NO311701B1 - Fremgangsmåte for beskyttelse av et donorhjerte for transplantering samt anvendelse av en N-aryl-piperazinalkanamidforbindelse for dette formål - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for beskyttelse av et donorhjerte for transplantering under lagring.

Oppfinnelsen angår også anvendelse av en N-aryl-piperazinalkanamidforbindelse for dette formål.

Et stadig opptredende problem under reperfusjon, det vil si gjenoppretting av blodstrømmen gjennom vev og organer som tidligere er berøvet for blodtilførselen (for eksempel efter trombolyse, i hjerter efter åpen hjertekirurgi eller i hjerter for transplantasjon) er den ytterligere nedbrytning av vevet eller organet av leuko-cytter og deres cytotoksiske produkter.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å løse de kjente problemer i forbindelse med hjertetransplantasjoner og angår således en fremgangsmåte for beskyttelse av et donorhjerte under lagring og transport omfattende å oppbevare hjertet i en kold, kardioplegisk oppløsning før transplantering, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at det benyttes en oppløsning som inneholder en effektiv, donorhjertebeskyttende mengde av forbindelsen med formelen

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

I et andre aspekt angår oppfinnelsen anvendelsen av forbindelsen eller et farmasøytisk akseptabel salt derav, for beskyttelse av et donorhjerte under lagring og transport.

Forbindelsen som anvendes ifølge oppfinnelsen har minst et asymmetrisk karbon-atom i sin struktur, nemlig piperazinkarbonatomet, som muliggjør en R- eller en S-konfigurasjon. Som en konsekvens kan forbindelsen være til stede i to forskjellige enantiomere former som kan separeres fra hverandre, for eksempel ved om-danning av blandingene av enantiomerer til syreaddisjonssaltformen derav med en optisk aktiv syre, separering av de diastereomere salter, for eksempel ved selektiv krystallisering, og frigjøring av de rene enantiomerer ved behandling med alkali.

Når det foreligger ett eller flere chirale sentra, kan hvert av disse chirale sentra være til stede i R- eller S-konfigurasjon og forbindelsen ha forskjellige diastereo-kjemiske former som kan separeres fra hverandre ved fysikalske separasjonsmeto-der som selektiv krystallisering og kromatografiske teknikker, for eksempel motstrømsfordeling, kolonnekromatografi og lignende teknikker.

Rene stereokjemisk isomere former kan også avledes fra de tilsvarende rene stereokjemisk isomere former av de egnede utgangsstoffer, forutsatt at reaksjonen inntrer stereospesifikt. Stereokjemisk isomere former av forbindelsen skal selvfølgelig ligge innenfor oppfinnelsens ramme.

Forbindelsen kan benyttes som sådan eller i farmasøytisk akseptable syreaddisjonssaltform, idet den sistnevnte hensiktsmessig oppnås ved behandling av base-farmen med en egnet syre. Egnede syrer er for eksempel uorganiske syrer som hydrogenhalogensyrer, eksempler er saltsyre eller hydrobromsyre; videre svovel-, salpeter-, fosforsyre og lignende; eller organiske syrer som eddik-, propan-, hyd-roksyeddik-, 2-hydroksypropan-, 2-oksopropan-, etandion-, propandion-, butan-dion-, (Z)-2-butendion-, (E)-2-butendion-, 2-hydroksybutandion-, 2,3-dihydroksybutandion-, 2-hydroksy-l,2,3-propantrikarboksyl-, metansulfon-, etan-sulfon-, benzensulfon-, 4-metylbenzensulfon-, cykloheksansulfamin-, 2-hydroksybenzo-, 4-amino-2-hydroksybenzosyre og lignende syrer.

Uttrykket syreaddisjonssaltform slik det her benyttes omfatter også solvatene som forbindelsen og dens syreaddisjonssalter er i stand til å danne. Eksempler på slike solvater er for eksempel hydratene, alkoholatene og lignende.

Foreliggende søknad er avdelt fra NO 304 519 Bl (P19912511) som beskriver en analogifremgangsmåte for fremstilling av (l)-(-)-2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fluorfenyl)pentyl]-l-piperazinacetamid, de far-masøytisk akseptable syreaddisjonssaltformer derav og de hydratiserte former derav, spesielt mono- og hemihydratet.

Forbindelsen er ny og har en unik kombinasjon av farmakologisk selektivitet og fordelaktige karakteristika som ikke deles med de tidligere kjente N-aryl-piperazinalkanamidforbindelser. Ved siden av å være en potent, selektiv nukleosidtransport inhibitor, har den ikke Ca<2+->antagonistiske egenskaper. Dens akutte og kroniske toksisitet er meget lav. Videre binder forbindelsen ikke i vesentlig grad plasmaproteiner og som et resultat er dens biotilgjengelig utmerket. Sterk forenkling og utvidelse av dens anvendelse i terapien følger av det faktum at den lett resorberes og således kan administreres oralt. I forbindelse med de ovenfor angitte egenskaper, gjør denne hensiktsmessige administreringsrute forbindelsen spesielt egnet for forlenget bruk, for eksempel som profylaktika hos høyrisikopasienter eller i "vedlikeholds"-terapi som angitt nedenfor. En ytterligere fordel ved bruk av en enantiomert ren forbindelse ligger i det faktum at mengden medikament som administreres kan reduseres fordi den uønskede inaktive enan-tiomorf ikke lengre er til stede. Dette aspekt er spesielt fordelaktig da det reduserer sannsynligheten for overdosering og de potensielt uønskede bivirkninger som kar-diodepresjon ved overdoser.

Et antall forbindelser av denne type så vel som deres synteser og deres farma-kologiske egenskaper er kjent fra US-PS 4 766 125 og EP-A-0 285 219.

Slike enantiomert rene forbindelser kan hensiktsmessig fremstilles fra enantiomert rene piperaziner der ett eller to piperazinnitrogenatomer eventuelt kan være be-skyttet med en selektiv fjernbar gruppe som for eksempel en 1-arylalkylgruppe som fenylmetyl, 1-fenyletyl eller lignende, en (aryl-eller Ci_4-alkyl)oksykarbo-nylgruppe som fenoksykarbonyl, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, tert-butyl-oksykarbonyl og lignende beskyttende grupper. Disse beskyttende grupper kan fjernes å følge kjente prosedyrer som hydrogenolyse og hydrolyse.

Stamsøknaden, NO 304 519 Bl, beskriver en analogifremgangsmåte for fremstilling av den terapeutiske aktive forbindelse (l)-(-)-2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fiuorfenyl)pentyl]-l-piperazinacetamid,

og denne analogifremgangsmåte karakteriseres ved ringslutning av (-V(S.S)-N1, N<2->bis(l-fenyletyl)-l,2-etandiamin (II) med formelen med 2,3-dibrompropanamid (HI) med formelen i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel i nærvær av en base for derved å oppnå et mellomprodukt med formelen:

hydrogenolysering av mellomproduktet (IV) under en hydrogenatmosfære i en alkohol i nærvær av en hydrogeneringskatalysator;

reduktivt å N-alkylere det således oppnådde (+)-2-aminokarbonylpiperazin (V) med 5,5-bis(4-fluorfenyl)pentaldehyd under en hydrogenatmosfære i en alkanol i nærvær av en hydrogeneringskatalysator;

N-alkylering av det såleds oppnådde piperazinderivat med formelen

med et alkyleringsmiddel med formelen:

der W betyr en reaktiv avspaltbar gruppe, i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel i nærvær av en base; og

å redusere det såleds oppnådde mellomprodukt med formelen:

A

i nærvær av et reduksjonsmiddel i et reaksjoninert oppløsningsmiddel.

Således kan, som angitt i Pl9912511, forbindelsen (l)-(-)-2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fluorfenyl)pentyl]-l-piperazinacetamid med formelen:

hensiktsmessig fremstilles fra (-)-(S,S)-N<l>,N<2->bis(l-fenyletyl)-l,2-etandiamin

(D).

Mellomproduktet (H) ringsluttes til et piperazinderivat ved dobbelt N-alkylering

med 2,3-dibrompropanamid (III) i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel i nærvær av en base. Egnede oppløsningsmidler er aromatiske hydrokarboner som benzen, metylbenzen og lignende, halogenerte hydrokarboner som tetraklormetan, klor-benzen og lignende. Egnede baser er alkali- og jordalkalimetallkarbonater som natrium- og kaliumkarbonat. Ringslutningen gjennomføres fortrinnsvis ved reak-sj onsblandingens tilbakeløpstemperatur.

Mellomproduktet med formel (IV) omdannes til piperazin (+)-(V) ved hydrogenolyse under en hydrogenatmosfære i en alkanol som metanol, etanol og lignende, og i nærvær av en hydrogeneringskatalysator som palladium-på-trekull, platina-på-trekull eller lignende.

Derefter blir mellomproduktet (-)-(V) reduktivt N-alkylert ved reduksjon med 5,5-bis(4-fluorfenyl)pentaldehyd (VI) under en hydrogenatmosfære i en alkanol som for eksempel metanol, etanol og lignende, i nærvær av en hydrogeneringskatalysator som for eksempel palladium-på-trekull, platina-på-trekull og lignende. For å forhindre ytterligere reaksjon av reaksjonsproduktet er det fordelaktig å tilsette en katalysatorgift som tiofen til reaksjonsblandingen. For å øke reaksjonshastigheten kan reaksjonsblandingen oppvarmes lett, særlig til ca. 40-60°C.

Alternativt kan mellomproduktet (VE) fremstilles ved N-alkylering av mellomproduktet (+)-(V) med et 5,5-bis(4-fluorfenyl)pentan-l-halogenid eller -sulfonat med formelen:

der W er halogen, for eksempel klor eller brom, eller sulfonyloksy som metan-sulfonyloksy, 4-metylbenzensulfonyloksy og lignende. Alkyleringen kan hensiktsmessig gjennomføres i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel, for eksempel en alka-

noi som metanol, butanol, cykloheksanol og lignende, et dipolart, aprotisk oppløsningsmiddel som N,N-dimetylformamid, dimetylsulfoksyd og lignende; i nærvær av en base, for eksempel et alkali- eller jordalkalimetallhydroksyd,

-karbonat som natrium- eller kaliumhydroksyd eller -karbonat.

Det således oppnådde mellomprodukt (VE) N-alkyleres med en reagens med formel (VITI) der W betyr en reaktiv avspaltbar gruppe som klor, brom og lignende, i et reaksjonsinert oppløsningsmiddel i nærvær av en base.

N-alkyleringsreaksjonen kan hensiktsmessig gjennomføres ved omrøring og oppvarming av reaktantene, spesielt ved oppvarming til ca. 70-100°C. Egnede oppløsningsmidler er for eksempel alkanoler som metanol, etanol, butanol og lignende, dipolare, aprotiske oppløsningsmidler som N,N-dimetylformamid, dimetylsulfoksyd og lignende, eller blandinger av slike oppløsningsmidler. Egnede baser er alkali- og jordalkalimetallhydroksyder, -karbonater, -hydrogenkarbonater og lignende, og organiske aminer som N,N-dietyletanamid, pyridin, morfolin og lignende baser. Et alkalimetalljodid, for eksempel kaliumjodid, kan tilsettes for å øke reaksjonshastigheten.

Mellomproduktet med formel (IX) omdannes til slutt til den nye forbindelse (1)-(-)-(I-b) ved et nitro^amino-reduksjonstrinn.

Reduksjonen kan hensiktsmessig gjennomføres i et reaksjonsinert oppløsnings-middel ved å følge kjente reaksjonsprosedyrer. For eksempel kan mellomproduktet (IX) omrøres under en hydrogenatmosfære i en alkohol som metanol, etanol og lignende, i nærvær av en hydrogeneringskatalysator som palladium-på-trekull, platina-på-trekull, Raney-nikkel og lignende. Alternativt kan reduksjonen også gjennomføres ved behandling av mellomproduktet (IX) i en reagens som for eksempel natriumsulfitt, natriumsulfid, natriumhydrogensulfid, titan(in)klorid og lignende.

Som nevnt innledningsvis tar foreliggende oppfinnelse sikte på å beskytte hjerte mot myokardialskade i forbindelse med lagring og transport før transplantasjon.

En viktig fordel ved metoden og forbindelsen som anvendes ved transport og opp-bevaring er, som beskrevet nedenfor, det faktum at den er oralt aktiv og, i motset-ning til kjente forbindelser, har den en utmerket biotilgjengelighet fordi den ikke generelt binder til plasmaproteiner.

Organet eller muskulærvevet som nevnt ovenfor er spesielt hjerte- eller hjertevev. Typiske situasjoner der blodreperfusjon i organet eller muskelvevet er redusert

eller fraværende omfatter for eksempel trombose og kardioplegi, det vil si å stanse et hjerte før åpen hjertekirurgi eller, det som oppfinnelsen gjelder, før transplantasjon. Reperfusjonsskade opptrer generelt når blodperfusjonen gjenopprettes til det normale efter opptredenen av en av de ovenfor nevnte situasjoner, for eksempel

ved naturlig eller stimulert trombolyse eller ved reperfusjon av hjerte eller kardioplegi. Uttrykket "reperfusjonsskade", slik det benyttes i foreliggende søknad, definerer skade på vev og organer som tidligere er berøvet blodtilførsel, ved reperfusjon, det vil si gjenoppretting av blodstrømmen gjennom og organet. Reperfusjonsskade er et akutt fenomen som oppstår umiddelbart ved reperfusjon og som derfor må behandles øyeblikkelig.

Uttrykket "transplantering" slik det her benyttes, definerer transplantering av vev, spesielt av organer og mer spesielt hjerter fra et varmblodig dyr til et identisk resi-pientsete i et annet varmblodig dyr, idet de varmblodige dyr spesielt er mennesker.

I praksis arbeider man ved transplantasjoner slik at man benytter en metode som omfatter å stanse et donorhjerte for transplantering med en kardioplegisk oppløsning hvorved den kardioplegiske oppløsning omfatter en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I), lagring av hjerte koldt i den kardioplegiske oppløsning og transplantering av hjertet i et annet individ som på forhånd er be-handlet med en effektiv mengde av forbindelsen med formel (I) og deretter reper-fusere hjertet med oksygenert blod.

Uttrykket "kardioplegisk oppløsning" slik det her benyttes, definerer de vanlige saltbalanserte formuleringer som generelt benyttes for kardioplegi. Vanligvis be-nyttede kardioplegiske oppløsninger for å stanse et hjerte omfatter for eksempel hyperkalemiske NIH-kardioplegiske oppløsninger, UW-kardioplegisk oppløsning, Collins-kardioplegisk oppløsning M (115 meq K<+>/L), St. Thomas' Hospital-kardioplegisk oppløsning, Ringer's injeksjon bufret med trometamin (3,6%), Ple-gisol® (Abbott) bufret med natriumhydrogenkarbonatinjeksjon (8,4%), modifisert Krebs high K (34 meq/1) oppløsning og lignende kardioplegiske oppløsninger. Karakteristiske temperaturer for lagring av et hjerte for transplantering kan ligge fra 0 til ca. 10°C, spesielt fra 0 til ca. 7°C og aller helst fra 0 til ca. 4°C.

Mengden av hver av de aktive bestanddeler, den kardioplegiske oppløsning og forbindelsen er slik at effektiv kardioplegi oppnås ved administrering, samtidig med effektiv forhindring eller begrensning av reperfusjonsskade ved reperfusjon av hjertet på hvilken kirurgien ble utført og ved reperfusjon av det transplanterte hjertet. For eksempel er mengden av forbindelsen i den kardioplegiske oppløsning karakteristisk innen området 0,1 til 10 uM, spesielt fra 0,5 til 5 uM og aller helst fra 0,8 til 2 uM.

Et spesielt interessant trekk ved lagring av et hjerte for transplantering, er det faktum at varigheten for vellykket lagring av et hjerte for transplantering i en kardioplegisk oppløsning omfattende forbindelsen kan forlenges i vesentlig grad. Mens et hjerte for transplantering vellykket kan lagres i ca. 4 timer i en vanlig kardioplegisk oppløsning uten forbindelsen i kold tilstand, kan oppfinnelsen mu-liggjøre lagring av et hjerte for transplantering i en kardioplegisk oppløsning inneholdende forbindelsen i kold tilstand, utvide lagringstiden for hjertet til minst 24 timer med etterfølgende vellykket hjertetransplantasjon. Foreliggende oppfinnelse muliggjør lagring av et hjerte for transplantering i kold tilstand i en kardioplegisk oppløsning, som nevnt her, omfattende en effektiv donorhjertebeskyttende mengde av forbindelsen som beskrevet ovenfor. Den effektiv donorhjertebeskyttende mengde av forbindelsen i den kardioplegiske oppløsning for anvendelse ifølge foreliggende metode for lagring av et hjerte for transplantering, kan karakteristisk ligge innen området ca. 0,1 til 10 uM, spesielt fra ca. 0,5 til 5 uM og aller helst fra ca. 0,8 til 2 uM.

EKSPERIMENTELL DEL

Eksempel 1

Fremstilling av (- V2-( aminokarbonvl)- N-( 4- amino- 2, 6- diklorfenvlV4- r5. 5- bis(' 4-fluorfenvDpentvl"!- 1 - piperazinacetamid.

En blanding av 108,4 deler (-)-(S,S)-N<1>,N<2->bis(l-fenyletyl)-l,2-etandiamin, 93,8 deler 2,3-dibrompropanamid, 334,5 deler kaliumkarbonat og 2958 deler metylbenzen ble kokt under tilbakeløp i 24 timer ved bruk av en vannseparator. Reaksjonsblandingen ble filtrert varm og precipitatet ble fordelt mellom vann og diklormetan. Det organiske sjikt ble separert og kombinert med filtratet. Det hele ble tørket, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (Lichroprep RP18; H20 (0,5% CH3COONH4)/CH3CN 55:45). Elueringsmidlet for den ønskede fraksjon ble fordampet og man oppnådde 20,8 deler (15,4%)

[ 1 (S),2 A,4(S)-1,4-bis( 1 -fenyletyl)-2-piperazinkarboksamid (mellomprodukt 1).

En blanding av 20,8 deler mellomprodukt 1 og 198 deler metanol ble hydrogenert ved vanlig trykk og romtemperatur med 2 deler 10 %-ig palladium-på-trekull-katalysator. Efter at den beregnede mengde hydrogen var tatt opp, ble katalysatoren filtrert av og filtratet fordampet hvorved man oppnådde 7,8 deler 98,0%)

(+)-2-piperazinkarboksamid (mellomprodukt 2).

En blanding av 3,9 deler mellomprodukt 2, 8,3 deler 5,5-bis(4-fluorfenyl)pent-aldehyd, 2 deler 4 %-ig oppløsning av tiofen i metanol og 198 deler metanol ble hydrogenert ved trykk og 50°C med 2 deler 10 %-ig palladium-på-trekull-katalysator. Efter at den beregnede mengde hydrogen var tatt opp, ble katalysatoren filtrert av og filtratet fordampet. Resten ble omdannet til etandioatsaltet i etanol. Saltet ble omkrystallisert fra en blanding av etanol og metanol. Produktet ble filtrert av og tørket og man oppnådde 8,82 deler (61,6%) (+)-4-[5,5-bis(4-fluorfenyl)pentyl]-2-piperazinkarboksamid.etandioat (1:1);

[a]<2>D° = + 10>02° (kons- = °>5% iDMF) (mellomprodukt 3).

8,82 deler mellomprodukt 3 ble tatt opp i vann og omdannet til den frie base med NH4OH. Basen ble ekstrahert tre ganger med diklormetan og de kombinerte ekst-rakter ble tørket, filtrert og fordampet. Til resten ble det satt 6,5 deler 1-klor-N-(2,6-diklor-4-nitrofenyl)acetamid, 3,75 deler N,N-dietyletanamin og 113 deler

N,N-dimetylformamid. Det hele ble omrørt over helgen ved 70°C og så fordampet. Resten ble fordelt mellom NaHCC>3 (5% vandig) og diklormetan. Det organiske sjikt ble separert, tørket, filtrert og fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (silikagel); CH2Cl2:(CH2Cl2 + 10% CH3OH) 70:30). Elueringsmidlet for den ønskede fraksjon ble fordampet og resten ble omdannet til saltsyresaltet i 2-propanol. Produktet ble filtrert av og tørket under vakuum ved 50°C hvorved man oppnådde 3,78 deler (30,5%) (-)-2-(aminokarbonyl)-4-[5,5-bis(4-fluorfenyl)pentyl]-N-(2,6-diklor-4-nitrofenyl)-l-piperazinacetamid.mono-hydroklorid;

[a]<2>D° = -18,47° (kons. = 0,5% i CH3OH) (mellomprodukt 4).

En blanding av 3,6 deler mellomprodukt 4,1 del av en 4 %-ig oppløsning av tiofen i metanol og 119 deler metanol ble hydrogenert ved vanlig trykk og romtemperatur med 2 deler 10 %-ig palladium-på-trekull-katalysator. Efter at den beregnede mengden var tatt opp, ble katalysatoren filtrert av og filtratet fordampet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi (Lichroprep RP-18; H2O (0,5% CH3COONH4):CH30H:CH3CN 40:20:40). De ønskede fraksjoner ble konsent-rert og produktet ble tillatt krystallisering fra den resulterende vandige oppløsning. Den ble filtrert av og tørket under vakuum ved 60°C og man oppnådde 1,49 deler (43,4%) (-)-2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fluor-fenyl)pentyl]-l-piperazinacetamid.hemihydratmed smeltepunkt 123,4°C; [<x]<2>D° = -29,63° (kons. = 0,5% i CH3OH) (forbindelse 1-b).

Eksempel 2

Biologisk eksempel.

Hundehj erter ble stanset enten med hyperkalemisk NTH-kardioplegia (gruppe I, n=6) eller med den samme kardioplegia etter tilsetning av 2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-lfuorfenyl)pentyl]-l-piperazinacetarnid (gruppe n, n=6). Hjertene ble lagret kolde i 24 timer ved 0-5°C (isvann) i den kardioplegiske oppløsning og så transplantert ortotopisk. Til mottagerhundene ble det administrert 0,1 mg/kg kroppsvekt av 2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fluorfenyl)pentyl]-1 -piperazinacetamid før transplantasjon. Myokardialinnholdet av høyenergifosfater (HEP) ble bestemt i serie biopsier. I gruppe I var ATP 50% og CrP 18% av kontrollene efter 24 timers lagring. Under 60 minutters reperfusjon av kardiopulmonær bypass (CPB) sank HEP-innholdet (p<0,05) og alle dyr utviklet et "stenhjerte" etter transplantering. Efter 24 timers lagring i gruppe n ATP var 82% og Crp 28% av kontroll (p<0,05 mot gruppe I). Efter transplantering forble HEP-innholdet stabilt og alle hjerter kunne fjernes fra CPB uten inotrop bærer bortsett fra isoprenalin. Således ble optimal myokardial preservering oppnådd med kombinasjonen av kardioplegia og nukleosidtransport inhibering.

Eksempel 3

Preparateksempler.

1. Iniiserbar oppløsnin<g>

Fremstillingsmåte

50 g F£P-6-cyklodekstrin oppløses i 0,5 1 vann. Deretter tilsettes suksessivt 0,04 1 0,1N saltsyre og 1 g 2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fluorfenyl)pentyl]-l-piperazinacetamid. Det hele omrøres inntil det oppnås en klar oppløsning. Etter fortynning med vann til 0,9 1, oppløses det 5,5 deler natrium-klorid under omrøring. Surhetsgraden justeres med IN natriumhydroksyd til pH 3,7-3,9. Oppløsningen fortynnes med vann til 1 1, hvorved man oppnår en injiser-bar oppløsning inneholdende 1 mg/ml aktiv bestanddel.

2. Oral oppløsning

Fremstillingsmåte

50 g HP-6-cyklodekstrin oppløses i 0,6 1 vann. Det tilsettes suksessivt 0,04 10,1N saltsyre og 1 g 2-(aminokarbonyl)-N-(4-amino-2,6-diklorfenyl)-4-[5,5-bis(4-fluor-fenyl)pentyl]-l-piperazinacetamid. Det hele omrøres inntil det er oppnådd en klar oppløsning. Derefter oppløses 2 g Na2 (EDTA) under omrøring og derefter tilsettes 0,11 70 %-ig sorbitol. Til den homogene oppløsning settes det suksessivt en oppløsning av 3 g benzosyre i 0,11 propylenglykol og 1 g munnvasksmak. Surhetsgraden justeres med IN natriumhydroksyd til pH 3,7-3,9. Oppløsningen fortynnes med vann til 11, hvorved man oppnår en oral oppløsning inneholdende 1 mg/ml aktiv bestanddel.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for beskyttelse av et donorhjerte under lagring og transport omfattende å oppbevare hjertet i en kold, kardioplegisk oppløsning før transplantering, karakterisert ved at det benyttes en oppløsning som inneholder en effektiv, donorhjertebeskyttende mengde av forbindelsen med formelen: eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

2. Anvendelse av forbindelsen med formelen: for beskyttelse av et donorhjerte under lagring og transport.