NO315985B1 - Balkongglasstruktur for å dekke en åpning i en bygning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur egnet til å dekkeen åpning i en bygning, så som angitt i den innledende del av patentkrav 1.

Balkongglasstrukturen ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt, men ikke utelukkende beregnet på balkonger som er utformet på slik måte at de rager ut i det minste delvis, fra den ytre veggen på en bygning. Gulvet i balkongen danner således en polygon form, typisk et rektangel, som rager ut fra den vertikale hovedflate av den ytre vegg på bygningen og således i hovedsak omfatter sidekanter vinkelrett på hovedplanet av bygningen og ragende frem fra dette, samt en ytre kant parallell med hovedplanet av bygningen. Et tilsvarende behov for strukturelle elementer for å modifisere glass- og deleveggstrukturer som tilsvarer balkongglass, finnes også i andre deler av bygninger, for eksempel som delevegger eller lignende. Det er typisk for balkongglasstrukturer eller tilsvarende strukturer ifølge foreliggende oppfinnelse, for å dekke en åpning i en bygning ved behov, at det omfatter to eller flere grupper av glass, hvert av hvilke inneholder en eller flere glassruter eller tilsvarende strukturelle plater.

Tidligere kjent teknikk, for eksempel som beskrevet i Fl 78962, Fl 9SS693, GB 1456 283 og DE 35 24 182, gir ikke en tilfredsstillende og funksjonell løsning på problemet som løses av foreliggende oppfinnelse. For det første omfatter oppfinnelsen en balkongglasstruktur som dekker en åpning i en bygning ved behov. Det vil si at strukturen er variabel og kan plasseres i en funksjonell stilling som dekker den aktuelle åpningen, og i en ikke-funksjonell stilling til side for åpningen, spesielt i en form brettet sammen ved i det minste en side av åpningen. For det andre har åpningen som dekkes av balkongglasset ifølge oppfinnelsen, en slik form at den omfatter minst en vinkel som avviker fra 180°. Med andre ord skyldes problemet ved løsningene ifølge den kjente teknikk det faktum at det ikke har vært mulig å bevege hele balkongglasstrukturen, eller tilsvarende modifiserbare strukturer som dekker en åpning i en bygning, fortrinnsvis som en kontinuerlig, enhetlig flate forbi en slik vinkel som avviker fra 180°, slik at de andre funksjonelle krav også samtidig blir opprettholdt.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en løsning som kan anvendes på strukturer som angitt i ingressen til det uavhengige patentkrav 1, hvorved glassruter eller lignende i en balkongglasstruktur eller en tilsvarende struktur som dekker en åpning i en bygning, og omfatter minst to eller flere separate grupper av glass som er sammenføyet ved en av deres kanter med en vinkel i forhold til hverandre som avviker fra 180°, kan beveges til minst en side og for praktiske formål eventuelt til begge sider av åpningen på en enkel måte som ikke er krevende for brukeren. Det er således et hovedformål ved oppfinnelsen å forbedre den kjente teknikk på området ved å skape variasjon av muligheter for balkongglasstrukturer og tilsvarende strukturer for å dekke en åpning i en bygning. Fordelen som oppnås med oppfinnelsen er at det er mulig enten å bevege en slik grunnleggende flate som en balkongglasstruktur eller en tilsvarende struktur med form av et polygon, bestående av to eller flere grupper av glass som hver omfatter en eller flere glassruter, til en funksjonell stilling hvor den dekker den aktuelle åpningen, eller den aktuelle åpningen kan være helt eller delvis udekket ved å bevege glassrutene til minst en side av åpningen i en sammenbrettet form, slik at strukturen inntar en ikke-funksjonell stilling.

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom en balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur for å dekke en åpning i en bygning, hvilken struktur er kjennetegnet ved de trekk som angis i den karakteriserende del av det selvstendige patentkrav 1. Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

I det følgende er oppfinnelsen beskrevet mer i detalj med henvisning til utførelsesformer vist i de vedlagte tegninger. Figur 1 viser en utførelsesforrn av balkongglasstrukturen ifølge oppfinnelsen sett forfra, det vil si fra retningen vinkelrett på hovedplanet til den ytre vegg av en bygning,

Figur 2 viser funksjonen av balkongglasstrukturen ifølge fig. 1 retningen H-n,

Figur 3 viser et snitt av et hjørne forstørret og sett fra retningen av fig. 2, for å illustrere en "passering" (punkt III), Figur 4 viser bevegelsen av et roterende element (uten en glassrute eller lignende) i et horisontalt tverrsnitt og i forstørret skala ved hjørnet til balkonglasstrukturen ifølge fig. 2 (snitt II-II), Figur S viser et vertikalsnitt V-V av balkongglasstrukturen ifølge fig. 1 ved den øvre profildel, vinkelrett på lengdeaksen av profildelen, og

Figur 6 viser et vertikalsnitt VI-VI ved et ledd mellom profildelene.

Med henvisning til figurene, omfatter balkongglasstrukturen ifølge fig. 1 to eller flere grupper av glass 1 og 2, avhengig av om den aktuelle strukturen er tilbaketrukket i et hjørne av bygningen eller en balkongglasstruktur som rager frem fra den ytre veggen på en bygning. Slike struktur-alternativer er så opplagte for fagfolk at de ikke vil bli redegjort nærmere for i denne sammenheng. Både glassgruppe 1 og 2 omfatter en eller flere glassruter 3 eller lignende. Hvis det er mer enn en glassrute 3 i glassgruppe 1 eller 2, er de anordnet på rad etter hverandre med parallelle flater når balkongglasstrukturen er i sin funksjonelle stilling, og dekker en åpning 6 mellom øvre kant av rekkverket 4 på balkongen og den øvre kant 5 på balkongen (som ofte er bunnivået på en ovenfor liggende balkong.).

På den viste utførelsesforrn danner glassrutene 3 eller tilsvarende i de forskjellige glassgruppene 1 og 2, en vinkel på 90° med hverandre i den funksjonelle stilling. Det skal bemerkes at oppfinnelsen kan benyttes i alle utførelsesformer av en balkongglasstruktur eller en tilsvarende struktur for å dekke en åpning i en bygning, i hvilken hovedplanet av glassgruppene 1 og 2 danner en vinkel K som er forskjellig fra 180° i et vertikalt tverrsnitt, og i hvilken glassgruppene 1 og 2 er forbundet med hverandre ved i det minste en av deres vertikale kanter PR i den funksjonelle stilling.

I henhold til oppfinnelsen kan glassrutene 3 i de forskjellige glassgrupper 1,2 plasseres i en ikke-funksjonell stilling (se detalj 7 på fig. 2). Vanligvis er denne ikke-funksjonelle form en sammenfoldet (bundle) form, i hvilken glassrutene 3 eller tilsvarende står innbyrdes parallelle ved i det minste en side av åpningen, det vil si mot veggen S i bygningen, hovedsakelig på tvers av og fortrinnsvis vinkelrett på den funksjonelle stilling.

Glassrutene 3 eller tilsvarende støttes ved deres horisontale øvre og nedre kanter av de øvre og nedre deler av balkongen eller tilsvarende åpning i en bygning. Når det dreier seg om en balkong, støttes de mot den øvre kant 4A på rekkverket 4 og mot den øvre kant av åpningen 6, som i en blokk av leiligheter typisk utgjør bunnivået på en ovenfor liggende balkong. Støtten er anordnet ved hjelp av profilstykker 8,9 plassert på øvre og nedre kanter. Disse profilstykker er festet på øvre og nedre kanter av en åpning 6 på en måte som egner seg for den aktuelle struktur. Profilstykkene 8,9 har et hovedsakelig U-formet tverrsnitt (se fig. S) og hva angår deres mer detaljerte struktur vises det til den kjente teknikk, for eksempel til publikasjonene nevnt innledningsvis i denne beskrivelse. Profilstykkene 8,9 er utstyrt med en åpning 10 som har en lengde som profilstykket og som er åpen i retning av åpningen 6 (det vil si i retningen av hovedplanet av glassrutene 3 eller tilsvarende i den funksjonelle stilling. En beskyttende krage ISa som omgir en hengselinnretning IS på samme sted, beveger seg i åpningen 10 (fig. 5 og 6).

Både den øvre og nedre del av hver glassrute 3 eller tilsvarende er forsynt med et dreibart element 11,12, som er anordnet ved den samme vertikale side ved øvre og nedre hjørner, og hvis plassering ved den vertikale side er valgt i henhold til funksjonen av balkongglass-strukturen eller tilsvarende. De dreibare elementer 11,12 er hovedsakelig anordnet inne i U-formen av de aktuelle profilstykkene 8,9 og bevegelig i forhold til profilstykkene. De dreibare elementer 11,12 er utstyrt med minst en rullemekanisme 13, spesielt et hjul, som bæres roterbart om en horisontal aksel 13a, og beveges under bevegelsen av glassrutene 3 med støtte fra en flate 14 (fig. 5) på innsiden av det aktuelle profilstykket 8,9. Med andre ord er rullemekanismen 13 anordnet til å rotere i vertikalplanet, idet den fortrinnsvis horisontale flate 14 som er anordnet i profilstykkene 8,9 og forbundet til åpningen 10, er anordnet slik at den er i stand til å motta en vertikal støttekraft som påføres den fra glassrutene eller tilsvarende. Hver glassrute 3 eller tilsvarende, støttes på de dreibare elementer 11,12 av en hengselmekanisme IS, for eksempel av en dreiearm som omfatter festemidler for å feste glassrutene eller tilsvarende. Videre omfatter de dreibare elementer 11,12 en låsemekanisme 1 la, og tilsvarende et motstykke (ikke vist) på låsemekanismen-, spesielt i forbindelse med hengselmekanismen IS, i hvilket motstykke glassrutene 3 eller tilsvarende låses i en sammenfoldet form. Når det gjelder denne tekniske detalj, vises det til tidligere kjent teknikk på området, for eksempel FI-84645.

I henhold til oppfinnelsen, spesielt med referanse til figurene 2-4, er endene på profilstykkene 11, 12, ved den vinkel som avviker fra 180° (i den viste utførelsesforrn lik 90°), bearbeidet for å passe mot hverandre når de plasseres inntil hverandre, slik at de når de er forbundet med hverandre, danner en ønsket vinkel forskjellig fra 180 <0> og svarer samtidig til strukturen for et spesielt hjørne av balkongglasstrukturen eller en åpning i en bygning. Veggene til profilstykkene 8,9 som forbindes til hverandre når de er montert, passer sammen når de plasseres inntil hverandre (se fig. 6 (skal være 4), snitt VI-VI) idet den indre del av profilstykkene 8 og 9 og åpningen 10 er kontinuerlige slik at det er mulig for de dreibare elementer 11,12 å bevege seg fra et profilstykke til et annet på en slik måte at den horisontale støtten til rullemekanismen 13 er kontinuerlig, hvorved rullemekanismen 13 retter en kontinuerlig støtte mot rulleflaten 14, hvilken støtte også påvirkes av vinkelen K. Således er skjøten mellom de hule profiler en vinklet skjøt, eller en såkalt "gjæret" skjøt.

Med spesiell referanse til figurene 2-4, er det inne i minst ett profilstykke, ved den vinkel som avviker fra 180 <0> og befinner seg mellom glassgruppene 1,2, for eksempel øvre 8 og/ eller nedre profilstykke 9, og fortrinnsvis begge profilstykker 8,9, anordnet midler 16,17 for å styre de dreibare elementer 11,12 ved hjelp av kontakt direkte mot rammen R til de dreibare elementer 11, 12 fra støtten av profilstykkene 8,9 som tilhører første glassgruppe 1 til støtten av profilstykkene 8,

9 som tilhører den andre glassgruppe 2, og vice versa.

Midlene 16, 17 er fortrinnsvis konstruert slik at de omfatter to deler, og slik at den første del 16 er anordnet på den vertikale, ytre kant av den indre del av minst ett profilstykke 8,9 (største bøyeradius ved bevegelse fra en glassgruppe til en annen), fortrinnsvis slik at den dekker full vertikal høyde av den indre del av profilstykket 8,9, mens den andre del 17 er anordnet ved den vertikale indre kant av den indre del av i det minste ett profilstykke (minste bøyeradius ved bevegelse fra en glassgruppe til en annen), slik at den fortrinnsvis dekker en del av høyden av den indre del av profilstykket 8,9 i vertikal retning.

Som vist spesielt på fig. 3, er den første del 16 formet til en buet overflate 18 i den del som kommer i kontakt med det dreibare element 11,12 når dette beveges forbi den aktuelle vinkel K. Således blir den andre flate av det dreibare element støttet og styrt av den vertikalt rettede, buede styreflate 18 av den første del 16, idet sryreflaten 18 spesielt har form av en sirkelbue (i horisontalt tverrsnitt) og fortrinnsvis svarer til høyden av den indre del av profilstykket 8,9. Radius for sirkelbuen svarer hovedsakelig til den horisontale, indre bredde av profilstykkene 8,9. Fortrinnsvis kan den første del 16 være et buet formstykke eller vinkelstykke med langstrakt båndlignende eller plateaktig form, som binder sammen de forbindbare profilstykker 8,9, og hvis ender er utstyrt med fortrinnsvis plane støtteflater 19 som er formet på den ytre flate av den første del 16 og anordnet tilsvarende den aktuelle vinkel K i forhold til hverandre, og som omfatter midler 20, så som hull, for å feste den første del 16 for eksempel ved hjelp av skrukobling, på de ytre vertikale vegger 8a, 8b av de forbindbare profilstykker som tilhører glassgruppene 1,2 og er plassert inntil hverandre ved vinkelen K.

Tilsvarende er den andre del 17 et vinkelstykke eller lignende hvis første ben 17a er festet på den indre vertikale vegg 8c av profilstykket 8 som tilhører den første glassgruppe 1, ved hjelp av et festemiddel, så som en skrue 20, og det andre ben 17b er festet på den indre vertikale vegg 8d av profilstykket 8 som tilhører den andre glassgruppe 2, ved hjelp av et festemiddel, så som en skrue 20. Den ytre flate 21a og den indre flate 21b av den andre del 17, danner en vinkel som svarer til vinkelen K mellom profilstykkene 8,9.

Med spesiell referanse til figurene 5 og 6, omfatter de viste utførelsesformer av de dreibare elementer, en vertikalt virkende ruUemekanisme 13, typisk kun en i hvert dreibare element. Den nødvendige støtte sideveis, spesielt når glassrutene 3 eller tilsvarende beveges i forhold til profilstykkene 8, 9, tilveiebringes av den indre del av profilstykket av en vertikalt rettet langstrakt, flenslignende støttekant 22 (fig. 4 og S), som har samme lengde som profilstykket og inne i U-formen av profilstykket er rettet fra den indre flate av den horisontale vegg 23 som befinner seg på motsatt side i forhold til åpningen 10 i profilstykket.

Tilsvarende er de dreibare elementer 11,12 ved den kant som står motsatt til kanten som glassruten eller tilsvarende støttes av, utstyrt med et spor 24 eller lignende som er åpent vertikalt og i hvilket støttekanten 22 er anordnet for å tilveiebringe sidestøtte. Med henvisning til fig. 4 er støttekanten 22 kuttet ved 25, slik at det dreibare element 11,12 frigjøres fra den støttende og styrende virkning fra støttekanten 22. I stedet tilveiebringes en sidestøtte av midlene 16,17, spesielt av støttevirkningen fra den første del 16 av midlene 16,17, hvilken støttevirkning er rettet mot den ytre kant av det dreibare element 11,12. Med andre ord er det viktig at støttekanten 22 avsluttes i en hovedsakelig vertikal kant 25 lengre inn i profilstykket enn den diagonale avskjæringslinjen for den aktuelle skjøt, slik at den tvungne, lineære styring av de dreibare elementer 11,12 blir frigjort og en buet bevegelse muliggjort, idet den buede bevegelse støttes sideveis av midlene 16,17, som gir en sideveis støtte til de vertikale sideflater av rammen R av de dreibare elementer 11,12, spesielt fra den første del 16 av midlene 16,17 til de vertikale kanter av rammen R. Som det kan ses av figurene 4 og S, er sporet 23 formet av tre tapper 24a, 24b og 24c som er rettet oppover fra den øvre flate av rammen R.

Om nødvendig kan hjørnene motsatt til posisjonen i hvilke de dreibare elementer 11,12 av glassrutene 3 eller tilsvarende er plassert, være utstyrt med støtteruller eller lignende (ikke vist) hvorved glassrutene 3 eller tilsvarende følger de dreibare elementer, idet kanten som omfatter nevnte støtteruller beveges med støtte fra profilstykket 8,9 og idet glassruten vendes i åpningen 6 mellom profilstykkene 8,9.

Claims (10)

1. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur for å dekke en åpning i en bygning, hvilken struktur har to eller flere glassgrupper (1,2) eller lignende som fortrinnsvis utgjør en kontinuerlig, enhetlig flate, idet - en eller flere glassruter (3) eller tilsvarende, er slik anordnet at de i funksjonell stilling dekker en åpning for en balkongglasstruktur eller tilsvarende, slik at, når en eller begge av glassgruppene (1, 2) er sammensatt av to eller flere glassruter (3) eller tilsvarende, er hovedplanet dannet av glassrutene innen nevnte glassgruppe (1,2) parallelle med hverandre, - i den funksjonelle stilling danner hovedplanene av glassruter (3) eller tilsvarende i forskjellige glassgrupper (1, 2) en vinkel (K) med hverandre som er forskjellig fra 180°, - glassrutene (3) eller tilsvarende av forskjellige glassgrupper (1,2) kan plasseres i en ikke-funksjonell stilling (7), hovedsakelig parallelle i en sammenfoldet form, ved hvilken glassrutene (3) eller tilsvarende står hovedsakelig på tvers, fortrinnsvis vinkelrett på sin funksjonelle stilling, - glassrutene (3) eller tilsvarende blir støttet fortrinnsvis ved deres øvre og nedre hjørner av langstrakte profilstykker (8,9) anordnet på de hovedsakelig horisontale øvre og nedre strukturer (4, 5) av en balkongåpning eller tilsvarende åpning (6) i en bygning, hvilke profilstykker (8,9) er utstyrt med en åpning (10) som er åpen i retning av glassrutene (3) eller tilsvarende, - de øvre og nedre kanter av hver glassrute (3) eller tilsvarende er utstyrt med dreibare elementer (11,12) anordnet inne i profilstykkene (8,9) i kontakt med åpningen (10) av profilstykkene (8,9) bevegelig i forhold til profilstykket og utstyrt med en hengselmekanisme (15) eller lignende, idet de dreibare elementer (11, 12) hver omfatter - i det minste en rullemekanisme (13) støttet på en horisontal akse (13a) hvilken rullemekanisme (13) roterer hovedsakelig i vertikalplanet, og retter en vertikal kraft mot en rulleflate (14) inne i profilstykket (8,9), karakterisert ved at - ved nevnte vinkel (K) som er forskjellig fra 180°, er endene på profilstykkene (8,9) bearbeidet slik at de passer mot hverandre under dannelse av den ønskede vinkel (K) når de blir forbundet med hverandre, og at - ved nevnte vinkel (K), er det anordnet midler (16,17) inne i minst et profilstykke (8,9) for å styre de dreibare elementer (11,12) ved hjelp av kontakt fra støtten av profilstykkene (8,9) som tilhører første glassgruppe (1) til støtten av profilstykkene (8,9) som tilhører andre glassgruppe (2) og vice versa.

2. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene (16,17) omfatter to deler pi en slik måte at - den første del (16) er anordnet ved vinkelen (K) på den ytre kant av den indre del av profilstykkene (8,9) som er forbundet med hverandre, - den andre del (17) er anordnet ved vinkelen (K) på den indre kant av den indre del av profilstykkene (8,9) som er forbundet med hverandre.

3. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den første del (16) har en buet overflate (18) i det minste ved den del som kommer i kontakt med de dreibare elementer (11,12) for å kunne utøve en styrende virkning.

4. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur, karakterisert ved at den andre del (17) er et vinkelstykke som svarer til vinkelen mellom profilstykkene (8,9) forskjellig fra 180° vinkel, hvis første ben (17a) er festet til det første profilstykke (8,9) og hvis andre ben (17b) er festet til det andre profilstykke (8,9).

5. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert ved at den ytre flate av den andre del (17) danner en ytre flate (21) som svarer til vinkelen mellom profilstykkene (8,9) som tilhører første og andre glassgrupper (1,2) og virker som en beskyttelse for den indre kant av det dreibare element.

6. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i et hvilket som helst at kravene 1 til 4, karakterisert ved at midlene (16,17) gir en sideveis styrevirkning til en ramme (R) av det dreibare element (11, 12).

7. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i krav 1, i hvilken det inne i profilstykkene (8,9) er en støttekant (22) eller lignende, som er parallell med lengderetningen av profilstykkene (8,9) og samvirker med et spor (24) eller lignende anordnet i tilknytning til nevnte dreibare element (11,12) for å frembringe en sideveis styrevirkning for det dreibare element (11,

12), karakterisert ved at de hovedsakelig vertikale ender (25) av støttekanten (22) er tilbaketrukket i profilstykket (8,9) i forhold til den diagonale avskjæringslinjen laget mot den diagonale skjøt benyttet for dannelse av vinkelen (K).

8. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at den første del (16) tilsvarer høyden av den indre del av profilstykket (8,9) i vertikal retning, i det minste hva angår den buede overflaten (18) som utøver en styrevirkning på det dreibare element (11,12).

9. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i et hvilket som helst av kravene 1,2,3 eller 8, karakterisert ved at styreflaten (18) har form av en sirkelbue når den betraktes i horisontalt tverrsnitt, hvis radius i hovedsak svarer til den indre horisontale bredde mellom de vertikale vegger av profilstykket (8,9).

10. Balkongglasstruktur eller tilsvarende struktur som angitt i et hvilket som helst av kravene 1,2, 3, 8 eller 9, karakterisert ved at den første del (16) er et buet, langstrakt, kantlignende formstykke hvis ender er utstyrt med støtteflater (19) anordnet i innretning med vinkelen (K) i forhold til hverandre og inneholder midler (20) for å feste den første del (16) til profilstykkene (8,9) som er forbundet med hverandre ved vinkelen (K), og at den andre del (17) er formet som et vinkelstykke som inneholder midler (20) for å feste den andre del (17) til profilstykkene (8,9) som er forbundet med hverandre ved vinkelen (K).