NO179955B

NO179955B - Elliptisk knastformet drivsystem

Info

Publication number: NO179955B
Application number: NO924008A
Authority: NO
Inventors: David Goss; Richard Seidl
Original assignee: Textron Inc
Priority date: 1991-10-16
Filing date: 1992-10-15
Publication date: 1996-10-07
Also published as: NL9200420A; GB9202879D0; NO924008D0; SE9200675D0; ES2051212R; NL193608B; IL101011A0; ATA203492A; ITRM920154A1; MX9205927A; IT1258381B; DE4206222A1; US5279190A; IL101011A; CN1071494A; SE507755C2; AU1098092A; HU215819B; ES2051212A2; AT403131B

Description

Den fremlagte oppfinnelse angår et forbedret drivsystem hvor en første komponent påfører et drivmoment til en andre komponent, slik som f.eks. en gjenget festeinnretning og drivkombinasj on.

Designere og ingeniører har eksperimentert med forskjellige utforminger for momentoverførende drivsystemer. Disse drivsystemer kan benyttes i forskjellige typer anvendelser hvor det er ønskelig å overføre moment fra en komponent til en annen. En spesiell anvendelse som den fremlagte oppfinnelse primært ble utviklet for, og med hensyn til hva den følgende beskrivelse angår, er drivingen (skruingen) av gjengede festeinnretninger, slik som skruer og bolter.

Den tidligere kjente teknikk er full av forskjellige former eller utførelser av drivsystemet hvor en komponent er nedsenket, mens den andre er anordnet med et komplementært formet fremspring for plassering i fordypningen. I dette henseendet kan enten den nedfelte delen eller den fremstikkende delen være driwerktøyet, og tilsvarende kan drivdelen være fremskaffet med enten en fordypning eller et komplementært formet fremspring. Som eksempel rettes oppmerksomheten mot US-patent nr. 2.397.216 til Stellin, datert 26. mars 1946, som omfatter flere former eller utforminger av drivsystemer. Oppmerksomhet er også rettet til US-patent nr. 3.584.667, som illustrerer et drivsystem som har oppnådd bred akseptagelse i bilindustrien, flyindustrien og apparatindustrien, og som er markedsført under merkenavnet TORX'. I tillegg er det selv-følgelig andre velkjente sekskanttype-drivsystemer, så vel som korsformede drivsystemer, slik som PHILLIPS'-drivsystemer. Til slutt er det systemer som benytter forskjellige fastkilede utforminger, noe i retning av ovennevnte TORX'-drivsystemet. Representative eksempler på typer av fastkile-systemet kan finnes i US-patent nr. 3.888.480 til Herman G. Muenchinger, datert 27. mai 1975; US-patent2.803.092 til J.R. Richer, datert 8. juni 1937; US-patent nr. 2.969.250, datert 24. januar 1961 til F.R. Kull, og US-patent nr. 4.006.660, datert 8. februar 1977 til Yamamoto et al.

De forskjellige drivsystemene av tidligere kjent teknikk, har blitt konstruet med henblikk på behandling av kreftene som skapes under bruk av festeinnretningen. I dette henseendet indikerer en vektoranalyse av de produserte kreftene, at en komponent av den påførte kraften vil være rettet radialt utover, mens en andre komponent vil være rettet tangensialt. Det er bare den tangensiale komponenten av den påførte kraften som tjener til å rotere eller drive festeinnretningen, nemlig overføres til drivmoment. Som en betegnelse på teknikken, refererer ofte konstruktører til systemet "driwinkel", som defineres ved vinkelen laget av en linjetangent til punktet med drivkontakt ved anvendelsespunktet og en radial linje gjennom festeinnretningen eller selve driwerktøyet. Generelt, jo lavere "driwinkelen" er, desto mer effektivt er drivsystemet ved at "driwinkelen" bestemmer mengden av påført kraft som er rettet tangensialt, og således overføres til drivmoment. Videre har det også blitt funnet at med driv-vinkelen som overskrider en viss verdi, som f.eks. 60°, er momenttapet betydelig. Det vil si, det meste av den påførte kraften vil bli rettet radialt, med bare en liten tangens.Lal komponent. Denne situasjonen må unngås, da en overdrevent stor radial komponent kan ødelegge rørpipekomponenten til drivsystemet alvorlig.

De tidligere kjente systemer som benytter et mangfold av kilespor som er av en relativt firkantet (kvadratisk) utforming, vil oppnå en lav driwinkel, hull eller mindre, dvs. en negativ vinkel eller ved null. Disse utforminger har imidlertid ikke vist seg å være praktiske ved bruk eller i produksjon. Disse typer av drivsystemer er vanskelige og kostbare å produsere og krever ofte spesielle maskineringsope-rasjoner. Det viktigste er at de firkantede hjørnene resulterer i spennings-hevninger som kan føre til utmattingsbrudd over lengre bruksperioder. Mens drivsystemer av kilespor-typen som benytter et antall motstående krumme overflater som er enhetlig plassert omkring den 360° omkretsen til komponentene for å forme en vekslende rekke av knaster og riller, overvinner disse drivsystemene noen av problemene som er til stede i firkantede kilesporsystemer som nevnt ovenfor, men er vanligvis ikke i stand til å oppnå en lav driwinkel, dvs. mindre enn 5°. Det vil si, ved anvendelsen av ekstremt høyt moment, vil en radial kraftkomponent skapes som kan føre til brudd i pipenøkkelen eller en tendens til skjær eller utvis-king av knastutformingene.

I en stor grad er problemene med tidligere kjente typer av kilespor-utforminger overvunnet med TORX'-drivsystemet som omtalt i US-patent nr. 3.584.667. Dette drivsystemet anvender en seks-knastet utforming basert på kontakt med bueformede overflater konstruert for å oppnå driwinkler innen området på 10-20°. Da TORX' merkedrivsystemet var et fremskritt på området, og har vist seg å være ekstremt fordelaktig og tilfredsstillende under drift, er det visse aspekter ved dette systemet som kan forbedres. I ett henseende, da fremstillingstoleransene varierer på grunn av verktøyslitasje eller for andre variasjoner i dimensjonene av formverktøyene for festeinnretningen og drivoverflåtene, vil kontaktpunktet mellom festeinnretningen og drivinnretningen bevege seg innover eller utover langs de buede overflater, og således forandre driwinkelen. 1 tillegg, da kontaktpunktet beveger seg radialt utover, ofres bor- (bit) eller driwerktøy-styrken. Mer nøyaktig er styrken av driwerktøyknastene direkte avhengig av det aksiale tverrsnittet gjennom knasten ved kontaktpunktet. Det skal legges merke til at med denne tidligere kjente type av driv-verktøy, vist i fig. 8, ettersom kontaktpunktet beveger seg utover, vil det aksiale tverrsnittsarealet gjennom knasten ved kontaktpunktet minske, som resulterer i en minskning av bor-styrken, nemlig verktøyenes evne til å overføre høye moment-verdier uten at knastene avskjæres eller gir etter. Som det klart vil gå frem av den følgende omtale, med utformingen av den fremlagte oppfinnelse, forblir kontaktpunktet relativt konstant, således vil ikke variasjoner eller toleranser som oppstår i fremstillingen av drivsystemkomponentene materielt forandre eller omvendt påvirke styrken av boret.

Også ved ekstremt små størrelser er det en tendens til at knastene på enten festeinnretningen eller drivinnretningen deformeres under operasjonsforhold. I tillegg, hvor festeinnretningen er utstyrt med en innvendig fordypning eller rørpipe og drivinnretningen er den fremstikkende del av drivsystemet, er det ikke alltid mulig å oppnå tilstrekkelig drivstyrke for langtidsoperasjon.

Den fremlagte oppfinnelse er en forbedring i forhold til de tidligere kjente drivsystemer som kort beskrevet ovenfor, og som fremfor alt bygger opp og forbedrer fordelene på området fremskaffet ved TORX'-drivsystemet til US-patent nr.3.584.667. Mer nøyaktig tilveiebringer den fremlagte oppfinnelse en drivsystemutforming for et to-komponent moment-overføringssystem, hvori både drivinnretningen og drivover-flatene er formet ved en første rekke av elliptisk buede overflater med en andre rekke av elliptisk buede overflater vekslende med denne. En rekke elliptisk buede overflater, enten den første eller den andre rekken, er konveks, mens den andre vekslende rekke overflater er konkav. De vekslende konkave og konvekse elliptisk kurvede overflatene møtes lett og tangensialt for å definere en rekke vekslende riller og knaster. Både knastene og rillene har elliptisk formet snitt. Fortrinnsvis er senterne til de elliptisk buede knaster, og tilsvarende sentrene til de elliptisk buede riller, anbragt ved toppene av regulære sekskanter, selv om ikke det er den samme sekskant, på grunn av den vekslende natur av disse komponenter.

Det skal bemerkes, som omtalt med hensyn til tegningene, at en av komponentene til drivsystemet vil ha en innvendig fordypning, mens den andre er fremskaffet med en utvendig utforming med samsvarende kontakt f orm. Det skal legges mesrke til, at på grunn av fremstillingstoleranser og behovet for noe klaring for å tillate kontakt-inngrepet til den utvendige eller fremstikkende delen med fordypningen, varierer utformingen av den utvendig utformede eller den utstikkende komponenten, litt fra den til den innvendig utformede eller rør-pipe-komponenten. Mer nøyaktig, idet det er foretrukket eit den fordypede eller innvendige komponenten vil ha riller og knaster definert ved ellipseutforminger av generelt tilpassede dimensjoner, er dette ikke mulig med hensyn til den utvendige delen. Mer nøyaktig, for at den utvendig utformede delen kan mottas innen den fordypede komponenten, er det nødvendig at de utvendige knaster har en noe mindre dimensjon enn de innvendige riller til den fordypede delen, og tilsvarende må de utvendige riller være av en større dimensjon enn de innvendige knaster til den fordypede komponent. Dette nødvendiggjøres ved det faktum at de utvendige knaster mottas innen de innvendige riller, og tilsvarende at de innvendige knaster mottas innen de utvendige riller. Således, idet det er mulig å opprettholde de elliptisk utformede knaster og riller på en av komponentene (nemlig rørpipen eller den utvendig utformede delen) av relativt enhetlig eller lignende elliptisk utforming, er dette ikke praktisk med hensyn til begge komponenter. Således, idet betegnelsen "likeledes utformet" eller lignende vil benyttes heretter, skal det forstås at produksjonstoler-anser og variasjoner må tas i betraktning for å sikre at den utvendig utformede delen kan mottas innen den samsvarende fordypning eller rørpipe (hylse), eller at et rørpipeformet verktøy kan opptas over et utvendig utformet drivhode.

Den elliptiske utformingen i den fremlagte oppfinnelse fremskaffer uventede, forbedrede resultater ikke bare i oppnåelsen av en ekstremt lav driwinkel, i størrelsesorden fra +2,5° til -2,5°, men det har blitt funnet at toleransevariasjoner i den elliptiske utformingen av den fremlagte oppfinnelse ikke produserer store variasjoner i kontaktpunktet mellom driwerktøyet og festeinnretningskomponenter. Således forblir ikke bare kontaktpunktet relativt konstant selv om toleransevariasjoner medregnes, men driwinkelen vil også forbli innen et relativt lite område tilnærmet 0°, som angitt ovenfor. Av betydning er også det faktum at den elliptiske utformingen tillater anvendelsen av en utvendig utformet del med økt styrke i forhold til andre drivsystemer med kilespor av typer og slag som diskutert ovenfor. Til slutt, ved anvendelsen av en ekstremt lav driwinkel, er det nødvendig med mindre inngrepsdybde mellom knastene og rillene til de respektive innvendige og utvendige komponentene, således kan høyere drivkrefter benyttes med mindre drivhoder og verktøy, som klart vil fremgå av den følgende beskrivelse. Det er også antatt at på grunn av den høye effektiviteten til systemet ved å omdanne påført kraft til drivmoment, reduseres penetrasjons-dybden eller graden som drivinnretningen aksialt opptas i fordypningen med hensyn til tidligere kjente utforminger, således tillates mindre komponenter som igjen krever mindre metall eller råmateriale i den totale fabrikasjonen av drivsystemkomponentene.

Det er derfor et primært mål med den fremlagte oppfinnelse å fremskaffe et nytt og forbedret drivsystem eller koplingsenhet, så vel som verktøyutforminger for å fabrikere slike enheter som kan fremstilles med dagens teknologi uten overflødige kostnader, og som er ekstremt effektivt ved over-føringen av påført kraft til drivmoment. Et ytterligere mål med oppfinnelsen er å fremskaffe et forbedret drivsystem for en festeinnretning, som tillater festeinnretningen å drives med tidligere kjent verktøy, hvis nødvendig.

Tegningene illustrerer en foretrukket form av oppfinnelsen, hvori det elliptiske knast-drivsystemet er anvendt i forbindelse med en festeinnretning og drivkombinasjonen. Disse tegningene viser også den totale eller grunngeometrien, hvori den elliptisk buede utforming anvendes for å produsere en seks-knastet eller heksa-knastet arrangement. Det er ikke meningen av oppfinnelsen skal begrenses til de spesielle utførelser vist i tegningene, da drivsystemet kan benyttes i andre anvendelser enn festeinnretninger, og en knastformet utforming forskjellig fra den sekskantede kan anvendes. Med det ovennevnte i minne: Fig. 1 er et perspektivsnitt av en festeinnretning og et driwerktøy med en drivsystem-utforming ifølge den fremlagte oppfinnelse;

fig. 2 er et elevasjonsriss av festeinnretningen og drivinnretningen i fig. 1, med festeinnretningen i snitt;

fig. 3 er et seksjonsriss som illustrerer inngrepet av en drivinnretning i en festeinnretningsfordypning, hvori driv- og festeoverflåtene på de respektive komponentene er utformet

ifølge den fremlagte oppfinnelse;

fig. 4 er en skjematisk skisse som illustrerer utformingen eller geometrien av en foretrukket innvendig fordyp-ningsutforming og de dimensjonelle aspektene ved denne,

fig. 5 er en del av den skjematiske skissen i fig. 4 forstørret for klarhet og omtale;

fig. 6 er en skjematisk skisse i likhet med den i fig. 5, som illustrerer den totale geometri eller utforming av ellipsen til den elliptiske utformingen av knastene og rillene og den innvendig utformede komponenten av festeinnretningen til utførelsen i fig. 1 og 2;

fig. 7 er et snitt i likhet med fig. 6, som illustrerer utformingen av den elliptiske utformingen av rillene og knastene på den utvendig utformede komponenten, nemlig drivinnretningen i fig. 1 og 2;

fig. 8 er et riss i likhet med fig. 2, men som illustrerer måten som en tidligere kjent type av drivinnretning kan benyttes på for å betjene en festeinnretning med en fordypning fabrikert ifølge den fremlagte oppfinnelse;

fig. 9 er et planriss av verktøyet i form av en dor, for å forme de innvendig utformede drivoverflater ifølge den fremlagte oppfinnelse, nemlig fordypningen eller rørpipen til festeinnretningen i fig. 1;

fig. 10 er et enderiss av doren i fig. 9;

fig. 11 er et seksjonsriss som illustrerer hvorledes doren i fig. 9 benyttes med annet verktøy for å forme festeinnretningens drivfordypning;

fig. 12 er et elevasjonsriss av en festeinnretning med utvendig utformede drivoverflater ifølge fremlagte oppfinnelse;

fig. 13 er et enderiss av festeinnretningen i fig. 12;

fig. 14 er et elevasjonsriss av en mutter med utvendig utformet drivoverflate ifølge den fremlagte oppfinnelse;

fig. 15 er et enderiss av mutteren i fig. 14;

fig. 16 er et riss som illustrerer en festeinnretning med en utvendig drivutforming ifølge fremlagte oppfinnelse, med hel linje, og en innvendig utformet kontakt-rørpipe, vist i

seksj onssnitt;

fig. 17 er et elevasjonsriss delvis i seksjon, som illustrerer verktøyet i form av en ekstruderingsdor for å forme den utvendige utformingen av komponentene til drivsystemet ifølge den fremlagte oppfinnelse;

fig. 18 er et elevasjonsriss, delvis i seksjon, som viser en festeinnretning som en drivenhet, med en koplingsenhet mellom festeinnretningen og en driwerktøykomponent;

fig. 19 er et riss i likhet med fig. 6 og 7, men som illustrerer geometrien til en hylse som vil benyttes sammen med en festeinnretning, eller lignende, med en utvendig utformet drivoverflate formet med elliptisk buet overflate frembragt fra lignende ensartede ellipser;

fig. 20 er et partielt elevasjonsriss av et kuletype-driwerktøy som anvender det elliptisk buede drivsystemet ifølge den fremlagte oppfinnelse;

fig. 21 er et enderiss av drivinnretningen av kuletypen i fig. 20; og

fig. 22 er et riss lik det i fig. 4, som illustrerer en modifisert geometri for et knastet drivsystem, hvori ellipsene er like, men med sentere på sirkler med avvikende radier.

En foretrukket utførelse av den fremlagte oppfinnelse er illustrert i fig. 1-7, og oppfinnelsen vil primært bli beskrevet med hensyn dertil. Alternative utførelser er vist i fig. 9-20, som også illustrerer grunnkonseptet til oppfinnelsen. Etter den detaljerte omtalen av den foretrukne utførelsen som følger, vil en ytterligere omtale gis med hensyn til de illustrerte alternative eller modifiserte former av oppfinnelsen, så vel som andre modifikasjoner av oppfinnelsen som ikke er vist, men som vil komme frem eller foreslås for en som er kjent på området etter at det totale grunnkonseptet av oppfinnelsen er kjent. Også, som angitt ovenfor, vil oppfinnelsen beskrives i forbindelse med et drivsystem for en festeinnretning, det skal imidlertid bemerkes at oppfinnelsen kan benyttes i enhver momentoverføring eller momentkoplingsanvendelse, hvori en drivenhet anvendes for å overføre moment til en komplementært formet drivenhet.

Med hensyn til festeinnretningen og driwerktøyarrange-mentet som skal omtales heretter, illustrerer tegningenes fig. 1-7 en spesiell anvendelse av oppfinnelsen, hvor festeinnretningen er anordnet med en fordypning eller rørpipe med en innvendig utforming ifølge prinsippene til oppfinnelsen, idet den komplementære utvendig utformede komponenten er i form av et driwerktøy. De som er kjent på området vil lett innse, som vist i fig. 12-17, at situasjonen kan reverseres ved at festeinnretningen kunne anvende den utvendige utformingen ifølge oppfinnelsen, mens driwerktøyet ville være i form av et element av rørpipeform med en komplementær innvendig utforming.

Ved å rette oppmerksomheten til fig. 1 og 2, er det illustrert en festeinnretning og et driwerktøyarrangement ifølge konseptene til den fremlagte oppfinnelse. Festeinnretningen er angitt generelt ved 20, og inkluderer et langstrakt mellomstykke 22 med en gjenge 24 formet derpå. En ende av festeinnretningen 20 er anordnet med et forstørret parti eller hodeparti 26 med en fordypning eller drivpipe 28 formet deri. Et driwerktøy 30 er også illustrert, som har et endeparti 32 som er utformet til en komplementær form til pipen 28 og er således koplbar deri slik at nevnte driwerktøy kan overføre drivkrefter til festeinnretningen 20. Fordypningen eller pipen 28 har en innvendig utforming som er definert ved en rekke vekslende elliptisk kurvede knaster 34 og elliptisk kurvede riller 36. Knastene 34 er rettet radialt innover, mens rillene 36 er motstående formet og definerer således hva som er referert til heretter som den innvendige utformingen av drivsystemet til oppfinnelsen. Rillene 36 og knastene 34 er likt plassert i avstand rundt omkretsen til rørpipeveggen, og i den illustrerte utførelsen er seks rekker av knaster 34 og riller 36 anordnet.

Driwerktøyet 30 er av en komplementær, selv om ikke helt nøyaktig identisk, form, ved at drivspissen eller endedelen 32 er utvendig utformet for å fremskaffe en rekke av utvendig eller innvendig rettede elliptisk buede knaster 38 og motstående rettede elliptisk buede riller 40. Som det vil fremgå av omtalen som følger, med hensyn til fig. 3 og 7, for at driwerktøyets endedel 32 lett skal mottas innen hylsen 28 og fremdeles være effektiv når den er i tvingende inngrep, må rillene og knastene på drivspissen 32 dimensjoneres for en klaringstilpasning. Også for å oppnå det ønskede drivinn-grepet og dybden av inngrep mellom de samsvarende knaster og riller, må formen av drivspissen forandres noe, slik at knastene 38 mottas innen rillene 36 til hylsefordypningen til an spesifikk utstrekning, og tilsvarende mottas knastene 34 til hylsefordypningen innen rillene 40 til driwerktøyet, for å oppnå en ønsket inngrepsdybde mellom de respektive riller og knaster. Denne inngrepsdybden er indikert ved 35 i fig. 3. Således, idet rillene og knastene på driwerktøyet er komplementære til den innvendige utformingen av drivhylsen 28, skal det legges merke til, at den av praktiske grunner ikke kan ha en identisk form, heller ikke kan ellipsene som definerer formen av knaster 38 og riller 40 være lik eller enhetlige.

Fig. 3 er en illustrasjon av driwerktøyets endeparti 32 mottatt i rørpipen 28. Som det kan sees, mottas knastene 38 på drivinnretningen innen rillene 36 anordnet ved den innvendige utformingen av pipen 28. Tilsvarende mottas knastene 34 på den innvendige utformingen av pipen 28 i rillene 40 til driwerktøyets endeparti. Dybden av inngrep til de respektive knaster og riller er indikert ved 35. I begge situasjoner er det anordnet en grad av klaring. Således, ved rotasjon av driwerktøyet 30, vil driwerktøyknaster 38 oppta knaster 34 på den innvendige utformingen av pipen ved stedet 42, således overføres drivkrefter til festeinnretningen 20. Linjen 50 er en linjetangent til de elliptiske overflater ved kontaktpunktet 42, som skal beskrives.

Som angitt ovenfor er det ønskelig med hensyn til et festeinnretnings-drivsystem å oppnå en relativt lav driv-vinkel. I dette henseendet er driwinkelen i virkeligheten et mål for effektiviteten til drivsystemet. Hvis driwinkelen er null eller nær null, som er tilfellet i den fremlagte oppfinnelse, er systemet ekstremt effektivt, og i virkeligheten rettes all den påførte kraften normalt til en linje som pcisse-rer langs radiusen til komponenten, og således omdannes hele den påførte kraften til drivmoment. På den annen side, hvis driwinkelen er vesentlig større enn null eller er negativ, så vil bare en del eller komponent av den påførte kraften rettes normalt til en radial linje og overføres til drivmoment. En ytterligere del eller komponent av den påførte kraften vil rettes enten radialt utover for en positiv driwinkel, eller radialt innover for en negativ driwinkel, og er ikke til nytte ved å drive festeinnretningen, og har i virkeligheten en skadelig effekt. Som det skal forstås, er det ønskelig å holde enhver radial komponent ved et minimum, slik at hoved-delen av den påførte kraften omformes til drivmoment. En for stor positiv driwinkel er ekstremt uønsket. Dette vil resultere i en vesentlig radialt utadrettet komponent som kan gi unødvendig spenning på rørpipen og kan føre til spenningsbrudd eller glipping under bruk. Radialt innadrettede krefter kan toleres i en høyere grad enn radialt utadrettede krefter, imidlertid er det for å opprettholde maksimal effektivitet, ønskelig at driwinkelen holdes ved null eller så nær dertil som mulig, med fremstillingstoleranser slik at all den påførte kraften rettes normalt til en radial linje og overføres så til drivmoment.

Betegnelsen "driwinkel" er vesentlig en typebetegnelse, og er normalt definert som en vinkel laget av krysningen av en radial linje og en linjetangent til kontaktpunktet på drivinnretningen. Oppmerksomhet henledes på fig. 8 i dette henseende.

Det skal bemerkes at med en driwinkel på 0°, er det ingen krysning mellom den tangensiale linjen og den radiale linjen, da disse linjene er parallelle eller samutstrakt, som er situasjonen vist i fig. 3. Det vil si, linjen 50 som er tangent til kontaktpunktet 42 til overflaten av knaster 38, ligger også på eller svarer til en radial linje gjennom rør-pipesenteret, slik at all den påførte kraften som indikert ved pilen 54, er normalt til nevnte radiale linje 50 og således overføres fullstendig til drivmoment. En bedre forståelse av konseptet med "driwinkelen" kan forklares med hensyn til et drivarrangement hvor driwinkelen er større enn null, slik som vist i fig. 8.

I fig. 8 er det vist et arrangement hvor en tidligere kjent type av drivinnretning 30' benyttes for å betjene pipen 28 fabrikert med elliptisk kurvede knaster 34 og riller 36 ifølge den fremlagte oppfinnelse. I dette henseendet er drivinnretningen som er angitt ved 13', utformet ifølge diet konvensjonelle velkjente TORX'-merkedrivsysternet og innbefatter et antall drivknaster 38' som er i inngrep med de innvendig fordypede knaster 34 ved et sted 42'. I dette henseendet er en linje 50' tangent til punktet 42' vist, hvilken linje krysser en radial linje 52 for å forme en driwinkel alfa^. Vinkelen alfa^^ er den konvensjonelle driwinkelen og er omtrent 10-20° ved anvendelsen av drivinnretningen 30. Driwinkelen kan også måles med hensyn til en vektoranalyse av den påførte kraften 54. I dette henseendet er kraften 54 påført til festeknastene 34 ved stedet 42' anbragt normalt til den tangensiale linjen 50'. Kraften 54 kan omdannes til sin radiale komponent 58 og komponenten 60 som er normalt rettet til den radiale linjen 56. Den virkelige driwinkelen er således vinkelen alfa2 formet ved kraftvektoren 54 og den tangensiale vektoren 60. Denne vinkelen vil være omtrent lik vinkelen alfa^ Det skal også bemerkes at en tredje vinkel, alfa3, formes ved den tangensiale linjen 50' og den radiale linjen 56 til punktet for kontakt eller tangering 42'. Denne vinkelen alfa3 er lik med og svarer til alfa2, og således er vinkelen, alfa3, også et mål av driwinkelen til systemet.

Med hensyn til fig. 3 er den radiale linjen 50 tangent til de elliptiske overflater som definerer den innvendige knasten 34 og tilstøtende rille 36, som vil fremgå klart fra fig. 5. Det vil således sees at kraften 54 påføres normalt til den radiale linjen 50, og at driwinkelen vil være null. Det skal videre legges merke til fra den ovennevnte analyse, når linjetangenten til kontaktpunktet strekker seg gjennom det aksiale senteret til komponenten, at driwinkelen vil være null, og hele den påførte kraften omformes til drivmoment. Det finnes et antall tidligere kjente utforminger som vil tillate oppnåelsen av en null graders driwinkel. Disse utforminger er imidlertid kilespor-lignende utforminger, hvori sporene er formet med relativt firkantede eller skarpe hjørner. Som omtalt ovenfor, er bruken av firkantede eller skarpe hjørner uønsket. Den fremlagte oppfinnelse er en forbedring i forhold til den tidligere kjente teknikk ved å oppnå en null graders driwinkel med en bueformet utforming.

Som det skal forklares mer nøyaktig heretter, er de forskjellige knaster og riller til drivoverflåtene konstruert ifølge den fremlagte oppfinnelse, fremskaffet eller definert ved en rekke elliptisk kurvede overflater. Mer nøyaktig er det anordnet en første rekke av elliptisk kurvede overflater med en andre rekke av elliptisk kurvede overflater vekslende med denne og motstående plassert, med de elliptisk buede overflater plassert generelt tangensialt og nøyaktig, således er en rekke av buede overflater konvekse, mens de andre er konkave, derved å definere de vekslende innvendige riller 36 og knaster 34 og de innvendige knaster 38 og riller 40 illustrert i tegningene som er omtalt til dette punkt. Geometrien eller beskrivelsen av de elliptiske utformingene som tilveiebringer de elliptisk buede overflater, vil nå omtales mer detaljert med hensyn til fig. 4-7.

Oppmerksomheten skal først rettes til fig. 4-6 hvor det er vist skjematisk eller diagrammatisk geometrien som benyttes ved å definere de elliptisk buede innvendig anbragte overflater til rørpipe-fordypningen 28 for drivsystemet ifølge den fremlagte oppfinnelse. Fig. 4 er en diagrammatisk illustrasjon av hele den innvendige utformingen av fordypningen 28, mens fig. 5 er et forstørret parti av det øvre segmentet derav som kan forstørres for omtale og forståelse. I fig. 5 er forskjellige stiplede linjer eller fantomlinjer, anvendt for å illustrere toleransene så vel som alternative elliptiske utforminger for elliptiske overflater, som skal forklares. Fig. 6 er et riss i likhet med fig. 5, hvori de stiplede linjene eller fantomlinjene har blitt fjernet, og bare de heltrukne linjene som representerer de elliptisk buede knastene 34 og riller 36 er vist.

Ved å se på fig. 4, er geometrien til fordypningen eller rørpipepartiet 28 til festeinnretningens drivsystem vist, som henholdsvis definerer de vekslende elliptisk kurvede knaster og riller 34 og 36. Som det fremgår, er hver knast og rille generelt formet fra en elliptisk utforming eller ellipse, og det elliptisk buede overflatepartiet vist med full linje, passer problemfritt og tangensialt med den tilstøtende elliptiske overflaten til knasten eller rillen på motstående sider derav. Det er således fremskaffet to rekker av vekslende elliptiske overflater. De første rekker er definert ved ellipser som er angitt generelt ved 70 og er ellipsene som benyttes for å frembringe de elliptisk buede knaster 34. De andre rekker av ellipser er hver angitt generelt ved 72, og tilveiebringer de elliptiske buede overflater som definerer rillene 36.

En ellipse er generelt definert som en oval eller lukket plan kurve (bue) frembragt ved et punkt som beveger seg på en slik måte at summene av dens avstand fra to faste punkter eller fokus er en konstant. Elliptiske overflater eller en overflate som er tilnærmet en virkelig ellipse, kan også skapes ved å benytte par av sirkulære buer. Denne fremgangs-måte benyttes ofte av maskinarbeidere, og til tross for at de resulterende overflater ikke er virkelige elliptiske overflater, er de tilfredsstillende for alle praktiske formål. Følgelig, som benyttet heri, er elliptisk buede overflater eller en elliptisk utforming antatt å dekke ikke bare virkelige ellipser, men også overflater som har tilnærmet en elliptisk utforming. Slike ellipser består genrelt av et senter eller et geometrisk tyngepunkt og en hovedakse og mindre akse. For en bedre forståelse av geometrien til en ellipse, rettes oppmerksomheten mot fig. 6, hvor det er vist en fremstilling av ellipsene 70 og 72 og tilsvarende elliptisk buede knaster 34 og riller 36 formet derved. Det er også illustrert et sentralt aksepunkt 74 som svarer til aksen 74 av fordypningen som illustrert i fig. 4. Senteret av ellipsene 70 og 72 er henholdsvis angitt ved 76 og 78. Hver ellipse har en mindre akse betegnet 70' g 72' og en hovedakse 70" og 72". I den foretrukne, illustrerte form av oppfinnelsen, er de innvendige forypninger 28 formet med de elliptisk buede knaster 34 og riller 36 som genereres fra ellipser 70 og 72 som er vesentlig av den samme eller enhetlige utforming. Det vil si, for den foretrukne utførelse illustrert med heltrukken linje, er de mindre akser 70' og 72' like som også hovedaksen 70" og 72" er. Dette forholdet vil selvfølgelig ikke gjelde den alternative utformingen illustrert med stiplet omriss eller fantom-omriss. I tillegg faller senterne 76 og 78 til de respektive ellipser på omkretsen av den samme sirkelen 39, fig. 4. Som sådan, er radiusen 80/82 lik, dvs. at avstanden fra sentralt punkt 74 til det geometriske tyngepunktet av ellipse 70 er det samme som avstanden fra sentralt aksepunkt 74 til det geometriske tyngepunkt av ellipse 72. Den respektive ellipse 70 og 72 faller tangensialt sammen med hverandre ved punktet 72 som svarer til kontaktpunktet.

Som sådan vil det geometriske tyngepunktet 76 og 78 til de respektive elliptiske utforminger 70 og 72 således falle på omkretsen av en sirkel 79, radiusen av hvilken er avstanden 80/82. Også som illustrert i fig. 4, faller senterne til den elliptiske utformingen 72 ved toppene til et regulært heksagon (sekskant), hvilket heksagon er generelt angitt ved 84. Tilsvarende faller senterne 76 for rekkene av elliptiske overflater 70 som former knastene 34 på toppunktene av et andre regelmessig heksagon 86. For illustrasjonsformål er bare et parti av heksagonet 86 vist og er vist med stiplet omriss.

Oppmerksomhet skal nå rettes til fig. 5, som er en figur i likhet med fig. 6, men som innbefatter i tillegg til ellipsene 70 og 72, som definerer elliptisk buede knaster 36 og riller 34, en rekke av vekslende ellipser vist med stiplet omriss. Som angitt ovenfor, er ellipsene 70 og 72 som definerer overflater 34 og 36 av lik eller lignende utforming. Det vil si at hovedakse og mindre akser er like. Fig. 5 illustrerer stiplet omriss eller fantomomriss, alternative sett ellipser som kan genereres omkring sentertyngdepunktene 76 og 78 for å fremskaffe den innvendige elliptiske buede knast og rilleutforming. Hovedaksen og mindre akser til de alternative, tilstøtende ellipser er ikke like, selv om ellipsene genereres omkring de samme tyngdepunktene. Det vil si, hvis en av de elliptiske utformingene som vist i stiplet omriss i fig. 5 anvendes for å generere overflater som skaper de innvendig rettede knaster 34 og riller 36 til fordypningen 28, vil knastene og rillene ikke være av lik utforming eller dimensjon (størrelse).

Således, istedenfor at den innvendig rettede elliptisk buede knast 34 og rille 36 formes fra ellipsene 70 og 72, kan de formes fra alternative par av ellipser, slik som f.eks. 70a og 72a; 70b og 72b; 70c og 72c; eller 70d og 72d. I dette henseendet er ellipsene 70a og 70c større enn den foretrukne elliptiske utformingen 70, mens ellipser 70b og 70d er inkre-mentalt (trinnvis) mindre. Det samme gjelder med hensyn til parrekkene av ellipser 72, ved at ellipser 72a og 72c vil være litt mindre enn den foretrukne ellipse 72, mens de tilsvarende ellipser 72b og 72d er større. Det er antatt at betydningen av de forskjellige elliptiske utforminger vil fremgå klarere fra den videre omtale av fig. 5 som følger.

De stiplede omriss av de alternative rekker av ellipser vist i fig. 5 er noe skjematisk, idet det skal forstås at et uendelig antall rekker av ellipser kan fabrikeres, avhengig av inkrementet mellom de forskjellige ellipser. De stiplede omriss representerer også fremstillingstoleransene som kan telle med, selv om toleransene absolutt ikke vil være så store som varianten illustrert i tegningen, og vil sannsynligvis falle innen rammen av ellipsene 70a og 70b; 72a og 72b.

Det kritiske trekket her er punktet av tangensial sammen-falling av de respektive ellipser til et gitt par, som f.eks. 70a; 72a. Det kan sees at delene av ellipser 70 og 72 med heltrukken linje, som representerer henholdsvis overflatene av de elliptisk buede knaster 34 og 36, faller tangensialt sammen ved punkt 72. Tilsvarende vil alternative rekker av ellipser 70a og 72a og de hypotetiske overflater genererert derfra, falle problemfritt sammen ved punktet 42a; mens ellipser 70b og 72b faller sammen ved punkt 42b, og tilsvarende vil rekkene av ellipser 70c og 72c; 70d og 72d, falle tangensialt sammen med henholdsvis punkter 42c og 42d. Det skal bemerkes at tangeringspunktene 42, 42a, 42b, 42c, 42d vil falle langs en bue 90 som best kan forstås fra fig. 4. Det kan således sees at ettersom toleranser eller dimensjonelle variasjoner kan møtes i fremstillingen av drivsystemkomponentene, vil tangeringspunktet eller inngrepspunktet på et driwerktøy med de resulterende elliptisk buede overflater, forbli relativt konstant i radial retning. Således kan enhver fremstillings-toleranse som kan møtes, ikke materielt påvirke den resulterende driwinkelen til drivsystemet. Det vil si, at gitt toleransene som kan påtreffes, vil fremdeles en linjetangent til tangeringspunktet som faller sammen (42, 42a, 42b) få bli generelt radialt innrettet, eller vil awike bare svakt fra den radiale orienteringen, i størrelsesorden på to og en halv grad (2,5°) gitt maksimale påtrufne fremstillingstoleranser. Også av viktighet her er at siden tangeringspunktene, som tilnærmer seg punkt for inngrep eller kontakt på driwerktøy-et, ikke beveger seg radielt utover, vil bit- eller verktøy-styrke ikke påvirkes av fremstillingstoleranser. Mer nøyak-tig, som omtalt ovenfor, siden inngrepspunktene 42, 42a, 42b, etc. er ved den samme radiale posisjon, forblir arealet til et aksialt tverrsnitt gjennom knastene 34 relativt konstant uten hensyn til toleransene eller variasjonene som påtreffes.

For en bedre forståelse av konseptet, gjøres henvisning til fig. 6, hvor den alternative ellipse 70b, 72b har blitt vist med delvis stiplet omriss. Disse ellipser faller tangensialt sammen med 42b. En linje 94 er anbragt tangerende til ellipsen 70 via 72b ved punkt 42b, hvilken linje 94 krysser en radial linje 96 til punkt 42b for å forme en driwinkel, alfa3, som er noe større enn null, i størrelsesorden to og en halv grad (2,5°). Således, siden ellipsen 70 og 72b i virkeligheten illustrerer eller definerer de maksimale fremstillingstoleranser i en retning, vil driwinkelen alfa3 være den maksimale variasjonen fra den ønskede driwinkel på null grader. Ved tidligere kjente utforminger, produserer toleransevariasjoner en mer dramatisk eller alvorlig effekt ved at variasjon i driwinkel kan forandre seg i større grad med toleransevariasj on.

Følgelig er det klart at uansett hvilke fremstillingstoleranser som kan påtreffes, ikke vil forandre materielt i høy grad driwinkelen som oppnås med det elliptisk buede drivsystemet ifølge den fremlagte oppfinnelse. Også, som skal omtales heretter, og som kan forstås ved å sammenligne figurene 3 og 8, tillater det fremlagte drivsystem at de elliptisk buede knaster 38 på drivinnretningen 30 kan formes til et større tverrsnittsareal enn de av den tidligere kjente drivinnretning 30', og således er knastene 38 sterkere enn knastene 38'.

For fullt ut å legge merke til geometrien av situassjonen som er illustrert i fig. 5 med hensyn til buen 90, er oppmerksomheten igjen rettet til fig. 4, hvor hele sirkelen 90 generert langs nevnte bue er vist. Det kan sees at radiusen til denne sirkel 90 er omtrent halvparten av radiusen til sirkelen 79, på hvilken senterne til de forskjellige ellipsene 70 og 72 ligger. Det skal også bemerkes at siden den foretrukne utførelsen anvender en seksknastutforming, er de respektive tyngdepunkter plassert ved en vinkel på omtrent 30°.

Den ovenfor omtalte geometri, hvor ellipsene 70 og 72 som benyttes for å generere overflaten for knastene 34 og rillene 36, er av en lik eller samsvarende utforming. Det skal forstås at beskaffenheten av ellipsene 70 og 72 i stor grad bestemmes av forholdet av ellipsens mindre akse 70' (72') til hovedaksen 70" (72"), da dette forholdet i stor grad vil bestemme dybden av rillene 36 og tilsvarende utstreknings-graden av knastene 34 inn i de samsvarende riller 40 på drivinnretningen, som er dybden av inngrepet 35 (fig. 3). Som illustrert i fig. 4 og 6, er forholdet av den mindre akse 70' til hovedaksen 70" omtrent 0,500, mens forholdet for ellipsene 70a; 70b; 70c; og 7Od vil variere oppover og nedover avhengig av utformingen derav, som kan sees på fig. 5. Forholdet som angitt ovenfor har blitt valgt emperisk som et forhold som ikke bare oppnår en lav driwinkel, men et forhold som vil fremskaffe kompatibelhet med tidligere kjent drivinnretning 30', som vist i fig. 8. I virkeligheten har det også blitt bestemt emperisk at når forholdet mellom mindre akser 70' og hovedakse 70" er 0,658, vil en driwinkel på null oppnås over alle fremstillingstoleranseområdene, og senteret til sirkelen 90 vil være sammenfallende med senteret eller aksen 84. Forholdet på omtrent 0,500 har blitt valgt for å kompromit-tere da dette forholdet ikke bare tillater oppnåelsen av en ekstremt lav driwinkel, mindre enn to og en halv grad, men også fremskaffer kompatibelitet med den tidligere kjente TORX'-type drivinnretning 30' i fig. 8.

Oppmerksomheten rettes nå til fig. 3 og 7 med hensyn til drivinnretningen 30. I dette henseendet vil det nevnes igjen fra den tidligere omtale, at de elliptisk buede riller og knaster 36 og 34 til det innvendig utformede arrangementet ifølge oppfinnelsen, som omtalt tidligere med hensyn til fig. 3-6, var konstruert fra ellipse 70 og 72 av omtrent lik utforming. Det skal også forstås ved å se på fig. 3, at det er nødvendig at de utvendig utformede elliptisk buede knaster 38 på drivinnretningen er noe mindre enn rillene 36 til den utvendig utformede rørpipe 28. Tilsvarende må de elliptisk buede riller 40 på drivinnretningen være noe større enn knastene 34 på pipen. Geometrien til ellipsene som frembringer de utvendige knaster 38 og samsvarende riller 40 er vist i fig. 7.

Det er foretrukket at ellipsen som skaper den utvendige knast 38, skapes omkring omtrent det samme tyngdepunktet 78 som den som frembringer den innvendige rille 6. Tilsvarende frembringes ellipsen som benyttes for å skape den utvendige rille 40 omkring omtrent det samme tyngepunktet 76 som ble benyttet for å skape den innvendige knast 34. I praksis vil ellipsene som vist i fig. 7 samsvare omtrent med paret av ellipser 72a og 70a i fig. 5. Det kan forstås i dette henseendet at bredden av den utvendige knast 38 som bestemmes av hovedaksen 72a' vil være mindre enn bredden av riller 36 bestemt av hovedaksel 72'. På den annen side vil hovedaksen 70a" som frembringer den utvendige rille 40, være større enn hovedaksen 70" som frembringer den innvendige knast 34. Sådan fremskaffes en tilstrekkelig grad av klaring for å tillate inngrepet av drivendespissen 32 innen pipen 28, idet det sikres at ved rotasjon av drivinnretningen for å bringe den utvendige knasten 38 til drivinnretningen i inngrep med den innvendige knasten 34 til fordypningen, at inngrep vil oppstå omtrent ved punktet 42 som er punktet hvor de respektive elliptisk buede overflatene faller sammen tangensialt.

Alternative former av oppfinnelsen, så vel som verktøyet for å fabrikere de innvendig utformede og utvendig utformede overflater av drivsystemet, er vist i de gjenværende figurer. I dette henseendet skal det bemerkes at fig. 12-16 illustrerer en modifisert form av oppfinnelsen, hvori festeinnretningen er anordnet med en utvendig utformet drivoverflate. Det er foretrukket, men ikke absolutt nødvendig, å anvende konseptet av enhetlige ellipser for å skape de utvendige riller og knaster på festeinnretningen som vil bli beskrevet mer fullstendig heretter. Rørpipen som benyttes for å drive den utvendige festeinnretningstype i fig. 12 og 14, vil da ha innvendige riller og knaster som er dimensjonert for parinngrep, dvs. at de innvendige knastene vil være noe mindre enn de utvendige knastene, slik at de kan mottas innen de tilsvarende utvendige riller. De innvendige riller vil tilsvarende være noe mindre for å motta de utvendige knaster.

Ved først å se på fig. 9-11, illustrerer fig. 9 en dor 100 som kan benyttes for å fabrikere den innvendige utformingen av drivsystemet ifølge den fremlagte oppfinnelse. Doren 100 har en arbeidende endeoverflate 102 som vil være utformet som illustrert i fig. 10. Mer nøyaktig vil doren ha en rekke radialt anbragte, utvendig rettede knaster 104 som er elliptisk buet, og en tilsvarende rekke av elliptisk kurvede riller 106 vil veksle med disse.

Måten som doren benyttes på for å forme fordypningen 28 i hodet 26 til festeinnretningen 20, er illustrert i fig. 11. I dette henseendet, før dannelsen av gjengen 24 på mellomstykket 22, plasseres festeinnretningen i et todelt arrangement 103;

110. Doren 100 mottas innen det øvre arrangementelement 108

og vil oppta og kaldforme fordypningen 28 i hodet 26 til festeinnretningen. Under denne operasjonen er hodet til festeinnretningen 26 også formet til sin endelige utforming ved de tilhørende overflater til verktøyelementene 108 og 110, som illustrert.

Fig. 12 viser anvendelsen av den fremlagte oppfinnelsen på et utvendig utformet drivsystem for en festeinnretning. Festeinnretningen er indikert ved 20 og har et mellomstykke 22 med en gjenge 24 formet derpå. Hodet til festeinnretningen som er angitt generelt ved 26 har istedenfor å være anordnet med fordypning 28 som vist i fig. 2, et utvendig utformet fremspring 112, og enderisset av hvilket er vist i fig. 13.

Drivoverflåtene på fremspringet 112 er anordnet med en rekke av radialt anbragte utvendige, elliptisk buede knaster 114 med vekslende motstående anbragt elliptisk buede riller 116. Som tidligere nevnt, med utførelsen som vist i fig. 12 og 13, og også de som vist i fig. 14 og 15, er de elliptisk buede riller 114 og knaster 116 fremskaffet fra ellipser som er omtrent like eller av tilpasset utforming. Mellomliggende knaster 114 og generelt anbragt innen rillene 116, er konede skuldre 118. Disse skulderne strekker seg fra den ytre peri-ferien av fremspringet 112 og stikker frem generelt aksialt oppover og radielt innover, og tjener til å styrke eller støtte knastene 114. Utstrekningen av skulderne 118 vil være noe mindre enn halvdelen av den aksiale størrelsen til knastene 114.

I fig. 14 og 15 er det illustrert en mutterdel angitt generelt ved 120 med en utvendig utforming ifølge den fremlagte oppfinnelse. I dette henseendet innbefatter mutterdelen 120 en innvendig boring 122 som er anordnet med en innvendig gjenge 124 på en velkjent måte innen området. Mutterdelen 120 innbefatter et konisk utformet skjørt 126 fra hvilket et fremspring 102 strekker seg, i likhet med det som er omtalt med hensyn til fig. 12 og 13. Fremspringet 112 innbefatter en rekke vekslende knaster og riller 114, 116 som er elliptisk buet i henhold til prinsippene i oppfinnelsen, som omtalt ovenfor, og er formet fra ellipser med omtrent samsvarende

dimensjonelle egenskaper.

Fig. 16 er et snitt delvis i seksjon, og illustrerer koplingen av en rørpipedel 130 over det utvendige fremspring 112 i fig. 12 eller 14. Rørpipen 130 er anordnet med en tilsvarende innvendig utformet overflate i henhold til den fremlagte oppfinnelses prinsipper. Det vil si, den innvendige overflaten til rørpipen 130 er definert ved en vekslende rekke av elliptisk formede knaster 132 og riller 134 som er formet for parinngrep med de elliptisk buede knaster 114 og riller 116 på det utvendige hodet 112, som er av omtrent lik eller tilpasset størrelse. Som tidligere nevnt, vil knastene 132 og rillene 134 være utformet for å tillate at parinngrep oppnås. Det vil si, den innvendige rettede, elliptisk buede knast 132 vil være litt mindre enn den utvendige elliptisk buede rille 116, og tilsvarende, vil den innvendige rille 134 være litt større enn den utvendige knast 114. således, idet rillene og knastene 114, 116 på det utvendige hodet 112 vil være utformet fra omtrent like elliptiske utforminger, vil knastene og rillene 132 og 134 på den innvendige overflaten til pipenøk-kelen 130 være utformet av ellipser med forskjellig geometri. Dette arrangement er illustrert i fig. 19.

Ved å rette oppmerksomheten til fig. 19, illustreres den innvendige knast 132 og tilstøtende innvendige rille 134 med hel linje. Ellipsene fra hvilke de elliptisk buede overflatene til knasten 132 og rillen 134 formes, er illustrert og angitt ved 72b og 70b. I dette henseendet svarer ellipsene 70b og 72b generelt til ellipsene som vist med stiplet linje i fig. 5. I dette henseendet vil det forstås at hovedaksen 72b" for ellipsen som frembringer rillen 134, er større enn hovedaksen 70b" for ellipsen som benyttes for å frembringe den innvendig rettede, elliptisk buede knast 132. Som angitt ovenfor, er disse størrelsene nødvendige for å tillate at rørpipen 130 opptas over det utvendig utformede fremspringet 112 som har knaster og riller som er utformet fra like ellipser.

Fig. 17 illustrerer en ekstruderingsdor, angitt generelt ved 140 som kan benyttes for å fabrikere det utvendige fremspring 112 på festeinnretningen i fig. 12 eller mutteren i fig. 14. I dette henseendet vil ekstruderingsdoren 140 være anordnet med en innvendig utforming bygd opp av en rekke vekslende riller og knaster motsatt formet med hensyn til de på fremspringet 112. Den innvendige overflaten til ekstruderingsdoren 140 vil ha en rekke anbragte, innvendige fremstikkende elliptisk buede knaster 142 og en vekslende rekke av riller 144 som benyttes for å forme de tilsvarende knaster og riller 114, 116 på fremspringet 112. For at rillene og knastene 142 og 144 skal produsere den ønskede utformingen for knaster og riller 114 og 116, vil de også måtte utformes tilnærmelsesvis fra ellipser av lik utforming. En som er kjent på området vil lett forstå, at hvis en ekstruderingsdor, slik som doren 140, benyttes for å fabrikere et driwerktøy i likhet med det som er illustrert i fig. 2 og 3, vil knastene og rillene 142 og 144 måtte justeres for å oppnå den ønskede endelige utformingen av drivspissen 32. I dette eksempelet vil knastene og rillene 142 og 144 ikke skapes av like ellipser, men vil skapes tilnærmelsesvis av elliptisk utforminger generelt som de vist i fig. 7.

I fig. 18 drives en festeinnretning i likhet med festeinnretningen 20 i fig. 12 av et driwerktøy 30 ved hjelp av et overgangsstykke 150. Driwerktøyet 30' har et endeparti 32' med riller og knaster derpå, fortrinnsvis frembragt av ulike ellipser på en måte i likhet med den som anvendt med hensyn til verktøyet 30 i fig. 2. Drivhodet 112 er fortrinnsvis i henhold til den tidligere omtale med hensyn til fig. 12, hvori knastene og rillene derpå er skapt av like ellipser. Overgangsstykket 150 kan benyttes i overføringen av moment fra driwerktøyet 30' til festeinnretningen 20 selv om spissen 32' er utvendig utformet, som drivhodet 112 på festeinnretningen 20. Overgangsstykket har motsatte rørpipeender 152 og 154. Hver ende er innvendig utformet på en måte i likhet med rør-pipen 130 for å fremskaffe innvendig rettede riller og knaster for parinngrep med rillene og knastene på den utvendige utformingen til drivinnretningen 32, eller tilsvarende drivhodet 112 som tilfellet kan være.

Oppmerksomheten rettes til fig. 20 og 21 som illustrerer en alternativ form av driwerktøyet 30'. I motsetning til driwerktøyet 30, hvori de elliptisk buede riller 38 og knaster 40 strekker seg generelt parallelt til driwerktøyets akse og er relativt rette, har driwerktøy 30' et låsopptagende endeparti 32' som har en sfærisk form. Drivinnretninger av kule- eller sfærisk type er velkjent på området, og tillater drivingen av en festeinnretning uten behov for aksiell innret-ning mellom drivinnretningen og festeinnretningen. Kule-eller sfærisk drivinnretning 30' ifølge den fremlagte oppfinnelse, anvender en rekke elliptisk buede knaster 38' og riller 40' anbragt omkring det utvendige av drivhodet eller endepartiet 32'. Knastene og rillene 38' og 40' er konstruert med vesentlig den samme geometri som drivinnretningen 30, ved at rillene 40' og knastene 38 er formet av ulike ellipser på en måte som beskrevet med hensyn til verktøyet 30, og fig. 3 og 7. I tillegg er knastene 38' og rillene 40' bueformet i den aksielle retningen for å tilpasse seg den sfæriske ytre overflaten til endepartiet 32'.

Fig. 22 er en skjematisk fremvisning av en alternativ eller modifisert form av oppfinnelsen, og er lik den i fig. 4. Utførelsen i fig. 20 awiker ved at idet ellipsene 70 og 72, som former de elliptisk buede knaster 34 og riller 36, er like, imidlertid er ikke de respektive radiuser 80 og 82 til senterne av ellipsene like, og således faller på sirkelen 79' og 79". Tangeringspunktet 42 i denne utførelsen er flyttet litt radialt utover langs de elliptiske buene 70 og 72. Således vil en tangentlinje 50" forme en driwinkel alfa4 med radial linje 56 til tangeringspunktet 42. Driwinkelen alfa4 er i størrelsesorden 15°, pluss eller minus 5°. Således, selv om den ikke er så effektiv som utførelsene i fig. 1-7, oppnår utførelsen i fig. 22 fremdeles en driwinkel som er like effektiv som tidligere kjent teknikk, og i tillegg fremskaffer økt drivstyrke på grunn av det større tverrsnittsarealet til drivknastene.

Det skal videre bemerkes at bevegelse av kontaktpunktet 42 langs ellipsene 70, 72, vil materielt påvirke driwinkelen. Dette faktum tjener til å belyse eller legge vekt på den betydningen av den fremlagte oppfinnelse som illustrert i fig. 5, hvor toleransevariasjonene ikke vil resultere i en materi-alforandring i kontaktpunktet eller driwinkelen. Det skal også bemerkes at idet utførelsen i fig. 22 har like ellipser, kan alternative ulike ellipser, slik som vist i fig. 5 med fantom-omriss, også anvendes. I tillegg, mens ellipsene 70 og 72 i alle utførelsene har blitt vist med de mindre akser 72' og 70' anbragt radialt, vil det være mulig å orientere en eller begge rekker av ellipser med hovedaksene 72" eller 70" anbragt radialt med hensyn til senteret 74.

Drivsystemet ifølge den fremlagte oppfinnelse har blitt beskrevet generelt og oppgavemessig med hensyn til utførelsen som illustrert i fig. 1-8. I tillegg er det også blitt illustrert verktøy for å forme de utvendige og innvendige komponentene til systemet, fig. 9-11 og fig. 17. Det er også illustrert modifiserte former av oppfinnelsen, fig. 12-16, hvor festeinnretningen er anordnet med et utvendig utformet drivhode tilpasset for å drives med en innvendig utformet rørpipedel. De som er faglært på området vil forstå at konseptet ifølge den fremlagte oppfinnelse kan tilpasses til et antall andre modifikasjoner. I dette henseendet skal det ytterligere bemerkes at den fremlagte oppfinnelse også var beskrevet oppgavemessig med hensyn til et arrangement hvor ellipsene som skaper de forskjellige elliptisk buede overflater for riller og knaster, enten utvendig eller innvendig utformet, ligger på en vanlig sirkel. Det vil si, med refe-ranse til fig. 4, at radiusen til tyngdepunktet av de forskjellige ellipsene 80 og 82 er den samme. Det vil forstås fra fig. 10, at konseptet ifølge den fremlagte oppfinnelse også kan tilpasses for en situasjon hvor radiene 80 og 82 ikke er like. Det vil si at tyngdepunktet av en av rekkene av ellipser er anbragt radialt utvendig i en større utstrekning enn senterne til de tilsvarende rekker av ellipser. Også idet oppfinnelsen har blitt illustrert med hensyn til en seks-knastet eller heksa-knastet arrangement, kan flere eller færre knaster anvendes, fremdeles formet til en elliptisk buet utforming. Det skal bemerkes at de som er kjent på området og i besittelse av den fremlagte beskrivelse av oppfinnelsen, vil forestille seg forskjellige modifikasjoner og variasjoner basert på dette oppfinneriske konsept. Så langt som disse modifikasjonene og variasjonene er dekket av kravene vedføyd hertil, skal de falle innen tanken og området for oppfinnelsen.

Claims

1. Elliptisk, knastformet drivsystem (28 eller 32), omfat-tende en hoveddel som innbefatter et parti derpå som er definert ved en første rekke av buede overflater (34 eller 38) og en andre rekke av buede overflater (36, 40) som veksler med nevnte første rekke av buede overflater, med nevnte første rekke og nevnte andre rekke av buede overflater som veksler og med de tilstøtende overflater av nevnte første og andre rekker som faller sammen, karakterisert ved at hver av nevnte buede overflate (34 eller 36; 38 eller 40) til nevnte første og andre rekke, er elliptiske og er fremskaffet fra et sentralt punkt (76 eller 78), og alle nevnte elliptisk buede overflater (34 eller 38) til nevnte første rekke, er fremskaffet av ellipser (70) med vesentlig den samme stør-relse, og alle nevnte elliptisk kurvede overflater (36 eller 40) til nevnte andre rekke, er fremskaffet av ellipser (72) med den samme størrelse.

2. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at ellipsene (70, 72) fra hvilke nevnte første og andre rekker av elliptisk buede overflater (34 eller 38; 36 eller 40) fremskaffes, er av vesentlig den samme størrelse.

3. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at ellipsene (70 og 72) fra hvilke nevnte første og andre rekker av elliptisk buede overflater (34 eller 36; 38 eller 40) fremskaffes, er av noe varierende størrelser.

4. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at senterne (76) til nevnte første rekke av elliptisk buede overflater (34) og senterne (78) til nevnte andre rekke av elliptisk buede overflater (36) faller vesentlig langs omkretsen av en vanlig sirkel (79) hvis senter er ved aksen (74) til nevnte hoveddel.

5. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at senterne (76) til nevnte første rekke av elliptisk buede overflater (34) ligger på en første sirkel, og senterne (78) for nevnte andre rekker (36) ligger på en andre sirkel med en avvikende radius (80 og 82) (fig. 7).

6. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at første og andre re]cke av elliptisk buede overflater (70 og 72) definerer en innvendig rørpipe-utforming (28), slik at nevnte første rekker av overflate (70) definerer overgående elliptisk buede knaster (74), mens nevnte andre rekker av overflater (72) definerer vekslende innoveråpnede elliptisk buede riller (36).

7. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første rekke av overflater (70) definerer overgående buede knaster (38) , mens nevnte andre rekker av overflater (72) definerer vekslende overgående elliptisk buede riller (40).

8. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte artikkel er en festeinnretning (20) med et drivhode (20) derpå, hvilket drivhode (26) har en rørpipe (28) som tilveiebringer nevnte parti definert ved nevnte første og andre rekker av elliptisk buede overflater (70 og 72).

9. Drivsystem (28 eller 32) som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte artikkel er en festeinnretning (20) med et drivhode (26) derpå, hvilket drivhode (26) har en utvendig utforming (114; 116) som fremskaffer nevnte parti definert ved nevnte første og andre rekker av elliptisk buede overflater (fig. 12).

10. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte artikkel er et driwerktøy (30 eller 150) for å oppta en tilsvarende utformet drivdel (fig. 2 og 18).

11. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte driwerktøy (30) har en utvendig utforming fremskaffet av nevnte første og andre rekke av elliptisk buede overflater (38 og 40).

12. Drivsystem (28 eller 32) ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte driwerktøy (150) har en rørpipe med den indre overflate derav fremskaffet av nevnte første og andre rekke av elliptisk buede overflater (152 og 154).

13. Drivsystem (28 eller 32) ifølge ethvert av kravene 1-12, karakterisert ved at de sentrale punktene (76) til første nevnte rekke av elliptisk buede overflater (34 og 38) og de sentrale punktene (78) til nevnte andre rekke av elliptisk buede overflater, tilpasser seg generelt til topp-punktene av rektangulære sekskanter (heksagoner) (84, 86).

14. Drivsystem (28 eller 32) ifølge ethvert av kravene 1-13, karakterisert ved at ellipsene (70 og 72) fra hvilke nevnte første og andre elliptisk buede overflater (34 eller 38; 36 eller 40) formes, alle har sine sentre på en vanlig sirkel med de mindre akser (70' og 72') anbragt generelt langs en radial linje (80; 82) og hovedaksene (70", 72") vesentlig normal til nevnte radiale linje (80; 82) langs hvilke nevnte mindre akser (70' og 72') faller.

15. Verktøy for å forme komponenter til et drivsystem, omfat-tende en hoveddel som innbefatter et parti derpå som er definert ved en første rekke av buede overflater (34 eller 38) og en andre rekke av buede overflater (36, 40) som veksler med nevnte første rekke av buede overflater, med nevnte første rekke og nevnte andre rekke av buede overflater som veksler med de tilstøtende overflater av nevnte første og andre rekker som faller sammen, karakterisert ved at nevnte verktøy er et formverktøy (100 eller 140) for forming av tilsvarende rekker av elliptisk buede overflater på en komponentdel (fig. 9-11 og 17).

16. Verktøy ifølge krav 15, karakterisert ved at nevnte formverktøy (100) har en utvendig utformet overflate (102) fremskaffet av nevnte første og andre rekke av elliptisk buede overflater (70 og 72) for å forme en innvendig utformet overflate på nevnte komponentdel (20) .

17. Verktøy ifølge krav 15, karakterisert ved at nevnte formverktøy (140) har innvendig utformet overflate fremskaffet av nevnte første og andre rekke av elliptisk buede overflater (142 og 144), for å forme tilsvarende utvendig utformede overflater på nevnte komponentdel (20) (fig. 17).