NO178586B - Elektromagnetisk låseinnretning for en lås med låsesylinder - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse ligger innenfor det felt som omfatter sikkerhetsteknologi og angår nærmere bestemt en elektromagnetisk låseinnretning på en låsesylinder, i samsvar med den innledende del av det etterfølgende patentkrav 1.

Elektroniske låsesystemer for låsing med en låseinnretning på en låsesylinder er bl.a. kjent fra EP A 110 835 (tilsvarende CH patentsøknad 6903/82), ved at det er anordnet midler for enten blokkering eller frigjøring av den relative bevegelse mellom en låserotor og en låsestator. Låserotoren kan være i form av et magnetanker for elektromagnetisk aktivering, og låsesylinderen har videre en styrekurve som sammen med øvrige komponenter i låseinnretningen sørger for en minimal luftspalte i den lukkede magnetiske krets før magnet ankerets drivspole aktiveres. Optimale virkemidler for å oppnå at luftspalten bringes helt til null mangler imidlertid til en viss grad, og luftspalten vil ved sin aktuelle minste verdi fremdeles bidra til å øke den magnetiske reluktans målbart. Ifølge patentskriftet er det altså ikke anordnet noen mekanisme for å holde fast ankeret i noen bestemt stilling, og en slik mekanisme måtte i så fall ha vært anordnet i det indre av spolen.

Fra GB 1 441 682 kjennes videre en mekanisme for dør lukking og omfattende en solenoid for åpning og en solenoid for lukking eller tilbakestilling. Energisparing for å hindre unødvendig strøm i magneten eller magnetankeret, og bestemte styrekurver er ikke beskrevet.

Fra DE 30054 er kjent en mekanisme for å hindre fast-klemming mellom en belastet låsereile og et anker i en betjen-ingsmagnet.

US 3 599 459 beskriver elektromagneter på eller i en lås for sperring hhv åpning. Forskjellige løsningsmuligheter beskrives, men detaljer om hvordan magnetene arbeider, deres form og eventuelle styrekurver for bevegelsen er ikke med.

GB 495 989 beskriver likeledes eh elektromagnetisk låse-mekanisme med et magnetanker som i samtlige stillinger holdes i mekanisk riktig posisjon mellom to endestillinger, ved hjelp av utvendig press og kuler. En bestemt holdeposisjon frigis enten for hånd eller via magnetisme, men noen styrekurve eller noen luftspaltenullbetingelse for energisparing angis ikke, selv om det er beskrevet et delt magnetanker.

FR 2 428 130 vedrører særlig sperringen av en rotor i en låsesylinder, idet frigjøringen skjer ved hjelp av en elektromagnet som kan trekke et anker ut fra en fordypning og derved frigi rotoren for dreining. Tilbakestillingen skjer mot et fjærtrykk, og det angis ikke noe delt magnetanker eller noen løsning for energisparing med en betingelse at en luftspalte skal bringes ned mot null så langt det er mulig. Tvangsstyrt funksjon ved hjelp av styrekurver angis ikke, men man bruker f jærkraft for bevegelsen.

Det er på denne bakgrunn oppfinnelsen søker å forbedre sikkerheten mht åpne/lukkefunksjonen av et elektromagnetisk låsesystem, særlig sikkerheten ved feilfunksjonering, svikt i strømforsyningen, svikt av et sikkerhetselement eller hvor det er forsøkt tvangsmessig åpning.

Den låseinnretning man har kommet frem til oppnår dette, og den er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det etterfølgende patentkrav 1. Innretningen har således en rotor som frigjøres ved hjelp av en ordinær mekanisk nøkkel og/eller ved elektromagnetisk hjelp. En låseinnretning av denne type har fordelen av at den kan utføres med elektromagnetiske komponenter som på sin side kan være tidsstyrte, programmerbare etc, og en nøkkel som passer til den tilhørende låsesylinder kan følgelig både ha elektroniske og mekaniske eller bare mekaniske hjelpemidler for opplåsing. Eventuelt kan oppfinnelsens låseinnretning fjernbetjenes uavhengig av noen ordinær nøkkel.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere i detalj i tilknytning til et ikke begrensende utførelseseksempel og med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et eksempel på en elektromagnetisk låseinnretning i samsvar med teknikkens stand og som er basis for en videreutvikling til den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 og 3 viser en låseinnretning for elektromagnetisk låsing i samsvar med oppfinnelsen og oppdelt i en elektromagnetisk grunndel og en avsøkende del, fig. 4, 4A - 4C viser et eksempel på et styreorgan i form av en ring for den avsøkende dels inngrep samt tre skisser som angår utviklingen av dette styreorgan, fig. 5A - 5C viser oppfinnelsens låseinnretning i tre forskjellige driftsstillinger, og fig. 6A og 6B viser et ytterligere sikringsorgan som virker i dens blokkeringssone.

Av fig. 1 fremgår de nærmere detaljer i en låseinnretning 10 i samsvar med teknikkens stand og som på en låsesylinder kan benyttes for elektromagnetisk låsing. Det vises et sylindrisk hus 25 som omslutter de elektriske og mekaniske låseelementer. En spoleform 24 med en magnetspole 23 er innsatt i og festet til det sylindriske hus 25. Et anker 21 som er bevegelig i det indre av magnetspolen 23 har på sin ene ende en holdering 27 som er tilstrekkelig stor til å kunne tjene som begrenser for den langsgående bevegelse av ankeret, mot en stopper 29 nær husets 25 ene ende (rotorenden vist på høyre side på figuren). En trykkfjær 26 som virker mellom spoleformen 24 og holderingen 27 og som er utformet som en skruefjær, presser ankeret 21 ved uaktivert magnetspole mot sin endestilling med anlegg mellom holderingen 27 og stopperen 29, i retning (mot høyre på figuren) mot en styredel 28a, 37 som f.eks. er festet i låsesylinderens rotorende.

Når imidlertig magnetspolen 23 aktiveres og blir strøm-førende bevirker det magnetfelt som settes opp at ankeret 21, mot fjærkraften fra trykkfjæren 26, trekkes inn i motsatt retning, mot en stoppkloss 22, inntil det gjenstår en spalte 21' mellom denne og ankerets ende motsatt rotorenden (til venstre på fig. 1). Samtidig dannes en klaring som tilsvarer spalten 21' (indikert med strekpunktert linje til høyre på fig. 1) for en del av styredelen, nemlig dens søker 28a. Denne søker kan føres inn mot ankeret 21 på rotorendesiden for å innstille klaringen mellom ankeret og styredelen til en bestemt verdi.

Fig. 2 og 3 viser en spesiell utførelse av en elektromagnetisk låseinnretning 20, 28 ifølge oppfinnelsen og beregnet til samvirke med et senere beskrevet styreelement 60, 70 (fig. 4, 4A, 4B, 4C). En første, elektromagnetisk del 20 av innretningen har en drivspole 41 og en første del 401 av en todelt, forspent trekkstang hvis andre del 402 er anordnet i innretningens andre del, en søkerdel 28. I dette tilfelle har søkerdelen 28 en styrebolt 50 og en stoppflate 50<*>, hvilke kan beveges langs et styreelement 60 eller 70. I den viste utførelse på fig. 4, 4A - 4C, som viser det komplette styreelement 60 som er benyttet i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen og hvis virkemåte nå skal beskrives, er dette styreelement 60 ringformet og festet til den bevegelige del av låsesylinderen, dvs. låsesylinderens rotor.

Fig. 2 og 3 viser altså oppfinnelsens innretning for elektromagnetisk låsing, og fig. 2 viser særlig den elektromagnetiske del 20 med sin drivspole 41 og den ene trekkstangdel 401, mens fig. 3 viser søkerdelen 28 med styrebolten 50 og delens tilhørende stopplate 50<*> såvel som den andre trekkstangdel 402. Det at trekkstangen er sammensatt av to deler 401, 402 tjener følgende formål: Styreelementets 60, 70 posisjon og den drivspole-aktiverende elektriske spenning, f.eks. i form av en styrepuls, skal stå i et visst forhold til hverandre slik at de to trekkstangdeler 401 og 402 holdes fast mot hverandre ved magnetisk tiltrekking under forutsetning av at drivspenning påtrykkes spolen 41 før styreelementet er dreid en gitt dreievinkel. Når denne dreievinkel er gjennomløpt og overskrides føres trekkstangdelene fra hverandre slik at det dannes en luftspalte mellom deres motstående endeflater, og de holdes da ikke lenger kraftig innbyrdes tiltrukket.

For at innretningen skal kunne arbeide ved lavest mulig effektforbruk og dermed tilført elektrisk energi samtidig med at sikkerheten ivaretas, må det magnetiske kretsløp ha minst mulig reluktans. Dette betyr at luftgapet mellom de to trekkstangdeler må være minst mulig for å holde dem kraftig tiltrukket mot hverandre ved magnetisme når drivspolen er aktivert ved at en begrenset aktiv-eringsspenning er påtrykt. Dette sikres ved hjelp av en kompensa-sjonsf jær 52 i form av en trykkf jær og anordnet mellom søkerdelens 28 hoveddel, i det følgende kalt søkerblokken 51, og den andre trekkstangdel 402 som delvis omsluttes av søkerblokken, men som rager noe ut på den ene side og er sikret ved hjelp av en holdering 48. Kompensasjonsfjæren 52 spenner den andre trekkstangdel 402 utover. Toleranser i forbindelsen mellom de enkelte elementer i søkerdelen 28 og utenfor denne del kan føre til at søkerblokken 51 blir ført noe ut av den stilling som tilsvarer nullspaltestil-lingen med stoppflaten 50<*> presset i retningen mot den andre trekkstangdel 402 eller med styrebolten 50 trukket i motsatt retning. Avhengig av fremstillingstoleransene av hver enkelt komponent kan denne sammentrykking/virkning opptas av kompensasjons-f jæren uten at luftgapet avviker fra det som tilsvarer^nullspalte-stillingen. Hvis f jæren ytterligere spennes under inngrep i/mellom søkerdelen vil fremstillingstoleransene for denne kunne opptas. I tillegg vil det trykk som virker mot trekkstangdelene hindre avvik ut fra luftspaltestillingen i tilfelle vibrasjon, idet slik vibrasjon kan være utført med hensikt eller være utilsiktet og være rettet mot låsesylinderen. Dette tiltak bedrer driftssikker-heten vesentlig. Fig. 2 viser den elektromagnetiske del 20 med sin spoleform 44 og drivspole 41 viklet på/i formen, samt den første trekkstangdel 401 med en returfjær 45 utført som trykkfjær. Holderingen 48 er som nevnt lagt inn i et spor i trekkstangdelen og opptar retur-fjærens 45 trykk. Drivspolen 41 er omsluttet av et i dette eksempel sylindrisk hus 42 med åpninger for elektriske kontakter 47. For den ønskede drift med minimalt energibehov og god virkningsgrad tjener dekselet 46 som magnetåk for lukking av den magnetiske krets, og det ene deksel tjener også som anlegg for holderingen 48. Søker-delen 28, allerede omtalt i forbindelse med fig. 3, er innsatt i den elektromagnetiske del 20 allerede ved fremstillingen (se også fig. 5A, B og C), og mellom innretningens to deler 20 og 28 er anordnet en tredje trykkfjær i form av en holdefjær 55..Selve søkerelementet i søkerdelen 28 er i dette tilfelle den allerede omtalte styrebolt 50, og det er videre anordnet en motstående stoppflate 50<*> på søkerblokken 51. Styrebolten 50 er innrettet for inngrep med en mekanisme som i det foreliggende eksempel har det allerede nevnte styreelement 60. Dette element er i eksempelet ringformet og er festet til statorens omkrets i det tilfelle statoren er dreibar, eller til omkretsen av låsesylinderens rotor. Søkerdelens 28 styrebolt 50 og stoppflate 50<*> kan føre til inngrep med det ringformede styreelement 60 (eller i et annet utførelses-eksempel med et styreelement i en annen utførelse, men som også passer inn i et tilsvarende anordnet spor) og sikres føring ved hjelp av føringselementer såsom kammer og/eller utsparinger. I dette tilfelle har styreelementet 60 blokkeringskanter 63 som stoppflaten 50<*> kan føres til anlegg mot, dvs slik at en dreining av låseinnretningen over det vinkelomfang som aktiverer åpning eller låsing også vil være avhengig av stoppflatens 50<*> stilling i forhold til blokkeringskanten 63. Den ønskede låse/åpnefunksjon kan ivaretas av en nøkkel (tilholderen i låsen) eller være elektromagnetisk. En kombinasjon av mekanisk og elektromagnetisk låsing er også mulig. Fig. 4 og 4A-4C viser den ringformede utførelse av et styreelement 60 i tre snitt såvel som en videreføring av samme.

Den nøytrale eller ikke aktive stilling av sylinderen før åpning eller låsing av styreelementet 60 tilsvarer vinkelen 0°. En dreining i retning +180° gir låsing på låsesylinderen, mens en dreining i retning -180° gir åpning av samme. Begge funksjoner er likeverdige, og styreelementet er symmetrisk i forhold til 0°. Hvis den elektromagnetiske del 20 er eller blir strømløs tvinges søkerdelen 28 mot den ene av styreelementets sider (vist med høyre pil A på fig. 4) på grunn av fjærkraften fra hhv kompensasjonsfjæren 52 og holdef jæren 55. Ved ca 15° dreining bevirker imidlertid styreelementet 60 en gradvis separasjon av de to trekkstangdeler 401, 402 ved at stoppflaten 50<*> i søkerdelen 28 mot fjærkraften fra hovedfjæren 55 etter hvert faller inn i den utsparing som dannes mellom styreelementets vinkelposisjoner 15° og 45°. Deretter og som følge av at styrebolten 50 glir over en styretapp 61 på motsatt side av styreelementet 60, føres den andre trekkstangdel 402 ytterligere ut slik at luftspalten øker. Etter ca 45° dreining i samme retning vil imidlertid stoppflaten 50<*> nå frem til en av blokkeringskantene 63 og stanses mot denne som følge av at søkerblokken 51 holdes innpresset av holdef jæren 55. Den nå utførte 1/8 omdrein-ing er likevel ikke tilstrekkelig for låsefunksjon. I tillegg utføres en klart fastlagt låse- eller holdestilling for søkerdelen 28 ved den vedvarende trykkraft fra holdef jæren. Hvis denne funksjon svikter, f.eks. i tilfelle brudd i holdefjæren 55 hvis forsert åpning skulle forekomme uten magnetisk trekkvirkning, vil søkerdelen 28 føres til en fastlagt låsestilling ved hjelp av styretappene 61, og i denne stilling vil stoppflaten 50<*> få anlegg mot blokkeringskanten 63. Holdef jærens funksjon gir en ytterligere sikkerhet ved å hjelpe til med låsefunksjonen i normaltilfellet.

Fig. 4 viser videreføringen av det nå omtalte styreelement som søkerdelen 28 kan føres til bestemte stillinger med. Den flens-lignende utførelse er fordelaktig sett fra fabrikasjonssynspunkt, og denne utforming kan ses tydelig på fig. 4C. Styreelementet 60 er slik at det holder søkerdelen i sin åpne eller lukkede stilling over mesteparten av lengden, og styretappene 61, anslagsflankene 62 og blokkeringskantene 63 gir begrensning av opplåsingsmulighetene i forbindelse med styrepulser. Fig. 4A viser styreelementet 60 med to utsparinger som er arrangert speilsymmetrisk i forhold til nullstillingen, blokkeringskantene 63 og deres anslagsflanker 62 sett fra A. Fig. 4B viser styreelementet med de to styretapper 61 sett fra B. På begge sider vises en sperretapp 65 som muliggjør at styreelementet i form av en ring kan festes til søkerdelen 28 som en lukker mellom rotoren og statoren, og festet er slik at dreiebevegelsen begrenses.

Endelig viser fig. 4C styreelementet 60 sett fra en pil C sin retning, delvis gjennomskåret og slik at samtlige tilhørende styrekomponenter kan ses samtidig, anslagsf 1 anken 62 og blokkeringskanten 63.

Fig. 5A, 5B og 5C viser tre driftsstillinger, og på fig. 5A er utgangs- eller normalstillingen vist med en luftspalte lik null og søkerdelen 28 under spenning fra holdefjæren (eventuelt også under virkning fra returfjæren 45). Denne stilling tilsvarer stillingen 0°. Som følge av den neglisjerbare luftspalte mellom de to trekkstangdeler 401, 402 trengs bare en lav påtrykt liten spenning og en tilsvarende drivspolestrøm for å etablere et tilstrekkelig magnetfelt, denne strøm kan kalles holdestrømmen.

Hvis styretappen 61 glir forbi søkerdelen 28 med elektromagneten energisert og trekkstangdelene i anlegg mot hverandre, trekkes begge trekkstangdeler ut fra spolen mot virkningen av tilbakeslagsfjæren 45 (fig. 5B) for å tillate det sikringselement som dette utgjør å beveges 30°. Etter passering av styretappen 61 trekker returfjæren 45 søkerdelen 28 tilbake inntil stoppflaten 50<*> ikke lenger berører blokkeringskanten 63, og dette tilsvarer den korrekte åpne eller lukkede dreining.

Dersom elektromagneten ikke er aktivert føres stoppflaten 50<*> langs styretappen 61 (i tillegg hjulpet av holdefjæren 55) og langs anslagsf1anken 62 til styreelementets utsparing slik at det grunnet f jærkreftene bevirkes en separering av de to trekkstangdeler 401 og 402 slik at en luftspalte L dannes. Denne luftspalte økes når styretappen 61 passeres (fig. 5C i 30° som på fig. 5B), og ved ytterligere dreining får stoppflaten 50<*> anlegg mot blokkeringskanten 63 i styreelementet 60 og dreining hindres. Ved at den påtrykte spenning over drivspolen 41 ikke er høyere enn det som tilsvarer holdestrømmen, vil denne på grunn av luftspalten og ved dette tidspunkt ikke være tilstrekkelig til å tillate denne ukor-rekte åpnings- eller låsedreining. Kun etter tilbakestilling til normalstillingen kan det korrekte forløp"på ny startes, dvs kun når luftspalten er lik null. Da vil samme påtrykte spenning på elektromagnetens drivspole 41 på ny være tilstrekkelig til å tilveiebringe det påkrevede magnetfelt.

I drift virker fjærkreftene fra holdefjæren 55 og returfjæren 45 mot hverandre. For å fastlegge klart definerte betingelser i forbindelse med disse fjærer uten å påføre apparatet ytterligere kostnader og for å hindre en mulig blokkering av dreiningen i tilfelle energisering, må tilbakeslagskraften fra fjæren 45 overskride den tilsvarende kraft fra holdefjæren 55. For at samme fjærutførelse kan benyttes begge steder, forspennes returf jæren 45 ved at denne fjær har kortere spenndistanse i forhold til den tilsvarende distanse for holdef jæren 55, og på denne måte oppnås likevekt mellom fjærkreftene fra disse to fjærer. Samme mekaniske utførelse av fjæren (fjærkonstant og fjærgeometri) kan således benyttes for to ulike funksjoner. Imidlertid har kompensasjonsfjæren 52 fortrinnsvis en høyere fjærkonstant enn disse to andre fjærer 45 og 55, og f jærvirkningen fra denne kompensasjons fjær 52 er hovedsakelig tiltenkt å hindre at betingelsen L=0 forstyrres av komponenttoleranser, og fjærvirkningen fra kompensasjonsfjæren

52 er ikke tenkt å medvirke i holde- og returfunksjonen.

Et ytterligere tiltak for økning av sikkerheten omfatter at blokkeringskanten 63 gis en svak skråning, og søkerdelens 28 inngrep med denne blokkeringskant skjer på søkerblokken 51 ved hjelp av et ringformet spor 74a. Dette er vist på fig. 6A og 6B. Et styreelement 70 som vist på fig. 6A omfatter en spalte 71, og en slik spalte er naturligvis også anvendbar i forbindelse med styreelementet 60 med flensform. Når søkerdelen 28 får anlegg mot blokkeringskanten vil sporet og det skrådde parti få inngrep slik at delen lett holdes låst i aksial retning.

For å øke sikkerheten ytterligere etter den blokkerende vinkel på 45°, er det mulig å anordne en ytterligere styretapp 61 med en kompenserende utsparing. På denne måte kan man tilfredsstille kravet til en spesifisert lengde på den energiserende puls, slik at åpnings- eller lukkefunksjonen ikke hindres. Hvis eventuelt en uventet passering av den første hindring skjer (i tilfelle et fjærbrudd), vil fremdeles en utilsiktet åpning eller lukking hindres.

En låsesylinder kan således gis en kompleks^ lukke/åpne-funksjon. For betjening av låsen med en flat nøkkel som har hakk eller utsparinger som tilsvarer sylinderens, kan låseinnretningen være anordnet slik at denne nøkkel kun tjener til frigjøring av rotoren, eller det kan være anordnet bruk av en nøkkel som er utstyrt med elektriske organer som utfører den komplekse opplåsings-fur.tcsjon mellom låsens stator og låsehus. De beskrevne aksiale bevegelser av søkerdelen og ankeret utføres manuelt ved hjelp av en nøkkel og ved at denne må overvinne en viss motkraft under en innledende vridning, nemlig den første fjærkraft fra tilbakeslags-f jæren 45, og derved erstatter den manuelt tilførte energi en viss mengde tilført elektrisk energi. For å formgi nøkkelen på en egnet måte siden den også tjener som elektronisk nøkkel, kan nøkkelens skaft fortrinnsvis utfreses slik at det dannes en rekke hakk i samsvar med en "falsk" kode som ikke vil kunne frigjøre forbindelsen mellom låsens rotor og stator.

Claims (7)

1. Elektromagnetisk låseinnretning (20, 28) for en lås med en låsesylinder som omfatter: en rotor, en drivenhet dreiefast festet til rotoren, en stator som hovedsakelig omslutter rotoren, og en styredel som låseinnretningen kan bringes til inngrep med, KARAKTERISERT VED en første, elektromagnetisk del (20) med en drivspole (41) og en første trekkankerdel (401), og en andre del i form av en søkerdel (28) med en andre trekkankerdel (402), hvilke trekkankerdeler (401, 402) er anordnet koaksialt og aksialt bevegelige i forhold til hverandre mellom en nullspaltestilling hvor deres motstående endeflater berører hverandre, og en avstands-stilling hvor endeflatene er i en avstand fra hverandre, idet den første trekkankerdel (401) er aksialt bevegelig i en første retning når drivspolen (41) aktiveres, mens den andre trekkankerdel (402) da og når den ligger mot den første trekkankerdel (401) er aksialt bevegelig i fellesskap med denne, en returfjær (45) for å presse den første trekkankerdel (401) i en retning motsatt den første retning, og en styrebolt (50) festet til den ene ende av søkerdelen (28) med den andre trekkstangdel (402) og innrettet for å ligge an mot en styreflate på et styreelement (60, 70) og hindre dreining av denne styreflate i forhold til søkerdelen (28) ved fravær av drivenergi til spolen (41).

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at søker-delen (28) omfatter en søkerblokk (51) som har en stoppflate (50<*>) i en avstand fra styrebolten (50) og er anordnet forskyvbar i forhold til den andre trekkankerdel (402), og en kompensasjons f jær (52) for å oppta toleranser og presse søkerblokken (51) utover.

3. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at styreelementet (60, 70) er ringformet og for samvirke med styrebolten (50) og stoppflaten (50<*>) har en kamflate med en plan midtdel, skrånende anslagsflanker (62) på begge sider av denne, og bratte blokkeringskanter (63) utenfor anslagsflankene (62) for inngrep med styrebolten (50) eller anslag mot stoppflaten (50<*>).

4. Innretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED en holdef jær (55) for å bestemme stillingen av søkerdelen (28) i forhold til styreelementet (60).

5. Innretning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at holdefjæren (55) virker mot fjærvirkningen fra returfjæren (45) og har mindre fjærkraft enn denne.

6. Innretning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at holdef jæren (55) har samme f jærkonstant og samme geometri som returf jæren (45), og at returf jæren (45) er forspent for å gi større f jærkraft enn holdefjæren (55).

7. Innretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at styreelementets (70) blokkeringskanter har partier (72) som er krummet innover slik at det dannes en spiss kantvinkel, hvorved det bevirkes positiv blokkering av enten styrebolten (50) eller søkerblokken (51) i området ved stoppflaten (50<*>).