NO301021B1

NO301021B1 - Fremgangsmåte for stabilisering av på bærerkatalysatorer polymeriserte olefinpolymerer

Info

Publication number: NO301021B1
Application number: NO901605A
Authority: NO
Inventors: Jean-Roch Pauquet; Roberto Todesco
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1989-04-10
Filing date: 1990-04-09
Publication date: 1997-09-01
Also published as: ES2081313T3; DE59009938D1; JPH02294345A; NO901605D0; DD294035A5; CN1046537A; MX171591B; FI101806B; CA2014005A1; NO901605L; EP0392392B1; JP2942997B2; AU632553B2; BR9001671A; AU5303190A; CA2014005C; CN1038595C; KR900016347A; ATE131189T1; FI901772A0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for stabilisering av på bærerkatalysatorer polymeriserte olefinpolymerer med en midlere partikkeldiameter på 1-5 mm.

JP-Å-84/150 719 beskriver en fremgangsmåte for stabilisering av polypropylenpulvere hvorved polypropylenpulveret, stabilisatorene og et bærermateriale homogeniseres i en blander under oppvarming.

EP-A-281 189 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av en hydrolysebestandig stabilisatorblanding av en fosfitt og en fenolisk antioksydant, samt anvendelsen av denne stabilisatorblandingen for stabilisering av polypropylenpulver. Pulverformig polyolefin må granuleres i en ekstruder før den formgivende bearbeidelsen. Ved denne granuleringen tilsettes polymeren stabilisatorer og øvrige bearbeidelseshjelpemidler.

I handelen finnes allerede i noen tid ustabiliserte, granulataktige polyolefiner som er fremstilt ved polymerisa-sjon av olefiner på faste bærerkatalysatorer. Idet disse polyolefinene allerede ved fremstillingen dannes i granulat-aktig form, må de ikke lenger ekstruderes i et etterfølgende bearbeidelsestrinn; det måtte da være om innarbeidelsen av stabilisatorene og bearbeidelseshjelpemidlene krever en omsmelting for å sikre en tilstrekkelig fordeling av additivet i polymerene.

Tilsatsen av stabilisatorer under olefinpolymerisasjonen forårsaker i mange tilfeller forstyrrelser av polymerisasjonen, samt en misfarging av polymerisatene.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for stabilisering av på bærerkatalysatorer polymeriserte olefinpolymerer med en midlere partikkeldiameter på 1-5 mm som er kjennetegnet ved at disse polyolefinene behandles med en stabilisatorblanding som er fremstilt ved oppvarming av en blanding inneholdende komponentene a), b) og c) eller inneholdende komponentene b) og c), til 120-260°C og etterfølgende avkjøling til størkning, hvorved komponentene b) og c) er forskjellige og hvor komponentene betyr følgende: komponent a) er minst ett bærermateriale,

komponent b) er minst en ved 20-120°C smeltende stabilisator, og

komponent c) er minst en ved 120-260°C smeltende stabilisator ,

og hvorved behandlingen av polyolefinene gjennomføres under smeltepunktet for polyolefinpartiklene.

Komponenten b) kan eventuelt overta funksjonen av komponent

a) som bærermateriale.

Vektforholdet a:c utgjør fortrinnsvis 0,1:1 til 4:1, spesielt

0,5:1 til 2:1 og vektf orholdet b:c er f.eks. 4:1 til 0,1:1 eller 2:1 til 0,1:1, fortrinnsvis 1:1 til 0,1:1.

Foretrukket er en fremgangsmåte hvor den anvendte stabilisatorblandingen inneholder komponentene a), b) og c).

Ved bærermaterialet dreier det seg fortrinnsvis om en voks, parafinolje eller en glycerylmonokarboksylsyreester. Som eksempler på egnede bærermaterialer kan nevnes: polyetylen, polypropylen (f.eks. ataktisk), olefiniske kopolymerer (f.eks. kopolymerer av propylen, som propylen-etylen-kopolymer eller propylen-buten-l-kopolymer), etylen-vinyl-acetat-kopolymerer, etylen-(umettet karboksylsyreester)-kopolymerer (f.eks. etylen-metylmetkarylat-kopolymer), etylen-(umettet karboksylsyremetallsalt)-kopolymerer (f.eks. etylen-magnesiumakrylat-kopolymer eller etylen-sinkakrylat-kopolymer), med umettede karboksylsyrer, som f.eks. malein-syreanhydrid, modifisert polyetylen eller modifisert polypropylen, petroleum, parafinolje, polyalkylenglykol, som f.eks. polyetylenglykol, polypropylenglykol osv., eller glycerylmonokarboksylsyreester, fortrinnsvis glycerylmonostearat.

Avhengig av beskaffenheten smelter baerermaterialet f.eks. ved 0-120°C, 10-120°C eller 20-100°C. Fortrinnsvis anvendes et bærermateriale som enten smelter ved 0-79°C (f.eks. parafinolje) eller 80-105°C (f.eks. voks).

Komponenten b) er fortrinnsvis en sterisk hindret fenolisk antioksydant, en fosforholdig stabilisator, et sterisk hindret amin, en benztriazol, en benzofenon, en tiodikarboksylsyrediester og/eller et dialkyldisulfid.

Følgende stabilisatorer er eksempler på komponent b):

Sterisk hindrede fenoliske antioksvdanter:

A) 2,2-bis[3'-5'-di-tert-butyl-4 *-hydroksyfenylpropionyl-oksyetoksyfenyl]propan

Smeltepunkt: 100-102°C

B) tetrakis[3, 5 - di-ter t-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl-oksymetyl]metan

Smeltepunkt: 110-120°C

C ) n-oktadecyl-3-(3' , 5 ' -di-tert-butyl-4'-hydroksyfenyl)-propionat

Smeltepunkt: 50-55"C

D) trietylenglykol-bis[3-(3'-tert-butyl-4 'hydroksy-5 ' - metylfenyl]propionat

Smeltepunkt: 67-79°C

E) l,5-bis[3',5' - di - tert-bu ty ol -4 ' -hydroksyf enyl prop i onyl-oksy]-3'-tiapentan

Smeltepunkt: 63-68°C

Fosforholdige stabilisatorer:

F) tetrakis[2,4-di-tert-butylfenyl]-difenylendifosfonitt

Smeltepunkt: 75-95°C

G) distearylpentaerytritdifosfitt

Smeltepunkt: 40-60°C

Sterisk hindrede aminer:

H) bis[2,2,6 ,6-tetrametyl-4-piperidinyl]sebakat

Smeltepunkt: 82-86°C

I) bis[l,2 , 2 ,6,6-pentametyl-4-piperidinyl]sebakat

Smeltepunkt 20°C

J) bis[2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidinyl]suksinat

Smeltepunkt: 120°C

K) kondensasjonsprodukt av l-(2'-hydroksyetyl)-2,2, ,6 ,6-tetrametyl-4-piperidinol og ravsyre

Smeltepunkt: 55-70°C

Benztrlazoler:

L) 2-(2'-hydroksy-5'-tert-oktylJbenztriazol<1>

Smeltepunkt: 103-104°C

M) 2-(2'-hydroksy-3',5'-di-tert-pentyl)benztriazol<2>

Smeltepunkt: 79-87°C

<1> tert-oktyl = 1,1,3,3-tetrametyl-l-butyl <2> tert-pentyl = 1,1-dimetyl-l-propyl

Benzofenon:

N) 2-hydroksy-4-oktyloksybenzofenon

Smeltepunkt: 47°C

Tiodikarboksvls<y>redlester:

0) dilauryltiodipropionat

H2gC2200CCH2CH2_S-CH2CH2C00C22225

Smeltepunkt: 40-45°C

P) dimyristyltiodlproplonat

H29C14OOCCH2CH2—S—CH2CH2COOC ^41129

Smeltepunkt: 44-48°C

Q) distearyltiodipropionat

H3'7C2g00CCH2CH2-S-CH2CH2C00 0^8^37

Smeltepunkt: 57-67°C

Dialk<y>ldisulfIder:

R) distearyldisulfid

<H>37<C>18"<SS>_<C>18<E>37

Smeltepunkt: ~ 66°C

En sterisk hindret fenolisk antioksydant anvendes spesielt foretrukket som komponent b).

Komponent c) er fortrinnsvis en sterisk hindret fenolisk antioksydant, en metalldeaktivator, et sterisk hindret amin, en benztriazol, en fosforholdig stabilisator, et nikkelholdig UV-absorpsjonsmiddel og/eller et metallsalt av en C16-C22" fettsyre.

Følgende stabilisatorer er eksempler på komponent c):

Sterisk hindrede fenoliske antioksvdanter:

a) 1,3,5-trimetyl-2,4,6-tris(3',5'-di-tert-butyl-4'-hydroksy-benzyl )benzen

Smeltepunkt: 242-245'C

e) l,3,5-tris(3',5'-di-tert-butyl-4'-hydroksybenzyl)-isocyamirat

Smeltepunkt: 218-223°C

T) l,,3,5-tris(2*f6'-dlmetyl-4'-tert-buty1-5'-hydroksy-benzyl)isocyanurat

Smeltepunkt: 145-155°C

S) l,2,bls[3',3'-bis(4"-hydroksy-5"-tert-butylfenyl)butanoyl-oksy]etan

Smeltepunkt: 170°C

c) bis(tert-butyl-4-hydroksy-6-metylfenyl)sulfid

Smeltepunkt: 161°C

z) 2-(2'-hydroksy-3'-tert-butyl-5'-metylbenzyl)-4-metyl-tert-butyl-feny1akrylat

Smeltepunkt: 130-132°C

H) 1,1,3-tris[3'-tert-butyl-4'-hydroksy-6'-metylfenyljbutan

Smeltepunkt: 182,5-190°C e ) 2,4, -di-tert-butylfenyl-3' ,5 »-di-tert-butyl-4 '-hydroksy-benzoat

Smeltepunkt: 190°C

Wetalldeaktivatorer:

i) N,N-bis[3,5-di - ter t -butyl -4-hy dr ok sy f enylpropionyl] - hydrazin

Smeltepunkt: 224-229°C

k) N,N,-bis[3, 5 - di -1 er t - butyl-4-hydroksyf enylpropiony 1-oksyetyl]oksalsyrediamid

Smeltepunkt: 173°C

Sterisk hindrede aminer:

X) poly[2-(N,N-bis(2 ' ,2' ,6' , 6 • -tet rame tyl-4 ' -piper idinyl )-heksametylen-diamino-4-morfolino-l, 3,5-triazin-6-yl]

Smeltepunkt: 110-130°C

jj) poly[2-(N,N-bis(2' ,2' ,6' , 6 '-tetrametyl-4 '-piperidinyl)-heksametylen-diamino-4-tert-oktyl-l,3,5-triazin-6-yl]

Smeltepunkt: 120-150°C

v ) 1,5 ,8,12-tetrakis[2* ,4 '-Ms(l" ,2" ,2" ,6" , 6 "-pentametyl-4 "-piperidinyl (butyl )amino-l' ,3' ,5'-triazin-6'-yl]-l,5,8,12-

tetraazadodekan

Smeltepunkt 150°C

E) bisCl',2',2',6',6' -pent ametyl-4 ' -piperidinyl]-2-butyl-2-(3",5"-di-tert-butyl-4"-hydroksybenzyl)malonat

Smeltepunkt: 146-150°C

o) l,2-bis[3',3',5',5 *-tetrametyl-2'-okso-1',4'-diazinan-1'-yl]etan

Smeltepunkt: 136°C IT)

Smeltepunkt: 270°C

Benztriazoler:

p) 2-(2'-hydroksy-3,5-di-tert-butylfenyl)benztriazol

Smeltepunkt: 150-155°C

a) 2-(2 '-hydroksy-3 ' -tert-butyl-5'-metyl fenyl)-5'-kloro-benztriazol

Smeltepunkt: 137-140"C

■r) 2-( 2 ' -hydroksy-3 ' , 5 ' -di-ter t-butyl f enyl )-5 ' -klorobenz-triazol

Smeltepunkt: 154-158"C

Fosforholdige stabilisatorer:

• J ) tris[2 ,4-di-tert-butylfenyl]fosfitt

Smeltepunkt: 180-185'C $) bis[2,4-di-tert-butylfenyl]pentaerytridifosfitt

Smeltepunkt: 160-175°C

X) bls[2,6-di-tert-butyl-4-metylfenyl]pentaerytridifosfitt

Smeltepunkt: 235'C

Smeltepunkt: 200-201<6>C

to) kalsiumsalt av 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfon-syre-monoetylestere

smeltepunkt: > 150°C

A) nikkelsalt av 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfon-syre-monoetylestere

Smeltepunkt: > 180 °C

Nikkelholdige UV- absorps. jonsmiddel:

B) 2,2'-tio-bis[4-tert-oktylfenolat]-butyl-amino-nikkel (II)

Smeltepunkt: 258°C

Metallsalter av C±b- C22~ fettsyrer: T) Ca-palminat, smeltepunkt: 150-155°C (dekomponering)

a) Mg-palminat, smeltepunkt: 121 °C

E) Zn-palminat. smeltepunkt: ~ 125 °C

Z) Ca- stearat, smeltepunkt: 180°C

H) Mg-stearat, smeltepunkt: 145°C

8) Zn-stearat, smeltepunkt: 130°C

I) Ca-behenat, smeltepunkt: ~ 150°C

K) Mg-behenat, smeltepunkt: ~ 150°C

A) Zn-behenat, smeltepunkt: ~ 125°C

Som komponenter c) er en fosforholdig stabilisator, spesielt en fosfitt, av interesse.

En spesielt foretrukket gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte hvor det anvendte stabilisatorsystemet inneholder komponentene a), b) og c), og komponenten b) er sterisk hindret fenolisk antioksydant og komponenten c) er en fosfitt.

Videre foretrukket er det at komponenten b) er n-oktadecyl-3-(3',5'-di-tert-butyl-4'-hydroksyfenyl)propionat eller/og tetrakis[3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl-oksymetyljmetan og komponenten c) er tris[2,4-di-tert-butylf enyl] f osf itt .

Foretrukket er også en fremgangsmåte hvor komponent b) er en ved 50-120°C smeltende stabilisator og komponent c) er en ved 180-200°C smeltende stabilisator og stabilisatorblandingen oppvarmes til 180-200°C.

Komponentene a), b) og c) er kjente, hovedsakelig kommersielt tilgjengelige produkter.

Olefiner som kan polymeriseres på bærerkatalysatorer er f.eks. etylen eller a-olefiner, spesielt propylen,, 1-buten, 4-metylpenten-l eller 5-metylheksen-l, samt blandinger av olefiner som f.eks. etylen-propylen eller propylen i blanding med mindre mengder høyere a-olefiner.

Av interesse er på bærerkatalysatorer påført polyetylen, polypropylen, kopolymerer av etylen samt kopolymerer av propylen, spesielt polyetylen og polypropylen.

De anvendte polymerisasjonskatalysatorene, som ofte betegnes som katalysatorer av tredje generasjon, er hensiktsmessig faste katalysatorer av en bestemt partikkelstørrelse, som f.eks. beskrevet i DE-A-29 33 997 og DE-A-26 41 960. De består f.eks. av et vannfritt magnesiumdihalogenid i aktiv form og en titanforbindelse. Under magnesiumhalogenid i aktiv form forstås et slikt hvor linjene av den sterkeste reflek-sjonen i røntgenspekteret er utvidet sammenlignet med den tilsvarende linjen i spekteret for det inaktive magnesium-halogenidet.

Fortrinnsvis anvendes som magnesiumdihalogenid magnesiumdi-klorid eller magnesiumdibromid. Titanforbindelsen inneholder fortrinnsvis minst en titan-halogen-binding, spesielt foretrukket er anvendelsen av titantetraklorid.

Titanforbindelsen kan anvendes i kombinasjon med en elektrondonor, eksempelvis en karboksylsyreester, som f.eks. beskrevet i EP-A-45 977.

Etter omsetningen av magnesiumhalogenidkomponenten med titanforbindelsen og eventuelt med elektrondonoren, utvaskes overskytende titanforbindelse og den overskytende elektrondonoren hensiktsmessig i et inert oppløsningsmiddel, eksempelvis med heksan eller heptan.

Den på denne måten fremstilte katalysatoren aktiveres ved omsetning med et aluminiumalkyl, som fortrinnsvis anvendes som oppløsning i en alkan. Eksempler på egnede aluminium-alkyler er Al (02115)3 eller Al (0419)3. Her kan man som koaktivator tilsette en elektrondonor som f.eks. en organisk silisiumforbindelse som inneholder minst en Si-O-C-binding, som f.eks. beskrevet i EP-A-45 977. Eksempler på slike silisiumforbindelser er fenyltrietoksysilan, fenyltrimet-oksysilan, difenyldimetoksysilan, metyltrietoksysilan, dimetyldietoksysilan eller etyltrimetoksysilan.

Polymerisasjonen med disse katalysatorene kan gjennomføres ved kjente fremgangsmåter i flytende eller gassformig fase. Den flytende fasen kan f.eks. være et alifatisk hydrokarbon eller den flytende monomeren selv.

Kuleformige polymeriserte polyolefiner beskrives f.eks. også i P. Galli, P.C. Barbé og L. Noristi; "High Yield Catalysts in Olefin Polymerization", Die Angewandte Markomolekulare Chemie 120 (1984), side 73-90 (nr. 1935).

Diameteren av den på bærerkatalysatoren polymeriserte olefinpolymeren utgjør fortrinnsvis 2-5 mm, spesielt 2-3 mm.

Smeltepunktet for dette granulataktige polyolefinet utgjør f.eks. 140-165°C.

Stabilisatorblandingene foreligger fortrinnsvis i en konsentrasjon på 0,01 til 5 vekt-£, spesielt 0,05 til 1 vekt-%, i polyolefinet som skal stabiliseres.

Det er fordelaktig å oppvarme stabilisatorsystemet før innarbeidelsen i polyolefinet inntil en melkeaktig oppløsning foreligger. Denne melkeaktige oppløsningen er en suspensjon av komponenten c) i a) og/eller b). For stabilisering omrøres polyolefinet med stabilisatorsystemet, som har en temperatur på f.eks. 60-120°C, fortrinnsvis 100-120°C, spesielt 100-110°C, i en egnet innretning (fortrinnsvis en blander), f.eks. 2-10 minutter og avkjøles deretter. Hensiktsmessig oppvarmes polyolefinet før stabilisering til f.eks. ~60-120°C.

Temperaturen av polyolefinet kan f.eks. utgjøre 60-79°C når stabilisatorsystemet som bærermateriale inneholder et ved ~0-79°C smeltende stoff, som f.eks. parafinolje, eller som deretter er behandlet med parafinolje. Vektforholdet mellom stabilisatorsystem og parafinolje utgjør i sistnevnte tilfelle f.eks. 1:1 til 3:1. Ved den etterfølgende behandlingen av stabilisatorsystemet med parafinolje, innrøres stabilisatorsystemet hensiktsmessig i varm parafinolje (100-120°C) og omrøres deretter (f.eks. 15-30 minutter) inntil en homogen blanding oppstår som kan benyttes for stabiliseringen av polyolefinet.

Dersom det som bærermateriale anvendes et ved ~80-110°C smeltende stoff, som f.eks. en voks, er det fordelaktig når temperaturen av polyolefinet f.eks. utgjør 80-120°C, fortrinnsvis 80-110°C.

Fremstillingen av stabilisatorsystemet foregår hensiktsmessig ved blanding av komponentene a) eller/og b) og c). Blandingen oppvarmes fortrinnsvis under omrøring til f.eks. 120-260°C. Den oppnådde smeiten omrøres f.eks. 2-15 minutter, fortrinnsvis 8-12 minutter og avkjøles deretter til stivning, hvilket f.eks. inntrer ved en temperatur på 0-30°C. Avkjølingen kan f.eks. gjennomføres med kaldt vann eller en annen inert væske, med nitrogen eller en annen inertgass. Det er også mulig å avkjøle smeiten f.eks. med en kald metallplate.

Fremstillingen av stabilisatorsystemet kan f.eks. også foregå i en knainnretning. Stabilisatorblandingen dannes da som granulat.

Følgende eksempler belyser oppfinnelsen nærmere.

Eksempel 1: Fremstilling av stabilisatorblandingene.

Stabilisatorblanding I:

20 g n-oktadecyl-3-(3' ,5 '-di-tert-butyl-4'-hydroksyfenyl)-propionat, 50 g tetrakis[3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenyl-propionyloksymetyl]metan og 100 g tris[2,4-di-tert-butylfenyl]fosfitt samt 200 g polyetylenvoks (smeltepunkt ifølge ASTM D-3104: 102°C, hardhet ifølge ASTM D-5: 7,0 dmm, tetthet ifølge ASTM D-1505: 0,91 g/cm<5> , viskositet ifølge Brookfield ved 140°C: 180 cp) blandes og oppvarmes til 200°C. Det smeltede materialet omrøres i 10 minutter ved denne temperaturen. Deretter avkjøles blandingen også under omrøring hvorved den stivner.

Stabi1isatorblanding II:

II fremstilles analogt I, hvorved det istedenfor voks anvendes glycerylmonostearat.

Stabilisatorblanding III:

III fremstilles analogt I, hvorved det istedenfor polyetylenvoks anvendes distearyltiodipropionat.

Stabilisatorblanding IV:

IV fremstilles analogt I, hvorved det istendenfor 200 g polyetylenvoks anvendes 50 g polyetylenvoks.

Stabilisatorblanding V:

V fremstilles analogt IV, hvorved blandingen og oppvarmingen finner sted i en ekstruder ("BUSS-KO-KNETER" ) og additiv-blandingen fremstilles som granulat.

Eksempler 2a- 2c: Stabilisering av sfæriske polypropylen-kuler.

a) 1000 g sfærisk polypropylen ("Moplen SPL 12") oppvarmes i en Henschel-blander (kapasitet: 5000 ml) i 7 minutter til

104°C. Det tilsettes 3,7 g av den i tabell la angitte stabilisatorblandingen, som på forhånd var smeltet ved 104°C. Blandingen omrøres i 2 minutter og avkjøles deretter. De stabiliserte polypropylenkulene utsettes i 30 timer for en ovnselding ved 149°C. Forsøksresultatene er angitt i tabell la. En misfarging av polypropylenkulene betyr en ikke tilstrekkelig stabilisering.

b) 100 g sfærisk polypropylen ("Moplen SPL 12") oppvarmes i en Henschel-blander (kapasitet: 5000 ml) i 3 minutter til 65°C. Det tilsettes 3,7 g av den i tabell lb angitte stabilisatorblandingen som på forhånd var oppvarmet til 104°C. Viderebearbeidelsen og undersøkelsen foregikk som under a). Forsøksresultatene er oppført i tabell lb. c) 1000 g sfærisk polypropylen ("Moplen SPL 12") oppvarmes i en Henschel-blander (kapasitet: 5000 ml) 13 minutter til 65°C. 2,2 g av den i tabell lc angitte stabilisatorblandingen tilsettes i 1 g varm parafinolje (110° C) og den oppnådde blandingen omrøres i 20 minutter ved denne temperaturen. Deretter tilsettes denne blandingen til polypropylenet (65°C), blandingen omrøres i 2 minutter og avkjøles deretter. Undersøkelsen av polypropylenkulene foregår som under a). Forsøksresultatene er angitt i tabell lc.

Claims

1. Fremgangsmåte for stabilisering av på bærerkatalysatorer polymeriserte olefinpolymerer med en midlere partikkeldiameter på 1-5 mm, karakterisert ved at disse polyolefinene behandles med en stabilisatorblanding som er fremstilt ved oppvarming av en blanding inneholdende komponentene a), b) og c) eller inneholdende komponentene b) og c), til 120-260°C og etterfølgende avkjøling til størk-ning, hvorved komponentene b) og c) er forskjellige og hvor komponentene betyr følgende: komponent a) er minst ett bærermateriale, komponent b) er minst en ved 20-120°C smeltende stabilisator, og komponent c) er minst en ved 120-260°C smeltende stabilisator , og hvorved behandlingen av polyolefinene gjennomføres under smeltepunktet for polyolefinpartiklene.

2 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at stabilisatorblandingen som anvendes inneholder komponentene a), b ) og c).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponenten a) utgjøres av en voks, parafinolje eller en glycerylmonokarboksylsyreester.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som komponent a) anvendes et polyetylen, et polypropylen, en olefinisk kopolymer, en etylen-vinylacetat-kopolymer, en etylen-(umettet karboksylsyreester)-kopolymer, en etylen-(umettet karboksylsyremetallsalt)-kopolymer, et med umettede karboksylsyrer modifisert polyetylen, eller modifisert polypropylen, petroleum, parafinolje, en polyalkylenglykol eller en glycerylmonokarboksylsyreester.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som komponent b) anvendes en sterisk hindret fenolisk antioksydant, en fosforholdig stabilisator, et sterisk hindret amin, en benztriazol, en benzofenon, en tiodikarboksylsyrediester og/eller et dialkyldisulfid.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som komponent b) anvendes en sterisk hindret fenolisk antioksydant.

7 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som komponent c) anvendes en sterisk hindret fenolisk antioksydant, en metalldeaktivator, et sterisk hindret amin, en benztriazol, en fosforholdig stabilisator, et nikkeholdig UV-absorpsjonsmiddel og/eller et metallsalt av en C^(,-C22_fe't'tsyre•

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som komponent c) anvendes en fosforholdig stabilisator.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som komponent c) anvendes en fosfitt.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som komponent b) anvendes en sterisk hindret fenolisk antioksydant og som komponent c) en fosfitt.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det som komponent b) anvendes n-oktadecyl-3-(3',5'-di-tert-butyl-4 '-hydroksyfenyl)propionat eller/og tetrakis[3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyfenylpropionyl-oksymetyl]metan og som komponent c) tris[2,4-di-tert-butylfenyl]fosfitt.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent b) er en ved 50-120°C smeltende stabilisator og komponent c) er en ved 180-200°C smeltende stabilisator og at stabilisatorblandingen oppvarmes til 180-200°C.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polyolef inene har en midlere diameter på 2-5 mm.