NO180203B - Flytende vaskemiddelblanding omfattende dispergerte lamellære dråper av overflateaktivt materiale og en kopolymer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører flytende vaskemiddelblandinger, spesielt flytende vaskemiddelblandinger som omfatter en dispersjon av lamellære dråper i en vandig kontinuerlig fase.

Lamellære dråper er en spesiell klasse av overflateaktive strukturer som blant annet allerede er kjent fra en rekke referanser, f.eks. H.A. Barnes, "Detergents", kap. 2 i K. Walters (Ed), "Rheometry: Industrial Applications", J. Wiley & Sons, Letchworth 1980.

Slike lamellære dispersjoner anvendes for å gi egenskaper som f.eks. forbruker-foretrukken strømningsoppførsel og/eller blakket utseende. Mange er også i stand til å suspendere partikkelformige faststoffer, f.eks. vaskeevnebyggere eller slipende partikler. Eksempler på lamellære strukturerte væsker uten suspenderte faststoffer er gitt i US-patentskrift nr. 4.244.840, mens eksempler hvor faste partikler er suspendert, er åpenbart i publikasjonene EP-A-160 342; EP-A-38 101; EP-A-140 452 og også i før nevnte US-patentskrif t nr. 4.244.84 0. Andre åpenbares i europeisk patent-søknad EP-A-151 884, hvor de lamellære dråper kalles "sfærulitter".

Nærværet av lamellære dråper i et flytende vaskeprodukt kan påvises ved hjelpemidler som er kjent for fagmannen på området, f.eks. optiske teknikker, diverse reometriske målinger, røntgen-eller neutrondiffraksjon, samt elektronmikroskopi.

Dråpene består av en løk-lignende konfigurasjon av konsen-triske bi-sjikt av overflateaktive molekyler, og mellom disse er det innfanget vann eller elektrolyttløsning (vandig fase). Systemer som slike dråper er tettpakket i, tilveiebringer en svært ønskelig kombinasjon av fysisk stabililtet og faststoff-suspenderende egenskaper med nyttige strømningsegenskaper.

Et problem ved sammensetning av vaskemiddelblandinger med

høyt lamell-fase-volum er en mulig ustabilitet og/eller høy viskositet hos produktet. Disse problemer er fullstendig beskrevet i EP 346 995.

Vi har nå funnet at avhengigheten av stabilitet og/eller viskositet på volumfraksjon på gunstig måte kan influeres ved å inkorporere i en lamellær vaskemiddelblanding en deflokkuleringspolymer som består av alternerende hydrofobe og hydrofile grupper. Disse polymerer har én av de følgende generelle strukturer:

hvor A representerer en hydrofob gruppe, B en hydrofil gruppe, og hvor 2 er et helt tall som fortrinnsvis er null.

Følgelig vedrører foreliggende oppfinnelse en flytende vaskemiddelblanding som omfatter en dispersjon av lamellære dråper i en kontinuerlig vannfase, og en blokk-kopolymer som består av alternerende hydrofobe og hydrofile andeler, hvor den ekvivalente blanding, minus polymeren, har en signifikant høyere viskositet og/eller blir ustabil. Det henvises til krav 1.

Den deflokkulerende polymer tillater, om ønskelig, inkorporering av større mengder av overflateaktive midler og/eller elektrolytter enn hva som ellers ville være forlikelig med behovet for et stabilt, lav-viskositetsprodukt. Den tillater også (om ønsket) inkorporering av større mengder av visse andre ingredienser som lamellære dispersjoner hittil har vært sterkt stabilitetsømfintlige overfor. Ytterligere detaljer om disse blir gitt nedenunder.

Oppfinnelsen tillater sammensetning av stabile, hellbare produkter, hvor volumfraksjonen til lamellfasen er 0,5-0,6 eller høyere, men med kombinasjoner eller konsentrasjoner av ingredienser som hittil ikke har vært mulige. En fremgangsmåte for å bestemme volumfraksjonen til lamellfasen er beskrevet i EP 346 995.

Generelt foretrekkes det at blandingene i henhold til oppfinnelsen har faststoff-suspenderende egenskaper (d.v.s. at de har evne til å suspendere faste partikler).

I praktiske vendinger, d.v.s. ved bestemmelse av produkt-egenskaper, betyr uttrykket "deflokkulering" med hensyn til polymeren at den ekvivalente blanding, minus polymeren, har en signifikant høyere viskositet og/eller blir ustabil. Det er ikke meningen at det skal omfatte polymerer som ville øke viskositeten, men ikke forsterke stabiliteten til blandingen. Det er meningen at det skal omfatte polymerer som ville senke viskositeten ganske enkelt ved en fortynningseffekt, d.v.s. bare ved å addere seg til volumet av den kontinuerlige fase. Heller ikke inkluderer det slike polymerer som senker viskositeten bare ved å redusere volumfraksjonen (krymping) av de lamellære dråper, slik det er åpenbart i EP 301 883. Derfor, selv om det er innen formålet med foreliggende oppfinnelse, kan relativt høye nivåer av de deflokkulerende polymerer bli anvendt i slike systemer hvor en viskositetsreduksjon tilveiebringes; typiske nivåer som er så lave som fra 0,01 vekt% til 1,0 vekt%, kan være i stand til å redusere viskositeten betraktelig ved 21 s -1. Fortrinnsvis er reduksjonen i viskositet ved et polymernivå på 1,0 vekt% mer enn 10%, mer foretrukket 2 0% eller mer, spesielt foretrukket mer enn 3 0%.

Spesielt foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse oppviser mindre faseseparasjon ved lagring og har lavere viskositet enn en ekvivalent blanding uten noe av den deflokkulerende polymer. Fortrinnsvis vil blandinger i henhold til oppfinnelsen gi ikke mer enn 10%, mer foretrukket ikke mer enn 5%, spesielt foretrukket ikke mer enn 2%, i volum faseseparasjon som synliggjort ved fremtreden av to eller flere faser ved lagring ved 25°C i 21 dager fra fremstillingstidspunktet. Viskositeten til blandinger i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis mindre enn 3,5 Pas, mer foretrukket mindre enn 2,5 Pas og spesielt ikke mer

-1

enn 1.500 mPas ved en skjærhastighet pa 21 s

Uten å være bundet av noen spesiell fortolkning eller teori har vi fremsatt den hypotese at polymerene utøver sin virkning på blandingen ved den følgende mekanisme. Den eller de hydrofobe grupper kunne bli inkorporert i det ytre bi-sjikt av de lamellære dråper og etterlate de hydrofile grupper over utsiden av dråpene, og/eller polymerene kunne bli inkorporert dypere inne i dråpen.

Når de hydrofobe grupper blir inkorporert i det ytre bi-sjikt av dråpene, har dette effekten av å utkoble inter- og intra-dråpekreftene, d.v.s. at forskjellen mellom kreftene mellom enkelt-overflateaktive molekyler i tilstøtende sjikt inne i en spesiell dråpe og slike mellom overflateaktive molekyler i til-støtende dråper kunne bli aksentuert ved det at kreftene mellom tilstøtende dråper blir redusert. Dette vil generelt resultere i øket stabilitet på grunn av mindre flokkulering og reduksjon i viskositet på grunn av mindre krefter mellom dråpene som resulterer i større avstander mellom tilstøtende dråper.

Når polymerene blir inkorporert dypere inne i dråpene, vil også mindre flokkulering inntreffe, noe som resulterer i økning i stabilitet. Innflytelsen av disse polymerer inne i dråpene på viskositeten blir styrt av to motsatte effekter: for det første vil nærværet av utkoblende polymerer nedsette kreftene mellom tilstøtende dråper, hvilket resulterer i større avstander mellom dråpene, og dette resulterer i lavere viskositet hos systemet; for det annet blir kreftene mellom sjiktene inne i dråpene likeledes redusert ved nærværet av polymerene i dråpen, og dette resulterer generelt i økning i sjikt-tykkelsen, hvorved lamellvolumet til dråpene øker og derved viskositeten. Netto-effekten til disse to motsatte effekter kan resultere i enten senkning eller økning i produktets viskositet.

Blandingen i henhold til oppfinnelsen kan inneholde bare én eller en blanding av deflokkulerende polymertyper. Betegnelsen "polymertyper" anvendes fordi i praksis vil nær sagt alle polymer-prøver ha et spektrum av strukturer og molekylvekter og ofte forurensninger. Derfor refererer enhver struktur av deflokkule-ringspolymerer som er beskrevet her til polymerer som menes å være effektive for deflokkleringsformål som definert ovenfor. I praksis kan disse effektive polymerer utgjøre bare en del av polymer-prøven, forutsatt at mengden av deflokkuleringspolymer i alt er tilstrekkelig til å bevirke de ønskede deflokkuleringseffekter. Videre refererer enhver struktur som her er beskrevet for en individuell polymertype, til strukturen av de overveiende deflokkuleringspolymer-substanser, og den spesifiserte molekylvekt er den vektmidlere molekylvekt for deflokkuleringspolymerene i polymerblandingen.

De hydrofile grupper i polymeren er fortrinnsvis sammensatt av hydrofile monomerenheter, som kan være utvalgt fra et utvalg av enheter som er tilgjengelig for fremstilling av polymerer. Egnede hydrofile monomerenheter er f.eks. beskrevet i EP 346 995. Spesielt foretrukne hydrofile grupper er polyetoksygrupper som fortrinnsvis omfatter fra 4 til 50 etylenoksydgrupper, polyglycerol, kondensasjonspolymerer av polyglycerol og citronsyre-anhydrid og kondensasjonspolymerer av a-hydroksysyrer eller polyacetaler.

De hydrofobe grupper i polymeren er fortrinnsvis valgt blant mettede og umettede alkylkjeder, f.eks. slike som har 5-24 karbonatomer, fortrinnsvis 6-18, mest foretrukket 8-16 karbonatomer, og de er eventuelt bundet til de tilstøtende hydrofile grupper via en alkoksylen- eller polyoksyalkylenbinding, f.eks. en polypropoksy-eller butyloksybinding som har 1-50 alkoksylengrupper. Andre egnede hydrofobe grupper er polyoksyalkylengrupper som omfatter 4-50 propylenoksyd- og/eller butylenoksydgrupper.

De hydrofile grupper kan være knyttet til de hydrofobe gupper ved enhver mulig kjemisk binding, selv om de følgende typer bindinger foretrekkes: -C-O-, -CO-0- eller -0-.

Spesifikt anvendes de følgende typer av polymerer:

hvor:

R<1> representerer en Cc „ -alkyl- eller alkenylgruppe;

2 D-z4

R representerer -CO-;

R 3 representerer -CO-O- eller -O-;

x og y er 4-1.000, fortrinnsvis 6-250.

Fortrinnsvis har blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse en pH-verdi på under 12,5, mer foretrukket under 11,0, mest foretrukket 7,0-10,5.

For polymerene av formel I og II og deres salter foretrekkes det at de har en vektmidlere molekylvekt i området fra 500 til 500.000, mest foretrukket fra 1.000 til 250.000, spesielt fra 2.000 til 30.000, målt ved hjelp av GPC under anvendelse av polyakrylatstandarder eller ved S.V.-målinger. For formålene med denne definisjon måles molekylvektene til standardene ved den absolutte intrinsiske viskositetsmetode som er beskrevet av Noda, Tsoge og Nagasawa i Journal of Physical Chemistry, vol. 74,

(1970), s. 710-719.

Polymerene for anvendelse i blandinger i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles i analogi med konvensjonelle polymerise-ringsmetoder, f.eks. kondensasjonsreaksjoner. Fagmannen på området vil være i stand til å tilpasse disse metoder for fremstilling av andre polymerer for anvendelse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Generelt vil den deflokkulerende polymer bli anvendt i fra 0,01 til 5,0 vekt% av blandingen, mest foretrukket fra 0,1 til 2,0%.

Selv om det er mulig å danne lamellære dispersjoner av overflateaktivt middel i vann alene, er det i mange tilfeller foretrukket at den vandige kontinuerlige fase inneholder oppløst elektrolytt. Brukt her betyr uttrykket elektrolytt ethvert ionisk vannløselig materiale. Imidlertid blir i lamellære dispersjoner ikke hele elektrolytten nødvendigvis oppløst, men kan bli suspendert som partikler av faststoff fordi den totale elektrolytt-konsentrasjon av væsken er høyere enn løselighetsgrensen for elektrolytten. Blandinger av elektrolytter kan også anvendes, med én eller flere av elektrolyttene i den oppløste vandige fase og én eller flere i alt vesentlig i den suspenderte faststoff-fase. To eller flere elektrolytter kan også bli fordelt tilnærmet propor-sjonalt, mellom disse to faser. Delvis kan dette være avhengig av forarbeidelse, f.eks. tilsetningsrekkefølgen for komponentene. På den annen side inkluderer uttrykket "salter" alle organiske og uorganiske materialer som kan være inkludert, andre enn overflateaktive midler og vann, hva enten de er ioniske eller ikke, og denne betegnelse favner undergruppen av elektrolyttene (vann-løselige materialer).

Den eneste begrensning av den totale mengde av vaskeaktivt materiale og/eller elektrolytt (hvis noen) er at i blandingene i henhold til oppfinnelsen må de sammen resultere i dannelse av en vandig lamellær dispersjon.

Fortrinnsvis er nivået av elektrolytt mer enn 1%, mer foretrukket mer enn 2%, spesielt foretrukket 5-4 0%, i vekt av blandingen. Derfor er det innen formålet med foreliggende oppfinnelse mulig med en svært vid variasjon i overflateaktive typer og nivåer. Utvelgelsen av overflateaktive typer og deres andeler, slik at det kan oppnås en stabil væske med den nødvendige struktur, vil være fullstendig innen evnene til fagmannen på området. Imidlertid kan det nevnes at en viktig underklasse av nyttige blandinger er slike hvor det vaskeaktive materiale omfatter blandinger av forskjellige overflateaktive typer. Typiske blandinger som er nyttige for tøyvaskemiddelblandinger inkluderer slike hvor det eller de primære overflateaktive midler omfatter ikke-ionisk og/eller et ikke-alkoksylert anionisk og/eller et alkoksylert anionisk overflateaktivt middel.

Det totale vaskeaktive materiale vil være til stede i fra 2 til 60 vekt% av hele blandingen, f.eks. fra 5 til 40% og typisk fra 10 til 30%, i vekt. Imidlertid omfatter én foretrukken klasse av blandinger minst 20%, mest foretrukket minst 25% og spesielt minst 3 0% av vaskeaktivt materiale basert på vekten av hele blandingen.

Når det gjelder blandinger av overflateaktive midler vil de nøyaktige andeler av hver komponent som vil resultere i slik stabilitet og viskositet, være avhengig av typen(e) og mengden(e) av elektrolyttene, slik det er tilfelle med konvensjonelle strukturerte væsker.

I den videste definisjon kan det vaskeaktive materiale generelt omfatte ett eller flere overflateaktive midler og kan være valgt blant anioniske, kationiske, ikke-ioniske, zwitterioniske og amfotære substanser, samt (forutsatt gjensidig forlikelighet) blandinger derav. F.eks. kan de velges blant hvilke som helst av de klasser, underklasser og spesifikke materialer som er beskrevet i "Surface Active Agents", vol. I,

av Schwartz & Perry, Interscience 1949 og "Surface Active Agents", vol. II av Schwartz, Perry & Berch (Interscience 1958), i den løpende utgave av "McCutcheon's Emulsifiers & Detergents" publisert av McCutcheon avdeling av Manufacturing Confectioners Company eller i "Tensid-Taschenbuch", H. Stache, 2. utg. Carl Hanser Verlag, Munchen & Wien, 1981.

Egnede ikke-ioniske overflateaktive midler inkluderer spesielt reaksjonsproduktene av forbindelser som har en hydrofob gruppe og et reaktivt hydrogenatom, f.eks. alifatiske alkoholer, syrer, amider eller alkylfenoler med alkylenoksyder, spesielt etylenoksyd, enten alene eller med propylenoksyd. Spesifikke ikke-ioniske vaskeforbindelser er primære eller sekundære, lineære eller forgrenede alkyl-(CO -C.1 o0)-alkoholer med etylenoksyd, samt produkter laget ved kondensering av etylenoksyd med reaksjonsproduktene av propylenoksyd og etylendiamin. Andre såkalte ikke-ioniske vaskeforbindelser inkluderer langkjedede tertiære aminoksyder, langkjedede tertiære fosfinoksyder og dialkylsulfoksyder.

Egnede anioniske overflateaktive midler er vanligvis vann-løselige alkalimetallsalter av organiske sulfater og sulfonater

som har alkylradikaler som inneholder fra ca. 8 til ca. 22 karbonatomer, idet betegnelsen alkyl anvendes for å inkludere alkyldelen av høyere acylradikaler. Eksempler på egnede syntetiske anioniske vaskeforbindelser er natrium- og kalium-alkylsulfater, spesielt slike som oppnås ved sulfatering av høyere (Co -C. lo)-alkoholer produsert f.eks. av talg eller kokosnøttolje, natrium- og kalium-alkyl-(C " -C 2. 0n)-benzensulfonater, spesielt natrium-lineær-sekundær-alkyl- (C^-C^) -benzensulf onater; natrium-alkylglyceryleter-sulfater, spesielt slike etere av de høyere alkoholer som stammer fra talg eller kokosnøttolje og syntetiske alkoholer som stammer fra petroleum; natrium-kokosnøttolje-fettsyre-monoglyceridsulfater og -sulfonater; natrium- og kaliumsalter av svovelsyreestere av høyere (C0-C._)-fettalkohol-alkylen-oksyd-, spesielt -etylenoksyd-,

o lo

reaksjonsprodukter; reaksjonsproduktene av fettsyrer, f.eks. kokosnøttfettsyrer forestret med isetionsyre og nøytralisert med natriumhydroksyd; natrium- og kaliumsalter av fettsyreamider av metyltaurin; alkanmonosulfonater, f.eks. slike som stammer fra omsetning av a-olefiner med natriumbisulfitt og slike som stammer fra omsetning av paraffiner med S02 og Cl2 og deretter hydrolyse med en base slik at man får et randomisert sulfonat; og olefin-sulfonater, idet dette uttrykk brukes for å beskrive det materiale som lages ved omsetning av olefiner, spesielt C10-C2Q-Q:-olefiner

med S03 og deretter nøytralisering og hydrolyse av reaksjons-produktet. De foretrukne anioniske vaskeforbindelser er natrium-(C11~C15) -alkylbenzensulfonater og natrium- (C]_5~ci8) -alkylsulfater.

Egnede overflateaktive midler inkluderer også stabiliserende overflateaktive midler som fortrinnsvis har utsaltingsresistens - som definert i EP 328 177 - på mer enn 6,4. Noen foretrukne klasser av stabiliserende overflateaktive midler er: alkylaminoksyder; alkyl-polyalkoksylerte karboksylater; alkyl-polyalkoksylerte fosfater; alkyl-polyalkoksylerte sulfosuksinater; dialkyldifenyloksyd-disulfonater; og alkyl-polysakkarider (noen ganger kalt alkylgluosider eller -polyglykosider); valgt som slike som har en utsaltingsresistens på minst 6,4.

Et stort utvalg av slike stabiliserende overflateaktive midler er kjent på fagområdet, f.eks. de alkylpolysakkarider som er beskrevet i europeiske patentsøknader publ. nr. 70 074; 70 075; 70 076; 70 077; 75 994; 75 995; 75 996 og 92 355. Anvendelse av disse materialer er spesielt foretrukket av miljøhensyn.

Det er også mulig, og av og til foretrukket, å inkludere en alkalimetallsåpe av en mono- eller dikarboksylsyre, spesielt en såpe av en syre som har 12-18 karbonatomer, f.eks. oljesyre, ricinoleinsyre, samt fettsyrer som stammer fra ricinusolje, rapsfrøolje, jordnøttolje, kokosnøttolje, palmekjerneolje eller blandinger derav. Natrium- eller kaliumsaltene av disse syrer kan anvendes.

Noe eller alt av elektrolytten, eller ethvert i alt vesentlig vann-uløselig salt som kan være til stede i blandinger i henhold til oppfinnelsen, kan ha vaskeevnebyggeregenskaper. I alle fall foretrekkes det at blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse inkluderer vaskeevnebyggermateriale, hvorav noe eller alt kan være elektrolytt. Byggermaterialet er ethvert som har evne til å redusere nivået av frie kalsium-ioner i vaskebadet og vil fortrinnsvis gi blandingen andre velgjørende egenskaper, f.eks. utvikling av alkalisk pH-verdi, videre å suspendere smuss som er fjernet fra tøyet, og dispergere det tøy-myknende leiremateriale.

Eksempler på fosforholdige uorganiske vaskeevnebyggere, når slike er til stede, inkluderer de vannløselige salter, spesielt alkalimetallpyrofosfater, ortofosfater, polyfosfater og fosfonater. Spesifikke eksempler på uorganiske fosfatbyggere inkluderer natrium- og kalium-tripolyfosfater, fosfater og heksametafosfater. Fosfonat-sekvestrerende byggere kan også anvendes.

Eksempler på ikke-fosforholdige uorganiske vaskeevnebyggere, når slike er til stede, inkluderer vannløselige alkalimetall-karbonater, bikarbonater, silikater og krystallinske og amorfe aluminosilikater. Spesifikke eksempler inkluderer natriumkarbonat (med eller uten kalsitt-kim), kaliumkarbonat, natrium- og kalium-bikarbonater, silikater og zeolitter.

I forbindelse med uorganiske byggere foretrekker vi å inkludere elektrolytter som påskynder løseligheten av andre elektrolytter, f.eks. anvendelse av kaliumsalter for å påskynde løseligheten av natriumsalter. Derved kan mengden av oppløst elektrolytt bli øket betydelig (krystalloppløsning) som beskrevet i GB-patentskrift nr. 1 302 543.

Eksempler på organiske vaskeevnebyggere, når slike er til stede, inkluderer alkalimetall-, ammonium- og substituert-ammonium-polyacetatene, karboksylater, polykarboksylater, polyacetylkarboksylater og polyhydroksysulfonater. Spesifikke eksempler inkluderer natrium-, kalium-, litium-, ammonium- og substituert-ammoniumsalter av etylendiamintetraeddiksyre, tartrat-monosuksinat, tartrat-disuksinat, CMOS, nitriltrieddiksyre, oksydiravsyre, melittsyre, benzenpolykarboksylsyrer og citronsyre.

I forbindelse med organiske byggere er det også ønskelig å inkorporere polymerer som bare delvis blir oppløst i den vandige kontinuerlige fase, som beskrevet i EP 301 882. Dette tillater viskositetsreduksjon (på grunn av polymeren som blir oppløst) under samtidig inkorporering av en tilstrekkelig stor mengde til å oppnå en sekundær fordel, spesielt bygging, fordi den del som ikke blir oppløst, bringer ikke med seg ustabilitet som ville inntreffe hvis praktisk talt alt var oppløst.

Også andre polymerer kan inkorporeres i blandinger i henhold til oppfinnelsen, spesielt fordelaktig er anvendelse av polymerer som beskrevet i EP 301 883.

Selv om det er mulig å inkorporere små mengder av hydrotroper, f.eks. lavere alkoholer (f.eks. etanol) eller alkanolaminer (f.eks. trietanolamin), for å sikre integritet av den lamellære dispersjon, ■ foretrekker vi at blandingene i henhold til oppfinnelsen er i alt vesentlig fri for hydrotroper. Med hydrotrop menes ethvert vann-løselig middel som har tendens til å forsterke løseligheten til overflateaktive midler i vandig løsning.

Bortsett fra de allerede nevnte ingredienser så kan også en rekke valgfrie ingredienser være til stede, spesielt monoetanol-amidene som stammer fra palmekjernefettsyrer og kokosnøttfett-syrer, tøymyknere som f.eks. leire, aminer og aminoksyder, skumnedsettende midler, oksygen-frigjørende blekemidler, f.eks. natriumperborat og natriumperkarbonat, persyreblekeforløpere, klor-frigjørende blekemidler, f.eks. triklorisocyanursyre, uorganiske salter, f.eks. natriumsulfat, og, vanligvis til stede i svært små mengder, fluorescerende midler, parfyme, enzymer,

f.eks. proteaser, amylaser og lipaser (inklusive Lipolase<®> fra Novo), germicider og farvemidler.

Blant disse valgfrie ingredienser, som nevnt tidligere, er midler som lamellære dispersjoner er sterkt stabilitetsømfintlige til uten deflokkulerende polymer, og som i kraft av foreliggende oppfinnelse kan inkorporeres i større, mer nyttige mengder. Disse midler forårsaker et problem fordi de har tendens til å fremkalle flokkulering av lamelldråpene. Eksempler på slike midler er fluorescerende midler, f.eks. Blankophor<®>RKH, Tinopal<®>LMS og Tinopal<®>DMS-X og Blankophor<®>BBM såvel som metall-chelaterings-midler, spesielt av fosfonat-type, f.eks. Dequest<®->serien som selges av Monsanto.

Blandinger i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles i analogi med konvensjonelle metoder for fremstilling av flytende vaskemiddelblandinger. En foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av blandinger i henhold til oppfinnelsen involverer tilsetning av den vannløselige elektrolytt - om noen - til vann, fulgt av tilsetning av eventuelt vann-uløselig materiale, f.eks. aluminosilikater, fulgt av polymer-ingrediensene og endelig de overflateaktive ingredienser. En annen foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av en blanding i henhold til oppfinnelsen involverer tilsetning av de overflateaktive ingredienser til vann ved omgivelsestemperatur, fulgt av tilsetning av polymer-ingrediensene, og avkjøling av blandingen til under 30°C, hvor-etter de gjenværende ingredienser blir tilsatt. Endelig, om nødvendig, kan blandingens pH-verdi bli justert, f.eks. ved tilsetning av små mengder av kaustiske materialer.

Oppfinnelsen skal nå illustreres ved hjelp av de følgende eksempler. I alle eksemplene er alle prosenter i vekt, med mindre det motsatte er angitt.

A. Basisblandinqer

Råmaterial- spesifikasjon

Na-Dobs Na-dodecylbenzensulfonat

Synperonic<®>A7 C12_15-etoksylert alkohol 7EO, fra ICI.

Eksempler 1- 5

Eksempel 6

Claims (2)

1. Flytende vaskemiddelblanding som omfatter en dispersjon av lamellære dråper av overflateaktivt materiale i en kontinuerlig vannfase hvor væsken omfatter 2-60 vekt% overflateaktivt materiale valgt blant anioniske, ikke-ioniske, kationiske, zwitterioniske og amfotære overflateaktive midler, karakterisert ved at blandingen videre omfatter 0,01-5,0 vekt% av en blokk-kopolymer som består av alternerende hydrofobe og hydrofile grupper valgt fra gruppene med formel: hvor:R<1> representerer en Cg_24-alkyl- eller alkenylgruppe; R2 representerer -CO-; R 3 representerer -CO-0- eller -0-; x og y er 4-1.000, fortrinnsvis 6-250, samt eventuelt en elektrolytt.

2. Flytende vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter 1-4 0 vekt% av elektrolytt.