NO318166B1 - System for kommunikasjon - Google Patents

System for kommunikasjon Download PDF

Info

Publication number
NO318166B1
NO318166B1 NO20025486A NO20025486A NO318166B1 NO 318166 B1 NO318166 B1 NO 318166B1 NO 20025486 A NO20025486 A NO 20025486A NO 20025486 A NO20025486 A NO 20025486A NO 318166 B1 NO318166 B1 NO 318166B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
virtual terminal
web server
service
session
retrieve
Prior art date
Application number
NO20025486A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20025486D0 (no
Inventor
Thanh Van Do
Erik Vanem
Tore Erling Jonvik
Dao Van Tran
Pal Lokstad
Original Assignee
Telenor Asa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Telenor Asa filed Critical Telenor Asa
Priority to NO20025486A priority Critical patent/NO318166B1/no
Publication of NO20025486D0 publication Critical patent/NO20025486D0/no
Priority to PCT/NO2003/000386 priority patent/WO2004047404A1/en
Priority to AU2003282638A priority patent/AU2003282638A1/en
Publication of NO318166B1 publication Critical patent/NO318166B1/no

Links

Classifications

    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04LTRANSMISSION OF DIGITAL INFORMATION, e.g. TELEGRAPHIC COMMUNICATION
    • H04L69/00Network arrangements, protocols or services independent of the application payload and not provided for in the other groups of this subclass
    • H04L69/30Definitions, standards or architectural aspects of layered protocol stacks
    • H04L69/32Architecture of open systems interconnection [OSI] 7-layer type protocol stacks, e.g. the interfaces between the data link level and the physical level
    • H04L69/322Intralayer communication protocols among peer entities or protocol data unit [PDU] definitions
    • H04L69/329Intralayer communication protocols among peer entities or protocol data unit [PDU] definitions in the application layer [OSI layer 7]
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04LTRANSMISSION OF DIGITAL INFORMATION, e.g. TELEGRAPHIC COMMUNICATION
    • H04L67/00Network arrangements or protocols for supporting network services or applications
    • H04L67/50Network services
    • H04L67/53Network services using third party service providers

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Computer Networks & Wireless Communication (AREA)
  • Signal Processing (AREA)
  • Computer Security & Cryptography (AREA)
  • Mobile Radio Communication Systems (AREA)
  • Eye Examination Apparatus (AREA)

Description

Et arrangement i et kommunikasjonssystem
Teknisk område
Oppfinnelsen kan anvendes i informasjons- og kommunika-sjonssystemer og særlig for å personliggjøre terminaler og tjenester.
Teknisk bakgrunn
Suksessen for mobil kommunikasjon uttrykkes i eksplosjonen både i antall mobile abonnenter og antallet mobiltelefoner. Denne suksess forventes å utvides til å inkludere tjenester andre enn tradisjonelle taletelefonianrop, og den hurtige utviklingen av mobile terminaler og andre elektroniske innretninger vil tillate fremtidige mobilbrukere å operere et antall forskjellige tjenester. Fremtidige mobilkommunika-sjonssystemer vil gi global tilgjengelighet slik at mobile tjenester vil være tilgjengelige overalt. Fremkomsten av pakkesvitsjede mobile systemer vil bidra med egenskapen "alltid-på", dvs. at brukerne vil være tilknyttet nettver-ket hele tiden. Sammen vil disse teknologier gi "alltid-på" -tilgang til fremtidige tjenester overalt. Imidlertid vil brukernes frihet fremdeles være begrenset av begrens-ningene diktert av de begrensede evnene til den mobile innretning som man bærer med seg. Det vil derfor være meget verdifullt å utvide "alltid-på, overalt"-konseptet til mul-tiple autonome innretninger, dvs. "alltid på", overalt og på heterogene innretninger.
En mulig utviklingsvei er at de mobile terminaler i fremtiden vil være mer og mer integrerte innretninger. Dvs. at brukerne vil ha en mobil innretning som omfatter all funksjonalitet brukeren vil ha behov for, for eksempel talete-lef oni- funksjonalitet , multimediakommunikasjons-funksjonalitet, personlig datamaskin-funksjonalitet, webleser, radio-/TV-mottaker, kamera for stillbilder, personlig stereo, kalender, e-post, e-lommebok, adressebok, høyttale-re, skjermfremvisninger osv. Det er mange årsaker til at denne utvikling ikke er den beste. For det første vil en slik terminal nødvendigvis være uegnet når det kommer til størrelse og håndterbarhet. For det andre er ikke alle ten-kelige funksjonaliteter ønskelig på et hvert gitt tidspunkt sett fra brukerens perspektiv. I de fleste situasjoner vil det bare være behov for et delsett av all funksjonalitet, og det ville være ønskelig å være i stand til å addere og fjerne tilgjengelig funksjonalitet dynamisk, for eksempel å låne bestemte funksjonaliteter til bestemte tider. Endelig vil en slik terminal være statisk, og den kan bare erstattes fullstendig eller ikke i det hele tatt. Sannsynligvis vil de forskjellige komponenter som representerer de forskjellige funksjonaliteter være utdaterte og ha behov for erstatning ved forskjellige tidspunkt. Dette er alle indi-katorer på en alternativ utviklingsvei vedrørende fremtidige mobile terminaler.
Den alternative utviklingsvei er en utvikling mot flere kommunikasjons- og andre elektroniske innretninger som vil omgi den fremtidige bruker. I stedet for en terminal som tilbyr en hver ønsket funksjon, er det flere innretninger som tilbyr distinkt funksjonalitet og tjenester. På denne måte vil terminalene, selv om de vil vokse i antall, være mindre, lettere å operere og mye bedre egnet til å utføre spesifikke begrensede oppgaver. Denne utviklingen viser seg allerede i dag, og den moderne kommunikasjonsbruker er kon-frontert med mange innretninger, for eksempel mobiltelefoner, fasttelefon i hjemmet, fasttelefon på arbeid, bærbar datamaskin, PDA, elektronisk kamera, trådløst hodesett, mikrofon osv. Denne trend kan forventes å fortsette i den nære fremtid og brukeren må forholde seg til enda flere terminaler, innretninger og andre elektroniske innretninger.
Med denne utviklingsvei for mobile terminaler vil brukeren ha en formidabel oppgave i å håndtere alle sine forskjellige terminaler og få dem til å arbeide sammen. Den følgende liste viser noen eksempler på hvordan forskjellige innretninger kan arbeide sammen: • Overføring av en talesesjon. For eksempel hvis brukeren må forlate kontoret mens han snakker i fasttelefonen på kontoret. Hvis kontortelefonen og hans mobiltelefon kunne samarbeide, ville det være mulig å overfø-re sesjonen fra fasttelefonen til mobiltelefonen og
fortsette samtalen mens man forlater kontoret.
• Bruk av flere innretninger sammen. For eksempel når man deltar i en multimediesesjon, bør det være mulig å rette videostrømmen til en skjerm nær ved og audio til et sett høyttalere nær ved, istedenfor bare å bruke den begrensede fremvisnings- og lydkapabilitet på en mobil innretning. • Utnyttelse av supplementære tjenester tilbudet av andre innretninger. For eksempel sending av mottatt e-post eller vedlegg til en skriver nær ved eller til en skjerm. • Lån og bruk av stasjonære innretninger på besøkte ste-der. • Utveksling av notiser og skisser på en elektronisk tavle mens man kommuniserer over telefon. • Oppdatering av adressebok, kalender eller andre ele-menter i brukerprofilen på en bærbar datamaskin eller PDA og samtidig også oppdatere informasjon inneholdt i mobiltelefonen eller enhver annen innretning som brukeren disponerer over. Dvs. å sette opp og modifisere preferanser for alle innretninger på ett sted. • Din mobiltelefon vet at du er opptatt hvis du mottar et innkommende anrop mens du snakker i en annen tele-
fon, for eksempel din fasttelefon, siden du ikke er i stand til å delta i mer enn ett telefonanrop samtidig.
En fullstendig liste over eksempler ville være lang, og vil fortsette å vokse ettersom terminalene utvikler seg, og nye tjenester og funksjonaliteter blir introdusert.
For å hjelpe brukeren å håndtere alle sine forskjellige terminaler og innretninger og få dem til å samarbeide for å tilby en enhetlig tjeneste, er det behov for en tjeneste for koordinering og styring. Dette behov vil vokse og være mer fremtredende i fremtiden, ettersom antallet forskjellige innretninger vil vokse.
Kjente løsninger
Bare én løsning på de beskrevne problemer er kjent i dag: Den virtuelle terminal. Med dette konsept ses alle innretninger som forskjellige komponenter av en "virtuell terminal" som brukeren må forholde seg til. Denne virtuelle terminal vil være dynamisk i det at forskjellige komponenter, som for eksempel tilbyr inngangs- og utgangstjenester, kan adderes, slettes eller erstattes underveis, og vil være i stand til å tilby sluttbrukeren de optimale tjenester på et hvert gitt tidspunkt.
Konseptet for Den virtuelle terminal er illustrert i Figur 1: Svitsjingen og håndteringen av de forskjellige innretninger utføres på et standard IP-basert nettverk koblet til andre nettverk (slik som PSTN/ISDN/GSM/Internett) via gatewayer. På denne måte kan tjenesten håndtere og integrere forskjellige innretninger fra forskjellige teknologiske områder. Tjenesten tilbys over Internett via en webside eller over det mobile nettverk (for eksempel GSM) via WAP. Brukere med gyldige abonnementer kan logge på disse og operere tjenesten. Denne arkitektur er illustrert i figur 2. Implementeringen av en Virtuell Terminal-tjeneste består av forskjellige komponenter, som alle befinner seg på det lo-kale IP-nettverk:
• VT-serveren hvor den faktiske tjeneste befinner seg.
• En MCU-server som blander mediestrømmer og leverer til forskj el1ige innretninger. • En brukerprofilserver med en database hvor brukerprofilene er lagret. • En web-/WAP-server som gir aksess til tjenesten for dens kunder over Internett. • Et utviklingsmiljø hvor tjenesten kan utvikles, testes og modifiseres før den tas i bruk. • Signallerings- og mediegatewayer som kobler den Virtuelle Terminaltjeneste til andre nettverk slik som
ISDN/PSDN/GSM.
Dette er illustrert i figur 3.
En prototyp av den Virtuelle Terminaltjeneste er allerede implementert som et bevis på konseptet. Denne proto-typtjeneste tillater brukeren å koordinere sine forskjellige innretninger og tilbyr den følgende funksjonalitet : • Overføring av sesjon mellom to innretninger, for eksempel fast-til-mobil, mobil-til-fast, mobil-til-IP-telefoni, IP-telefoni-til-fast osv. • Inkludering av flere forskjellige innretninger i den samme sesjon, for eksempel forskjellige inngangs- og utgangsinnretninger fra forskjellige teknologiske områder. • Overføring av datasesjoner, for eksempel web-sesjon, E-post-sesjon osv. mellom forskjellige innretninger, for eksempel. PC til bærbar datamaskin, PDA til PC, osv. • En felles brukerprofil tilgjengelig for alle innretninger inkludert adressebok, omgivelser, timeplan, liste over innretninger osv. • Mottakelse av innkommende tjenester i den mest pas-sende innretning, for eksempel avhengig av tidspunkt på dagen, brukerens lokasjon, tilgjengelige innretninger, tjenestekrav, innretningens kapabiliteter osv. • Andre innretninger kjenner til om brukeren er opptatt i en sesjon på en annen innretning, dvs. at tjenesten holder øye med aktive sesjoner, både kom-munikasjonssesjoner og datasesjoner.
Løsningen er tilgjengelig for brukere som abonnerer på tjenesten direkte fra tjenesteleverandøren og derfor er gitt et brukernavn og passord for å logge inn på leverandørens webside så vel som en virtuell terminal-ID som tjenester kan bruke til å kommunisere med brukeren.
Problemer med kjente løsninger
Selv om den Virtuelle Terminal vil tilby en løsning på det innledende problemområde, er den utsatt for noen alvorlige problemer og ulemper.
Et hovedproblem med den kjente løsning er dens tilgjengelighet. Denne tjenesten vil bare være tilgjengelig for brukere som har et gyldig abonnement direkte med leverandøren av den Virtuelle Terminaltjeneste. Dette vil pålegge store begrensninger på antallet brukere som kan ha fordel av tjenesten. Dette er et problem for a. Alle brukerne som ikke vil få muligheten til å abonnere på tjenesten.
b. Leverandøren av den Virtuelle Terminaltjeneste som ikke vil være i stand til å nå så mange abonnenter som mulig.
c. 3dje parter som ellers kunne videreforhandle tjenesten
til sine egne kunder.
En annen ulempe ved den Virtuelle Tjeneste er at den i dag synes å mangle mulighetene for å kundetilpasse tjenesten og kundegrensesnittet. For eksempel vil alle abonnenter oppleve det same grensesnitt til tjenesten, og dette vil skape problemer i de følgende sammenhenger: a. Abonnenter fra forskjellige land vil kreve forskjellig språk i brukergrensesnittet, dvs. websi-den. b. Videreforhandlere ville like å bruke sitt utseende-og-følelse på kundegrensesnittet og presentere det med sitt varemerke, merkepreg, farger osv. c. Bedrifter kan ønske å tilby den Virtuelle Terminal-tjeneste til sine ansatte som en bedriftstjeneste tilgjengelig og kompatibel med bedriftens intra-net tsider.
Det vil også være ønskelig med kundetilpassing av tjenesten utover rene kundegrensesnitt. Noen 3dje parter kan ønske å tilby den Virtuelle Terminal-tjeneste i kombinasjon med andre tjenester som de har. Andre kan ønske å tilby bare et delsett av den Virtuelle Terminalfunksjonalitet til sin kundebase.
Som tjenesten fremstår i dag, er den eneste måte å abonnere og bruke tjenesten å abonnere direkte hos tjenesteleveran-døren som håndterer web-/WAP-serveren hvor den Virtuelle Terminaltjeneste er plassert. Tjenesten vil bli tilbudt som den fremstår på denne serveren i et "alt eller ingenting"-tilbud. Hvis forskjellige kundetilpassede versjoner av tjenesten skal være tilgjengelig for forskjellige grupper av kunder, må hele tjenesten implementeres på nytt på en annen server og med alle understøttende komponenter.
Kortfattet sammenfatning av oppfinnelsen
Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe et virtuelt terminaltjeneste-system som overkommer problemet med den tidligere kjente teknikk listet opp ovenfor .
Det er særlig en hensikt å gjøre den virtuelle Terminaltjeneste mer tilgjengelig både for 3dje parter og for sluttbrukerne .
En annen hensikt er å tillate kundetilpassing av selve tjenesten og kundegrensesnittet.
Disse hensikter oppnås i et arrangement i et kommunikasjonssystem som det fremgår av de etterfølgende patentkrav.
Kortfattet beskrivelse av tegningene
Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til de vedføyde tegninger hvor
Figur 1 viser funksjonaliteten som tilbys i den ideelle virtuelle terminal. Figur 2 viser hvordan den Virtuelle Terminaltjeneste kobler seg til forskjellige nettverk og tilbys via en webside eller et WAP-grensesnitt. Figur 3 viser komponentene i den virtuelle terminaltjeneste. Figur 4 illustrerer den grunnleggende arkitektur av oppfinnelsen. Figur 5 illustrerer konseptet med å videreforhandle kundetilpassede Virtuelle Terminaltjenester. Figur 6 er et diagram som illustrerer den Virtuelle Terminal som en XML-webtjeneste. Figur 7 viser 3dje parts administrering av Virtuelle Terminalbrukere i et system ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 8 viser Virtuell Terminalfunksjonalitet eksponert som XML-webtjeneste for å tilby kundetilpasset Virtuell Termi-nalt jeneste. Figur 9 er et diagram som illustrerer forholdet mellom Virtuell Terminalbrukere og brukerprofiler. Figur 10 er et diagram som illustrerer strukturen av brukerprofilene i den Virtuelle Terminal.
Figur 11 illustrerer et første tjenestescenario.
Figur 12 illustrerer et andre tjenestescenario.
Figur 13 viser hvordan kundetilpassede Virtuelle Terminaltjenester tilbys forskjellige kundegrupper.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
Den foreslåtte løsning er å tilby den Virtuelle Terminal-tjeneste som en XML-webtjeneste til 3dje parter. De 3dje parter kan i sin tur integrere Virtuell Terminal-funksjonalitet i sine egne produkter tilbudt til sin kundebase, eller de kan fremstå som dedikerte leverandører av Virtuelle Terminaltjenester som tilbyr den Virtuelle Terminaltj eneste til et bredere utvalg av kunder. Det faktum at 3dje parter kan utnytte Virtuell Terminal-funksjonalitet kan også åpne for verdifull forbedring av tjenesten og sy-nergier når det kombineres med andre tjenester.
For å tilby den virtuelle terminaltjeneste som en XML-webt jeneste, kan den utnyttes på forskjellige måter: a. Hele den Virtuelle Terminaltjeneste med all sin funksjonalitet kan tilbys som en XML-webtjeneste til 3dje parter som igjen kan introdusere dem til nye markeds-segmenter b. Administrasjonsrensesnittet til den Virtuelle Terminaltj eneste kan tilbys som en XML-webtjeneste. Frem-gangsmåte for å legge til nye brukere, fjerne brukere, editere kundeinformasjon om eksisterende brukere kan eksponeres som XML-webtjeneste slik at den opprinnelige implementering av den Virtuelle Terminaltjeneste kan ta hånd om den faktiske tjeneste for 3dje parts kunder. c. Distinkt Virtuell Terminalfunksjonalitet slik som overføring av en talesesjon, håndtering av omgivelser osv. vil eksponeres som distinkte SML-webtjenester. 3dje parter kan bruke disse som komponenter ved sam-mensetning og introduksjon av nye tjenester til sluttbrukerne .
Grunnleggende arkitektur
De grunnleggende arkitekturer for alle brukseksemplene beskrevet ovenfor er nokså like. De er illustrert i figur 4. Eksponering av Virtuelle Terminalmetoder som en XML-webt jeneste for utnyttelse av 3dje parter representerer den nye oppfinnelse. Disse metoder vil bli påkalt av SOAP-meldinger fra en webtjenestekiient som tilhører den 3dje part, og kan brukes som komponenter for å utvikle andre applikasjoner og tjenester av den 3dje part.
I den opprinnelige versjon av tjenesten, kan sluttbrukerne kommunisere med den Virtuelle Terminal-webserver over http og slik ha tilgang til tjenesten. Oppfinnelsen inkluderer en tilleggskomponent som oversetter tjenesten til en XML-webt jeneste, og kan sende og svare på SOAP-meldinger. Ved bruk av dette grensesnitt kan 3dje parter aksessere tjenes-telogikken i den opprinnelige Virtuelle Terminaltjeneste og tilby sin egen kundetilpasset Virtuell Terminaltjeneste til sine egne kunder gjennom sin egen webserver. Dette er illustrert i figur 5.
Figur 6 illustrerer det oppfunnede system. Det vil være en Virtuell Terminaltjeneste i systemet. Dette vil inneholder forskjellige Virtuelle Terminalfunksjonaliteter slik som overføring av en sesjon mellom innretninger, initiering av anrop fra den Virtuelle Terminal, addering av innretninger til en sesjon, registrering av innretninger i den Virtuelle Terminal, mottakelse av anrop til den Virtuelle Terminal, fjerning av innretninger fra en aktiv sesjon, fjerning av innretninger fra den Virtuelle Terminal og modifisering av profil. Editering av profilen kan være å editere eller skape nye oppføringer i en adressebok, en innretningsliste, en omgivelse eller terminalpreferanser.
Den Virtuelle Terminaltjeneste tilbyr sine tjenester til ingen eller flere 3dje parter. Den 3dje part vil igjen ha sin egen kundebase inneholdende én eller flere kunder. Hver Virtuell Terminalkunde vil igjen ha en Virtuell Terminal med en eller flere Virtuell Terminalkomponenter (for eksempel mobiltelefon, fasttelefon, PC, bærbar datamaskin, skjermfremvisning, høyttalere osv). Hver slik Virtuell Ter-minalkomponent vil igjen ha forskjellige terminalkapabiliteter.
Den Virtuelle Terminaltjeneste vil hjelpe kundene til å håndtere og styre disse Virtuelle Terminaler.
Grensesnitt for administrasjon av en Virtuell Terminal som en XML- webtieneste.
Et administrasjonsgrensesnitt til den Virtuelle Terminal-tjeneste kan tilbys som en XML-webtjeneste. Ved å gjøre dette, kan 3dje parter legge til og fjerne kunder til den Virtuelle Terminaltjeneste uten behov for å operere sitt eget Virtuelle Terminalsystem. Brukerne vil bli inkludert i den opprinnelige Virtuelle Terminaltjenestedatabase og derfor være en del av det samme Virtuelle Terminalsystem. De vil også tilbys den samme tjeneste og det samme brukergrensesnitt som den opprinnelige tjeneste tilbyr. Imidlertid trenger de ikke å kommunisere med den opprinnelige Virtuelle Terminaltjenesteoperatør, og den 3dje part kan håndtere abonnement, fakturering osv {se figur 7). Por å oppnå dette må minst to fremgangsmåter eksponeres som XML-webtjenester:
• AddNewUser
• RemoveUser
Disse metoder bør være tilgjengelige gjennom SOAP-grensesnitt og mulig å påkalle av SOAP-meldinger. Legg merke til at autentisering og autorisering bør utføres før det gis tillatelse til å aksessere disse grensesnitt.
Metoden addNewUser
Når man påkaller denne metode vil en ny bruker bli lagt til det Virtuelle Terminaltjenestesystem, dvs. lagt til system-databasen. Fremgangsmåten bør ta de følgende parametere: integer userlD, String userName, String password, String firstName, String lastName, og String userAddress, String thirdPartylD. Hver 3dje part som har tilgang til systemet vil ha et område av unike brukerID-er og brukeradresser som de kan tildele sine kunder. Etter suksessfull opprettelse av bruker bør en bekreftelsesmelding returneres. Ellers bør en feilmelding returneres.
SOAP-meldingen som påkaller metoden addNewUser bør se ut
som dette:
y-: ÆaVerNamé yTthe4^^ .v; .y^^rS::. Jsåj^E^^^^^^s^m
=^<pas«wrørd>Thffrpassword^oMhl3,userv</password^^^ '.■ gfMI -. v ^ '•' - ia^B
<u ser ^ W ^ s^ An adders£that cgrijje to ad.d res s, t h ey ser^s virfual f érr^l^l En^rAdclres^aW
Respons-SOAP-meldingen bør indikere om en ny bruker ble
lagt vellykket til systemet eller ikke:
<?XML>v%sjor^
<soap:ep^lpRe. •:_- JÉ | > ' - •
Når denne SOAP-melding mottas fra en autorisert tredje
part, vil den oversettes til en kommando som det Virtuelle Terminaltjenestesystem forstår og en ny post vil bli lagt
til databasen inneholdende brukerne av den Virtuelle Terminal .
Metoden removeUser
Denne metode kan påkalles for å fjerne en gjeldende bruker fra det Virtuelle Terminaltjenestesystem. Hvis den kalles med et gyldig userlD og et gyldig korresponderende thirdPartylD (det bør bare være mulig for en tredje part å fjerne brukere som har blitt lagt til av dem, dvs. tilhører dem). Denne metode tar bare to parametere, integer UserlD og String thirdPartylD. En beskjed bør sendes tilbake for å indikere vellykket eller svikt ved fjerning av den ønskede bruker. SOAP-anmodningene og responsmeldingene som påkaller metoden removeUser kan se ut som dette:
Påkallelse av denne metode vil resultere i at den korresponderende bruker blir fjernet fra det Virtuelle Terminaltj enestesystem og slik terminere denne brukers abonnement på tjenesten.
Virtuell Terminalfunksionalitet som XML- webtienester
I tillegg til å åpne opp det Virtuelle Terminaltjeneste-system for å tillate 3dje parter å legge til og fjerne sine egne kunder til systemet, kan de Virtuelle Terminalfunksjonaliteter som sådan tilbys som XML-webtjenester. Andre 3dje parter kan bruke disse grensesnitt og bygge sine egne kundetilpassede Virtuelle Terminaltjenester. En tredje part kan bruke noe av eller all den tilbudte funksjonalitet og supplere med funksjonalitet som de har implementert i sitt eget domene. Det bør igjen legges merke til at autentisering og autorisering bør utføres før det tildeles tillatelser til å aksessere disse grensesnitt.
Figur 8 illustrerer hvordan disse metoder kan brukes av en 3dje parts operatør som ønsker å tilby sin egen kundetilpassede Virtuelle Terminaltjeneste til sine kunder. Brukerne må ha et abonnement hos den 3dje part og vil aksessere tjenesten via den 3dje parts egen webserver.
De følgende metoder bør eksponeres som XML-webtjenester: 1. Om anropskontroll • transferActiveSession
• initiateCallFromVirtualTerminal
• addDeviceToActiveSession
• removeDevi ce FromAc tivesession
• endSession
2. Om håndtering av Virtuell Terminal
• getDeviceList
• saveDeviceList
• registerDevicelnVirtualTerminal
• reraoveDeviceFromVirtua1Terminal
• getAddressBook
• saveAddressBook
• addContactToAddressBook
• removeContactFromAddressBook
• getEnvironmentList
• saveEnvironmentList
• addEnvironment
• removeEnvironment
• getSchedule
• saveSchedule
• getTerminalPreferences
• saveTerminalPreferences
Som angitt ovenfor kan metodene deles inn i to typer metoder. De første fem i listen ovenfor er metodene relatert til anropskontroll og sesjonshåndtering. Resten av metodene vedrører å håndtere det Virtuelle Terminalbrukerprofil.
Virtuelle Terminal- anropskontroilmetoder som XML-webt i enes ter
Metodene relatert til anropskontroll tillater brukeren å dynamisk endre de aktive komponenter av den Virtuelle Terminal under sesjoner. De kan brukes for både tradisjonelle talesesjoner, multimediekommunikasjonssesjoner og for data-ses joner slik som weblesing.
Metoden transferActiveSession
Denne metode tar fire parametere; en integer userlD for å identifisere brukeren, en integer sessionID som identifiserer sesjonen som skal overføres, en string fromDeviceAddress (kan være E-164-nummer, IP-adresse eller annen type adresse) som identifiserer innretningen som sesjonen skal fjernes fra og en toDeviceAddress som deklarerer hvilken innretning som sesjonen skal overføres til. SOAP-anmodningen og responsmeldingene som påkaller denne metode vil se ut som dette:
Påkallelse av denne metode vil overføre sesjonen med det korresponderende sessionID fra en terminal eller innretning til en annen uten å tape sesjonen eller terminere anropet, hvis userlD korresponderer til brukeren som eier sesjonen.
Metoden initiateCallFromvirtualTenninal
Denne metoden tar tre parametere: userlD for å identifisere brukeren, en fromDeviceAddress som identifiserer innretningen som anropet skal gjøres fra og en toDeviceAddress som angir adressen til innretningen som anropes (tilhørende B-parten). Påkallelse av denne metode vil også frembringe en respons som returnerer sessionID for den nylig etablerte sesjon. SOAP-anmoding og responsmeldinger vil se ut som dette:
Når denne metode påkalles vil en ny sesjon bli etablert mellom den Virtuelle Terminal av brukeren og den adresserte B-part. Et sessionID vil bli returnert som vil identifisere den spesifikke sesjon innen den Virtuelle Terminal.
Metoden addDeviceToActiveSession
Denne metode tar tre parametere; en userlD som identifiserer brukeren, en sessionID som identifiserer hvilken sesjon som en innretning skal adderes til og adressen til innretningen som skal adderes til sesjonen, addDeviceAddress. SOAP-anmodning og responsmeldinger vil se ut som dette: Denne metode vil addere en innretning til den aktive Virtuelle Terminalsesjon. Hvis innretningen ble lagt til vellykket, blir det returnert en bekreftelsesmelding, ellers vil det bli sendt tilbake en feilmelding som indikerer hva som gikk galt.
Metoden removeDeviceFromActiveSession
Denne metode tar tre parametere; en userlD som identifiserer brukeren, en sessionID som identifiserer sesjonen som en innretning skal fjernes fra og en removeDeviceAddress som identifiserer innretningen som skal fjernes fra sesjonen. SOAP-meldingene vil være:
Påkallelse av denne metode vil fjerne den indikerte innretning fra den Virtuelle Terminalsesjon hvis userlD, sessionID og fromDeviceAddress er korrekt. En responsmelding vil opplyse om innretningen ble vellykket fjernet eller ikke. Hvis innretningen som fjernes er den eneste innretning i den Virtuelle Terminal som tar del i sesjonen, vil sesjonen bli terminert.
Metoden endSession
Denne metode tar to parametere; en userlD for å identifisere brukeren og en sessionID for å identifisere sesjonen som skal avsluttes. Hvis userlD korresponderer til brukeren som eier sesjonen korresponderende til sessionID, vil denne sesjon termineres ved påkallelse av denne metode. SOAP-meldingene vil være:
Håndtering av Virtuell Terminal- brukerprofil som XML-webt i enes ter
Disse metoder vil tilby håndtering av Virtuell Terminal-brukerprofil som en XML-webtjeneste. Før man betrakter de spesifikke metoder som vil avdekkes, er det nyttig å be-trakte strukturen av brukerprofilene. I det Virtuelle Terminalsystem vil det være registrert et antall Virtuelle Terminalbrukere. Brukerne vil bli identifisert av unike userID-er og en Virtuell Terminaladresse som andre kan bruke til å adressere den Virtuelle Terminal som tilhører denne bruker, og det vil være abonnent- og faktureringsinfor-mas jon osv. Hver bruker vil også ha en Virtuell Terminal-brukerprofil. Dette er illustrert i figur 9.
De Virtuelle Terminal-brukerprofiler er inndelt i forskjellige deler; adressebok, omgivelser, innretningsliste, timeplan osv. Funksjonene for håndtering av Virtuell Terminal-brukerprofil vil tilbys som XML-webtjenester som tillater addering, sletting og editering av poster i disse brukerprofiler. Figur 10 viser strukturen av de Virtuelle Terminal -brukerprofiler . Hver profil kan inneholde en adressebok, en innretningsliste, et antall omgivelser og en timeplan. Adresseboken kan inneholde kontakter, som igjen kan ha en eller flere innretninger. Innretningslisten er en liste med alle brukerens registrerte innretninger og denne inneholder null eller flere innretninger med adresser og terminalkapabiliteter. I profilet kan én eller flere omgivelser være definert (det vil alltid være definert en standard omgivelse), og hver omgivelse inneholder en liste av innretninger tilgjengelige innen denne omgivelse, for eksempel fast kontortelefon innen et arbeidsmiljø. Av alle de forskjellige omgivelser vil én alltid være den aktive omgivelse. Dette inneholdes i en tidstabell innen timeplanen som dikterer hvilken omgivelse som skal være aktiv på forskjellige tider.
Som listet på side 15 er det flere metoder for å håndtere det Virtuelle Terminal-brukerprofil som vil bli avdekket som XML-webtjenester. Imidlertid er prosedyrene ganske like, og bare de første fire av listen vil bli beskrevet i nærmere detaljer, vedrørende registrerte innretninger og innretningslisten.
Metoden getDeviceList
Denne metode vil finne listen av registrerte innretninger for en bruker. Anmodningsmeldingen vil bare ta én parame-ter, userlD, og responsmeldingen vil inneholde innretningslisten. Hver innretning vil bli identifisert av sin innretningsadresse som kan være et E-164-nummer, en IP-adresse eller en hver annen innretningsadresse. SOAP-meldingene som utveksles vil se ut som dette:
Metoden saveDeviceList
Denne metode kalles når innretningsllsten bør lagres etter modifisering. Som parametere til anmodningsmeldingen sendes en innretningsliste som inneholder en liste over innretninger i tillegg til userlD. Responsmeldingen bør indikere suksess eller feil ved lagring av innretningslisten. SOAP-meldingene vil se ut som dette:
Metoden registerDevicelnVirtualTermlnal
Denne metode tar to parametere: userlD og en innretning. UserlD vil identifisere brukeren som ønsker å registrere en innretning i sin Virtuelle Terminal og slik identifisere hvilken innretningsliste innretningen skal adderes til. Innretningen vil inneholde informasjon om innretningen slik som innretningsnavn, adresse, type, kapabiliteter osv. Responsmeldingen vil indikere suksess eller feil. SOAP-meldingene brukt til å påkalle denne XML-webtjeneste er vist nedenfor:
Hetoden removeDevicePromVirtua1Terminal
Denne metode tar to parametere; en userlD for å identifisere brukeren og en deviceAddress som unikt identifiserer innretningen som skal fjernes fra brukerens innretningsliste. SOAP-anmodnings- og responsmeldingene er gitt nedenfor: De andre metodene som gir håndtering av det Virtuelle Terminal -brukerprofil vil være meget like metodene beskrevet ovenfor og vil derfor ikke bli gitt i detalj. Imidlertid bør det legges merke til at oppfinnelsen inkluderer muligheten til å håndtere en adressebok, omgivelser og en timeplan som er spesifikk for den Virtuelle Terminal som XML-webt jenester .
Bruksscenarier
Administrering av den Virtuelle Terminaltj eneste crjennom administrasj onsgrensesnittet
Den Virtuelle Terminal-XML-webtjeneste vil gi et grensesnitt som tillater 3dje parter å inkludere sine egne brukere i det Virtuelle Terminalsystem. Et scenario kan være en 3dje parts tjenesteleverandør som har en avtale med en le-verandør av en Virtuell Terminaltjeneste som tillater han å addere et bestemt antall brukere til systemet. 1. 3dje parts tjenesteleverandøren vil motta en pool av brukerID-er og korresponderende Virtuelle Termi-naladresser som kan gis ut til deres kunder. 2. En bruker vil abonnere på den Virtuelle Terminal-server fra 3dje parts tjenesteleverandøren. 3. 3dje parts tjenesteleverandøren vil legge brukeren til det Virtuelle Terminalsystem gjennom XML-webt j enesten for håndtering av den Virtuelle Terminaltj eneste tilbudt av leverandøren av den Virtuelle Terminaltjeneste. Et brukerlD, passord og en Virtuell Terminaladresse vil tildeles brukeren. 4. brukeren vil motta sitt userlD, passord og Virtuell Terminaladresse fra 3dje parts tjenesteleverandø-ren. 5. Fra dette punkt kan brukeren bruke sitt userlD og passord til å logge på det opprinnelige Virtuelle Terminaltjenestesystem over Internett med en standard webleser. Han vil være i stand til å operere sine Virtuelle Terminaltjenester slik som sesjonshåndtering og Virtuell Terminal-brukerprofilhåndtering.
Dette er illustrert i figur 11.
Kundetilpasaet Virtuell Terminaltjeneste
Et annet scenario for en bedrift er å tilby sin egen Virtuelle Terminaltjeneste til sine ansatte. Dette kan gjøres ved å utnytte de Virtuelle Terminaltjenester avdekket som XML-webtjenester uten å måtte implementere et nytt Virtuelt Terminalsystem. De ansatte kan for eksempel bruke denne tjeneste til å overføre en telefonsesjon fra sin faste kontortelefon til sin mobiltelefon når han forlater kontoret. Scenariet vil involvere de følgende trinn: 1. Brukeren har en pågående Virtuell Terminal talesesjon på sin faste kontortelefon og er logget på den Virtuelle Terminaltjeneste på sin PC. 2. Via sin leser på sin PC sender han en anmodning om overføring av sesjonen til den 3dje parts webserver, inkludert informasjon om userlD, sessionID, nummeret til den faste kontortelefon og nummeret til mobiltelefonen . 3. webserveren kjører en XML-webtjenestekiient ved mottakelse av anmodningen fra brukeren. Denne klient sender en SOAP-melding til det Virtuelle Terminalsystem som påkaller metoden transferActiveSession. 4. Det Virtuelle Terminalsystem utfører den faktiske anropskontroll som overfører sesjonen, dvs. adderer mobiltelefonen til sesjonen og river ned forbindelsen med den faste telefonen. 5. Brukeren kan fortsette sesjonen på sin mobiltelefon når han forlater kontoret.
Dette er illustrert i figur 12.
Med denne type scenario vil brukeren oppleve en kundetilpasset versjon av den Virtuelle Terminaltjeneste. Andre kundetilpassede versjoner kan også tilbys andre kunder samtidig ved bruk av den samme opprinnelige terminaltjeneste (se figur 13). I figur 13 har hver av de Virtuelle Terminaltjenester (1-4) forskjellig utforming, for eksempel forskjellig brukergrensesnitt, forskjellig faktureringssystem, forskjellig tilleggstjenester, forskjellig Virtuelle Termi-nalt j enest ekomponent er osv. Dette scenario vil klargjøres av oppfinnelsen av Virtuell Terminal som en XML-webt jeneste.

Claims (9)

1. System for å levere en virtuell terminaltjeneste til en sluttbruker, omfattende en første web-server som er vert for den virtuelle terminaltjeneste, karakterisert ved et første SOAP-grensesnitt på nevnte første web-server, en tredje parts web-server innrettet til å aksessere nevnte første web-server gjennom nevnte SOAP-grensesnitt og tilby en kundetilpasset virtuell terminaltjeneste for sluttbrukeren gjennom et kunde-grensesnitt.
2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første web-server er utstyrt med et andre SOAP-grensesnitt for administrasjon av den virtuelle terminaltjeneste.
3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte første web-server inneholder en database for sluttbrukeridentitet og profilinformasjon, og en tredje part kan legge til sluttbrukere og fjerne sluttbrukere fra nevnte database gjennom nevnte andre SOAP-grensesnitt.
4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første web-server tilbyr de følgende tjenester til nevnte tredje parts web-server: - initiere anrop fra virtuell terminal og etablere sesjon, - overfør aktiv sesjon, - adder innretning til aktiv sesjon, - fjern innretning fra aktiv sesjon, - avslutt sesjon, - registrer innretning i virtuell terminal, - fjern innretning fra virtuell terminal, - hent innretningsliste, - lagre innretningsliste, - hent adressebok, - lagre adressebok, - adder kontakt til adressebok, - fjern kontakt fra adressebok, - hent omgivelsesliste, - lagre omgivelsesliste, - adder omgivelse, - fjern omgivelse, - hente timeplan, - lagre timeplan, - hente terminalpreferanser, - lagre terminalpreferanser.
5. Web-server innrettet til levere en virtuell terminaltj eneste til en sluttbruker, karakterisert ved at nevnte web-server er innrettet til å hente sin funksjonalitet fra en virtuell terminaltjeneste lokalisert på en første web-server gjennom et første SOAP-grensesnitt på nevnte første web-server, og levere en kundetilpasset virtuell terminaltjeneste til nevnte sluttbruker gj ennom et kundegrensesnitt.
6. Første web-server innrettet til å levere en virtuell terminaltj eneste, karakterisert ved et første SOAP-grensesnitt på nevnte første web-server, idet den første web-server er innrettet til å levere en virtuell terminal-tjenestefunksjonalitet til en tredje parts web-server gjennom nevnte SOAP-grensesnitt, slik at nevnte tredje parts web-server kan levere en kundetilpasset virtuell terminaltj eneste til sluttbrukeren.
7. Første web-server ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte første web-server er utstyrt med et andre SOAP-grensesnitt for administrasjon av den virtuelle terminaltjeneste.
8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte første web-server inneholder en database for sluttbrukeridentitet og profilinformasjon, og en tredje part kan legge til sluttbrukere og fjerne sluttbrukere fra nevnte database gjennom nevnte andre SOAP-grensesnitt.
9. System ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte første web-server tilbyr de følgende tjenester til nevnte tredje parts web-server: - initiere anrop fra virtuell terminal og etablere sesjon, - overfør aktiv sesjon, - adder innretning til aktiv sesjon, - fjern innretning fra aktiv sesjon, - avslutt sesjon, - registrer innretning i virtuell terminal, - fjern innretning fra virtuell terminal, - hent innretningsliste, - lagre innretningsliste, - hent adressebok, - lagre adressebok, - adder kontakt til adressebok, - fjern kontakt fra adressebok, - hent omgivelsesliste, - lagre omgivelsesliste, - adder omgivelse, - fjern omgivelse, - hente timeplan, - lagre timeplan, - hente terminalpreferanser, - lagre terminalpreferanser.
NO20025486A 2002-11-15 2002-11-15 System for kommunikasjon NO318166B1 (no)

Priority Applications (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20025486A NO318166B1 (no) 2002-11-15 2002-11-15 System for kommunikasjon
PCT/NO2003/000386 WO2004047404A1 (en) 2002-11-15 2003-11-14 Arrangement for personalization of services using several web servers and a virtual terminal service
AU2003282638A AU2003282638A1 (en) 2002-11-15 2003-11-14 Arrangement for personalization of services using several web servers and a virtual terminal service

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20025486A NO318166B1 (no) 2002-11-15 2002-11-15 System for kommunikasjon

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20025486D0 NO20025486D0 (no) 2002-11-15
NO318166B1 true NO318166B1 (no) 2005-02-14

Family

ID=19914182

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20025486A NO318166B1 (no) 2002-11-15 2002-11-15 System for kommunikasjon

Country Status (3)

Country Link
AU (1) AU2003282638A1 (no)
NO (1) NO318166B1 (no)
WO (1) WO2004047404A1 (no)

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2751818B1 (fr) * 1996-07-23 1998-09-04 Chemin Francois Procede de mise a disposition de services a des abonnes d'un reseau telephonique
EP1076463A3 (en) * 1999-08-11 2002-01-02 Lucent Technologies Inc. Supporting network in telecommunications systems
JP2004531780A (ja) * 2000-06-22 2004-10-14 マイクロソフト コーポレーション 分散型コンピューティングサービスプラットフォーム
US20020062346A1 (en) * 2000-09-22 2002-05-23 Chen Joesph Shih-Chun Apparatus, method, and computer program to integrate applications and appliances over a network
FI118916B (fi) * 2001-03-22 2008-04-30 Elisa Oyj Tiedonsiirtojärjestelmä

Also Published As

Publication number Publication date
WO2004047404A1 (en) 2004-06-03
NO20025486D0 (no) 2002-11-15
AU2003282638A1 (en) 2004-06-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US10171678B2 (en) Systems and methods of call-based data communication
US6967957B2 (en) Architecture for the rapid creation of telephony services in a next generation network
US8009592B2 (en) Method and apparatus for exchange of information in a communication system
US20070226240A1 (en) Technique for providing data objects prior to call establishment
WO2016028121A1 (en) System and method for enhancing user experience during interactive audio-visual communication
US20040114603A1 (en) Graphical proxy for less capable terminals
US20120014292A1 (en) Access Management System and Access Management Method
KR20150043369A (ko) 통신 서버 장치, 발신 단말 및 그들의 동작 방법
CN102780805B (zh) 基于终端的信息显示方法、装置和***
CN107018504A (zh) 通信方法、黑名单配置方法及装置
KR20120040231A (ko) 인스턴트 메시징 서비스와 단문 메시지 서비스 간의 연동을 위한 방법 및 시스템
JP3917067B2 (ja) Web提供システム、Web提供方法、これらに用いる端末、及び、端末制御プログラム
CN103685792B (zh) 实现非固定位置办公的***和方法
CN104735271B (zh) 一种智能多媒体电话终端处理语音业务的方法及终端
US20090187398A1 (en) Script Selection Based On SIP Language Preference
RU2589359C2 (ru) Мультимодальные телефонные вызовы
US9154633B2 (en) Data communication
NO318166B1 (no) System for kommunikasjon
KR200193529Y1 (ko) 인터넷 주소 저장서버를 이용한 인터넷 폰 시스템
JP6780540B2 (ja) 通信システム、通信方法、加入者サーバ、及び通信プログラム
Anjum et al. ChaiTime: A system for rapid creation of portable next-generation telephony services using third-party software components
EP1407585A1 (en) Method and apparatus for exchange of information in a communication network
KR101340591B1 (ko) 클릭 투 콜 서비스 제공 방법 및 장치
WO2024019089A1 (ja) サーバー装置、Web架電システム
JP2012227734A (ja) 電話番号処理システム。

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees