NO179474B

NO179474B - Blanding og anvendelse

Info

Publication number: NO179474B
Application number: NO901381A
Authority: NO
Inventors: Fraser Forrest Morpeth; Malcolm Greenhalgh
Original assignee: Zeneca Ltd; Ici Plc
Priority date: 1989-03-31
Filing date: 1990-03-26
Publication date: 1996-07-08
Also published as: NO901381D0; AR247070A1; AU5227890A; AU626396B2; DE69009822T2; ZA902231B; DE69009822D1; EP0390394B1; PT93633A; NZ233075A; GB9006142D0; CA2013262A1; NO179474C; EP0390394A2; KR0145737B1; US5125967A; JPH02286606A; ES2057378T3; FI901554A0; IE901065L

Abstract

Blanding omfattende et isotiazolinon eller et isotiazolotion og et substituert urea eller et halogenholdig aromatisk alkylsulfoksyd eller sulfon. Isotiazolinonderivatet kan være 1,2-benzisotiazolin-3-on. Det substituerte urea kan være 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea. Sulfoksydet eller sulfonet kan være et sulfonderivat slik som di-jodometyl-4-metylfenyl-sulfon. En anvendelig blanding omfatter 1,2-benzisotiazolin-3-on og det angitte urea eller sulfonderivat. Blandingen kan inneholde andre substanser inklusive andre substanser som har anti-mikrobielle egenskaper.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører blandinger og anvendelser derav som industrielle biocider.

Industrielle biocider er anvendbare for å forhindre industriell ødeleggelse, særlig den som er forårsaket av bakterier og sopp. Industrielle biocider finner anvendelse i preservering av malinger, latekser, adhesiver, lær, tre, metallbehandlingsløsninger og kjølevann.

En klasse forbindelser som kan bli benyttet som et industribiocid, er basert på isotiazolinonstrukturen. Det er mange beskrivelser av isotiazolinonderivater som er hevdet å ha anvendbare biocidale egenskaper. US patent 3761488 beskriver isotiazolinonderivater der alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, aralkyl eller arylgrupper, som eventuelt kan være substituert, er bundet til nitrogenatomet og 4- og 5-posi-sjonene, er ikke-substituert eller er substituert med halogen eller lavere a1kylgrupper. US patent 3517022 beskriver benzisotiazoloner der en karbamoylgruppe er bundet til nitrogenatomet og benzenringen kan være valgfritt substituert. US patent 3950349 beskriver N-tio-substituerte isotiazolon-3-on-forbindelser som kan være isotiazolin-3-on-eller benzisotiazolin-3-on-derivater. US patent 4165318 beskriver en løsning av en isotiazolin-3-on i en polar-organisk løsning, der løsningen også inneholder en stabili-serende mengde formaldehyd. Britisk patent 2087388 beskriver 4,5-polymetylen-4-isotiazolin-3-on hvor polymetylenkjeden har tre eller fire karbonatomer.

En annen klasse forbindelser som blir hevdet å være fungicide, er basert på isotiazolotionstrukturen. Britisk patent 1113 634 beskriver forbindelser av denne type eller isomere former herav, der 4- og 5-stillingene er ikke-substituert eller kan være substitiuerte med alkyl- eller arylgrupper eller som kan danne en del av et videre ringsystem.

Isotiazolin-3-oner som er ikke-substituerte på nitrogenatomet, er i stand til å danne salter f.eks. med alkalimetall slik som natrium og kalium, og med ammoniakk eller aminer slik som trietanolamin. Disse saltene er generelt vannløse-lige. Britisk patent 1191253 beskriver og krever meget konsentrerte vandige løsninger av urenset 1,2-benziso-tiazolin-3-on i form av en blanding av to eller flere forskjellige aminsalter herav, idet aminene er valgt fra di-etanolamin, trietanolamin, diisopropanolamin, triisopropanol-amin og morfolin. Britisk patent 1330531 beskriver blandinger av 1,2-benzisotiazolin-3-on i alifatiske, cyklo-alifatiske eller heterocykliske aminer som inneholder 2 til 6 karbonatomer og som er fri av hydroksyl- og etergrupper. Britisk patent 2004747 beskriver løsninger av et alkali-metallsalt av 1,2-benzisotiazolin-3-on i en hydroksylisk organisk løsning slik som propylenglykol, dipropylenglykol og polyetylenglykoler.

Imidlertid krever slike saltløsninger tilsetning av betydelige mengder av ekstra organisk løsning, f.eks. glykoler, for å være tilstrekkelig stabile for å bli kommersielt akseptable.

Forbindelser og blandinger av de foregående typer, og beslektede forbindelser av samme generelle type, er effektive i forskjellig grad, avhengig av den spesielle forbindelse eller blanding, mot en rekke bakterier og/eller sopp. For imidlertid å redusere omkostningen ved bruk av disse forbindelser, er det ønskelig å forbedre deres effektivitet som antimikrobielle substanser.

Blandinger har blitt foreslått som inneholder mer enn én forbindelse, som har antimikrobielle egenskaper. Generelt viser slike forbindelser additivt egenskapene til forbindelsene som er tilstede i blandingen. Typisk inneholder slike blandinger en forbindelse som viser brukbare antibakterielle egenskaper sammen med en annen forbindelse som viser brukbare antisoppegenskaper.

Vi har nå funnet at visse blandinger besitter overraskende brukbare antimikrobielle egenskaper.

Således beskrives en blanding ifølge den foreliggende oppfinnelse som omfatter

a) minst ett isotiazolinon eller minst ett isotiazolotion med formelen

hvori:

X er et oksygen eller svovelatom;

R er hydrogen, C1_4-alkyl eller et kation;

A er hydrogen, halogen, cyano, C^_4-alkyl eller C-]__4-alkoksy; D er hydrogen, halogen, cyano, C1-4-alkyl eller C1_4-<a>lkoksy;

eller

A og D sammen med kationet de er knyttet til danner en 5-eller 6-leddet hydrokarbonring; og

b) minst ett substituert urea med formelen

hvori:

Ar er fenyl som kan være substituert med halogen, alkyl,

alkoksy eller fenoksy;

R<2> er C]__g-alkyl eller C-]__g-alkoksy;

R<3> er hydrogen, C]__g-alkyl eller C1_g-alkoksy.

Komponent (a) er fortrinnsvis minst ett isotiazolinon-derivat, det er en forbindelse der X er et oksygenatom. Hvis gruppene R, A og D er, eller inneholder, substituerte hydro-karbylgrupper, er substituentene typisk halogen, alkoksy eller alkyltio, særlig de der alkylgruppene inneholder 1 til 4 karbonatomer. Hvis R er en karbamoylgruppe, er dette av den generelle type -CONHR<1> der R<1> er et hydrogenatom eller en hydrokarbylgruppe, som kan være substituert. Det er generelt foretrukket at gruppe R er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe, det er en alkylgruppe som inneholder 1 til 4 karbonatomer. R er spesielt hydrogen eller en metylgruppe.

A og D kan, sammen med karbonatomene til hvilke de er bundet, danne en fem- eller seks-sidet ring, som kan være substituert, substituentene er typisk halogen-, alkyl-, alkoksy- eller alkyltiogrupper. Ringen som således oppnås kan inneholde et heteroatom, f.eks. et nitrogenatom, men generelt danner A og D en hydrokarbonring slik som benzen-, cyklopenten- eller cykloheksenring. Alternativt er A og D separate grupper og én eller begge av A og D kan være et hydrogenatom. Det er generelt foretrukket at minst én av A og D er andre enn et hydrogenatom og er, spesielt, et halogenatom, f.eks. klor eller en lavre alkylgruppe.

Forbindelser som kan bli benyttet som komponent (a) i blandingen inkluderer 2-metylisotiazolin-3-on (R er metyl, A og D er begge hydrogen); 5-klor-2-metylisotiazolin-3-on (R er metyl, A er hydrogen og D er klor); blandinger av de foregående to forbindelser; 4,5-diklor-2-metylisotiazolin-3-on (R er metyl og A og D er begge klor); 1,2-benzisotiazolin-3-on

(R er hydrogen og A og D, sammen med karbonatgmene til hvilke de er bundet, danner en benzenring); 4,5-trimetylen-4-isotia-zolin-3-on (R er hydrogen og A og D, sammen med karbonatomene til hvilke de er bundet, danner en cyklopentenring); og 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on (R er metyl og A og D, sammen med karbonatomene til hvilke de er bundet, danner en cyklopentenring).

I komponent (a), hvis R er et kation kan dette være et kation som har en valens på mer enn én, men er spesielt et monovalent kation slik som et alkalimetall, en amin eller kvartær ammoniumkation. Som bemerket tidligere heri, er slike substanser generelt vannløselige og derfor kan bli benyttet i et vandig medium.

Gruppen Ar kan være f.eks. en fenyl-, 4-klorfenyl-, 3,4-diklorfenyl-, 4-isopropylfenyl-, 3-klor-4-bromfenyl-, 3-klor-4-metylfenyl-, 4(4'-klorfenoksy)fenyl- eller 4(4'-metoksy-fenoksy)fenyl-gruppe.

Typisk er R<3> et hydrogenatom eller en metylgruppe. Gruppen R2 kan være f.eks., en metyl-, n-butyl-, metoksy-, 2-metylcykloheksyl- eller 3-butynylgruppe.

Substituerte ureaformer som kan bli benyttet som komponent (b) med særlig fordel

3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea,

3-(3,4-diklorfenyl-1-metyl-1-n-butylurea, 3-(3-klor-4-bromfenyl)-1-metyl-1-metoksyurea, 3-[4-(4'-klorfenoksy)fenyl]-1,1-dimetylurea, 3-[4-(4'-metoksyfenoksy)fenyl]-1,1-dimetylurea, 3-(4-isopropylfenyl)1,1-dimetylurea,

3-(3,4-diklorfenyl)1-metyl-1-metoksyurea, 3-(3-klor-4-metylfenyl)-1,1-dimetylurea, 1,l-dimetyl-3-fenylurea,

3-(4-klorfenyl)-1,1-dimetylurea,

3-(3-klor-4-metoksyfenyl)-1,1-dimetylurea,

Blandinger som har anvendbare egenskaper har vært oppnådd der komponent (b) er 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea .

Substituerte ureaformer som kan benyttes som komponent (b) kan fremstilles ved hjelp av kjente prosedyrer, f.eks. som beskrevet i britiske patenter 691403 og 692589 og US patenter 2655455 og 2768971.

Egnede substanser for bruk som ytterligere komponent (c) har den generelle formel:

hvori

Ar<1> er pyridin som inneholder minst en halogensubstituent

eller alkylsubstituert fenyl;

R<4> er C1_-L2"a-'-ky-'- eller halogensubstituert metyl;

X er 1 eller 2; og

minst en av gruppene Ar<1> og R<4> inneholder minst ett halogenatom.

Forbindelser av denne type, og fremstilling av slike forbindelser, er beskrevet i mer detalj i britisk patent 1103606 og US patenter 3296272 og 3371011. Som det er beskrevet i mer detalj i de foran nevnte patentene, kan forbindelser av denne typen oppnås ved oksydasjon av den tilsvarende tiopyridinforbindelsen. Egnede forbindelser av denne type inkluderer de hvor Ar<1> er en pyridinring som inneholder tre eller fire halogensubstituenter, R4 er en lavere alkylgruppe, d.v.s. en alkylgruppe som inneholder opp til seks karboantomer og verdien av x er to.

Forbindelser av denne type inkluderer

2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)pyridin;

2,3,6-triklor-4-(metylsulfonyl)pyridin og

2,3,5,6-tetraklor-4-(isopropylsulfonyl)pyridin.

I en ytterligere klasse forbindelser som kan bli be-

nyttet som komponent (c) , inneholder Ar<1> en arylgruppe, R4 er en halogensubstituert metylgurppe og x har en verdi på to. Forbindelser av denne generelle type, og utviklingen av

samme, er beskrevet i mer detalj i US patenter 3632859 og 3663623. Som beskrevet i US patent 3632859, kan forbindelser av denne type bli laget ved halogenering av sulfonyleddik-

syre, f.eks. ved bruk av natriumhypojoditt i natrium-

hydroksydløsning. Fremgangsmåten i US patent 3663623 skiller seg i det at det halogenerende trinn blir utført ved bruk av jodmonoklorid i en hovedsakelig nøytral løsning. Passende forbindelser av denne typen inkluderer de der Ar<1> er en alkylsubstituert arylgruppe slik som en 4-metylfenylgruppe og R4 er en dijodometylgruppe.

Blandinger som har brukbare egenskaper er blitt oppnådd der komponent (c) er di-jodometyl-3-metylfenylsulfon.

Som en spesiell utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse beskrives det en blanding som omfatter (a) 1,2-benz-isotiazolin-3-on med enten 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea eller di-jodometyl-4-metylfenylsulfon.

For letthets skyld heretter, vil betegnelsen "tilleggskomponenten" bli benyttet med hensyn til komponent (b) eller komponent (c) eller blandingen av komponenter (b) og (c) .

De relative forhold av komponentene i blandingen kan variere og blandingene som har anvendbare egenskaper kan bli oppnådd som inneholder fra 1 vekt-% til komponent (a) eller tilleggskomponenten og på korresponderende måte opptil 99 vekt-% av tilleggskomponenten eller komponent (a). De foretrukne forhold er avhengig av forbindelsene benyttet som komponent (a) og tilleggskomponenten, og også det spesielle system der blandingen skal brukes. Generelt inneholder blandingen minst 2 vekt-% av hver komponent og spesielt minst 8 vekt-% av hver komponent.

Blandingene i den foreliggende oppfinnelse har anti-mikrobielle egenskaper. Vi har funnet at blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er aktive mot både bakterier og sopp. Videre, er blandingene ifølge den foreliggende oppfinnelse slik at summen av den fraksjonelle inhiberende konsentrasjon (FIC) for alle komponentene i blandingen er mindre enn én og med foretrukne blandinger er mindre enn 0,7. Spesielt foretrukne blandinger er de hvor summen av FIC for alle komponenter i blandingen ikke er mer enn 0,6. FIC er forholdet mellom konsentrasjonen av en individuell komponent til den minimum inhiberende konsentrasjon av den komponenten. Det vil være klart at hvis verdien av summen av FIC for alle komponentene i blandingen er mindre enn én, er komposisjonen synergistisk, omfanget av synergi er indikert av mengden av hvilken summen av FIC er under én. Vi har funnet at noen blandinger ifølge den foreliggende oppfinnelse er slik at summen av FIC kan være mindre enn 0,6.

Blandingene i" den foreliggende oppfinnelse har anti-mikrobielle egenskaper og er egnet for bruk som industrielle biocider.

Blandingene i den foreliggende oppfinnelse gir god våt-tilstandstabilitet og kan derfor benyttes som skjærevæske-preserveringsmiddel og i applikasjoner i forbindelse med kjølevann. Tre- og lærpreservering er et annet anvendelses-felt for blandingene. Blandingene i den foreliggende oppfinnelse kan også inkorporeres i maling, som malingsfilm-fungicid og kan benyttes uten tilsetning av et baktericid.

Substansene som er komponent (a) og tilleggskomponenten i blandingen i den foreliggende oppfinnelse er løselige i mange polare løsninger, skjønt løseligheten er avhengig av strukturen til de spesielle forbindelser som er tilstede i blandingen. Imidlertid er mange av forbindelsene løselige i vann, alkoholer, etere, ketoner og andre polare løsninger eller blandinger av disse.

Blandingene i den foreliggende oppfinnelse kan benyttes alene som en antimikrobiell substans, men kan også benyttes i eller på en passende bærersubstans.

Således er et videre aspekt av den foreliggende oppfinnelse en biocidblanding som består av en bærer og en effektiv mengde av en blanding av komponent (a) sammen med komponent (b) eller komponent (c) eller begge komponenter (b) og (c) ifølge opfinnelsen.

Bæreren er typisk en substans som viser lite, hvis noen, antimikrobiell aktivitet og kan være, eller inkludere, en substans som er følsom ovenfor vekst av mikroorganismer, særlig sopp. Bæreren kan være et flytende medium og den biocide blanding kan være en løsning, suspensjon eller emulsjon av blandingen til komponent (a) og tilleggskomponenten i en bærerløsning. Bæreren kan være vann, der én eller begge komponenter (a) og tileggskomponenten er hovedsakelig uløse-lig, eller kan være en væske slik som eddiksyre, N,N-dimetyl-formamid, propylenglykol, dimetylsulfoksyd eller N-metyl-2-pyrrolidon der minst én, og fortrinnsis begge, av komponent (a) og tilleggskomponenten er løselige. Alternativt kan en blanding av løsninger benyttes, én er en løsning for komponent (a) og tilleggskomponenten, og den andre er et ikke-løsningsmiddel for begge komponentene, og ved bruk av en slik blanding omfatter blandingen på typisk måte en emulsjon eller dråper av en løsning av komponent (a) og tilleggskomponenten i løsningen som derfor er dispergert i ikke-løsningsmidlet. Hvis en suspensjon eller emulsjon benyttes, inneholder denne for letthets skyld et overflateaktivt middel som er effektivt til å opprettholde den ikke-kontinuerlige fase som en suspensjon eller emulsjon. Ethvert overflateaktivt middel som er effektivt som et dispersjons- eller emulgeringsmiddel og er kjent for bruk i biocide blandinger, kan benyttes til dette, f.eks. alkylenoksydkopolymerer, og alkylenoksyd-addukter av fettalkoholer, alkylfenoler og aminer slik som etylendiamin. Andre overflateaktive midler som kan bli benyttet inkluderer natriumlignosulfonat, EO/PO/EO blokkopolymerer, etylenoksydkondensater med nonylfenol eller betanaftol, PO/EO-kopolymere kondensater med nonylfenol eller etylendiamin og kondensater av naftalen-beta-sulfonsyre og formaldehyd. Det overflateaktive middel (sulfactant) er typisk tilstede i en mengde fra 0,1 til 20 vekt-% til vekten av det totale dispersjons- eller emulgeringsmiddel hvor det overflateaktive middel skal bli inkorporert. Dispersjonen eller emulsjonen kan inneholde, i tillegg til det overflateaktive middel, andre komponenter som er kjent å være inkludert i biocide komposisjoner slik som fortykningsmidler. Substanser som kan bli benyttet som fortykningsmidler inkluderer polysakkaridxantangummi, natriummagnesiumsilikat, heteropolysakkarid, alginater, karboksymetylcellulose, gummi arabicum, polyakrylsyre og polyvinylalkohol.

Alternativt, eller i tillegg, kan blandingene omfatte én eller flere faste komponenter, som kan virke som bærere eller fortynningsmidler. Faste substanser som kan benyttes som valgfri komponent, inkluderer uorganiske materialer slik som metalloksyder eller blandinger eller forbindelser av disse, f.eks. aluminiumoksyd, silikonoksyd, titandioksyd, sinkoksyd, talkum, pyrofyllitt, gypsum, kiselgur, kritt, diatoméjord, bentonitt og fullers jord og organiske substanser slik som hvetemel, soyabønnemel, tremel, valnøttskallmel og lignin. Det faste materialet er fortrinnsvis i en fin oppløst form og har typisk en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på ikke mer en 5 mikrometer. Enhver valgfri fast substans kan settes til blandingen i en mengde fra 1 vekt-% opp til 95 vekt-% av den totale vekt til blandingen pluss valgfri fast substans og generelt vil den valgfrie faste substans være tilstede i en mengde på minst 10 vekt-% og ikke mer enn 80 vekt-% av blandingen .

Blandingen kan inneholde et støvfjerningsmiddel, særlig hvis blandingen er i fast form. Passende støvfjerningsmidler inkluderer dodecylbenzen, tridecyloktadekanoat, trimetylol-propan-tridodekanoat, jordolje, Ensitol USN og mineralolje.

Mengden av blandingen som er tilstede i den biocide blanding kan være akkurat tilstrekkelig til å ha en antimikrobiell effekt, eller blandingen kan være tilstede i en betraktelig større mengde. Det vil være klart at den biocide blanding kan gis som en konsentrert løsning, emulsjon eller dispersjon som deretter blir fortynnet for bruk som en antimikrobeill substans. Således er mengden av blanding til komponent (a) og tilleggskomponenten som er tilstede i den biocide blanding typisk i området fra 0,0001 vekt-% opp til 10 vekt-% til den biocide blanding.

Blandingen i den foreliggende oppfinnelse gir spesielt effektivt antibakteriell aktivitet. Således kan blandingene brukes for behandling av forskjellige medier for å hindre veksten av mikroorganismer.

Et videre aspekt av den foreliggende oppfinnelse er anvendelse for å hemme veksten av mikroorganismer på, eller i, et medium ved behandling av mediet med en blanding av komponent (a) og tilleggskomponenten som tidligere definert.

Blandingen kan benyttes under betingelser hvori mikroorgansimer, særlig gjær gror og forårsaker problemer. Systemer hvor mikroorgansimer forårsaker problemer, inkluderer væske, særlig vandige systemer slik som kjølevannvæsker, metallarbeidsløsninger, geologiske boresmøremidler, polymere emulsjoner og overflatedekkende blandinger slik som malinger, ferniss og poleringsmidler og også faste substanser slik som ved og lær. Blandingen i den foreliggende oppfinnelse kan bli inkludert i slike substanser for å gi antimikrobielle egenskaper. Blandinger som inneholder komponent (c) kan blandes inn i maling, ferniss eller poleringsmiddel, til hvilke de kan gi antisopp-egenskaper.

Som et spesielt aspekt av den foreliggende oppfinnelse beskrives en overflatedekkende blanding som inneholder en effektiv mengde av en blanding ifølge den foreliggende oppfinnelse hvor blandingen inkluderer komponent (c).

Den overflatedekkende blanding kan være en maling, ferniss eller poleringsmiddel og er spesielt en maling, feks. en emulsjonsmaling. Mengden av blandingen som er tilstede i den overflatedekkende blanding er typisk i området fra 0,01 til 2 vekt-% og spesielt 0,1 opp til 1 vekt-% relativ til den totale vekten på den overflatedekkende blanding. Blandingen som inkluderer komponent (c) gir antisopp-egenskaper til den overflatedekkende blanding.

Komponent (a) og tilleggskomponenten i blandingen i den foreliggende oppfinnelse kan være den eneste antimikrobielle substans eller kan bli brukt sammen med andre substanser som har antimikrobielle karakteristika. Blandingen kan inneholde mer enn én substans som er komponent (a) og/eller kan inneholde mer enn én substans som er tilleggskomponenten. Alternativt kan en blanding av komponent (a) og tilleggskomponenten ifølge en foreliggende oppfinnelse bli benyttet sammen med én eller flere kjente antimikrobielle substanser. Bruken av en blanding av anti-mikrobielle forbindelser kan gi en blanding som har et bredere antimikrobielt spektrum og derfor én som er generelt mer effektiv enn komponentene i denne. Det kjente antimikrobielle middel kan være én som har antibakterielle, antifungale, antialge eller andre antimikrobielle karakteristika. Blandingen til blandingen i den foreliggende oppfinnelse med andre antimikrobielle substanser inneholder typisk fra 1 til 99 vekt-%, relativt i vekten av de totale antimikrobielle aktive forbindelser, i blandingen med komponent (a) og tilleggskomponenten, og spesielt fra 40 til 60 vekt-% av blandingen til komponent (a) og tilleggskomponenten .

I søkerens samtidig innsendte, ikke-publiserte britiske patentsøknadsnr. 8811948.2, nå publisert som europeisk patentsøkand nr. 345955, beskrives en blanding som består av en halogenert aromatisk dinitril, en substituert urea (som i komponent (b) av blandingen i den foreliggende opfinnelse), og en halogenholdig aromatisk alkylsulfoksyd eller sulfon (som i komponent (c) av blandingen til den foreliggende oppfinnelse) .

Foretrukne blandinger ifølge søkerens nevnte publiserte europeiske patentsøknad har god antifungal- og antialge-aktivitet. Vi har nå funnet at aktiviteten til disse blandingene kan bli øket hvis vi brukte sammen med isotiazolinonderivatet eller isotiazolotionderivatet som er komponent (a) i blandingen i den foreliggende oppfinnelse.

Således gir et videre aspekt av den foreliggende oppfinnelse en blanding av komponent (a), komponent (b) og komponent (c) sammen med (d) minst én halogenert aromatisk dinitril.

Komponent (d) kan-være et ftalonitril, et isoftalonitril eller et tereftalonitril. Egnet substans for bruk som komponent (d) har den generelle formel:

hvor

hver Y som kan være den samme eller forskjellig, er et halogenatom; og

n er fra 1 til 4.

Når verdien av n er mindre enn fire, er de gjenværende atomer i den aromatiske ringen hydrogenatomer. Søkeren har oppnådd brukbare resultater når verdien av n er fire. Hver gruppe Y er fortrinnsvis et klor- eller fluoratom. For enkelthets skyld er alle gruppene Y de samme. Forbindelser som kan bli benyttet som komponent (d) i blandingen i den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i US patenter 3290353 og 3331735. Som er beskrevet i mer detalj i US patent 3290353, kan substanser som kan bli benyttet som komponent (d) bli utviklet ved reaksjonen av den korresponderende syrehalogenid, særlig syreklorid, med ammoniakk som gir det tilsvarende amid, som så reageres med et dehydratiserings-middel slik som fosforpentoksyd. Den foregående prosedyre er passende for fremstillingen av det klorerte aromatiske dinitril fra hvilken den fluorerte analog kan fremstilles ved en halogenutbyttereaksjon.

Forbindelser som kan bli benyttet som komponent (d) i blandingen til den foreliggende oppfinnelse inkluderer tetraklorisoftaloniril; tetrafluorisoftalonitril og tetraklortereftalonitril. Blandinger som har anvendbare egenskaper er blitt oppnådd hvori komponent (d) er tetraklorisoftaloniril.

Som eksempler på andre antimikrobielle substanser som kan benyttes, sammen med blandingene ifølge forskjellige aspekter av den foreliggende opfinnelse, kan det nevnes kvartære ammoniumforbindelser slik som dietyldodecylbenzyl-ammoniumklorid; dimetyloktadecyl(dimetylbenzyl)ammonium-klorid; dimetyldidecylammoniumklorid; dimetyldidodecyl-ammoniumklorid; trimetyl-tetradecylammoniumklorid; benzyldimetyl (C12-C18-alkyl) ammoniumklorid; diklorbenzyldimetyl-dodecylammoniumklorid; heksadecylpyridiniumklorid; heksa-decylpyridiniumbromid; heksadecyltrimetylammoniumbromid, dodecylpyridiniumklorid; dodecylpyridiniumbisulfat; benzyl-dodecyl-bis-(beta-hydroksyetyl)ammoniumklorid; dodecyl-benzyltrimetylammoniumklorid; benzyldimetyl (C12-C18-alkyl) - ammoniumklorid; dodecyldimetyletylammoniumetylsulfat; dode-cyldimetyl-(1-naftylmetyl)ammoniumklorid; heksadecyldimetyl-benzylammoniumklorid; dodecyldimetylbenzylammoniumklorid og 1- (3-klorallyl)-3,5,7-triaza-l-azonia-admantanklorid; hydantoinderivater såsom 1,3-bis(hydroksymetyl)-5,5-dimetyl-hydantoin og 1-(hydroksymetyl)-5,5-dimetylhydantoin; amino-forbindelser såsom 1,3-bis(2-etylheksyl)-5-metyl-5-amino-heksahydropyrimidin; heksametylentetraamin; 1,3-bis(4-amino-fenoksy)propan; og 2-[(hydroksymetyl)-amino]etanol; imida-zolderivater såsom 1 [2-(2,4-diklorfenyl)-2-(2-propenyloksy)-etyl]-lH-imidazol,- 2-(metoksykarbonylamino)-benzimdazol; tio-cyanatderivater slik som metylenbistiocyanat; tinnforbindel-ser eller komplekser slik som tributyltinn-oksyd, klorid, naftoat, benzoat eller 2-hydroksybenzoat; tiazolderivater slik som 2-(tiocyanometyltio)-benztiazol; og merkaptobenz-tiazol; nitroforbindelser slik som tris(hydroksymetyl)nitro-metan; 5-brom-5-nitro-l,3-dioksan og 2-brom-2-nitropropan-1,3-diol; aldehyder og derivater slik som gluteraldehyd (pentandial); p-klorfenyl-3-jodopropargylformaldehyd og glyoksal; amider slik som kloracetamid; N,N-bis(hydroksymetyl) kloracetamid; N-hydroksymetyl-kloracetamid og ditio-2,2-bis(benzmetylamid); guanidinderivater slik som polyheksa-metylenbiguanid og 1,6-heksametylen-bis[5-(4-klorfenyl)-biguanid], tioner slik som 3,5-dimetyltetrahydro-l,3,5-2H-tiodiazin-2-tion; triazinderivater såsom heksahydrotriazin og 1,3,5-tri-(hydroksyetyl)-1,3,5-heksahydrotriazin; oksazolidin og derivater av dette slik som bis-oksazolidin,- furan og derivater av denne slik som 2,5-dihydro-2,5-dialkoksy-2,5-dialkylfuran; karboksylsyrer og salter og estere av denne slik som sorbinsyre og salter av denne og 4-hydroksy-benzonsyre og saltene og esterne av denne og fenol og derivater derav slik som 5-klor-2-(2,4-diklorfenoksy)fenol; tio-bis(4-klorfenol) og 2-fenylfenol.

Forskjellige aspekter av den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i de følgende illustrerende eksempler.

I de følgende eksemplene ble blandinger ifølge den foreliggende oppfinnelse gjenstand for evaluering av de antimikrobielle egenskapene til blandingene. Evalueringen ble utført under generelle sterile betingelser som følger: I den mikrobiologiske evalueringen ble forskjellige blandinger testet for antimikrobiell aktivitet mot bakterier ved bruk av Pseudomonas aeruginosa.

MIKROBIOLOGISK EVALUERING

Substansene, eller blandingen av substanser, som skulle testes ble tilsatt et næringsmiddel i mengder som ga en forønsket konsentrasjon av den tilsatte substans. De tilsatte substanser ble satt til i konsentrasjoner fra null til over den minste inhibitoriske konsentrasjon av den spesielle substansen. I blandingene ble konsentrasjonene av hver substans variert på en systematisk måte for å gi en matrisse av blandinger med forskjellige relative forhold og forskjellige totalkonsentrasjoner.

Effekten når det gjelder veksthemming av bakterier, ble undersøkt ved å inokulere hver prøve fra mediet med tilstrekkelig av testbakterien til å gi omkring IO<5> celler cm"<3>. Blandingen ble inkubert ved 3 0°C i 24 timer. Ved slutten av testperioden indikerte nærvær av turbiditet i løsningen at vekst av testbakterien hadde oppstått. Mangel på turbiditet var indikasjon at ingen vekst opptrådte. Den laveste konsentrasjon av substans eller blanding, som stoppet all vekst ble notert. Resultatene ble benyttet for å trekke en isobologram fra hvilken summen av de fraksjonelle inhibitoriske konsentrasjoner i en blanding kan bli bestemt.

EKSEMPEL 1

Den mikrobiologiske evalueringen som beskrevet ble utført ved bruk av bakterien Pseudomonas aeruginosa. Blandingen som ble testet var en blanding av 1,2-benziso-tiazolin-3-on og 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin.

Konsentrasjonene til 1,2-benzisotiazolin-3-on benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. 2 , 3 , 5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin ble brukt i konsentrasjoner på 0, 14, 28, 42, 55, 69, 83, 97, 111 og 125 mikrogram cm"<3>.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den laveste sum av FIC 0,72, som ble oppnådd med en blanding som inneholdt 11 mikrogram cm"<3> av 1,2-benzisotiazolin-3-on og 28 mikrogram cm"<3> med 2 , 3 , 5, 6-tetraklor-4 - (metylsulf onyl)-pyridin . Detaljene i blandingene benyttet og resultatene oppnådd er vist i tabell 1.

Noter til tabell 1

(a) BIT er 1,2-benzisotiazolin-3-on.

(b) TCSP er 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin.

Eksempel 2

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)pyridin ble erstattet med di-jodometyl-4-metylfenylsulfon.

Konsentrasjonene til 1,2-benzisotiazolin-3-on benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. Di-jodometyl-4-metylfenylsulfon ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 55, 111, 166, 221, 277, 332, 388, 444 og 500 mikrogram cm"<3>.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den laveste sum av FIC 0,56 som ble oppnådd med en blanding som inneholdt 11 mikrogram cm"<3> av 1,2-benzisotiazolin-3-on og 111 mikrogram cm'<3> av di-jodometyl-4-metylf enylsulf on. Detaljer i blandingene benyttet og resultatene som ble oppnådd er vist i tabell 2.

Noter til tabell 2

(a) er som definert i noter til tabell 1. (b) DIMS er di-jodometyl-4-metylfenylsulfon.

EKSEMPEL 3

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin ble erstattet med 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea.

Konsentrasjonene til 1,2-benzisotiazolin-3-on som ble benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. 3-(3, 4-diklorf enyl)-1,1-dimetylurea ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 55, 111, 166, 221, 277, 332, 388, 444 og 500 mikrogram cm"<3>.

Fra resultatene som ble oppnådd var den laveste sum av FIC 0,56 som ble oppnådd med en Élanding som inneholdt 5 mikrogram cm"<3> med 1,2-benzisotiazolin-3-on og 166 mikrogram cm"<3> med 3-(3 , 4-diklorf enyl)-1,1-dimetylurea. Detaljer i blandingene som ble benyttet og resultatene som ble oppnådd er vist i tabell 3.

Noter til tabell 3

(a) er definert i noter til tabell 1.

(b) DCDMU er 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea.

EKSEMPEL 4

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at 2,3,5, 6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin ble erstattet med en blandet biocid blanding som hadde en blanding på 4 0 vekt-% med tetraklorisoftalonitril, 4 0 vekt-% til 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin og 20 vekt-% med 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea.

Den biocide blanding ble laget ved å blande komponentene sammen ved omrøringen i en morter og pistong.

Konsentrasjonene med 1,2-benzisotiazolin-3-on som ble benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. Det blandede biocid ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 55, 111, 167, 222, 278, 333, 389, 444 og 500 mikrogram cm"<3>, vektene var vekten til den totale blandede biocide løsningen.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den .laveste sum av FIC 0,63, som ble oppnådd med en blanding som inneholdt 16 mikrogram cm"<3> av 1,2-benzisotiazolin-3-on og 55 mikrogram cm"3 av den blånede biocide blanding. Detaljene i blandingene benyttet og resultatene som ble oppnådd er vist i tabell 4.

Noter til tabell 4

(a) er definert i noter til tabell 1.

(e) MBC-1 er den blandede biocide blanding beskrevet i eksempel 4.

EKSEMPEL 5

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble gjentatt ved bruk av en blandet biocid blanding dannet på samme måte, men som har en forskjellig komposisjon, nemlig 30 vekt-% til tetraklor-isoftalonitril, 30 vekt-% til 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulf onylf enyl) -pyridin, 20 vekt-% til 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea og 20 vekt-% til sinkoksyd.

Konsentrasjonene til 1,2-benzisotiazolin-3-on benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. Det blandede biocid ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 28, 55, 83, 111, 139, 166, 194, 222 og 250 mikrogram cm"<3>, vektene var vekten av den totale blandede biocide blandingen, inklusive sinkoksyd.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den laveste sum av FIC 0,57, som ble oppnådd med en blanding som inneholdt 11 mikrogram cm"<3> av 1,2-benzisotiazolin-3-on og 111 mikrogram cm"<3> av den blandede biocide blanding. Detaljer ved blandingene som ble benyttet og resultatene som ble oppnådd, er vist i tabell 5.

Noter til tabell 5

(a) er som definert i noter til tabell 1.

(f) MBC-2 er den blandede biocide blanding beskrevet i eksempel 5.

EKSEMPEL 6

Fremgangsmåten fra eksempel 4 ble gjentatt ved bruk av en blandet biocid blanding utviklet på samme måte, men som har en forskjellig blanding nemlig 55 vekt-% til tetraklorisoftalonitril, 20 vekt-% av di-jodometyl-4-metylfenylsulfon og 25 vekt-% til 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea.

Konsentrasjonene til 1,2-benzisotiazolin-3-on som ble benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33,.39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. Det blandede biocid ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 28, 55, 83, 111, 139, 166, 194, 222 og 250 mikrogram cm"<3>, vektene var vekten til den totale blandede biocide blanding.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den laveste sum av FIC 0,58, som ble nådd med en blanding som inneholdt 11 mikrogram cm"<3> av 1,2-benzisotiazolin-3-on og 55 mikrogram cm" <3> av den blandede biocide blanding. Detaljene i blandingene som ble benyttet og resultatene som ble oppnådd er vist i tabell 6.

Noter til tabell 6

(a) er som definert i noter til tabell 1.

(g) MBC-3 er den blandede biocide blanding beskrevet i eksempel 6.

EKSEMPEL 7

Fremgangsmåten fra eksempel 4 ble gjentatt ved bruk av en blandet biocid blanding utviklet på samme måte, men som har en forskjellig blanding nemlig 35 vekt-% til tetraklorisoftalonitril, 20 vekt-% til di-jodometyl-4-metylfenyl-sulfon, 25 vekt-% til 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea og 20 vekt-% til sinkoksyd.

Konsentrasjonene til 1,2-benzisotiazolin-3-on som ble benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. Det blandede biocid ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 28, 55, 83, 111, 139, 166, 194, 222 og 250 mikrogram cm"<3>, vektene var vekten til den totale blandede biocide blanding inklusive sinkoksyd.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den laveste sum av FIC 0,77, som ble nådd med en blanding som inneholdt 16 mikrogram cm"<3> av 1,2-benzisotiazolin-3-on og 28 mikrogram cm"<3> av den blandede biocide blanding. Detaljene i blandingene benyttet og resultatene som ble oppnådd er vist i tabell 7.

Noter til tabell 7

(a) er som definert i noter til tabell 1.

(h) MBC-4 er den blandede biocide blanding beskrevet i eksempel 7.

EKSEMPEL 8

Fremgangsmåten fra eksempel 5 ble gjentatt med unntagelse av at 1,2-benzisotiazolin-3-on ble erstattet med 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on.

Konsentrasjonen av 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on benyttet var 0, 5, 11, 16, 22, 28, 33, 39, 44 og 50 mikrogram cm"<3>. Det blandede biocid ble benyttet i konsentrasjoner på 0, 14, 28, 55, 83, 111, 139, 166, 194, 222 og 250 mikrogram cm"<3>, vektene var vekten av den totale blandede biocide komposisjon, inklusive sinkoksyd.

Fra resultatene som ble oppnådd, var den laveste sum av FIC 0,51, som ble nådd med en blanding som inneholdt 5 mikrogram cm"<3> av 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on og 55 mikrogram cm"<3> av den blandede biocide blanding. Detaljene i blandingene som ble benyttet og resultatene som ble oppnådd' er vist i tabell 8.

Noter til tabell 8

•(f) er som definert i noter til tabell 5.

(i) MTI er 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on.

EKSEMPLER 9 til 11

En vandig dispersjon ble laget ved å blande sammen i løsning 9 vekt-% av tetraklorisoftalonitril; 6 vekt-% av 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea; 9 vekt-% av 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin; 6 vekt-% av sinkoksyd; 10 vekt-% av propylenglykol; 3 vekt-% av en etylenoksyd-propylenoksyd-etylenoksydblokkopolymer som inneholdt 44 vekt-% av etylenoksydenheter og hvor den gjennomsnittlige molekyl-vekt til propylenoksydblokken er 2700; og vann opp til 100 vekt-%.

Den ovenfor vandige dispersjon ble blandet med en vandig dispersjon ved pH 6 til 8, som inneholdt 33% vekt/volum av 1,2-benzisotiazolin-3-on, ved å røre sammen de to disperse løsninger. De disperse løsninger ble blandet i forskjellige forhold, som vist i tabell 9.

Noter til tabell 9

(j) BD er den vandige dispersjon som inneholder 33% vekt/volum med 1,2-benzisotiazolin-3-on.

ND er den vandige dispersjon som inkluderer tetraklor-isoftalo-nitril,

3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea,

2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin og sinkoksyd.

Blandeforholdene er i forhold til det totale volum av hver vandige dispersjon.

EKSEMPLENE 12 til 2 0

De blandede dispersjoner fra eksempel 9 til 11 ble satt til 50 g prøver av en utvendig akrylemulsjonsmaling (basert på Revakryl IA lateks ved pH 9) som inneholder 0,2% gjærekstrakt. De blandede dispersjoner ble tilsatt malingen i mengder for å gi et nivå med 1,2-benzisotiazolin-3-on på 100, 200 eller 300 ppm vekt/volum i malingen. Malingsblandingen som inneholdt de tilsatte blandede dispersjoner ble så inokulert med en blanding med bakterier.

Inokulumet var en blandet suspensjon av bakterier som var blitt fremstilt véd å blande like mengder av suspensjoner hvor hver av disse inneholdt en forskjellig type av bakteriene Aeromonas hydrophila, Proteus rettgeri, Pseudomonas aeruginosa, Serratia marcescens, Alcaligenes spp, Pseudomonas cepacia og Pseudomonas putida.

Hver malingblanding ble inokulert med 1 cm<3> av den blandede bakterielle suspensjon og inkubert ved 3 0°C. Etter kontakttider på 1, 3 og 7 dager ble en liten prøve av malingsblandingen fjernet og undersøkt med hensyn til bakteriell vekst. Omfanget av vekst av bakterier ble notert. Etter fjerning av den 7. dags prøve ble en videre 1 cm<3> av den blandede bakterielle suspensjon tilsatt. Prøver ble tatt etter 1, 3 og 7 dager av den 2. uke. Ved slutten av den 2. uke ble en videre 1 cm<3> av den blandede bakterielle suspensjon tilsatt. Prøver ble tatt etter 1, 3 og 7 dager av den 3. uke. Resultatene som ble opnådd er vist heretter i tabell 10 .

I sammenlignende hensikt ble videre malingsblandinger fremstilt som inneholdt bare dispersjonen med 1,2-benzisotia-zolin-3-on eller bare dispersjonen som inkluderte tetraklorisoftalonitril;

3-(3 , 4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea;

2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)-pyridin og sinkoksyd.

Resultatene av prøvene ved bruk av disse komparative malingsblandingene er også vist i tabell 10.

Noter til tabell 10

j er som definert i noter til tabell 9

(k) 9, 10 og 11 er dispersjonene fra eksempel 9, 10 og 11. (1) Mengdene er gitt som ppm vekt/volum relativt til malingsblandingen av 1,2-benzisotiazolin-3-on-komponenten i den vandige dispersjon.

Disse mengder er gitt som % vekt/volum relativt til malingsblandingen i den totale vandige dispersjon

identifisert som ND.

(m) 0 betyr ingen vekst (ingen synlige kolonier).

1 betyr spor av vekst synlig.

2 betyr svak vekst (få kolonier synlige).

3 betyr moderat vekst (diskre kolonier synlige, mulig

med noen sammensmeltning).

4 betyr tetthet/konfluent vekst (sammensmeltende

kolonier som er synlige overalt).

NM betyr ingen måling gjort siden tidligere resultater

indikert ingen restaktivitet.

EKSEMPLER 21 til 29

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel 12 til 20 ble gjentatt, med unntagelse at akrylemulsjonsmalingen som inneholdt gjærekstrakt ble erstattet av en polyvinylacetat vandig emulsjonsmalingformulering som ikke inneholdt gjærekstrakt.

Resultatene oppnådd er vist heretter i tabell 11.

Noter til tabell 11

j er som definert i fotnoter til tabell 9.

k, 1 og m er alle som definert i fotnoter til tabell 10.

Claims

1. Blanding, karakterisert ved at den omfatter a) minst ett isotiazolinon eller minst ett isotia zolotion med formelen hvori: X er et oksygen eller svovelatom; R er hydrogen, -alkyl eller et kation; A er hydrogen, halogen, cyano, C-]__4-alkyl eller C-|__4-alkoksy; D er hydrogen, halogen, cyano, C1_4-alkyl eller C-^_4-alkoksy; eller A og D sammen med kationet de er knyttet til danner en 5-eller 6-leddet hydrokarbonring; og b) minst ett substituert urea med formelen hvori: Ar er fenyl som kan være substituert med halogen, alkyl, alkoksy eller fenoksy; R<2> er C-]__g-alkyl eller C-]__g-alkoksy; R<3> er hydrogen, C-^g-alkyl eller C]__g-alkoksy.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent (a) er valgt fra 2-metylisotiazolin-3-on; 5-klor-2-metylisotiazolin-3-on; 4,5-diklor-2-metylisotiazolin-3-on; 1,2-benzisotia-zolin-3-on; 4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4,5-trimetylen-4-isotiazolin-3-on.

3. Blanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at komponent (b) er valgt fra 3- (3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea; 3 -(3,4-diklorfenyl)-1-metyl-1-n-butylurea; 3-(3-klor-4-bromfenyl)-1-metyl-l-metoksyurea; 3-[4-(4'-klorfenoksy)fenyl]-1,1-dimetylurea; 3-[4-(4 'metoksyfenoksy)fenyl]-1,1-dimetylurea; 3-(4-isopropylfenyl)-1,1-dimetylurea; 3-(3,4-diklorfenyl)-1-metyl-l-metoksyurea; 3-(3-klor-4-metylfenyl)-1,1-dimetylurea; 1,1-dimetylurea; 3-(4-klorfenyl)-1,1-dimetylurea; og 3-(3-klor-4-metoksyfenyl)-1,1-dimetylurea.

4. Blanding ifølge hvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den videre omfatter en komponent (c) som er minst ett halogenholdig aromatisk alkylsulfoksyd eller sulfon med formelen hvori Ar<1> er pyridin som inneholder minst en halogensubstituent eller alkylsubstituert fenyl; R<4> er C1_12~alkyl eller halogensubstituert metyl; X er 1 eller 2; og minst en av gruppene Ar<1> og R<4> inneholder minst ett halogenatom.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at komponent (c) er valgt fra 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)pyridin; 2,3,6-triklor-4-(metylsulfonyl)pyridin,• 2,3,5,6-tetraklor-4-(isopropylsulfonyl)pyridin; og di-j odmetyl-4-metylfenylsulfon.

6. Blanding ifølge hvert av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den videre inneholder en komponent som er en antimikrobiell forbindelse som er minst ett halogenert aromatisk dinitril med formelen hvori hver Y, som kan være like eller forskjellige, er et halogenatom, og n er fra 1 til 4.

7. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at dinitrilet er tetraklorisoftalonitril, tetrafluorisoftalonitril eller tetraklortereftalonitril.

8. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter benzisotiazolin-3-on, tetraklorisoftalonitril, 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea eller 2,3,5,6-tetraklor-4-(metylsulfonyl)pyridin.

9. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter benzisotiazolin-3-on, tetraklorisoftalonitril, 3-(3,4-diklorfenyl)-1,1-dimetylurea og di-jodometyl-4-metylfenyl-sulf on.

10. Anvendelse av en blanding ifølge hvert av kravene 1 til 9 for inhibering av mikroorganismer på eller i et medium.