NO311233B1 - Trykkutjevningsplugg for horisontalt undervanns ventiltre - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen gjelder trykkutievningsplugger for bruk sammen med det man kaller undervanns ventiltrær, og særlig, men ikke utelukkende for bruk med horisontale slike.

Bruken av horisontale undervanns ventiltrær blir etter hvert normen for kompletteringer på havbunnen på grunn av den kostnadsreduksjon som tilbys over konvensjonell teknologi. Når kompletteringene utføres på dypt vann vil kostnadsbesparelsene bli betydelige og i enkelte tilfeller opp til 25 %, slik det fremgår av en artikkel: "Horizontal Trees Provide Quick Wellbore Access", Offshore International Magazine, november 1993. En ytterligere fordel med horisontale brønnhoder er at de tillater større kompletteringer enn ved konvensjonell teknologi, slik at man kan utnytte et oljefelt med færre brønner. Den konvensjonelle måte å isolere et horisontalt brønnhode på, etter klargjøringsarbeidet, men før produksjonsfasen, utføres ved å plassere en settingsplugg for kabelinstallering i den øvre del av rørhangaren, og en ytterligere settingsplugg eller ventil i toppdelen av sveiseforbin-delsen.

En sikkerhetsventil for et horisontalt ventiltre er beskrevet i patentskriftet EP-073619A, idet den beskrevne sikkerhetsventil erstatter toppdelen og reduserer problemer man hadde med å oppta kabelsettingsplugger og komme til nede i brønnen. Selv om denne sikkerhetsventil gir fordeler i forhold til den etablerte teknologi, er det klart at det er kritisk at begge systemer gir en tetning som kan innebære en stor grad av trykkintegritet for å hindre overføring fra brønnen til det utvendige, hvilket ikke bare ville gi betydelig forurensning av nærområdet, men også ødelegge både brønnintegriteten og -sikkerheten.

Siden brønnvedlikehold tross alt ikke er noe som skal gjøres ofte, er det normalt å oppnå tetningsintegritet ved hjelp av metall/metallflater eller tetningssystemer som ikke i vesentlig grad påvirkes av temperatursvingninger eller kjemiske angrep. Siden integriteten av slike tetningsmekanismer er kritisk, vil det være normal praksis å utføre en trykkprøving, enten etter at begge settingsplugger er satt eller at den nedre av dem er satt og sikkerhetsventilen lukket. Dette gjøres ved å fylle hulrommet mellom pluggene eller mellom ventilen og en av dem med en ukomprimerbar væske, så som vann, som deretter settes under trykk og overvåkes for eventuell trykkreduksjon for indikasjon av en lekkasje.

Trykksettingen utføres vanligvis ved hjelp av en rm<g>rornstrømningskanal som tilkoples produksjonsplattformen. Hvis trykkprøven gir godt resultat, reduseres til slutt trykket i hulrommet mellom pluggene (eller mellom ventilen og en plugg), og en ytre prøvekanal isoleres for å gi en sekundær barriere mellom brønnhullet og det utvendige. Siden det horisontale ventiltre er lagt på sjøbunnen, er det klart at prosessen med å tappe ut prøvevæsken fra hulrommet bare reduserer trykket til det gitte hydrostatiske trykk, og derfor vil det være igjen væske eller fluid i rommet mellom pluggene, delvis trykksatt.

Etter prøvingen av ventiltreets settingsplugger eller ventilen og en slik plugg, bringes brønnen til produksjonsfase igjen ved å åpne en sideventil og tillate at olje eller gass eller en blanding av olje og gass strømmer fra brønnen gjennom ventiltreet og ut gjennom ventilen. Siden olje- og gassproduksjonsområder er i undergrunns reservoarer som kan ligge mange hundre eller noen tusen meter under sjøbunnen, vil de derfor ha betydelig høyere temperatur enn omgivelsestemperaturen i ventiltreet. Siden brønnen også brukes under produksjon, vil temperaturen av overflateutmstningen øke ved varmeoverføring fra det frembrakte fluid som tas ut. Det er velkjent at hvis en væske varmes opp samtidig med at volumet holdes begrenset, vil trykket øke raskt, og dette gjelder også væske som er holdt mellom ventiltreets plugger eller dets plugg og en ventil. Det er naturlig at denne trykkøkning vil være en funksjon av temperaturen og ikke særlig lett å holde under kontroll, og trykkøkningen vil kunne overskride det maksimale konstruksjonstrykk for toppdelen av sveiseforbindelsene eller selve ventiltreet, hvilket gir en uholdbar situasjon. Det er også klart at problemet kan manifestere seg i forskjellige uønskede situasjoner, så som at man ikke kan ta opp plugger eller at disse svikter, og det verste av alt vil være en ødeleggelse av ventiltreets hoveddel.

Fra den kjente teknikk skal videre vises til patentet US 4 121 660 som også gjelder en trykkutjevningsplugg for et ventiltre, hvor det er gjort bruk av to settingsplugger eller en ventil og én slik plugg. Problemene nevnt ovenfor ble likevel ikke løst godt nok, slik at man i og med denne oppfinnelse søkte å komme frem til en enda bedre trykkutjevningsplugg av liknende type, men som for det første kunne redusere eller eliminere i det minste ett av de uheldige aspekter som er nevnt ovenfor og dessuten kunne bidra til å unngå skaderisiko på ventiltreet ved å bruke et reservoar av komprimerbart fluid i et rom inne i dette. Dermed kan man oppta temperaturindusert volumøkning i det komprimerbare fluid og unngå en tilhørende trykkøkning, hvorved trykket kan holdes ved eller omkring det hydrostatiske trykk på stedet, også i rommet, og betydelig under det maksimale konstruksjonstrykk.

Dette oppnås ved at det, slik det er angitt i de patentkrav som er satt opp etter den beskrivelse som følger nedenfor, ved at det i rommet er lagt inn en ttylckutievningsplugg med et hus som har et flytende stempel i et kammer. Den nedre flate i kammeret utsettes for komprimerbart fluid i form av en inertgass, så som nitrogen, og gassen er forhåndstrykksatt ved overflaten, til det tilnærmet riktige hydrostatiske trykk på sjøbunnen. Gassvolumet som blir innesluttet mellom stempelets nedre flate og sylinderens nedre flate utgjør gassreservoaret.

Kompenseringssylinderen kan festes til den øvre seksjon av den nedre settingsplugg og kjøres og tas opp samtidig med denne, hvorved man reduseres antallet vedlikeholds-sykluser. Når den nedre plugg settes og rommet isoleres, vil eventuell volumendring i væsken ved temperaturøkninger når brønnen produserer, kompenseres ved at stempelet beveges og slik at inertgassen kan utvides eller komprimeres. På denne måte holdes romtrykket ved tilnærmet det hydrostatiske trykk på stedet. Ved eventuell trykkøkning får man ikke noen store verdier, og trykket kan holdes innenfor ventiltreet innenfor det maksimale konstruksjonstrykk, både for toppdelen og ventiltreet selv, hvorved man minsker risikoen for eventuelle skader både på pluggene og ventiltreet.

I samsvar med et første aspekt ved oppfinnelsen er det således skaffet til veie en trykkutjevningsplugg for bruk med undervanns ventiltrær med en øvre og en nedre settingsplugg eller en ventil og en nedre settingsplugg, og denne trykkutjevningsplugg er særlig kjennetegnet ved et hus innrettet for å koples til en settingsplugg i en boring i ventiltreet, idet huset avgrenser et innvendig kammer med et bevegelig stempel innsatt, slik at stempelet og huset sammen danner et reservoar for inertgass, en forbindelse inne i huset, mellom den ene side av stempelet og det rom som dannes mellom settingspluggene eller mellom ventilen og en av dem, slik at gassreservoaret kan motta inertgass som ved overflaten har et trykk som tilsvarer vanntrykket på havbunnen, for å sikre at stempelet beveger seg i kammeret for eventuelt å komprimere gassen i reservoaret dersom fluidet i rommet blir oppvarmet og derved øker trykket, idet en slik tiykkøkning kompenseres for ved at trykket mellom pluggene reduseres.

Inertgassen kan særlig være nitrogen, men en annen gass, så som krypton eller argon, kan også brukes, eventuelt kan man bruke en blanding av inertgass og luft slik at man hovedsakelig får mertvirkning totalt.

Man foretrekker at gassen kan skilles fra fluidet i kammeret av stempelet alene, eller det kan være anordnet to eller flere stempler som er seriekoplet og skilt fra hverandre med et mellomfluid som gir buffervirkning og er ukomprimerbart, hvorved det hele tjener som et fluidstempel som kopler kraft fra det egentlige stempel og til inertgassen.

Videre kan den trykk-kompenserte plugg settes samtidig med den nedre plugg, slik at man reduserer antallet inngrepsfaser. Selv om metalVmetalltetning foretrekkes, kan en slik tetningsmekanisme erstattes av andre hvor det inngår elastomerer og liknende, eller en kombinasjon av elastomermateriale og metall.

Det er klart at trykk-kompenseringen kan være koplet løsbart til en tetning som dannes mellom to metallflater eller inngå i en metall/metalltetningsmekanisme. Huset har en enkel port for å slippe inn brønnfluid og dessuten en port som inertgass under trykk kan tilføres gjennom ved overflaten og bringes til det ønskede brønntrykk. Huset har generelt sylindrisk form, men kan også være utført annerledes.

Fortrinnsvis omfatter trykkutjevningspluggen overvåkingsmidler for å holde det hydrostatiske trykk under overvåking og kontroll, og for å regulere stempelbevegelsen slik at man kan referere inertgasstrykket til det hydrostatiske trykk og for å isolere referansegasstrykket når pluggen er satt. Den trykk-kompenserte plugg omfatter fortrinnsvis også en forhåndsinnstilt bruddskive som bringes til å brytes i respons på et påført større forhåndsbestemt trykk som derved reduseres. Dette brukes for å ta sylinderen ut av referanse og tillate kompensering av stempelet, siden referansegassen blir eksponert overfor den nedre flate på stempelet, og derved kan trykket øke og minke under og etter pluggtrykkprøvingen.

I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det skaffet til veie en fremgangsmåte for å hindre trykkoverskridelse i et undervanns ventiltre etter setting av en øvre og en nedre settingsplugg og mens fluid strømmer gjennom ventiltreet ned i borehullet under produksjon fra dette, kjennetegnet ved installering av en trykkutjevningsplugg mellom den øvre og den nedre settingsplugg eller mellom den nedre av disse og en ventil, etablering av et reservoar i trykkutjevningspluggen, for en helt eller hovedsakelig inert gass, idet trykkutjevningspluggen avgrenser et kompensasjonskammer med et bevegelig stempel for å skille gassreservoaret fra det øvrige av kompensasjonskammeret, forhåndstrykksetting av gassen i gassreservoaret slik at gasstrykket tilnærmet blir det samme som det hydrostatiske trykk nede i brønnen eller ved havbunnen, og etablering av en forbindelse mellom fluidet nede i brønnen, settingspluggene og den øvrige del av kompensasjonskammeret på motsatt side av det bevegelige stempel, slik at dette kommer til å bevege seg for å komprimere inertgassen dersom fluidtemperatur og -trykk mellom settingspluggene eller trykket mellom den nedre av dem og ventilen øker, slik at denne tendens til trykkøkning kompenseres for ved at fluidet i stedet tillates å utvides, hvorved trykket kan holdes under konstruksjonsgrensene for ventiltreet.

Disse og andre aspekter ved oppfinnelsen vil fremgå av beskrivelsen nedenfor, idet denne støtter seg til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et horisontalt ventiltre for undervanns bruk og hvor en nedre plugg med en trykkutjevningsplugg er installert, i henhold til en første utførelse av oppfinnelsen, og fig. 2 viser forstørret trykkutjevningspluggen på fig. 1, men nå med den øvre kuleventil erstattet av en øvre settingsplugg som på denne måte danner en topp-plugg.

Fig. 1 viser således et horisontalt undervanns ventiltre 10 som, i likhet med GB patentsøknad nr. 9326062.8 er innrettet for opptak av en sikkerhetsventilmekanisme (som imidlertid ikke er vist for å gjøre tegningen klarere). Mekanismen kan frikoples fra ventiltreet 10, og dette skjer ved at sikkerhetsventilen i dets toppdel (cap) 12 i form av et indre ventilhus kan åpnes og lukkes under kommando av hydrauliske signaler fra overflaten. Toppdelen har et ytre hovedhus 14 med en første ventildel i form av en intern låseprofil 16 øverst. En slik låseprofil er imidlertid spesiell for hver fabrikant og vil være avhengig av hvilken type ventiltre den skal brukes på. Det er også klart at det indre ventilhus i form av toppdelen 12 vil måtte variere for å passe til de enkelte låseprofiler 16 man har tilgjengelig.

Den del som er skravert på tegningen kjennes vanligvis som den nedre eller første ventildel, og i denne er det anordnet en kuleventil 18 med plane flater 20 med et maskinert spor (ikke vist) for opptak av knaster 22 som tillater at ventilen kan beveges aksialt så vel som å rotere om en akse 24 mellom en åpen stilling og en lukket stilling. Ventilen er vist lukket på fig. 1.

Kuleventilens 18 ventilelement kontakter henholdsvis et øvre og nedre ventilsete 26, 28 for anlegg mot kulen. Knastene 22 strekker seg fra en hylseformet fastkuledor 32 som sammen med området rundt det nedre ventilsete 28, i form av en seteholder 34 danner et kammer 36 hvor det er anordnet en trykkfjær 38 som presser ventilsetet 28 mot kuleventilen. Det øvre ventilsete 26 er en del av en øvre holdering som generelt er gitt henvisningstallet 40 og er koplet til kuleburet 30. Denne kombinasjon er forseglet mot en holdekappe 42 som på sin side er holdt fast med et gjengefeste 43, til et ytre ventilhus 44.

Den øvre holdering 40, kuleburet 30, kuleventilens 18 ventilelement og seteholderen 34 kan beveges aksialt i forhold til knastene 22 og doren 32, og når kuleventilen beveges aksialt nedover dreier den samtidig fra den lukkede stilling på fig. 1 og til en åpen stilling hvor boringen 46 beveges 90° og sammenfaller med boringen 48 gjennom toppdelen 12 og boringen 50 i rørhangaren 52.

Treet 10 har en rørhangar 52 som passer til den nedre del av toppdelen 12 og fører nederst et rør 54. En produlcsjonstverrboring 60 er anordnet i rett vinkel til boringen 50 og er ført gjennom ventiltreet 10 til en sideventil 61 som kan aktiveres for å tillate at brønnfluid går opp gjennom boringen 50 og ut gjennom tverrboringen 60 når det er ønsket å gjennomstrømme brønnen.

Rørhangaren 52 har gjenger 66 for opptak av en nedre brønn- eller settingsplugg 70 (vist best på fig. 2) for å tillate trykkprøving av ventiltreet, slik det fremgår av beskrivelsen ovenfor.

Fra fig. 1 fremgår at treet har indre rør 71, 72 i form av et øvre hhv. et nedre, og disse rør kan koples til en ringromformet strømningskanal (ikke vist) som er koplet til utstyr på overflaten. I hvert av rørene 71, 72 er det anordnet en trykkprøveventil 73, 74. Det øvre rør 71 gir forbindelse mellom den ringformede stiømningskanal og et rom 76 mellom den øvre ventil eller settingsplugg og den nedre settingsplugg 70 i ventiltreet, og det nedre rør 72 gir forbindelse mellom den ringformede strørnningskanal og rørets boring 50.

Den nedre settingsplugg 70 har en trykk-kompenseringsenhet som særlig omfatter en tryklmtjevningsplugg 80 som danner en kompensator for å utjevne trykket når dette og temperaturen av fluidet i rommet mellom settingspluggene øker når hydrokarbonfluid strømmer gjennom brønnen. Hvordan dette virker vil fremgå av beskrivelsen nedenfor.

Fig. 2 viser nærmere enkelte deler av ventiltreet vist på fig. 1, med den nedre settingsplugg og trykkutjevningspluggen 80 koplet til denne vist i nærmere detalj og med kuleventilen erstattet av en topp-plugg eller øvre settingsplugg 77. Denne plugg 77 har en øvre fiskehals 78 for å lette opptak av pluggen 77 ved hjelp av et oppfiskingsredskap hvis nødvendig.

Det fremgår at den nedre settingsplugg settes i boringen 50 og at pakningen mellom settingspluggen og boringen utføres som en metall/metallflatetetning for å gi bedre effektiv tetning under trykkprøvingen. Trykkutjevningspluggen 80 har et generelt sylindrisk hus 82 med et hovedsakelig sylindrisk kammer 84 innlagt. Den øverste del av huset 82 avsluttes i en fiskehals 83 som er identisk med fiskehalsen 78 for å tillate at både trykkutjevningspluggen 80 og den nedre settingsplugg 70 kan fiskes opp. I kammeret 84 er det anordnet et bevegelig stempel 86 som tettende er koplet til husets vegger. Kanaler 88 er anordnet gjennom husets vegg for å gi forbindelse mellom fluid i rommet 76 mellom settingspluggene, og rommet er generelt gitt henvisningstallet 90. Forbindelsen gjelder også rommet mellom den øvre flate 92 på stempelet og husets topp. På den andre side av stempelet har man et inertgassreservoar 94 som ved overflaten er gitt et trykk som tilsvarer det hydrostatiske trykk av fluidet i den aktuelle høyde nede i vannet under normale betingelser. Inertgassen er ført inn (ladet) i reservoaret 94 via en ladeport 96 i husets nedre del. Stempelet har elastomerpakninger 98 anordnet på yttersiden for å gi tetning mellom stempelet 86 og den innvendige vegg i huset 82, slik at det ikke slipper ut noe væske eller inertgass forbi stempelet 86. Når tryldeutievningspluggen 80 med kompensatorvirkning trykklades på overflaten, vil trykket av inertgassen, så som nitrogen, i rommet tvinge stempelet til den posisjon som er vist, og i normal hydraulisk drift vil stempelet holdet seg i denne posisjon når det er satt inn i et undervanns ventiltre.

Under bruk og når sideventilen 61 er åpnet slik at hydrokarbonfluid og deres gasser kan strømme opp gjennom røret og ut gjennom boringen 60, overføres varme mellom disse fluider og det undervanns ventiltre og andre fluider, og dette bevirker en temperaturøkning i det fluid som er igjen i rommet 76 mellom den øvre ventil eller settingsplugg og den nedre settingsplugg. Som nevnt ovenfor, kan denne temperaturøkning som samtidig øker fluidtrykket i ekstreme tilfeller gi risiko for komponentskade og faktisk skade av hele ventiltreet, men ved oppfinnelsens trykkutjevningsplugg på plass, vil økningen av fluidtempera-turen i rommet 76 bare bevirke et tilløp til øket trykk ved at det settes opp en trykk-kraft som beveger stempelet 86 nedover inne i kammeret 84 i huset 82, mot trykket av inertgassen i reservoaret, slik at komponentens trykk avlastes og fluidtrykket som virker mot dem kommer til å holde seg innenfor deres konstruksjorisbegrensning. Etter hvert som temperaturen av fluidet og således av ventiltreet varierer, vil trykket som utøves mot stempelet 86 også variere, og følgelig vil inertgasstrykket bevege stempelet opp eller ned innenfor kammeret 84 slik at trykkendringene kompenseres.

Det er klart at forskjellige modifikasjoner kan utføres uten at dette fraviker oppfinnelsens ramme, og man kan for eksempel avvike det viste tilfelle hvor ttykkutjevnings-enheten er vist koplet til den nedre settingsplugg, og i stedet kan enheten være utført i ett med denne settingsplugg slik at den sammen med enheten blir installert samtidig, eller enheten kan installeres etter at den nedre settingsplugg er installert. Man kan også bruke mer enn ett stempel, selv om fluidet skilles fra gassreservoaret på den viste måte i det typiske tilfelle, og i så fall vil man kunne ha et ukomprimerbart mellombufferfluid i tillegg til stempelet for å gi ekstra skille mellom inertgassen og rommets hydrokarbonfluid. Inertgassen er her spesifisert som nitrogen som et typisk tilfelle, men også andre inertgasser kan brukes, f.eks. argon eller krypton, eller en blanding av disse, eventuelt en blanding av nitrogen og luft, slik at den totale virkning blir som for en ren inertgass.

Selv om trykkutjevningsenheten er vist koplet til den nedre settingsplugg, forstås at man ved bruk av to settingsplugger kan kople enheten til enten den nedre eller den øvre, så lenge enheten strekker seg i hulrommet mellom settingspluggene.

Det er også klart at man kan kople trykkovervåkingsmidler til enheten for automatisk

å referere inertgasstrykket til det aktuelle hydrostatiske trykk i borehullet og for å isolere referansegasstrykket når settingspluggen er satt. Fordelen med dette arrangement er i så fall at virkningen av trykkprøven mot trykk-kompenseringssystemet ville elimineres. Dette kan oppnås ved å tilveiebringe en trykkbruddskive som brytes ved overskridelse av et bestemt trykk slik at denne overskridelse ville føre til trykkavlastning og eksponering av referansegassen mot den nedre flate på stempelet, slik at når bruddet har funnet sted, vil trykkøkning eller trykkreduksjon kunne foregå normalt etter at trykkprøven er utført for settingspluggene.

Det fremgår at hovedfordelen med oppfinnelsen er at vkkningen en temperaturøkning har på trykktendensen i fluidet mellom settingspluggene og/eller toppventilen og den nedre settingsplugg kompenseres, slik at virkningen av eventuell trykkøkning mot komponentene i ventiltreet eller ventiltreet selv reduseres, slik at komponenter og ventiltre kan arbeide innenfor konstruksjonsspesifikasjonene.

Claims (13)

1. Trykkutjevningsplugg (80) for bruk med undervanns ventiltrær (10) med en øvre og en nedre settingsplugg (77, 70) eller en ventil (18) og en nedre settingsplugg (70), karakterisert ved:

et hus (82) innrettet for å koples til en settingsplugg (70) i en boring (50) i ventiltreet, idet huset avgrenser et innvendig kammer (84) med et bevegelig stempel innsatt (86), slik at stempelet og huset sammen danner et reservoar (94) for inertgass, en forbindelse (88) inne i huset (82), mellom den ene side av stempelet (86) og det rom (76) som dannes mellom settingspluggene (77, 70) eller mellom ventilen (18) og en av dem, slik at gassreservoaret (94) kan motta inertgass som ved overflaten har et trykk som tilsvarer vanntrykket på havbunnen, for å sikre at stempelet beveger seg i kammeret (84) for eventuelt å komprimere gassen i reservoaret (94) dersom fluidet i rommet (76) blir oppvarmet og derved øker trykket, idet en slik trykkøkning kompenseres for ved at trykket mellom pluggene reduseres.

2. Trykkutjevningsplugg ifølge krav 1, karakterisert ved at inertgassen er nitrogen.

3. Trykkutjevningsplugg ifølge krav 1, karakterisert ved at inertgassen er i følgende gruppe: krypton, argon, en gassblanding med inertgass og luft, idet inertgassmengden i det siste tilfelle er så stor at blandingen hovedsakelig utviser inertgassegenskaper.

4. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at gassen skilles fra fluidet i kammeret (84) ved hjelp av et enkelt stempel (86).

5. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at gassen skilles fra fluidet i kammeret (84) ved hjelp av to eller flere stempler (86) koplet i serie og skilt med et buffervirkende mellomfluid som ikke er sammentrykkbart og som arbeider som et fluidstempel som kopler kraften fra stemplene (86) til inertgassen.

6. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved å være innrettet for setting samtidig med den nedre settingsplugg (70), slik at antallet inngripende vedlikeholdsoperasjoner reduseres.

7. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved tet-ningsområder dannet ved at metallflater ligger an mot hverandre.

8. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det trykk-kompenserende hus er løsbart koplet til tetningsområdene med metall/metall-flate eller er en integrert del av disse områder.

9. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsen inne i huset (82) utgjøres av en kanal (88) for å tilføre brønnfluid og dessuten en kanal (96) hvor inertgassundertrykk kan føres inn ved overflaten og bringes til det ønskede trykk nede i borehullet.

10. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at huset generelt har sylindrisk form.

11. Trykkutjevningsplugg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved overvåkingsmidler for å registrere og ha kontroll over det hydrostatiske trykk og stempelets (86) bevegelse for å referere inertgasstrykket til det hydrostatiske trykk og isolere referansegasstrykket når trykkutjevningspluggen (80) er satt.

12. Trykkutjevnmgssettingsplugg ifølge krav 11, karakterisert ved at den omfatter en forhåndsinnstillbar bruddskive som er innrettet for å brytes i respons på påføring av et forhåndsbestemt høyt trykk som deretter avlastes.

13. Fremgangsmåte for å hindre trykkoverskridelse i et undervanns ventiltre (10) etter setting av en øvre og en nedre settingsplugg (77, 70) og mens fluid strømmer gjennom ventiltreet ned i borehullet under produksjon fra dette, karakterisert ved: installering av en tryldcutjevningsplugg (80) mellom den øvre og den nedre settingsplugg (77, 70) eller mellom den nedre av disse og en ventil (18), etablering av et reservoar (94) i tryldcutjevningspluggen, for en helt eller hovedsakelig inert gass, idet trykkutjevningspluggen (80) avgrenser et kompensasjonskammer (84) med et bevegelig stempel (86) for å skille gassreservoaret (94) fra det øvrige av kompensasjonskammeret (84), forhåndstrykksetting av gassen i gassreservoaret (94) slik at gasstrykket tilnærmet blir det samme som det hydrostatiske trykk nede i brønnen eller ved havbunnen, og etablering av en forbindelse mellom fluidet nede i brønnen, settingspluggene (77, 70) og den øvrige del av kompensasjonskammeret (84) på motsatt side av det bevegelige stempel (86), slik at dette kommer til å bevege seg for å komprimere inertgassen dersom fluidtemperatur og -trykk mellom settingspluggene (77, 70) eller trykket mellom den nedre av dem og ventilen (18) øker, slik at denne tendens til trykkøkning kompenseres for ved at fluidet i stedet tillates å utvides, hvorved trykket kan holdes under konstruksjonsgrensene for ventiltreet (10).