NO312026B1 - Integrert prosess og integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk - Google Patents

Integrert prosess og integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk Download PDF

Info

Publication number
NO312026B1
NO312026B1 NO19930225A NO930225A NO312026B1 NO 312026 B1 NO312026 B1 NO 312026B1 NO 19930225 A NO19930225 A NO 19930225A NO 930225 A NO930225 A NO 930225A NO 312026 B1 NO312026 B1 NO 312026B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
stream
methanol
mpa
gas
ammonia
Prior art date
Application number
NO19930225A
Other languages
English (en)
Other versions
NO930225L (no
NO930225D0 (no
Inventor
Jing Ming Lee
Joseph R Leblanc
Original Assignee
Kellogg M W Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Kellogg M W Co filed Critical Kellogg M W Co
Publication of NO930225D0 publication Critical patent/NO930225D0/no
Publication of NO930225L publication Critical patent/NO930225L/no
Publication of NO312026B1 publication Critical patent/NO312026B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/15—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of oxides of carbon exclusively
    • C07C29/151—Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by reduction of oxides of carbon exclusively with hydrogen or hydrogen-containing gases
    • C07C29/1516—Multisteps
    • C07C29/1518—Multisteps one step being the formation of initial mixture of carbon oxides and hydrogen for synthesis
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C01—INORGANIC CHEMISTRY
    • C01B—NON-METALLIC ELEMENTS; COMPOUNDS THEREOF; METALLOIDS OR COMPOUNDS THEREOF NOT COVERED BY SUBCLASS C01C
    • C01B3/00—Hydrogen; Gaseous mixtures containing hydrogen; Separation of hydrogen from mixtures containing it; Purification of hydrogen
    • C01B3/02—Production of hydrogen or of gaseous mixtures containing a substantial proportion of hydrogen
    • C01B3/025—Preparation or purification of gas mixtures for ammonia synthesis
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C01—INORGANIC CHEMISTRY
    • C01B—NON-METALLIC ELEMENTS; COMPOUNDS THEREOF; METALLOIDS OR COMPOUNDS THEREOF NOT COVERED BY SUBCLASS C01C
    • C01B3/00—Hydrogen; Gaseous mixtures containing hydrogen; Separation of hydrogen from mixtures containing it; Purification of hydrogen
    • C01B3/02—Production of hydrogen or of gaseous mixtures containing a substantial proportion of hydrogen
    • C01B3/32—Production of hydrogen or of gaseous mixtures containing a substantial proportion of hydrogen by reaction of gaseous or liquid organic compounds with gasifying agents, e.g. water, carbon dioxide, air
    • C01B3/34—Production of hydrogen or of gaseous mixtures containing a substantial proportion of hydrogen by reaction of gaseous or liquid organic compounds with gasifying agents, e.g. water, carbon dioxide, air by reaction of hydrocarbons with gasifying agents
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C01—INORGANIC CHEMISTRY
    • C01C—AMMONIA; CYANOGEN; COMPOUNDS THEREOF
    • C01C1/00—Ammonia; Compounds thereof
    • C01C1/02—Preparation, purification or separation of ammonia
    • C01C1/04—Preparation of ammonia by synthesis in the gas phase
    • C01C1/0405—Preparation of ammonia by synthesis in the gas phase from N2 and H2 in presence of a catalyst
    • C01C1/0488—Processes integrated with preparations of other compounds, e.g. methanol, urea or with processes for power generation
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04521—Coupling of the air fractionation unit to an air gas-consuming unit, so-called integrated processes
    • F25J3/04527—Integration with an oxygen consuming unit, e.g. glass facility, waste incineration or oxygen based processes in general
    • F25J3/04539—Integration with an oxygen consuming unit, e.g. glass facility, waste incineration or oxygen based processes in general for the H2/CO synthesis by partial oxidation or oxygen consuming reforming processes of fuels
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J3/00—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification
    • F25J3/02—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream
    • F25J3/04—Processes or apparatus for separating the constituents of gaseous or liquefied gaseous mixtures involving the use of liquefaction or solidification by rectification, i.e. by continuous interchange of heat and material between a vapour stream and a liquid stream for air
    • F25J3/04521—Coupling of the air fractionation unit to an air gas-consuming unit, so-called integrated processes
    • F25J3/04563—Integration with a nitrogen consuming unit, e.g. for purging, inerting, cooling or heating
    • F25J3/04587—Integration with a nitrogen consuming unit, e.g. for purging, inerting, cooling or heating for the NH3 synthesis, e.g. for adjusting the H2/N2 ratio
    • F—MECHANICAL ENGINEERING; LIGHTING; HEATING; WEAPONS; BLASTING
    • F25—REFRIGERATION OR COOLING; COMBINED HEATING AND REFRIGERATION SYSTEMS; HEAT PUMP SYSTEMS; MANUFACTURE OR STORAGE OF ICE; LIQUEFACTION SOLIDIFICATION OF GASES
    • F25J—LIQUEFACTION, SOLIDIFICATION OR SEPARATION OF GASES OR GASEOUS OR LIQUEFIED GASEOUS MIXTURES BY PRESSURE AND COLD TREATMENT OR BY BRINGING THEM INTO THE SUPERCRITICAL STATE
    • F25J2205/00—Processes or apparatus using other separation and/or other processing means
    • F25J2205/30—Processes or apparatus using other separation and/or other processing means using a washing, e.g. "scrubbing" or bubble column for purification purposes
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02—TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02P—CLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00—Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/10—Process efficiency
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02—TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02P—CLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00—Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/50—Improvements relating to the production of bulk chemicals
    • Y02P20/52—Improvements relating to the production of bulk chemicals using catalysts, e.g. selective catalysts

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Inorganic Chemistry (AREA)
  • Thermal Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Mechanical Engineering (AREA)
  • Combustion & Propulsion (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Hydrogen, Water And Hydrids (AREA)

Description

Foreliggende fremgangsmåte angår en integrert fremgangsmåte for fremstilling av metanol og ammoniakk og et integrert anlegg for fremstilling av metanol/ammoniakk.
Metanol fremstilles generelt fra et hydrokarbon-utgangs - materiale som hovedsakelig inneholder metan, ved at utgangsmaterialet først oksyderes katalytisk ved høy temperatur for å fremstille en syntesegass. Denne oksydasjonsreaksjon er kjent innenfor fagområdet som hydrokarbon-reformering. Reformering gjennom-føres vanligvis under anvendelse av damp som oksydasjonsmiddel, men dampreformering suppleres ofte av sekundær reformering under anvendelse av oksygen eller en oksygenholdig gass. Metanol syn-tetiseres så katalytisk ved direkte kombinasjon av hydrogenet og karbonoksydene i syntesegassen. På grunn av et lavt forhold mellom molekylært karbon og hydrogen for mettede hydrokarbon-tilfør-selsmaterialer og en minimal nødvendig dampmengde er hydrogen generelt til stede i stort støkiometrisk overskudd i syntesegassen. Et stort hydrogenoverskudd er imidlertid uønsket for metanolsyntese, og det har vært gjort store anstrengelser for å balansere den støkiometriske blanding i syntesegassen. I US-patent nr. 4 888 130 beskrives f .eks. en prosess for fremstilling av syntesegass og som er egnet for metanolproduksjon eller andre synteser som krever et lavt H2/C0-forhold. Utgangsmaterialet deles i to fraksjoner, og den første fraksjon gjennomgår primær dampref ormering. Gassavløpet forenes med den andre fraksjon av utgangsmaterialet, og gjennomgår sekundær reformering med en oksygenholdig gass.
Alternativt er den i betydelig grad hydrogenrike strøm fra metanolproduksjon tilgjengelig for ytterligere anvendelse, så som f .eks. for ammoniakkproduksjon. I US-patent nr. 3 598 527 beskrives f.eks. en prosess for fremstilling av metanol og ammoniakk. Denne prosess omfatter at det sekvensielt og i serie drives en ref ormerings sone for hydrokarboner under høyt trykk, en syntesesone for metanol under lavt trykk, en vann-skift-omdannelsessone, en sone for fjerning av karbondioksyd og en sone for ammoniakk-syntese. Reformeringssonen inkluderer at det etter dampreformering følger luftreformering for å tilveiebringe nitrogen i tilstrekkelig grad til å tilfredsstille kravene for ammoniakkproduksjon. Fjerning av karbondioksyd inkluderer et absorpsjonssystem for C02 som kan regenereres og metanisering for å eliminere rest-karbonoksyder.
I uS-patent nr. 4 314 900 beskrives en integrert prosess for fremstilling av metanol og ammoniakk, hvor sekundær damp og luf t-reformering for å fremstille en ammoniakk-syntesegass følger etter metanolsyntesen. En metanol-syntesegass fremstilles ved primær dampref ormering av et hydrokarbon-utgangsmateriale. Skif t-konvertere anvendes for å redusere CO-innhold i ammoniakk-syntesegassen, og C02-fjerning gjennomføres ved absorpsjon og metanisering før ammoniakksyntesen.
I US-patent nr. 4 367 206 beskrives en fremgangsmåte for fremstilling av metanol og ammoniakk ved generering av en nitro-genholdig syntesegass, ufullstendig reaksjon mellom karbonoksydene og hydrogen til metanol, hvoretter den ureagerte gass føres til ammoniakksyntese. Denne prosess er kjennetegnet ved katalytisk metanolsyntese i et første dampfritt trinn og så omvandling av i hovedsak alt ureagert CO til C02 i et andre trinn i nærvær av tilstrekkelig damp. Metanol kan tas fra det andre syntesetrinn som et produkt eller fordampes og resirkuleres som en kilde for damp for dette trinn. Resirkulering oppkonsentrerer metanol-inn-gangskons ent rasjonen til katalysatoren og undertrykker nettodan-nelsen av metanol for økning av påfølgende ammoniakkproduksjon.
I US-patent nr. 4 810 417 beskrives en prosess for samtidig produksjon av metanol-syntesegass og ammoniakk-syntesegass fra urene kullforgassings-produkter.
Foreliggende oppfinnelse omfatter en integrert fremgangsmåte for fremstilling av metanol og ammoniakk, hvor den omfatter trinnene
separasjon av luft til en i hovedsak ren nitrogenstrøm og
en i hovedsak ren oksygenstrøm;
reformering av en avsvovlet hydrokarbontilførsel med damp ved et molforhold mellom damp og karbon fra 2,5 til 3,5 i en primær ref ormerings sone, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en ut løps tempera tur fra 750°C til 900°C, for å danne en delvis reformert hydrokarbonstrøm;
reformering av den delvis reformerte strøm med oksygen-strømmen og damp i en adiabatisk sekundær reformeringssone, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en utløps-temperatur fra 900°C til 1050°C, for å danne en metanol-syntesegass-oppfyllingsstrøm som inneholder mindre enn 3
mol% metan;
føring av en metanol-syntesegass-tilførsel, som inkluderer denne oppfyllingsstrøm, til en metanol-syntesesone som drives ved et overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa; fraskilling av en resirkuleringsgass-strøm fra metanol fremstilt i metanol-syntesesonen for å danne en strøm av
uren metanol;
resirkulering av en første porsjon av denne resirkuleringsgass -strøm til metanol-syntesesonen i gjennomførings-trinnet for metanol-syntesegass-tilførsel;
fjerning av en andre skylleporsjon av resirkuleringsgass-strømmen som en skyllegass-strøm;
behandling av skyllegass-strømmen for fjerning av C02; vasking av skyllegass-strømmen med nitrogen fra nitrogen-strømmen for å fjerne rester av karbonoksyder og metan, idet denne skylleporsjon blandes med en støkiometrisk mengde av nitrogenet for å fremstille en ammoniakk-syntese -
gasstrøm;
reaksjon av ammoniakk-syntesegassen i en ammoniakk-syntesesone ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa for å danne
ammoniakk;
utvinning av denne ammoniakk fra ammoniakk-syntesesonen.
Videre beskrives det i foreliggende oppfinnelse integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk, hvor det omfatter
et luftseparasjonsanlegg for dannelse av i hovedsak rene
strømmer av nitrogen og oksygen fra luf tj-
en indirekte oppvarmet primær reformer tilpasset til par-tiell reformering av en avsvovlet hydrokarbontilførsel med damp ved et molforhold mellom damp og karbon fra 2,5 til 3,5, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en
utløpstemperatur fra 750°C til 900°C, for å danne en delvis
reformert hydrokarbons trøm;
en sekundær reformer tilpasset til adiabatisk reformering av den delvis reformerte strøm med oksygenstrømmen, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en utløpstem-peratur fra 900°C til 1050°C, for å danne en metanol-syntesegass-oppfyllingsstrøm som inneholder mindre enn 3
mol% metan;
en metanol-syntesereaktor tilpasset til katalytisk dannelse av metanol ved et overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa fra en metanol-syntesegass som omfatter mindre enn 10% inerte stoffer og som inkluderer oppfyllingsstrømmen og minst en
resirkuleringsgass-strøm utvunnet fra nevnte metanol;
en fjerningsenhet for karbondioksyd tilpasset til å fjerne karbondioksyd fra en andre skylleporsjon av resirkuleringsgass -strømmen;
en nitrogen-vaskeenhet tilpasset til å fjerne karbonmonoksyd, restmetan og restkarbondioksyd fra skylleporsjonen, idet skylleporsjonen blandes med nitrogen i et støkiomet-risk forhold for å danne en ammoniakk-syntesegass;
en syntesereaktor for ammoniakk tilpasset til å danne ammoniakk fra ammoniakk-syntesegassen ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa.
I en integrert fremgangsmåte for syntese av metanol og ammoniakk ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes en i hovedsak ren oksygenstrøm og en i hovedsak ren nitrogenstrøm fra et luftseparasjonsanlegg for å redusere kapital- og energikrav og for å oppnå forbedret produksjonsfleksibilitet. Ved å skifte reformerings-belastning til en sekundær reformer hvor det anvendes i hovedsak rent oksygen, drives den primære reformer ved mildere temperatur-betingelser og høyere trykk. Som et resultat lar oppfyllingsgassen for metanolsyntesen seg lettere komprimere til et trykk som hersker i metanol-syntesesløyf en, f .eks. i et enkelt kompri-meringstrinn. I tillegg oppnås en høyere grad av hydrokarbon-omdannelse i reformeringstrinnet for reduksjon av metankonsen-trasjonen i oppfyllingsgassen for at metanol-syntesereaktoren skal drives med et lavt innhold av inerte stoffer. En vasking med en ren nitrogenstrøm fjerner karbonoksyder og tilveiebringer nitrogen for dannelse av en ammoniakk-syntesegass. Nitrogenvaskin-gen overflødiggjør skif t-reaksjons trinn for CO til C02 og et me-taniseringstrinn for karbonoksyd til CH4, noe som typisk forekom-mer i tidligere kjent teknikk, selv om et skift-reaksjonstrinn kan anvendes dersom det er ønsket for å øke ammoniakkproduksjo-nen .
I én utførelse tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en integrert prosess for fremstilling av metanol og ammoniakk. I et første trinn separeres luft til en i hovedsak ren nitrogenstrøm og en i hovedsak ren oksygenstrøm. I et annet trinn reformeres en avsvovlet hydrokarbontilf ørsel med damp ved et molforhold mellom damp og karbon fra 2,5 til 3,5 i en indirekte oppvarmet primær ref ormerings sone ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa, fortrinnsvis fra 3,1 MPa til 4,1 MPa og med en utløpstemperatur fra 750°C til 900°C, fortrinnsvis fra 800°C til 850°C, for å danne en delvis reformert hydrokarbons trøm. Den delvis reformerte strøm reformeres i et annet trinn med oksygenstrømmen i en adiabatisk sekundær reformeringssone ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa, fortrinnsvis fra 3,1 MPa til 4,1 MPa, og med en utløpstemperatur fra 900°C til 1050°C, fortrinnsvis fra 950°C til 1000°C, for å danne en metanol-syntesegass-oppfyllingsstrøm som inneholder mindre enn 3 mol% metan, fortrinnsvis mindre enn l mol%. I et annet trinn føres en metanol-syntesegass-utgangsstrøm som inkluderer metanol-syntesegass-oppfyllingsstrømmen, til en metanol-syntesesone som drives ved et overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa, fortrinnsvis fra 7,6 MPa til 9,0 MPa. Et annet trinn inkluderer fraskilling av en resirkulasjonsgass-strøm fra metanol fremstilt i metanol-syntesesonen. Den urene metanolstrøm fjernes for rensing. En første porsjon av resirkulasjonsgass-strømmen resirkuleres til gjennomgangstrinnet f or metanol-syntesegass-til-førsel. En andre porsjon av resirkuleringsgass-strømmen fjernes som en skyllegass-strøm. Skyllegass-strømmen behandles for fjerning av C02, vaskes med nitrogen for å fjerne gjenværende karbonoksyder og metan, og blandes med en støkiometrisk andel av nitrogenet for å fremstille en ammoniakksyntese-gasstrøm. Ammoniakk-syntesegassen reageres i en ammoniakk-syntesesone ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa, fortrinnsvis fra 12,4 MPa til 14,5 MPa, for å fremstille ammoniakk som utvinnes.
I en foretrukket utførelse komprimeres metanol-syntesegassen til trykket i metanol-syntesesonen under anvendelse av komprimering i ett enkelt trinn og den er i hovedsak fri for inerte gasser. En spesifikk ytelse for en andre reformeringssone når det gjelder omdannelsen av hydrokarbontilførselen omfatter fortrinnsvis fra 15 til 40% av den samlede forenede ytelse for den primære og sekundære ref ormerings sone, mer foretrukket fra 20 til 30%.
I en annen utførelse tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk. Anlegget omfatter som en første enhet en luftseparasjonsenhet for dannelse av i hovedsak rene strømmer av oksygen og nitrogen fra luft. Anlegget har en primær reformer for delvis reformering av en avsvovlet hydrokarbontilf ørsel med damp ved et molforhold mellom damp og karbon fra 2,5 til 3,5, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa, og en utløpstemperatur fra 750°C til 900°C, for å gi en delvis reformert hydrokarbons trøm. Anlegget har også en sekundær reformer for adiabatisk reformering av den delvis reformerte strøm med oksygenstrømmen, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa, og en utløpstemperatur fra 900°C til 1050°C, for å danne en metanol-syntesegass-oppfyllingsstrøm som inneholder mindre enn 3 mol% metan. En metanol-syntesereaktor tilpasses for katalytisk produksjon av metanol ved et overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa fra en metanol-syntesegass som inkluderer oppfyllings-strømmen og minst en første porsjon av en resirkuleringsgass-strøm som er skilt fra metanol, slik at metanol-syntesegassen fortrinnsvis omfatter mindre enn 10 mol% inerte forbindelser. En enhet for fjerning av karbondioksyd tilpasses for å fjerne karbondioksyd fra en skyllegass-strøm som fjernes som en andre porsjon av resirkuleringsgass-strømmen. Anlegget har et nitrogen-vaskeanlegg for fjerning av karbonmonoksyd, rester av metan og rester av karbondioksyd fra skyllegass-strømmen, og blander nitrogen med skyllegassen for å danne en ammoniakk-syntesegass. En ammoniakk-syntesegass-reaktor er tilpasset for å danne ammoniakk fra ammoniakk-syntesegassen ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa.
Fig. l viser et skjematisk strømningsdiagram for én utfø-relse av den integrerte prosess for fremstilling av metanol og ammoniakk ifølge foreliggende oppfinnelse,-
fig. 2 viser et skjematisk, delvis strømningsdiagram for en annen utførelse av den integrerte fremgangsmåte for fremstilling av metanol og ammoniakk ifølge foreliggende oppfinnelse, og viser anvendelse av en valgfri skift-konverter.
Et integrert metanol- og ammoniakkanlegg ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor det anvendes i hovedsak rene strømmer av oksygen og nitrogen som er utskilt fra luft, har reduserte energikrav og medfører lavere kapitalkostnader og forbedret produksjonsf lek-sibilitet. Den rene oksygenstrøm anvendes for å forbedre drifts-virkningsgraden for reformeren for fremstilling av en metanol-syntesegass. Den rene oksygenstrøm anvendes for å fjerne uønsket karbonmonoksyd, karbondioksyd og metan fra en metanolsyntese-skyllestrøm, samt for å tilveiebringe nitrogen for ammoniakksyntese.
Det refereres nå til fig. l, hvor et gassformig hydrokarbon-utgangsmateriale under trykk føres inn gjennom rørledning 10 og oppvarmes til en temperatur i størrelsesorden 370°C ved hjelp av en forvarmer 14. Hydrokarbon-utgangsmaterialet er typisk metan eller naturgass, men andre hydrokarbon-utgangsmaterialer er kjent innenfor fagområdet. Det er ved angivelse av metan i det følgende lagt vekt på å være kortfattet og tydelig, idet det er underfor-stått at oppfinnelsen ikke er begrenset til metan. Dersom utgangsmaterialet inneholder svovel, kan den oppvarmede hydrokar-bongass føres til en svovelf jerningsenhet 16, som f .eks. omfatter en katalytisk hydrobehandler for å hydrogenere svovel til hydro-gensulfider og en absorber som inneholder Co-Mo-katalysator, sinkoksyd og lignende for absorpsjon av de hydrogenerte sulfider. Utgangsmaterialet bør være fritt for svovelbestanddeler for å unngå forgiftning av de forskjellige katalysatorer som anvendes for reformering, metanolsyntese og ammoniakksyntese.
Den avsvovlede hydrokarbon-avløpsgass blandes med damp fra rørledning 12, og varmes opp i forvarmeren 14 til en inngangstem-peratur i størrelsesorden 620°C for en primær reformer 18. Et molforhold mellom damp-til-karbon-atomvekt for den tilførte gass er fra 2,5 til 3,5 til l. Mye av metanet dekomponerer i den primære reformer 18 til H2, CO og C02 for fremstilling av en metanol-syntesegass. Den primære reformer 18 drives ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa, fortrinnsvis fra 3,1 MPa til 4,1 MPa, og ved en temperatur fra 750°C til 900°C, fortrinnsvis fra 800°C til 850°C. Den primære reformer 18 inneholder en konvensjonell katalysator, f.eks. nikkel, og oppvarmes konvensjonelt, f.eks. i et stråleoppvarmings-kammer i en forbrenningsovn.
En sekundær reformer 34 anvendes for gjennomføring av ytterligere reformeringsarbeid. Den varme avløpsgass fra den primære reformer 18, inneholdende ureagert metan og eventuelle andre hydrokarboner, blandes fortrinnsvis med stort sett ren oksygengass og oppvarmes ved hjelp av forvarmeren 14 til en inngangs temperatur for den sekundære reformer 34 i størrelsesorden 450°C. Oksygengassen fremstilles fra en luftseparasjonsenhet 26 og føres inn gjennom rørledning 22. I den sekundære reformer 34 reageres stør-stedelen av de gjenværende ureagerte hydrokarboner (metan) under anvendelse av oksygengass som oksydasjonsmiddel. Etter sekundær reformering er innholdet av ureagert metan i metanol-syntesegassen mindre enn 3 mol%, fortrinnsvis mindre enn 1,0 mol%.
Den sekundære reformer 34 har et drifts-overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa, fortrinnsvis fra 3,1 MPa til 4,1 MPa, og en driftstemperatur fra 900°C til 1050°C, fortrinnsvis fra 950°C til 1000°C. Når det gjelder omdannelsen av hydrokarbon-utgangsmaterialet til reformerte produkter, omfatter en spesifikk ytelse for den sekundære reformer 34 fra 15 til 40% av det totale, kombinerte primære og sekundære ref ormeringsarbeid, fortrinnsvis fra 20 til 30% av den samlede reformeringsytelse. Sagt på en annen måte gjennomfører den primære reformer 18 fra 60 til 85% av metanreformeringen, fortrinnsvis fra 70 til 80%.
Metanol-syntesegassen fra den sekundære reformer 34 føres typisk til gjenvinningsutstyr 36 for overskuddsvarme, hvor gassens frie varme anvendes for gjennomføring av forskjellige opp-varmingsformål, så som oppvarming av tilførselsvann til koker, fordamping av uren metanol, og lignende. Varmeoverføring mot prosess- og hjelpes tr ømme r på en måte som er velkjent i teknikken avkjøler fortrinnsvis syntesegassen til en temperatur på 38°C. Dampkondensas j on og fjerning gjennomføres i en separasjons-beholder eller annet konvensjonelt utstyr. Den avkjølte, dehydratiserte metanol-syntesegass komprimeres ved hjelp av en kompensa-sjonskompressor 38 til et metanol-syntese-overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa.
Den komprimerte metanol-syntesegass føres inn i rørledning 40 (metanol-syntese-oppfylling), forenes med resirkulerings-metanol-syntesegass og oppvarmes ved varmeveksling mot varmt metanol-synteseavløp. Den forenede metanol-syntesegass føres til metanol-synteseenhet 42, hvor metanol fremstilles i nærvær av en konvensjonell kobberkatalysator, f.eks. ved en temperatur fra 210°C til 270°C. Ettersom omdannelsen til metanol er ufullstendig, føres et avløp fra metanol-synteseenhet 42 inneholdende metanol og ureagert metanol-syntesegass inn i kjøleutstyr 44 for gjennomføring av kondensasjon av væsker som trekkes ut gjennom rørledning 48 som uren metanol og skilles fra den ureagerte metanol-syntesegass i rørledning 50. Den urene metanol føres til konvensjonelt renseutstyr for metanol 62, hvor forurensninger fjernes ved f.eks. destillasjon. En raffinert metanolstrøm utvinnes gj ennom rørledning 64.
En første porsjon av den ureagerte metanol-syntesegass i rørledning 50 resirkuleres som tidligere nevnt til synteseenheten 42 for metanol. Den resirkulerte metanol-syntesegass 52 komprimeres for å kompensere for trykktap i metanol-synteseenheten 42, og forenes så med oppfyllingsgass for gjenanvendelse i metanol-enheten 42 som tidligere nevnt. En andre porsjon av den ureagerte metanol-syntesegass trekkes ut som en skyllegass-strøm i rørled-ning 54 for å unngå akkumulering av metan, nitrogen og andre inerte substanser, samt hydrogenoverskudd. Skyllegassen omfatter typisk 70 - 90 mol% H2, 1- 7 mol% CO, 1-7 mol% C02, 0,5 - 5 mol% CH4, 0,5 - 5 mol% metanol og 0 - 6 mol* N2. Hydrogenet i skyllegass-strømmen anvendes som et råmateriale for ammoniakksyntesen.
Skyllegassen føres gjennom rørledning 54 til en konvensjonell metanol-vaskeenhet 60. Slikt utstyr kan f.eks. omfatte en vannvaskekolonne. Metanol som fjernes fra skyllegassen trekkes ut gjennom en rørledning 58 for rensing.
Avløpsgassen fra metanol-vaskeenheten 60 føres til en karbondioksyd- f jerningsenhet 66 som f .eks. omfatter en absorpsjons-kolonne hvor det anvendes en vandig aminoabsorbent, så som mono-etanolamin, og en strippekolonne for regenerering av aminabsor-benten. Karbondioksyd som er fjernet fra skyllgassen trekkes ut gjennom en rørledning 68.
Avløpsgassen fra amin-absopsjonskolonnen i anlegget 66 for fjerning av karbondioksyd avkjøles i en kondensator mot et kjøle-middel til en temperatur i størrelsesorden 10°C for å fjerne vann ved kondensajon. Et molekylsikt-skikt anvendes typisk for å absorbere rester av C02 og H20. Den .dehydratiserte gass avkjøles i en kuldeblokk-veksler for gjennomføring av avkjøling til en temperatur i størrelsesorden -180°C, og føres så til et nitrogen-vaskeanlegg for å fjerne karbonmonoksyd og andre restbestanddeler som enten er inerte eller skadelige for ammoniakk-syntesekataly-satoren. Nitrogen-vaskeenheten 72 omfatter et kryogent fraksjone-rings tårn som drives ved en midlere temperatur på -184°C, hvor flytende nitrogen med en renhet over 99,5% anvendes for å absorbere CO og CH4, som trekkes ut som en bunnvæske gjennom rør-ledning 74. Nitrogenet fremstilles i luftseparasjonsanlegg 26, og tilføres gjennom rørledning 28 i en mengde som er tilstrekkelig for fremstilling av en ammoniakk-syntesegass som forlater vaskeanlegget 72 som et overhead-dampprodukt med et støkiometrisk forhold mellom nitrogen og hydrogen.
Ammoniakk-syntesegassen som forlater nitrogen-vaskeanlegget 72 komprimeres til et trykk for en ammoniakk-synteseenhet 80, i forening med en ammoniakksyntese-resirkuleringsgass og oppvarmet ved varmeoverføring mot varmt ammoniakk-synteseavløp. Den kombinerte ammoniakk-syntesegass, som er oppvarmet og komprimert, fø-res gjennom ammoniakk-synteseenhet 80, hvor ammoniakk fremstilles i nærvær av en jernkatalysator. Ammoniakk-synteseenheten 80 drives ved en temperatur fra 230°C til 480°C og ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa.
Den varme avløpsgass som forlater ammoniakk-synteseenheten 80, og som omfatter ammoniakkdamp og ureagert gass, føres gjennom et varmegjenvinnings-system, så som damp-supervarmeaggregat, koker og tverrveksler for å varme den innkommende gass som nevnt ovenfor for gjenvinning av spillvarme, og avkjøles med vann til nær omgivelsestemperatur. I en kjøleenhet 82 avkjøles ammoniakk-avløpsgassen ytterligere for å oppnå kondensasjon av ammoniakk-dampen og separasjon fra den ureagerte gass. Den resirkulerte gass 85 som er skilt fra den flytende ammoniakk komprimeres for å kompensere for trykktap og forenes med ammoniakksyntese-oppfyllingsgass for gjenanvendelse i ammoniakksyntese-enhet 80. Flytende ammoniakk utvinnes gjennom rørledning 84.
Luftseparasjonsanlegget 26 anvender konvensjonelt utstyr og konvensjonelle teknikker, så som flytendegjøring av luft innført gjennom rørledning 24, fulgt av kryogen destillasjon for fremstilling av oksygengass i rørledning 22, nitrogengass i rørled-ning 26 og i hovedsak flytende argon i rørledning 30.
Med referanse til fig. 2 kan produksjonen av ammoniakk økes dersom karbonmonoksyd-bestanddelen i metanolsyntese-skyllegassen i rørledning 54 katalytisk reageres med damp i en skiftreaksjon. Etter metanolvaskeren 60 blandes skylle-avløpsgassen med damp fra rørledning 90 i en mengde på 2 til 3 mol damp pr. mol karbonmonoksyd, oppvarmes til en temperatur i størrelsesorden 210°C, og føres til en skiftkonverter 92 i nærvær av en skiftkatalysa-tor, karbonmonoksydet omvandles til karbondioksyd og hydrogen for ammoniakksyntese. Det varme avløp fra skiftkonverteren føres så til gjenvinningsutstyr 94 for spillvarme for å avkjøle skyllegassen før fjerning av karbondioksyd.
Dersom det nå først fokuseres på seksjonen for metanolsyntese i foreliggende integrerte prosess, er flere fordeler i forhold til tidligere kjent teknikk tydelige. Overføring av en del av reformeringsarbeidet til en sekundær reformer reduserer stør-relsen og driftstemperaturen som er nødvendig i den primære reformer og tillater økning av reformerings-driftstrykket. Høyere ref ormerings-drif tstrykk reduserer graden av komprimering som er nødvendig for metanolsyntese. Ved sekundær reformering anvendes oksygengass i stedet for luft, slik at oppbygging av inert nitrogen i metanol-syntesesløyfen stort sett elimineres. En reduksjon i inerte bestanddeler, så som nitrogen (eller metan), i metanol-syntesegassen forbedrer omdannelsen i metanolreaktoren og senker komprimeringskostnadene. Ytterligere fordeler som er et resultat av anvendelse av oksygengass i den sekundære reformer, er øket samlet reformeringsomdannelse (og således et lavere innhold av inert metan i metanol-syntesesløyfen) , samt mindre nødvendig katalysatorvolum. Disse prosessf orbedringer resulterer i betydelige besparelser når det gjelder energi og kapital.
Ammoniakk-syntesedelen i den integrerte prosess reduserer også energi- og kapitalkostnader. Ren nitrogengass er tilgjengelig for fjerning av karbonoksyder. Nitrogen-vaskeenheten er-statter høytemperatur-skif treaksjons- ogmetanerings-enhetene som typisk anvendes ifølge tidligere kjent teknikk. I tillegg har foreliggende integrerte prosess fleksibilitet for regulering av metanol- og ammoniakkproduksjon etter markedsbehov. For eksempel kan strømningsmengden av metanolsyntese-resirkuleringsgass redu-seres og skyllegassen økes tilsvarende for å minske mengden av produsert metanol og øke mengden av produsert ammoniakk.
Eksempel 1 og sammenligningseksempel 1
En integrert metanol- og ammoniakk-synteseprosess ifølge foreliggende oppfinnelse (eksempel l, fig. l) anvendes for fremstilling av metanol og ammoniakk. Konstruksjonsprinsippet er vist i tabell l. Dette anlegg sammenlignes så med et anlegg som også er basert på kriteriene i tabell l, med unntak av at metanol- og ammoniakk-enhetene ikke er integrert på annen måte enn for til-førsel av metanolsyntese-skyllestrøm til ammoniakkanlegget for ammoniakksyntese (sammenligningseksempel l) . I sammenligningsan-legget anvendes ikke sekundær reformering. Fra den resulterende materialbalanse, varmebalanse og prosessbetingelser for hver konstruksjon som vist i tabell 2, kan det foretas en sammenlig-ning av energi- og kapitalkostnader (tabell 3 og 4).
De viktigste områder for kapitalbesparelser ved foreliggende oppfinnelse i forhold til metanolanlegg og ammoniakkanlegg regnet individuelt, er å komme frem til lavere reformerkostnader, lavere kompressorkostnader og lavere metanolsyntese-katalysatorkostna-der. Disse besparelser blir i noen grad oppveidd av kostnadene for den sekundære reformer og katalysator, samt av ytterligere kostnader for luftseparasjonsanlegg. Det integrerte anlegg ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser imidlertid en betydelig samlet netto besparelse i kapitalkostnader, som vist i tabell 4.
Beskrivelsen i det foregående av oppfinnelsen er illustrativ og gir en forklaring av oppfinnelsen. Forskjellige endringer i materialene, apparatene og spesielle deler som anvendes vil være tydelige for fagfolk. Det er ment at alle slike variasjoner innenfor rammen og ånden av de følgende krav derved omfattes.

Claims (9)

1. Integrert fremgangsmåte for fremstilling av metanol og ammoniakk, karakterisert ved at den omfatter trinnene separasjon av luft til en i hovedsak ren nitrogenstrøm og en i hovedsak ren oksygenstrøm; reformering av en avsvovlet hydrokarbontilf ørsel med damp ved et molforhold mellom damp og karbon fra 2,5 til 3,5 i en primær ref ormerings sone, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en utløpstemperatur fra 750°C til 900°C, for å danne en delvis reformert hydrokarbons trøm,-reformering av den delvis reformerte strøm med oksygen- strømmen og damp i en adiabatisk sekundær ref ormerings sone, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en utløps-temperatur fra 900°C til 1050°C, for å danne en metanol-syntesegass-oppfyllingsstrøm som inneholder mindre enn 3 mol% metan; føring av en metanol-syntesegass-tilførsel, som inkluderer denne oppfyllings st røm, til en metanol-syntesesone som drives ved et overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa; fraskilling av en resirkuleringsgass-strøm fra metanol fremstilt i metanol-syntesesonen for å danne en strøm av uren metanol; resirkulering av en første porsjon av denne resirkule ringsgass-strøm til metanol-syntesesonen i gjennomførings-trinnet for metanol-syntesegass-tilførsel; fjerning av en andre skylleporsjon av resirkuleringsgass- strømmen som en skyllegass-strøm,- behandling av skyllegass-strømmen for fjerning av C02; vasking av skyllegass-strømmen med nitrogen fra nitrogen- strømmen for å fjerne rester av karbonoksyder og metan, idet denne skylleporsjon blandes med en støkiometrisk mengde av nitrogenet for å fremstille en ammoniakk-syntese-gasstrøm; reaksjon av ammoniakk-syntesegassen i en ammoniakk-syntese sone ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa for å danne ammoniakk; utvinning av denne ammoniakk fra ammoniakk-syntesesonen.
2. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at den omfatter komprimering i ett enkelt trinn av metanol-syntesegassen til metanol-syntesesone-trykket.
3. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at metanolsyntese-oppfyl-lingsstrømmen i hovedsak er fri for inerte gasser.
4. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at den spesifikke ytelse for den sekundære reformeringssone når det gjelder omdannelse av hy-drokabontilførselen utgjør fra 15 til 40%, fortrinnsvis fra 2 0 til 3 0%, av den kombinerte reformeringsytelse for den primære og sekundære reformeringssone.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter et trinn for gjennomføring av skiftomdannelse av skyllegassen før karbondioksydfjerning for å øke gassens hydrogeninnhold.
6. Integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk, karakterisert ved at det omfatter et luftseparasjonsanlegg for dannelse av i hovedsak rene strømmer av nitrogen og oksygen fra luf tj- en indirekte oppvarmet primær reformer tilpasset til par- tiell reformering av en avsvovlet hydrokarbontilførsel med damp ved et molforhold mellom damp og karbon fra 2,5 til 3,5, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en utløpstemperatur fra 750°C til 900°C, for å danne en delvis reformert hydrokarbons trøm,- en sekundær reformer tilpasset til adiabatisk reformering av den delvis reformerte strøm med oksygenstrømmen, ved et overtrykk fra 2,7 MPa til 5,2 MPa og ved en utløpstem-peratur fra 900°C til 1050°C, for å danne en metanol-syntesegass-oppfyllingsstrøm som inneholder mindre enn 3 mol% metan; en metanol-syntesereaktor tilpasset til katalytisk dannelse av metanol ved et overtrykk fra 6,2 MPa til 10,3 MPa fra en metanol-syntesegass som omfatter mindre enn 10% inerte stoffer og som inkluderer oppfyllingsstrømmen og minst en resirkuleringsgass-strøm utvunnet fra nevnte metanol; en fjerningsenhet for karbondioksyd tilpasset til å fjerne karbondioksyd fra en andre skylleporsjon av re sirkuler ings-gas s-s trømmen; en nitrogen-vaskeenhet tilpasset til å fjerne karbonmon oksyd, restmetan og restkarbondioksyd fra skylleporsjonen, idet skylleporsjonen blandes med nitrogen i et støkiomet-risk forhold for å danne en ammoniakk-syntesegass; en syntesereaktor for ammoniakk tilpasset til å danne ammo niakk fra ammoniakk-syntesegassen ved et overtrykk fra 8,3 MPa til 17,2 MPa.
7. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at det omfatter en enkelt-trinns kompressor tilpasset til å komprimere metanol-syntesegassen til det nevnte trykk i metanol-syntesereaktoren.
8. Anlegg ifølge krav 7, karakterisert ved at den spesifikke ytelse for den sekundære reformer er fra 15 til 40%, fortrinnsvis fra 2 0 til 3 0%, av den samlete ytelse for den primære og sekundære reformer når det gjelder omdannelsen av hydrokarbontilførselen.
9. Anlegg ifølge krav 7, karakterisert ved at det videre omfatter en skif t-konverter for å øke hydrogeninnholdet i sky lleporsj onen av resirkuleringsgass-strømmen før nevnte karbondioksydf jerning.
NO19930225A 1992-01-23 1993-01-22 Integrert prosess og integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk NO312026B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US07/824,954 US5180570A (en) 1992-01-23 1992-01-23 Integrated process for making methanol and ammonia

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO930225D0 NO930225D0 (no) 1993-01-22
NO930225L NO930225L (no) 1993-07-26
NO312026B1 true NO312026B1 (no) 2002-03-04

Family

ID=25242744

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19930225A NO312026B1 (no) 1992-01-23 1993-01-22 Integrert prosess og integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk

Country Status (7)

Country Link
US (1) US5180570A (no)
EP (1) EP0553631B1 (no)
BR (1) BR9300244A (no)
CA (1) CA2087887C (no)
DE (1) DE69311588T2 (no)
MX (1) MX9300339A (no)
NO (1) NO312026B1 (no)

Families Citing this family (43)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5388645A (en) * 1993-11-03 1995-02-14 Amoco Corporation Method for producing methane-containing gaseous mixtures
US5457625A (en) * 1994-04-13 1995-10-10 The M. W. Kellogg Company Maximizing process production rates using permanent constraints
US5736116A (en) * 1995-10-25 1998-04-07 The M. W. Kellogg Company Ammonia production with enriched air reforming and nitrogen injection into the synthesis loop
JP2000500428A (ja) * 1995-11-23 2000-01-18 メサノール カサーレ ソシエテ アノニーム アンモニアとメタノールの共生産方法
DE10055818A1 (de) * 2000-11-10 2002-05-23 Ammonia Casale Sa Verfahren zum Herstellen von Ammoniak aus einem Stickstoff-Wasserstoff-Gemisch aus Erdgas
US6599491B2 (en) * 2001-01-22 2003-07-29 Kenneth Ebenes Vidalin Bimodal hydrogen manufacture
US20040171701A1 (en) * 2001-11-02 2004-09-02 Technology Convergence Inc. Methanol production process
CA2357527C (en) 2001-10-01 2009-12-01 Technology Convergence Inc. Methanol recycle stream
DE10226210A1 (de) * 2002-06-13 2004-01-08 Lurgi Ag Anlagenteil zur Zerlegung und Reinigung von Synthesegas
DE10226209B4 (de) * 2002-06-13 2008-04-03 Lurgi Ag Anlage und Verfahren zur Erzeugung und Zerlegung von Synthesegasen aus Erdgas
US6709573B2 (en) 2002-07-12 2004-03-23 Anthon L. Smith Process for the recovery of hydrocarbon fractions from hydrocarbonaceous solids
US20060076275A1 (en) * 2002-07-12 2006-04-13 Smith Anthon L Process for the recovery of hydrocarbon fractions from hydrocarbonaceous solids
US7091251B2 (en) * 2003-03-05 2006-08-15 L'Air Liquide—Societe Anonyme a Directoire et Counseil de Survelliance pour L'Etude et L'Exploitation des Procedes Georges Claude Process and apparatus for the production of methanol
US6881758B2 (en) * 2003-03-05 2005-04-19 L'air Liquide - Societe Anonyme A Directoire Et Conseil De Surveillance Pour L'etude Et L'exploitation Des Procedes Georges Claude Process and apparatus for the production of methanol
US7090816B2 (en) * 2003-07-17 2006-08-15 Kellogg Brown & Root Llc Low-delta P purifier for nitrogen, methane, and argon removal from syngas
US6846951B1 (en) 2003-10-09 2005-01-25 Acetex (Cyprus) Limited Integrated process for acetic acid and methanol
DE102004013539A1 (de) * 2004-03-19 2005-10-06 Lurgi Ag Verfahren zur Koproduktion von Methanol und Ammoniak aus Erdgas
DE102004014292A1 (de) * 2004-03-22 2005-10-20 Lurgi Ag Koproduktion von Methanol und Ammoniak aus Erdgas
US7642293B2 (en) * 2004-07-29 2010-01-05 Gas Technologies Llc Method and apparatus for producing methanol with hydrocarbon recycling
US7456327B2 (en) 2004-07-29 2008-11-25 Gas Technologies, Llc Method for direct-oxygenation of alkane gases
US8293186B2 (en) * 2004-07-29 2012-10-23 Gas Technologies Llc Method and apparatus for producing methanol
US9180426B2 (en) * 2004-07-29 2015-11-10 Gas Technologies, Llc Scrubber for methanol production system
US8202916B2 (en) * 2004-07-29 2012-06-19 Gas Technologies Llc Method of and apparatus for producing methanol
US7578981B2 (en) * 2004-07-29 2009-08-25 Gas Technologies Llc System for direct-oxygenation of alkane gases
US7910787B2 (en) * 2004-07-29 2011-03-22 Gas Technologies Llc Method and system for methanol production
US7687669B2 (en) 2005-12-27 2010-03-30 Gas Technologies Llc Method for direct-oxygenation of alkane gases
US7879296B2 (en) * 2005-12-27 2011-02-01 Gas Technologies Llc Tandem reactor system having an injectively-mixed backmixing reaction chamber, tubular-reactor, and axially movable interface
US20080016768A1 (en) 2006-07-18 2008-01-24 Togna Keith A Chemically-modified mixed fuels, methods of production and used thereof
JP5309620B2 (ja) * 2008-03-10 2013-10-09 株式会社Ｉｈｉ ガス化設備のタール改質方法及び装置
US8017539B2 (en) * 2008-10-22 2011-09-13 Uop Llc Once through regeneration for an olefin cracking reactor
EP2192082B1 (en) * 2008-11-28 2013-07-03 Haldor Topsoe A/S Co-production of methanol and ammonia
EP2284125A1 (en) 2009-08-13 2011-02-16 Ammonia Casale S.A. Process for revamping an ammonia plant with nitrogen-based washing of a purge stream
ES2440016T3 (es) 2009-08-20 2014-01-27 Saudi Basic Industries Corporation Procedimiento para la coproducción de metanol y amoníaco
CN102985398B (zh) 2010-06-24 2015-04-15 赫多特普索化工设备公司 甲醇和氨的共同生产
US8889093B2 (en) 2010-09-16 2014-11-18 Kellogg Brown & Root Llc High pressure cyrogenic process and system for producing ammonia products
JP2014125383A (ja) * 2012-12-26 2014-07-07 Showa Denko Kk 高純度アンモニア及びその製造方法並びに高純度アンモニア製造装置
US20150129806A1 (en) * 2013-11-08 2015-05-14 Ammonia Casale Sa Process for Producing Ammonia Synthesis Gas and a Method for Revamping a Front-End of an Ammonia Plant
EP3034488B1 (en) 2014-12-15 2017-10-18 Haldor Topsøe A/S A process for co-production of ammonia and methanol
EP3411327B1 (en) 2016-02-02 2021-12-08 Haldor Topsøe A/S Atr based ammonia process
DK3323786T3 (da) 2016-11-16 2021-03-01 Gascontec Gmbh Fremgangsmåde til kombineret fremstilling af methanol og ammoniak
AU2018305876B2 (en) 2017-07-25 2023-12-14 Haldor Topsøe A/S Method for the preparation of synthesis gas
EP3833651B1 (en) 2018-08-06 2023-03-08 SABIC Global Technologies B.V. Process for producing methanol
US20220127209A1 (en) * 2019-01-15 2022-04-28 Sabic Global Technologies B.V. Use of renewable energy in olefin synthesis

Family Cites Families (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3404957A (en) * 1966-04-20 1968-10-08 Combustion Eng Ammonia synthesis
US3598527A (en) * 1968-10-11 1971-08-10 Pullman Inc Ammonia and methanol production
US3897303A (en) * 1974-01-23 1975-07-29 Phillips Petroleum Co Integrated process of ammonia production and biosynthesis
US4145445A (en) * 1976-09-10 1979-03-20 Phillips Petroleum Company Process for protein production
FR2372116A1 (fr) * 1977-03-22 1978-06-23 Banquy David Procede de production de gaz de synthese
EP0011404B1 (en) * 1978-11-10 1982-12-29 Imperial Chemical Industries Plc Integrated process for synthesis of methanol and of ammonia
JPS55154314A (en) * 1979-05-18 1980-12-01 Toyo Eng Corp Joint production of methanol and ammonia
GB2084973B (en) * 1980-10-07 1984-04-18 Toyo Engineering Corp An integrated process for the production of methanol and ammonia
DE3201776A1 (de) * 1982-01-21 1983-09-08 Krupp-Koppers Gmbh, 4300 Essen Verfahren zur gleichzeitigen erzeugung von methanol- und ammoniak-synthesegas.
US4443560A (en) * 1982-07-28 1984-04-17 The M. W. Kellogg Company Adiabatically reforming a reformed gas for producing methanol
US4886651A (en) * 1988-05-18 1989-12-12 Air Products And Chemicals, Inc. Process for co-production of higher alcohols, methanol and ammonia

Also Published As

Publication number Publication date
EP0553631B1 (en) 1997-06-18
US5180570A (en) 1993-01-19
CA2087887C (en) 2003-03-18
DE69311588D1 (de) 1997-07-24
EP0553631A2 (en) 1993-08-04
CA2087887A1 (en) 1993-07-24
NO930225L (no) 1993-07-26
MX9300339A (es) 1993-07-01
BR9300244A (pt) 1993-07-27
EP0553631A3 (no) 1994-12-28
NO930225D0 (no) 1993-01-22
DE69311588T2 (de) 1997-10-02

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO312026B1 (no) Integrert prosess og integrert anlegg for fremstilling av metanol og ammoniakk
US3828474A (en) Process for producing high strength reducing gas
US4296085A (en) Process for the production of ammonia and the corresponding synthesis gas
US6248794B1 (en) Integrated process for converting hydrocarbon gas to liquids
US9969666B1 (en) Method and apparatus for co-production of methanol and hydrogen
US4546111A (en) Process for the production of oxygenated organic compounds such as methanol
JP3787364B2 (ja) メタノール製造方法およびプラント
JP2009519371A (ja) 天然ガスからの炭化水素の生成
NO158616B (no) Fremgangsmaate for fremstilling av ammoniakk.
NO328072B1 (no) Fremgangsmate for ettertilpasning av et metanolanlegg og fremgangsmater for fremstilling av hydrogen og rt produkt valgt fra gruppen bestaende av eddiksyre, eddiksyreanhydrid, metylformat, metylacetat og kombinasjoner derav
NO306855B1 (no) Fremgangsmåte for fremstilling av en hydrogenholdig syntesegass
JPH1143306A (ja) 一酸化炭素および水素を得る方法
US8692034B2 (en) Co-production of methanol and ammonia
CA3178048A1 (en) Process for producing hydrogen
RU2707088C2 (ru) Способ и система для производства метанола с использованием частичного окисления
US4464483A (en) Process for the preparation of methanol
EP2944606A1 (en) Process for generating hydrogen from a fischer-tropsch off-gas
JPS6036321A (ja) 炭素含有供給流からアンモニアを製造する方法
NZ298120A (en) Production of methanol
JPS62228035A (ja) 天然ガス供給原料からメタノールを製造する製造方法
KR20240017359A (ko) 이산화탄소 배출량을 낮추면서 증기 개질에 의해 순수 수소를 생산하기 위한 방법 및 플랜트
WO1992015524A1 (en) Method for manufacture of high purity carbon monoxide
RU2425089C2 (ru) Система синтеза жидкого топлива
AU7390900A (en) Natural gas conversion to hydrocarbons and ammonia
NO156603B (no) Fremgangsmaate for fremstilling av en gass-stroem for ammoniakksyntese.

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees