NO178748B - Hårkondisjoneringssjampo inneholdende en langkjedet alkoholbestanddel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hårkondisjoneringspreparater, spesielt sjampoer, som er anvendbare for vasking av menneskehår mens det samtidig kondisjoneres, slik at det er lettere å håndtere (kjemmbart og med relativ lav statisk ladning) etter sjampobehandling enn dersom det var vasket med en konvensjonell sjampo.

Hårkondisjoneringssjampoer er velkjente på kosmetikk-området og er beskrevet i forskjellige patenter og patentsøknader. Kationiske, overflateaktive midler som f.eks. kvaternære ammoniumsalter, er anvendt i hårskyllemidler og i sjampoer som kondisjoneringsmidler, på samme måte som forskjellige silikoner og andre vannuløselige kondisjoneringsmidler, inkludert voks, fett og oljer. Sjampoer er fremstilt i fast form, gel-, krem- og væskeformer og i væskeformer er de fremstilt som løsninger, emulsjoner, suspensjoner eller dispersjoner. Når sjampoer foreligger i emulsjons- eller suspensjons- (eller dispersjons-) form har de noen ganger tendens til å skille seg ved lagring, hvilken skilling bør hindres i produkter for kommersielle anvendelser. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et fiberkondisjoneringspreparat, fortrinnsvis en kondisjoneringssjampo, som omfatter et vann-uløselig kondisjoneringsmiddel og en langkjedet, mettet, primær alkohol eller et derivat av denne, med en kjedelengde i et visst område som slik det er funnet, stabiliserer emulsjonen eller suspensjonen, gjør den ønskelig perlegiinsende og forbedrer også dens hårkondisjoneringseffekt.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en hårkondisjoneringssjampo omfattende 5-35 vekt% av en vann-løselig, syntetisk, organisk detergent, 0,3-10 vekt% av et vannuløselig hårkondisjoneringsmiddel, et stabiliseringsmiddel og 60-90 vekt% av et vandig medium, kjennetegnet ved at stabiliseringsmidlet er en langkjedet, mettet primær alkohol eller et etoksylert derivat derav med gjennomsnittlig 28-42 karbonatomer i den lange kjeden og foreligger i en mengde i området 0,5-10 vekt%, hvilket er tilstrekkelig til å stabilisere suspensjonen eller emulsjonen av det vannuløselige hårkondisj oneringsmiddel og gjøre sjampoen perlemorglinsende.

En undersøkelse av teknikkens stand resulterte i funn av følgende US-patenter:

Av interesse er også Petrolite Corporation-brosjyren med tittelen Unilin™ Alcohols, med opphavsrett i 1985 og identifi-sert som SP-1040.

I en annen søknad som er innlevert samme dag som foreliggende oppfinnelse og har tittelen forbedret hårkondisj oneringssjampo (Hartnett et al.), er det beskrevet sjampoer som er lik de i foreliggende oppfinnelse i hvilke den anioniske detergentbestanddelen er av en viss type, som omfatter en alkylgruppe med kortere kjede, fortrinnsvis en oktyl- eller decylgruppe, som lipofilen derav. Nevnte søknad representerer en forbedring av foreliggende oppfinnelse og beskriver nød-vendigvis mye av det som er beskrevet her.

Selv om den teknikk som er funnet beskriver perleglinsende sjampoer og innblandingen av forskjellige kondisjoneringsmidler i sjampoer, og fastslår at de langkjedede alkoholene som er bestanddeler i de oppfunnede preparatene er kjente materialer, er søkerne ikke kjent med at det i noen av referansene eller i en hvilken som helst kombinasjon derav, beskrives noe som ville føre til foreliggende oppfinnelse eller som ville føre til at det var ventet å oppnå fordelene derav.

I et bredere aspekt av foreliggende oppfinnelse kan hårkondisjoneringspreparatet foreligge i væske-, krem-, gel-eller pastaform og behøver bare omfatte vannuløselige hårkondisj oneringsmidler og langkjedede, mettede, primære alkoholer i et vandig medium, fortrinnsvis hvor det også er tilstede et kationisk hårkondisjoneringsmiddel (som også er et overflateaktivt middel, men her vil anses å høre til klassen av kondisjoneringsmidler). I noen slike former kan stabiliser-ing som er gjennomførbar med de langkjedede, mettede, primære alkoholene (av enkelhet vil uttrykket "eller derivat" ofte vare utelatt fra nå av), være unødvendig, men andre fordeler med slike forbindelser oppnås også, inkludert perleglinsende effekt og forbedring i kondisjonering. I hårkondisjoneringssjampoen vil det også foreligge en vannløselig, syntetisk, organisk detergent, fortrinnsvis et anionisk detergent, mer foretrukket et høyere alkylsulfat og/eller høyere alkyletoksysulfat.

> Slike preparater kan foreligge i forskjellige, ikke-flytende former, men er fortrinnsvis i emulgert eller suspen-dert (eller dispergert) form i et vandig medium, og er fortrinnsvis væsker.

Av de vannuløselige hårkondisjoneringsmidlene omfatter de som er mere foretrukket: organosilisiumforbindelser,

f.eks. ikke-flyktige silikoner (spesielt aminosilikoner), som omfatter dimetikoner; polyetylener; parafiner; vaseliner;

mikrokrystallinsk voks; (blandede) C18.35-fettsyrer og tilsvarende triglyserider; stearylstearat og kvaternære ammonium- og

• aminsalter (som er klassifisert her som kondisjoneringsmidler i stedet for som overflateaktive midler, selv om de virker som begge). Organosilisiumforbindelsene og silikonene som kan anvendes, omfatter hvilke som helst av disse som er kondisjoneringsmidler for fibrøse materialer, av hvilke forskjellig er beskrevet i de tidligere nevnte patenter og søknader. Det er imidlertid funnet at aminosilikoner vanligvis er mer effektive kondisjoneringsmidler i preparatene ifølge oppfinnelsen enn konvensjonelle silikoner, og av aminosilikonene er foreliggende typer enda bedre. Således foretrekkes det meget å anvende et aminosilikon med formelen

hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<5>, R6 og R7 er alkyler med 1 til 6 karbonatomer, og mest foretrukket med 1 karbonatom hver, R4 er -R<8> - NH - CH2CH2 - NH2, R<8> er alkylen med 3 til 6 karbonatomer og er mest foretrukket en isobutylgruppe, x er et gjennomsnittstall i området 100 til 10 000, og y er et gjennomsnittstall i området 1 til 10, mere foretrukket mindre enn 5 og mest foretrukket 1, som er for en aminekvivalent i området 4 000 til 60 000. Foretrukket er x i området på 200 eller 300 til 10 000, mere foretrukket 500 til 10 000 og mest foretrukket 750 til 800 eller 850, f.eks- ca. 800, og y er i området på 0 til 8, mere foretrukket mindre enn 3 og er mest foretrukket ca. 1. Aminekvivalenten av et slikt aminosilikon er fortrinnsvis i området på 5 000 til 50 000, mere foretrukket 10 000 til 40 000. For det spesielt foretrukne aminosilikon som anvendes i forsøkene i denne beskrivelse er molprosenten av amin ca. 0,125, polymeriseringsgraden er ca. 800, x er 797, y er én, og molekylvekten kan være ca. 60 000 dalton. Fordi molekylvekten for høypolymerer noen ganger varierer, avhengig av den anvendte måleteknikken, foreslås det at hovedreferansen skal være til formelen for identifikasjon av de beskrevne aminosilikonene, istedenfor å stole primært på de angitte molekylvektene. Det beskrevne, foretrukne aminosilikonet er tilgjengelig fra Dow Corning Corporation, og det identifiseres 1 arbeidseksemplene her som Dow Corning Aminosilicone A (søkerens identifikasjon).

I polyalkylener som kan anvendes som vannuløselige kondisjoneringsmidler i foreliggende preparater, er fortrinnsvis de med en molekylvekt i området på 1 000 til 5 000, mer foretrukket 1 000 til 4 000 og enda mere foretrukket 2 000 til 2 500, f.eks. ca. 2 000. Oksyderte versjoner av disse poly-alkylenpolymerene kan også anvendes, som danner store hydrokarboner med terminale karboksylgrupper. Selv om alkylenene i disse polymerene vanligvis vil være etylen, er det innenfor oppfinnelsens ramme å anvende polymerer av hydrokarboner med 1 til 5 karbonatomer hver, fortrinnsvis 2 til 3 karbonatomer, i hvilke molekylvektområdet kan være fra 1 000 til 10 000, eller enda mer, under noen betingelser. Polymerene vil imidlertid vanligvis være av etylen og/eller propylen, og nesten alltid av etylen (polyetylen).

Parafiner som kan anvendes vil normalt ha kjedelengder på 20 til 50 karbonatomer, fortrinnsvis 20 til 40 karbonatomer, og isoparafiner kan ha kjedelengder i området på 12 til 16 karbonatomer, fortrinnsvis 13 til 14 karbonatomer. Vaselinene er petroleumgeléer eller mineralgeléer som smelter i området på 38 til 60 °C, og mikrokrystallinsk voks har en gjennomsnittlig molekylvekt i området på 500 til 800 (som er ca. to ganger molekylvekten til parafinene). C18_36-fettsyrer og tilsvarende triglyserider er høyere fettsyrer og triglyserider som er tilgjengelige fra Croda Chemical Corporation (under varemerket Syncrowax, HGL-C, f.eks. for

triglyseridene). Stearylstearat, som er representativ for

> anvendbare estere av både høyere fettalkoholer og høyere fettsyrer, er tilgjengelig fra Inolex Corporation, som Lexol SS.

De kationiske kondisjoneringsmidlene (som kan anses å være sekundære kondisjoneringsmidler i kondisjoneringspreparatene ifølge oppfinnelsen) er fortrinnsvis kvaternære ammon-> iumsalter, selv om andre kationiske forbindelser med fiber-kondis jonerende egenskaper også kan anvendes, idet minste delvis. Således kan kjente aminer, aminsalter, imidazolinium-salter og betainer, og slike kationiske materialer som er beskrevet i US-patent 4 000 077, anvendes for idet minste en del

> av det kvaternære ammoniumsaltet, slik som også kompleksene av kationiske og anioniske overflateaktive midler, slik det er beskrevet i US-patenter 4 896 422 og 4 888 119 og i US-patent-søknad nr. 06/916 069.

De foretrukne, kvaternære ammoniumsaltene har ofte

> formelen R9, R10, R11, R<12> N<+> X", hvor minst én av R-gruppene er lavere alkyl og minst én er høyere alkyl, idet de andre er høyere og/eller lavere alkyl. Fortrinnsvis er R<9> lavere alkyl, som f.eks. med 1 til 4 karbonatomer, R<10> og R11 er høyere

alkyler med 10 til 40 karbonatomer, R<12> er en slik høyere eller

> lavere alkyl, og X" er et saltdannende anion, som f.eks. et halogenid, lavere alkosulfat eller lavere karboksylsyre-radikal, f.eks. klorid, bromid, metosulfat, etosulfat, citrat eller acetat. Den lavere alkyl vil fortrinnsvis ha 1 tii

3 karbonatomer, mere foretrukket 1 til 2 karbonatomer, og mest

> foretrukket vil den i de fleste tilfeller være metyl, og den høyere alkyl vil fortrinnsvis ha 10 tii 22 karbonatomer, mere foretrukket 12 til 18 eller 20 karbonatomer, mest foretrukket 14 til 18 karbonatomer, f.eks. 16 eller 18 karbonatomer.

Anionet er fortrinnsvis et halogen som klor, brom eller jod,

> idet klor og brom foretrekkes og hvor klor er mest foretrukket .

Antallet lavere alkylgrupper på det kvaternære nitro-genatomet, vil fortrinnsvis være 1 eller 2 og antallet høyere alkylgrupper vil vanligvis være 2 eller 3. Således har slike forbindelser hhv. 2 eller 3 langkjedede alkyler og 2 eller 1 kortkjedet alkyl(er) på 12 til 20 og 1 eller 2 karbonatomer. Det er funnet ønskelig å ha minst 30 karbonatomer i det kvaternære ammoniumsaltet og fortrinnsvis minst 34. De mest foretrukne høyere alkyler er cetyl og stearyl og den mest foretrukne lavere alkyl er metyl. De mere foretrukne kvaternære ammoniumhalogenidene omfatter tricetylmetylammoniumklorid og distearyldimetylammoniumklorid, men andre slike kvaternære ammoniumsalter kan også anvendes, inkludert dicetyldimetylam-moniumklorid og tristearylmetylammoniumklorid, tilsvarende bromider, aminer, aminsalter, betainer og komplekser i de tidligere nevnte US-patenter, som inntas her som referanse. Slike alternative, kationiske overflateaktive midler og komplekser kan anvendes som minst en del av innholdet av kationisk, overflateaktivt middel i preparatene ifølge oppfinnelsen.

Den langkjedede, primære alkoholen i preparatene ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis en mettet forbindelse, hvor hydroksygruppen befinner seg terminalt. En slik alkohol vil normalt ha en fordeling av homologe alkoholer og har typisk alle jevne tall av karbonatomer, i gjennomsnitt 28 til 42 karbonatomer (på vektbasis), fortrinnsvis 30 til 40 karbonatomer. Når gjennomsnittstallet av karbonatomer i kjeden er mindre enn 28, avtar den ønskede effektiviteten av slike alkoholer i foreliggende blandinger, idet stabiliseringen, fiber-kondis joner ingen og de perleskinnende virkningene minskes, og når denne kjedelengden er mer enn 42 karbonatomer, f.eks. med et gjennomsnitt på ca. 50 karbonatomer, er ikke slike alkoholer tilfredsstillende dispergerbare i de beskrevne preparatene. I tillegg til de nevnte langkjedede alkoholene, kan beslektede forbindelser som f.eks. tilsvarende etoksylerte alkoholer, tilsvarende fettsyrer og langkjedede, mettede, primære alkoholestere, minst delvis brukes i stedet. Av slike "derivater" foretrekkes de etoksylerte alkoholene, som normalt vil inneholde opp til 20 etoksygrupper pr. mol, f.eks. 10 til 20. Alkoholene, som er de foretrukne utførelsesformene ifølge oppfinnelsen, vil imidlertid normalt anvendes alene eller i blanding med beslektede forbindelser fra "derivat"-gruppen, idet alkoholen er hovedbestanddelen av det totale "alkohol pluss derivat"-innholdet. Eksempler på kommersielle materialer som kan anvendes i foreliggende preparater, er de som fremstilles av Petrolite Corporation og som selges gjennom deres Petrolite Specialty Polymers Group under navnet Unilin™ Alcohols, som beskrevet i den tekniske melding som det tidligere er referert til i foreliggende beskrivelse. Slike alkoholer kan utgjøre 75 til 90 %, f.eks. 80 til 85 %, av det kommersielle produktet, idet resten av disse produktene i det vesentlige alle er mettede hydrokarboner med tilsvarende kjedelengder. I disse produktene er fordelingskurven for alkoholen i det vesentlige klokkeformet, idet ingen kjedelengde av alkoholen er mere enn 10 % av det totale innholdet derav, og hvor det tilsvarende hydrokarboninnholdet har en i det vesentlige flat fordelingskurve, idet 1 eller 2 % av hver av hydrokarbonene er tilstede. Slike fordelingskurver, som f.eks. bar-diagrammer, er angitt i den Petrolite-meldingen som tidligere er nevnt. De tilstedeværende alkoholene (og tilsvarende hydrokarboner) vil normalt ha kjedelengder slik at minst 80 % er i området 18 eller 20 til 44 karbonatomer for en alkohol med i gjennomsnitt ca. 30 karbonatomer og med minst 80 % i området på 28 eller 30 til 54 karbonatomer når alkoholen i gjennomsnitt har 40 karbonatomer. Eksempler på de langkjedede, primære alkoholene er Unilin-425-alkohol som i gjennomsnitt har 30 karbonatomer i kjeden, Unilin-550-alkohol som i gjennomsnitt har 40 karbonatomer i kjeden, og Unilin-350 som i gjennomsnitt har 26 karbonatomer i kjeden. Et derivat, Unithox-550, er en etoksylert slik alkohol med et gjennomsnitt på 40 karbonatomer i alkylkjeden, etoksylert med opp til 20 etoksygrupper, f.eks. 13.

Den vannløselige, syntetiske, organiske, anioniske detergenten, som er tilstede i sjampoutførelsesformene ifølge oppfinnelsen, og som også kan være tilstede i noen kondisjon-eringsutførelsesformer, er normalt et lipofilt sulfat eller sulfonat, selv om andre hydrofile grupper enn sulfat og sulfonat også kan anvendes, som f.eks. fosfat og fosfonat. Det saltdannende kationet i slike forbindelser er normalt alkali-metall, ammonium eller alkanolamin, idet natrium- og ammoniumsalter foretrekkes. Det foretrekkes også at den anioniske detergenten er et lipofilt sulfat eller en blanding av sulfater. Den anioniske detergentlipofilen vil være en alkylgruppe, fortrinnsvis en høyere fettalkyl med 12 til 18 karbonatomer, selv om de økende bredere områdene på 10, 8 og 6, eller opp til 18 eller 20 karbonatomer, også kan anvendes. Slike detergenter synes å være mest forenlige med de beskrevne sjampoene, og gir god rensing og kondisjonering uten å inn-virke på preparatets perleskinnende og kondisjonerende effekter. Spesielt ønskelige detergenter er ammoniumlaurylsulfat og natriumlauryletoksyetersulfat med 1 til 6 etoksygrupper pr. mol, fortrinnsvis 2 eller 3.

Selv om de foretrukne, anioniske detergentene er de som er beskrevet ovenfor, kan andre slike anioniske detergenter anvendes isteden, idet minste i mindre mengder, og slike andre anioniske detergenter er beskrevet i McCutcheon' s Deter<g>ents and Emulsifiers, nordamerikansk utgave, publisert i 1984. I tillegg kan det være ønskelig å anvende amfotere, amfolytiske og zwitterioniske detergenter i slike preparater og noen ganger relativt små mengder av ikke-ioniske detergenter, og disse er også beskrevet i denne publikasjonen, som herved inntas som referanse. Se også beskrivelsen av egnede detergenter i US-patentsøknad 07/432 952, som det tidligere er referert til her og som er inntatt som referanse. Noen ganger kan relativt små mengder av slike overflateaktive midler, hvilket uttrykk anvendes her i bred betydning og omfatter forskjellige emulgatorer og dispergeringsmidler, også anvendes i ikke-sjampohårkondisjonerings- og fiberkondisjonerings-preparater.

For de foretrukne detergentkombinasjonene som det er referert til ovenfor, de av høyere fettalkylsulfat og høyere fettalkyletoksylatsulfat, er de foretrukne forholdene i områdene fra 2:1 - 8:1 av alkylsulfat til alkyletoksysulfat og det foretrekkes at alkylsulfatet er et ammoniumsalt og alkyl-alkoksysulfatet er et natriumsalt. Begge disse detergentene kan imidlertid anvendes alene og i noen foretrukne blandinger er den etoksylerte detergenten utelatt.

De forskjellige, nødvendige bestanddelene i foreliggende preparater oppløses og/eller emulgeres og/eller suspenderes i et vandig medium. Et slikt medium kan omfatte forskjellige ikke-forstyrrende bestanddeler i normale fiber-kondis joner ingspreparater og sjampopreparater som er kjent på fagområdet, men noen av disse skal spesielt nevnes her fordi de er spesielt ønskelige bestanddeler i foreliggende preparat og medvirker på signifikant måte til dets ønskelige egenskaper. Høyere fettalkanolamider har lenge vært kjent som skummidler og skumstabilisatorer. Slike forbindelser vil vanligvis ha 12 til 16 karbonatomer i acylgruppen, som om-setter med et lavere (1 til 3 karbonatomer) mono- eller di-alkanolamin. I foreliggende blandinger anses det beste alkanolamidet å være laurinsyremonoetanolamid, men kokosdietanolamid er omtrent like effektivt. Andre kjente skumstabilisatorer og skummidler kan imidlertid også anvendes helt eller delvis, som f.eks. betainene og beslektede materialer. Forskjellige gummier og andre fortykningsmaterialer er også anvendbare i sjampopreparater, men det er funnet at det beste av disse i foreliggende preparater er hydroksyetylcelluloser. Disse er tilgjengelige fra Aqualon Corporation under varemerket Natrosol, som f.eks. Natrosol 250 HHR og Natrosol 330 CS, som fortrinnsvis anvendes i blanding, med innholdet av den førstnevnte er fra 2 til 5 ganger høyere enn innholdet av den sistnevnte. Selv om hydroksyetylcellulosene foretrekkes, kan de idet minste delvis erstattes med andre slike syntetiske gummier og fortykningsmidler, f.eks. metylcellulose, hydroksy-propyl-metylcellulose, Polyquaternum^-10, modifiserte stiv-elser og naturlige gummier og fortykningsmidler, f.eks. guar-gummi, avhengig av produktet. En annen viktig bestanddel i foreliggende preparat er mineralolje, når polyetylen anvendes som et hårkondisjoneringsmiddel. Mineraloljen anvendes for å solubilisere og som hjelp for å dispergere polyetylenet, som om det ikke er tilfredsstillende dispergert i preparatet, vil ha liten hårkondisjonerende effekt og en tendens til å avsette seg.

Andre bestanddeler som kan anvendes i foreliggende preparater omfatter: etylenglykolmonostearat, etylenglykol-distearat og propylenglykoldistearat, som alle har perleskinnende egenskaper, viskositetsreguleringsmidler som f.eks. propylenglykol og natriumklorid, pH-justeringsmidler som f.eks. sitronsyre og citrater, sekvestreringsmidler som f.eks. EDTA, anti-frysemidler som f.eks. propylenglykol, løsningsmidler som f.eks. etanol og isopropanol, konserver-ingsmidler og antioksydanter som f.eks. Germaben II (Sutton Laboratories), anti-flassmidler som f.eks. sinkpyrition eller Climbazole™ (se US 4 867 971), fargestoffer og parfymer.

Vann som anvendes for å danne det vandige mediet som kan være tilstede ikke bare i flytende preparater, men også i gelér, pastaer og kremer, er fortrinnsvis av deionisert og bestrålt vann med i det vesentlige null hårdhet, men det kan også være springvann, selv om det foretrekkes å holde hård-heten under 50 ppm, som kalsiumkarbonat. Annet springvann med hårdheter så høye som 200 ppm, vil imidlertid noen ganger også være anvendbare, men vanligvis vil de unngås.

Mengdene av de forskjellige bestanddelene som er tilstede i de flytende kondisjonerings- og sjampopreparatene ifølge oppfinnelsen for å oppnå de beskrevne, ønskelige egenskapene, skal nå gis.

Området for innhold av overflateaktivt middel, både for kondisjoneringspreparater, f.eks. hårskyllemidler, og sjampoer, vil være i området på 1 til 35 %, fortrinnsvis 2 til 35 %, og mere foretrukket 3, 5 eller 8 til 25 %, idet disse områdene er lavere for "kondisjoneringspreparatene" og høyere for sjampoene. Disse områdene for sjampoene er normalt 5 til 35 %, fortrinnsvis 8 til 25 eller 30 %, og mere foretrukket 10 til 20 %. For sjampoer med alkylsulfat eller alkyletoksylat-sulfat er områdene vanligvis 5 til 25 %, fortrinnsvis 10 til 20 %, og mere foretrukket 10 til 15 % av den førstnevnte og opp til 15 %, fortrinnsvis 0 eller 1 til 10 %, og mere foretrukket 0 eller 1 til 5 % av den sistnevnte. Når en av disse sulfaterte detergentene anvendes alene, gjelder områdene for alkylsulfatet.

Innholdet av vannuløselige kondisjoneringsmidler

(fratrukket innholdet av kationisk, overflateaktivt middel)

vil være en kondisjonerende mengde, eller en slik mengde som i forbindelse med det tilstedeværende, kationiske, overflateaktive midlet, tjener tilfredsstillende til å kondisjonere fibrer eller hår, hvilket normalt vil være i området på 0,3 til 10 % for både fiberkondisjonerings- og sjampopreparatet, fortrinnsvis 0,3 til 7 %, og mere foretrukket 0,3 til 5 %. Det kationiske, overflateaktive midlet er tilstede i en fiberkondisjonerende eller kondisjoneringskompleterende mengde, som

normalt vil være fra 0,1 til 5 % for både fiberkondisjoner-ingspreparater og sjampoer, fortrinnsvis 0,1 til 3 % og mere foretrukket 0,1 eller 0,3 til 0,7 eller 1 %. Den langkjedede, mettede, primære alkoholen og/eller "derivatene" derav, vil normalt oppgå til 0,5 til 10 %, fortrinnsvis 0,5 til 5 eller 6 %, mere foretrukket 1 til 5 %. Innholdet av vandig medium (som kan inkludere forskjellige hjelpemidler) vil normalt være i området på 75 til 99 %, idet vanninnholdet i en slik sjampo er 60 til 90 %, fortrinnsvis 63 til 85 % og mere foretrukket 63 til 80 %. Innholdet av vann og vandig medium kan imidlertid varieres, avhengig av mengdene av hjelpemidler som ønskelig er tilstede i preparatet. Normalt vil forholdet mellom innholdet av langkjedet, mettet, primær alkohol og/eller "derivater" og kondisjoneringsmidler være i området på 0,2 til 5, fortrinnsvis i området på 0,3 til 3, idet forhold på 0,5 til 2 og ca. 1 er hhv. mer og mest foretrukket. • I forskjellige sjampopreparater ifølge oppfinnelsen kan mengdene av bestanddeler varieres innenfor de angitte områder, slik det vil angis med de følgende områder av mengder av bestanddelene for noen forskjellige typer av foretrukne preparater.

For en sjampo som omfatter lipofile sulfater, kvaternært ammoniumsalt, aminosilikon og langkjedet, mettet, primær alkohol i vann, vil det vanligvis foreligge 5 til 18 % fettalkoholsulfat, fortrinnsvis som dets ammoniumsalt, 0 eller 1 til 10 % fettalkoholetersulfat, fortrinnsvis som dets natriumsalt (og området for forholdene kan være 1:10 til 10:1), 0,2 til 2 % av et kvaternært ammoniumsalt, 0,5 til 10 % av aminosilikonet, 0,5 til 5 eller 6 % av den langkjedede, mettede, primære alkoholen og/eller dens "derivater", 65 til 85 % vann og eventuell rest av sjampohjelpemidler. Foretrukne områder er hhv. 10 til 15 % eller 20 %, 0 eller 1 til 5 %, 0,1 til 0,7 %, 0,8 til 4 %, 1 til 5,0 % og 63 til 80 %. Disse preparatene kan også omfatte 0,2 til 2 % hydroksyetylcellulose (eller et annet egnet fortykningsmiddel), 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid, 0 eller 0,5 til 2 % mikrokrystallinsk voks og 0 eller 0,5 til 1 % vaselin.

For et annet slikt preparat vil de første seks av områdene være de samme som de som er nevnt umiddelbart foran, men det vil også være tilstede 0,3 til 2 % polyetylen og 0,3 til 2 % mineralolje, fortrinnsvis hhv. 0,5 til 1,5 % og 0,5 til 2 %. Hydroksyetylcellulose- og laurinsyremonoetanolamid-bestanddelene foreligger i samme mengder som angitt for de tidligere blandingene, men 0,1 til 2 %, fortrinnsvis 0,1 til 1 % parafinvoks og 0,1 til 2 %, fortrinnsvis 0,1 til 0,5 % isoparafin er også tilstede.

I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen hvor sjampoen omfatter polyetylen som hovedhårkondisjonerings-midlet, sammen med kvaternært ammoniumhalogenid og med et lipid med høy molekylvekt som solubiliseringsmiddel, som f.eks. mineralolje, for å solubilisere polyetylenet, er mengdene av bestanddelene lik de som er angitt tidligere for de anioniske detergentene, det kationiske kondisjoneringsmidlet, den langkjedede, mettede, primære alkoholen og/eller "derivatene" derav, vannet og eventuelle tilstedeværende hjelpemidler. I et slikt preparat kan imidlertid aminosilikonet utelates og mengden av alkoksylatdetergent kan økes til 15 %, mens mengdene av polyetylen og mineralolje normalt vil være 0,3 til 2 % for hver, og vil fortrinnsvis være i områdene på hhv. 0,5 til 1,5 og 0,5 til 2 %. Andre bestanddeler som også ønskelig er tilstede, omfatter 0,2 til 2 % hydroksyetylcellulose, 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid, 0,1 til 1 % parafinvoks og 0,1 til 0,5 % isoparafin.

I ytterligere en sjampo ifølge oppfinnelsen er mengdene av anioniske detergenter, kationisk overflateaktivt middel, aminosilikon, langkjedet, mettet, primær alkohol og/eller "derivater", andre hjelpemidler og vann de samme som i den første av disse typene av blandinger som er angitt bort-sett fra det faktum at den tilstedeværende, langkjedede, mettede, primære alkoholen (som kan inkludere et derivat derav) fortrinnsvis omfatter 0,5 eller 1 til 2 eller 3 % av en kjedelengde med i gjennomsnitt ca. 30 karbonatomer og til 2 eller 3 % av en kjedelengde på gjennomsnitt ca. 40 karbonatomer. I en modifikasjon av denne blandingen er det også til stede 0,5 til 2 % av en polyetoksylert, langkjedet, mettet, primær alkohol (et "derivat") hvori alkoholen har en kjedelengde på i gjennomsnitt ca. 40 karbonatomer og er etoksylert med 10 til 20 mol, f.eks. 13 mol, av etylenoksyd pr. mol. Begge disse blandingene, som ikke inneholder gummi eller gum-milignende materiale (hydroksyetylcellulose) kan kompletteres med 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid, 0,5 til 2 % C18_36-fett-syretriglyserid og 0,1 til 0,5 % citrat, fortrinnsvis natriumcitrat. En ytterligere modifikasjon av den umiddelbart foranstående blandingen innbefatter nærvær av, som hårkondisjoner-ingsmidler, 0,1 til 1 % parafinvoks og 0,5 til 1,5 % av normalt fast polyetylen med en molekylvekt i området på 1 000 til 4 000, med 0,5 til 2 % mineralolje av en molekylvekt i området 300 til 800, som er tilstede som et løsningsmiddel-medium for polyetylenet.

Andre foretrukne blandingstyper omfatter de samme mengder av anioniske detergenter, kationisk overflateaktivt middel, aminosilikon, langkjedet, mettet, primær alkohol, vann og sjampohjelpemidler, som i den umiddelbart foranstående blanding, men som også omfatter som kompletterende kondi-sj oneringsmiddel, 0,25 til 5 % C18_36(blandet)-syretriglyserid. Dette preparatet kan også inkludere 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid, 0,2 til 2 % hydroksyetylcellulose, 0,5 til 2 % mikrokrystallinsk voks og 0,5 til 1 % vaselin. Istedenfor den mikrokrystallinske voksen og vaselinen kan det tilsettes 0,5 til 1,5 % av det foran beskrevne polyetylenet og 0,5 til 2 % av den beskrevne mineraloljen.

For geleer, pastaer, tykkere kremer og kakematerialer ifølge oppfinnelsen vil de nødvendige, eventuelle og hjelpe-bestanddelene normalt være i samme mengdeområder som i de vandige preparatene, idet mengden vann ofte minskes, noen ganger til så lite som 30 eller 40 %. Vannet kan også i noen tilfeller erstattes med opp til 50 % derav, men vanligvis med ikke mer enn 20 %, med et annet løsningsmiddel, f.eks. etanol eller isopropanol.

Selv om hårkondisjoneringspreparatene ifølge oppfinnelsen kan foreligge i de forskjellige fysikalske formene som er nevnt, er de fortrinnsvis i væskeform (av lotionutseende) og den mest foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen er en flytende hårkondisjoneringssjampo. Slike preparater skal være stabile kjemisk og fysisk for og kunne aksepteres på markedet. De skal ikke nedbrytes i en uakseptabel grad ved lagring og skal ikke ha bestanddeler som avsettes, eller faser som skiller seg, under lagring. Nærværet av de nevnte langkjedede, primære alkoholene (av Unilin- eller Unithox-typene) stabiliserer preparatene ifølge oppfinnelsen, i tillegg til å gi dem et attraktivt, perleskinnende utseende og forbedre fiberkondi-sjoneringen. Slike sjampoer har også ønskelige viskositeter, slik at de kan helles, og allikevel ikke være så tynne at de flyter uregulerbart. Det ønskede viskositetsområdet er 1 000 til 15 000 centipoise ved romtemperatur (25 °C), fortrinnsvis 3 000 til 6 000 centipoise. Sjampoene ifølge oppfinnelsen er ikke-avsettende og ikke-skillende, og ødelegges ikke kjemisk ved lagring, slik det er fastslått ved akselererte aldrings-tester ved forhøyede temperaturer. Sjampoviskositeten kan forandre seg litt ved lagring, men en slik forandring påvirker ikke sjampoens egenskaper signifikant. Den ønskede anvendel-sesviskositeten kan også oppnås ved å fremstille en sjampo med en viss viskositet som tillater en ventet viskositetsforand-ring før bruk.

Den forbedrede hårkondisjoneringen som oppnås ved bruk av preparatene ifølge oppfinnelsen sammenlignet med kontrollene fra hvilke de nevnte kondisjoneringsmidlene er utelatt, er meget merkbare selv for den tilfeldige bruker av sjampoen ifølge oppfinnelsen eller et annet kondisjoneringspreparat, og er målbar i standardtester som anvendes for å vurdere kondisjonering og dens bestanddeler, inkludert letthet ved våt kjemming, letthet ved tørr kjemming, håndterbarhet, bibehold av statisk ladning og flagring. Den tilfeldige bruker av sjampo vil bemerke at håret er lettere å kjemme etter sjamponering, i både våt og tørr tilstand, sammenlignet med kontrollhår som er vasket med en sjampo som ikke er ifølge oppfinnelsen (som mangler kondisjoneringsbestanddeler eller noen av dem). Vitenskapelige tester viser også at den kraft som behøves for å bevege en kam gjennom en standard hårlokk etter behandling (sjamponering) av håret med en sjampo ifølge oppfinnelsen, og skylling, er målbart mindre enn den kraft som behøves når det anvendes en kontroll på samme måte. Disse resultatene bekreftes ved hjelp av paneltester, i hvilke mange erfarne testere som anvender både oppfinnelsens produkter og kontrollprodukter i blindprøver, vurderer at de gir slik lett kjemming, håndterbarhet og statiske egenskaper og effekter.

Anvendelser av preparatene ifølge oppfinnelsen, behøver ikke være forskjellige fra normale anvendelser av hårkondisj oneringssjampoer. Kondisjoneringspreparater kan anvendes ved romtemperatur eller ved noe forhøyede temperaturer i normale mengder og kan etterlates på håret i forskjellige tidsperioder, avhengig av den ønskede grad av kondisjonering. Vanligvis vil kondisjoneringsmidlet og håret ha en temperatur i området på 15 til 50 °C, fortrinnsvis 20 til 40 °C, og kondisjoneringspreparatet vil være i kontakt med håret i fra 30 sekunder til 10 minutter, fortrinnsvis 1 til 5 minutter. Den mengde preparat som anvendes vil normalt være i området fra 0,1 til 25 g, ofte fra 0,2 til 10 g eller 0,5 til 2 eller 5 g, på basis av de ikke-vandige og ikke-løsningsmiddelbe-standdelene i preparatet. På basis av den sjampo som anvendes, kan slike anvendelsesmengder være i området fra 0,5 til 50 g, ofte 2 til 15 eller 20 g og oftest 5 eller 10 g pr. anvendelse. Det anvendte kondisjoneringspreparat kan børstes og/kjemmes gjennom håret og kan deretter vaskes ut, kan få være igjen på håret eller kan delvis fjernes, f.eks. med et håndkle. Når sjampoen anvendes for å vaske og kondisjonere håret, blir det skylt vekk med vann etter å ha vært igjen på håret som et vandig skum i en tilstrekkelig tidsperiode, vanligvis 1 til 5 minutter, for å kondisjonere håret tilfredsstillende, og kan så våtkjemmes, tørkes, f.eks. med blåsetørk-ing, og tørrkjemmes eller børstes til ønsket stil.

For å fremstille preparatene ifølge oppfinnelsen, inkludert sjampoer, behøver ingen kompleks fremgangsmåte følges, men for å oppnå best stabilitet og perleglans og størst kondisjoneringsaktivitet etter lagring av preparatene ifølge oppfinnelsen, vil det være ønskelig å fremstille en dispersjon av de vannløselige, lipofile sulfat- og/eller sulfonatdetergentene og hjelpemidlene i vann ved en forhøyet temperatur, som f.eks. 70 til 95 °C, oppløse og/eller dispergere det kationiske kondisjoneringsmidlet, som f.eks. et kvaternært ammoniumsalt, med eventuelle lipofile materialer, som f.eks. hydrokarboner, inkludert polyetylen, mineralolje, mikrokrystallinsk voks, vaselin, parafin og isoparafin, langkjedet alkohol, triglyserid og stearylstearat som en smelte-eller væskeblanding ved forhøyet temperatur, og sammenblande de to blandingene ved denne forhøyede temperatur, hvoretter det oppvarmede aminosilikonet kan sammenblandes med den resul-terende blanding (det kan noen ganger også innblandes med de lipofile stoffene), idet de forskjellige sammenblandingene finner sted med de porsjoner som skal blandes ved omtrent samme temperaturer. Det er noen ganger ønskelig at aminosilikonet innblandes etter hoved-forblandingen for å oppnå bedre produktstabilitet• Når hjelpemidler er tilstede, kan de som er vannløselige og/eller -dispergerbare blandes inn med vannfase-materialene og de som ikke er vannløselige eller -dispergerbare i den vandige mediet kan blandes inn sammen med de lipofile materialene, som f.eks. hydrokarbonene, eller kan i noen tilfeller tilsettes til blandingen av de hydrofile og lipofile materialene enten før eller etter avkjøling til romtemperatur. Normalt vil parfyme tilsettes til de andre blandede bestanddelene etter avkjøling til romtemperatur og aminosilikonet vil bli tilsatt ved forhøyet temperatur og før en slik avkjøling. Parfymen tilsettes til det avkjølte preparatet for å unngå tap av denne pga. fordamping av bestanddelene og for å hindre eventuell nedbrytning pga. oppvarmingen. Når den fremgangsmåte som er beskrevet ikke følges, f.eks. når de forskjellige bestanddelene i preparatene blandes vilkårlig, kan det oppnås ustabile produkter som kan skille seg eller avsettes ved lagring, og disse ustabile preparatene har en tendens til å ha dårligere kondisjoneringsegenskaper enn de stabile kondi-sj oneringspreparatene og sjampoene som fremstilles ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Med mindre annet er angitt er alle deler angitt i vekt og alle temperaturer er i grader celsius i eksemplene, andre deler av beskrivelsen og i kravene.

Preparatene med sammensetningene IA, IB og 1C, fremstilles ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i beskrivelsen, med sammenblandinger av de hydrofile bestanddelene, separate sammenblandinger av de lipofile bestanddelene og sammenblandinger av disse, alt utført ved forhøyet temperatur, f.eks. 80 °C, fulgt av tilblandinger av aminosilikonbe-standdelene, når de er tilstede, og natriumklorid for å justere viskositeten, og til slutt tilsetning av parfyme etter avkjøling av den uparfymerte sjampoen til ca. romtemperatur (25 °C), som er det tidspunkt da perleglans opptrer.

De fremstilte produktene er alle attraktivt perleskinnende, flytende sjampoer med viskositeter i området fra 3 000 til 6 000 centipoise ved 25 "C og med pH-verdier i området fra 6 til 7, og finnes alle å være stabile ved lagrings-tester ved forhøyet temperatur, uten noen betydelig separering eller avsetning av bestanddeler. Når de testes på hårkondisj oneringsegenskaper, ifølge de tester som er beskrevet i beskrivelsen, finnes de å være gode kondisjoneringssjampoer som alle er bedre enn kontroller som ikke inneholder de vann-uløselige kondisjoneringsmidlene som er tilstede i de angitte blandingene. Den kondisjonering som oppnås ved hjelp av hver av de beskrevne preparatene, er minst ekvivalent med den beste av alle de kommersielle kondisjoneringssjampoene som for tiden er på markedet, og sjampoen med sammensetning 1C er til og med målbar og signifikant bedre i kondisjoneringsvirkning enn et

slikt kommersielt produkt.

Når den anioniske detergentbestanddelen fjernes fra

lC-sammensetningen, er hårkondisj onerings- (og f iberkondis jon-erings)-preparatet som oppstår, anvendbart for behandlingen av fibermaterialer og kan anvendes for skylling av menneskehår. I begge disse anvendelsene, selv etter avskylling av produktet

med vann, vil det behandlede fibermaterialet ha lavere statisk ladning, vil være mykt og glatt å ta på og vil se glansfullt og attraktivt ut. Når menneskehår behandles på denne måten vil det også være mindre utsatt for plagsom "flagring" og vil lettere kunne kjemmes og håndteres.

I andre modifikasjoner av sammensetningene IA, IB og 1C, som også er utenfor foreliggende oppfinnelse lik den modifikasjon av sammensetning 1C som er nevnt ovenfor, har sjampoen en tendens til å bli ustabil og å skille seg i forskjellige faser og/eller bestanddeler avsettes ved lagring ved høy temperatur når den langkjedede alkoholen utelates fra blandingene og erstattes med avionisert vann. Hårkondisjoneringen er heller ikke så god og perleglansen er enten ikke forekommende eller minsket og mindre attraktiv.

Når aminosilikon A erstattes med konvensjonelle, ikke-flyktige silikoner eller andre aminosilikoner i sammensetningene IA og 1C, minskes kondisjoneringsaktiviteten merk-bart (men er fortsatt tilstede). Denne aktiviteten kan for sammensetning 1C økes ytterligere ved å tilsette 1 % aminosilikon A til sammensetningen som erstatning for 1 % av det avioniserte vannet, for å øke prosentinnholdet av aminosilikon A til 2,50 %, lik den i sammensetning IA. Når 2,50 % av aminosilikon A tilsettes til sammensetningen i eksempel IB i stedet for en like stor mengde vann, forbedres kondisjoner-ingen betydelig på lignende måte.

Sjampopreparatene i dette eksemplet er fremstilt ved hjelp av den metode som er beskrevet i eksempel 1 og ellers i beskrivelsen, og det er funnet at alle de sjampoene som er fremstilt, er attraktivt perlegiinsende og er stabile ved lagring under høye temperaturer. I tillegg er de utmerkede hårkondisjoneringssjampoer som har like gode eller bedre sjamponerings- og hårkondisjoneringsegenskaper enn den beste, kommersielle hårkondisjoneringssjampoen på markedet, idet blandingene 2A og 2B har en like stor kondisjoneringskraft og blanding 2C overgår den. De tre sjampoene som er fremstilt, har ønsket viskositet og pH, lik de for preparatene i eksempel 1.

Sjampopreparater i dette eksempel fremstilles på samme måte som beskrevet i eksemplene 1 og 2 og i den foran-gående beskrivelse (og også i US-patentsøknad 07/432 952). De to fremstilte sjampoene anvender begge langkjedet, primær alkohol av Unil in 425-typen i forbindelse med C18_36(blandet) -triglyserid, aminosilikon og polyetylen eller med aminosilikon, mikrokrystallinsk voks og vaselin, som vannuløselige kondi-sj oneringsmidler . De fremstilte sjampoene er attraktivt perleglinsende og er stabile ved lagring ved forhøyet temperatur. I tillegg har de forbedrede hårkondisjoneringsegenskaper, idet 3B-blandingen er enda bedre hårkondisjonerende enn 3A-blandingen. Når mengdene av Aminosilikon A og Unilin 425 økes til 2,50 % og 2,00 % på bekostning av avionisert vann, forbedres kondisjoneringene enda mere, og stabilitet og perleglans er fortsatt utmerket.

Eksempel 4

Preparatene i dette eksemplet fremstilles på samme måte som beskrevet i eksemplene 1-3 og i US-patentsøknad 07/432 952. De oppnådde produktene som alle inneholder en langkjedet alkohol eller et derivat av typen beskrevet her som forbedrer kondisjonering og stabilitet og gir sjampoen perleglans, er alle attraktive perleglinsende væsker med pH i området på 6 til 7, og viskositeter i området fra 3 000 til 6 000 centipoise ved 25 °C. Alle har forbedret stabilitet, sammenlignet med preparater som ikke inneholder den langkjedede alkoholen eller derivatet derav, og alle er utmerkede rensemidler og kondisjoneringsmidler for hår. Det skal be-merkes at alle preparater inneholder den foretrukne, langkjedede alkoholen med et gjennomsnitt på 30 C-atomer, idet blanding 4C også omfatter den tilsvarende alkoholen med et gjennomsnitt på 40 karbonatomer og en etoksylert slik alkohol.

Blanding 4C inneholder heller ingen gummier og kondi-sjoneringen beror primært på Aminosilikon A, de langkjedede alkoholene, "derivatet" derav og den langkjedede fettsyretri-glyseriden (Syncrowax). Beste kondisjonerings- og stabiliser-ingseffekter oppnås med blanding 4C, men alle de fire preparatene er utmerkede kondisjoneringssjampoer som er konkur-ransedyktige når det gjelder ønskelige kondisjoneringsegenskaper, stabilitet og utseende, med de beste kommersielle kondisjoneringssjampoene som er på markedet.

Eksempel 5

I de foregående eksemplene 1-4 ble de foretrukne ammoniumlaurylsulfat- og natriumlauryletoksysulfatblandingene anvendt, men lignende resultater kan oppnås når det anvendes andre alkylsulfater, som f.eks. natrium- og trietanolamin-salter av C14.18-alkylsvovelsyrer. På lignende måte kan natrium-lauryletoksysulf at erstattes med natrium-C14.18-etoksysulfater hvor etoksygruppen har 1 eller 2 til 5 eller 6 karbonatomer, fortrinnsvis 3, og natrium er erstattet med ammonium eller trietanolamin. På lignende måte kan distearyldimetylammonium-kloridet erstattes med andre kvaternære ammoniumsalter, som f.eks. tricetylmetylammoniumbromid eller -klorid, dilauryl-dietylammoniumklorid og noen ganger til og med med trimetyl-stearylammoniumklorid eller den tilsvarende talgforbindelsen

(i hvilken alkylgruppen er den som oppnås fra oksetalg). Variasjonene kan foretas med de andre vannuløselige hårkondisj oner ingsmidlene ved å anvende andre utførelsesformer av slike materialer innenfor den beskrivelse som er angitt i patentet, inkludert andre etoksylerte, langkjedede, primære alkoholer med et gjennomsnitt på 24 til 40 karbonatomer i alkoholkjeden, og tilsvarende estere og syrer. Forskjellige hjelpemidler kan anvendes istedenfor de som anvendes i de gitte blandingene. F.eks. kan monoetanolamidet erstattes med laurinsyremyristinsyremono- eller dietanolamid eller det tilsvarende kokosalkanolamid, eller med tilsvarende isopropa-nolamider, idet EDTA kan inkluderes og de hydroksylerte etyl-cellulosene kan erstattes med hydroksylerte propylmetylcellu-loser, metylcellulose eller andre egnede gummier eller fortykningsmidler. I slike tilfeller vil de fremstilte preparatene ha høy kvalitet og vil være tilfredsstillende kondisjonerende, stabile og attraktivt perleglinsende sjampoer med ønsket pH og viskositet. Når de anioniske detergentene utelates fra blandingen, kan det på lignende måte oppnås kondisjoneringsskylle-midler og fiberkondisjoneringsmidler som vil ha lignende egenskaper og som på tilfredsstillende måte kondisjonerer fibermaterialer, som f.eks. hår, på den måte som er beskrevet. Slike preparater kan foreligge i flytende form, gel-, pasta-eller kremform.

På idet vesentlige samme måte som beskrevet foran ble bestanddelene i hver av delene I og II separat blandet, og ble så sammenblandet ved 90 °C fulgt av tilsetning av delene III og IV i rekkefølge, idet tilsetningen av del IV foregår ved romtemperatur. De fremstilte sjampoene er begge perleglinsende og har attraktivt utseende og har ønsket viskositet og pH. Begge kondisjonerer hår som er vasket med dem like godt som eller bedre enn de mest effektive av de førende hårkondisjon-eringss jampoene på US-markedet for tiden.

I den sammensetning som er angitt, er mengden Aminosilikon A basert på rent aminosilikon, selv om det ble anvendt sammen med en del av et løsningsmiddel for silikonet pr. tre deler silikon for å redusere dets viskositet (og dette ble også anvendt i de andre eksemplene, i hvilke mengdene også er på basis av det rene aminosilikonet). Ammoniumfosfatbufferen kan også anvendes i en mengde opp til 0,20 % i disse blandingene .

I en variasjon av blandingen kan det istedenfor å anvende Unilin 425, anvendes Unilin 550 eller rene, langkjedede, lineære, mettede alkoholer med 30 eller 36 karbonatomer i molekylet (eller en blanding derav) og resultatene er ekvivalente. Ytterligere forbedringer i kondisjoneringer kan imidlertid oppnås ved å innblande et kvaternært ammoniumsalt i blandingene, f.eks. distearyldimetylammoniumklorid og andre kondisjoneringsmidler, f.eks. mikrokrystallinsk voks, vaselin, polyetylen og bivoks. Aminosilikonet kan også erstattes med ikke-aminosilikoner og dimetikoner, som f.eks. silikonene i US-patent 4 704 272 og andre ikke-flyktige (foretrukket) vann-uløselige silikoner.

Eksempel 7

Preparatene i de foregående eksemplene kan modifi-seres ytterligere ved å forandre mengdene av de forskjellige bestanddelene derav 10 %, ± 20 % og ± 30 %, mens de holdes innenfor de områder som er angitt ellers i beskrivelsen, og de oppnådde, modifiserte preparatene vil være stabile, perleglinsende sjampoer og fiberkondisjoneringsprodukter med forbedrede hårkondisjonerende og fiberkondisjonerende egenskaper. Når disse anvendes for å sjamponere håret eller anvendes som kondisjoneringshårskyllemidler ifølge de fremgangsmåter som er beskrevet i beskrivelsen som inkluderer anvendelse på fibermaterialet eller hår, ofte i nærvær av ytterligere vann fulgt av skylling, blir håret tilfredsstillende renset og kondi-sjonert. Det kan lettere kjemmes når det er fuktig eller tørt, mens det ikke akkumulerer skadelige statiske ladninger og vil være håndterbar og mykere å ta på.

Preparatene ifølge oppfinnelsen slik de representeres ved de blandinger og beskrivelser som er angitt i de foregående eksemplene, utgjør signifikante fremskritt på fiberkon-dis jonerings- og hårkondisjoneringsfagområdet. Ved å anvende den beskrevne, langkjedede, primære alkohol som fortrinnsvis er fullstendig mettet, eller dens "derivater" i forbindelse med de beskrevne, vannuløselige kondisjoneringsmidlene (og kationiske overflateaktive midler), har det vært mulig å fremstille meget forbedrede hårkondisjoneringspreparater, som f.eks. sjampoer som er like gode som eller bedre når det gjelder kondisjoneringsegenskaper, enn hvilke som helst slike preparater som er markedsført tidligere. Dette er oppnådd ved å anvende de nevnte langkjedede alkoholene eller deres derivater, som f.eks. Unilinene og Unithoxene, som er tilgjengelige materialer, men som til nå ikke har vært kjent som bestanddeler i hårkondisjoneringspreparater eller -sjampoer.

De forskjellige patenter, patentsøknader og publika-sjoner som det tidligere er referert til i foreliggende beskrivelse, inntas her som referanse.

Claims (18)

1. Hårkondisjoneringssjampo omfattende 5-35 vekt% av en vannløselig, syntetisk, organisk detergent, 0,3-10 vekt% av et vannuløselig hårkondisjoneringsmiddel, et stabiliseringsmiddel og 60-90 vekt% av et vandig medium, karakterisert ved at stabiliseringsmidlet er en langkjedet, mettet primær alkohol eller et etoksylert derivat derav med gjennomsnittlig 28-42 karbonatomer i den lange kjeden og foreligger i en mengde i området 0,5-10 vekt%, hvilket er tilstrekkelig til å stabilisere suspensjonen eller emulsjonen av det vannuløselige hårkondisjoneringsmiddel og gjøre sjampoen perlemorglinsende.

2. Hårkondisjoneringssjampo ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom inn-holdene av langkjedet alkohol eller etoksylert derivat derav og kondisjoneringsmidlet er i området 0,2 til 5.

3. Hårkondisjoneringssjampo ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter 5 til 35 % vannløselig, syntetisk, organisk, anionisk detergent, i hvilken sjampo det vannuløselige kondisjoneringsmiddel er valgt fra silikoner, kvaternære ammoniumsalter, aminer, anioniske/kationiske overflateaktive komplekser, polyalkylener, oksyderte polyalkylener, parafiner, isoparafiner, vaseliner, mikrokrystallinsk voks, C18.36-fettsyretriglyserider, C18_36-fettsyrer, stearylstearat, bivoks og blandinger derav, den langkjedede, mettede, primære alkoholen eller derivatet er en alkohol med gjennomsnittlig 28 til 42 karbonatomer i den lange kjeden, og prosentinnholdet av vann i preparatet er i området fra 60 til 90 %.

4. Sjampo ifølge krav 3, karakterisert ved at den syntetiske, organiske, anioniske detergenten er et lipofilt sulfat eller lipofilt sulfonat, det vannuløselige kondisjoneringsmiddel er valgt fra aminosilikoner med formelen hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<5>, R<6> og R<7> er alkylgrupper med 1 til 6 karbonatomer, R<4> er -R8 - NH - CH2CH2 - NH2, R8 er alkylen med 3 til 6 karbonatomer, x er et gjennomsnittstall i området fra 100 til 10 000, og y er et gjennomsnittstall i området 1-10, som har en aminekvivalent i området 4 000 til 60 000, og normalt faste, vannuløselige polylavere-alkylener og blandinger derav, og den langkjedede, mettede, primære alkoholen har et gjennomsnitt på 24 til 40 karbonatomer.

5. Sjampo ifølge krav 4, karakterisert ved at den syntetiske, organiske, anioniske detergenten er et høyere fettalkylsulfat og/eller et høyere fettalkyllavere-alkoksysulfat, det vann-uløselige kondisjoneringsmidlet omfatter aminosilikonet som har den formel som er angitt hvor x er i området fra 300 til 10 000, y er i området fra 1 til 5 og aminekvivalenten er i området fra 5 000 til 50 000 og det vannuløselige kondisjoneringsmiddel omfatter polyetylen.

6. Sjampo ifølge krav 5, karakterisert ved at de høyere fettalkyl-gruppene i den syntetiske, organiske, anioniske detergenten har 6 til 18 karbonatomer, et kondisjoneringsmiddel i form av et kvaternært ammoniumsalt er tilstede, aminosilikonet har x i området fra 500 til 10 000, y er mindre enn 5 og aminekvivalenten er i området fra 10 000 til 40 000, polyetylenet har en molekylvekt i området fra 1 000 til 5 000 og det er tilstede en mettet primær alkohol, som har et gjennomsnitt på ca. 30 karbonatomer, og mengdene av det kvaternære ammoniumsaltet, aminosilikonet, polyetylenet, den mettede primære alkoholen og vannet er i områdene på hhv. 0,1 til 5 %, 0,3 til 5 %, 0,2 til 2 %, 0,5 til 6 % og 63 til 80 %, idet en eventuell rest er sj ampohj elpemidler.

7. Sjampo ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter 10 til 15 % ammoniumfettalkoholsulfat med 12 til 18 karbonatomer, opp til 5 % natriumfettalkoholetersulfat med 12 til 18 karbonatomer i fettalkoholen og 1 til 6 etoksygrupper, 0,1 til 0,7 % kvaternært ammoniumhalogenid med 2 eller 3 langkjedede alkylgrupper og 2 eller 1 kortkjedede alkylgrupper med hhv. 12 til 20 og 1 eller 2 karbonatomer, 0,8 til 4 % av aminosilikonet, 1 til 5 % av den langkjedede, mettede, primære alkoholen, 63 til 80 % vann og en eventuell rest av sjampohjelpemidler.

8. Sjampo ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter opp til 2 % hydroksyetylcellulose, 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid og/eller kokosdietanolamid, 0,5 til 2 % mikrokrystallinsk voks og 0,5 til 1 % vaselin.

9. Hårkondisjonerende, stabil, perlegiinsende sjampo ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter 10 til 15 % ammoniumfettalkoholsulfat med 12 til 18 karbonatomer, opp til 5 % natriumfettalkoholetersulfat med 12 til 18 karbonatomer i fettalkoholen og 1 til 6 etoksygrupper, 0,1 til 0,7 % kvaternært ammoniumhalogenid med 2 eller 3 langkjedede alkylgrupper og 2 eller 1 kortkjedede alkylgrupper med hhv. 12 til 20 og 1 eller 2 karbonatomer, 0,8 til 4 % aminosilikon, 0,5 til 1,5 % normalt fast polyetylen med en molekylvekt i området fra 1 000 til 4 000, 0,5 til 2 % mineralolje med en molekyl- vekt i området fra 300 til 800, 1 til 5 % langkjedet, mettet, primær alkohol, 63 til 80 % vann og eventuell rest av sjampo-hj elpemidler.

10. Sjampo ifølge krav 9, karakterisert ved at den omfatter opp til 2 % hydroksyetylcellulose, 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid, 0,1 til 1 % parafinvoks og 0,1 til 0,5 % isoparafin.

11. Hårkondisjonerende, stabil, perlegiinsende sjampo ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter 10 til 15 % ammoniumfettalkoholsulfat med 12 til 18 karbonatomer, opp til 15 % natriumfettalkoholetersulfat med 12 til 18 karbonatomer i den høyere fettalkoholen og 1 til 6 etoksygrupper, 0,1 til 0,7 % kvaternært ammoniumhalogenid med 2 eller 3 langkjedede alkylgrupper og 2 eller 1 kortkjedede alkylgrupper med hhv. 12 til 20 og 1 eller 2 karbonatomer, 0,5 til 1,5 % normalt fast polyetylen med en molekylvekt i området fra 1 000 til 4 000, 0,5 til 2 % mineralolje med en molekylvekt i området fra 300 til 800, 1 til 5 % langkjedet, mettet, primær alkohol, 63 til 80 % vann og en eventuell rest av sjampohjelpemidler.

12. Sjampo ifølge krav 11, karakterisert ved at den omfatter opp til 2 % hydroksyetylcellulose, 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid, 0,1 til 1 % parafinvoks og 0,1 til 0,5 % isoparafin.

13. Sjampo ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter 10 til 15 % ammoniumfettalkoholsulfat med 12 til 18 karbonatomer, opp til 5 % natriumfettalkoholetersulfat med 1 til 6 etoksygrupper, 0,1 til 0,7 % kvaternært ammoniumhalogenid med 2 eller 3 langkjedede alkylgrupper og 2 eller 1 kortkjedede alkylgrupper med hhv. 12 til 20 og 1 eller 2 karbonatomer, 0,8 til 4 % aminosilikon, 1 til 3 % langkjedet, mettet, primær alkohol med en kjedelengde på i gjennomsnitt ca. 30 karbonatomer, 0,5 til 3 % langkjedet, mettet, primær alkohol med en kjedelengde på i gjennomsnitt ca. 40 karbonatomer, 63 til 80 % vann og en eventuell rest av sjampohjelpemidler.

14. Sjampo ifølge krav 13, karakterisert ved at den omfatter 0,5 til 2 % polyetoksylert, langkjedet, mettet, primær alkohol, hvori alkoholen har et gjennomsnitt på 30 til 40 karbonatomer og er etoksylert med 10 til 20 mol etylenoksyd pr. mol, 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid, 0,5 til 2 % av en C18.36-syretriglyserid og 0,1 til 0,5 % natriumcitrat.

15. Sjampo ifølge krav 14, karakterisert ved at den omfatter 0,1 til 1 % parafinvoks, 0,5 til 1,5 % normalt fast polyetylen med en molekylvekt i området fra 1 000 til 4 000 og 0,5 til 2 % mineralolje med en molekylvekt i området fra 300 til 800.

16. Sjampo ifølge krav 6, karakterisert ved at den omfatter 10 til 15 % ammoniumfettalkoholsulfat med 12 til 18 karbonatomer, opp til 5 % natriumfettalkoholetersulfat med 12 til 18 karbonatomer i fettalkoholen og med 1 til 6 etoksygrupper, 0,1 til 0,7 % kvaternært ammoniumhalogenid med 2 eller 3 langkjedede alkylgrupper og 2 eller 1 kortkjedet alkylgruppe med hhv. 12 til 20 og 1 eller 2 karbonatomer, 0,8 til 4 % aminosilikon, 0,5 til 4 % langkjedet, mettet, primær alkohol, 0,25 til 5 % cis-36(blandet) -syretriglyserid, 63 til 80 % vann og en eventuell rest av sjampohjelpemidler.

17. Sjampo ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid, opp til 2 % hydroksyetylcellulose, 0,5 til 2 % mikrokrystallinsk voks og 0,5 til 1 % vaselin.

18. Sjampo ifølge krav 16, karakterisert ved at den omfatter 2 til 5 % laurinsyremonoetanolamid eller kokosdietanolamid, opp til 2 % hydroksyetylcellulose, 0,5 til 1,5 % polyetylen og 0,5 til 2 % mineralolje med en molekylvekt i området fra 300 til 800.