NO178874B - Svingeinnretning samt oppslåbar skyteskive - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en svingeinnretning som særlig, men ikke utelukkende, er beregnet for bruk ved svingning av et panel i forhold til en flate eller et annet panel.

Foreliggende oppfinnelse vedrører mer spesielt en oppslåbar skyteskive som særlig, men ikke utelukkende, er beregnet for bruk ved skyteøvelser.

Tidligere kjente oppslåbare skyteskiver er avhengige av ak-tuatorer innbefattende elektriske motorer med tannhjuls-utveksling, pneumatiske sylindre og fjærer for å svinge et skyteskivepanel fra en skjult stilling til en synlig stilling. Det er viktig at innretningen er i stand til å utføre en slik svingning i løpet av en relativt kort tidsperiode for derved å sørge for et overraskelseselement når skyteskivepanelet kommer til syne. I et typisk tilfelle er en slik tidsperiode mindre enn 0,5 sekund. Aktuatorene må derfor sørge for tilstrekkelig kraft til å svinge skyteskivepanelet omtrent 90° på mindre enn 0,5 sekund. En slik arbeidshastig-het fører til ulemper i forbindelse med tidligere kjente oppslåbare skyteskiver. For eksempel må elektriske motorer være relativt store for å sørge for den hurtige påvirkning, og de blir derfor forholdsvis tunge og kostbare. Pneumatiske sylindre må også ha relativt stor diameter og arbeide ved forholdsvis høyt trykk for å oppnå hurtig påvirkning, idet de også krever en kilde av trykkluft som er i stand til å strømme med relativt høye hastigheter. Fjæraktuatorer har den ulempe at tilbakeføring av skyteskivepanelet til ut-gangsstilling enten må utføres manuelt eller ved anvendelse av en elektromotor eller lignende.

For å lette transport, anbringelse og skjuling av oppslåbare skyteskiver på et øvelsesfelt er det ønskelig å ha et relativt lite fundament for skyteskiven. Når det benyttes en fjerntliggende elektrisk og/eller pneumatisk energikilde, foretrekkes det at ethvert/enhver forbindende rørnett og/ eller ledningsføring mellom energikilden og den oppslåbare skyteskive har relativt liten diameter eller dimensjon. Rørnett eller eventuelt ledningsføring bør også fortrinnsvis være av fleksibel art slik at det/den lett kan skjules under bruk.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie en svingeinnretning som er i stand til svingning mellom to stillinger.

I overensstemmelse med en aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det skaffet tilveie en svingeinnretning som omfatter: et første element med et første flateparti;

et andre element med et tredje flateparti, hvilke første og andre elementer er svingbart koplet sammen for å tillate det andre element å svinge med hensyn på nevnte første element mellom en første og en andre stilling;

et fleksibelt og oppblåsbart organ anordnet mellom nevnte første og tredje flatepartier samt innrettet til å utøve en kraft mellom disse for å svinge nevnte andre element fra nevnte første stilling til nevnte andre stilling; og organ for å kontrollere/styre størrelsen på nevnte kraft på en slik måte at størrelsen på nevnte kraft øker til et maksimum og deretter minker før nevnte andre element har nådd nevnte andre stilling.

Det er også et formål ved den foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie en oppslåbar skyteskive som er i stand til relativ hurtig aktivering, samtidig som den har en relativt kompakt svingeinnretning.

I overensstemmelse med en aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det skaffet tilveie en svingeinnretning som omfatter: et første element med et første og et andre flateparti;

et andre element med et tredje og et fjerde flateparti; hvilke første og andre elementer er svingbart sammenkoplet

for å tillate at det andre element svinger med hensyn på det første element mellom en første stilling hvori nevnte første og tredje flatepartier er i det vesentlige parallelle, og en andre stilling hvori nevnte andre og fjerde flatepartier er i det vesentlige parallelle;

et første fleksibelt og oppblåsbart organ anordnet mellom nevnte første og tredje flatepartier, samt innrettet til å utøve en kraft mellom disse for å svinge nevnte andre organ til nevnte andre stilling;

et andre fleksibelt og oppblåsbart organ anordnet mellom nevnte andre og fjerde flatepartier samt innrettet til å utøve en kraft mellom disse for å svinge nevnte andre organ til nevnte første stilling; og

organ for å kontrollere/styre størrelsen på nevnte kraft ut-øvd av nevnte første fleksible og oppblåsbare organ på en slik måte at størrelsen på nevnte kraft øker til et maksimum og deretter minker før nevnte andre organ har nådd nevnte andre stilling.

Den foreliggende oppfinnelsde vil heretter bli beskrevet i forbindelse med spesiell henvisning til oppslåbare skyteskiver som er skyteskiver for skyteøvelser, selv om det vil forstås at oppfinnelsen kan benyttes i andre situasjoner som krever at paneler svinges.

Uførelsesformer som bare utgjør eksempler på den foreliggende oppfinnelse, vil nå bli beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss, sett ovenfra, av en oppslåbar skyteskive; Fig. 2 er et skjematisk sideriss i tversnitt av et fundament, en skyteskive-holder og to fleksible og oppblåsbare organer som inngår i den oppslåbare skyteskive ifølge fig. i; Fig. 3 og 4 er perspektivriss som viser konstruksjonen av gassaktuatorer; Fig. 5 er et sideriss av en sperrehake som inngår i den oppslåbare skyteskive ifølge fig. 1, vist i forstørret måle-stokk ; Fig. 6 er et perspektivriss, sett ovenfra, av en utførelses-form av skyteskive-holderen for den oppslåbare skyteskive ifølge fig. 1; Fig. 7 er et skjematisk sideriss av en ventil-tidsstyringsanordning for den oppslåbare skyteskive ifølge fig. 1; Fig. 8 til 10 er skjematiske tverrsnittsriss sett fra siden lignende det i fig. 2, men som viser andre utførelsesformer for anordningen av de fleksible og oppblåsbare organer, fundamentet og skyteskive-holderen; Fig. 11 er et skjematisk delriss sett fra siden, lignende det i fig. 2, men som viser en annen utførelsesform av en ventil for manøvrering av gassaktuatorene; og Fig. 12 er et perspektivriss, sett ovenfra, av en svingeinnretning ifølge en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, vist koplet til en dør som er hengslet til en vegg. 1 fig. 1 er det vist en oppslåbar skyteskive 10 omfattende et fundament 12, en skyteskive-holder 14, et skyteskivepanel 16 båret av skyteskive-holderen 14 og et første fleksibelt og oppblåsbart organ 18 samt et andre fleksibelt og oppblåsbart organ 20. Fundamentet 12 og organene 18 og 20 inngår i en gass-svingeinnretning 21 (se fig. 2).

Som vist i fig. 2 har fundamentet 12 et første element i form av en ramme 22 med første og andre flatepartier, henholdsvis 24 og 26. Flatepartiene 24 og 26 er plassert i nærheten av hverandre og står i det vesentlige vinkelrett mot hverandre. For eksempel ender en kant 32 av flatepartiet 2 4 i nærheten av, samt står i det vesentlige vinkelrett mot en kant 34 av det andre flatepartiet 26. Mellom første og andre flatepartier 24 og 26 er anordnet et hengsel 36 på fundamentet 12. Hengslet 36 innbefatter to akseltapper 38 som rager ut fra rammen 22 ved motsatte sider av fundamentet 12.

Ved den foreliggende utførelsesform er flatepartiene 24 og

2 6 plassert vinkelrett på hverandre, idet akseltappene 38 er sentrert ved et hjørne (ikke vist) av rammen 22 dannet mellom flatepartiene 24 og 26.

I fig. 1 er det også vist at fundamentet 12 i et typisk tilfelle har to borttagbare håndtak 42 og 44, hensiktsmessig i form av to rør som er tilbøyd til dannelse av to åpne rek-tangler. Rørenes 42, 44 ender er fastgjort ved eller i nærheten av rammen 22. Håndtakene 42 og 44 er formet slik at skyteskiven 10 kan bæres bekvemt av to personer. Håndtakene 42 og 44 er utformet for å motstå at den oppslåbare skyteskive tipper over under bruk.

Hengslet 3 6 tillater svingning av skyteskive-holderen 14 mellom en første stilling, her omtalt som en skjult stilling, hvori skyteskive-holderen 14 er plassert i nærheten og i det vesentlige parallelt med fundamentet 12, og en andre stilling, her omtalt som en synlig stilling, hvori skyteskive-holderen 14 er plassert i det vesentlige rettvinklet på fundamentet 12. I den skjulte stilling er skyteskivepanelet 16 i bruk beregnet til ikke å være synlig, såsom for eksempel plassert i hovedsak parallelt med bakken. I den synlige stilling er skyteskivepanelet 16 i bruk beregnet til å være synlig, såsom for eksempel ved plassering i hovedsak vinkelrett på bakken.

Skyteskive-holderen 14 omfatter også en plate 48, en stender 50 hensiktsmessig anordnet vinkelrett på platen 48, samt et T-stykke 51. Stenderen 50 er i et typisk tilfelle utformet med rektangulært rørtversnitt og har en låsebolt 52 som er skrudd inn i den ene side. T-stykket 51 har et ben 54 som er utformet og dimensjonert for å passe teleskopisk inn i stenderen 50 for å låses i denne ved hjelp av bolten 52. T-stykket 51 har også en festestang 56 plassert på toppen av benet 54. Stangen 56 har et antall festeorganer 58 for bort-tagbar fastgjøring av skyteskivepanelet 16 til skyteskive-holderen 14.

Alternativt kan stenderen 50 være en C-tverrsnittsformet kanal, idet benet 54 er fastklembart i kanalen.

Skyteskivepanelet 16 er fortrinnsvis hovedsakelig plant og avgrenser tredimensjonale flater ved sine fremre og/eller sine bakre plane flater. Ved den foreliggende uførelsesform er skyteskivepanelet 16 jevnt krummet. Stangen 56 er fortrinnsvis tilsvarende krummet. Krumningen er om en akse som er parallell med benet 54 og er i et typisk tilfelle rettet slik at den forekommer konveks når den sees fra enden av den oppslåbare skyteskive 10 med håndtakene 42, 44. Skyteskivepanelet 16 er hensiktsmessig dannet av kartong eller plast. Det har vist seg at skyteskivepanelet 16 er tilbøyelig til å bøye seg ved stangen 56 medmindre skyteskivepanelet 16 er krummet eller ikke-flatt på annen måte. Bøyningen viste seg å skyldes skyteskivepanelets 16 vindmotstand og den hurtige overgangshastighet mellom skjult og synlig stilling.

Som vist i fig. 1 og 2 har hvert hengsel 3 6 også en gjen-nomhullet tunge 60 anordnet på et andre element i form av platen 48 for å oppta de respektive akseltapper 38 anbragt på rammen 22. Tungene 60 er plassert ved midten av platens 48 endekanter 62.

Platen 48 innbefatter tredje og fjerde flatepartier 64 henholdsvis 66. Det tredje flateparti 64 er plassert slik at det korresponderer med det første flateparti 24, og det andre flateparti 26 er plassert slik at det korresponderer med det fjerde flateparti 66. Ved den foreliggende utførelses-form tillater hengslet 36 svingebevegelse av platen 48 gjennom en vinkel på ca. 90°. Svingebevegelsen begrenses i en retning når flatepartiene 24 og 64 møtes eller i det vesentlige møtes, og i den annen retning når flatepartiene 2 6 og 66 møtes eller i det vesentlige møtes.

Flatepartiene 64 og 66 har hver en forsterkningsplate 68 henholdsvis 70. Forsterkningsplatene 68 og 70 forsterker flatepartiene 64 og 66, hvorved deformasjon og brakkasje av samme unngås. Ved den foreliggende utførelsesform er flatepartiene 64 og 66 i et typisk tilfelle et enkelt metall-stykke festet til eller inne i platen 48.

Det første og det andre fleksible og oppblåsbare organ 18 og 20 har hvert i et typisk tilfelle form av en gasspose 72. Første og andre gassposer 72 er festet mellom hvert sitt par av flatepartier 24 og 64 henholdsvis 2 6 og 66. Gassposene 72 har fortrinnsvis en naturlig flat form når de er tømt, for å tillate tømming i det vesentlige uten folding, og for å unngå glidende bevegelse av gassposene 72 med hensyn på flatepartiene 24 og 64 henholdsvis 26 og 66 under oppblåsing og tømming.

Som vist i fig. 3 og 4 er gassposene 72 i et typisk tilfelle dannet av en lengde av fleksibelt rør 74, fortrinnsvis av den type som ligger flatt når det ikke er fylt med fluid, såsom for eksempel tekstilovertrukket brannslange med gum-miforing. De åpne ender av røret 74 forsegles med utskårne seksjoner 76 fra en ytterligere rørlengde 78. De utskårne seksjoner 76 er hensiktsmessig festet til de åpne ender av røret 74 ved liming. Gassposen 72 har også et hull 80 utformet i én side 82 av samme og beliggende nærmere én kant 84 av gassposen 72 enn andre kanter. Et areal 86 av gassposen 72 ifølge fig. 4 er vist skravert. Arealet 8 6 representerer et areal av limt kontakt mellom siden 82 av gassposen 72 og arbeidsflaten 24 eller 26. Den andre side 88 av gassposen 72 har et lignende areal 90 (som vist i fig. 11) som er limt til flatepartiene 64 og 66. Ved den foreliggende utførelses- form er det første organ 18 limt ved arealene 8 6 og 90

mellom arbeidsflatene 24 henholdsvis 64, og det andre organ 20 er limt ved arealene 86 og 90 mellom arbeidsflatene 26

og 66, særlig som vist i fig. 11.

Det forutsettes at arealene 86 og 90 kan festes med andre midler til flatepartiene 24,26,64 og 66, såsom for eksempel med en metallstrimmel plassert inne i gassposen 72 og med gjengede bolter skytende frem gjennom sidene 82 og 88 for fastgjøring til flatepartiene 24,26,64 og 66 ved hjelp av muttere.

Som vist i fig. 2 har hvert av flatepartiene 24 og 2 6 et hull 92 som ligger over hullet 8 0 i den korresponderende gasspose

72 (se for eksempel fig. 11).

Et rør 94 er koplet inn i hvert av hullene 92. Gass-svingeinnretningen 21 omfatter også to ventiler 96 og 98. Rørene 94 forbinder organene 18 og 20 med ventilene 96 henholdsvis 98. Ventilene 96 og 98 er fortrinnsvis toveis solenoid-opererte ventiler med tre porter. Ventilene 96 og 98 innbefatter i et typisk tilfelle et innløp 99a, et utløp 99b, en struper 99c og et annet utløp 99d. Ventilene 96 og 98 er manøvrerbare i en innløpstilstand hvori innløpet 99a er forbundet med ut-løpet 99b for å tillate innstrømning av trykkgass i gassposen 72, og en utblåsningstilstand hvori utløpet 99b er forbundet med utløpet 99d via struperen 99c for å tillate utblåsning av trykkgass fra gassposen 72 til atmosfæren. Gass-svingeinnretningen 21 omfatter også et gassforråd 102 fra en trykkgasskilde. I et typisk tilfelle er gassen luft eller karbondioksyd eller lignende. Gassforrådet 102 kan være en gasskompressor eller en sylinder med trykkgass. Trykkgassforrådet 102 kan være plassert enten i nærheten av eller fjernt fra fundamentet 12, avhengig av størrelsen på trykkgassforrådet 102. For eksempel kan en liten kompressor eller sylinder (såsom for eksempel en sodasifong) være plassert i nærheten av eller inne i fundamentet 12, mens en stor kompressor eller en stor sylinder (såsom for eksempel en SCUBA-tank) fortrinnsvis blir plassert fjernt fra fundamentet.

Ved den foreliggende utførelsesform har gassforrådet 102

en akkumulator 104 og et rør 106 som forbinder gassforrådet 102 med akkumulatoren 104. I et typisk tilfelle omfatter akkumulatoren 104 et rør 108 av høytrykksslange, såsom for eksempel trykkluftslange (se fig. 1). Røret 108 er hensiktsmessig kveilet opp og anbrakt inne i fundamentet 12. Et slikt rør 108 er fordelaktig i tilfelle av brudd, forårsaket av for eksempel en kule eller granatkardesk, fordi flygende biter av røret 108 er mindre tilbøyelige til å forårsake skade på mennesker og eiendom enn ved metallrør eller metall-kardeske. I et typisk tilfelle er røret 108 innkapslet i et tynnvegget metallhus eller hette (ikke vist) festet til fundamentet 12 for å inneslutte eventuell splintring av røret 108.

To rør 110 og 112 forbinder akkumulatoren 104 med innløpene 99a på ventilene 96 og 98. De to ventiler 96 og 98 er koplet slik at begge ventiler deaktiveres når skyteskive-holderen 14 har endret stilling. Tilførsel av gass og elektrisk energi til solenoidventilene 96 og 98 kreves bare under svinge-operasjoner. Ettersom ventilene 96 og 98 er toveisventiler med tre porter, ventileres den respektive gasspose 72 til atmosfæren så snart ventilen 96 eller 98 deaktiveres. Dette tillater en hurtigere svingning mellom skyteskive-holderens 14 to stillinger.

Som vist i fig. 7 kan skyteskive-holderen 14 også ha en kam-plate 114. Kamplaten 114 posisjoneres for svingning sammen med skyteskive-holderen 14, for eksempel ved å feste den til platen 48. To mikrobrytere 116 og 118 er anbragt i fundamentet 12 for aktivering ved svingning av skyteskive-holderen 14. Kamplaten 114 og mikrobryterne 116 og 118 danner en ventil-tidsstyringsanordning ved den foreliggende oppfinnelse. Kamplaten 114 er formet slik at når skyteskive-holderen 14 befinner seg i den skjulte stilling, sørger mikrobryteren 116 for at det opprettes en bane for elektrisk energi til ventilens 96 solenoid. Kamplaten 114 er også formet til å opprettholde konduktans hos mikrobryteren 116 under en andel av skyteskive-holderens 14 svingning. I et typisk tilfelle utgjør nevnte andel mellom 5% og 50%, såsom for eksempel mellom 3 3% og 44%. Kamplaten 114 er på lignende måte formet for å aktivere mikrobryteren 118 over en andel mellom 5% og 50%, såsom for eksempel mellom 11% og 17%.

Det har vist seg at det på grunn av gassaktuatorenes 18 og

2 0 beskaffenhet ikke er nødvendig å sørge for trykkgass for hele svingebevegelsen av skyteskive-holderen 14. Dette skyldes at den største kraft ved svingningen har vist seg å bli krevet når svingningen påbegynnes, og at den nødvendige kraft minker med økningen i svingevinkel. Ved den foreliggende utførelsesform kreves det mindre kraft til å svinge skyte-skiveholderen tilbake til den skjulte posisjon (det vil si hovedsakelig horisontal) som følge av den assisterende tyng-dekraft. Kamplaten 114 kan derved formes til å kontakte mikrobryteren 118 i mindre tid enn det som er nødvendig for mikrobryteren 116.

Akkumulatoren 104 har fortrinnsvis tilstrekkelig trykkgass til å utføre en fullstendig syklus hvorunder skyteskive-holderen 14 svinges fra den skjulte stilling til den synlige stilling og tilbake igjen. Akkumulatoren 104 tillater relativt høy strømningshastighet for gass til ventilene 9 6 og 98, mens den mottar trykkgass ved relativt lav strøm-ningshastighet fra gassforrådet 102. Røret 106 kan derfor ha relativt liten diameter for å tilate et hensiktsmessig forløp for røret 106 fra gassforrådet 102 når det er plassert langt borte fra akkumulatoren 104.

Man har regnet med at en akkumulator 104 kan være anordnet for hver gassaktuator 18 og 20.

Man har også regnet med at akkumulatoren 104 kan sløyfes

ved at det sørges for rør med relativt høy strømningshastig-het for gass direkte fra gassforrådet 102 til ventilene 96 og 98. I et slikt tilfelle foretrekkes det at gassforrådet 102 er anbringbart inne i fundamentet 12.

Fundamentet 12 har også en sperrehake 12 0 som er vist i fig. 5. Sperrehaken 120 er festet til to braketter 122 og 124 som rager frem fra fundamentet 12. Sperrehaken 120 omfatter en hul arm 12 6 som glidbart opptar et stempel 128 mot kraften fra en fjær 130 med relativt liten stivhet. Armen 126 er svingbart festet til braketten 122. En bolt 132 er anordnet for å justere stemplets 128 vandring mot fjæren 130. Stemplet 128 er utformet som en reile i en tradisjonell dørlås.

En krummet side 134 av stemplet 128 er vendt oppover, og

en flat side 13 6 er vendt nedover mot fundamentet 12. Den krumme side 134 er utformet for å tillate at platen 48 presser stemplet 128 inn i armen 12 6 mot kraften av fjæren 130 når skyteskive-holderen 14 svinger til den synlige stilling. Så snart den er kommet i den synlige stilling, hindrer den flate side 136 svingning av platen 48 mot den skjulte stilling.

Sperrehaken 120 omfatter også en fjær 138 med forholdsvis stor stivhet som holdes mellom braketten 124 og armen 126

av en bolt 140. Fjæren 138 er innrettet til å presse stemplets 128 flate side 136 i retning mot fundamentet 12. Fjærens 13 8 stivhet er valgt slik at kraften fra gassaktuatoren 2 0 er tilstrekkelig til å presse platen 48 mot den flate side 136 av stemplet 128 for å trykke sammen fjæren 138 tilstrekkelig, slik at sperrehaken 120 svinger for å

tillate at platen 48 passerer stemplet 128. Som fjær 138 kan benyttes en ventilfjær for en innsugningsventil i en motor for et motorkjøretøy.

Man har regnet med at det andre organ 20 kan sløyfes, slik at bare det første organ 18 benyttes for svingningen av skyteskive-holderen 14. I et slikt tilfelle kreves det manuell tilbakeføring eller tyngdekraftstilbakeføring av skyteskive-holderen 14 til den skjulte stilling, og det vil ikke være behov for sperrehakens fjær 13 8.

Man har regnet med at fundamentet 12 kan være fastgjort til en anvendelsesflate, såsom for eksempel bakken, et gulv, en vegg, et tak eller lignende.

Man har regnet med at det kan benyttes annerledes formede gassposer 72, for eksempel en foldet rektangulært formet pose.

Man har regnet med at det kan anordnes en ytterligere sperrehake for å låse skyteskive-holderen 14 løstagbart i den skjulte stilling.

Som vist i fig. 1 har den oppslåbare skyteskive 10 også en fjernstyringsmottaker 142 som er anbragt i fundamentet 12. Mottakeren 142 er elektrisk koplet til å aktivere ventilenes 96 og 98 solenoider ved mottagelse av et gyldig kontroll-signal fra en fjernstyringssender 144. Senderen 144 og mottakeren 142 kan arbeide på en hensiktsmessig frekvens, såsom for eksempel radiofrekvens. Signalene fra senderen 144 kan være kodet for å transportere informasjon og kan være kryptert for å unngå duplisering av uvedkommende. Senderen 144 og mottakeren 142 tillater fjernstyring av skyteskivepanelets 16 synliggjøring og skjuling.

Man har regnet med at aktiveringen av organene 18 og 20 kan skje via en fjerntliggende bryter som er elektrisk forbundet med koplingstråd til ventilenes 96 og 98 solenoider. Man har også regnet med at aktiveringen av den oppslåbare skyteskive 10 kan kontrolleres/styres av en tidsinnstilt elektronisk enhet eller ved en forprogrammert sekvens av tidsstyringer og/eller ved utløsning av posisjonsfølere plassert i avstand fra skyteskiven 10.

Som vist i fig. 12 kan svingeinnretningen 21 anvendes for å svinge andre paneler enn skyteskivepaneler 16 i forhold til en flate. I fig. 12 er svingeinnretningen 21 vist å ha flatepartier 24 og 2 6 (som her utgjør en støtteflate 180) festet til en vegg 182, såsom for eksempel ved bolting. Flatepartiene 64 og 66 (som utgjør en svingende flate 184) står i det vesentlige perpendikulært på hverandre og er koplet til en dør 186 ved hjelp av en arm 188, selv om flatepartiene 64 og 66 kan danne en hvilken som helst vinkel hvorigjennom døren 186 ønskes å svinge. Armen 188 er i et typisk tilfelle boltet til døren 186 slik at svingning av den svingende flate 184 forårsaker motsvarende svingning av døren 186.

I et typisk tilfelle kan svingeinnretningen 21 være anordnet slik at den åpner og lukker døren 186 i veggen 182.

Ved anvendelse bringes den oppslåbare skyteskive 10 til et felt som kan brukes ved skiveskyting. Et slikt felt eller sted kan befinne seg i jungelen, i ørkenen, i en bygning eller på et øvelsesskytingsområde eller lignende. I et typisk tilfelle er fundamentet 12 frittstående, men kan være festet til bakken såsom med peler eller ved bolting eller lignende. Gassforrådet 102 (dersom det er fjerntliggende) er via røret 106 koplet til akkumulatoren 104 for å forlade akkumulatoren 104.

I et typisk tilfelle er akkumulatoren 104 fremstilt av luft-slange, 10 mm i diameter og ca. 5 meter lang, hvilket gir et volum på ca. 0,4 liter (såsom 0,38 liter), og forlades til ca. 800 kPa. I et typisk tilfelle har gassposene 72 en inn-vendig diameter på ca. 50 mm når de er blåst opp, og en lengde på ca. 0,45 m, hvilket gir et volum på ca. 0,9 liter (såsom 0,88 liter). Det har vist seg at gassposene 72 kan svinge skyteskive-holderen 14 og skyteskivepanelet 16 (1,8 meter høyt, 0,45 meter bredt og vekt lik 5 kg) mellom de to stillinger på mindre enn 0,4 sekunder og uten å måtte lade akkumulatoren 104 igjen.

Med utgangspunkt i at skyteskive-holderen 14 befinner seg i den skjulte stilling, er operasjonen av den oppslåbare skyteskive 10 som følger.

For å aktivere den oppslåbare skyteskive 10, påvirkes senderen 144 for å frembringe et signal for igangsetting av svingebevegelsen enten fra den skjulte stilling til den synlige stilling eller for igangsetting av den omvendte bevegelse. Et slikt signal fra senderen 144 aktiverer således mottakeren 142. Mottakeren 142 avgir et aktiveringssignal til en korresponderende mikrobryter av mikrobryterne 116 og 118. I den skjulte stilling er kamplaten 114 i kontakt med mikrobryterens 116 hevarm og bringer mikrobryteren til å lede og mikrobryteren 118 til ikke å lede. Mikrobryterens 116 konduktans bringer elektrisk effekt til å bli tilført ventilens 96 solenoid for å aktivere samme. Den således aktiverte ventil 96 forbinder innløpet 99a med utløpet 99b for å tillate at trykkgass fra akkumulatoren 104 passerer gjennom røret 110, gjennom ventilen 96, gjennom røret 94, gjennom hullene 92 og 80 og inn i det første fleksible og oppblåsbare organ 18. Gassen bevirker at det første organ 18 begynner å bli oppblåst, hvilket bringer første og tredje flatepartier 24 og 64 til å svinge bort fra hverandre omkring hengslet 36. Samtidig svinger andre og fjerde flatepartier 26 og 66 mot hverandre, slik at det andre organ 20 trykkes sammen for å støte ut luft via utløpet 99d via struperen 99c. Struperen 99c forårsaker en trykkoppbygging inne i det andre fleksible og oppblåsbare organ 20, for å dempe svingebevegelsen av skyteskive-holderen 14 til den synlige stilling.

Når skyteskive-holderen 14 svinger, glir kamplaten 114 langs mikrobryterens 116 hevarm, og før kontakten mellom dem opp-hører, opprettholdes elektrisk effekt til ventilens 96 solenoid. I løpet av denne tid bygger gasstrykket i det første organ 18 seg opp til ca. 300 kPa. Så snart nevnte kontakt opphører, deaktiveres solenoiden, og ventilen 96 kopler om for å forbinde utløpet 99b med utløpet 99d over struperen 99c. Gass begynner således å mates ut fra det første organ 18 så snart solenoiden er deaktivert, for eksempel etter ca. 3 0 graders svingning av skyteskive-holderen 14. Imidlertid er struperen 99c innstilt til å kontrollere/styre utblåsningen av gass, slik at trykket inne i det første organ 18 ikke faller til atmosfærisk trykk før omtrent ved eller etter det øyeblikk hvor skyteskive-holderen 14 når grensen for sin svingebevegelse. Det i det første organ 18 utviklede trykk og hastighetsmengden hos skyteskive-holderen 14 og skyteskivepanelet 16 utviklet før deaktiveringen av solenoiden har vist seg tilstrekkelige til å fortsette svingebevegelsen av skyteskive-holderen 14 og skyteskivepanelet 16 til den synlige stilling, selv mot en sterk motgående vind.

Det skal bemerkes at når skyteskive-holderen 14 når frem til den synlige posisjon, nærmer trykket av gassen i det første organ 18 seg atmosfærisk trykk, idet andre og fjerde flatepartier 2 6 og 66 støter ut resten av gassen fra det andre organ 20, mens skyteskive-holderens 14 og skyteskivepanelets 16 hastighetsmengde avtar. Alle disse faktorer søker å føre til en dempning av skyteskive-holderens 14 avsluttende svingebevegelse.

Når slutten av svingebevegelsen nås, påvirker platen 48 den krumme side 134 av stemplet 128 og presser stemplet 128 inn

i den hule arm 126 mot kraften fra fjæren 130. Så snart platen 48 har forflyttet seg forbi stemplet 128, beveger stemplet 128 seg tilbake og ut av den hule arm 12 6, idet den flate side 136 plasserer seg over platen 48 for å hindre at skyteskive-holderen 14 spretter tilbake mot den skjulte stilling.

Den samme prosess gjelder for tilbakeføring av skyteskive-holderen 14 til den skjulte stilling, bortsett fra at det nå er det andre organ 20, arbeidsflatepartiene 2 6 og 66 og den andre ventil 98 og mikrobryteren 118 som er involvert istedenfor de tidligere omtalte komponenter.

I fig. 8 til 10 er det vist andre utførelsesformer for flatepartiene 24, 26, 64 og 66, samt andre arrangementer for hengslet 36, skyteskive-holderen 14 og organene 18 og 20.

I fig. 8 og 9 er flatepartiene 64 og 66 kombinert. I fig. 10 er det fjerde flateparti 66 anordnet vinkelrett på det tredje flateparti 64.

I fig. 6 er det vist en befestigelse for skyteskive-holderen 14 til hengslet 36 for utførelsesformen ifølge fig. 10.

I fig. 11 er det viste en ytterligere utførelsesform som ligner den ifølge fig. 9 men som innbefatter en annen form for toveisventil 150 med tre porter. Hver av ventilene 150 omfatter en toveisventil 151 med tre porter som har et utløp 151a forbundet med et kammer 152 med en side 154 som innbefatter en fleksibel membran 156. Membranen 156 har en sen-tralt hull 158 omkring hvilket det er plassert en tetnings-ring 160. Hullet 158 er fortrinnsvis mindre enn hullet 92.

I bruk styrer ventilens 151 solenoid tilførselen av trykkgass til kammeret 152. Ved slik tilførsel fylles kammeret 152 med gass. Hullet 158 frembringer en innsnevring som bringer membranen 156 til å svulme opp. Ved fylling av kammeret 152 med gass tillater tetningsringen 160 rundt hullet 158 oppblåsing av gassposen 72.

Når ventilens 151 solenoid deaktiveres, forhindres tilførsel av gass, og membranen 156 trekker seg sammen til sin normale stilling. En slik tilbaketrekking frembringer et relativt stort hull 162 hvorigjennom gass kan blåses ut fra gassposen 72 (for eksempel som vist for gassposen 72) via hullene 80 og

92. Gassen som blåses ut, sørger for å holde membranen 156

klar av hullet 92.

Det fremgår av det foregående at den oppslåbare skyteskive 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviser fordeler med hensyn på teknikkens stand ved at den anvender de fleksible og oppblåsbare organer 18 og 2 0 for å frembringe en stor og hurtigvirkende kraft for svingning av skyteskive-holderen 14. Kraften minker også med svingning for derved å dempe slutten av skyteskive-holderens 14 bevegelse. Videre tillater den dobbeltvirkende sperrehake 120 låsing i den synlige stilling samt tillater tilbakeføring av skyteskive-holderen 14 til den skjulte stilling uten behov for manuell tilbakeføring. Enn videre vil styringen av ventilenes 96 og 98 åpningstider ved hjelp av kamplaten 114 og mikrobryterne 116 og 118 spare på gassen, bidra til dempingen ved slutten av skyteskive-holderens 14 bevegelse og hindre gjenaktiver-ing av skyteskive-holderen 14 under overgang mellom de tb stillinger. Enn videre tillater akkumulatoren 104 en relativt stor strømningshastighet for gass til gassposene 72, mens den selv tilføres gass med en relativt lav strømnings-hastighet. Det kan således benyttes en miniatyrpumpe eller en liten gassylinder for å manøvrere organene 18 og 20.

Fordelene med den oppslåbare skyteskive 10 skyldes generelt beskaffenheten hos de fleksible og oppblåsbare organer 18 og 20. De fleksible og oppblåsbare organer 18 og 20 er i kontakt med et relativt stort areal mellom flatepartiene 24, 26, 64 og 66 ved begynnelsen av svingebevegelsen når det kreves en stor kraft. For et gitt gasstrykk inne i organene 18 og 20 blir det følgelig frembragt en større kraft enn for en tradisjonell pneumatisk sylinder med en diameter som kan sammenlignes med gassposene 72, og som arbeider ved det samme trykk. Alternativt må nevnte tradisjonelle sylinder arbeide ved høyere trykk for å kunne forårsake aktivering med den samme hastighet som organene 18 og 20. Det høyere trykk nød-vendiggjør større strømningshastigheter for luft i den pneumatiske sylinder, hvilket ikke er ønskelig fordi det krever rørledninger med større diameter og luftpumper med høyere

kapasitet.

Svingeinnretningen 21 ifølge den foreliggende oppfinnelse innkorporerer også disse fordeler og kan benyttes til å styre svingning av paneler, såsom for eksempel dører og vinduer. Svingningshastigheten kan kontrolleres av struperen 99c.

I et typisk tilfelle innbefatter skyteskivepanelet 16 en "treff"-detektor for å gjøre oppmerksom på forekomsten av et prosjektil, såsom en kule, som treffer panelet 16. Man har regnet med at det er anordnet organ for å motta et signal som er igangsatt av "treff"-detektoren for å tilbakeføre skyteskive-holderen 14 til den skjulte posisjon.

Man har regnet med at et antall små gassylindere, såsom for eksempel sodasyfonsylindre, kan fylles og aktiveres progres-sivt i gassforådet 102 ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Modifikasjoner og varianter som forekommer åpenbare for fag-mannen faller innenfor rammene for den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kunne ventilenes 96 og 98 ventilåpnings-vinkel kontrolleres og styres av andre former for ventil-tidsstyringsenheter, såsom for eksempel optisk eller magnet-isk aktiverte tidsinnstilte elektroniske enheter, tellere eller lignende. Svingeinnretningens 21 støtteflate 180 kunne også være forsenket i veggen 182.

Claims (30)

1. Svingeinnretning for svingning av et element, omfattende: et første element (22) med et første flateparti (24); et andre element (48) med et tredje flateparti (64); hvilket første og andre element er svingbart sammenkoplet for å tillate at det andre element (48) svinger med hensyn på det første element (22) mellom en første og en andre stilling; et fleksibelt og oppblåsbart organ (18) anordnet mellom første og tredje flatepartier (24, 64) og innrettet til å utøve en kraft mellom disse for å svinge andre element (48) fra nevnte første til nevnte andre stilling, karakterisert ved at svingeinnretningen ytterligere omfatter organ (96, 102, 114, 116) for å kontrollere/styre størrelsen på nevnte kraft på en slik måte at kraftens størrelse øker til et maksimum og deretter minker før det andre element (48) når frem til nevnte andre stilling, idet nevnte organ for kontroll/ styring innbefatter en ventil (96) - som kommuniserer med et forråd (102) av trykkgass og med det fleksible og oppblåsbare organ (18) - og ventiltidsstyringsorgan (114, 116) for åpning av ventilen (96) for å tillate kommunikasjon mellom forrådet (102) av trykkgass og det fleksible og oppblåsbare organ (18) i en begynnende tidsperiode for å tillate oppblåsing av det fleksible og oppblåsbare organ (18) i den hensikt å forårsake svingning av det andre element (48) og deretter stengning av ventilen (96) for å stoppe levering av trykkgass til det fleksible og oppblåsbare organ (18), for derved å kontrollere/styre størrelsen på nevnte kraft.

2. Svingeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte ventiltidsstyringsorgan innbefatter koplingsorgan (116) for aktivering av ventilen (96) og kamorgan (114) koplet til det andre element (48) for manøv-rering av koplingsorganet (116), idet kamorganet (114) er profilert til å påvirke koplingsorganet (116) over en del av svingningen av det andre element (48).

3. Svingeinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte del av svingningen av andre element (48) er mellom en begynnende 5% og 50% av svingningsavstanden fra første stilling til andre stilling.

4. Svingeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en akkumulator (104) for tilførsel av trykkgass til det fleksible og oppblåsbare organ (18), idet akkumulatoren (104) i bruk mottar trykkgass ved en relativt lav strømningshastighet og til-fører trykkgass til det fleksible og oppblåsbare organ (18) ved en relativt høy strømningshastighet.

5. Svingeinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at akkumulatoren (104) er et rør som er plassert nær det fleksible og oppblåsbare organ (18).

6. Svingeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et andre fleksibelt og oppblåsbart organ (20) som er innrettet til å svinge det andre element (48) fra andre stilling til første stilling.

7. Svingeinnretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den ytterligere omfatter sperrehakeorgan (120) for utløsbar låsing av det andre element (48) i andre stilling.

8. Svingeinnretning ifølge krav 6, karakterisert ved at den ytterligere omfatter sperrehakeorgan (120) for utløsbar låsing av det andre element (48) i andre stilling, idet sperrehakeorganet (120) innbefatter en første del (126, 128, 130, 132, 134) for å fange opp det andre element (48) når det befinner seg i andre stilling, og en andre del (122, 124, 126, 136, 138, 140) for frigjøring av det andre element for svingning tilbake mot første stilling, idet frigjøringen av det andre element i bruk forårsakes av oppblåsing av det andre fleksible og oppblåsbare organ (20).

9. Svingeinnretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at trykkgassforrådet (102) er valgt fra en gruppe bestående av: en gasskompressor plassert borte fra det første element (22); en gasskompressor anbragt inne i det første element (22); en sylinder med trykkgass plassert i avstand fra det første element (22) ; og en sylinder med trykkgass anbragt inne i det første element (22) .

10. Svingeinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at trykkgassforrådet (102) inneholder tilstrekkelig trykkgass til å aktivere det fleksible og oppblåsbare organ (18) for svingning av det andre element (48) mellom første og andre stilling, én eller to ganger.

11. Svingeinnretning ifølge krav 10, karakterisert ved at den ytterligere omfatter organ for sekvensielt å kople respektive sylindre av et antall trykk-gassylindre til det fleksible og oppblåsbare organ (18).

12. Svingeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det fleksible og oppblåsbare organ (18) har en i det vesentlige flat form når det er tømt og en i det vesentlige sirkulær tverrsnittsform når det er blåst opp, og at det fleksible og oppblåsbare organ (18) er plassert mellom samt festet tangentialt til første og tredje flateparti (24, 64).

13. Svingeinnretning ifølge krav 12, karakterisert ved at første og andre elementer (22, 48) er koplet sammen ved hjelp av et hengsel (36), og at det fleksible og oppblåsbare organ (18) er plassert i nærheten av hengslet (36).

14. Svingeinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det første element (22) innbefatter et andre flateparti (26) ; at andre element (48) innbefatter et fjerde flateparti (66); at første og tredje flateparti (24, 64) i første stilling er i det vesentlige parallelle; og at andre og fjerde flateparti (26, 66) i andre stilling er i det vesentlige parallelle; hvilket fleksible og oppblåsbare organ (18) er det første av første og andre fleksible, oppblåsbare organ, hvilket første fleksible og oppblåsbare organ (18) er anordnet mellom første og tredje flatepartier (24, 64) og innrettet til å utøve en kraft mellom disse for å svinge det andre element (48) til andre stilling; hvilket andre fleksible og oppblåsbare organ (20) er anordnet mellom det andre og fjerde flateparti (26, 66) og innrettet til å utøve en kraft mellom disse for å svinge det andre element (48) til første stilling; idet organene (96, 102, 114, 116) for å kontrollere/styre størrelsen på nevnte kraft virker på første fleksible og oppblåsbare organ (18) på en slik måte at størrelsen på den kraft som utøves av første fleksible, oppblåsbare organ, øker til et maksimum og deretter avtar før det andre element (48) når frem til andre stilling.

15. Svingeinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at ventilen (96) kommuniserer mellom trykk-gassf orrådet (102) og første fleksible og oppblåsbare organ (18), og at ventiltidsstyringsorganet (114, 116) er innrettet til å åpne ventilen (96) for begynnende tidsperiode for å tillate oppblåsning av første fleksible og oppblåsbare organ (18) for å forårsake svingning av det andre element (48), idet ventiltidsstyringsorganet (114, 116) er innrettet til deretter å stenge ventilen (96) for å avbryte tilførselen av trykkgass til det første fleksible og oppblåsbare organ (18) .

16. Svingeinnretning ifølge krav 15, karakterisert ved at ventiltidsstyringsorganet innbefatter koplingsorgan (116), for aktivering av ventilen (96) , og kamorgan (114) forbundet med det andre element (48) for påvirkning av koplingsorganet (116), idet kamorganet (114) er profilert for å påvirke koplingsorganet (116) over en del av svingningen av det andre element (48).

17. Svingeinnretning ifølge krav 16, karakterisert ved at nevnte del av svingningen er mellom en begynnende 5% og 50% av svingningsavstanden fra første stilling til andre stilling.

18. Svingeinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en akkumulator (104) for tilførsel av trykkgass til første og andre fleksible og oppblåsbare organer (18, 20), idet akkumulatoren (104) i bruk er innrettet til å motta trykkgass ved en relativt lav strømningshastighet og tilføre trykkgassen til de fleksible og oppblåsbare organer (18, 20) ved en relativt høy strømningshastighet.

19. Svingeinnretning ifølge krav 18, karakterisert ved at akkumulatoren (104) er et rør som er plassert i nærheten av første og andre fleksible og oppblåsbare organer (18, 20).

20. Svingeinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at det er anordnet en ventil (96, 98) for hvert fleksible og oppblåsbare organ (18, 20), hvilken ventil (96, 98) er innrettet til å tilføres trykkgass og innbefatter en struper (99c) som i bruk kontrollerer/styrer ut-matingen av trykkgass fra det fleksible og oppblåsbare organ (18, 20) som tømmes under andre elements (48) svingebevegelse for å dempe svingningen av det andre element (48) i nærheten av første og andre stilling.

21. Svingeinnretning ifølge krav 20, karakterisert ved at den omfatter et ventiltidsstyringsorgan (114, 116, 118) for hver av ventilene (96, 98), hvilket ventiltidsstyringsorgan (114, 116, 118) er innrettet til å kontrollere/styre aktiveringen av ventilene (96, 98) i overensstemmelse med andre elements (48) stilling, idet ventiltidsstyringsorganet (114, 116, 118) i bruk er innrettet til å kontrollere/styre størrelsen på nevnte kraft utøvd av første henholdsvis andre fleksible og oppblåsbare organ (18, 20) over en del av svingningen av det andre element (48).

22. Svingeinnretning ifølge krav 21, karakterisert ved at nevnte del av det andre elements (48) svingning er mellom en begynnende 5% og 50% av svingningsavstanden fra én av første og andre stillinger til den andre av første og andre stillinger.

23. Svingeinnretning ifølge et hvilket som helst av kravene 14 til 22, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et sperrehakeorgan (120) for utløsbar låsing av andre element (48) i andre stilling.

24. Svingeinnretning ifølge krav 23, karakterisert ved at sperrehakeorganet (12 0) innbefatter en første del (126, 128, 130, 132, 134) for oppfanging av det andre element (48) ved slutten av dets svingning til den andre stilling, og en andre del (122, 124, 126, 136, 138, 140) for frigjøring av det andre element (48) for svingning tilbake mot den første stilling, idet frigjøringen av den andre del (122, 124, 126, 136, 138, 140) i bruk forårsakes ved oppblåsning av det andre fleksible og oppblåsbare organ (20) .

25. Svingeinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et trykkgass-forråd (102) valgt fra en gruppe bestående av: en gasskompressor plassert fjernt fra første element (22); en gasskompressor plassert inne i første element; en sylinder med trykkgass plassert fjernt fra første element; og en sylinder med trykkgass plassert inne i det første element.

26. Svingeinnretning ifølge krav 25, karakterisert ved at trykkgassforrådet (102) inneholder tilstrekkelig trykkgass for aktivering av første og andre oppblåsbare organer (18, 20) for svingning av andre element (48) mellom første og andre stilling, én eller to ganger.

27. Svingeinnretning ifølge krav 26, karakterisert ved at den ytterligere omfatter organ for sekvensiell kopling av respektive sylindre av et antall av nevnte sylindre med trykkgass til fleksible og oppblåsbare organ (18, 20).

28. Svingeinnretning ifølge krav 14, karakterisert ved at de fleksible og oppblåsbare organ (18, 20) har en i det vesentlige flat form når de er tømt og en i det vesentlige sirkulær tverrsnittsform når de er blåst opp, og at de fleksible og oppblåsbare organ (18, 20) er plassert mellom samt festet tangentialt til første og tredje flatepartier (24, 64 henholdsvis andre og fjerde flatepartier 26, 66) .

29. Svingeinnretning ifølge krav 28, karakterisert ved at første og andre elementer (22, 48) er koplet sammen med et hengsel (36), og at det fleksible og oppblåsbare organ (18, 20) er plassert i nærheten av hengslet (36) .

30. Oppslåbar skyteskive, karakterisert ved at den omfatter en skyteskive-holder (14) og en svingeinnretning (21) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav,idet skyteskive-holderen (14) er forbundet med det andre element (48), hvorved svingeinnretningen (21) er innrettet til å svinge skyteskive-holderen (14) mellom første og andre stilling.