NO316656B1 - Verktoy for fremstilling av utbuktninger i en plate - Google Patents

Description

Den foreliggende søknad vedrører et verktøy for å fremstille utbuktninger i en plate i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1.

Det er kjent en fremgangsmåte og et verktøy for å utforme slike utbuktninger fra søkerens egne norsk patent nr. 302 505 og norsk patentsøknad nr. 19984531. Sistnevnte korresponderer med internasjonal patentsøknad nr. PCT/NO97/00080.

Hovedhensikten med oppfinnelsene ifølge de ovennevnte publikasjoner er, slik som også ved den foreliggende oppfinnelse, å gjøre det mulig å anordne utbuktninger over et større område av en plate enn det som er mulig med de før dette kjente fremgangsmåter og verktøy.

En slik plate med utbuktninger over et større område, som for eksempel hele platen, kan for eksempel anvendes som opphengsplate, for bruk for eksempel i et butikkinnredningssystem, et underlag for gulv, idet platen med utbuktninger sørger for en passende avstand, for eksempel mellom et tregulv og et betonggulv. Ved slik anvendelse kan man tilføre varme ved å blåse inn luft gjennom spaltene som dannes mellom utbuktningene i platen. Spaltene fordeler luften på en god måte. Platene kan benyttes som lyddempende vegg, idet det for eksempel kan anordnes to slike plater med isolasjon imellom, der utbuktningene har til hensikt å spre den reflekterte lyden. Platene kan også benyttes som lysskjerm, idet en lyskilde monteres på baksiden av platen og platen virker til å spre lyset slik at man lar en indirekte belysning fra for eksempel en vegg eller et tak, akkustisk himlingsplate eller til forankring av for eksempel armeringsjem, idet platen kan danne forbindelse mellom flere armeringsstaver og holde disse i riktig avstand fra hverandre, som dekorplater på vegg eller tak, ev. også for dekorative formål på andre gjenstander, f.eks. som lampeskjerm, og som en hengselforbindelse, idet utbuktninger utformet langsetter to platers respektive sidekanter føres inn i hverandre og en hengselaksling tres gjennom utbuktningene.

Plater som er utformet på ovennevnte måte har høy styrke i forhold til tykkelsen.

Ifølge de ovenfornevnte publikasjoner tilveiebringes det en fremgangsmåte der platelegemet innføres mellom to verktøyhalvdeler. Verktøyhalvdelene sammenføres og samvirker for å presse ut et første sett av utbuktninger i en første retning i forhold til platelegemets hovedflate og et andre sett av utbuktninger i en andre motsatte retning i forhold til platelegemets hovedflate. Utbuktningene utformes langs en rett linje over platelegemet mellom to av platelegemets sidekanter.

Det nye og særegne er ifølge NO 19984531 at platelegemet fastholdes slik at dets hovedflate opprettholder sin orientering og hver av utbuktningene i det første settet av utbuktninger presses ut med en lengde, målt fra utbuktningens ene side i et punkt ved platelegemets hovedflate langs utbuktningen til den andre siden av utbuktningen i et punkt ved platelegemets hovedflate, som er hovedsakelig lik den tilsvarende lengden som hver av utbuktningene i det andre settet av utbuktninger presses ut med.

Det å oppnå lik lengde på utbukningene på hver side av platen er viktig for at ikke platen skal bue seg etter at utpressingen er gjennomført, men opprettholde sin hovedsakelig plane konfigurasjon.

Ifølge NO 19984531 utføres fremgangsmåten i et verktøy som omfatter en første og en andre verktøyhalvdel, der verktøyhalvdelene har et antall fremspring som er anordnet langs en rett linje og adskilles av et antall mellomrom. Fremspringene på den første verktøyhalvdelen passer inn i mellomrommene på den andre verktøyhalvdelen, og vice versa. Det nye og særegne ved dette verktøyet er at det er utstyrt med en flate, som når verktøyhalvdelene er ført helt sammen, ligger i verktøyets deleplan. På denne flaten fastholdes et arbeidsstykke når verktøyhalvdelene er ført helt sammen. Fremspringene på den første verktøyhalvdelen har en lengde, målt fira et punkt i verktøyets deleplan over fremspringets topp til et punkt i deleplanet på motsatt side av fremspringet, som er lik den tilsvarende lengde over fremspringene på den andre verktøyhalvdelen.

Det er viktig for å opprettholde platens plane konfigurasjon og unngå bøying av platen at platen fastholdes helt nøyaktig i verktøyets deleplan.

Ifølge de ovennevnte publikasjoner realiseres oppfinnelsen ved hjelp av et verktøy der en nedre verktøyhalvdel står fast og en øvre verktøyhalvdel beveger seg vertikalt ned mot den nedre verktøyhalvdelen, på samme måte som et stanseverktøy. På denne måten stanses en linje av utbuktninger ut av gangen. Man kan selvsagt tenke seg at flere linjer med utbuktninger kan stanses ut samtidig ved bruk av et verktøy med flere sett av fremspring. Et slikt verktøy er svært egnet for fremstilling av plater av den ovennevnte typen i mindre serier.

Imidlertid har det vist seg at dette verktøyet har for lav effektivitet når det skal fremstilles større mengder plater av denne typen. Den foreliggende oppfinner har derfor utviklet en mer effektiv fremgangsmåte for å fremstille plater av denne typen og et mer effektivt verktøy for bruk ved denne fremstillingen. Det er ved den kjente fremgangsmåten ikke mulig å fremstille plater med opphold, d.v.s. et parti uten utbuktninger, i radene av utbuktninger.

Ved den foreliggende oppfinnelse benyttes det to valser for å fremstille utbuktningene. Bruk av valser ved stansing og forming av plater er i og for seg velkjent. Et eksempel på dette er JP 52068851, der det samtidig stanses ut og formes skåler fra en plate. EP 0139066 og US 3543554 beskriver også bruk av valser ved utforming og stansing.

US 5007271 viser valsing av utforminger på en plate, men her er det ikke definert noen flater for fastholdelse av platen i platens deleplan.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det imidlertid et formål å tilveiebringe utbuktninger av den innledningsvis nevnte typen, noe som ikke er mulig ved den kjente teknikken.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk som fremgår av den kjennetegnende del av det etterfølgende selvstendige patentkrav. De uselvstendige patentkravene angir fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger, der:

Figur 1 viser en plate fremstilt i samsvar med den foreliggende oppfinnelse,

Figur 2 viser et utsnitt av platen i figur 1,

Figur 3 viser et tverrsnitt gjennom utsnittet i figur 2,

Figur 4 viser et lengdesnitt gjennom utsnittet i figur 2,

Figur 5 viser en valsemaskin i samsvar med oppfinnelsen,

Figur 6 viser valsene og platen i figur 5 separat,

Figur 7 viser et lengdesnitt gjennom valsene og platen i figur 6,

Figur 7b viser et utsnitt av figur 7,

Figur 8 viser en alternativ utforming av valsene for fremstilling av en plate med et annet mønster,

Figur 9 viser to sett valser og en plate med et ytterligere annet mønster,

Figur 10 viser i perspektiv et snitt gjennom en del av platen i figur 6.

I figur 1 er det vist en plate 1 som generelt omfatter en første sideflate 2a og en andre sideflate 2b på motsatt side av den første sideflaten 2a. Slik det bedre ses i utsnittet i figur 2, tverrsnittet i figur 3 og lengdesnittet i figur 4, er det ut fra denne platen 1 presset områder 3 i en første retning, slik at områdene 3 danner en bøyd flate i avstand fra den første sideflaten 2a. Som vist i figur 3 har området 3 en lengde li målt fra et deleplan DL over den bøyde flaten og ned til deleplanet DL igjen. Andre områder 4 er presset ut fra platen 1 i en motsatt retning og danner en andre bøyd flate i avstand fra den andre sideflaten 2b. Området 4 har en lengde h målt fra deleplanet DL over den bøyde flaten og opp til deleplanet DL igjen. Lengdene l\ og I2 er like. Områdene 3 og 4 blir beliggende alternerende i en rekke S over platen (se figur 1). Flere slike rekker 5 kan anordnes i avstand fra hverandre, og definere områder 6 mellom seg, hvilke områder 6 ligger i platens plane hovedparti 2.

Mellom hvert av områdene 3 og 4 dannes det åpninger 7 for innføring av for eksempel kroker, bolter, tråd, ledninger, kabler, rør, luft, varme, etc.

De alternerende områdene 3 og 4 er vekselvis utformet med liten og stor lengde (som vist i figur 4). Således er områdene 3a av en større lengde enn områdene 3b, likesom områdene 4a har større lengde enn områdene 4b. I NO 19984531 er det beskrevet hvordan en plate utformet på denne måten kan benyttes som opphengstavle. Det vises til denne søknaden for ytterligere opplysninger om hvordan dette gjøres.

De utpressede områdene 3 og 4 kan ha en valgfri tverrsnittsform, f. eks. kantet

som vist eller rund.

I figur 5 er det vist en valsemaskin for fremstilling av en plate med utbuktninger som forklart ovenfor. Maskinen består i det viste tilfellet av et maskinfundament 10 på hvilket det er plassert en valseholder 11, som bærer en nedre valse 12 og en øvre valse 13. Oppstrøms og nedstrøms av valsene er det anordnet bord 14 og 15 for føring av en plate 1.

Figur 6 viser et utsnitt av valsene 12 og 13 og platen 1.1 valsene 12 og 13 er det utformet fordypninger 16 og forhøyninger 17. Fordypningene 16 i valsen 12 sammenfaller med forhøyningene 17 i valsen 13 og fordypningene 16 i valsen 13 sammenfaller med forhøyningene 17 i valsen 12.1 områdene rundt forhøyningene og fordypningene er det en flate 18 på valsen 12 og en flate 19

på valsen 13. Flatene 18 og 19 definerer mellom seg platens tykkelse i områdene rundt utbuktningene 3 og 4.

I figur 7 er det vist et lengdesnitt gjennom valsene 12 og 13 og platen 1.1

utsnittet i figur 7 b er det vist en detalj av valsenippet mellom valsene 12 og 13. Man ser her at en forhøyning 17 i valsen 12 kommer inn i en fordypning 16 i valsen 13. Mellom forhøyningen og fordypningen er det en klaring 23. klaringen 23 definerer tykkelsen på platematerialet i utbuktningen 3, som dannes av samvirkningen mellom forhøyningen 17 og fordypningen 16.

Langs valsenes lengdeakser er det liten eller ingen klaring mellom forhøyningene 17 og fordypningene 16, slik at for eksempel en forhøyning 17 på valsen 12 og den nærmeste fortøyningen 17 på valsen 13 som befinner seg nærmest hverandre i nippet, passerer hverandre med ingen eller svært liten klaring. På denne måten oppstår det en klippevirkning mot platen, som adskiller materialet i utbuktningen fra det øvrige platematerialet, slik at utbuktningen blir stående som en buet strimmel opp fra platen og åpningene 7 dannes.

Mellom rekkene S av utbuktningene 3 og 4 kan platematerialet valses noe tynnere enn i utbuktningene 3 og 4. Spesielt er dette viktig i områdene 6 ved siden av utbuktningene 3 og 4 i valsenes akseretning, for å unngå at platen buer seg. Nedvalsingen i dette området må være slik at forlengelsen i valseretningen som påføres området 6 på grunn av nedvalsingen tilsvarer forlengelsen i valseretningen som påføres platen i området ved utbuktningene 3 og 4 på grunn av utbøyingen av disse. Selv om det ikke er vist her, kan det selvsagt også være et område uten utbuktninger langs kanten av platen, for for eksempel å gi rom for at platen kan plasseres i en ramme (ikke vist). Figur 8 viser valsing av en plate der utbuktningene 3 og 4 strekker seg sammenhengende over hele platens bredde. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å valse ned platen i området 20 mellom utbuktningene, da dette ikke vil ha noe å si for platens 1 bøyning. Figur 9 viser valsing av en plate der rekkene av utbuktninger 3, 4 strekker seg i valseretningen. Dessuten er det vist to sett av valser. Her foretas et første valsetrinn av valsene 12 og 13. Denne valsingen er en delvis dannelse av utbuktningene 3 og 4, d.v.s. at platematerialet skyves ut av platens hovedplan, og platematerialet klippes for dannelse av åpningene 7.1 neste valsetrinn, mellom valsene 21 og 22, skyves utbuktningene helt ut av platens 1 hovedplan.

I det andre valsetrinnet har fordypningene og forhøyningene på motsatte valser sideveis klaring mellom seg, slik at de ikke berører hverandre. Utbuktningene presses her ut uten at valsene kommer i direkte kontakt med hverandre.

Figur 10 illustreres at platematerialet mellom utbuktningene 3 og 4 er valset tynnere enn i utbuktningene 3 og 4, slik at tykkelsen y er mindre enn tykkelsen x.

Både størrelsen på og lengden av utbuktningene, samt lengden av mellomrommene kan varieres i avhengighet av anvendelsesområdet.

Ved å valse mønsteret av utbuktninger i platen i stedet for å benytte stansemetoden i for eksempel NO 19984531 vil man kunne oppnå en betydelig høyere produksjonshastighet og en jevnere kvalitet på produktet. Det blir også mulig å valse lange bånd av platemateriale som eventuelt kan kveiles opp etter valsingen, for å lette lagring og transport.

Selv om oppfinnelsen er illustrert ved eksempler som viser utbuktninger i to motsatte retninger i platen, er det også mulig å fremstille plater som kun har utbuktninger i én retning i forhold til platens hovedplan.

Claims (5)

1. Verktøy for fremstilling av utbuktninger i en plate, omfattende en første (12) og en andre (13) verktøyhalvdel, der minst den ene av verktøyhalvdelene (12,13) har et antall forhøyninger (17) som er anordnet på en rekke langs en rett linje og minst den ene av verktøyhalvdelene har et antall fordypninger (16), idet forhøyningene (17) på den første verktøyhalvdelen (12) passer inn i fordypningene (16) på den andre verktøyhalvdelen (13), der hver av verktøyhalvdelene (12,13) er en valse, idet hver av valsenes har forhøyninger (17) og fordypninger, karakterisert ved at hver av valsene omfatter en flate (18,19), som i valsenippet mellom seg definerer platens tykkelse rundt utbuktningene (3,4) og fastholder platen (1) i et plan (DL) der forhøyningene (17) på den første valsen (12) har en lengde(lj), målt fra et punkt i nevnte plan (DL) over forhøyningens topp til et punkt i nevnte plan (DL) på motsatt side av forhøyningen (17), som er lik den tilsvarende lengden (I2) over forhøyningene (17) på den andre valsen (13) og at forhøyninger (17) på og fordypninger (16) i en respektiv valse i valsenippet passerer hverandre med ingen eller liten klaring, slik at platen (1) klippes mellom den respektive forhøyning (17) og fordypning (16), for dannelse av en åpning (7) mellom en utbuktning (3) og den hosliggende utbuktning (4).

2. Verktøy ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at valsene i det minste i et område som ligger på linje med de respektive rekker av utbuktninger har flater (18,19) som mellom seg danner en mindre avstand i valsenippet enn en klaring (23) mellom de respektive sampassende fordypninger (16) og forhøyninger (17), slik at platen valses tynnere i et område (6) mellom utbuktningene og i rekken av utbuktninger enn platematerialet i utbuktningene.

3. Verktøy ifølge krav 2, karakterisert ved at valsene er utformet slik at området (6) valses ned slik at forlengelsen i valseretningen som påføres området (6) på grunn av nedvalsingen tilsvarer forlengelsen i valseretningen som påføres platen i området ved utbuktningene (3,4) på grunn av utbøyingen av disse.

4. Verktøy ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter minst fire valser (12,13,21,22) i to valsetrinn, for i et første valsetrinn å delvis danne utbuktningene (3,4) og klippe platen for dannelse av spalter (7) ved hver utbuktning (3,4) og i et andre trinn å presse ut utbuktningene.

5. Verktøy ifølge krav 4, karakterisert ved at i det andre valsetrinnet har forhøyningene (16) og fordypningene (17) på motsatte valser (21,22) avstand i valsenes lengderetning, slik at valsene ikke kommer i direkte berøring med hverandre under valsingen.