NO20121484A1

NO20121484A1 - Fremgangsmate for a bestemme posisjoner til sensorstreamere under geofysiske undersokelser

Info

Publication number: NO20121484A1
Application number: NO20121484A
Authority: NO
Inventors: Jon Falkenberg; Gustav Goran Mattias Suedow; Bengt Richard Finnoen
Original assignee: Pgs Geophysical As
Priority date: 2011-12-15
Filing date: 2012-12-10
Publication date: 2013-06-17
Also published as: US8582394B2; NO336295B1; AU2012261756A1; GB2497645B; BR102012032130A2; GB2497645A; US20130155807A1; AU2012261756B2

Abstract

En fremgangsmåte for bestemmelse av geodetisk posisjon for minst ett punkt på en geofysisk sensorstreamer som slepes av et fartøy i en vannmasse, innbefatter å bestemme geodetiske posisjoner for et antall steder langs den første geofysiske sensorstreameren som slepes ved en første dybde i vannmassen. En lateral forskyvning blir forårsaket mellom den første geofysiske sensorstreameren og en andre geofysisk sensorstreamer slept ved en annen dybde i vannmassen. En avstand blir målt mellom minst to valgte punkter langs den første geofysiske sensorstreameren og et valgt punkt langs den andre geofysiske sensorstreameren. En dybde blir målt ved minst ett punkt langs den andre geofysiske sensorstreameren. En geodetisk posisjon blir bestemt ved et valgt punkt langs den andre geofysiske sensoren ved å bruke dybdemålingen, en retning for den laterale forskyvningen og de målte avstandene.

Description

Bakgrunn

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt det området som gjelder marine geofysiske undersøkelser. Mer spesielt angår oppfinnelsen, i det minste i noen ut-førelsesformer, fremgangsmåter for å bestemme geodetiske steder for posisjoner på streamere slept ved vanndybder som gjør bruk av geodetiske posisjonssensorsignaler og endebøyer upraktisk.

Kjente teknikker for marine geofysiske undersøkelser innbefatter seismiske undersøkelser og elektromagnetiske undersøkelser. I slike undersøkelsesteknikker, kan et letefartøy eller et annet fartøy slepe én eller flere streamere. En streamer er hovedsakelig en lang kabel med sensorer anbragt ved atskilte posisjoner langs lengden av kabelen. Seismiske streamere kan innbefatte trykkreagerende sensorer, partikkelbevegelsesreagerende sensorer, eller kombinasjoner og varianter av disse som hovedsakelig reagerer på seismisk energi som forplanter seg i en vannmasse. Elektromagnetiske sensorer kan innbefatte, uten at dette er ment som noen begrensning, elektroder, ledningsspoler, magnetometre eller andre anordninger for å detektere elektromagnetiske felt i vannmassen. Slike felt kan være naturlig fore-kommende eller kan være indusert ved å aktivere en elektromagnetisk energikilde i vannet.

De foregående undersøkelsene kan brukes til å generere bilder av fordelingen av akustiske og elektriske egenskaper i formasjoner under vannbunnen. Slike bilder kan brukes til å forutsi posisjonen til hydrokarboner eller andre nyttige fluider forut for eller i forbindelse med boreoperasjoner. Generering av akustiske bilder krever blant annet at den nøyaktige posisjonen til hver av sensorene på hver av streamerne er kjent til alle tider under måleoperasjonene.

I noen tilfeller kan marine, geofysiske undersøkelser utføres ved å bruke bare en geofysisk sensorstreamer slept nær vannoverflaten. En annen streamer kan slepes ved en valgt dybde i vannet hvor den andre streameren er fullstendig neddykket. Det er ønskelig å ha en fremgangsmåte som kan gjøre det mulig å bestemme geodetisk posisjon langs en helt neddykket geofysisk sensorstreamer fra informasjon fra bare to geofysiske sensorstreamere.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er en skisse i vertikalplanet over et utførelseseksempel på et marint geofysisk sensorstreamersystem. Figur 2 er et planriss av det marine, geofysiske undersøkelsessystemet som er vist på figur 1. Figur 3A er en skisse i vertikalplanet av to streamere som er separert i dybde og lateralt forskjøvet fra hverandre for å illustrere prinsippet for et utførelses-eksempel. Figur 3B viser et kuleskall for mulige posisjoner av et første punkt på den første streameren under referanse til en annen posisjon på den andre streameren. Figur 3C viser skjæringen mellom kuleskallet med mulige posisjoner på figur 3B, med et kuleskall med mulige posisjoner på den andre streameren som utgjør en sirkel over mulige posisjoner. Figur 4 viser en skisse i tverrsnitt gjennom streamerne på figur 3B, for å illustrere en løsning av en innledende posisjonstvetydighet under henvisning til den dypeste av de to dybdeseparerte streamerne.

Detaljert beskrivelse

Figur 1 viser en skisse i vertikalplanet av et utførelseseksempel av et marint, geofysisk undersøkelsessystem. Den foreliggende utførelsesformen kan være et kombinert elektromagnetisk og seismisk undersøkelsessystem selv om omfanget av oppfinnelsen ikke er begrenset til slike kombinerte undersøkelsessystemer. Det kombinerte elektromagnetiske og seismiske undersøkelsessystemet kan innbefatte et letefartøy 10 som beveger seg langs overflaten 11A av en vannmasse 11 slik som en innsjø eller et hav. Letefartøyet 10 kan innbefatte visse typer utstyr, vist generelt ved 12 og for enkelhets skyld referert til som «et registreringssystem». Registreringssystemet 12 kan innbefatte noen av, eller alle de følgende komponentene: (ingen av disse er vist separat for å klargjøre illustrasjonen) anordninger for å navigere lete-fartøyet 10, innbefattende å bestemme dets geodetiske posisjon til enhver tid; anordninger for å registrere sensorsignaler fra forskjellige sensorer utplassert på streamere (forklart nedenfor); og anordninger for å aktivere én eller flere geofysiske energikilder. I det foreliggende eksemplet kan slike geofysiske energikilder noen ganger innbefatte en seismisk energikilde 24 og en elektromagnetisk sender 26. Registreringssystemet 12 kan også innbefatte beregningsutstyr innbefattende både maskinvare og programvare for å bestemme avstander og geodetiske posisjoner basert på brukerinnmating, informasjon fra sensorsignaler, akustiske avstandsdetek-sjonssignaler fra kombinerte sendere og mottakere, kurssensorer og/eller annen navigasjonsinformasjon.

Det illustrerte marine geofysiske undersøkelsessystemet innbefatter én eller flere geofysiske energikilder. Den illustrerte seismiske energikilden 24 kan for eksempel være en hvilken som helst type marin seismisk energikilde som er kjent på området, innbefattende, men ikke begrenset til, luftkanoner eller grupper av slike, marine vibratorer eller grupper av slike og vannkanoner eller grupper av slike. Den illustrerte elektromagnetiske senderen 26 kan være en hvilken som helst anordning som er kjent på området for å indusere et tidsvarierende elektromagnetisk felt i en vannmasse, omfattende, men ikke begrenset til, atskilte elektroder og ledningsspoler eller sløyfer. Den seismiske energikilden 24, og/eller den elektromagnetiske senderen 26, kan hver slepes ved en valgt dybde i vannet som passer for den type signaler som skal utsendes og detekteres. I noen utførelsesformer kan én eller flere av de geofysiske kildene slepes av et annet fartøy (ikke vist).

Letefartøyet 10 kan slepe en første geofysisk sensorstreamer 14.1 det foreliggende utførelseseksemplet kan en slik første geofysisk sensorstreamer 14 være en seismisk sensorstreamer slept ved en første valgt dybde i vannmassen 11. Den første valgte dybden kan for eksempel være mellom omkring 5 meter og omkring 25 meter. Den første geofysiske sensorstreameren 14 kan for eksempel innbefatte et antall langsgående atskilte seismiske sensorer 15 som kan innbefatte partikkelbevegelsesreagerende sensorer, trykk- eller trykktidsgradientresponsive sensorer og/eller en hvilken som helst annen type sensor som er kjent på området for å detektere seismisk energi som forplanter seg gjennom vannmassen 11. Den første geofysiske sensorstreameren 14 kan innbefatte én eller flere dybdesensorer 19, som kan være trykksensorer eller en hvilken som helst annen anordning som er kjent på området for å bestemme dybden til den første geofysiske sensorstreameren 14 i vannmassen 11 ved de respektive posisjonene til disse. I løpet av undersøkelsen kan den seismiske energikilden 24 aktiveres ved valgte tidspunkter, og seismisk energi kan detekteres av de seismiske sensorene 15. Registreringssystemet 12 kan foreta en registrering av signalene som detekteres av hver av de seismiske sensorene 15, typisk indeksert med hensyn til aktiveringstiden forden seismiske energikilden 24. Fagkyndige på området vil forstå at det foregående utførelses-eksemplet av den første geofysiske sensorstreameren 14 bare representerer én type geofysisk sensorstreamer og at andre typer kan brukes i andre utførelsesformer. I slike andre utførelsesformer kan de seismiske sensorene 15 være erstattet og/eller supplert med en hvilken som helst annen type geofysisk sensor, innbefattende, men ikke begrensende, eksempler på elektromagnetiske sensorer, temperatursensorer, magnetometre, kapasitanssensorer og resistivitetssensorer. I noen utførelsesformer behøver den første geofysiske sensorstreameren 14 verken å innbefatte seismiske energisensorer eller elektromagnetiske sensorer.

Den første geofysiske sensorstreameren 14 kan også innbefatte et antall akustiske avstandsdetekterende transceivere («ARD-transceivere») 20 ved atskilte posisjoner langs den første geofysiske sensorstreameren 14.1 noen utførelses- former kan én eller flere ARD-transceivere 20 også være plassert i nærheten av lete-fartøyet 10. Den første geofysiske sensorstreameren 14 kan opereres ved en slik første dybde i vannet at den kan termineres ved sin aktre ende ved hjelp av en ende-bøye 16. («Aktre» slik det brukes her, refererer til den etterslepne retningen mens den første geofysiske sensorstreameren 14 blir slept.) En slik endebøye 16 kan innbefatte en geodetisk posisjonssignalmottaker 18, slik som en global navigasjons-satellittsystem-mottaker («GNSS»-mottaker). En annen geodetisk posisjonssignalmottaker 18A kan være anordnet i nærheten av en fremre ende (i forhold til slepe-retningen) av den første geofysiske sensorstreameren 14, for eksempel på en flottør eller en lignende anordning brukt til å holde den geodetiske posisjonssignalmottak-eren 18A over overflaten 11A av vannmassen 11, for eksempel som vist ved 16A på figur 1. Den første geofysiske sensorstreameren 14 kan også innbefatte et antall kurssensorer 25 anordnet langs den første geofysiske sensorstreameren 14 ved langsgående atskilte posisjoner. Et ikke-begrensende eksempel på en kurssensor, er en geomagnetisk kurssensor beskrevet i US-patent nummer 4481611 utstedt til Burrage. Andre eksempler på kurssensorer kan innbefatte, men er ikke begrenset til, mekaniske eller fiberoptiske gyrokompass. Kombinasjonen av målinger fra de geodetiske posisjonssignalmottakerne 18 på endebøyen 16 og 18A på ledebøyen 16A, ARD-transceiverne 20 i nærheten av letefartøyet 10 og ved atskilte posisjoner langs den første geofysiske sensorstreameren 14, og den kursen som er målt ved hjelp av kurssensorene 25, kan brukes til å utlede den geodetiske posisjonen til hver seismisk sensor 15 på den første geofysiske sensorstreameren 14. En geodetisk posisjon ved den fremre enden og den aktre enden av den første geofysiske sensorstreameren 14 kan for eksempel bestemmes, og en passende form av denne kan utledes fra den kursen som er bestemt av hver kurssensor 25.

I den foreliggende utførelsesformen, kan letefartøyet 10 slepe en andre geofysisk sensorstreamer 22 ved en andre dybde i vannmassen 11.1 det foreliggende eksemplet kan den andre geofysiske sensorstreameren 22 være en elektromagnetisk sensorstreamer som har et antall langsgående atskilte elektromagnetiske sensorer 17 påmontert. I andre utførelsesformer kan den andre geofysiske sensorstreameren ha en hvilken som helst type geofysisk sensor, innbefattende seismiske sensorer som forklart ovenfor under henvisning til den første geofysiske sensorstreameren 14. De elektromagnetiske sensorene 17 kan være en hvilken som helst anordning som er kjent på området for å detektere én eller flere komponenter for et elektromagnetisk felt i vannmassen 11. Slike elektromagnetiske sensorer 17 kan innbefatte, men er ikke begrenset til, elektroder, ledningssløyfer eller spoler og magnetometre. Under leteoperasjoner kan den elektromagnetiske senderen 26 aktiveres ved å sende elektrisk strøm gjennom den elektromagnetiske senderen 26 ved valgte tidspunkter. Den elektriske strømmen kan innbefatte én eller flere tran-siente hendelser (for eksempel påslåing av strøm, avslåing av strøm, reversering av strømpolariteten eller kombinasjoner av disse, enten individuelt eller i en forut-bestemt sekvens slik som en pseudo-tilfeldig binær sekvens). Den elektriske strømmen kan også innbefatte én eller flere individuelle frekvenser av vekselstrøm og kan slåes på for en valgt tidsvarighet. Registreringssystemet 12 kan registrere signaler detektert av hver av de elektromagnetiske sensorene 17. Den andre geofysiske sensorstreameren 22 kan også innbefatte et antall kurssensorer 27 (som kan være maken til de som er vist ved 25 på den første geofysiske sensorstreameren 14, og som kan være geomagnetiske kurssensorer som forklart ovenfor eller en annen type kurssensor slik som gyrokompass) anordnet på streameren ved langsgående atskilte posisjoner. En vanlig fagkyndig på området som har kunnet sette seg inn i denne oppfinnelsen, vil være i stand til å bestemme egnede kurssensorer for hver geofysisk sensorstreamer.

Den andre geofysiske sensorstreameren 22 kan også innbefatte et antall ARD-transceivere 20 ved atskilte posisjoner. Slike ARD-transceivere 20 og teknikker for å bestemme avstander mellom disse, er mer fullstendig beskrevet i US-patent nummer 7376045 utstedt til Falkenberg m.fl. og som herved i sin helhet inkorporeres ved referanse. Et antall dybdesensorer 19 kan også være anordnet langs den andre geofysiske sensorstreameren 22 ved atskilte posisjoner.

Som fagkyndige på området vil forstå etter å ha satt seg inn i denne oppfinnelsen, kan den andre geofysiske sensorstreameren 22 slepes ved en andre valgt dybde som kan være en betydelig større dybde i vannmassen 11 enn den første valgte dybden. I noen utførelsesformer kan den for eksempel, hvis den andre geofysiske sensorstreameren 22 er en elektromagnetisk sensorstreamer, slepes ved dybder mellom omkring 20 meter og omkring 50 meter. I andre utførelsesformer kan den elektromagnetiske sensorstreameren slepes ved dybder på mellom omkring 50 meter og omkring 100 meter eller mer. Det kan dermed være upraktisk å bruke geodetiske posisjonssensorsignaler eller endebøyer til å bestemme den geodetiske posisjonen til én eller flere av de elektromagnetiske sensorene 17 langs en elektromagnetisk sensorstreamer, hvis en slik blir brukt som den andre geofysiske sensorstreameren 22.

I det foreliggende utførelseseksemplet kan deflektoren (40 på figur 2) være tilveiebragt for å sikre at det nesten alltid er en betydelig lateral avstand mellom den første 14 og den andre 22 geofysiske sensorstreameren. Slike laterale avstander er viktige for å oppnå resultater ved bruk av en fremgangsmåte i henhold til opp finnelsen. Formålet med den laterale avstanden vil bli nærmere forklart under henvisning til figurene 2 til 4.

Et eksempel på en utførelsesform av et system for å bidra til å bestemme den laterale avstanden, kan være et USBL-system hvor den andre geofysiske sensorstreameren 22 kan innbefatte en USBL-transponder 23A for et posisjonsdeteksjons-system med ultrakort basislinje (USBL, ultra-short baseline). Et ikke-begrensende eksempel på et slikt system, blir solgt av Sonardyne International Ltd., Blackbushe Business Park, Yateley, Hampshire, GU46 6GD United Kingdom under varemerke

RANGER.

Letefartøyet 10 kan innbefatte en tilsvarende USBL-transceiver 23 for å gjøre det mulig å bestemme både avstanden og retningen til USBL-transponderen 23A på streameren i forhold til USBL-transceiveren 23 om bord i fartøyet. Et eksempel på en utførelsesform av en prosedyre for å ta bestemmelser om geodetiske posisjoner langs den andre geofysiske sensorstreameren 22 er som følger. Figur 2 viser et planriss av letefartøyet 10, kurssensorene 25, 27 på de respektive geofysiske sensorstreamerne 14, 22, de geodetiske posisjonssignalmottakerne 18, 18A, USBL-transceiveren 23, og USBL-transponderen 23A. Fra noen blant anordningene, kan som forklart ovenfor, den eller de geodetiske posisjonssignalmottakerne 18,18Aog kurssensorene 25, brukes til å bestemme den geodetiske posisjonen ved hvert punkt langs den første geofysiske sensorstreameren 14. Den andre geofysiske sensorstreameren 22 behøver ikke å innbefatte geodetiske posisjonssignalmottakere, men dens rommessige fordeling kan utledes fra visse målinger brukt i forbindelse med målinger tatt av komponenter på den første geofysiske sensorstreameren 14 og med den laterale avstanden tilveiebragt ved hjelp av deflektoren 40. En deflektor 40 er som vist både på den første 14 og den andre 22 geofysiske sensorstreameren. Av praktiske grunner, kan en deflektor 40 være enklere å bruke på den første geofysiske sensorstreameren 14 fordi den vanligvis blir slept ved en grunnere dybde slik at deflektorer av typer som er velkjente på området, kan brukes. Deflektoren 40 kan imidlertid brukes på én av, eller både den første og andre geofysiske sensorstreameren, henholdsvis 14 og 22.

Fremgangsmåter ifølge utførelsesformer av oppfinnelsen kan brukes til å utlede fordelingen av andre geofysiske sensorstreamere 22. Som et geometrisk prin-sipp, er vanligvis tre posisjonslinjer nødvendig for å bestemme posisjon i et tre-dimensjonalt rom, hvor de tre posisjonslinjene ikke er i samme plan. Fordi den første 14 og den andre 22 geofysiske sensorstreameren opererer i hovedsakelig samme plan foruten den laterale avstanden som tilveiebringes ved hjelp av den ene eller de flere deflektorene 40, kan trilaterasjon av avstandsmålinger mellom ARD- transceivere 20 være utilstrekkelig til å bestemme posisjonen ved hvert punkt langs den andre geofysiske sensorstreameren 22.

Det vises til figur 3A, hvor en første avstand 21A kan bestemmes mellom én valgt av ARD-transceiverne 20 som vist ved posisjon 1 på den første geofysiske sensorstreameren 14 og en valgt én av ARD-transceiverne 20 som er vist ved posisjon 3 på den andre geofysiske sensorstreameren 22. Som illustrert, er den første geofysiske sensorstreameren 14 både over og lateralt forskjøvet fra den andre geofysiske sensorstreameren 22. En imaginær linje 14' illustrerer posisjonen til den første geofysiske sensorstreameren 14 forskjøvet for å være ved den samme dybde som den andre geofysiske sensorstreameren 22. Dybdeforskjellen mellom den første 14 og den andre 22 geofysiske sensorstreameren er indikert ved 31. Som illustrert på figur 3B, vil den første avstanden 21A definere et første kuleskall sentrert ved posisjon 1 og som har en radius lik den første avstanden 21A. En annen avstand 21B, kan likeledes bestemmes mellom en andre av ARD-transceiverne 20 vist ved posisjon 2 på den første geofysiske sensorstreameren 14 og en valgt ARD-transceiver 20 vist ved posisjon 3 på den andre geofysiske sensorstreameren 22; og den andre avstanden 21B vil definere et andre kuleskall sentrert ved posisjon 2 og som har en radius lik den andre avstanden 21B. Som på figur 3C, vil skjæringen mellom det første kuleskallet og det andre kuleskallet være en sirkel 33 sentrert på den første geofysiske sensorstreameren 14 og befinner seg i det planet som er perpendikulært til den langsgående aksen. ARD-transceiveren 20 som er vist ved posisjon 3 på den andre geofysiske streameren 22, vil være lokalisert på den foregående sirkelen.

For å finne hvor på sirkelen 33 ARD-transceiveren 20 ved posisjon 3 er plassert og med referanse til figur 4, kan dybdeforskjellen 31 mellom den første 14 og den andre geofysiske sensorstreameren 22 brukes. En slik dybdedifferanse kan fastsettes ved å bruke målinger fra dybdesensorer, for eksempel som vist ved 19 på figur 1. Begrenset av dybdemålingen, har dermed posisjonen til ARD-transceiveren 20 som vist ved 3 på figur 3, to mulige posisjoner hvor sirkelen 33 skjærer den målte dybden til den andre geofysiske sensorstreameren 22: (3A) og (3B).

I det foreliggende utførelseseksemplet kan en kjent, hovedsakelig lateral avstand være tilveiebragt som forklart ovenfor mellom den første geofysiske sensorstreameren 14 og den andre geofysiske sensorstreameren 22, for eksempel ved å bruke én eller flere deflektorer (se 40 på figur 2). Retningen av forskyvningen vil entydig identifisere posisjonen til ARD-transceiveren 20 til enten posisjon 3A eller posisjon 3B. Hvis for eksempel den andre geofysiske sensorstreameren 22 har en forskyvning til styrbord i forhold til den første geofysiske streameren 14, vil ARD- transceiveren 20 ved posisjon 3 være lokalisert ved en styrbord innledende posisjon. En babord forskyvning vil føre til en innledende babord posisjon. Hver av de babord og styrbord posisjonene representerer dermed en mulig geodetisk posisjon for et valgt punkt langs den andre geofysiske sensorstreameren 22. Ved å bruke avstander (for eksempel 21 på figur 1) bestemt mellom par av ARD-transceiver 20 og den første 14 og den andre 22 geofysiske sensorstreameren, og eventuelt ved å bruke målinger av kurs fra kurssensorene 27, kan en geodetisk posisjon ved hvert punkt langs den andre geofysiske sensorstreameren bestemmes. USBL-transceiveren 23 og USBL-transponderen 23A kan brukes til å bekrefte retningen og størrelsen av den laterale forskyvningen i noen utførelseseksempler. Det skal bemerkes at USBL-systemet kan bidra til å bestemme den laterale forskyvningen eller avstanden, men bruk av dette er ikke nødvendig så lenge retningen av den laterale forskyvningen kan bestemmes. I noen utførelsesformer kan det for eksempel være tilstrekkelig å bruke deflektoren (40 på figur 2) alene, så lenge denne bruken resulterer i en retning av den laterale forskyvningen som kan bestemmes mellom den andre geofysiske sensorstreameren 22 og den første geofysiske sensorstreameren 14.

Fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i denne beskrivelsen, vil lett forstå at omfanget av foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til sleping og lokalisering av seismiske sensorstreamere og én eller flere elektromagnetiske sensorstreamere som vist og forklart under henvisning til figurene 1 og 2. Som det kan utledes fra beskrivelsene av de forskjellige streamerne, kan omfanget av oppfinnelsen omfatte en hvilken som helst første streamer som opereres ved en første dybde og har en endebøye med geodetisk posisjonssignalmottaker. En andre streamer kan operere ved en annen dybde i vannet. Ved å bruke den teknikken som er forklart ovenfor under henvisning til seismiske sensorstreamere og elektromagnetiske sensorstreamere, kan det være mulig å lokalisere den geodetiske posisjonen til i det minste ett punkt på en slik andre geofysisk sensorstreamer.

En fremgangsmåte ifølge de forskjellige aspektene ved oppfinnelsen kan muliggjøre bestemmelse av geodetiske posisjoner for et antall geofysiske sensorer langs en geofysisk sensorstreamer uten at det er nødvendig å måle geodetisk posisjon direkte ved et hvert punkt langs de neddykkede, geofysiske sensorstreamerne, for eksempel en elektromagnetisk sensorstreamer operert i forbindelse med en seismisk sensorstreamer slept i nærheten av vannoverflaten. Fremgangsmåter for å utføre en geofysisk undersøkelse kan likeledes med fordel benytte bestemmelsen av geodetiske posisjoner for et antall geofysiske sensorer langs en neddykket geofysisk sensorstreamer uten at det er nødvendig å måle geodetisk posisjon direkte ved et hvert punkt langs de neddykkede, geofysiske sensorstreamerne.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelsesformer, vil fagkyndige på området som har kunnet sette seg inn i denne beskrivelsen, forstå at andre utførelsesformer kan tenkes som ikke avviker fra oppfinnelsen slik den er beskrevet her. Omfanget av oppfinnelsen skal følgelig bare begrenses av de vedføyde patentkrav.

Claims

1. Fremgangsmåte for å bestemme geodetisk posisjon av et punkt på en andre geofysisk sensorstreamer slept i en vannmasse, omfattende: å bestemme geodetiske posisjoner for et antall steder langs en første geofysisk sensorstreamer som blir slept ved en første dybde i vannmassen; å frembringe en lateral forskyvning mellom den første geofysiske sensorstreameren og den andre geofysiske sensorstreameren; å måle en avstand mellom punktet på den andre geofysiske sensorstreameren og hvert av et første og et andre valgt punkt langs den første geofysiske sensorstreameren; å måle en andre dybde ved punktet på den andre geofysiske sensorstreameren; å beregne en dybdedifferanse fra den første dybden og den andre dybden; og å bestemme en geodetisk posisjon ved punktet på den andre geofysiske sensorstreameren ved å bruke dybdedifferansen, en retning forden laterale forskyvningen og de målte avstandene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor målingen av avstandene omfatter å måle akustisk forplantningstid mellom atskilte akustiske avstandsdetekterende transceivere.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor bestemmelsen av geodetiske posisjoner omfatter: å bestemme en geodetisk posisjon for minst to valgte steder langs den første geofysiske sensorstreameren; og å bestemme en kurs ved antallet steder langs den første geofysiske sensorstreameren.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor kursen omfatter geomagnetisk kurs.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den andre geofysiske sensorstreameren omfatter et antall elektromagnetiske sensorer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, videre omfattende: å bestemme en kurs ved valgte posisjoner langs den andre geofysiske sensorstreameren; og å bestemme en geodetisk posisjon for i det minste noen av antallet elektromagnetiske sensorer ved å bruke den bestemte geodetiske posisjonen til punktet på den andre geofysiske sensorstreameren og den bestemte kursen ved valgte posisjoner langs den andre geofysiske sensorstreameren.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, videre omfattende: å måle avstander mellom valgte par av posisjoner langs den første og andre geofysiske sensorstreameren; og å bestemme en geodetisk posisjon for i det minste noen av antallet elektromagnetiske sensorer ved å bruke den bestemte geodetiske posisjonen til punktet på den andre geofysiske sensorstreameren og de målte avstandene mellom de valgte posisjonsparene langs den første og andre geofysiske sensorstreameren.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første geofysiske sensorstreameren omfatter et antall seismiske sensorer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor bestemmelsen av geodetiske posisjoner for et antall steder langs den første geofysiske sensorstreameren videre omfatter å detektere et geodetisk posisjonssignal ved en akterende av den første geofysiske se nsorstrea mere n.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den andre geofysiske sensorstreameren og den første geofysiske sensorstreameren omfatter seismiske sensorer.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor frembringelse av lateral forskyvning mellom den første geofysiske sensorstreameren og den andre geofysiske sensorstreameren blir utført ved å bruke en deflektor.

12. Fremgangsmåte for geofysiske undersøkelser, omfattende: å bestemme geodetiske posisjoner for et antall steder langs en første geofysisk sensorstreamer som slepes ved en første dybde i vannmassen; å forårsake en lateral forskyvning mellom den første geofysiske sensorstreameren og den andre geofysiske sensorstreameren som blir slept i vannmassen; å måle en avstand mellom et punkt på den andre geofysiske sensorstreameren og hver av et første og et andre valgt punkt langs den første geofysiske se nsorstrea mere n; å måle en andre dybde ved punktet på den andre geofysiske sensorstreameren; å beregne en dybdedifferanse fra den første dybden og den andre dybden; og å bestemme en geodetisk posisjon ved punktet på den andre geofysiske sensoren ved å bruke dybdedifferansen, en retning forden laterale forskyvningen og de målte avstandene; å aktivere minst én geofysisk energikilde anordnet i vannmassen; og å detektere geofysiske signaler med én eller flere geofysiske sensorer anordnet på i det minste én av den første og andre geofysiske sensorstreameren.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor målingen av avstander omfatter måling av akustiske forplantningstider mellom atskilte akustiske avstandsdetekterende transceivere.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor bestemmelse av geodetiske posisjoner omfatter: å bestemme en geodetisk posisjon for i det minste to utvalgte steder langs den første geofysiske sensorstreameren; og å bestemme en kurs ved antallet steder langs den første geofysiske sensorstreameren.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, hvor kursen omfatter en geomagnetisk kurs.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor den andre geofysiske sensorstreameren omfatter et antall elektromagnetiske sensorer.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvor: aktiveringen ved minst én geofysisk energikilde omfatter å aktivere en elektromagnetisk sender; og detekteringen av geofysiske signaler omfatter å detektere elektromagnetiske signaler med antallet elektromagnetiske sensorer.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, videre omfattende: å bestemme en kurs ved valgte posisjoner langs den andre geofysiske sensorstreameren; og å bestemme en geodetisk posisjon for i det minste noen av antallet elektromagnetiske sensorer ved å bruke den bestemte geodetiske posisjonen til punktet på den andre geofysiske sensorstreameren og den bestemte kursen ved valgte posisjoner langs den andre geofysiske sensorstreameren.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 16, videre omfattende: å måle avstander mellom valgte posisjonspar langs den første og andre geofysiske sensorstreameren; og å bestemme en geodetisk posisjon for i det minste noen av antallet elektromagnetiske sensorer ved å bruke den bestemte geodetiske posisjonen til punktet på den andre geofysiske sensorstreameren og de målte avstandene mellom de valgte posisjonsparene langs den første og andre geofysiske sensorstreameren.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor den første geofysiske sensorstreameren omfatter et antall seismiske sensorer.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, hvor: aktiveringen av den minst ene geofysiske energikilden omfatter å aktivere en seismisk kilde; og detekteringen av geofysiske signaler omfatter å detektere seismiske signaler med antallet seismiske sensorer.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor bestemmelsen av geodetiske posisjoner for et antall steder langs den første geofysiske sensorstreameren videre omfatter å detektere et geodetisk posisjonssignal ved en akterende av den første geofysiske se nsorstrea mere n.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor den andre geofysiske sensorstreameren og den første geofysiske sensorstreameren omfatter seismiske sensorer.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor frembringelsen av lateral forskyvning mellom den første geofysiske sensorstreameren og den andre geofysiske sensorstreameren blir utført ved å bruke en deflektor.