NO315252B1 - Fremgangsmåte for å hindre katter fra å urinere i et markert område, samt anvendelser av sammensetningen - Google Patents

Abstract

En sammensetning som inneholder en emulsjon som omfatter en blanding av fettsyrer eller tilsvarende derivater, og en komponent av vegetal opprinnelse som har en tiltrekkende effekt på katter. Denne sammensetning kan utnyttes i en prosess for å forebygge katter fra urinering i et markert område eller å forebygge angst hos katter eller å gjøre katten kjent med et nytt miljø som den er plassert i.

Description

1. OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sammensetning for å hindre katter fra å urinere i et markert område, samt anvendelse av sammensetningen.

2. BAKGRUNN OG KJENT TEKNOLOGI

Katter presenteres ofte som territoriale arter, det vil si sterkt bundet av avgrensede områder, som de organiserer i sammenheng med sin adferd. I virkeligheten består territoriene ikke bare av ett område hvor begrensningene er markert med odørmerker, men av en rekke funksjonelle arealer knyttet sammen av passasjestier. Passasjestiene varierer aldri og de er gradvis utviklet etterhvert som dyrene beskjeftiger seg med utforsking.

Dette komplekse systemet er i samsvar med Waser og Wiley's definisjon av territoriale områder. Hvert territoriale område er i bruk i overensstemmelse med et presist atferdsmønster som rovjakt, lek, samspill med beslektede eller andre arter.

I tillegg til deres aktive områder, etablerer også katter ett eller flere såkalte isolasjonsområder hvor de søker trygghet når de ønsker å sove eller når de føler seg fysisk handikappet.

Disse komplekse systemer kan bare fungere gjennom bruk av markering, der odørpunkter stabiliserer hele strukturen.

Katter mestrer flere markeringsprosesser; av og til materialiserer dette seg i visuelle stimuli (klore-, urinmerker), men alltid i olfaktive stimuli. Disse kan deles inn i følgende 3 grupper:

-Gruppe 1: Strikto sensu territorialmerking.

Kloring og urinskvetting fra gruppe 1 er tiltenkt å uttrykke at noen besitter denne plassen.

-Gruppe 2: Alarmmerking.

Merking fra gruppe 2 produseres primært av svettekjertler fra potene eller av analkjertel og medfører unnviking av den avgrensede sone.

-Gruppe 3: Identifikasjons- eller familiære vekstmerker.

Markeringen fra gruppe 3 produseres av ansiktshuden og påføres en hvilken som helst støttespiller, levende eller død, som har vært trygt utforsket av katten.

Selv om alle disse markeringsprosesser har en bestemt hensikt, har markeringer produsert av kattens ansiktssekret vært ganske kontroversielle.

For eksempel, Ri egen and Walz Koenig (1979) i «Markieren Katzen beim Wagen reiben?» Sauge tierk. 44 side 319-320, viste at den sebakøse kjertel i ansiktet hos katter er ganske små og er forbundet med hårsekken, som fysiologisk, ikke vil være assosiert med feromonproduksjon av disse sekretene. Dessuten viste Riger et al supra at kattens strykeadferd på objekter ofte utføres av katter fordi objekter vanligvis er odøre og derfor vil katter impregnere seg selv med denne odør. Imidlertid er konklusjonene i Riger et al supra diskutable og har vært sterkt bestridt.

En publikasjon av Verberne og DeBoor (1979) «Chemo Communication among Domestic Cats», Z. Tier<p>svchol. 42. side 86-109 og Verbeme G. og Leyhaesen P.

(1976) «Marking behavior of some Verridae and Felidae : time-interval analysis of the marking pattem». Behaviour., 58 side 192-253, konkluderte med at ansiktssekreter kombinert med urinferomoner informerer hannkatten om at hunnkatten er seksuelt mottakelig. De samme forfattere indikerte også at markeringsadferden er delt av både hannkatt og hunnkatt og at hyppigheten varierer etter individet. Det ser ut til at ansiktsmarkeringen blir sjeldnere initiert av disse feromoner enn ved urinsekresjon. Forfatterne viser også at disse typer ansiktsmarkering kan ha en funksjon som visuell kommunikasjon, siden katter synes å bruke ansiktsuttrykk når et kjent og akseptert individ nærmer seg.

Avslutningsvis forkastet Verbeme og DeBoor supra hypotesen om at spytt kunne være en feromonvektor, siden ansiktsmarkering vanligvis gjøres med lukket munn.

Det er imidlertid et kjent faktum at når en katt har luktet og utforsket et objekt, vil den vanligvis stryke den ene siden av ansiktet mot objektet, hvor den begynner med haken, deretter gnir den opp imot munnviken og videre til følehårporene og til slutt ørene. Denne form for stryking tolkes ofte som et uttrykk for kjærlighet, men det er faktisk en handling der katten markerer med sekreter. Disse markeringer har til nylig kun vært gjort til gjenstand for strengt territoriell adferdsforskning som måler deres funksjonelle verdier.

Det er kjent at katter besitter ansiktsferomoner, når de stryker seg mot personer eller objekter med ansiktet, legger de faktisk disse feromoner fra antikis sekretet igjen som et «merke». Kattens ansiktsmarkering kan oppsummeres under følgende tre hovedpunkter:

a) funksjon som arealmerking:

Dette er markeringer som i hovedsak plasseres på objekter ved delingspunkter mellom

passasjestier og et territorielt område. De plasseres også på andre objekter som skiller seg ut fra andre på grunn av sin masse eller struktur innenfor et aktivitetsområde. Det ser ut som om disse markeringer er hjelpemidler for å forenkle kattens orientering.

b) F ølelsesmessig stabiliserin<g>.

Hvis katter slippes inn i en ukjent innhegning som er forsynt med en rik variasjon av

objekter, tenderer katten enten til å krølle seg sammen i et hjørne, eller å avgi sekreter av urin, en type markering som er sterkt preget av følelser. (Dehasse 1990)

c) Relasionsmessiee funksjoner.

Katter som deler store deler av sine territorier med samme art stryker seg mot sistnevnte. Det virker som denne handling resulterer i en genuin gjensidig markering som fører til opprettelsen av en «flokk odøn>.

Deretter kan en inntrenger identifiseres fordi den lukter forskjellig fra gruppen. I dag brukes disse fenomen til å gjøre det lettere for en ny katt å integrere seg i familiegruppen.

I dette tilfelle må feromonene strykes på den nye kattens ansikt og side.

I dag brukes innsamling og påføring av katters ansiksferomoner ofte som en teknikk hos dyrleger, som et introduksjonsredskap for å roe ned konflikter mellom en katt og dyr i omgivelsen.

Imidlertid er bruk av kattens ansiktsferomoner ikke bare avgrenset til konfliktløsning mellom katter og dyr i omgivelsen. Det er faktisk nylig oppdaget at ansiktsferomoner fra katter kan utnyttes som et terapeutisk vertøy for behandling av reaktive urinmarkeringer. For eksempel i «Utilisation des pheromones faciales du chat dans le traitement du marquage urinaire» («utnyttelse av ansiktsferomoner for behandling av katter som markerer med urin»), «Premier Congrés FECAVA», Paris, november 1994 fra Pageat side 1994, ble det vist at funksjonell antagonisme mellom urinsekret og ansiktssekret faktisk eksisterer. Dessuten ble det bevist at et objekt som markeres med kattens ansiktssekret ikke vil bli skvettet med urin.

Videre kan kattens ansiktsferomoner også bli utnyttet til å innføre katter i nye omgivelser eller å hindre engstelse hos katter, etter f.eks. en operasjon.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å oppnå en sammensetning som er i stand til a hindre katter i å urinere i et markert område.

Et ytterligere formål ned den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny sammensetning til bruk i kattens omgivelse som gjør den kjent i det nye miljøet.

Enda et mål vedrørende den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en sammensetning som kan utnyttes for å hindre engstelse hos katter.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører også en sammensetning som hindrer urinmarkering, gjør katten kjent i et nytt miljø, og hindrer engstelse hos katter.

Denne nye sammensetning er også blottet for ethvert giftstoff ovenfor katter og for enhver odør sansbar for mennesker. Sammensetningen kan utnyttes effektivt til husbruk.

Disse og andre mål er oppnådd ved den foreliggende oppfinnelse som fremgår i sammendrag, beskrivelse og krav.

Oppfinnelsens hovedpunkter

I et aspekt vil den foreliggende oppfinnelse tilveiebringe en sammensetning ifølge de selvstendige krav 1, 5 og 10.

I et annet aspekt omfatter den foreliggende oppfinnelse anvendelse av en sammensetning ifølge de selvstendig krav 18, 19 og 20.

Således vil den foreliggende oppfinnelse gi en sammensetning i form av en vannaktig emulsjon, spray og oppløsning.

Kort beskrivelse av tegningene.

Figur 1 er en grafisk fremstilling av en sammenlignende test av katter som mottar behandling i form av clomiprain 0.5 mg og en sammensetning av den foreliggende oppfinnelse (TG) og katter som får clomiprain og puter impregnert med innsamlede ansiktsferomoner (RG). Figur 2 er en grafisk fremstilling av en punktinhiberende test av en studrat og ferske urinmarkeringer før bruk av sammensetningen av den foreliggende oppfinnelse (RGC 1,2, 3) og etter bruk av sammensetningen av den foreliggende oppfinnelse (TGC 1,2, 3). Figur 3 er en grafisk fremstilling av virkninger på utforskning og foringsoppførsel i et område som er ukjent for katter. Testgruppen (TG) indikerer at burene var sprayet med den foreliggende oppfinnelse før katter ble plassert i disse bur. RG-Pf var bur som var utstyrt med puter som var impregnert med ansiktsferomoner og (RG) var nøytrale bur uten tilsatte kjemikalier.

Detaljert beskrivelse av den foretrukne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse

Senere bruk av ordet «katt» omfatter et hvilken som helst medlem av familien Felidae, både vanlig huskatt såvel som tigre, løver, leoparder, fjelløver, gauper, rødgauper, ozelot og tilsvarende.

Med «feromoner» menes en substans utskilt fra kroppen hos en bestemt rase og som forårsaker en forutsigbar reaksjon fra et annet individ av den samme rase, der substansene for eksempel kan tjene som en spesifikk tiltrekning, sosial kommunikasjon, seksuell stimulant eller tilsvarende.

Ved «urinmarkering» menes enhver væske og oppløst substans utskilt av urinsystemet hos katter og som identifiserer en kjent posisjon og tjener som guide til denne posisjon, når substansen er utskilt.

Senere bruk av frasen: «være i stand til å hindre katter fra å urinere på et markert sted» menes med at katter ikke vil urinere i et område hvor de tidligere har urinert.

Ved «emulsjon» menes et system som inneholder minst to ikke blandbare væsker hvor den ene er gjennomgående fordelt i form av dråper i den andre.

Ved «tiltrekkende effekter på katter» menes at katter tiltrekkes av denne duft sammensetning.

Ved frasen «å gjøre katten som er plassert i et nytt miljø kjent» menes den psykologiske oppførsel som oppstår etter gjentatt positiv eller nøytral kontakt med et objekt eller et nytt individ. Å gjøre katten kjent kombinerer adferdsprosedyrer (utforskning av objekt, og påfølgende markering) og kognitive operasjoner (memorere, assosiere). Alt etter arten, avhenger det å gjøres kjent med mer av visse elementer enn andre. I Felidae er odoriferisk markering dominerende. Det nå kjente objekt eller den nå kjente person vil ikke lenger initiere skrekk eller fryktrespons i situasjoner med nye kontakter.

Med «kattens angst» menes det at katten har en oppfattelse av fare/frykt ledsaget av rastløs spenning og tilsvarende, som er en reaksjonsstatus for å hindre katter fra å urinere i et markert område kjennetegnet med at den har en stor sannsynlighet til å fremkalle adferds- og emosjonelle reaksjoner av frykt. I neurofysikalske termer er denne situasjon ledsaget med en hyperaktivitet fra de noradrenerge og serotonin systemer.

Det er oppdaget at sammensetningen ifølge foreliggende oppfinnelse har tre effekter på katter. Sammensetningene forhindrer kattene fra fremtidig urinmarkeringer, gjør kattene kjent i et nytt miljø, eller forhindrer angst hos kattene. Sammensetningen av den foreliggende oppfinnelse kan også bli brukt i kombinasjon for å forhindre alle tre effektene.

Mer spesifikt er den foreliggende oppfinnelse relatert til identifisering av en sammensetning som inneholder et analogt syntetisk hormon og en sammensetning av vegetabilsk opprinnelse som har en tiltrekkende effekt på katter.

Det er kjent innenfor fagområdet at feromoner fra pattedyr er sammensatt av flyktige molekyler og de essensielle komponenter av disse molekyler er aminer og fettesyrer fra indolderivater.

Imidlertid har ikke ansiktsferomoner fra katter blitt grundig analysert, ei heller har deres kjemiske hovedbestanddeler blitt identifisert. Faktisk er den eneste informasjon som noen gang er blitt publisert vedrørende kattes feromoner, skrevet av Stoddart

(1980) «The ecologv of vertabrate olfaction». Chapman og Hall, London og New York side 46-57.

For å bestemme bestanddelene av aktive feromoner fra ansikts sekretene hos katter, har det først blitt foretatt et forstudie.

Siden det er kjent at feromoner fra ansiktssekreter varierer katter imellom avhengig av kjønn, alder, art og individuelle psykologiske og emosjonelle tilstander og hierarkiske status, ble fem forskjellige katter valgt for å standardisere variasjoner tilstede i kattens feromoner. For eksempel fikk en sterilisert Siamesisk hunnkatt, en ukastrert Perser hannkatt, en kastrert Europé hannkatt, alle i alderen 2 til 5 år, i tillegg til en Burmeser kattunge på 5 måneder og en elleve år gammel sterilisert Europé hunnkatt sine ansiktssekreter analysert.

Kattenes ansikt ble forsiktig tørket for ansiktssekreter. Sterile forhold opprettholdes vanligvis under tørkeprosedyrer for å hindre forurensning fra andre kjemiske substanser som kan være på personer som utfører tørkingen eller på putene. Putene som brukes er derfor sterile, og personer som utfører tørkingen bruker operasjonshansker. Alle typer sterile puter, som er kjent i fagmiljøet, kan brukes. Perioden som prøvene blir tatt i vil være avhengig av den mengden substans en ønsker å fjerne. Imidlertid foretrekkes det mest å tørke kattens ansikt gjennom en 10-dagers periode, helst hver annen dag, der en bruker 4 puter på hver side av kattens ansikt. Putene tørkes generelt to ganger der en starter ved haken og stryker opp imot munnviken og videre til et område bak øret. Hvis disse impregnerte puter ikke behandles av en HPLC umiddelbart, kan de oppbevares i en termoforseglet lufttett pose ved -18°C inntil videre behandling.

Etter at prøvene er tatt, blir de analysert av en HPLC for å bestemme den kjemiske sammensetning av prøvene. Hver gruppe av 4 puter, som svarer til en gitt dato, analysertes som en selvstendig prøve. Dette gjøres for å øke mulighetene for observasjonsvariasjoner. Slik ble 10 prøver fra hver katt, det vil si totalt 50 prøver fra 5 katter, analysert.

Prøvene behandles først med et organisk løsemiddel. Hvilket som helst løsemiddel som er kompatibelt til å trekke ut hydrofobe substanser, som for eksempel fettsyrer som er tilstede på prøvene, kan brukes. Det er fordelaktig å bruke et organisk løsemiddel av metanol (CH3OHVH2O 65:35. Etter å ha vært utsatt for det organiske løsemiddel, kjøres prøvene i en HPLC. To søyler kan brukes, en 4jim C-l 8 og en 4um-CN, begge med dimensjonen 15 cm x 3.9 mm, gjennomstrømningshastighet på 2cm<3>mn'<1>, og som har en UV detektor med en absorpsjon på 254 nm. De forskjellige fettsyrer vaskes ut med en metyll-syre:vann løsemiddel (65:35).

Hver del analyseres da videre for å teste bestemte adferdseffekter på katter. Således ble Fl, F2, F3, F4 og F5 testet for hindring av kattens gjentatte urinmarkeringer, kjentgjøring av katter i et nytt miljø, og hindring av angst hos katter. Alle delene hadde virkning i forhold til adferden nevnt over, også i kombinasjon. 1 en foretrukket utførelsesform, er sammensetningen av den foreliggende oppfinnelse oljesyre, cis-9-oktaderensyre, azelainsyre, (HOOC - (CH2)7- COOH) (1.7 - heptanedicarboxylicsyre), som er et mellomtrinn formet under oksidasjon av oljesyrer og en forløper av biotin og palmetinsyre (hexadecansyre), som er mettede fettsyrer. Disse finnes i palmeolje og andre fettstoffer. Derivater av disse fettsyrer kan også utnyttes i den foreliggende oppfinnelse. Disse derivater kan med letthet testes for deres evne til effektiv behandling, for eksempel, gjentatte urinmarkeringer og angst hos katter ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Utvalget av de nevnte fettsyrer kan variere i denne sammensetning. Utvalgene av de spesifiserte fettsyrer som kan utnyttes, og en viss prosent av disse komponenter i sammensetningen kan konstateres og testes med samme metode som den foreliggende oppfinnelse. Det er en fordel å bruke omtrent 62% til 86% (v%/v%) oljesyre, fra omtrent 6% (v%/v%) til omtrent 13% (v%/v%) av azelainsyre, fra og omtrent 9%

(v%/v%) til omtrent 12% (v%/v%) av pimelinsyre og omtrent 13% (v%/v%) til omtrent 24% (v%/v%) av palmetinsyre. Det er mest fordelaktig å bruke omtrent 68% oljesyre, 8% azelainsyre, 9% pimelinsyre og 15% palmetinsyre.

Alle av disse fettsyrer er kommersielt tilgjengelig, fra for eksempel, "SIGMA<® >Chemical Company".

De nevnte prosenter av fettsyrer blir deretter blandet og fortynnet i destillert varm for å danne en emulsjon. En emulsjonsstabilisator som, for eksempel, glyserin kan også tilsettes, slik som det er kjent i fagmiljøet. En mengde etanol (65 - 90°GL) kan også tilsettes denne emulsjonen for å forbedre utforming av sluttprodukt. Konsentrasjonen av de kombinerte fettsyrer kan variere i denne oppløsning, fra 5% (v%/v%) rene fettsyre komponenter til 95% destillert vann til 32% (v%/v%) rene fettsyre komponenter til 68% destillert vann. Det foretrekkes å bruke omtrent 8% (v%/v%) av rene fettsyrekomponenter til 92% vann.

Så snart fettsyrekomponentene er fortynnet hensiktsmessig til å danne de analoge syntetiske feromoner, tilsettes en substans av vegetabilsk opprinnelse, ikke bare for å binde de ekstremt fetete syrekomponenter, men også for å opprettholde tiltrekning av katter av disse analoge syntetiske feromoner fra større avstander, for å forhindre forsinkelser i lokalisering av produktet. Substansen som fungerer som molekyltransportør inkluderer, men er ikke begrenset til, ekstrakter av Valeriana, underarter av Valeriana slik som Valeriana Ojficinalis L "Codex Valeriana tint" eller tilsvarende. Modifikasjoner av de vegetabilske komponentene omfattes også av den foreliggende oppfinnelse, så lenge deres tiltrekningsevne ikke er påvirket.

På en tilsvarende måte, som det er beskrevet over for fraksjon F3, kan andre syntetiske utforminger av fraksjoner Fl, F2, F4 og F5 utformes. Forskjellige kombinasjoner av de nevnte fraksjoner til å behandle de ulike adferder vurderes også, og kan utarbeides av en fagmann ved anvendelse av forbindelsene fremlagt i den foreliggende oppfinnelse.

Sammensetning av den foreliggende oppfinnelse kan utformes i hvilken som helst form, som for eksempel pulver, spray, væske eller sprayboks med komponenter kjent for fagkyndige. For eksempel, for en optimal dose kan 5 ml/l av Valeriana ojficinalis L pr 8% fettsyre emulsjonene fylles i en spraybeholder eller frysetørkes til et pulver eller brukes i en sprayboks med et passende drivstoff. Væske, spray eller pulver kan da brukes på områder i huset der katten har urinert, for å forhindre fremtidig urinering på samme sted. Sammensetting av den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i bur for å gjøre katten kjent når den huses i fremmede omgivelser. Sammensetning ifølge den foreliggende oppfinnelse er også gunstig for å hindre angst hos katter og for å forfremme hurtigere bedring hos katter som har gjennomgått en operasjon

Følgende spesifikke eksempler gis for å videre illustrere den foreliggende oppfinnelse. La det være sagt at dette menes som en illustrasjon og ikke som noen avgrensninger.

EKSEMPEL 1

Isolering og analyse av komponenter i kattens ansiktssekreter.

En sterilisert Siamesisk hunnkatt, en ukastrert Perser hannkatt og en kastrert Europé hannkatt, alle i alderen 2 til 5 år, i tillegg til en 5 måneder gammel Burmeser kattunge og en elleve år gammel sterilisert Europé hunnkatt ble brukt i dette eksempel.

På hver katt ble det brukt sterile puter til å ta prøver under sterile forhold, hver annen dag i en periode på 10 dager, der det bruktes 4 puter på hver side av ansiktet. Putene ble strøket to ganger der det ble startet fra haken og deretter strøket opp imot munnviken og videre til området fremfor øret.

Hver gruppe av 4 puter, som svarer til en gitt dato, ble analysert av en HPLC som en selvstendig prøve for å øke muligheter for observasjonsvariasjoner. 10 prøver fra hver katt, det vil si en total av 50 prøver fra 5 katter ble analysert

Prøvene ble først behandlet med et organisk løsemiddel, metanol (CH3OHVH2O 65:35. To HPLC søyler ble brukt: en 4|am C-l 8 og en 4um-CN, begge hadde dimensjon 15 cm x 3.9 mm. Søylegjenomstrømningen var innstilt på 2cm<3>mn"', og absorpsjon var innstilt på 254 nm (UV). De forskjellige fettsyrer ble vasket ut med en metylsyre:vannløsemiddel (65:35).

Etter å ha analysert alle maksimumspunktene som ble oppnådd gjennom HPLC, var det en gruppe bestående av 13 kjemiske forbindelser som var alminnelig hos alle de testede katter. Yttergrensene for konsentrasjonsverdier som ble oppnådd gjennom alle prøver som ble tatt, ligger i følgene verdiområder:

- oljesyre : 43% - 65%

- palmetinsyre : 7% - 26%

- propansyre : 4% - 32%

- azelainsyre : 3% -18%

- pimelinsyre : 8% - 22%

- 5-aminovaleriansyre : 5% -11%

- iso-smørsyre: 9% -14%

- n-smørsyre : 3% -17%

- a-metyllsmørsyre : 2% - 9%

- kapronsyre : 5% -11%

- parahydroksyfenylediksyre : 6% - 19%

- 5p-cholestansyre 3p-ol: 2% -16%

- trimethylamin : 3% - 7%

Etter en analyse av de kvantitative mengder av de nevnte substanser, ble det registrert at det eksisterte funksjonelle subgrupper innenfor de nevnte substanser, som varierte på en "synkronisk" måte. Det ble logisk dedusert at bindingen mellom fluktuasjoner representerte en funksjonsbinding mellom de nevnte komponenter. Dette ble igjen støttet av de ulike effekter som de naturlige feromoner besitter.

Fem funksjonelle subgrupper eller fraksjoner ble definert, og disse refereres til som Fl, F2, F3, F4, F5. Disse funksjonelle grupper inneholder følgene komponenter:

Fl

-oljesyre: 43%-41%

- kapronsyre : 18% - 32%

- trimethylamin : 3% - 5%

- 5-aminovaleriansyre : 6% 9%

- n-smørsyre : 5% -15%

- a-metyllsmørsyre : 6% - 9%

F2

- oljesyre : 38% - 62%

- palmetinsyre : 17% - 49%

- propansyre : 11% - 23%

- parahydroksyfenylediksyre : 6% -15%

F3

- oljesyre : 62% - 86%

- azelainsyre : 6% -13%

- pimelinsyre : 9% -12%

- palmetinsyre : 13% - 24%

F4

- 5p-cholestansyre 3p-ol: 13% - 27%

- oljesyre : 33% - 39%

- pimelinsyre : 11% - 24%

- n-smørsyre : 14% - 30%

F5

- palmetinsyre : 28% - 37%

- iso-smørsyre : 9% -14%

- 5-aminovaleriansyre : 9% 15%

- n-smørsyre : 2% - 12%

- a-metyllsmørsyre : 5% - 8%

- trimethylamin : 2% - 6%

- azelainsyre : 7% -17%

- parahydroksyfenylediksyre : 8% -19%

Eksempel 2

Formulering av kjemiske sammensetning av fraksjon 3 68% oljesyre, 8% azelainsyre, 9% primelicsyre og 15% palmetinsyre ble blandet sammen og fortynnet i 1 liter destillert vann eller en saltholdig løsning for å danne en emulsjon som har en konsentrasjon på omtrent 8% fettsyrer. Til denne emulsjonen ble det tilsatt 5 ml/l Valeriana Officianalis L. Denne løsning ble rørt om inntil en vandig løsning ble fremstilt.

Eksemplene 3 til 6

På en tilsvarende måte som i eksempel 2, ble de etterfølgende sammensetninger fremstilt.

Eksempel 3

- oljesyre: 38%

- kapronsyre: 28%

- trimethylamin: 4%

- 5-aminovaleriansyre: 5%

- n-smørsyre: 9%

- a-metyllsmørsyre : 15%

Eksempel 4

- oljesyre: 50%

- palmetinsyre: 30%

- propansyre: 11%

- parahydroksyfenylediksyre: 9%

Eksempel 5

- 5p-cholestansyre 3f}-ol: 20%

- oljesyre: 35%

- pimelinsyre: 20%

- n-smørsyre: 25%

Eksempel 6

- palmetinsyre : 35%

- iso-smørsyre : 11%

- 5-aminovaleriansyre : 9%

- n-smørsyre: 3%

- a-metyllsmørsyre: 6%

- trimethylamin: 6%

- azelainsyre: 16%

- parahydroksyfenylediksyre : 14%

Eksempel 7

Inhiberingspotensial for urinmarkering

Et forstudie ble gjort på 22 katter som ble brakt til konsultasjonsværelse på grunn av "uren" oppførsel. De ble valgt fordi deres tilfelle var knyttet til reaktiv urinmarkering. Disse dyr hadde ikke vært behandlet i noen medisinsk form under den 21 dagers lange perioden før de ble utsatt for eksperimentet

Etter at deres fysiologiske og adferdsmessige tilstand var klinisk undersøkt, ble de satt på en tilfeldig testliste, noe som ga en ikke systematisk behandlingsliste.

Testgruppen (TG) mottok en behandling som assosierte cloipramin (0.5 mg/kg pr dag tatt i 2 omganger) og sammensetningen av eksempel 2.

Referansegruppen (RG) var gitt cloipramine. Kattens eier måtte også anvende de impregnerte puter som innehold innsamlede ansiktsferomoner på kattene.

Det var daglig oppfølging pr. telefon fra dag 0 til dag 10. For hver oppfølging ble det notert et nøyaktig antall markeringer.

Resultatene ble samlet i figur 1, som viser hver oppfølging og gjennomsnittlig antall markeringer i hver gruppe. Evaluering av reduserte marginer RM viser ingen signifikant forskjell mellom de to testgrupper, med en 1% terskelverdi.

Eksempel 8

Punktinhiberingstest fra en studcat, på ferske urinmarkeringer.

Det ble brukt tre studcat med kraftig markering i dette forsøk. En pappklosse på 15,2 cm høy ble plassert i et behandlingsbur. I et bur like ved ble en hunnkatt i løpetid låst inn.

I det første bur ble det sluppet inn en studcat. Så snart han hadde sprutet sin markering på pappklossen ble den tatt ut av buret. Buret ble da grundig rengjort med desinfeksjonsmiddel (Septisec<®>), unntatt pappklossen.

Pappklossen ble plassert inn i buret igjen og en annen studcat ble sluppet inn i buret for en periode på ti minutter. Det ble notert om katten markerte seg eller ikke. Denne prosedyre ble repetert og pappklossen ble byttet ut etter katt nr 2, (første markerer, deretter andre markerer).

Det samme eksperiment ble utført seks ganger for å bekrefte forsøket.

Prosedyre nummer 2 ble iverksatt, men denne gang ble urinmarkeringene sprayet på pappklossen før hannkatt nummer 2 ble introdusert, enten av sammensetningen fra eksempel 2 eller av sammensetningen av eksempel 2 fortynnet i vann.

Figur 3 viser resultatene. De viser at sammensetningen i eksempel 2 er svært effektiv, siden det kun ble notert to urinmarkeringer på papp klossen i motsetning til 9 til 14 markeringer i de andre tilfeller.

Eksempel 9

Økt virkning på undersøkelses- og foringsadferd på et ukjent sted.

En populasjon på 56 katter ble valgt til eksperimentet, disse ble lagt inn for en liten operasjon og var ellers upåvirket i deres generelle helse. Seleksjonen ble tilfeldig skrevet ned på en liste som tillater å gi dem en behandling i buret deres. Testgruppen(TG) ble plassert i et bur hvor alle fire hjørner, så vel som bunnlakenet, var sprayet med sammensetningen fra eksempel 2.

Referansegruppen med feromone (RG-F) ble plassert i andre bur som var utstyrt med puter impregnert med ansiktsferomoner, og bunnlakenet var behandlet på tilsvarende måte.

Den nøytrale referansegruppe (RG) brukte nøytrale bur.

Hver av disse bur ble utstyrt med en skål, hvor innsiden hadde vært gnidd med mat for kattunger. Notater ble tatt av tidsrommet før de innesperret kattene startet å utforske (tU), og så seg om etter for (tF), og til slutt lukting og slikking av skålen. Resultatene vises i figur 3 og viser en ganske stor forskjell mellom gruppe (WL) og de to andre grupper.

Kattene i spraybehandlete bur, gjenopptok normal adferd mye fortere.

Det er ingen statistiske signifikante forskjeller mellom gruppe TG og RG-F(x2).

Derfor ser det ut til at sammensetningen av den foreliggende oppfinnelse besitter beroligende effekter, sammenlignbar med det som observeres med naturlige feromoner.

Eksemplet 10 til 13

Inhiberingstesten fra eksempel 7 og 8, og utforskelses- og foringsadferden i eksempel 9 ble fulgt nøyaktig, med unntak av at sammensetningen fra eksempel 2 ble byttet ut med sammensetninger av eksempel 3 til 6. Tilsvarende resultater ble oppnådd i disse tester.

Eksempler 14

Til husbruk.

Sammensetningen fra eksempel 2 ble brukt i dette eksempel.

Kattens eier kjenner til tidligere urinmarkeringer fra katten. Disse urinmerker er kjent for å være på stoler og generelt på andre vertikale steder som bord og skap. Sammensetningen fra eksempel 2 ble anvendt på disse områder hvor katten var kjent for å urinerer, og gjentatte anvendelser ble utført en gang for dagen i S dager.

Ingen fremtidige urinmarkeringer ble funnet i disse områder etter anvendelse av sammensetningen fra eksempel 2, og det var ingen merkbar odør under utnyttelsen av denne sammensetning.

Claims (20)

1. Sammensetningen for å hindret ■ katter fra å urinere i et markert område, karakterisert ved at sammensetningen omfatter a. en emulsjon som omfatter en blanding av fettsyrer eller derivater derav, og b. et ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter.

2. Sammensetningen i samsvar med krav 1, karakterisert ved at nevnte blanding av fettsyrer omfatter oljesyrer, azelainsyre, pimelinsyre og palmitinsyre.

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte blanding av fettsyrer foreligger i en final konsentrasjon av mellom 5% til 32% (v%/v%) og består av mellom 62% (v%/v%) til 86% (v%/v%) av oljesyrer, mellom 6% (v%/v%) til 13% azelainsyre, mellom 9% (v%/v%) til 12% (v%/v%) av pimelinsyre og mellom 13% (v%/v%) til 24% (v%/v%) av palmitinsyre.

4. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte blanding av vegetabilsk opprinnelse er et ekstrakt av Valeriana officinalis.

5. Sammensetning som omfatter fra 5% til 32% (v%/v%) av: a. en emulsjon, der denne omfatter, fortynnet i en vandig fase, en blanding av fettsyrer, karakterisert ved at blandingen omfatter: i. mellom 62% (v%/v%) til 86% (v%/v%) av oljesyrer; ii. mellom 6% (v%/v%) til 13% azelainsyre; iii. mellom 9% (v%/v%) til 12% (v%/v%) av pimelinsyre; og iv. mellom 13% (v%/v%) til 24% (v%/v%) av palmitinsyre; og b. mellom 2.5 ml/l til 8 ml/l av et ekstrakt av Valeriana opprinnelse som har en tiltrekkende effekt på katter.

6. Sammensetning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at nevnte sammensetning av vegetabilsk opprinnelse er et ekstrakt av Valeriana officinalis.

7. Sammensetningen i samsvar med krav 1, 5 eller 6, karakterisert ved at nevnte blanding av fettsyrer omfatter 68% oljesyrer, 8% azelainsyre, 9% pimelinsyre og 15% palmitinsyre.

8. Sammensetningen i samsvar med krav 5, 6 eller 7, karakterisert ved at nevnte blanding av fettsyrer har en konsentrasjon av omtrent 8%.

9. Sammensetningen i samsvar med krav 5, 6 eller 8, karakterisert ved at nevnte blanding av vegetabilsk opprinnelse har en konsentrasjon av omtrent 5 ml/liter i en emulsjon som inneholder en blanding av fettsyrer.

10. Sammensetning som vil være i stand til å hindre katter fra urinering i et markert område, og/eller å gjøre katten kjent i et nytt miljø og/eller forhindre angst hos katter karakterisert ved at sammensetningen omfatter a. en emulsjon bestående av en blanding av fettsyrer eller derivater derav og et amin, og b. en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter.

11. Sammensetning i samsvar med krav 10, karakterisert ved at nevnte blanding av fettsyrer er valgt fra gruppen som består av oljesyre, kapronsyre, palmitinsyre, azelainsyre, pimelinsyre, 5-aminovaleriansyre, n-smørsyre, a|j2]-metylsmørsyre, propansyre, parahydroksyfenylediksyre, SPcholestan 3p-ol syre og iso-smørsyre.

12. Sammensetning i samsvar med krav 10 eller 11, Karakterisert ved at nevnte amin er trimethylamin.

13. Sammensetningen i samsvar med krav 10, karakterisert ved at nevnte komponent av vegetabilsk opprinnelse er et ekstrakt av Valeriana officinalis.

14. Sammensetning i samsvar med krav 10, karakterisert ved at den omfatter fra 5% til 32% (v%/v%) av: a. en emulsjon, der nevnte emulsjon omfatter, fortynnet i en vandig fase, en blanding av fettsyrer og et amin, der nevnte blanding omfatter av: i. mellom 34% (v%/v%) til 41% (v%/v%) av oljesyrer; ii. mellom 18% (v%/v%) til 32% av kapronsyre; iii. mellom 3% (v%/v%) til 5% (v%/v%) av trimethylamin; iv. mellom 6% (v%/v%) til 9% (v%/v%) av; 5-aminovaleriansyre v. mellom 5% (v%/v%) til 15% (v%/v%) av n-smørsyre vi. mellom 6% (v%/v%) til 9% (v%/v%) av oc-metylsmørsyre; og b. mellom 2.5 ml/l til 8ml/l av en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter.

15. Sammensetning i samsvar med krav 1,karakterisert ved at den består av fra 5% til 32% (v%/v%) av a. en emulsjon, idet nevnte emulsjon omfatter, fortynnet i en vandig fase, en blanding av fettsyrer, i det nevnte blanding omfatter: i. mellom 38% (v%/v%) til 62% (v%/v%) av oljesyrer; ii. mellom 17% ,(v%/v%) til 49% av palmitinsyre; iii. mellom 11 % (v%/v%) til 23% (v%/v%) av propansyre; i v. mellom 6% (v%/v%) til 15% (v%/v%) av; parahydroksyfenylediksyre; og b. mellom 2.5 ml/l til 8ml/l av en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter.

16. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter av fra 5% til 32% (v%/v%) av a. en emulsjon, der nevnte emulsjon omfatter, fortynnet i en vanndig fase, en blanding av fettsyrer, der nevnte blanding omfatter: i. mellom 13% (v%/v%) til 27% (v%/v%) av 5pcholestan 3p-ol syre; ii. mellom 33% (v%/v%) til 39% av oljesyre; iii. mellom 11% (v%/v%) til 24% (v%/v%) av pimelinsyre; iv. mellom 14% (v%/v%) til 30% (v%/v%) av n-smørsyre; og b. mellom 2.5 ml/l til 8ml/l av en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter.

17. Sammensetning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den består av fra 5% til 32% (v%/v%) av: a. en emulsjon, der nevnte emulsjon omfatter, fortynnet i en vandig fase, en blanding av fettsyrer, der nevnte blanding omfatter: i. mellom 28% (v%/v%) til 37% (v%/v%) av palmitinsyre; ii. mellom 11% (v%/v%) til 18% av iso-smørsyre; iii. mellom 9% (v%/v%) til 15% (v%/v%) av 5-aminovaleriansyre; i v. mellom 2% (v%/v%) til 12% (v%/v%) av n-smørsyre; v. mellom 5% (v%/v%) til 8% (v%/v%) av oc-metylsmørsyre; vi. mellom 2% (v%/v%) til 6% (v%/v%) av trimethylamin; vii. mellom 7% (v%/v%) til 17% (v%/v%) av azelainsyre; viii. mellom 8% (v%/v%) til 19% (v%/v%) av parahydroksyfenylediksyre; og b. mellom 2.5 ml/l til 8ml/l av et ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter.

18. Anvendelse av en sammensetning omfattende a. en emulsjon bestående av en blanding av fettsyrer eller derivater derav; og b. en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter, til å hindre katter fra å urinere i markerte områder.

19. Anvendelse av en sammensetning omfattende a. en emulsjon som omfatter en blanding av fettsyrer eller derivater derav og amin; og b. en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter, til å behandle angst hos katter.

20. Anvendelse av en sammensetning omfattende a. en emulsjon bestående av en blanding av fettsyrer eller tilsvarende derivater og et amin; og b. en ekstrakt av Valeriana som har en tiltrekkende effekt på katter,. til å gjøre katten kjent i et nytt miljø.