NO300637B1

NO300637B1 - Tetrahydropyrrolo£1,2-a|pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidinderivater samt farmasöytiske preparater inneholdende slike

Info

Publication number: NO300637B1
Application number: NO922512A
Authority: NO
Inventors: Toshiyuki Negoro; Makoto Murata; Shozo Ueda; Buichi Fujitani; Yoshiyuki Ono
Original assignee: Dainippon Pharmaceutical Co
Priority date: 1991-06-26
Filing date: 1992-06-25
Publication date: 1997-06-30
Also published as: CA2071273A1; FI922848A0; JPH05186472A; EP0520320B1; FI98066C; NO922512L; EP0520320A3; AU648901B2; CN1034176C; ZA924425B; ES2108717T3; KR100241196B1; NZ243255A; DE69222096D1; DE69222096T2; US5258382A; DK0520320T3; IE921891A1; AU1848392A; HU9202105D0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye tetrahydropyrrolo-[ 1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidinderivater med aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet og farmasøytiske blandinger inneholdende en slik forbindelse som en aktiv bestanddel.

Europeisk patent nr. 365324-A beskriver spiro-iso-kinolin-pyrrolidintetroner med formel:

og analoger derav, hvori den fusjonerte benzenring er erstat-tet med en fusjonert tiofen-, pyridin- eller furanring, hvori R<1> og R2 uavhengig av hverandre er hydrogen, alkyl med 1-6 karbonatomer, halogen, lavere alkoksy med 1-6 karbonatomer, trifluormetyl, lavere alkyltio hvori lavere alkyl inneholder 1-6 karbonatomer, dialkylamino hvori alkyl inneholder 1-6 karbonatomer, nitro, aryl, eller aryl(lavere alkyl)oksy hvori aryl inneholder 6-10 karbonatomer og lavere alkyl inneholder 1-6 karbonatomer; R3 er hydrogen, lavere alkyl med 1-6 karbonatomer, aryl, aryl(lavere alkyl) eller halogensubsti-tuert aryl(lavere alkyl) hvori aryl inneholder 6-10 karbonatomer og lavere alkyl inneholder 1-6 karbonatomer, acyl eller heterosyklisk(lavere alkyl) med strukturformel:

hvori R<4> er lavere alkylen med 1-3 karbonatomer; X er lavere alkylen med 1-3 karbonatomer, oksygen, svovel eller -NH-; Y og Z er uavhengig av hverandre oksygen eller svovel; M og W er uavhengig av hverandre karbonyl, tiokarbonyl, sulfonyl, sulfokso eller lavere alkylen med 1-2 karbonatomer, med det forbehold at M og W ikke begge er lavere alkylen når X er

-NH-, og de farmasøytisk akseptable salter derav. Forbindelsene er beskrevet å være anvendelige som aldosereduktase-

inhibitorer for forebyggelse eller behandling av komplikasjoner forbundet med diabetes mellitus.

Forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse

atskiller seg tydelig fra forbindelsene ifølge det ovennevnte europeiske patent i kjemisk struktur, dvs. at, noe som fremgår tydelig fra formel (I) angitt i det etterfølgende, forbindelsene (I) ifølge foreliggende oppfinnelse har en grunnkjerne bestående av en pyrrolo[l,2-a]pyrazinring som er tydelig forskjellig fra grunnkjernen i de ovennevnte forbindelser ifølge

> det europeiske patent.

Diabetiske pasienter er symptomatisk blitt behandlet med insulin eller orale hypoglykemiske midler. Ingen av disse behandlinger er imidlertid i stand til å gjenopprette en full-stendig normal glykemisk tilstand, og komplikasjoner forbundet med forlenget hyperglykemi, slik som grå stær, retinopati, keratopati, neuropati og nefropati, utvikles under en langvarig diabetisk periode. Forebyggelse av start og utvikling av de diabetiske komplikasjoner er derfor blitt en av de mest

viktige temaer i våre dager for behandling av diabetes

1 mellitus.

Den unormale polyolmetabolisme er postulert til å

være et felles biokjemisk forbindelsesledd med patogenesen av forskjellige diabetiske komplikasjoner. Aldosereduktase, nøkkelenzymet i polyolmetabolismen, katalyserer omdannelsen av glukose til sorbitol. Innstrømningen av glukose i målvev for diabetiske komplikasjoner (f.eks. blodkar, perifere nerver, øyelinser og nyrer) er større hos diabetiske pasienter sammenlignet med glukoseinnstrømningen i normale vev. Økningen av

glukose aktiverer aldosereduktase og akselererer derved dann-elsen av sorbitol, noe som fører til en akkumulering av

sorbitol i disse vev. Den intracellulære akkumulering av sorbitol anses for å produsere en hyperosmotisk effekt som fører til en akkumulering av væske, som i sin tur gir cellulær beskadigelse og forårsaker patogenese av diabetiske komplikasjoner (P.F. Kador et al., Ann. Rev. Pharmacol. Toxicol., 25, 691-714 (1985)). Det anses følgelig at en forbindelse med aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet vil være effektiv ved forebyggelse og behandling av diabetiske komplikasjoner, og

mange forskere rundt om i verden har undersøkt forskjellige typer av forbindelser for å utvikle et nytt inhibitorisk middel for aldosereduktase. Hittil har kun to aldosereduktase-inhibitoriske midler vært kommersielt tilgjengelige i enkelte land, N-[[6-metoksy-5-(trifluormetyl)-1-naftalenyl]tiokso-metyl]-N-metylglysin (generisk navn: tolrestat, kfr. Merck Index, 11. utg., 9451 (1989)) og (E,E)-5-(2-metyl-3-fenyl-2-propenyliden)-4-okso-2-tiokso-3-tiazolidineddiksyre (generisk navn: epalrestat, kfr. Merck Index, 11. utg., 3556 (1989)). Disse forbindelser har imidlertid ikke den nødvendige, til-strekkelige aktivitet (konferer eksperimentene beskrevet i det etterfølgende og N. Simard-Duquesne, et. al., Metab. Clin. Exp. 34, 885-892 (1985)). Det har således vært søkt etter en ny forbindelse med en mer potent aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet med lavere toksisitet.

Foreliggende oppfinnere har utført intensiv forskning for å finne en ønsket ny forbindelse med overlegen aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet og lavere toksisitet, og som et resultat er det funnet at noen forbindelser med en tetra-hydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidinkjerne be-sitter de ønskede egenskaper.

Et mål for foreliggende oppfinnelse er således å til-veiebringe nye tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidinderivater med utmerket aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet. Et annet mål for foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe farmasøytiske blandinger inneholdende som en aktiv bestanddel en slik forbindelse, hvilke blandinger er anvendelige for forebyggelse og behandling av diabetiske komplikasjoner. Disse og andre mål og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå for fagfolk fra den følgende beskrivelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrol-idinderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse er forbindelser med formel:

hvori R<1> og R2 uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, trifluormetyl, alkyl med 1-6 karbonatomer, alkoksy med 1-6 karbonatomer, eller nitro, og R<3> er hydrogen eller halogen, og farmasøytisk akseptable salter derav.

De farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene (I) inkluderer salter med uorganiske baser (f.eks. natrium, kalium og ammonium) og salter med organiske baser (f.eks. isopropylamin, dietylamin, etanolamin, trietanolamin, piperidin og lysin).

Forbindelsene (I) og deres salter kan være til stede i form av et hydrat eller en oppløsning, og disse hydrater og oppløsninger er også inkludert i foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene (I) inneholder dessuten minst ett asymmetrisk karbonatom, dvs. spiro-karbonatomet i 3'-posisjonen av pyrrolidinringen, og således kan forskjellige stereoisomerer være til stede. Disse stereoisomerer og deres blandinger og racemiske forbindelser er også inkludert i foreliggende oppfinnelse. Når det gjelder forbindelser med formel (I) hvori R<1>, R2 og R<3> alle er en gruppe som ikke inneholder noe asymmetrisk karbonatom, har én enantiomer mer potent aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet enn den andre enantiomer.

Gjennom beskrivelsen og kravene betegner "halogen" fluor, klor, brom og jod. "Alkyl" betegner f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, pentyl og heksyl, fortrinnsvis alkyl med 1 til 3 karbonatomer.

"Alkoksy" betegner f.eks. metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, isobutoksy, pentyloksy og heksyloksy, fortrinnsvis alkoksy med 1 til 3 karbonatomer.

Gruppen med formel:

inkluderer f.eks. benzyl, 2-brombenzyl, 2-klorbenzyl, 2-fluorbenzyl, 3-brombenzyl, 3-klorbenzyl, 3-fluorbenzyl, 4-brombenzyl, 4-klorbenzyl, 4-fluorbenzyl, 4-jodbenzyl, 4-brom-3-klorbenzyl, 4-brom-2-fluorbenzyl, 4-klor-2-fluorbenzyl, 2,4-diklorbenzyl, 3,4-diklorbenzyl, 3,5-diklorbenzyl, 2,4-dibrombenzyl, 3,4-dibrombenzyl, 3,5-dibrombenzyl, 2,4-difluor-benzyl, 2-fluor-4-jodbenzyl, 4-trifluormetylbenzyl, 4-metyl-benzyl, 4-metoksybenzyl, 3,4-dimetoksybenzyl, 2,4-dimetoksybenzyl og 4-nitrobenzyl.

Foretrukne forbindelser er forbindelser med formel (I) hvori R<3> er hydrogen, halogen eller 7-metyl, og farmasøyt-isk akseptable salter derav. Mer foretrukne forbindelser er forbindelser med formel (I) hvori R<1> og R<2> uavhengig av hverandre er hydrogen eller halogen og R<3> er hydrogen, halogen eller 7-metyl, og farmasøytisk akseptable salter derav. Andre mer foretrukne forbindelser er forbindelser med formel (I) hvor R<1> er alkyl med 1-3 karbonatomer eller alkoksy med 1-3 karbonatomer, og R<3> er hydrogen, halogen eller 7-metyl, og farmasøytisk akseptable salter derav. Spesielt foretrukne forbindelser er forbindelser med formel (I) hvori R<1> er hydrogen eller halogen, R<2> er halogen og R<3> er hydrogen.

Foretrukne stereoisomerer av forbindelser (I) er racemiske forbindelser og enantiomerer derav som har mer potent aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet sammenlignet med de andre enantiomerer.

Spesifikke eksempler på spesielt foretrukne forbindelser er de følgende forbindelser og enantiomerer derav som har mer potent aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet sammenlignet med de andre enantiomerer: 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron,

2-(3,4-diklorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-hyphen(-)-l,2',3,5'-tetron,

2-(4-brombenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron og

2-(4-klor-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1, 2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1, 2', 3, 5'-tetron.

Den mest foretrukne forbindelse er en forbindelse med formel (I'):

Spesifikke eksempler på de mest foretrukne forbindelser er som følger: 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1, 2', 3,5'-tetron, og en enantiomer av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydro-pyrrolo[l,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron med den følgende spesifikke rotasjon: [a]2,7'5 = + 1,96°

(c=l,02, etylacetat); [a]<2>,<8> = - 7,6° (c=l,02, metanol); og [a]405 = - 33,0° (c=l,02, metanol).

De følgende forbindelser og enantiomerer derav oppføres også som eksempler på forbindelser med formel (I), så vel som forbindelsene ifølge eksemplene gitt i det etterfølg-ende.

2-(2-fluor-4-j odbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1, 2', 3,5'-tetron,

2-(4-brom-3-klorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1, 2', 3,5'-tetron,

2-(2,4-dibrombenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a] pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3, 5'-tetron,

2-(3,4-dibrombenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron,

2-(3,5-dibrombenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3, 5'-tetron, og

2- (4-brom-2-fluorbenzyl)-7-metyl-[1,2,3,4-tetrahydro-pyrrolo [1, 2-a] pyrazin-4-spiro-3 '-pyrrolidin]-1, 2',3,5'-tetron.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan f.eks. fremstilles ved de følgende fremgangsmåter.

Fremgangsmåte ( a):

Forbindelser (I) kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (II): hvori R<3> er som definert ovenfor, R<4> er en karboksylbeskyttende gruppe og X er halogen, med en forbindelse med formel (III):

hvori R<1> og R2 er som definert ovenfor.

Den "karboksybeskyttende gruppe" for R<4> i den ovenfor angitte forbindelse (II) betyr alle konvensjonelle beskyttende grupper vanligvis anvendt på området peptidsyntese som lett kan fjernes på konvensjonell måte, slik som ved hydrolyse og hydrogenolyse. Egnede eksempler på beskyttende grupper som kan fjernes ved hydrolyse er lavere alkylgrupper, slik som metyl, etyl og propyl, og egnede eksempler på beskyttende grupper som kan fjernes ved hydrogenolyse er benzyl, 4-metoksybenzyl og 4-nitrobenzyl. Hydrogenolysen inkluderer forskjellige metoder som katalytisk reduksjon og katalytisk overføringshydrogener-ing.

Omsetningen av forbindelse (II) med forbindelse (III) utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel som ikke ugunstig påvirker reaksjonen. Et egnet oppløsningsmiddel kan f.eks. utvelges i overensstemmelse med typene av startforbindelser, og inkluderer f.eks. aromatisk hydrokarboner som benzen og toluen; halogenerte hydrokarboner som diklormetan og kloro-

form; etere som tetrahydrofuran og dioksan; og dimetyl-

formamid. Disse oppløsningsmidler kan anvendes alene eller i en kombinasjon av to eller flere av disse. Den ovenfor angitte omsetning utføres fortrinnsvis i nærvær av en basisk forbind-

else, som f.eks. inkluderer organiske baser som trietylamin, tributylamin, diisopropyletylamin, N-metylmorfolin, pyridin og N,N-dimetylanilin; og uorganiske baser som alkalimetallkarbonater (f.eks. natriumkarbonat og kaliumkarbonat), eller alkalimetall-hydrogenkarbonater (f.eks. natriumhydrogen-

karbonat og kaliumhydrogenkarbonat). Alternativt kan et over-skudd av forbindelse (III) anvendes i stedet for den spesielle basiske forbindelse. Reaksjonstemperaturen kan variere, f.eks. avhengig av typene av startforbindelser, men er vanligvis i området fra 0 til 100 °C, fortrinnsvis i området fra 25 til 70 °C. Forbindelse (III) kan også anvendes i form av et syre-addisjonssalt som omdannes til en fri base i reaksjons-

systemet .

Noen av forbindelsene (III) er kommersielt tilgjengelige, og andre kan fremstilles ved en fremgangsmåte kjent per se. Forbindelser (II) er nye og kan f.eks. fremstilles ved fremgangsmåten vist i det følgende reaksjonsskjerna I.

hvori R<3>, R4 og X er som definert ovenfor, R<5> er tert.butyl eller en beskyttende gruppe som kan fjernes ved hydrogenolyse, og Y er halogen, forutsatt at når R4 er en beskyttende gruppe som kan fjernes ved hydrogenolyse er R<5> tert.butyl.

Hvert trinn i det ovenfor angitte reaksjonsskjema I utføres som følger.

(Trinn 1):

Forbindelse (V) kan f.eks. fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i J. Med. Chem., 21, 962-964 (1978).

Omsetningen av forbindelse (V) med forbindelse (VI) utføres vanligvis i et egnet oppløsningsmiddel i nærvær av en basisk forbindelse. Oppløsningsmidlet inkluderer f.eks. sykloheksan, benzen, toluen, xylen, tetrahydrofuran, dioksan, metanol, etanol, isopropylalkohol, pyridin og dimetylformamid. Den basiske forbindelse inkluderer f.eks. alkalimetaller (f.eks. litium, natrium og kalium), alkalimetallhydrider

(f.eks. natriumhydrid), alkalimetallhydroksider (f.eks. natriumhydroksid og kaliumhydroksid), alkalimetallkarbonater (f.eks. natriumkarbonat og kaliumkarbonat), alkalimetall-hydrogenkarbonat (f.eks. natriumhydrogenkarbonat og kaliumhydrogenkarbonat), og alkalimetallalkoksider (f.eks. natriumetoksid og kalium-tert.butoksid). Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur fra -10 til 150 °C.

(Trinn 2):

Den "beskyttende gruppe som kan fjernes ved hydrogenolyse" for R<5> i formel (VII) betyr en gruppe som lett kan fjernes ved katalytisk reduksjon eller katalytisk overførings-hydrogenering, og inkluderer f.eks. benzyl, 4-nitrobenzyl og 4-metoksybenzyl.

Forbindelsen med formel (VII) hvori R<5> er tert.-butyl, kan omdannes til forbindelse (VIII) ved behandling med trifluoreddiksyre i et egnet oppløsningsmiddel, slik som diklormetan eller kloroform. Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur fra 25 til 50 °C.

Forbindelsen med formel (VII) hvori R<5> er en beskyttende gruppe som kan fjernes ved hydrogenolyse, kan omdannes til forbindelse (VIII) ved hydrogenering i nærvær av en katalysator, slik som Raney-nikkel eller palladium-karbon i et egnet oppløsningsmiddel, eller alternativt ved omsetning med en hydrogendonor (f.eks. ammoniumformat eller sykloheksen) i nærvær av en katalysator, slik som palladium-karbon i et egnet oppløsningsmiddel. Oppløsningsmidlet inkluderer f.eks. vann, metanol, etanol, eddiksyre, dioksan og tetrahydrofuran. Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur fra tilnærmet 25 til 80 °C ved atmosfærisk trykk eller under høyere trykk.

(Trinn 3):

Forbindelse (VIII) eller et derivat med en reaktiv karboksylgruppe omsettes med ammoniakk under en egnet konvensjonell betingelse for amiddannelsesreaksjon for å gi forbindelse (IX).

Derivatet av forbindelse (VIII) med en reaktiv karboksylgruppe inkluderer syreklorider og aktive estere (f.eks. N-hydroksyravsyreimidester og N-hydroksyftalimid-ester). Når selve forbindelse (VIII) anvendes utføres reaksjonen vanligvis i nærvær av et konvensjonelt kondenserings-middel, slik som disykloheksylkarbodiimid, l-etyl-3-(3-di-metylaminopropyl)karbodiimid-hydroklorid, eller N,N'-karbonyl-diimidazol. Reaksjonen utføres vanligvis i et egnet oppløs-ningsmiddel, slik som benzen, toluen, diklormetan, kloroform, tetrahydrofuran, dioksan, acetonitril eller dimetylformamid, ved en temperatur fra 0 til 150 °C.

(Trinn 4):

Forbindelse (IX) erholdt i det ovennevnte trinn 3 underkastes ringdannelsesreaksjon i nærvær av en basisk forbindelse for å gi forbindelse (X). Reaksjonen kan utføres ved anvendelse av den samme basiske forbindelse og det samme opp-løsningsmiddel som anvendt i fremgangsmåte (b) beskrevet i det etterfølgende. Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur fra -20 til 60 °C.

(Trinn 5):

Forbindelse (X) erholdt i det ovennevnte trinn 4, omsettes med et trihalogensyrehalid med formel: CX3C0Z (hvori X er som definert ovenfor og Z er halogen, slik som klor eller brom) eller et trihalogensyreanhydrid med formel: (CX3CO)20 (hvori X er som definert ovenfor) i nærvær eller fravær av et egnet oppløsningsmiddel, for å gi forbindelse (II). Oppløs-ningsmidlet inkluderer f.eks. diklormetan, kloroform, dietyleter, tetrahydrofuran og dioksan. Reaksjonen kan utføres i nærvær av en basisk forbindelse, slik som organiske baser (f.eks. trietylamin, pyridin og N,N-dimetylanilin), eller uorganiske baser (f.eks. natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumhydrogenkarbonat og kaliumhydrogenkarbonat). Reaksjonstemperaturen er i området fra 25 °C til 150 °C.

I den ovennevnte fremgangsmåte (a), når forbindelse (II) og/eller forbindelse (III) har én eller to asymmetriske karbonatomer, bibeholdes konfigurasjonen med hensyn til det asymmetriske karbonatom (karbonatomer) i sluttforbindelsen (I). Det vil si at, fra forbindelse (II) og forbindelse (III)

i form av en racemisk forbindelse, erholdes forbindelse (I) i form av en racemisk forbindelse.

Enantiomerene av forbindelsene med formel (II), hvori R3 er hydrogen, kan f.eks. fremstilles ved atskillelse av produktet (XV), erholdt i trinn 3 i det etterfølgende reaksjonsskjema II, i to typer enantiomerer, omdannelse av hver enantiomer til forbindelse (X') i trinn 4, etterfulgt av omsetning ifølge trinn 5 angitt i det ovennevnte reaksjonsskjerna I. Spaltningen av forbindelse (XV) til hver type enantiomer kan f.eks. utføres ved dannelse av diastereomere salter derav med en optisk aktiv syre ved hjelp av en konvensjonell metode, atskillelse i to typer diastereomere salter og deretter omdannelse av hvert diastereomert salt til den tilsvarende frie base. Den optisk aktive syre anvendt som et spaltningsmiddel i den ovenfor angitte spaltning inkluderer f.eks. (+)-kamfer-syre, (IS)-(+)- eller (IR)-(-)-kamfersyre, L-(+)- eller D-(-)-vinsyre, L- eller D-pyroglutaminsyre, (S)-(-)- eller (R)-(+)-maleinsyre, (S)-( + )- eller (R)-( -)-l,1-binaftyl-2,2'-diyl-hydrogenfosfat, (-)- eller (+)-2'-nitrotartranilinsyre, D-(+)-tartranilinsyre, (-)-dibenzoyl-L-vinsyre, (+)-dibenzoyl-D-vin-syre, og (-)-diacetyl-vinsyre.

hvori R<4> og Y er som definert ovenfor, R<6> er benzyloksykarbonyl eller tert.-butoksykarbonyl, og R<7> er en karboksylbeskyttende gruppe, forutsatt at når R<6> er benzyloksykarbonyl er R<4> en beskyttende gruppe som kan fjernes ved hydrolyse.

Hvert trinn i det ovenfor angitte reaksjonsskjema II utføres som følger:

(Trinn 1):

Forbindelse (XI) kan fremstilles ved å innføre en beskyttende gruppe på aminogruppen av 2-amino-2-cyaneddiksyre-ester ved hjelp av en konvensjonell metode, hvor 2-amino-2-cyaneddikesteren fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i Chem. Ind. (London), 1980, 541-542.

Omsetningen av forbindelse (XI) med forbindelse (XII) utføres på samme måte som beskrevet i trinn 3 i reaksjons-sk jerna I.

(Trinn 2):

Omdannelse av forbindelse (XIII) til forbindelse (XIV) kan utføres ved hjelp av en kjent metode som vanligvis anvendes ved hydrolyse av nitril til amid, f.eks. metoden beskrevet i Synthesis, 2980, 243-244.

(Trinn 3):

Omdannelse av forbindelse (XIV) til forbindelse (XV) kan utføres på samme måte som beskrevet i trinn 2 i reaksjons-sk jerna I.

(Trinn 4):

Omdannelse av forbindelse (XV) til forbindelse (X' ) kan utføres ved hjelp av en kjent metode, f.eks. metoden beskrevet i J. Med. Chem., 21, 962-964 (1978).

Fremgangsmåte ( b):

Forbindelsene (I) ifølge foreliggende oppfinnelse kan også fremstilles ved ringdannelse av en forbindelse med formel

(IV):

hvori R<1>, R2 og R<3> er som definert ovenfor og R<41> er en karboksylbeskyttende gruppe eller en alkylrest av en optisk aktiv alkohol, forutsatt at når R<41> er en alkylrest av en optisk aktiv alkohol er konfigurasjonen ved karbonatomet i 4-stillingen av tetrahyropyrrolo[1,2-a]pyrazinringen S eller R. Ringdannelsen utføres i nærvær av en basisk forbindelse.

Alkylresten av en optisk aktiv alkohol, R<41>, i den ovenfor angitte formel (IV) betyr en gruppe som er avledet fra en optisk aktiv alkohol med én eller flere asymmetriske karbonatomer, ved å fjerne hydroksylgruppen, og inkluderer f.eks. (-)- eller (+)-mentyl, (-)- eller (+)-l-fenyletyl, (-)-eller (+)-2-butyl, og (-)-bornyl.

Ringdannelsesreaksjonen utføres vanligvis i et egnet oppløsningsmiddel. Egnede eksempler på oppløsningsmiddel er aromatiske hydrokarboner, slik som benzen og toluen; etere som dietyleter, tetrahydrofuran og dioksan; og dimetylformamid. Den basiske forbindelse anvendt deri inkluderer f.eks. alkalimetaller (f.eks. litium, natrium og kalium), jordalkali-metaller (f.eks. kalsium), alkalimetallhydrider (f.eks. natriumhydrid), jordalkalimetallhydrider (f.eks. kalsium-hydrid), alkalimetallhydroksider (f.eks. natriumhydroksid og kaliumhydroksid), alkalimetallkarbonater (f.eks. natriumkarbonat og kaliumkarbonat), alkalimetall-hydrogenkarbonater (natriumhydrogenkarbonat og kaliumhydrogenkarbonat), og alkalimetall-alkoksider (natriummetoksid, natriumetoksid og kalium-tert.butoksid), organiske litiumforbindelser (f.eks. litium-bis(trimetylsilyl)amid, litium diisopropylamid og n-butyllitium), organiske syresalter (f.eks. natriumacetat), og organiske baser (f.eks. trietylamin, pyridin, lutidin og 1,8-diazabisyklo[5.4.0]undekan). Reaksjonen utføres vanligvis ved en temperatur fra tilnærmet -78 °C til 25 °C, fortrinnsvis fra

-78 °C til -20 °C.

Forbindelsene med formel (IV) hvori R<41> er den samme som R<4>, dvs. en karboksylbeskyttende gruppe, er nye forbindelser og kan f.eks. fremstilles ved fremgangsmåten vist i det følgende reaksjonsskjema III.

hvori R<1>, R<2>, R<3>, R4 og R<5> er som definert ovenfor, forutsatt at når R<4> er en beskyttende gruppe som kan fjernes ved hydrogenolyse er R<5> tert.butyl.

Hvert trinn i det ovenfor angitte reaksjonsskjerna III utføres som følger.

(Trinn 1):

Dette trinn kan utføres på samme måte som beskrevet i trinn 5 i reaksjonsskjema I.

(Trinn 2):

Dette trinn kan utføres på samme måte som beskrevet i den ovenfor angitte fremgangsmåte (a), fortrinnsvis i en inert atmosfære.

(Trinn 3):

Forbindelse (XVII) og forbindelse (VI) omsettes på samme måte som beskrevet i trinn 1 i reaksjonsskjema I, for å gi forbindelse (XVIII). Reaksjonen utføres fortrinnsvis i en inert atmosfære.

(Trinn 4):

Forbindelse (XVIII) kan omdannes til forbindelse (XIX) på samme måte som beskrevet i trinn 2 i reaksjonsskjema

I.

(Trinn 5):

Forbindelse (XIX), eller et reaktivt derivat ved karboksylgruppen derav, omsettes med ammoniakk på samme måte som beskrevet i trinn 3 i reaksjonsskjema I, for å gi forbindelse (IV ).

Forbindelsene med formel (IV) hvori R<41> er en alkylrest av en optisk aktiv alkohol, er nye forbindelser og kan f.eks. fremstilles ved fremgangsmåten vist i det følgende reaksjonsskjema IV.

hvori R<1>, R<2>, R3, R4 og R<5> er som definert ovenfor og R<8> er en alkylrest av en optisk aktiv alkohol.

Hvert trinn i det ovenfor angitte reaksjonsskjema IV utføres som følger:

(Trinn 1):

Omsetningen av forbindelse (V) med en forbindelse med formel: R<8>OH (hvori R<8> er som definert ovenfor) utføres vanligvis i nærvær av en katalysator. Katalysatoren inkluderer de som vanligvis anvendes ved esterutbyttingsreaksjoner, f.eks. svovelsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, natrium, kalium, natriummetoksid, og tetraetyltitanat. Reaksjonen ut-føres vanligvis ved en temperatur fra tilnærmet 25 °C til 200 °C, fortrinnsvis fra 100 °C til 200 °C.

[Omdannelse av forbindelse (V) til forbindelse

(XVIII')]:

Omdannelsen kan utføres på samme måte som beskrevet i trinn 1 til 3 i reaksjonsskjema III. [Atskillelse av forbindelse (XVIII') i hver dia-st er eomer] : Forbindelse (XVIII') erholdes som en blanding av to typer diastereomerer i det foregående trinn. Denne forbindelse kan atskilles i to typer diastereomerer, dvs. forbindelse (XVIII'a) og forbindelse (XVIIIb), ved konvensjonelle metoder, slik som fraksjonert krystallisering og kolonnekromatografi. [Fremstilling av forbindelse (IVa) og forbindelse (IV'b)]: Omdannelse av forbindelse (XVIII'a) og forbindelse (XVIII'b) til henholdsvis forbindelse (IVa) og forbindelse (IV'b) kan utføres på samme måte som beskrevet i trinn 4 og 5 i reaksjonsskjema III.

Produktene fremstilt ved de ovenfor angitte fremgangsmåter kan isoleres og renses ved hjelp av konvensjonelle metoder, slik som kromatografi, rekrystallisering eller reut-felling.

Forbindelsene med formel (I) hvori R3 er hydrogen, kan omdannes til de tilsvarende forbindelser hvori R3 er halogen, ved omsetning med et halogeneringsmiddel, slik som halogen (f.eks. klor eller brom) eller sulfurylklorid. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i et egnet oppløsningsmiddel, slik som karbondisulfid, diklormetan, kloroform, 1,2-diklor-etan, eller dimetylformamid, ved en temperatur fra tilnærmet -20 til 100 °C. Reaksjonen kan også utføres i nærvær av aluminiumklorid.

Når forbindelse (II), hvori R3 er halogen, som fremstilles ved halogenering av en forbindelse (II) hvori R<3> er hydrogen, anvendes som en startforbindelse i fremgangsmåte (a), kan halogenet innføres i en stilling som er forskjellig fra stillingen i produktet erholdt ved halogenering av forbindelse (I) hvori R<3> er hydrogen, som nevnt ovenfor. Halogen-eringen av en forbindelse (II) hvori R<3> er hydrogen, kan ut-føres på en konvensjonell måte som vist i referanseeksempler 22 og 23 i det etterfølgende.

Forbindelsene med formel (I) kan omdannes til deres respektive salter ved behandling med uorganiske eller organiske baser på vanlig måte. Egnede eksempler på de uorganiske og organiske baser er hydroksider, karbonater eller hydrogenkarbonater av alkalimetaller (f.eks. natrium eller kalium), ammoniumhydroksid, isopropylamin, dietylamin, etanolamin, piperidin og lysin. Denne reaksjon utføres vanligvis ved en temperatur fra tilnærmet 0 °C til 25 °C i et egnet oppløs-ningsmiddel. Oppløsningsmidlet inkluderer f.eks. lavere alkoholer (f.eks. metanol, etanol og isopropylalkohol), etylacetat, acetonitril, dioksan, toluen eller en blanding derav.

De farmakologiske aktiviteter av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse illustreres ved hjelp av de følgende eksperimenter som ble utført med de representative forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.

De følgende forbindelser ble anvendt som referanse-forbindelser: Epalrestat: en aldosereduktaseinhibitor, kommersielt tilgjengelig i Japan, og

(±)-sorbinil: en aldolasereduktaseinhibitor med kjemisk navn 6-fluor-2,3-dihydrospiro[4H-l-benzopyran-4,4'-imidazolidin]-2',5'-dion (jf. Merck Index, 11. utgave, 8679

(1989)).

Test 1 Aldosereduktaseinhiberingsaktivitet (in vitro):

Denne test ble utført i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge S. Hayman og J.H. Kinoshita (J. Biol. Chem., 240, 877-882 (1965)).

Fremstilling av råenzymoppløsning

Linser isolert fra griseøyne (Tokyo Sibaura Zouki Co., Ltd., Japan) ble homogenisert med 5 mM fosfatbuffer (pH 7,4) inneholdende 2 mM merkaptoetanol, og sentrifugert ved 10200 g i 10 minutter. Supernatanten ble utfelt sekvensielt med ammoniumsulfat ved 30 %, 40 % og 60 % metning. Bunnfallet ved 60 % metning ble oppløst i en homogeniseringsbuffer og anvendt som et råenzympreparat. Enheten for enzymaktivitet ble definert som mengden enzym som oksiderte 1 umol NADPH/minutt under de følgende analysebetingelser.

Enzymanalysebestemmelse

Standard reaksjonsblandingen var sammensatt av 100 mM fosfatbuffer (pH 6,5), 0,2 mM NADPH, 1,5 mM D,L-glyseraldehyd, 0,4 M litiumsulfat, enzymoppløsning (7,0 mU/ml) og testforbindelser ved forskjellige konsentrasjoner. Reaksjonsblandingen ble inkubert ved 37 °C og absorbsjonsreduksjonen ved 340 nm ble kontrollert med et spektrofotometer (Hitachi 150-20). Enzymaktiviteten ble beregnet basert på graden av absorbsjonsreduksjonen i løpet av ett minutt målt fra ett minutt etter begynnelsen av enzymreaksjonen. Konsentrasjonen av forbindelser påkrevet for 50 % inhibering av enzymaktivitet (IC50) ble beregnet fra diagrammer over log-konsentrasjon/ responskurve. Resultatene er vist i tabell 1.

Som vist i tabell 1 er forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse bemerkelsesverdig mer potente enn (±)-sorbinil i den aldosereduktase-inhibitoriske aktivitet, og de fleste av forbindelsene var like potente eller mer potente enn epalrestat.

Test 2 Inhibitorisk aktivitet med hensyn til sorbitolakkumulering ( ln vlvo): Vistar-hannrotter (200-250 g) ble anvendt i grupper av fire dyr. Rottene ble gjort diabetiske ved en enkel intravenøs injeksjon av nyoppløst streptozotocin (40 mg/kg) i fysiologisk saltvann.

Fra en uke etter induksjonen av diabetes ble rottene oralt tilført testforbindelser suspendert i 0,5 % tragantopp-løsning, én gang pr. dag i fem dager. Isjiasnervene ble isolert fra rottene fire timer etter den siste administrering, og innholdet av sorbitol i nervevev ble bestemt ved hjelp av den enzymatiske fluorspektrofotometriske metode ifølge R.S. Clemet et al. [Science, 166, 1007-1008 (1969)] ved anvendelse av sorbitoldehydrogenase fra sauelever som et enzympreparat. Aktiviteten av testforbindelsene ble uttrykt som prosent inhibering av sorbitolakkumulering ved gitte doser, og aktiviteten ble beregnet i overensstemmelse med den følgende ligning.

Inhibering % = (S - T)/(S - N) x 100

S: Sorbitolinnhold i isjiasnerve fra diabetiske kontrollrotter

T: Sorbitolinnhold i isjiasnerve fra diabetiske rotter gitt testforbindelser

N: Sorbitolinnhold i isjiasnerve fra normale rotter. Resultatene er vist i tabell 2.

Som vist i tabell 2 er forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse bemerkelsesverdig mer potente enn epalrestat med hensyn til inhibitorisk aktivitet overfor sorbitolakkumulering. Forbindelsene ifølge eksempler 1, 4, 5, 7, 8, 16, 22 og 24 var like potente eller mer potente enn (±)-sorbinil. Effekten av forbindelsene ifølge eksempler 1 (21) og 22 var dessuten langvarig.

Test 3 Akutt toksisitet:

ddY-hannmus (18-25 g) ble anvendt i grupper på 12 dyr. Forbindelsene ifølge eksempler 1 (21) og 22, suspendert i 0,5 % tragantoppløsning, ble administrert oralt til dyrene i en dose på 1 g/kg. Dødeligheten ble observert i syv dager etter administreringen. Ingen av musene døde under denne periode.

Som det fremgår av de ovenfor angitte eksperimentelle resultater har forbindelsene ifølge formel (I) utmerket aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet med lavere toksisitet, og de er således anvendelige som et middel til behandling av diabetiske komplikasjoner. De kan anvendes ved forebyggelse og behandling av forskjellige komplikasjoner forbundet med diabetes mellitus i pattedyr, inkludert menneske, slik som grå stær, retinopati, keratopati, neuropati eller nefropati.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres på enhver måte, slik som oralt, parenteralt, intrarektalt eller topisk, men fortrinnsvis oralt. Den kliniske dose av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan variere i overensstemmelse med typen av forbindelser, administreringsmåter, sykdommenes alvorlighetsgrad og pasientenes alder, men er vanligvis i området fra 0,01 til 20 mg/kg/dag, fortrinnsvis fra 0,05 til 10 mg/kg/dag for mennesker.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse administreres vanligvis til pasienter i form av en farmasøyt-isk blanding som inneholder en ikke-toksisk og effektiv mengde av forbindelsene. Den farmasøytiske blanding fremstilles vanligvis ved å blande de aktive forbindelser med konvensjonelle farmasøytisk akseptable bærere eller fortynningsmidler som ikke reagerer med de aktive forbindelse.

Egnede eksempler på bærer og fortynningsmiddel er laktose, glukose, mannitol, dekstrin, stivelse, sukrose, magnesium-aluminiummetasilikat, syntetisk aluminiumsilikat, krystallinsk cellulose, karboksymetylcellulose-natrium, hydroksypropylstivelse, karboksymetylcellulose-kalsium, ione-bytterharpiks, metylcellulose, gelatin, gummiarabikum, hydroksypropylcellulose, lavsubstituert hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, polyvinylpyrrolidon, poly-vinylalkohol, lett vannfri kiselsyre, magnesiumstearat, talkum, karboksyvinylpolymer, titanoksid, sorbitan-fettsyre-estere, natriumlaurylsulfat, glyserol, glyserol-fettsyre-estere, renset lanolin, glyserogelatin, polysorbat, makrogol, vegetabilske oljer, voks, flytende parafin, hvit petrolatum, ikke-ioniske overflateaktive midler, propylenglykol og vann.

Den farmasøytiske blanding kan foreligge i en doser-ingsform av tabletter, kapsler, granuler, pulvere, sirup, suspensjoner, stikkpiller, salver, geler, adhesive preparater, injeksjonsløsninger eller øyedråper. Disse preparater kan fremstilles på konvensjonell måte. Det flytende preparat kan foreligge i form av et fast preparat som kan overføres til et flytende preparat når det anvendes, dvs. at det oppløses eller suspenderes i vann eller et annet egnet vehikkel når det anvendes. Tablettene og granulene kan overtrekkes med et konvensjonelt overtrekksmiddel på vanlig måte.

De farmasøytiske blandinger kan inneholde forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i en mengde fra 0,01 vekt% eller høyere, fortrinnsvis fra 1 til 70 vekt%, basert på den totale vekt av blandingen. Disse blandinger kan videre inneholde én eller flere andre farmasøytisk aktive bestanddeler, slik som orale, hypoglykemiske midler.

Den farmasøytiske blanding som inneholder forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som aktiv bestanddel, egnet for forebyggelse eller behandling av de diabetiske komplikasjoner, kan anvendes sammen med insulin eller ethvert annet oralt hypoglykemisk middel, slik som gliclazid, gli-benklamid, tolbutamid, acetoheksamid eller glymidin-natrium.

Eksempler

Foreliggende oppfinnelse illustreres ved hjelp av de følgende eksempler og referanseeksempler. I disse eksempler ble forbindelsene identifisert ved hjelp av elementæranalyse, massespektrum, IR-spektrum, NMR-spektrum, høyytelses-væske-kromatografi (HPLC) og lignende.

Eksempel 1

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron: En blanding av 2-etoksykarbonyl-2-(2-trikloracetyl-pyrrol-l-yl)ravsyreimid (14,8 g), 4-brom-2-fluorbenzylamin-hydroklorid (10,2 g) og trietylamin (9,0 g, 12,3 ml) i vannfritt dimetylformamid (150 ml), ble omrørt ved 25 °C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble blandet med 5 % saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av kloroform som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (6,5 g, 43,6 %) i form av farge-løse krystaller, smeltepunkt 192-193 °C.

NMR-spektrum (DMS0-d6, 200 MHz): 6 3,56 (s, 2H,

-CH2 C0-), 5,00 (dd, 2H, J=21,0 Hz, 15,0 Hz, -CH2 -Ar), 6,52 (dd, 1H, J=4,0 Hz, 2,8 Hz, pyrrol-H), 7,12 (dd, 1H, J=3,8 Hz, 1,4 Hz, pyrrol-H), 7,14 (t, 1H, J=8,2 Hz, Ar-H), 7,36 (dd, 1H, J=8,4 Hz, 2,0 Hz, Ar-H), 7,54 (dd, 1H, J=9,8 Hz, 2,0 Hz, Ar-H), 7,72 (dd, 1H, J=2,6 Hz, 1,6 Hz, pyrrol-H), 12,18 (s, 1H,

NH) .

IR-spektrum (KBr, cm"<1>): 3230, 3120, 1785, 1720, 1700, 1650, 1330, 1320.

Eksempel 2

Fremstilling av 2-(2-klorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydro-pyrrolo [1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron: En blanding av 2-etoksykarbonyl-2-(2-trikloracetyl-pyrrol-l-yl)ravsyreimid (2,4 g), 2-klorbenzylamin (1,1 g) og trietylamin (1,3 g, 1,8 ml) i vannfritt dimetylformamid (15 ml) ble omrørt ved 25 "C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble blandet med 5 % saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av kloroform som elueringsmiddel. Fraksjonene inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (0,96 g, 45,7 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 156-158 °C.

Eksempler 3 til 18

De følgende forbindelser oppført i tabell 3 ble fremstilt på vesentlig samme måte som beskrevet i eksempel 2, ved anvendelse av det tilsvarende amin i stedet for 2-klorbenzylamin anvendt i eksempel 2. Etter rekrystallisering fra etylacetat/n-heksan ble alle forbindelser erholdt i form av farge-løse krystaller.

Eksempel 19

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-7-klor-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrro-lidin] -1,2',3,5'-tetron: En blanding av 2-(4-klor-2-trikloracetylpyrrol-l-yl )-2-etoksykarbonylravsyreimid (2,1 g), 4-brom-2-fluorbenzylamin-hydroklorid (1,5 g) og trietylamin (1,9 g, 2,6 ml) i vannfritt dimetylformamid (30 ml) ble omrørt ved 25 °C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble behandlet på vesentlig samme måte som beskrevet i eksempel 2. Produktet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (1,2 g,

52,2 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 227-

229 °C.

Eksempel 20

Fremstilling av 7-brom-2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1, 2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrro-lidin] -1,2',3,5'-tetron: En blanding av 2-(4-brom-2-trikloracetylpyrrol-l-yl)-2-etoksykarbonylravsyreimid (2,1 g), 4-brom-2-fluorbenzylamin-hydroklorid (1,3 g) og trietylamin (1,6 g, 2,2 ml) i vannfritt dimetylformamid (30 ml) ble omrørt ved 25 °C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble behandlet på vesentlig samme måte som beskrevet i eksempel 2. Produktet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (1,2 g,

52,2 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 112-

114 °C.

Eksempel 21

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2'3,5'-tetron (den samme forbindelse som i forbindelsen ifølge eksempel 1): En omrørt oppløsning av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-karbamoylmetyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrazin-4-karboksylsyre-etylester (1,9 g) i vannfritt dimetylformamid (15 ml) ble avkjølt til -20 °C, og deretter ble natriumhydrid (63 % dispersjon i mineralolje, 0,29 g) tilsatt porsjonsvis. Den dannede blanding ble omrørt ved -20 °C i 15 minutter, blandet med 5 % saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av kloroform/metanol (500:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (0,6 g, 40,0 %) i form av farge-

løse krystaller, smeltepunkt 192-193 °C.

Eksempel 22

Fremstilling av en enantiomer av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl )- [1, 2, 3, 4-tetrahydropyrrolo[l, 2-a]pyrazin-4-spiro-3 ' - pyrrolidin]-1,2'3,5'-tetron (enantiomer A av forbindelse ifølge eksempel 1 eller 21): En omrørt oppløsning av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-karbamoylmetyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[l,2-a]-pyrazin-4-karboksylsyre (-)-mentylester (diastereomer A) (26,7 g) i vannfritt tetrahydrofuran (120 ml) ble avkjølt til -78 °C, og deretter ble litium-bis(trimetylsilyl)amid (1 M oppløsning i tetrahydrofuran, 93 ml) tilsatt dråpevis i løpet av 7 minutter, mens en strøm av argon ble passert over blandingen. Den dannede blanding ble omrørt ved -78 °C i 5 minutter, blandet med en kald, vandig ammoniumkloridoppløs-ning, surgjort med fortynnet saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med mettet, vandig natrium-kloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av kloroform/metanol (200:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (14,0 g, 72,2 %) i form av farge-løse krystaller, smeltepunkt 187-189 °C.

Enantiomerens renhet ble bestemt ved analytisk HPLC på ULTRON ES-OVM 6 ø x 150 mm (Shinwa kakoh, Japan) og ble funnet å være høyere enn 99 %.

[ all75 =+1,96° (c=l,02, etylacetat);

[a]<2>.8 = -7,6° (c=l,02, metanol);

[a]|o5= -33,0° (c=l,02, metanol).

Eksempel 23

Fremstilling av en enantiomer av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl )-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[l,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2'3,5'-tetron (enantiomer B av forbindelsen ifølge eksempel 1 eller 21): Fremgangsmåten ifølge eksempel 22 ble gjentatt med unntak av at 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-karbamoylmetyl-l,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo [ 1, 2-a] pyrazin-4-karboksylsyre (-)-mentylester (diastereomer B) (22,2 g) ble anvendt i stedet for den tilsvarende diastereomer A. Tittelforbindelsen (11,3 g, 69,7 %) ble erholdt i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 187-189 °C (rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan ).

Enantiomerens renhet ble bestemt ved analytisk HPLC på ULTRON ES-OVM kolonne 6 ø x 150 mm og ble funnet å være høyere enn 99 %.

[a]"'<5>= -1,67° (c=l,02, etylacetat);

[ all6 = +6,1° (c=l,02, metanol);

[a]Io5= +33,2° (c=l,02, metanol).

Eksempel 24

Fremstilling av 2-(3,4-diklorbenzyl)-[1,2,3,4-tetra-hydropyrrolo [1,2-a] pyrazin-4-spiro-3 '-pyrrolidin]-1,2'3,5'-tetron: Fremgangsmåten ifølge eksempel 21 ble gjentatt med unntak av at 4-karbamoylmetyl-2-(3,4-diklorbenzyl)-l,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-karboksylsyrebenzylester ble anvendt i stedet for 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-karbamoylmetyl-1,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrazin-4-karboksylsyreetylester. Tittelforbindelsen ble erholdt i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 221-223 °C (rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan).

Eksempel 25

Fremstilling av 6-brom-2-(2-klorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2'3,5'-tetron: Til en omrørt oppløsning av 2-(2-klorbenzyl)-

[1,2,3, 4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrol-idin]-1, 2', 3, 5 '-tetron (0,5 g) i kloroform (80 ml) ble det dråpevis tilsatt vannfritt aluminiumklorid (0,93 g) ved 25 °C, etterfulgt av dråpevis tilsetning av en oppløsning av brom (0,48 g) i kloroform (4 ml). Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i 15 timer, blandet med isvann og ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble underkastet kolonnekromatografi ved middels trykk på "Diaion CHP-20P"

(varemerke) [høyporøs polymer (75-150 pm); Mitsubishi Kasei Corp., Japan], ved anvendelse av 61 % acetonitril som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (0,37 g, 60,7 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 201-203 °C.

Eksempel 26

Fremstilling av 6-brom-2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3, 4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrro-lidin]-1, 2 ' 3, 5 '-tetron: Til en omrørt oppløsning av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1, 2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrol-idin]-1, 2 *, 3, 5 '-tetron (0,9 g) i kloroform (350 ml) ble det dråpevis tilsatt vannfritt aluminiumklorid (1,4 g) ved 25 °C, etterfulgt av dråpevis tilsetning av en oppløsning av brom (0,68 g) i kloroform (7 ml). Den dannede blanding ble omrørt ved 50 °C i 15 timer, blandet med isvann og ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble underkastet en kolonnekromatografi ved middels trykk på "Diaion CHP-20P" ved anvendelse av 61 % acetonitril som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (0,34 g, 30,9 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 209-211 °C (dekomponering).

Eksempel 27

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-6-klor-[1,2,3, 4-tetrahydropyrrolo[l,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrro-lidin]-1, 2' 3, 5 '-tetron: Til en omrørt oppløsning av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3, 4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrol-idin]-1, 2', 3, 5'-tetron (0,9 g) i kloroform (350 ml) ble det dråpevis tilsatt sulfurylklorid (0,68 g) ved 25 °C. Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i 4 timer, blandet med isvann og ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble underkastet en kolonnekromatografi ved middels trykk på "Diaion CHP-20P" ved anvendelse av 50 % acetonitril som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (0,56 g, 50,9 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 207-209 °C.

Startmaterialene anvendt i de ovenfor beskrevne eksempler ble fremstilt som følger.

Referanseeksempel 1

Fremstilling av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dibenzylester: Til en oppløsning av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dietyl-ester (75,7 g) i benzylalkohol (200 ml) ble det tilsatt tetraetyltitanat (3,0 g), og den dannede blanding ble omrørt ved 110 °C i 15 timer. Etter fjerning av benzylalkoholen under redusert trykk ble bunnfallet kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (10:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (102,5 g, 87,3 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 48,5-49 °C.

Referanseeksempel 2

Fremstilling av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-etyl-(-)-mentylester: Til en blanding av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dietyl-ester (300,0 g) og (-)-mentol (417,0 g) ble det tilsatt tetraetyltitanat (10,0 g), og den dannede blanding ble omrørt ved 110 °C i 19 timer. Etter fjerning av (-)-mentol under redusert trykk ble bunnfallet kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (50:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen (142,0 g, 31,8 %) i form av en fargeløs olje.

Referanseeksempel 3

Fremstilling av 2-benzyloksykarbonylmetyl-2-(pyrrol-l-yl )malonsyre-dietylester: Til en omrørt oppløsning av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dietylester (53,0 g) i vannfritt dimetylformamid (300 ml) ble det porsjonsvis tilsatt natriumhydrid (63 % dispersjon i mineralolje, 10,0 g) under isavkjøling. Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i 30 minutter og til blandingen ble det tilsatt benzylbromacetat (70,1 g). Etter omrøring ved 25 °C i 15 timer ble reaksjonsblandingen blandet med vann og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/ etylacetat (10:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelse (80,0 g, 91,0 %) i form av en fargeløs olje.

Referanseeksempel 4

Fremstilling av 2-karboksymetyl-2-(pyrrol-l-yl)-malonsyre-dietylester: En blanding av 2-benzyloksykarbonylmetyl-2-(pyrrol-l-yl ) malonsyre-dietylester (80,0 g) i dioksan (150 ml) ble hydrogenert over 10 % palladium-karbon (500 mg) ved 40 °C. Etter at den beregnede mengde hydrogen var absorbert ble katalysatoren filtrert fra og filtratet ble inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (48,7 g, 80,2 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 93-94 °C.

Referanseeksempel 5

Fremstilling av 2-karbamoylmetyl-2-(pyrrol-l-yl)-malonsyre-dietylester: En blanding av 2-karboksymetyl-2-(pyrrol-1-yl)malonsyre-dietylester (36,0 g), N-hydroksyravsyreimid (16,1 g) og l-etyl-3-(3-dimetylaminproyl)karbodiimid-hydroklorid (29,2 g) i diklormetan (200 ml) ble omrørt ved 25 °C i én time, etterfulgt av tilsetning av 7,8 % (vekt/vekt) ammoniakk i acetonitril (110 ml). Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i én time og konsentrert under redusert trykk ved den samme temperatur. Bunnfallet ble oppløst i etylacetat. Oppløsningen ble vasket med 5 % saltsyre og deretter med mettet, vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (29,0 g, 80,8 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 94-95 °C.

Referanseeksempel 6

Fremstilling av 2-etoksykarbonyl-2-(pyrrol-l-yl)-ravsyreimid: Til en omrørt oppløsning av 2-karbamoylmetyl-2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dietylester (29,0 g) i vannfritt dimetylformamid (30 ml) ble det porsjonsvis tilsatt natriumhydrid (63 % dispersjon i mineralolje, 4,3 g) under isavkjøl-ing. Den dannede blanding ble omrørt under isavkjøling i én time, blandet med 5 % saltsyre/isvann og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med mettet, vandig natrium-kloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (2:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen (23,0 g, 94,7 %) i form av en fargeløs olje.

Referanseeksempel 7

Fremstilling av 2-etoksykarbonyl-2-(2-trikloracetyl-pyrrol-l-yl)ravsyreimid 1/2 dimetylformamid: Til en oppløsning av 2-etoksykarbonyl-2-(pyrrol-l-yl ) ravsyreimid (18,0 g) i kloroform (40 ml) ble det tilsatt trikloracetylklorid (42,0 g), og den dannede blanding ble til-bakeløpskokt i 67 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og bunnfallet ble oppløst i etylacetat.

Oppløsningen ble vasket med 10 % vandig natriumkarbonatoppløs-1 ning og deretter med mettet, vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (4:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Råproduktet erholdt som en fargeløs olje ble behandlet med dimetylformamid (5 ml) for å oppnå krystallisering. Rekrystallisering fra etylacetat/n-heksan ga tittelforbindelsen (28,5 g, 89,3 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 94-97 °C.

Referanseeksempel 8

Fremstilling av 2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)malon-syredietylester: Til en oppløsning av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dietyl-ester (100,0 g) i kloroform (100 ml) ble det tilsatt trikloracetylklorid (161,4 g), og den dannede blanding ble tilbake-løpskokt i 15 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og bunnfallet ble oppløst i etylacetat. Oppløs-ningen ble vasket med 10 % vandig natriumkarbonatoppløsning og deretter med mettet, vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra isopropyleter for å gi tittelforbindelsen (146,4 g, 89,0 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 67-69 °C.

Referanseeksempel 9

Fremstilling av 2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)malonsyre-etyl-(-)-mentylester: Til en oppløsning av 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-etyl-(-)-mentylester (64,0 g) i kloroform (80 ml) ble det tilsatt trikloracetylklorid (69,0 g), og den dannede blanding ble til-bakeløpskokt i 7 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og bunnfallet ble oppløst i etylacetat. Oppløsningen ble vasket med 5 % vandig natriumkarbonatoppløs-ning og deretter med mettet, vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (50:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen (87,0 g, 94,9 %) i form av en fargeløs olje.

Referanseeksempel 10

Fremstilling av 2-(trikloracetylpyrrol-l-yl)malonsyre-dibenzylester: Fremgangsmåten ifølge referanseeksempel 8 ble gjentatt, med unntak av at 2-(pyrrol-l-yl )malonsyre-dibenzylester ble anvendt i stedet for 2-(pyrrol-l-yl)malonsyre-dietylester. Tittelforbindelsen ble erholdt i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 74-76 °C (rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan ).

Referanseeksempel 11

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-l,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo [ 1,2-a] pyrazin-4-karboksylsyre-etyl-ester: En blanding av 2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)malonsyre-dietylester (40,0 g), 4-brom-2-fluorbenzylamin-hydro-klorid (29,0 g) og trietylamin (54,8 g, 75,0 ml) i vannfritt dimetylformamid (100 ml) ble omrørt under nitrogenatmosfære ved 70 °C i én time. Etter avkjøling ble reaksjonsblandingen blandet med 5 % saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (38,0 g, 86,0 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 114-

115 °C.

Referanseeksempel 12

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-l,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-karboksylsyre-(-)-mentylester: En blanding av 2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)malonsyre-etyl-(-)-mentylester (87,0 g), 4-brom-2-fluorbenzylamin-hydroklorid (53,0 g) og trietylamin (66,4 g, 91,0 ml) i vannfritt dimetylformamid (200 ml) ble omrørt under nitrogenatmosfære ved 75 °C i to timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og bunnfallet ble oppløst i etylacetat. Oppløsningen ble vasket med 5 % kald saltsyre og deretter med mettet, vandig natriumkloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra metanol for å gi tittelforbindelsen (74,0 g, 78,7 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 98-99 °C.

Referanseeksempel 13

Fremstilling av 2-(3,4-diklorbenzyl)-l,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-karboksylsyrebenzylester: En blanding av 2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)malonsyre-dibenzylester (30,0 g), 3,4-diklorbenzylamin (11,7 g) og trietylamin (18,4 g, 25,0 ml) i vannfritt dimetylformamid (70 ml) ble omrørt under nitrogenatmosfære ved 70 °C i to timer. Etter avkjøling ble reaksjonsblandingen blandet med 5 % saltsyre og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (3:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (16,0 g, 59,5 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 104-

106 °C.

Referanseeksempel 14

Fremstilling av 4-benzyloksykarbonyl-2-(3,4-diklorbenzyl )-l,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester: Til en omrørt oppløsning av 2-(3,4-diklorbenzyl)-1,3-diokso-l,23,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-karboksyl-syre-benzylester (9,4 g) i vandig dimetylformamid (40 ml) ble det porsjonsvis tilsatt natriumhydrid (63 % dispersjon i mineralolje, 0,7 g) under isavkjøling, mens en strøm av nitrogen ble passert over blandingen. Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i én time og til denne ble det tilsatt tert.-butyl-bromacetat (4,3 g). Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 15 timer, blandet med vann, og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (20:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (9,2 g, 76,0 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 86-88 °C.

Referanseeksempel 15

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-etoksy-karbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester: En blanding av 2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)malonsyre-dietylester (25,0 g), 4-brom-2-fluorbenzylamin-hydro-klorid (17,8 g) og trietylamin (22,5 g, 30,8 ml) i vannfritt dimetylformamid (100 ml) ble omrørt under nitrogenatmosfære ved 70 °C i én time og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble oppløst i vannfritt dimetylformamid (100 ml), og til den omrørte oppløsning under nitrogenatmosfære ble det porsjonsvis tilsatt natriumhydrid (63 % dispersjon i mineralolje, 5,6 g) under isavkjøling. Den dannede blanding ble om-rørt ved 25 °C i én time og til denne ble det tilsatt tert.-butyl-bromacetat (31,6 g). Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 15 timer, blandet med vann, og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsen trert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (8:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen (28,7 g, 81,3 %) i form av en fargeløs olje.

Referanseeksempel 16

Fremstilling av en diastereomer av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl )-4-(-)-mentyloksykarbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester (diastereomer A og diastereomer B): (1) En blanding av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-l,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-karboksyl-syre-(-)-mentylester (67,0 g), vannfritt natriumkarbonat (36,0

g) og tert.-butyl-bromacetat (33,0 g) i vannfritt dimetylformamid (200 ml) ble omrørt under nitrogenatmosfære ved 70 °C i

2,5 time. Etter fjerning av de uoppløselige materialer ved filtrering ble filtratet blandet med vann og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med mettet, vandig natrium-kloridoppløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra n-heksan for å gi tittelforbindelsen (diastereomer A)

(23,5 g, 28,8 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 99-100 °C.

Diastereomerens renhet ble bestemt ved analytisk HPLC på CAPCELL PAK C18 4,6 ø x 150 mm (Shiseido Co., Ltd., Japan) som ble funnet å være høyere enn 99 %.

[ all6 = -24,8° (c=l,01, etanol); (2) Moderluten erholdt etter atskillelse av den ovenfor angitte diastereomer A ble inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble renset ved kromatografi på silikagel, ved anvendelse av n-heksan/diklormetan (1:1) som elueringsmiddel, for å gi tittelforbindelsen (diastereomer B) (26,7 g, 32,7 %) i form av en fargeløs olje.

Diastereomerens renhet ble bestemt ved hjelp av den samme metode som beskrevet ovenfor og ble funnet å være høyere enn 99 %.

Referanseeksempel 17

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-etoksy-karbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre: En blanding av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-etoksy-karbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester (28,7 g) og trifluoreddiksyre (125,1 g, 84,5 ml) i diklormetan (100 ml) ble tilbakeløpskokt i tre timer og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av kloroform som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (21,4 g, 83,6 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 142-144 °C.

Referanseeksempel 18

Fremstilling av en diastereomer av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl )-4-(-)-mentyloksykarbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre (diastereomer A og diastereomer B): (1) En blanding av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-(- )-mentyloksykarbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester (diastereomer A) (30,0 g) og trifluoreddiksyre (112,5 g, 76 ml) i vannfritt diklormetan (120 ml) ble tilbakeløpskokt i 1,5 time og konsentrert under et redusert trykk. Bunnfallet ble oppløst i en blanding av acetonitril og toluen. Den dannede oppløsning ble inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelse (diastereomer A) (27,3 g, kvantitativt) i form av en brun olje. (2) Den ovenfor angitte prosedyre ble gjentatt ved anvendelse av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-(-)-mentyloksy-karbonyl-1 , 3-diokso-l, 2,3,4-tetrahydropyrrolo [ 1,2-a] pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester (diastereomer B) (26,7 g) i stedet for den tilsvarende diastereomer A, og ga tittelforbindelsen (diastereomer B) (23,7 g, kvantitativt).

Referanseeksempel 19

Fremstilling av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-karbamoyl-metyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-karboksylsyreetylester: En blanding av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-etoksy-karbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[l,2-a]pyrazin-4-eddiksyre (21,4 g), N-hydroksyravsyreimid (5,8 g) og l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid-hydroklorid (10,5 g) i diklormetan (150 ml) ble omrørt ved 25 °C i én timer, og 7,8 %

(vekt/vekt) ammoniakk i acetonitril (40 ml) ble tilsatt. Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i én time, blandet med 5 % saltsyre og ekstrahert med diklormetan. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (18,5 g, 86,4 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 190-192 °C.

Referanseeksempel 20

Fremstilling av en diastereomer av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl )-4-karbamoylmetyl-l,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1, 2-a]pyrazin-4-karboksylsyre-(-)-mentylester (diastereomer A og diastereomer B): (1) Til en oppløsning av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-(-) -mentyloksykarbonyl-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre (diastereomer A) (27,3 g) i vannfritt diklormetan (80 ml) ble det tilsatt tionylklorid (14 ml). Den dannede oppløsning ble tilbakeløpskokt i to timer og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble oppløst i diklormetan (80 ml) og oppløsningen ble konsentrert under et redusert trykk. Til en oppløsning av bunnfallet i diklormetan (100 ml) ble det tilsatt 7 % (vekt/vekt) ammoniakk i acetonitril (50 ml) under isavkjøling. Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i 30 minutter og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble oppløst i etylacetat. Oppløsningen ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (diastereomer A) (26,7 g, 97,8 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 207-209 °C. (2) Den ovenfor beskrevne prosedyre ble gjentatt ved anvendelse av 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-(-)-mentyloksy-karbonyl-1, 3-diokso-l, 2, 3, 4-tetrahydropyrrolo [1, 2-a] pyrazin-4-eddiksyre (diastereomer B) (23,7 g) i stedet for den tilsvarende diastereomer A, og ga tittelforbindelsen (diastereomer B)

(22,2 g, 93,7 %), smeltepunkt 122-123 °C (rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan).

Referanseeksempel 21

Fremstilling av 4-karbamoylmetyl-2-(3,4-diklorbenzyl )-l, 3-diokso-l, 2, 3, 4-tetrahydropyrrolo[l, 2-a]pyrazin-4-karboksylsyrebenzylester: Prosedyren ifølge referanseeksempel 17 ble gjentatt, med unntak av at 4-benzyloksykarbonyl-2-(3,4-diklorbenzyl)-1,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester ble anvendt i stedet for 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-4-etoksykarbonyl-l,3-diokso-l,2,3,4-tetrahydro-pyrrolo [1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre-tert.-butylester. Den er-holdte var 4-benzyloksykarbonyl-2-(3,4-diklorbenzyl)-1,3-diokso-1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-eddiksyre. Produktet ble behandlet på vesentlig samme måte som beskrevet i referanseeksempel 19 for å gi tittelforbindelsen, smeltepunkt 134-136 °C (rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan).

Referanseeksempel 22

Fremstilling av 2-(4-klor-2-trikloracetylpyrrol-l-yl)-2-etoksykarbonylravsyreimid: Til en omrørt oppløsning av 2-etoksykarbonyl-2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)ravsyreimid (6,0 g) i kloroform (50 ml) ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av sulfurylklorid (4,8 g) i kloroform (5 ml) under isavkjøling. Den dannede blanding ble omrørt under isavkjøling i 30 minutter, blandet med vann og ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (2:1) som elueringsmiddel. Fraksj oner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (2,5 g,

41,7 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 182-

185 °C.

Referanseeksempel 23

Fremstilling av 2-(4-brom-2-trikloracetylpyrrol-l-yl)-2-etoksykarbonylravsyreimid: Til en omrørt oppløsning av 2-etoksykarbonyl-2-(2-trikloracetylpyrrol-l-yl)ravsyreimid (6,0 g) i kloroform (30 ml) ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av brom (6,9 g) i kloroform (18 ml) under isavkjøling. Den dannede blanding ble omrørt under isavkjøling i 30 minutter, blandet med vandig natriumbikarbonatoppløsning og ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble tørket over natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble kromatografert på silikagel ved anvendelse av kloroform/etanol (2000:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etylacetat/n-heksan for å gi tittelforbindelsen (2,4 g, 36,4 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 196-

198 °C.

Referanseeksempel 24

Fremstilling av 2-benzyloksykarbonylamino-2-cyan-eddiksyre-etylester: Til en omrørt oppløsning av 2-amino-2-cyaneddiksyre-etylester (19,7 g) og pyridin (12,2 g) i vann (123 ml) ble det porsjonsvis tilsatt benzyloksykarbonylklorid (27,9 g) under isavkjøling. Den dannede blanding ble omrørt under isavkjøling i én time. Utfelte krystaller ble innsamlet, grundig vasket med vann og rekrystallisert fra etanol for å gi tittelforbindelsen (24,2 g, 60,2 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 111-112 °C.

Referanseeksempel 25

Fremstilling av 2-benzyloksykarbonylamino-2-cyan-ravsyre-dietylester: Til en oppløsning av natriumetoksid, som var fremstilt fra natrium (2,11 g) og etanol (400 ml), ble det tilsatt 2-benzyloksykarbonylamino-2-cyaneddiksyre-etylester (24,0 g) og etyl-bromacetat (15,3 g). Den dannede blanding ble omrørt ved 25 °C i tre timer og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble fortynnet med vann og ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen (31,6 g, 99 %) i form av en fargeløs olje.

Referanseeksempel 26

Fremstilling av 2-benzyloksykarbonylamino-2-etoksy-karbonylravsyreimid: Til en oppløsning av 2-benzyloksykarbonylamino-2-cyanravsyre-dietylester (15,4 g) i diklormetan (50 ml) ble isavkjølt til 0 °C, og deretter ble 30 % hydrogenperoksid (21 ml), tetrabutylammoniumhydrogensulfat (3,0 g) og 20 % vandig natriumhydroksidoppløsning (16,6 ml) tilsatt. Den dannede blanding ble omrørt under isavkjøling i 30 minutter og deretter ved 25 °C i én time. Det organiske sjikt ble atskilt, vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble oppvarmet ved 80 "C i 1,5 time for å gi tittelforbindelsen (11,5 g, 81,2 %), etterfulgt av rekrystallisering fra etylacetat/n-heksan for å gi det rene produkt, smeltepunkt 105-106 °C.

Referanseeksempel 27

Fremstilling av 2-amino-2-etoksykarbonylravsyreimid: En oppløsning av 2-benzyloksykarbonylamino-2-etoksy-karbonylravsyreimid (60,0 g) i eddiksyre (350 ml) ble hydrogenert over 10 % palladium-karbon (6,0 g) ved 25 °C. Etter at den beregnede mengde hydrogen var absorbert ble katalysatoren filtrert fra og filtratet ble konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble fortynnet med vann, justert til pH tilnærmet 7 med mettet, vandig natriumbikarbonatoppløsning og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Bunnfallet ble rekrystallisert fra etanol for å gi tittelforbindelsen (12,8 g, 37 %) i form av fargeløse krystaller, smeltepunkt 107-108 °C.

Referanseeksempel 28

Fremstilling av 2-etoksykarbonyl-2-(pyrrol-l-yl)rav-syreimid (den samme forbindelse som forbindelsen ifølge referanseeksempel 6): Til en oppløsning av 2-amino-2-etoksykarbonyl-rav-syreimid (7,0 g) i eddiksyre (35 ml) ble det tilsatt 2,5-di-metoksytetrahydrofuran (5,0 g). Den dannede blanding ble til-bakeløpskokt i 50 minutter og konsentrert under redusert trykk. Bunnfallet ble fortynnet med etylacetat, vasket med vandig natriumbikarbonatoppløsning og deretter med vann, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Etter fjerning av oppløs-ningsmidlet under redusert trykk ble bunnfallet kromatografert på silikagel ved anvendelse av n-heksan/etylacetat (2:1) som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende tittelforbindelsen ble sammenslått og inndampet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen (8,0 g, 90 %) i form av en fargeløs olje.

Eksempel 28

De ovenfor angitte bestanddeler blandes, granuleres og bearbeides til 1000 tabletter som hver veier 100 mg ved hjelp av en konvensjonell metode.

De ovenfor angitte bestanddeler blandes og bearbeides til fine granuler ved hjelp av en konvensjonell metode.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen: hvori R<1> og R2 uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, trifluormetyl, alkyl med 1-6 karbonatomer, alkoksy med 1-6 karbonatomer eller nitro, og R<3> er hydrogen eller halogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<3> er hydrogen eller halogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R<1> og R<2> uavhengig av hverandre er hydrogen eller halogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

4. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R<1> er alkyl med 1-3 karbonatomer eller alkoksy med 1-3 karbonatomer, og R2 er hydrogen, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R<1> er hydrogen eller halogen, R<2> er halogen og R3 er hydrogen.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at den foreligger i form av én enantiomer med mer potent aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet sammenlignet med den andre enantiomer.

7. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at den foreligger i form av en racemisk forbindelse.

8. Forbindelse, karakterisert ved at den har følgende formel:

9. Forbindelse ifølge krav 8, karakterisert ved at den foreligger i form av en enantiomer med følgende spesifikke rotasjon: [a]"'<5> = +1,96° (c=l,02, etylacetat); [a]2,8 = -7,6° (c=l,02, metanol); og [a]|§5= -33,0° (c=l,02, metanol).

10. Forbindelse ifølge krav 8, karakterisert ved at den er 2-(4-brom-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron.

11. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at den er utvalgt fra 2-(3,4-diklorbenzyl) - [ 1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron, 2-(4-brombenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron, og 2-(4-klor-2-fluorbenzyl)-[1,2,3,4-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrazin-4-spiro-3'-pyrrolidin]-1,2',3,5'-tetron, og dens enantiomer med mer potent aldosereduktase-inhibitorisk aktivitet sammenlignet med den andre enantiomer.

12. Farmasøytisk blanding, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1-4 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

13. Farmasøytisk blanding, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse ifølge ethvert av kravene 5-11 og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.