leveres fra landterminalen. Fremdriftsdelen kan eventuelt også benyttes som forsyningsskip for bore- og produksj onsplattformer.

I en fordelaktig utførelse av det todelte skip ifølge oppfinnelsen er fremdriftsdelens fremre ende utformet som et baugparti som er egnet for bryting av is. En slik baugform er fordelaktig ved at den øker fremdriftsdelens operasjonelle anvendelighet og fleksibilitet.

Det er også meget fordelaktig at også lekterdelens baugparti er utformet for bryting av is. Isbelastningene er nemlig i høy grad avhengige av lekterdelens baugform, og en isbrytende baug gir betydelig lavere belastninger.

Det skal bemerkes at prinsippet med en skyvbar lekter er kjent fra før. Så vidt man kjenner til, er det imidlertid ikke kjent noe konsept hvor begge de to skipsdeler eller enheter har sine separate anvendelsesområder i tillegg til primærfunksjonen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk sideriss av et todelt skip ifølge opprinnelsen, hvor skipsdelene er frakoplet fra hverandre, fig. 2 viser et skjematisk grunnriss av skipet ifølge fig. 1, fig. 3 viser et skjematisk tverrsnittriss etter linjen III-III på fig. 2, fig. 4 viser et sideriss av den fremre del av en lekterdel med en alternativ utforming, fig. 5 viser et skjematisk sideriss av en annen utførelse av et todelt skip ifølge oppfinnelsen, fig. 6 viser et skjematisk grunnriss av skipet ifølge fig. 5, fig. 7 er et skjematisk grunnriss som illustrerer tankarrangementet i lekterdelen av skipet ifølge fig. 5, fig. 8 viser et skjematisk tverrsnittsriss etter linjen VIII-VIII på fig. 7, fig. 9 og 10 er henholdsvis et riss sett nedenfra og et frontriss som illustrerer baugformen av lekterdelen på fig. 7-9, fig. 11-12 viser henholdsvis et sideriss og et grunnriss av fremdriftsdelen av skipet ifølge fig. 7-9, og fig. 13 er et skjematisk tverrsnittsriss som illustrerer skrogformen, etter linjen XIII-XIII på fig. 11.

På tegningene er like eller tilsvarende deler og konstruksjonselementer betegnet med samme henvisningstall i de viste utførelser av skipet.

Det på fig. 1-2 viste skip omfatter en første del 1 i form av en lekterdel, dvs. en del som er uten fremdriftsutstyr, og en andre del 2 i form av en fremdriftsdel som er utført som et skip med isbryterfunksjon.

Lekterdelen 1 har et baugparti 3 og et akterparti 4, og baugpartiet er forsynt med et neddykket, nedad åpent opptaksrom 5 for opptakelse av en til dette tilpasset bøye 6 av STL-typen, slik som innledningsvis omtalt. Over opptaksrommet er det antydet en servicesjakt 7 som strekker seg gjennom lekterskroget mellom opptaksrommet og lekterens dekk 8. Nødvendig utrustning (ikke vist) for oppheising og fastgjøring av bøyen i opptaksrommet er anordnet i forbindelse med servicesjakten 7 og på dekket 8.

Slik som antydet, er bøyen 6 forankret til havbunnen ved hjelp av et antall ankerliner 9, og den øvre ende av et fleksibelt stigerør 10 fra en installasjon eller kilde (ikke vist) er forbundet med bøyen.

Lekterdelen 1 omfatter et antall lastetanker som er dannet ved hjelp av langsgående og tverrgående skott 11 hhv. 12. Slik det fremgår, omfatter lastetankene et antall sentertanker 13 og et antall side- eller vingtanker 14. Videre er lekterdelen forsynt med sidetanker 15 og med en dobbel bunn 16. Lekterdelen har en fast eller permanent ballast 17 som kan være lagret i den øvre del av sidetankene 15, som vist på fig. 3. Dette gir god isolasjon mot lastetankene 14. Dobbeltbunnen og sidetankene forøvrig kan være tomme, hvilket også gir god isolasjon mot varmetap.

Som antydet på fig. 1, er lekterdelen forsynt med en rørledning 18 som strekker seg mellom opptaksrommet 5 og sentertankene 13. Derved kan olje ledes fra lastebøyen 6 direkte til sentertankene 13 og videre til sidetankene 14. Dermed unngås potensielle problemer med nedising av rør/ventiler etc. Alt utstyr i rommet over bøyen vil også operere under kontrollerte temperaturforhold, noe som vil være en stor fordel i arktiske farvann.

Lekterdelen 1 kan være utrustet for ubemannet drift, men mannskap for overvåking av operasjonene, typisk to-tre personer, kan også befinne seg om bord, f.eks. under lasting, når lekterdelen er forlatt av fremdriftsdelen. Lekterdelen er derfor også utstyrt med et kombinert kontrollsenter og en mindre boligenhet 19.

Lekterdelen kan være bygget i betong, noe som kan gi vedlikeholdsmessige fordeler i forbindelse med operasjoner i isområder.

Fremdriftsdelen 2 har som nevnt et akterparti 20 som er passende utformet for isbryting, og en fremre del 21 som er innrettet for tilkopling til lekterdelens akterparti 4. Den er videre forsynt med fremdriftsutstyr og det nødvendige maskineri for operasjon av fremdriftsdelen 2 både i trekke- og skyvemodus. For å sikre den nødvendige manøvreringsevne av fremdriftsdelen, omfatter fremdriftsutstyret to 360° dreibare, elektrisk drevne propellenheter eller trustere 22. Trusterne er fortrinnsvis av "Azipot"-type. Ved hjelp av en slik trusterinstallasjon vil fremdriftsdelen på effektiv måte kunne bryte is av betydelig tykkelse, idet vannet trekkes vekk under isen ved hjelp av trusterne.

For å kunne ivareta de aktuelle stand-by- og forsyningsoppgaver, vil fremdriftsdelen etter behov kunne være forsynt med både et lukket dekk 23 og et åpent dekk 24. I det åpne dekksområde vil det kunne plasseres containere. Videre er fremdriftsdelen forsynt med et hovedboligkvarter 25, en manøverbro 26 og andre konvensjonelt nødvendige installasjoner.

Anordningen for sammenkopling av lekterdelen 1 og fremdriftsdelen 2 omfatter i den viste utførelse et langsgående, kanalformet rom 27 som er anordnet i fremdriftsdelen og munner ut ved dennes fremre ende 21, og en fra lekterdelens akterparti 4 utragende innføringsdel 28 som er tilpasset for innføring i kanalrommet. I fremdriftsdelens indre er det anordnet ett eller flere koplingselementer for inngrep i tilsvarende koplingselementer på innføringsdelen 28 når denne er på plass i kanalrommet 27. Kanalrommet er utformet slik at sammenkopling skal kunne skje på mest mulig effektiv måte. Blant annet vil det være sørget for at eventuell is ikke skal bli innestengt i rommet og hindre sammenkopling.

Sammenkoplingsanordningen er innrettet til å låse fremdriftsdelen 2 til lekterdelen 1 i skyvemodusen, men er hensiktsmessig anordnet slik at de to skipsdeler kan være innbyrdes bevegelige i trekkemodusen. For dette formål kan de ovennevnte koplingselementer bestå av en hydraulisk manøvrert dreieaksel 29 som er anordnet i fremdriftsdelen, og et til denne tilpasset hull 30 i innføringsdelen 28, slik at fremdriftsdelen er begrenset dreibar om dreieakselen 29 når denne er ført gjennom hullet 30. Koplingselementene kan eventuelt også omfatte f.eks. hydraulisk eller pneumatisk aktiverte bufferorganer som kan gjøres virksomme i mellomrommet mellom kanalrommets innervegg og innføringsdelen, og/eller supplerende koplingsanordninger av mekanisk art.

Fremdriftsdelen 2 er forsynt med ballasttanker 31, 32 for å kunne tilpasse fremdriftsdelens dypgående og trim til lekterdelens 1 akterende 4. Dette er nødvendig for å kunne foreta effektiv og sikker sammenkopling og fråkopling av skipsdelene i forhold til hverandre. Ballasttankenes utforming og størrelse vil bli tilpasset til de ulike behov.

I utførelsen ifølge fig. 1-3 har de to deler av skipet samme bredde. De to deler eller enheter kan imidlertid også ha forskjellig bredde.

Lekterdelen av det todelte skip kan også spesielt tilpasses for drift på grunt vann. Dette oppnås ved å utforme baugpartiet slik som vist på fig. 4. Bunnen av baugpartiet 3 er i denne utførelse hevet i forhold til resten av lekterdelens 1 bunn, slik at det område hvor opptaksrommet 33 for bøyen 34 er anordnet, har mindre dypgående enn resten av lekterdelen. Bortsett fra denne forskjell kan lekterdelen være utformet slik som beskrevet foran. For oppnåelse av manøvreringsevne er lekteren forsynt med en truster 35 som i denne utførelse er plassert bak området for opptaksrommet 33.

Bøyen 34 er i det viste tilfelle utformet slik at den kan anbringes på havbunnen 36 når den koples fra lekterdelen. Bøyen er forankret ved hjelp av et antall ankerliner som er vist å bestå av en kjettingdel 37 og en vaierdel 38.

Den spesielle baugutforming gjør det mulig å benytte forholdsvis store skip (typisk 100 000 - 150 000 dødvekttonn) på vanndyp ned mot 20 - 25 m. En slik utforming av baugpartiet kan være av vesentlig betydning, da de aktuelle arktiske områder ofte er svært "langgrunne".

Det kan også være aktuelt å senke havbunnen lokalt der hvor bøyen settes ned. Dette vil også gjøre det mulig for store skip å operere på grunt vann.

En annen utførelse av skipet ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 5-13. Hovedforskjellen i forhold til utførelsen ifølge fig. 1-3 er at både den fremre ende av fremdriftsdelen og også baugpartiet av lekterdelen i utførelsen ifølge fig. 5-13 er utformet for bryting av is. Slik som innledningsvis nevnt, kan dette ha vesentlige operasjons- og driftsmessige fordeler. Som foran nevnt, er tilsvarende deler og konstruksjonselementer betegnet med samme henvisningstall i de viste utførelsesformer. Beskrivelsen av slike deler/elementer som er omtalt foran, vil ikke bli gjentatt for utførelsen ifølge fig. 5-13, idet det i stedet henvises til den foregående beskrivelse.

Som vist på fig. 5-7, omfatter skipet en første del eller lekterdel 41 og en andre del eller fremdriftsdel 42. Lekterdelen har et baugparti 43 og et akterparti 44. Baugpartiet er som nevnt utformet for bryting av is, og har for dette formål en nedover og bakover skrånende underside. Baugformen er optimalisert for isoperasjoner samtidig som man har hatt i tankene lekterdelens stampingsegenskaper i åpent vann.

På tilsvarende måte som i den første utførelse er baugpartiet forsynt med et opptaksrom 5 for en bøye av STL-typen. Lekterens baugform må beskytte STL-systemet mot isbelastninger, og baugens bunnparti er utformet for dette formål. Slik som best vist på fig. 9 og 10, har baugen således en fremre kjøldel 45 som er formet som en isplog for å skyve til side is, slik at minimale direkte isbelastninger vil bli rettet mot STL-systemet når isfeltet beveger seg i retning av dette.

Lekterdelens akterparti 44 har i denne utførelse to bakoverragende sidearmer 46 som avgrenser en sentral innskjæring 47 med en form som er tilpasset til å oppta et i grunnriss tilsvarende formet baugparti 48 av fremdriftsdelen 42. Således har fremdriftsdelen i denne utførelse vesentlig mindre bredde enn lekterdelen. Slik det fremgår av flg. 5, har sidearmene 46 nedover og forover skrånende underesider, for å optimalisere akterendeformen, med sikte på å forbedre skipets akterovergående evne. En optimalisert akterende har hensiktsmessig en skråvinkel på ca. 18° og avrundede spant.

Anordningen for mekanisk sammenkopling av lekterdelen 41 og fremdriftsdelen 42 er ikke nærmere vist, men vil kunne være utformet på mange forskjellige måter, eventuelt etter tilsvarende retningslinjer som beskrevet foran for den første utførelse. Anordningen må tillate sammenkopling av skipsdelene i forskjellige relative høydestillinger, alt etter lekterdelens dypgående og trim, i avhengighet av fyllingen av lastetankene.

Slik det fremgår av fig. 5, er lekterdelen utstyrt med to baugtrustere 49 og en aktertruster 50. Videre viser fig. 6 at lekterdelen blant annet også er forsynt med et helikopterdekk 51 og kraner 52 for håndtering av utstyr.

Et tverrsnittsriss av lekterdelens 41 skrog er vist på fig. 8, hvor lekterdelen er vist å ha loddrette sider. Det kan imidlertid være fordelaktig at lekterdelen har innadhellende sider, særlig i vannlinjeområdet, da dette gir mindre isbelastninger på grunn av at kolliderende is avbøyes langs skipssiden. Dermed kreves mindre isforsterkning, men konstruksjonen blir noe mer komplisert. En slik skrogform vil også gi bedre manøvreirngsevne.

Fremdriftsdelen 42 er vist mer detaljert og i større målestokk på fig. 11-13. Slik som foran nevnt, er fremdriftsdelen i denne utførelse i stand til å bryte is både med sin baugende 53 og med sin akterende 54. Ved hjelp av en slik skrogutforming kan fremdriftsdelen operere uavhengig, både som isbryter og som f.eks. forsyningsskip for bore- eller produksjonsplattformer.

Fremdriftsdelens skrogform er optimalisert for isbryting samtidig som man har tatt hensyn til fartøyets egenskaper i åpen sjø. På grunn av operasjon i grunne farvann er fremdriftsdelens dypgående med fordel forholdsvis lite, dvs. 8-9 m, for å tillate friere operasjoner. Fartøyets baugende er utformet med en moderne, isbrytende baug med lave V-vinklede spant for å unngå stamping. Videre er kimingen, dvs. det avrundede parti av fartøybunnen, fortrinnsvis avtrappet for å redusere rulling. Slik det fremgår av fig. 11, har fartøyet en fremre kjøldel 55 som er formet som en isplog, på liknende måte som i lekterdelens baugparti, for å skyve til side is, for å minimere isbelastninger på fremdriftssystemet.

Slik det fremgår av tverrsnittsrisset på fig. 13, har fartøyet innadhellende sider, for å forbedre manøvreringsegenskapene.

Som man vil forstå, er fremdriftsdelen eller fartøyet 42 forsynt med fremdriftsutstyr og det nødvendige maskineri for operasjon både i skyve- og trekkemodus, slik som i den første utførelse. En trusterenhet 22, f.eks. av "Azipot"-type, er således anordnet i fartøyets akterende 54. I det fremre bunnparti 55 er det videre anordnet en baugtruster 56, for forbedret manøvreringsdyktighet.

Fartøyet 42 er i prinsipp forsynt med de samme fasiliteter som fremdriftsdelen 2. Videre er fartøyet på fig. 11-12 spesielt vist å være utstyrt med et helikopterdekk 57, en kran 58 for håndtering av utstyr på et arbeidsdekk 59, et antall redningsbåter 60, et lasterom/helikopterhangar under en luke 61, og et antall indre rom (antydet stiplet på fig. 11), blant annet for maskinelt utstyr og for personellbekvemmeligheter.

Fremdriftsdelen 42 forutsettes å være klassifisert som skyverfartøy og som arktisk forsyningsskip for ubegrenset tjeneste. Andre oppgaver, i tillegg til isbrytingsoperasjoner, kan omfatte

<*> medbringelse av dekkslast og offshoreutstyr

<*> DP-operasjoner

<*> slepeoperasjoner

<*> olj egjenvinningsoperasj oner

<*> rednings/bergingsoperasjoner

<*> brannslokkingsoperasjoner

<*> forskningsoperasjoner

Fartøyets isbrytingskapasitet når dette arbeider alene, forutsettes i den viste utførelse å være ca. 1,8 m jevn is.

Claims (14)

1. Todelt skip for oljetransport i farvann hvor is kan forekomme, omfattende en første del som utgjør en lekterdel (1; 41) som inneholder et antall lastetanker (13, 14), og en andre del som utgjør en fremdriftsdel (2; 42), karakterisert ved at lekterdelen (1; 41) har et baugparti (3; 43) og et akterparti (4; 44) hvor baugpartiet (3; 43) har et neddykket opptaksrom (5) for en fortøynings- og lastebøye (6), og at fremdriftsdelen (2; 42) har et fremre parti og et akterparti (20; 54) hvor akterpartiet er utformet for bryting av is, idet en fremre ende (21; 53) av fremdriftsdelens (2; 42) fremre parti og lekterdelens (1; 41) akterparti (4; 44) er forsynt med en sammenkoplingsanordning (27, 28, 29, 30) som er innrettet til å låse fremdriftsdelen til lekterdelen i en skyvemodus.

2. Todelt skip ifølge krav 1, karakterisert ved at fremdriftsdelen (2; 42) er forsynt med de nødvendige installasjoner for også å kunne fungere som et forsyningsfartøy.

3. Todelt skip ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fremdriftsdelen (2; 42) er forsynt med fremdriftsutstyr (22) som er egnet for operasjon av fremdriftsdelen både i en trekkemodus og i skyvemodusen.

4. Todelt skip ifølge krav 3, karakterisert ved at fremdriftsutstyret omfatter to 360° dreibare trustere (22) som fortrinnsvis er elektrisk drevne.

5. Todelt skip ifølge krav 3, karakterisert ved at sammenkoplingsanordningen (27-30) er anordnet slik at fremdriftsdelen (2) og lekterdelen (1) er innbyrdes bevegelige i trekkemodusen.

6. Todelt skip ifølge krav 5, karakterisert ved at sammenkoplingsanordningen omfatter et langsgående, kanalformet rom (27) som er anordnet i fremdriftsdelen (2) og munner ut ved dennes fremre ende (21), og en fra lekterdelens (1) akterparti (4) utragende innføringsdel (28) med en form som er tilpasset til kanalrommet (27), idet det i fremdriftsdelen (2) er anordnet ett eller flere koplingselementer (29) for inngrep i tilsvarende koplingselementer (30) på innføringsdelen.

7. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at fremdriftsdelen (2) er forsynt med ballasttanker (31, 32) for tilpasning av fremdriftsdelens (2) dypgående og trim til lekterdelens (1) akterende (4).

8. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at fremdriftsdelens (42) fremre ende er utformet som et baugparti (53) som er egnet for bryting av is.

9. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lekterdelens (41) baugparti (43) er utformet for bryting av is.

10. Todelt skip ifølge krav 9, karakterisert ved at lekterdelens (41) baugparti (43) har en i sideriss nedad skrånende underside som foran opptaksrommet (5) for bøyen (6) går over i et bunnparti (45) som er utformet for å beskytte opptaksrommet og bøyen mot isbelastninger.

11. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lekterdelen (1) er forsynt med sidetanker (15) som i sin øvre del helt eller delvis er fylt av fast, permanent ballast (17).

12. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lekterdelen (1; 41) er bygget i betong.

13. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lekterdelen (1) er forsynt med en rørledning (18) for ledning av olje fra lastebøyen (6) direkte til én eller flere sentertanker (13) og videre til sidetanker (14).

14. Todelt skip ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lekterdelens (1) bunn i baugpartiet (3) er hevet i forhold til resten av bunnen, slik at området for opptaksrommet (33) for bøyen (34) har mindre dypgående enn resten av lekterdelen.