NO315498B1 - Installasjon for brannslukking - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en installasjon for brannslukning i et rom, hvor installasjonen omfatter et sprederhode som er anordnet i et rør for å sprøyte slukkemiddel i tåkeform og for å skape en samtidig sugevirkning nær sprederhodet. Nærmere bestemt vedrører foreliggende oppfinnelse en brannslukningsinstallasjon som angitt i innledningen av det vedføyde krav 1.

En slik installasjon er kjent fra WO 93/21997. I denne installasjon skaper sprederhodet et sug som suger røkgasser inn i røret.

Videre vedrører foreliggende en brannslukningsinstallasjon for brannslukning i et undergulv, slik det er angitt i innledningen av vedføyde krav 19.

Brannslukningsinstallasjoner som omfatter sprederhoder av en type som er i stand til å danne slukkemiddelet i form av en finfordelt væsketåke med stor gjennomtrengningsevne er kjent fra publikasjonene WO 92/20453, WO 92/22353 og WO 94/16771. Disse kjente installasjoner har vist seg å fungere meget godt for brannslukning. For å forhindre at dråpestørrelsen av slukkevæsken blir for stor, er det i WO 94/08659 vist en installasjon hvor gass blandes med slukkevæsken. Som et resultat av innblandingen av gass er det blitt mulig å holde dråpestørrelsen forholdsvis liten under tømningen av en hydraulakkumulator.

Noen rom, så som rom for datamaskiner og andre maskiner, inneholder i tillegg til dyre maskiner bunter av elektriske kabler som i tilfelle av en brann bevirker stor skade. Elektriske kabler har typisk en plastmantel av PVC. Hvis en brann bryter ut i et slikt rom og kablene tar fyr, dannes det giftige røkgasser, og disse er ikke bare farlige for mennes-ker, men ødelegger også ømfintlige maskiner, så som datamaskiner. Kjente installasjoner for slukning av slike branner vil ikke raskt kunne slukke en brann med en liten mengde vann. Anvendelsen av noe annet enn vannbasert slukkemiddel, f.eks. halogen, for å slukke, danner kjemiske forbindelser som er skadelige for omgivelsene, hvorfor anvendelse av vannbasert slukkemiddel er å foretrekke. Det er viktig at den vannmengde som anvendes for å slukke en brann ikke er stor, slik at vannskadene derved blir små.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ny installasjon som, om ønskelig, har enkel konstruksjon og ved hvis hjelp brann i et rom kan slukkes meget effektivt, slik at røkgassene og røken renses og mengden av slukkevæske som anvendes samtidig kan være meget liten.

For dette formål er installasjonen ifølge oppfinnelsen hovedsakelig karakterisert ved at sugeåpningen er tilpasset for å kunne anordnes i en avstand på fra 1 - 10 m fra rommets gulvnivå og at røret omfatter en sprøyteåpning nær gulvnivået, hvorved sprederhodet er innrettet til å sprøyte i retning fra sugeåpningen til sprøyteåpningen for å skape sugevirkning i sugeåpningen, og at røret er en del av et rørsystem som omfatter en flerhet av sprøyteåpninger for å sprøyte slukkemiddel i form av tåke ut av rørsystemet i det minste hovedsakelig langs gulvet, og en flerhet av sugeåpninger for å suge røkgasser inn i rørsystemet, hvor det ytterligere rørsystem har en første langstrakt rørseksjon og en andre langstrakt rørseksjon, og en mellomliggende rørseksjon som forbinder den første langstrakte rørseksjon med den andre langstrakte rørseksjon, hvor sprøyteåpningene er anordnet i lengderetningen av den andre langstrakte rørseksjon, og sugeåpningene er anordnet i lengderetningen av den første langstrakte rørseksjon, idet den andre langstrakte rørseksjon er anordnet nær rommets gulvnivå og den første langstrakte rørseksjon er tilpasset for å kunne anordnes i en avstand på 1 - 10 m over gulvnivået.

I store rom omfatter installasjonen fortrinnsvis et ytterligere rørsystem som er anordnet på avstand fra det ovennevnte rørsystem, slik at rørsystemene er anbrakt nær rommets motstående vegger. Som et resultat blir røken effektivt suget ut uten at det finner sted noen sammenblanding av røkgassene i rommet. Por å bevirke røkutsugning og brannslukning i et rom med et undergulv, omfatter installasjonen videre et rørledningsnett som er anordnet i undergulvet, hvor i det minste ett sprederhode er anordnet i dette rørledningsnett for å sprøyte slukkemiddel i form av tåke inn i rørlednings-nettet, idet dette omfatter sprøyteåpninger for å sprøyte tåke ut av rørledningsnettet og sugeåpninger for å suge røkgasser inn i rørledningsnettet og for å frembringe en strøm av slukkemiddel fra sprøyteåpningene mot sugeåpningene, idet rørledningsnettet omfatter en første langstrakt rør-seksjon og en andre langstrakt rørseksjon og en mellomliggende rørseksjon som forbinder den føste langstrakte rørseksjon med den andre langstrakte rørseksjon, hvor den første langstrakte rørseksjon er rettet i det minste hovedsakelig parallelt med den andre langstrakte rørseksjon, og sprøyte- og sugeåpningene er anordnet i lengderetningen av de langstrakte rørseksj oner.

De foretrukne utførelser av oppfinnelsen er angitt i de vedføyde krav 2-18.

Foreliggende oppfinnelse for brannslukning i et undergulv er karakterisert ved de trekk som er angitt i vedføyde krav 19. Foretrukne utførelser av denne installasjon er definert i vedføyde krav 20 til 24.

De største fordeler ved installasjonen ifølge oppfinnelsen er at det blir mulig å slukke en brann med enkelt utstyr og at røkgassene samtidig renses effektivt. Installasjonen gjør det også mulig å slukke en brann på "miljøvennlig" måte ved å anvende en meget liten mengde slukkevæske, hvilket vil medfø-re minimale materielle ødeleggelser.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet mer detaljert under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor fig. 1 viser en foretrukken utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 viser drivenheten på fig. 1 mer detaljert,

fig. 3 viser en detalj på fig. 2, og

fig. 4-6 viser alternative løsninger av detaljene ved oppfinnelsen.

På fig. 1 betegner 100 et rom forsynt med en brannslukningsinstallasjon ifølge oppfinnelsen. Det viste rom 100 er et rom beregnet for datamaskiner 101, 102 og har åpninger 103 - 105 til et undergulv 23 av rommet, men rommet kan i prinsippet være enhver type rom. Undergulvet 23 inneholder en mengde kabler {ikke vist) for datamaskinene 101, 102 og for andre maskiner (ikke vist). Åpningene 103 - 105 er beregnet på kabler til datamaskinene 101, 102 og på å forsyne disse med kjøleluft. Oppfinnelsen er spesielt egnet for anvendelse i rom med dyre maskiner som blir skadet av røk og vann. Henvisningstallene 200 og 300 indikerer varmefølsomme sprinklere som er anordnet nær rommets 100 tak. Disse sprinklere er fortrinnsvis av en slik type at de vil kunne tilveiebringe slukkemiddel i form av en findelt væsketåke med stor gjennomtrengningsevne eller drivkraft og en samtidig sugekraft nær sprederhodet. På grunn av gjennomtrengningsev-nen er slukkemiddelet i stand til å nå inn til brannens arnested. Slike sprinklere er beskrevet i publikasjonene WO 92/20453, WO 92/22353 og WO 94/16771.

Installasjonen omfatter to rektangulære rørsystemer 3a', 3b' som er anordnet på avstand fra hverandre over undergulvet 23, ved rommets 100 endevegger, mens sprederhoder la', 2a', lb<*>, 2b' av samme type som sprinklerne 200 og 300 er anordnet i rørsystemene, dvs. sprederhoder som under høyt trykk er i stand til å frembringe slukkemiddel i form av en findelt væsketåke med stor gjennomtrengningsevne og en samtidig sugevirkning nær sprederhodet. Fortrinnsvis er sprederhodene la<1>, 2a', lb', 2b1 av den type som er beskrevet i publikasjonene WO 92/20453, WO 92/22353 Og WO 94/16771. ;Rørsystemet 3a<1> omfatter en første langstrakt rørseksjon 910a', en andre langstrakt rørseksjon 811a' og mellomliggende rørseksjoner 12a' og 13a' som forbinder den første og andre rørseksjon og hvori et respektivt sprederhode la<1> og 2a' er anordnet. Den andre langstrakte rørseksjon 811a' er forsynt med et antall sprøyteåpninger 45a'. f.eks. 3 - 10, og den første langstrakte rørseksjon 910a<1> er forsynt med et antall sugeåpninger 67a', f.eks. 3-10. Sprøyteåpningene 45a' er anordnet i lengderetningen av rørseksjonen 811a', og sugeåpningene 67a' er anordnet i lengderetningen av rørseksjonen 910a'. Sugeåpningenes 67a<1> funksjon består i å suge røkgas-ser inn i rørledningsnettet 3a'. ;Rørseksjonen 811a' er anordnet like over gulvplanet 24 for å sprøyte væsketåke hovedsakelig i retning av gulvet. Rør-seks jonen 910a' er anordnet i en avstand på ca. 3 m over gulvnivået 24. Denne avstand vil selvsagt kunne variere i avhengighet av anvendelsen. En avstand på ca. 1 - 5 m mellom rørseksjonene 811a' og 910a' gir et godt resultat for de fleste anvendelser som forekommer i praksis, men avstanden vil kunne være opp til ca. 10 m hvis rommet er meget høyt. Rørseksjonene 910a' og 811a' er anbrakt hovedsakelig i samme plan, som forløper hovedsakelig på tvers av gulvplanet 24. ;Rørseksjonene 811a", 910a' er fremstilt av plast og vil kunne ha en diameter på f.eks. 100 - 150 mm. Diameteren av sprøy-te- og sugeåpningene er fortrinnsvis fra 5 - 40 mm. ;Rørsystemet 3b' er konstruert på samme måte som rørsystemet 3a' og er plassert på samme måte i forhold til rommets vegger og gulvnivå 24 som rørsystemet 3a' er plassert i forhold til rommets vegger og gulvnivå. Tilsvarende deler er betegnet med tilsvarende henvisningsbetegnelser når unntas at bokstaven "a" er erstattet med bokstaven "b" i henvisnings-betegnelsene. Rørsystemet 3b' fungerer på samme måte som rørsystemet 3a'. ;Et rektangulært rørledningsnett, generelt betegnet med henvisningstallet 3 er anordnet i rommets 100 undergulv 23, hvor det øvre nivå av undergulvet er vist ved en stiplet linje. ;To sprederhoder 1, 2 av samme type som sprederhodene la', 2a', lb', 2b' er anordnet i rørledningsnettet 3. ;Rørledningsnettet 3 omfatter et første langstrakt rørparti 910 og et andre langstrakt rørparti 811. Rørpartiet 910 er anbrakt hovedsakelig i samme plan som rørseksjonene 910a' og 811a<1>, og rørpartiet 811 er anbrakt hovedsakelig i samme plan som rørseksjonene 910b' og 811b'. Rørpartienes 910, 811 diameter kan f.eks. være 100 - 150 mm og de er fremstilt av plast. Rørpartiene 910, 811 er ved sine ender forbundet med et første mellomliggende rørparti 12 i hvilket sprederhodet 1 er plassert, og et andre mellomliggende rørparti 13 i hvilket sprederhodet 2 er plassert. Sprederhodene 1 og 2 er plassert i midten av rørpartiene hhv. 12 og 13, men det er tenkelig at de vil kunne anbringes på andre steder i rørledningsnettet 3. Sprederhodene 1 og 2 er innrettet til å sprøyte i motsatte retninger, slik at sprederhodet l sprøyter mot rørpartiet 811, mens sprederhodet 2 sprøyter mot rørpartiet 910. Det første rørparti 910 er forsynt med fire sprøyteåpninger 5 og fire sugeåpninger 6. Sprøyteåpningene 5 i rørpartiet 910 er atskilt fra sugeåpningene 6 ved hjelp av en plugg 106. Det andre rørparti 811 er tilsvarende forsynt med fire sprøyteåp-ninger 4 og fire sugeåpninger 7 samt en plugg 107. Sprøyte-åpningene 4 er innrettet til å sprøyte slukkemiddel mot sugeåpningene 6. Sprøyteåpningene 5 er innrettet til å sprøyte slukkemiddel mot sugeåpningene 7. Diameteren av sprøyteåpningene 4, 5 og sugeåpningene 6, 7 er fortrinnsvis fra 5 - 40 mm, avhengig av f.eks. anvendelse og antall åpninger 4-7. ;Som drivkilde for å mate slukkemiddel til sprinklerne 200, 3 00, til sprederhodene la<1>, 2a', lb<1>, 2b<1> og til sprederhodene 1, 2 omfatter installasjonen en drivenhet som er betegnet med henvisningstallet 14 og som omfatter hydraul-akkumulatorer 15, 15' bestående av tre trykkbeholdere 16' med et volum på 50 1 hver og to trykkbeholdere 16a, 16b med et volum på 10 1 hver. Trykkbeholderne 16', 16a, 16b inneholder slukkevæske som utgjøres av en vannbasert væske, f.eks. vann med eller uten tilsetninger. Trykkbeholderne 16' er fylt til omtrent 80% før tømming av beholderne og start av slukkingen. Antallet og størrelsen av trykkbeholderne vil kunne variere, avhengig av anvendelsen og størrelsen av rommet 100. I tilfelle av et stort rom 100 kreves det vanligvis at trykkbeholderne har et større volum. Volumet av trykkbeholderne 16a, 16b kan f.eks. være halvparten så stort i tilfelle av mindre rom. ;Trykkbeholderne 16', 16a, 16b som forsyner hhv. sprinklerne 200, 300, sprederhodene la', 2b' og sprederhodene 1, 2 med slukkemiddel er via en ledning 108 forbundet med en gassflaske 21 med et volum på 50 1. Trykkbeholderne 16' er forsynt med hvert sitt oppstående rør 17'. Volumet av gassflasken 21 er valgt på basis av volumet av rommet 100 og andre faktorer. Gassen er nitrogengass med et trykk på 200 bar. En gassflaske 21 med et annet trykk vil kunne anvendes, idet trykket typisk er fra 100 - 300 bar før igangsetningen av slukning. Fordelen ved å anvende nitrogengass er at det oppnås en egnet vekt av slukkevæsken, slik at væsken først vil kunne synke mot gulvet, hvoretter slukkemiddelets gass-komponent senere vil kunne stige og således redusere oksygen-innholdet i rommet 100 og på denne måte slukke brannen eller i det minste holde den under kontroll. Istedenfor nitrogengass vil en annen ikke-brennbar gass, så som argon eller karbondioksyd, kunne anvendes. ;Henvisningstallet 115 betegner en tilbakeslagsventil som forhindrer at medium strømmer via de oppstående rør 17' i de to trykkbeholdere 16<1> til venstre, til trykkbeholderen 16<1 >lengst til høyre, men som muliggjør motsatt strømning av middelet, se fig. 2. ;Drivenheten 14 er vist mer detaljert på fig. 2. Fig. 3 viser en detalj på fig. 2. De oppstående rør 17' i trykkbeholderne 16' omfatter tre sideåpninger 18' i det nedre parti, slik at omtrent 70% av det oppstående rør befinner seg ovenfor sideåpningene og omtrent 30% befinner seg nedenfor sideåpningene. Ved bunnen av det oppstående rør er det anordnet en mateåpning 19'. ;Av fig. 3, som viser det nedre parti av det oppstående rør 17' forstørret, fremgår at det nedre parti av det oppstående rør 17' er innsnevret ved hjelp av en struper 20'. Struperen 20' er dannet i det nedre parti av det oppstående rør 17', nedenfor dettes sideåpning 18'. Struperen 20' er dannet ved hjelp av en innsnevring i det oppstående rør 17'. Innsnev-ringen danner en åpning med en diameter d2 = 0,5 mm, mens den nominelle diameter dl av det oppstående rør 17' typisk ligger i området fra 8 - 15 mm. Struperen 20' har fortrinnsvis en diameter d2 = 0,2 - 4 mm, og mest hensiktsmessig fra 0,3 - 2 mm. Valget av struperens 20' diameter d2 avhenger av mange faktorer, så som typen av sprederhode 200, 300, la', 2a', 2b<1>, antallet av sprederhoder, drivtrykket i gassflasken 21, gasstypen, diameteren dl av det oppstående rør 17', størrel-sen og antallet av sideåpninger 18' og den beregnede anvendelse av installasjonen, dvs. den type brann som skal slukkes . ;Trykkbeholderne 16a, 16b omfatter gassmaterør 120a, 120b via hvilke deres innhold er forbundet med ledningen 108 for å forsyne trykkbeholderene med gass fra gassflasken 21. ;Henvisningstallet 122 betegner en tilbakeslagsventil som forhindrer at væske strømmer fra trykkbeholderen 16b til ;gassflasken 21 eller til trykkbeholderen 16a. ;Før bruk, dvs. før igangsetning av slukking, blir trykkbeholderen 16a fylt med vann. Utløpsåpningen 121a av gassmate-røret 120a er anordnet på tilstrekkelig stor avstand, f.eks. omtrent 20 cm eller 3 0 cm fra åpningen 130a i bunnen av trykkbeholderen 16a, hvorved vann føres gjennom åpningen 130a ut av trykkbeholderen til et utmatningsrør 110 som fører til sprederhodene 1, 2. En minimumsavstand på i det minste ca. 4 cm er antagelig nødvendig. Denne avstand kreves for at gass ikke skal strømme inn i åpningen 130a før trykkbeholderen 16a er tømt for vann. En kanal som fører til utmatningsrøret 110 som fører til sprederhodene 1, 2 er betegnet med 13la. ;Trykkbeholderen 16b er fylt til omtrent 80% med vann før den tømmes, se fig. 2. Gassrommet i det øvre parti av trykkbeholderen 16b mates med nitrogengass med høyt trykk fra gassflasken 21, slik at et trykk på f.eks. 140 bar dannes før tømmingen av akkumulatoren 15 begynner. Trykkbeholderen 16b er forsynt med et oppstående rør 17 som strekker seg nede fra trykkbeholderen opp til utmatningsrøret 110. I forbindelse med det oppstående rør 17 er det anordnet en struper 121. Struperens 121 funksjon er å yte en tilstrekkelig stor strøm-ningsmotstand mot vannet, slik at trykkbeholderen 16a først tømmes for vann, hvoretter tømmingen av trykkbeholderen 16b via struperen kan begynne. ;Trykkbeholderen 16a anvendes for å rense røk og røkgasser, og trykkbeholderen 16b for å tilveiebringe en ytterst findelt tåke bestående av vanndråper og nitrogengass. ;Installasjonen ifølge fig. 1 settes i drift ved hjelp av et signal fra en røkdetektor 111 som er plassert nær rommets 100 taknivå. signalet bevirker åpning av en solenoidventil 109 som er anordnet mellom gassflasken 21 og trykkbeholderne 16', 16a, 16b. Det er tenkelig at sprinklerne 200, 300 av installasjonen vil kunne være av trykkutjevningstypen, f.eks. som angitt i WO 92/15370 og WO 94/16771, og alternativt vil kunne utløses ved varme. Når et signal bevirker at ventilen 109 åpnes, mates nitrogengass inn i trykkbeholderne 16', 16b hvori det dannes et begynnelsestrykk på f.eks. 140 bar. Dette trykk dannes i trykkbeholdernes 16', 16b gassrom i det øvre parti av trykkbeholderne. Gassrommet i trykkbeholderne 16' og 16b utgjør omtrent 20% av volumet av trykkbeholderen, se fig. 2. Nitrogenet fungerer som drivgass for å drive vann ut av trykkbeholderne 16', 16a. På grunn av at trykkbeholderen 16a ikke er forsynt med noe oppstående rør for vannet, vil det ikke kunne forekomme at vannet fryser. I stedet blir trykkbeholderen 16a positivt tømt for vann ved trykket fra gassflasken 21. Etter at trykkbeholderen 16a er tømt for vann, begynner gass å strømme via åpningen 130a inn i utmat-ningsrøret 110 samtidig som vann fra trykkbeholderen 16b, på grunn av trykket i trykkbeholderen, strømmer via struperen 121 til kanalen 13la og blandes inn i gassen. Forholdet mellom gassmengden som kommer via trykkbeholderen 16a og mengden av vann som kommer fra trykkbeholderen 16b er f.eks. 300:1, og hensiktsmessig i området mellom 100:1 og 500:1. Dette bevirker dannelse av en meget fin tåke fra sprederhodene 1, 2. Gasstrykket i det øvre parti av trykkbeholderen 16b er det som innledningsvis bevirker at vann strømmer til utmatningsrøret 110. ;Samtidig som - eller med noe forsinkelse ved hjelp av en bryterkontakt - trykkbeholderen 16a tømmes, tømmes trykkbeholderne 16' slik at vann strømmer inn gjennom det oppstående rørs 17<1> mateåpning 19' og sideåpninger 18'. Når trykkbeholderen 16' tømmes synker dennes vannivå, hvilket resulterer i at volumet av gassrommet i trykkbeholderen for gass øker. Forholdet gass/vann som forlater det oppstående rør 17' er bestemt på basis av posisjonen av vannivået i trykkbeholderen 16'. I begynnelsen leverer sideåpningene 18' og mateåpningen 19' bare vann via struperen 20 til det oppstående rør 17'. Gass bør ikke blandes inn i slukkevæsken ved begynnelsen av slukkingen, da den sugevirkning som innledningsvis kreves i sugeåpningene 6, 7, 67a', 67b' i tilfelle ikke vil skapes. Vannet anvendes for utsugning og rensing av røkgassene og røk samtidig som brannen kjøles. Når vannivået har nådd nivået for sideåpningene 18', og f.eks. 1-31 vann er sprøytet ut fra trykkbeholderen 16', begynner innblandingen av nitrogengass i vannet når nitrogengass strømmer gjennom sideåpningene 18■. Gasstrykket har da sunket til en verdi betydelig under 140 bar. Da gasstrykket i trykkbeholderen 16' har sunket betydelig i forhold, er den mengde gass som kreves for å oppnå små dråper, f .eks. på 10 - 20 fim, forholdsvis stor. Dråpestørrelsen øker med det synkende trykk hvis resten av parametrene er bibeholdt. Til tross for at gass blandes inn i slukkevæsken, oppnås mindre dråper med større hastighet og sugeåpningene 6, 7, 67a', 67b' vil kunne fungere på ønsket måte på grunn av den sterke innledende sugevirkning som skapes ved begynnelsen av slukningen, slik at det finner sted en strømning av medium fra sprøyteåpningene 4, 5, 45a', 45b' til sugeåpningene 6, 7, 67a', 67b'. Tømningen av trykkbeholderne 16' fortsetter inntil trykkbeholderen er fullstendig tømt for vann hvis ventilene 109 og 160 ikke er lukket. ;Som et resultat av struperen 20' dannes det ved sideåpningene 18' en forholdsvis stor trykkdifferanse pl - p2 mellom det utvendige og det innvendige område av det oppstående rør 17', se fig. 3. Denne trykkdifferanse, som f.eks. kan være i størrelsesordenen 50 bar, bevirker at nitrogengass strømmer effektivt inn gjennom åpningene 18' når vannivået i trykkbeholderen 16' har sunket til et nivå nedenfor sideåpningene 18'. På grunn av at gassen kan strømme effektivt inn i sideåpningene 18', blir det som et resultat mulig å oppnå en meget liten størrelse av dråpene i dusjene som sprøytes ut fra sprederhodene la', 2a', lb<1>, 2b', 200, 300, f.eks. 10 - 20 fim og til og med mindre enn 10 fim, ved slutten av slukningen. Fordi innblandingen av gass er effektiv, vil en liten mengde vann være tilstrekkelig. ;Sideåpninger kan selvsagt anordnes i forskjellige høyder av det oppstående rør 17', hvorved det ved hjelp av høydeposi-sjonen og dimensjonene av sideåpningene blir mulig å oppnå den ønskede dråpestørrelse og konsistens av slukkemiddelet under tømmeprosessen. Herved er struperen anordnet nedenfor den nederste sideåpning, hvorved det oppnås en stor trykkdifferanse ved alle sideåpningene, noe som er fordelaktig i forsøket på å blande en så stor mengde gass som mulig inn i væsken. Imidlertid er det tenkelig at det vil kunne anordnes sideåpninger både ovenfor og nedenfor struperen 20'. Det er imidlertid viktig at struperen 20' er anordnet nedenfor den øverste sideåpning, hvorved det i det minste oppnås en større trykkdifferanse ved denne sideåpning, noe som bevirker at gass strømmer gjennom sideåpningen når vannivået har sunket til høydenivået for denne åpning. ;Hvis struperen 20' dannes ved en åpning med en diameter d2 som er tilstrekkelig liten i forhold til diameterne av sideåpningene 18<*>, blir trykkdifferansen pl - p2 meget stor, og væske kan strømme inn gjennom sideåpningene. Diameteren av sideåpningene ligger fortrinnsvis mellom 0,5 og 5 mm og mest hensiktsmessig mellom 1 og 3 mm. Ved utførelsen på fig. 1 har sideåpningene en diameter på 2 mm.

De oppstående rør 17<1> i trykkbeholderene 16<1> krever ikke nødvendigvis sideåpninger 18' og en struper 20'.

Ved rørledningsnettet 3 dannes to strømmer av medium som strømmer i motsatte retninger i undergulvet 23 langs gulvet, og ved hjelp av rørsystemene 3a', 3b<1> bevirkes også røkut-sugning i den øvre del av rommet 100. Dette vil bli forklart i det følgende.

Når installasjonen på fig. 1 er satt i drift etter at røkde-tektoren 111 har gitt et signal til drivenheten 14, begynner sprederhodene 200, 300, 1, 2, la', 2a<1>, lb", 2b' først å sprøyte en tåkelignende væskedusj uten nitrogentilsetning. Sprederhodene la', 2a', lb', 2b' sprøyter langs de mellomliggende seksjoner av rørsystemene 3a<1> og 36', slik at innledningsvis renset (luft renset for røkgasser og røk) og senere vanntåke inneholdende nitrogengass sprøytes ut fra sprøyteåp-ningene 45a', 45b'. Sprederhodene 1, 2 sprøyter langs de mellomliggende partier 12, 13 av rørsystemet 3, slik at renset luft innledningsvis sprøytes ut fra sprøyteåpningene 4, 5 hvoretter tåke sprøytes ut fra sprøyteåpningene 4, 5. Samtidig med at sprederhodene la', 2a', lb<1>, 2b', 1, 2 sprøy-ter, skaper de en sterk sugevirkning bak seg og det skapes en sugevirkning i sugeåpningene hhv. 67a', 67b' og 6, 7. Røk suges inn i sugeåpningene og absorberes i de tåkelignende dusjer fra sprederhodene. Denne absorberte røk forblir absorbert i slukkemiddelet i rørsystemene 3a', 3b<1> og i rørledningsnettet 3. Som et resultat av at rørsystemet 3a<1>, 3b' og rørledningsnettet 3 suger inn røk og røkgasser, renses luften i rommet 100 så effektivt for røk og røkgasser at de ikke bevirker skade på materiell eller personer.

For å samle opp røkrester har de mellomliggende rørpartier 12, 13 fortrinnsvis utsparte rom {ikke vist) i de ellers rette rørpartier. Rommene er plassert på trykksiden av sprederhodene 1, 2. Ved sitt nedre parti vil rørsystemene 3a', 3b' kunne oppvise en oppsamlingsbeholder av den type som er vist på fig. 5 og 6 og betegnet med henvisningstallene 200<1>'<1> og 200''<1>'.

Når trykkbeholderne 16a, 16b, 16' er tømt for slukkevæske er rommet 100 og undergulvet 23 renset for røk og røkgasser, undergulvet er fylt med slukkemiddeltåke inneholdende nitrogengass, og rommet, spesielt den nedre del av dette, er fylt med en tåkelignende dusj som etter en stund synker mot gulvet. På grunn av vannet i slukkemiddelet er slukkemiddel tåken i undergulvet 23 og slukkemiddeltåken nær gulvnivået 24 forholdsvis tung, og slukkemiddeltåken som er sprøytet inn i undergulvet 23 og slukkemiddeltåken over gulvet forblir først i undergulvet og på gulvnivået i rommet og slukker ulmebrann. Etter en periode på typisk noen minutter synker vannet sakte ned og nitrogengassen frigjøres fra vannet og begynner å stige i rommet fordi den er lettere enn luft. Når nitrogengassen stiger, slukker den alle de arnesteder for ilden som eventuelt fremdeles ulmer i rommet på sin vei opp. Det er meget interessant at nitrogengassen vil entre datamaskinene 101, 102 på grunn av "skorstensvirkningen", slik at nitrogengassen stiger langs datamaskinene, som virker som skorsten. Nitrogengass strømmer inn i datamaskinene 101, 102 gjennom åpningene 103 - 105. Etterhvert som nitrogengassen entrer datamskinene 101, 102 og stiger opp langs disse, blir alle mulige ulmebranner slukket inne i datamaskinene.

Driften av systemet vil i overensstemmelse med ovenstående, også kunne beskrives som følger: 1. I den første fase suges røk og røkgasser samt varme ut av rommet ved bare å sprøyte vann med høyt trykk gjennom dysene 1, 2, la', lb', 2a', 2b<1>. Når vannet sprøytes ut skapes en sterk sugevirkning, og røken som er suget inn i rørledningsnettet 3 og rørsystemene 3a<1>, 3b<1> må passeres vanntåken som er renset i rørledningsnettene og rørsystemet. Når bare vanntåke, dvs. uten nitrogen, sprøytes gjennom rørledningsnettet og den må passere i det minste ett rørkne, transformeres tåken igjen til vann, som oppsamles i en tank {ikke vist) eller tvinges ned i en avløpsledning (ikke vist), og det forurensede vann forhindres således i å komme inn i rommet 100 som inneholder ømfintlig elektronisk utstyr. Et nett eller en trådduk (ikke vist) i rørledningsnettet og rørsystemene vil kunne tilveiebringe den samme virkning som rørkneet (krumt rør) for å hindre at røk som inneholder slukkegass sprøytes inn i rommet og inn i undergulvsrommet. Renset luft (uten røkgasser og røk og uten vann) sprøytes så ut fra rørledningsnettene og rørsystemene gjennom avgassåp-ningene 4, 5, 45a', 45b'. 2. Når gass mates inn i vanntåken og akkumulatorene 15 og 15' anvendes, blir vanndråpene ytterligere oppdelt og oppnår høyere hastighet, hvorved de vil kunne passere rørkneet uten å transformeres til vann igjen. I dette tilfelle vil slukkevæsken som er blandet med gass kunne forlate rørlednings-nettet 3 og rørsystemene 3a<1>, 3b' og slukke brannen. 3. Slukningen i undergulvet 23 gjennomføres ved å blande vanntåken med gass, hvilket gjør gass/vannblandingen tyngre enn luft. Trykket er også øket i undergulvet, og når det er oppnådd en tilstrekkelig konsentrasjon, vil gass/vann-blandingen stige inn i datamaskinene via luftinnløpene 103, 105. Én grunn er også at nitrogen/vannblandingen er kaldere enn temperaturen i rommet ovenfor, hvorved blandingen stiger til det varmere rom. Prøver har vist at jo høyere en datama-skin eller gjenstand er, jo raskere skjer slukningen. Skorstensvirkningen er større i tilfelle av høyere gjenstan-der.

Kort sagt fungerer systemet på fig. 1 på en slik måte at røk suges ut og renses ved utsprøytning av vanntåke, hvoretter sammensetningen av tåken endres ved å sprøyte tåke inneholdende en forholdsvis stor mengde nitrogengass og meget lite vann. Vannkomponenten i tåken tvinger nitrogenet ned mot gulvnivået. Når vannet synker videre, skilles nitrogengassen fra tåken og stiger, hvilket slukker enhver brann som eventuelt ulmer ennå. Ingen elektrisitet kreves for å drive installasjonen, noe som er en stor fordel, da elektrisitet ikke alltid er tilgjengelig når det er brann.

Oppfinnelsen er ovenfor beskrevet ved bare ett eksempel. Det skal bemerkes at oppfinnelsen, når det gjelder detaljene, vil kunne variere på mange måter innenfor rammen av de vedføyde krav. Således vil f.eks. dimensjonene og formen av rørsyste-mene og rørledningsnettet kunne variere, så vel som antallet av sprederhoder og antallet av sprøyte- og sugeåpninger. Antallet av sprøyte- og sugeåpninger i de mellomliggende rørpartier og -seksjoner kan f.eks. være fra 2 - 20. Det er også tenkelig, spesielt hvis de mellomliggende rørpartier er lange, at disse kan være forsynt med flere enn ett sprederhode av en slik type som er i stand til å tilveiebringe slukkemiddel i form av findelt vanntåke med stor gjennomtrengningsevne og en samtidig sugevirkning nær sprederhodet. Ved å plassere disse sprederhoder på passende avstand etter hverandre og innrette dem til å sprøyte i samme retning, oppnås en forsterkning av den findelte vanntåke ved hjelp av nevnte sugevirkning. Det er også tenkelig å ha ett sprederhode eller flere plassert i den langstrakte første rørseksjon og den langstrakte andre rørseksjon, hvilke sprederhoder supple-rer eller erstatter sprederhodet/sprederhodene i det mellomliggende parti. Den første langstrakte rørseksjon vil ikke nødvendigvis måtte forløpe parallelt med den andre langstrakte rørseksjon, skjønt en slik konstruksjon er enkel, opptar meget liten plass i rommet og gir et godt resultat. Når det benyttes en slukkemiddelkilde med en hydraulakkumulator, vil struperen alternativt kunne utføres som f.eks. en åpning i rørveggen, ved den nedre ende av det oppstående rør. Antallet av sideåpninger i det oppstående rør kan være meget større enn det som er vist på figurene. Det er også tenkelig at det vil kunne være bare én sideåpning. Sugeenheten, dvs. rørsystemet, i den øvre del av værelset eller rommet vil kunne være bare et vertikalt rør forsynt med en sugeåpning ved den øvre ende og et rørkne (for å forhindre at vannet strømmer ut i rommet) og en sprøyteåpning ved den nedre ende. For å oppnå en mer jevn distribusjon er det imidlertid hensiktsmessig å anvende et lengre rør ved taknivået og et kortere rør ved gulvnivået. Når det gjelder små rom, er ett rør i et rom tilstrekkelig, mens større rom krever to eller flere rør med dobbelte sprederhoder ved hver ende av røret. Det skal bemerkes at oppfinnelsen vil kunne realiseres med en drivkilde uten hydrulakkumulator. Imidlertid er en hydraulakkumulator som angitt i de vedføyde krav og vist på fig. l spesielt egnet for å tilveiebringe en slik findelt væsketåke som den som kreves ved foreliggende oppfinnelse.

Claims (24)

1. Installasjon for brannslukning i et rom (100), hvor installasjonen omfatter et sprederhode (la', 2a') av en slik type som er i stand til å tilveiebringe slukkemiddel i form av en findelt væsketåke med stor gjennomtrengningsevne og en samtidig sugevirkning nær sprederhodet, hvilket sprederhode (la', 2a<1>, lb', 2b'; 1'<1>; 1''', 1'■''; 21' ' ') er anordnet i et rør (3a', 3b'; 3''; 3<11>♦; 3' ' ' ') med en sugeåpning (67a', 67b') for å skape et sug i sugeåpningen og for å kunne anordnes over rommets gulvnivå, karakterisert ved at sugeåpningen (67a', 67b') er tilpasset til å kunne anordnes i en avstand på 1 - 10 m fra rommets gulvnivå (24) og at røret (3a', 3b'; 3'';

3"'; 3'''') omfatter en sprøyteåpning (45a', 45b') nær gulvnivået, hvor sprederhodet er innrettet til å sprøyte i retning fra sugeåpningen til sprederåpningen for å skape en sugevirkning i sugeåpningen, og at røret utgjør en del av et rørsystem (3a<1>, 3''; 3 ' 1 '; 3 ' ' 1 ') omfattende en flerhet av sprøyteåpninger (45a'; 45 ' 1; 45''<1>; 45' ' ' ') for å sprøyte slukkemiddel i form av tåke ut av rørsystemet, i det minste hovedsakelig langs gulvet (24), og en flerhet av sugeåpninger (67a<1>; 67''; 67•<1>'; 67<11>'') for å suge røkgasser inn i rørsy-stemet, hvor rørsystemet omfatter en første langstrakt rør-seksjon (910a; 910a<1>', 910a<1>''; 910'<1>'') og en andre langstrakt rørseksjon (811a'; 81la''; 811a'<1>'; 811'<1>'') og en mellomliggende rørseksjon (12a', 13a'; 13a'<1>;13a<1>''; 13a'''') som forbinder den første langstrakte rørseksjon med den andre langstrakte rørseksjon, idet sprøyteåpningene (45a'; 45'', 45'''; 45'<1>'<1>) er anordnet i den andre langstrakte rørseksjon (811a<1>; 811a''; 811a'•<1>; 811''•'), langs dennes lengderetning, og sugeåpningene (67a'; 67''; 67''<1>;

671 i it) er anordnet i den første langstrakte rørseksjon (910a<1>; 910a''; 910a''<1>; 910a'•<1>'), langs dennes lengderetning, hvor den andre langstrakte rørseksjon (811a<1>; 811a'<1>; 811a'•'; 811a''<11>) er anordnet nær gulvnivået (24) og den første langstrakte rørseksjon (910a<1>; 910a<1>'; 910a''',-910a'<11>') er tilpasset til å kunne anordnes på en avstand på fra 1 - 10 ni over gulvnivået (24) .

2. Installasjon ifølge krav l, karakterisert ved at den første langstrakte rør-seksjon (910a; 910a'<1>; 910a'''; 910a'<11>') forløper i det minste hovedsakelig parallelt med den andre langstrakte rørseksjon (811a'; 811a''; 811a<1>'<1>;811a'1'').

3. Installasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter et ytterligere rørsystem (3b<1>) bestående av en flerhet av sprøyteåpninger (45b') for å sprøyte slukkemiddel i form av tåke ut av rør-systemet i det minste hovedsakelig langs gulvet (24) og en flerhet av sugeåpninger (67b'), hvor det ytterligere rør-system er forsynt med en første langstrakt rørseksjon (910b<1>) og en andre langstrakt rørseksjon (81lb') og en mellomliggende rørseksjon 12b', 13b') som forbinder den første langstrakte rørseksjon med den andre langstrakte rørseksjon, hvor sprøyteåpningene (45b<1>) er anordnet i lengderetningen av den andre langstrakte rørseksjon (8llb') og sugeåpningene (67b') er anordnet i lengderetningen av den første langstrakte rørseksjon (910b'), hvorved den andre langstrakte rørseksjon {811b') er tilpasset til å kunne anordnes nær rommets gulvnivå (24) og den første langstrakte rørseksjon (910b') er tilpasset til å kunne anordnes i en avstand på fra 1 - 10 m over gulvnivået.

4. Installasjon ifølge krav 3, karakterisert ved at den første langstrakte rør-seksjon (910b<1>) forløper i det minste hovedsakelig parallelt med den andre langstrakte rørseksjon (811b').

5. Installasjon ifølge krav 3, karakterisert ved at det ytterligere rørsystem (3b<1>) er anordnet på en slik avstand fra rørsystemet (3a<1>) at rørsystemene {3a', 3b<1>) befinner seg nær de motstående vegger av rommet (100).

6. Installasjon ifølge krav 1, for et rom (100) med et undergulv (23), karakterisert ved at den videre omfatter et rørled-ningsnett (3) som er anordnet i undergulvet (23), hvor i det minste ett sprederhode (1, 2) er anordnet i rørledningsnettet for å sprøyte slukkemiddel i form av tåke inn i rørlednings-nettet, hvor rørledningsnettet omfatter sprøyteåpninger (4, 5) for å sprøyte tåke ut av rørledningsnettet, og sugeåpninger {6, 7) for å suge røk og røkgasser inn i rørledningsnettet og for å frembringe en strøm av slukkemiddel fra sprøyteåp-ningene mot sugeåpningene, hvor rørledningsnettet omfatter et første langstrakt rørparti (910) og et andre langstrakt rørparti (811), og et mellomliggende rørparti (12, 13) som forbinder det første langstrakte rørparti med det andre langstrakte rørparti, hvorved det første langstrakte rørparti forløper i det minste hovedsakelig parallelt med det andre langstrakte rørparti, og sprøyteåpningene og sugeåpningene er anordnet i lengderetningen av de langstrakte rørpartier.

7. Installasjon ifølge krav 6, karakterisert ved at sprederhodet (1, 2) er anordnet i det mellomliggende rørparti (12, 13).

8. Installasjon ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at rørledningsnettet (3) er rektangulært, hvor det mellomliggende rørparti.omfatter et første mellomliggende rørparti (12) og et andre mellomliggende rørparti (13), som forløper hovedsakelig parallelt og er anbrakt på avstand fra hverandre, hvor sprederhodet (1) er anordnet i det første mellomliggende rørparti (12), og at installasjonen omfatter et ytterligere sprederhode (2) av en slik type som er i stand til å tilveiebringe slukkemiddel i form av en findelt væsketåke med stor gjennomtrengningsevne og en samtidig sugevirkning nær det ytterligere sprederhode (2), hvilket ytterligere sprederhode er anordnet i det andre mellomliggende rørparti (13).

9. Installasjon ifølge krav 8, karakterisert ved at det første langstrakte rørpar-ti (910) omfatter både sprøyteåpninger (5) og sugeåpninger (6), slik at sprøyteåpningene er anordnet i en første seksjon (9) av det første langstrakte rørparti og sugeåpningene er anordnet i en andre seksjon (10) av det første langstrakte rørparti, og at det andre langstrakte rørparti (811) omfatter både sprøyteåpninger (4) og sugeåpninger (7), slik at sprøy-teåpningene er anordnet i en første seksjon (8) av det andre langstrakte rørparti og sugeåpningene er anordnet i en andre seksjon (11) av det andre langstrakte rørparti, hvorved sprøyteåpningene i det første langstrakte rørparti er innrettet til å sprøyte mot sugeåpningene i det andre langstrakte rørparti, i det minste hovedsakelig i retning parallelt med de mellomliggende rørpartier (12, 13), og sprøyteåpningene i det andre langstrakte rørparti er innrettet til å sprøyte mot sugeåpningene i det første langstrakte rørparti, i det minste hovedsakelig i retning parallelt med de mellomliggende rør-partier.

10. Installasjon ifølge krav 6, karakterisert ved at det første langstrakte rørpar-ti (910) og den andre langstrakte rørseksjon (811a<1>) og den første langstrakte rørseksjon (910a<1>) av rørsystemet (3a<1>) er tilpasset til å kunne anordnes i det minste hovedsakelig i samme plan, som forløper hovedsakelig på tvers av gulvets (24) plan, og at det andre langstrakte rørparti (811) og den andre langstrakte rørseksjon (811b<1>) og den første langstrakte rørseksjon (910b') av det ytterligere langstrakte rør-system (3b') er anordnet i det minste hovedsakelig i samme plan, som forløper i det minste hovedsakelig på tvers av gulvets (24) plan.

11. Installasjon ifølge krav 2 eller 10, karakterisert ved at rørsystemet (3a<1>) er rektangulært, hvor den mellomliggende rørseksjon omfatter en første mellomliggende rørseksjon (13a<1>) og en andre mellomliggende rørseksjon (12a<1>), hvilke rørseksjoner (12a<1>, 13a<1>) forløper hovedsakelig parallelt og er lokalisert på avstand fra hverandre, hvor sprederhodet (la') er anordnet i den første mellomliggende rørseksjon (13a<1>), og at installasjonen omfatter et ytterligere sprederhode (2a<1>) av en slik type som er i stand til å frembringe slukkemiddel i form av en findelt væsketåke med stor gjennomtrengningsevne og en samtidig sugevirkning nær det ytterligere sprederhode (2a'), hvilket ytterligere sprederhode er anordnet i den andre mellomliggende rørseksjon (12a').

12. Installasjon ifølge krav 6, karakterisert ved at sprederhodet (la', 2a', lb', 2b') av rørsystemet {3a', 3b') og sprederhodet (1, 2) av rørledningsnettet (3) er forbundet med en drivenhet (14) omfattende en hydraulakkumulator (15, 15').

13. Installasjon ifølge krav 12, karakterisert ved at hydraulakkumulatoren (15, 15'). omfatter i det minste én trykkbeholder (16a, 16b, 16') med et rom for slukkevæske og et rom for drivgass.

14. Installasjon ifølge krav 13, karakterisert ved at en gasskilde (21, 21') er koblet til trykkbeholderen (16a, 16b, 16') for å forsyne beholderen med drivgass.

15. Installasjon ifølge krav 14, karakterisert ved at slukkevæsken i trykkbeholderen (16a, 16b, 16') er en vannbasert væske, og at gasskilden utgjøres av en trykkflaske (21, 21') med ikke-brennbar gass.

16. Installasjon ifølge krav 15, karakterisert ved at gassflasken er en nitrogen-flaske (21, 21') som er fylt til et trykk på fra 30 - 300 bar.

17. Installasjon ifølge krav 16, karakterisert ved at hydraulakkumulatoren (15') for rørsystemet (3a<1>, 3b<1>) omfatter en trykkbeholder (16') med et oppstående rør (17') forsynt med i det minste én sideåpning (18') og en mateåpning (19'), som er anbrakt ved det nedre parti av trykkbeholderen for å mate slukkevæske inn i det oppstående rør og videre til rørsystemets sprederhode (la<1>, 2a', lb", 2b'), hvor det oppstående rør (17<*>) er forsynt med en struper (20') i området nedenfor den i det minste ene sideåpning.

18. Installasjon ifølge krav 17, karakterisert ved at rørledningsnettets (3) sprederhoder (1, 2) er innrettet til å drives ved hjelp av en hydraulakkumulator (15) som er atskilt fra rørsystemets (3a<1>, 3b') hydraulakkumulator (15') og som omfatter to trykkbeholdere (16a, 16b) hvorav den ene (16a) er innrettet til å tømme hele sitt væskeinnhold ut i et utmatningsrør (110) som fører til rørledningsnettets sprederhode (1, 2), hvoretter den andre (16b) er innrettet til å tømmes slik at drivgass fra gassflasken samtidig mates til utmatningsrøret for å oppnå findelt væsketåke.

19. Installasjon for brannslukking i et undergulv (23), hvilken installasjon omfatter et sprederhode (1,2) anordnet i et rør for å sprøyte slukkemiddel i form av en tåke og danne en samtidig sugevirkning nær sprederhodet, karakterisert ved at sprederhodet (1,2) er anordnet i et rørnett (3) tilpasset til å kunne anordnes i undergulvet, hvilket rørnett omfatter sprøyteåpninger (4,5) for å sprøyte tåke ut av rørnettet og sugeåpninger (6,7) for å suge røk og røkgasser inn i rørnettet, idet sprøyteåpningene er rettet mot sugeåpningene for på utsiden av rørnettet (3) å frembringe en strøm av slukkemiddel fra sprøyteåpningene til eller mot sugeåpningene, hvilken strøm dannes av sprederhodene, hvilket rørnett videre omfatter en første langstrakt rørdel (910) og en andre langstrakt rørdel (811), og en mellomliggende rørdel (12, 13) som forbinder den første langstrakte rørdelen med den andre langstrakte rørdelen, idet den første langstrakte rørdel (910) er rettet i det minste hovedsakelig parallelt med den andre langstrakte rørdelen (811), og sprøyteåpningene (4,5) og sugeåpningene (6,7) er anordnet i de langstrakte rørdelene (910, 811) i de langstrakte rørdelenes langsgående retning.

20. Installasjon ifølge krav 19, karakterisert ved at spredehodet (1,2) er anordnet i den mellomliggende rørdelen (12, 13).

21. Installasjon ifølge krav 19 eller 20, karakterisert ved at rørnettet (3) er rektangulært, idet den mellomliggende rørdelen omfatter en første mellomliggende rørdel (12) og en andre mellomliggende rørdel (13), hvilke rørdeler (12, 13) er hovedsakelig parallelle og er lokalisert med en avstand fra hverandre, idet spredehodet (1) er anordnet i den første mellomliggende rørdelen (12), og at installasjonen omfatter et ytterligere spredehode (2) av en slik type som kan produsere slukkemiddel i form av en fint oppdelt væsketåke med en stor penetreringsevne og en samtidig sugevirkning nær det ytterligere spredehodet (2), hvilket spredehode er anordnet i den andre mellomliggende rørdel (13) .

22. Installasjon ifølge krav 21, karakterisert ved at den første langstrakte rørde-len (910) omfatter både sprøyteåpninger (5) og sugeåpninger (6) slik at sprøyteåpningene er anordnet i en første seksjon (9) av den første langstrakte rørdelen og sugeåpningene er anordnet i en andre seksjon (10) av den første langstrakte rørdelen, og at den andre langstrakte rørdelen (811) omfatter både sprøyteåpninger (4) og sugeåpninger (7) slik at sprøyte-åpningene er anordnet i en første seksjon (8) av den andre langstrakte rørdelen og sugeåpningene er anordnet i en andre seksjon (11) av den andre langstrakte rørdelen, hvorved sprøyteåpningene til den langstrakte rørdelen er anordnet til å sprøyte til eller mot sugeåpningene til den andre langstrakte rørdelen i det minste hovedsakelig i en retning parallelt med de mellomliggende rørdeler (12, 13) og sprøyte-åpninger til den andre langstrakte rørdelen er anordnet til å sprøyte til eller mot sugeåpningene til den første langstrakte rørdelen i det minste hovedsakelig i en retning parallelt med de mellomliggende rørdelene.

23. Installasjon ifølge et hvilket som helst av de foregåen-de kravene 19-22, karakterisert ved at nevnte i det minste ene sprederhode (1,2) i rørnettet (3) er forbundet til en drivenhet(14) omfattende en hydraulakkumulator (15).

24. Installasjon ifølge krav 23, karakterisert ved at hydraulakkumulatoren (15) omfatter en gasskilde (21) ladet til et trykk på 30 til 300 bar.