NO300835B1 - Trebehandlingsblanding og anvendelse derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en trebehandling soom gitt i kravene 1-4, samt en anvendelse derav som gitt i krav 5. Trebehandlingsblandingen vil forhindre at tre sprekker, gi det dimensjonsstabilitet, beskytte det mot forråtnelse bg ødeleggelse av termitter og gjøre det ikke-brennbart.

En vandig blanding av CCA (et trepreserveringsmiddel inneholdende krom, kobber og arsenikk) og kreosotolje er typiske eksempler på kjemikalier som blir anvendt for å beskytte tre mot råtning og ødeleggelse av ormer og forøke dets varighet.

Disse kjemikalier er gode preserveringsmidler, men har ingen egenskap som beskytter tre mot sprekking. Tre behand- let med slike kjemikalier vil sprekke og spaltes like gjerne som ubehandlet tre.

Det er umulig innen området for praktisk tilgjengelige teknikker å bringe slike kjemikalier til jevnt å impregnere sentrum av et stykke tre med en størrelse for praktisk anvendelse, såsom for bygging, eksempelvis en kvadratisk treblokk eller tre"mursten". Det indre av et stykke tre vil i det vesentlige forbli ubehandlet, og når en sprekk vil tillate at regnvann, råtesopp etc. kommer inn, vil det oppstå råte i det indre til tross for et ytre sunt og friskt utseende, og dette vil derfor føre til uventet lav varighet.

CCA er betraktet som en skadelig bestanddel, da det er et meget giftig kjemikalium som utvikler en grønn farve, og det finnes landområder hvor dets anvendelse er forbudt. Slike problemer ved CCA er beskrevet i Japansk utlagt søknad

(KOKAI) med nr. 63-199603.

Kreosotolje har kun liten inntrengningsgrad i ved med et høyt vanninnhold, fordi det er lipofilt og hydrofobt. Det har ytterligere den ulempe at det etterlater en rest etter behandlingen, en svart, oljeaktig substans som kan tilsmusse klær osv.

Offentlig tilgjengelig japansk søknad (KOKAI) med nr. 63-231902 beskriver en fremgangsmåte for å minske ulempene ved tre, dvs. råtetendens, brennbarhet og dimensjonsustabi-litet, hvilken fremgangsmåte omfatter å impregnere tre med en uorganisk forbindelse, (eksempelvis bariumklorid eller borsyre i vandig oppløsning), og samtidig belegge eller impregnere det med en harpiks (f.eks. en ureaharpiks eller polyetylenglykolmetakrylat). Disse kjemikalier og behand-lingsmetoder muliggjør kun impregnering gjennom overflatela-get av treet og er ikke istand til å trenge inn i midten av en tykk blokk av materiale, såsom en treblokk.

Forbindelser såsom polyetylenglykol trenger lett inn i ved på grunn av dets store evne til å absorbere vann, men vil også lett flyte bort og er derfor uegnet fra et varighets-synspunkt . Det er tidligere beskrevet i Japansk offentlig tilgjengelig søknad (KOKSAI) nr. 2-98403, i henhold til hvilket det anvendes et organisk oppløsningsmiddel og en herdbar syntetisk harpiks i kombinasjon med en dimensjonsstabilisator. Anvendelse av et organisk oppløsningsmiddel vil imidlertid kreve full tørking av materialet som skal impregneres, og materialet vil lett kunne sprekke opp under tørkingen.

For eksempel vil en treblokk dannet av et materiale med kjerne og med et høyt vanninnhold krympe så kraftig når det tørker, at det etter tørking kan ha en stor åpen sprekk. En slik stor sprekk ødelegger blokkens utseende, ikke bare før, men også etter at den er anvendt for et spesielt konstruk-sjonsformål, og er videre skadelig for dets varig- het. Følsomhet for sprekking og lav varighet av treblokker nedsetter deres verdi og forhindrer at deres anvendelse øker, til tross for de forskjellige fordeler som de utviser som treprodukter.

De konvensjonelle metoder har derfor vært anvendbare kun på tynne plater av tre som skal legges over og forankres til en overflate, eksempelvis finér.

Forbindelser som fosforsyrer, såsom ammoniumfosfater og guanidinfosfater, og dicyandiamid er eksempler på kjente flammehemmere for tre. Disse flammehemmere har imidlertid den ulempe at de har liten evne til å bibringe dimensjons-stabilitet til tre og således tillater at det sprekker. Dimensjonsstabilisatorer, såsom polyetylenglykol, er brennbare og kan ikke anvendes sammen med noe flammehemmende middel, da de utviser en negativ effekt på det formål som flammehemmende middel anvendes for. De har også den ulempe at de lett forsvinner fra ved.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å overkomme de ulemper som den kjente teknikk er beheftet med, som ovenfor påpekt, og å tilveiebringe en blanding for behandling av ved for å forhindre sprekking, gi det dimensjonsstabilitet, beskytte det mot råte og ødeleggelse av termitter og gjøre det ikke-brennbart. Mer spesielt er det en hensikt å tilveiebringe en trebehandlingsblanding og en anvendelse derav, hvilket sikrer at det ikke danner seg sprekker, selv i et materiale med et høyt vanninnhold, mens det tørker før behandling, og således å tilveiebringe et bearbeidet tre med god kvalitet.

For å oppnå de nevnte mål, består trepreserveringsblandingen ifølge oppfinnelsen hovedsakelig av vann som oppløsnings-middel, en dimensjonsstabilisator som effektivt kan forhindre at treet sprekker og gir det dimensjons-stabilitet som følge både av en svellende virkning og en passende fuk-tighet sbevarende virkning, samt et herdende fyllstoff bestående av syntetiske harpikser, som etter impregnering inn i veden herder og forhindrer at dimensjonsstabilisatoren strømmer ut av treet, og som fyller dets hulrom for å forhindre at det krymper og beskytter det mot råte og ødeleg-

geise av termitter.

Behandlingsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter impregnering av tre med trebehandlingsblandingen på passende måte og innbe-fatter impregnering av tre med en syntetisk harpiks for å forsterke dets overflate etter tørking, om nødvendig. "Passende måte" henviser til anvendelse av et trykkresistent kammer i hvilket et nedsatt eller forhøyet trykk anvendes for å impregnere tre med blandingen, men utelukker ikke anvendelse av andre måter (f.eks. en enkel neddykkingmetode) som effektivt kan impregnere tre med blandingen.

Dimensjonsstablisatoren omfatter en substans som har evnen til å svelle treets celler og som har en passende fuktig-het sbibeholdende egenskap, eksempler er basiske uorganiske forbindelser, såsom natriumhydroksyd eller kalsiumkorid, og en organisk forbindelse såsom urea, polyetylenglykol (i det etterfølgende betegnet med "PEG") eller polyetylenglykolmetakrylat. Disse forbindelser er imidlertid hydrofile og kan lett støtes ut eller strømme bort hvis de anvendes alene. Ammoniumf osf ater etc, som ikke har vært kjent som dimensjonsstabilisatorer, utviser en viss stabiliserende virkning hvis de anvendes sammen med en eller flere av de ovenfor nevnte forbindelser, spesielt urea.

Det herdende fyllstoff anvendes for å gjennomtrenge tre med dimensjonsstabilisatoren og for herding etter tørking av tre, og kan eksempelvis omfatte urea-, fenol-, melamin- eller alkydharpiks. Melaminharpiks er imidlertid vanskelig å anvende, da det har en høy viskositet og krymper kraftig ved herding. Også fenolharpiks krymper kraftig ved herding. Selv om oppfinnelsen ikke utelukker anvendelse av disse harpikser, er ureaharpiks (kondensasjonsprodukt av urea og formalin) og alkydharpiks foretrukket for anvendelse som herdende fyllstoff .

Det herdende fyllstoff omfatter en blanding av harpikser som ovenfor nevnt, eksempelvis en blanding i passende andeler av PEG og en alkydharpiks og/eller blanding av urea og formalin. Det er ingen begrensning på andelen av bestanddelene for blandingen, forutsatt at de er praktisk akseptable.

Som eksempel på andeler av dimensjonsstabilisatoren og bestanddelene av herdefyllstoffer i blandingen, kan den ferdige blanding inneholde 1-50 vekt% PEG. Hvis den inneholder mindre enn 1% PEG, vil veden trolig sprekke under tørking etter impregnering, mens hvis den inneholder 1 vekt% eller mer PEG, vil vedens tendens til sprekking avta med økende mengde PEG. Tilstedeværelse av mer enn 50 % PEG er praktisk uønskelig, fordi blandingen da vil føre med seg et antall problemer, innbefattende vanskeligheter med tørking, utsondring etter tørking, utelukkelse av en malingsfinish, selv om det kan forbedre sprekk-resistensen og dimensjonsst-abiliteten av treet.

Blandingen kan inneholde 2-40 vekt% alkydharpiks. Mindre enn 2 vekt% er utilstrekkelig til å forhindre utsondring av PEG. Hvis blandingen inneholder mer enn 40 vekt% alkydharpiks, vil den ikke gjennomtrenge treet tilstrekkelig til å oppnå den ønskede impregnering. Ytterligere vil harpiksen trolig undergå sedimentasjon i blandigen, spesielt ved lave vintertemperaturer, hvilket er uønskelig fra et produkt-kvalitets- og bearbeidingseffektivitets-synspunkt.

Blandingen kan inneholde 5-40 vekt% urea, og fra en lik til en dobbelt mengde formalin. Hvis den inneholder mindre enn 5 vekt% urea, vil ureaen ikke fylle veden tilfredsstillende, og den vil lett bli kraftig deformert ved krymping under tørking etter impregneringen. Hvis blandingen inneholder mer enn 4 0 % urea, vil et kondensasjonprodukt av urea og formaldehyd forårsake en hvitfarving av treets overflate etter tørking. I det tilfelle urea også anvendes som dimensjonsstabilisator, vil det naturligvis være nødvendig å anvende mer urea enn

formalin.

Trebehandlingblandingen ifølge oppfinnelsen har et totalt tørrstoffinnhold på 10-60 vekt%.

Treet impregneres med 10-100 vektdeler av blandingen, regnet som tørrstoff, for 100 vektdeler absolutt tørr ved.

Tre behandlet ved foreliggende fremgangsmåte kan om ønsket ytterligere impregneres med en overflateforsterkende syntetisk harpiks. Den overflateforsterkende syntetiske harpiks kan velges blant slike kjemikalier som uretaner, akryl-, epoksy- og alkydharpikser. Uretanharpiks er foretrukket, da den lett gjennomtrenger tre og gjør at dette bibeholder sitt overflateutseende, samt forbedrer dets vær-motstandsdyktig-het.

Passende måte for impregnering av overflaten av tre med en forsterkende harpiks skjer ved svakt forhøyet trykk, men oppfinnelsen utelukker ikke anvendelse av hvilken som helst annen måte, eksempelvis neddykking, hvis en slik måte er praktisk mulig.

Treet som foreliggende oppfinnelse kan anvendes på, er nåletrær, såsom sedertre, rød furu, lerk, cypress og skarn-tyde, eller bred-bladede trær, såsom bøk, eik,

Betula maximo wicziana regel, dvergkastanje, "lauan" og "apitong".

Foreliggende fremgangsmåte er anvendbar for tre .i form av en søyle, bjelke eller bord, eller i hvilket som helst annen form, innbefattende en bygge"sten" eller et rektangulært stykke av tre uten spesielle begrensninger med hensyn til størrelse og form.

Ved som ennå ikke er tørr, men har et høyt vanninnhold, spesielt tynne rektangulære trestykker med en stor skåret overflate, sprekker raskt og kraftig ved tørking. Det er trolig at den skårne overflate begynner å sprekke bare etter å ha stått i 2 eller 3 timer etter kutting.

Blandingen ifølge oppfinnelsen gjennomtrenger lett tre med høyt vanninnhold, fordi det er hydrofilt, har en lav mole-kyl vekt og en lav viskositet. Tre impregnert med foreliggende blanding på riktig måte som her er beskrevet, vil ikke sprekke, selv om det underkastes akselerert tørking med varm luft. Tre som en gang har vært tørket, kan underkastes, uten oppsprekking, gjentatte cykler med neddykking i vann og tørking med varm luft. Dette kan trolig tilskrives den svellende og passende fuktighetsholdende virkning av PEG, kondensasjonen av urea og formaldehyd, fyllingen og den utsondringsforhindrende virkning av kondensasjonsproduktet derav, samt den vannbeskyttende og utsondringsforhindrende virkning av herdede partikler av alkydharpiks eller en herdet film derav.

Ved som på passende måte er impregnert med foreliggende blanding og deretter tørket, er utmerket beskyttet mot råte og ødeleggelse av termitter. Dette kan trolig tilskrives den fungicide virkning av formalin før dets kondensasjon med urea, det faktum at et osmotisk trykk gjør det umulig for råtesopp å oppta næring fra tre fylt med og beskyttet av PEG, alkydharpiksen og kondensasjonsproduktet av urea og formalin, samt det faktum at termitter ikke kan oppta næring fra blandingen og derved ødelegge treverket fordi de i sitt fordøyelsessystem ikke har noen enzymer for fordøyelse av bestanddelene i blandingen.

Tre som på passende måte er impregnert med foreliggende blanding har ingen unaturlig farve, er ufarlig og bibeholder en overflate som er karakteristisk for tre.

Blandingen muliggjør også impregnering av overflaten med en forsterkende herdbar syntetisk harpiks, samt påføring av maling ved sprøytebelegning eller med kost, hvis ønsket.

Blandingen ifølge oppfinnelsen kan ytterligere inneholde et kjent preserveringsmiddel, såsom borsyre eller borax, og et pigment eller farvestoff som farvende middel.

Forbedringen i varighet og overflateforsterkning er spesielt ønskelig for treklosser, fordi de anvendes på steder med hårde klimatiske betingelser hvor de utsettes for vind, regn eller snø, solens stekende hete og konstant fotgjengertrafi-kk. Impregnering av overflaten av en trekloss med en kald-therdende polyuretanharpiks på passende måte muliggjør en total forbedring i varighet, innbefattende overflatehårdhet og vannresistens, idet de tilveiebringer et vakkert utseende som ikke går på bekostning av den karakteristiske treover-flates utseende.

Trebehandlingsblandingen ifølge oppfinnelsen kan lett ha et høyt vanninnhold og vil anvendt til behandling tilveiebringe et behandlet trevirke som eir fritt for enhver unaturlig farve, er ufarlig og bibeholder en overflate som er karakteristisk for tre. Det behandlede tre er meget resistent mot sprekking og utviser derfor et vakkert utseende og har utmerket varighet. Det er også utmerket beskyttet mot råte og ødeleggelse av termitter.

Det er også funnet at impregnering av ved med en blanding av urea og formalin inneholdende et overskudd av urea, med (f.eks.) en f osf orsyref orbindelse, tilveiebringer dimensjons-stabilitet som følge av virkningen av urea som en dimensjonsstabilisator, uten hjelp av noen kjent dimensjonsstabilisatorer, såsom PEG, og således muliggjør at dimensjonsstabilisatoren bibeholder en god dimensjonsstabiliserende virkning over lengre tidsperioder uten at den utsondres. Denne oppdagelse utgjør basis for en ytterligere oppfinnelse. Den ytterligere oppfinnelse omfatter impregnering av tre med en vandig oppløsning inneholdende et kjent flammehemmende middel, såsom en fosforsyreforbindelse, urea og formalin, og tørking av det til et kondensasjonsprodukt av urea og formalin, med påfølgende herding for å tilveiebringe ikke-brennbart tre.

Det flammehemmende middel som skal anvendes for den ytterligere oppfinnelses formål, kan velges blant de kjente flammehemmende midler avledet fra fosforsyre, såsom ammonium-og guanidinfosfater, og blandinger av fosforsyrer og ammoniakk, samt dicyandiamid. Disse har evnen til å gjøre tre ubrennbart.

Urea er vannoppløselig, lett tilgjengelig og gir dimensjons-stabilitet til ved. Videre vil det reagere med formalin og danne et kondensasjonsprodukt av urea og formalin (ureaharpiks), som herder ved varme under tørking og derved forhindrer at overskuddet av urea og fosforsyreforbindelsen som flammehemmende midler, utsondrer. En vandig blanding av urea og formalin har tilstrekkelig lav viskositet til at den lett kan injiseres i tre ved en hvilken som helst kjent injise-ringsmetode, selv om anvendelse av en inj iseringsmetode hvor det anvendes nedsatt og forhøyet trykk er foretrukket.

Det er ingen spesiell begrensning på anvendelsene av bestanddelene i foreliggende blanding ifølge den ytterligere oppfinnelse, forutsatt at de er praktisk akseptable. Under henvisning til foretrukne andeler er imidlertid andelen av eksempelvis ammoniumfosfat i området 3 - 3 0 vekt%, og andelene av en hvilken som helst fosforsyreforbindelse kan i det vesentlige være den samme. Andelen av enhver fosforsyreforbindelse vil imidlertid være avhengig av den ønskede grad av ubrennbarhet. En foretrukket andel av urea er 10 - 3 0 vekt%. Hvis andelen er mindre enn 10 vekt%, vil ureaen ikke være i stand til å bevirke en tilfredsstillende dimensjons-stabilisering og fylle-effekt. Hvis andelen av urea over-stiger 3 0 vekt%, vil kondensasjonsproduktet av urea og formalin forårsake at overflaten av treet hvitner når det tørker. Den foretrukne mengde formalin er slik at den omsettes med ca. halvparten av den anvendte ureamengde.

Tre som er impregnert med blandingen i henhold til oppfinnelsen på passende måte, og deretter tørket, er fri for enhver unaturlig farve, er ufarlig og bibeholder en overflate som er karakteristisk for tre. Blandingen kan ytterligere inneholde kjente preserveringsmidler, såsom borsyre eller borax.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

Kvadratisk ved med kjerne, fremstilt av Akita seder erholdt ved tynning med en kvadratisk grunnflate på 97 mm x 97 mm og med en lengde på 1900 mm, og med et vanninnhold på 80 - 120%, ble skåret på tvers til 97 mm kvadratiske blokker med en tykkelse på 37 mm for å gi prøvestykker.

Ubehandlede prøver ble fremstilt ved å la et betydelig antall kvadratiske blokker tørke i skyggen i en lengre tidsperiode og velge ut de blokker som ikke hadde noen sprekker, og impregnere overflaten av blokkene med den forsterkede harpiks fordi nesten alle blokkene ville ha sprukket hvis de forble ubehandlet.

Prøver av treklosser ifølge oppfinnelsen ble erholdt ved å impregnere kvadratiske blokker med trebehandlingsmidlet ifølge oppfinnelsen på passende måte umiddelbart etter oppkutting og deretter tørke dem og impregnere overflaten med et herdende fyllstoff.

Mer spesielt ble 10 vektdeler PEG oppløst i 40 vektdeler vann. Deretter ble det tilsatt 10 vektdeler av en vannopp-løselig alkydharpiks, og 20 vektdeler urea ble oppløst mens alt ble blandet godt ved omrøring. 20 vektdeler av en 3 7%-ig formalinoppløsning ble blandet til å gi en jevn blanding som vil forhindre at treet sprekker og gi det dimensjonsstabilitet og beskytte det mot råte og ødeleggelse av termitter.

Kvadratiske blokker eller prøvestykker ble plassert i et sylindrisk trykksikkert kammer forsynt med en anordning for å danne nedsatt trykk og forhøyet trykk, og det indre av kammeret ble holdt ved et nedsatt trykk i størrelsesorden ca. 700 mm Hg i 30 min for avgassing av tre og andre hen-sikter.

Deretter ble blandingen tilsatt inn i kammeret for å gjennom-bløte de kvadratiske blokker, hvoretter kammeret ble holdt ved forhøyet trykk av størrelsesorden 10 kp/cm<2> for å forårsake at blandingen impregnerte blokkene. Etter denne impregneringsbehandling ble blandingen oppsamlet fra kammeret og dette ble åpnet og blokkene tatt ut. Etter at blokkene var tørket ved hjelp av en varmluftstørker ved 60°C, ble de neddykket i en polyuretanharpiks, plassert i det trykksikre kammer og underkastet forhøyet trykkimpregnering, som ble utført ved å heve trykket i kammeret til 5 kp/cm<2>. Blokkene ble tatt ut av neddykk ing st anken og fikk henstå ved omgi-velsestemperatur for å la harpiksen herde for å gi prøvestyk-ker .

Et utilstrekkelig trykk og utilstrekkelig tid for pålagt trykk ble funnet å resultere i utilstrekkelig dybde av impregneringen, mens påføring av for høyt trykk ble funnet å resultere i for høy penetrering av blandingen, hvilket forårsaket at treet deformerte og sprakk.

Resultatene for ubehandlede prøver og prøver ifølge oppfinnelsen er vist i tabell 1 og 2.

Tabell 1 viser resultater for prøver utført for å se hvor-vidt sprekking ville oppstå, ved å anvende tre sykluser, hver bestående av gjennombløting av prøvene i vann ved omgivelses-temperatur i 24 timer slik at de absorberte vann og ekspan-derte, og deretter tørking av dem i en tørker som tilførte luft ved 6 0°C i 24 timer for å forårsake at de trakk seg sammen, og en fjerde cyklus bestående av bløting i vann i 7 døgn med etterfølgende tørking med varmluft ved 6 0°C i 7 døgn.

Tabell 2 viser resultater av forsøk utført mot råte i henhold til "Fremgangsmåte for å bestemme den preserverende effekt av trepreserveringsmidler" i henhold til "JIS A 9302", og resultater av testen utført for å bestemme ødeleggelse av termitter i henhold til fremgangsmåten ifølge bestemmelse av effektiviteten av medisin, "JTCAS nr. 1 b(c)" anbefalt av "Japanese Termite Countermeasure Association".

Som det fremgår av forsøksresultatene vist i tabell 1 og 2, utviser ved behandlet med foreliggende blanding utmerket sprekkresistens og dimensjonsstabilitet, og samtidig var den beskyttet mot råte og termittangrep.

Eksempel 2

Åtte tynne blokker av sedertre med et vanninnhold på 70 - 80%, 20 mm tykke, 97 mm lange og 97 mm brede, ble neddykket i en oppløsning fremstilt ved å oppløse 400 g urea og 150 g polyfosforsyre i 600 g vann, hvoretter det ble tilsatt 300 g 25%-ig vandig oppløsning av ammoniakk og 150 g av en 37%-ig oppløsning av formalin, samt at 32 g borax og 32 g borsyre ble oppløst. Blokkene ble holdt ved nedsatt trykk (-700 mm Hg) i 3 0 min og deretter ved forhøyet trykk (10 kp/cm<2>) i ytterligere 30 min i et trykk-resistent kammer, hvorved oppløsningen ble bragt til å penetrere veden mens dens vanninnhold ble senket til 40%. Etter ca. 16 timer herding ble blokkene tørket med varm luft ved 80°C inntil de hadde et vanninnhold på 10 - 15%. Det oppsto ingen sprekking eller oppsplitting.

Eksempel 3

Plater av sedertre med et vanninnhld på 70 - 80%, 13 mm tykke, 22 0 mm lange og 22 0 mm brede, ble neddykket i en oppløsning fremstilt ved å oppløse 300 g urea og 150 g polyfosforsyre i 850 g vann med etterfølgende tilsetning av 100 g guanidinfosfat og 100 g ammoniumfosfat, deretter ble det tilsatt 300 g av en 25%-ig vandig oppløsning av ammoniakk og 200 g av en 37%-ig oppløsning av formalin, deretter ble 40 g borax og 40 g borsyre satt til og oppløst.

Platene ble holdt ved nedsatt trykk (-700 mm Hg) i 30 min og deretter ved forhøyet trykk (10 kp/cm<2>) i ytterligere 30 min i et trykkresistent kammer, hvilket forårsaket at oppløs-ningen gjennomtrengte veden i en mengde på 40%. Etter ca. 16 timer herding ble platene tørket med varmluft ved 80°C inntil de hadde et vanninnhold på 10 - 15%. Da den behandlede ved ble testet, ble den funnet å være akseptabel i henhold til forsøk som gjøres på overflaten av et ikke-brennbart materiale, slik som angitt i "No. 2 of Notice of the Ministry of Construction No. 1231 of 1976", og ved toksisitetsbestem-melsen av gassen slik som angitt i nr. 4 i samme publika-sjoner. Når ubehandlede og behandlede materialer ble tørket inntil de hadde et vanninnhold på 15%, utviste ubehandlet materiale en krymping på ca. 5 mm i lengderetningen mens det behandlede materiale bibeholdt sine opprinnelige dimensjoner uten å vise noen påvisbar krymping. Åtte tynne blokker med et vanninnhold på 70 - 80%, 20 mm tykke, 97 mm lange og 97 mm brede, ble impregnert med den samme oppløsning og tørket med varmluft ved 8 0°C. Det oppsto ingen sprekking eller oppsplitting.

De ovenfor gitte eksempler er kun illustrerende og ikke tenkt å begrense numerisk eller på annen måte omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen kan utnyttes for behandling av bygningsmate-rialer, materialer for indre og ytre overflatearbeide, fliser av tre etc. for å gjøre dem ikke-brennbare, for å beskytte dem mot råte og for å gi dem dimensjonsstabilitet.

Claims (5)

1. Trebehandlingsblanding, karakterisert ved at den omfatter: a) 1-50 vekt% polyetylenglykol oppløst i vann, b) 2-40 vekt% alkydharpiks, c) 5-40 vekt% urea, d) 5-80 vekt% av en vandig løsning av 37%-ig formalin, og eventuelt e) et flammehemmende middel, hvor bestanddelene a) til d) og eventuelt e) utgjør 100 vekt%.

2. Trebehandlingsblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det totale fast-stoff innhold av blandingen utgjør 10 - 60 vekt%.

3. Trebehandlingsblanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at f lammehemmeren utgjøres av minst én av en fosforsyreforbindelse og dicyandiamid, og en vannoppløselig flammehemmende oppløsning inneholdende urea og formalin.

4. Trebehandlingsblanding ifølge krav 3, karakterisert ved at andelen av fosforsyreforbindelsen utgjør 3-30 vekt%.

5. Anvendelse av trebehandlingsblandingen ifølge hvilke som helst av kravene 1-4 ved impregnering av tørket, såvel som utørket trevirke.