NO178169B - Styresignalgiver - Google Patents

Styresignalgiver Download PDF

Info

Publication number
NO178169B
NO178169B NO902238A NO902238A NO178169B NO 178169 B NO178169 B NO 178169B NO 902238 A NO902238 A NO 902238A NO 902238 A NO902238 A NO 902238A NO 178169 B NO178169 B NO 178169B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
stop cam
cam
housing
stop
control lever
Prior art date
Application number
NO902238A
Other languages
English (en)
Other versions
NO902238D0 (no
NO178169C (no
NO902238L (no
Inventor
Klaus-Dieter Schulz
Uwe Donner
Original Assignee
Fernsteuergerate Kurt Oelsch O
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from DE19893916570 external-priority patent/DE3916570A1/de
Priority claimed from DE8914342U external-priority patent/DE8914342U1/de
Application filed by Fernsteuergerate Kurt Oelsch O filed Critical Fernsteuergerate Kurt Oelsch O
Publication of NO902238D0 publication Critical patent/NO902238D0/no
Publication of NO902238L publication Critical patent/NO902238L/no
Publication of NO178169B publication Critical patent/NO178169B/no
Publication of NO178169C publication Critical patent/NO178169C/no

Links

Classifications

    • G—PHYSICS
    • G05—CONTROLLING; REGULATING
    • G05G—CONTROL DEVICES OR SYSTEMS INSOFAR AS CHARACTERISED BY MECHANICAL FEATURES ONLY
    • G05G9/00—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously
    • G05G9/02—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only
    • G05G9/04—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only in which movement in two or more ways can occur simultaneously
    • G05G9/047—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only in which movement in two or more ways can occur simultaneously the controlling member being movable by hand about orthogonal axes, e.g. joysticks
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01D—MEASURING NOT SPECIALLY ADAPTED FOR A SPECIFIC VARIABLE; ARRANGEMENTS FOR MEASURING TWO OR MORE VARIABLES NOT COVERED IN A SINGLE OTHER SUBCLASS; TARIFF METERING APPARATUS; MEASURING OR TESTING NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • G01D5/00—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable
    • G01D5/12—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable using electric or magnetic means
    • G01D5/14—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable using electric or magnetic means influencing the magnitude of a current or voltage
    • G01D5/20—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable using electric or magnetic means influencing the magnitude of a current or voltage by varying inductance, e.g. by a movable armature
    • G01D5/22—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable using electric or magnetic means influencing the magnitude of a current or voltage by varying inductance, e.g. by a movable armature differentially influencing two coils
    • G01D5/2208—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable using electric or magnetic means influencing the magnitude of a current or voltage by varying inductance, e.g. by a movable armature differentially influencing two coils by influencing the self-induction of the coils
    • G01D5/2216—Mechanical means for transferring the output of a sensing member; Means for converting the output of a sensing member to another variable where the form or nature of the sensing member does not constrain the means for converting; Transducers not specially adapted for a specific variable using electric or magnetic means influencing the magnitude of a current or voltage by varying inductance, e.g. by a movable armature differentially influencing two coils by influencing the self-induction of the coils by a movable ferromagnetic element, e.g. a core
    • G—PHYSICS
    • G05—CONTROLLING; REGULATING
    • G05G—CONTROL DEVICES OR SYSTEMS INSOFAR AS CHARACTERISED BY MECHANICAL FEATURES ONLY
    • G05G9/00—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously
    • G05G9/02—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only
    • G05G9/04—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only in which movement in two or more ways can occur simultaneously
    • G05G9/047—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only in which movement in two or more ways can occur simultaneously the controlling member being movable by hand about orthogonal axes, e.g. joysticks
    • G05G2009/0474—Manually-actuated control mechanisms provided with one single controlling member co-operating with two or more controlled members, e.g. selectively, simultaneously the controlling member being movable in different independent ways, movement in each individual way actuating one controlled member only in which movement in two or more ways can occur simultaneously the controlling member being movable by hand about orthogonal axes, e.g. joysticks characterised by means converting mechanical movement into electric signals
    • G05G2009/04755—Magnetic sensor, e.g. hall generator, pick-up coil

Landscapes

  • Physics & Mathematics (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Automation & Control Theory (AREA)
  • Switches With Compound Operations (AREA)
  • Control Of Electric Motors In General (AREA)
  • Vehicle Body Suspensions (AREA)
  • Television Systems (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår en styresignalgiver for parvis generering av styresignaler ved betjening under bevegelse i to retninger, og signalgiveren omfatter
(a) en styrespak som er opplagret slik at den kan beveges til alle sider om et dreiepunkt, (b) et betjeningsledd som ved hjelp av styrespaken kan beveges i to ortogonale retninger, (c) minst én første induktiv føler for hver retning og omfattende en anslagsknast i et hus, hvilken anslagsknast er forskyvbar mot virkningen av en fjær og har sin ene ende ragende ut av huset for anlegg mot betjeningsleddet, hvor (d) det i huset er anordnet en induksjonsspole som anslagsknasten strekker seg igjennom, og hvor (e) anslagsknasten omfatter magnetiserbart materiale som på grunn av knastens bevegelse blir forskjøvet i forhold til induksjonsspolen slik at spolens induktivitet endres.
Fra patentskriftene DE-A-31 24 838 og DE-A-32 20 045 er kjent styreinnretninger med todimensjonalt bevegelige styrespaker som kan styre to uavhengige kretser. Bevegelsen av styrespakene overføres med mekaniske overføringsmekanismer til styreelementer i form av kodeplater eller liknende. Bevegelsen av kodeplatene avkjennes så fotoelektrisk i lysskranker. Man har også foreslått at det i stedet for en kodeplate benyttes en magnetiserbar plate som er slisset opp i henhold til en bestemt kode, og denne plate avkjennes deretter induktivt.
EP-B1-0175 071 beskriver en styresignalgiver for generering av to styresignaler ved bevegelse av en styrespak som kan bevege seg i flere retninger om et dreiepunkt. Styrespaken står i forbindelse med en tallerkenformet avkjenner som ligger omkring dreiepunktet. I en basisdel er nærhetssensorer anbrakt for å registrere bevegelsen av avkjenneren i forhold til dreiepunktet. På denne måte kan avkjenning utføres berøringsfritt og uten mekaniske overføringsledd. Slik blir slitasje og faren for beskadigelse under drift i vesentlig grad unngått.
Styresignalgiveren ifølge EP-B1-0175 071 har på sin basisdel lagerflater og fjærelementer som ligger spent mot basisdelen. Fjærelementene rager sammen med holdeelementer over flater på avkjenneren, og flatene er innrettet for inngrep med fjærelementene ved krafttilpasset utsvingsbevegelse av styrespaken. Dette gir den fordel at fjær spenningene ikke kompenseres i nullstillingen, hvorved styrespaken bare kan føres ut fra nullstillingen etter overvinnnelse av spenningen fra en av fjærene. På denne måte defineres nullstillingen meget godt.
Videre kjennes hydrauliske styresignalgivere med et betjeningsledd som er festet direkte til styrespaken, idet betjeningsleddet som tidligere kan beveges i forhold til et dreiepunkt. Omkring dreiepunktet er anordnet følere i form av skyverventiler hvis akse ligger parallelt med en midtakse som går gjennom dreiepunktet. Skyverventilene har hovedsakelig sylindriske hus fra hvilke det rager ut anslagsknaster som ligger fjærende mot betjeningsleddet og som skyverventilene kan forskyves med. Husene har bestemte konstruksjonsmål. Skyverventilene styrer oljestrømmer til og fra hydrauliske skrittmotorer.
En ulempe ved disse rent hydraulisk drevne styresignalgivere er at det må føres frem hydraulikk-ledninger for styrin-gen.
EP-A-0006 008 viser og beskriver også en tilsvarende giver for styresignaler, med en styrespak, et direkteforbundet bet jeningsledd og induktive følere for registrering av styrespakens bevegelse. Følerne omfatter en anslagsknast i et hus og er forskyvbare mot virkningen av en fjær, idet den ene ende av anslagsknasten rager ut av huset og blir forskjøvet når styrespaken beveges. I huset omslutter to induksjonsspoler anslagsknasten, og disse forskyves i forhold til hverandre når styrespaken beveges.
Endelig angir GB-A-2 145 502 en styresignalgiver som omfatter en styrespak som likeledes kan beveges i flere retninger og hvor det dessuten er anordnet brytere med mekanisk stempel-virkning eller optisk, magnetisk eller elektronisk funksjon, for aktivering ved bevegelse av styrespaken.
Med utgangspunkt i den kjente teknikk bygger oppfinnel-sens styresignalgiver videre på de kjente grunnprinsipper for hydrauliske og tilsvarende signalgivere, for generering av elektriske signaler som på sin side kan styre ventiler i en hydraulikkrets.
En slik styresignalgiver må være mest mulig kompakt og også kunne motstå miljøpåvirkninger, f.eks. i maskiner for bygg, den må være lite følsom for støy og dimensjonsmessig best mulig stemme overens med de allerede benyttede tilsvarende hydrauliske styresignaler.
Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende patentkrav 1, nemlig ved at
anslagsknasten har en knastdel for samvirke med elektriske vendere som via kontaktelementer bryter utgangssignalet fra styresignalgiveren i en midtstilling av styrespaken.
Følerne kan mekanisk og for sin funksjon være tilsvarende utformet som de ovenfor omtalte rent hydrauliske styresignalgivere, men som altså ikke frembringer elektriske signaler som bekvemt kan videreføres uten hydraulikkledninger. Elektriske signaler kan også lett signalbehandles for å oppnå en optimal regulering og f.eks. brukes til ventilstyring av oljestrømmer på de steder hvor hydraulikk brukes. Konstruksjonen av styresignalgiveren med styrespaken og betjeningsleddet behøver nesten ikke endres for også å dekke slike funksjoner.
Ved hjelp av venderne sikres at intet styresignal kan opptre i styrespakens midtstilling, uavhengig av hvilken elektrisk innstilling som foreligger.
Spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene.
Ett særlig utførelseseksempel av oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives med henvisning til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en typisk styresignalgiver ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser samme signalgiver sett fra høyre side av fig. 1, med fjernet styrespak og kardangledd, og fig. 3 viser et snitt gjennom en føler i aktivert tilstand. På fig. 1 og 2 angis styresignalgiverens basisdel med henvis-ningstallet 10, og denne basisdel 10 har en festeplate 12. I festeplaten 12 finnes en gjenget boring 14 i hvilken det er ført inn en gjenget tapp 16 som er festet til et kardangledd 18. Over kardangleddet 18 er en styrespak 22 festet bevegelig slik at den kan svinges i alle retninger om et dreiepunkt 24. Kardangleddet og opplagringen for styrespaken er i og for seg basert på kjent teknikk og behøver derfor ikke beskrives i detalj her.
Direkte forbundet med styrespaken 22 og stivt festet til denne griper et klokkef ormet bet jeningsledd 26 om kardangleddet 18 og fremviser en flat, konisk og radialt utoverragende kantflens 28.
Styrespakens nøytrale midtstilling følger giverens sentrale akse 30 gjennom spakens dreiepunkt, og om denne er det i festeplaten 12 anordnet en krans av fire 90° vinkelforskjøvne boringer 32 (bare to er vist på fig. 1). I boringene 32 ligger i en tilsvarende krans fire følere 34, 36, 38 og 40 (fig. 2) som også er 90° vinkelforskjøvet i forhold til hverandre. Følerne 34, 36, 38 og 40 har i alt vesentlig sylindriske hus 42 fra hvis fremre ende, dvs. den høyre side på fig. 1, anslagsknaster 44 stikker frem, altså fra den side av styresignalgiveren som regnes som forsiden. Anslagsknastene 44 ligger i hvilestilling mot kantflensens 28 plankoniske flate 46, og denne mekanisme tilsvarer helt de rent hydrauliske styresignalgivere omtalt ovenfor i forbindelse med den bakenforliggende kjente teknikk. Når styrespaken 22 beveges ut til den ene side, f. eks. i papirplanet og med urviseren i henhold til fig. 1, presses anslagsknasten 44 på føleren 34 mot virkningen av en fjær inn i huset 42 tilhørende denne føler. Anslagsknasten 44 på den diametralt motsatt liggende føler 38 kommer til å bli liggende i sin ytre endestilling. Ved en bevegelse av styrespaken 22 f.eks. fremover ut fra papirplanet i henhold til fig. 1 kommer anslagsknasten 44 for føleren 40 til å bli presset inn i denne følers hus 42, mens den tilsvarende anslagsknast for den diametralt motsatt liggende føler 36 blir holdt i sin endestilling. Styresignalene styrer ventiler i en hydraulikkrets.. For dette kan f.eks. de to følere 34 og 38 aktivere en skyverventil i samme retning, for å styre oljestrømmen i en dobbeltvirkende hydraulikksylinder. Styresignalene i følerne 34 eller 38 og 36 eller 40 kan genereres uavhengig av hverandre, og samtlige følere 34, 36, 38 og 40 er her ikke hydrauliske, men induktive.
På fig. 3 er en slik føler 34 vist i lengdesnitt i aktiv stilling.
Følerens 34 hus 42 består av et koblingsdeksel 48, en midtdel 50 og en endedel 52. Koblingsdekselet 48 har en sentral boring 54, og i denne er anslagsknasten 44 ført. I den øvre ende i henhold til fig. 3 er i den bakre del av koblingsdekselet 48 anordnet en gjenget stuss 68.
Midtdelen 50 har hulsylindrisk grunnform og en skillevegg 70. Denne har i midten en boring 72 i flukt med koblings-dekselets 48 boring 54 og med samme diameter som denne. Midtdelen 50 har en innvendig gjenget krage som passer til den gjengede stuss 68 i koblingsdekselet 48 slik at kragen kan skrus på stussen.
Endedelen 52 er utformet som en hette, og dens innven-dige boring danner en innervegg 74. Endedelen 52 er ovenfra i henhold til fig. 3 presset inn i det innerrom som dannes i midtdelen 50 på oversiden av skilleveggen 70. Innerveggen avgrenser en sentral boring 76 som også flukter med boringene 54 og 72 og har samme diameter som disse. Anslagsknasten 44 er ført inn i samtlige boringer 54, 72 og 76 og rager ut av huset 42 i retning oppover i henhold til fig. 3, gjennom boringen 76. En pakning 78 tetter gjennomføringen av anslagsknasten 44 inn mot innerveggen 74, slik at det indre av det sylindriske hus 42 tettes mot inntrengning av smuss. I enden av anslagsknasten 44 finnes en kontaktkule 82 for anlegg mot betjeningsleddet 26. Anslagsknasten 44 består av to deler: En bakre, på fig. 3 nedre, første del 84 av umagnetisk materiale, og en fremre, på fig. 3 øvre, andre del 86 av et materiale med stor magnetisk permeabilitet. Materialet kan være stål eller bløtt jern. Den andre del 86 har en gjenget boring 88 for påskruing på en gjenget stuss 90 i den første del 84. De motstående endeflater på den første 84 og den andre del 86 danner følgelig en dobbel grenseflate 91 mellom magnetiserbart og umagnetisk materiale.
På venstre side i henhold til fig. 3 har anslagsknasten 44 en snelleformet utdreining og danner en knastdel 92.
Mellom anslagsknasten 44, skilleveggen 70, innerveggen av midtdelen 50 og endeflaten av den gjengede stuss 68 dannes et ringrom hvor en induksjonsspole 98 er plassert. Denne ligger altså mellom skilleveggen 70 i midtdelen 50 og endeflaten av den gjengede stuss 68 og holdes der fast. Via en sideåpning 100 i den bakre del av husets 42 koblingsdeksel 48 kan tilkoblingslednin-gene for induksjonsspolen 98 føres. Som det fremgår av fig. 3 ligger den doble grenseflate 91 mellom den umagnetiske første del 84 og den magnetiserbare andre del 86 av anslagsknasten 44 i hovedfeltområdet for induksjonsspolen 98: Ved ikke aktivert anslagsknast (fig. 3) ligger grenseflaten 91 i den øvre del av induksjonsspolen 98, og dennes kjerne kommer da hovedsakelig til å bestå av helt umagnetisk materiale. Når imidlertid anslagsknasten 44 aktiveres føres den magnetiserbare andre del 86 lenger og lenger inn i induksjonsspolens 98 indre, og i anslagsknastens endestilling kommer induks jonsspolen til å omslutte praktisk talt bare magnetiserbart materiale. Et andre ringrom 102 dannes videre inne i endedelen 52, og en skruefjær 104 er anordnet i dette ringrom. Skruefjæren 104 ligger an mot skilleveggen 70 og mot en ringforjnet ansats på anslagsknasten 44, dannet av en fjærende ring. Rundt skruefjæren 104 er i endedelen 52 anordnet en anslagshylse 108 som også ligger an mot skilleveggen 70. Anslagshylsen 108 begrenser utsvinget for anslagsknasten. 44 i retning nedover i henhold til fig. 3, dvs. i aktiveringsretnin-gen. Anslagsknasten beveger seg følgelig bare så mye nedover at induks jonsspolen fullstendig kommer til å omslutte magnetiserbart materiale. Oppover begrenses anslagsknastens bevegelse ved cinslag mot den fjærende ring 106 i endedelens 52 innervegg 74. I øvre stilling er anslagsknastens 44 andre del 86 i praksis nesten helt ført ut av induks jonsspolen 98, og de to viste identiske elektriske vendere 134, 136 (se nedenfor) er da i sin utkoblings-stilling, slik at føleren 34 ikke avgir noe signal.
De enkelte følere 34, 36, 38, og 40 sitter med sine endedeler 52 i boringene 32 i festeplaten 12, og festeflenser 110 ligger mot festeplatens 12 fremre overflate. Midtdelenes 50 endeflater ligger rundt endedelen 52 og an mot innerflaten, (til venstre på fig. 1) av festeplaten 12.
Koblingsdekselet 48 har på begge sider av sin sentrale boring to diametralt motsatt anordnede kammere 120 og 122, og hvert kammers (i henhold til fig. 3) øvre del, via radiale kanaler 124 hhv. 126, står i forbindelse med den sentrale boring 54, i hvilken anslagsknasten 44 er ført. Koblingsdekselet 48 er i den viste utførelse utført av elektrisk isolerende plast. Det har en sentral del 128 med den gjengede stuss 68 og motsatt liggende ansatser 130 og 132 som avgrenser kamrene 120 hhv. 122.
I hvert kammer 120 og 122 er en elektrisk vender 134 hhv. 136 anordnet, og disse vendere er utformet som kippvendere (mikrobrytere). Bare den ene (134) av venderne vil bli beskrevet her.
Den nedre endeflate 138 (i henhold til fig. 3) på koblingsdekselet 48 har tre elektroder eller klemmer 140, 142 og 144, gjerne utformet som metallskinner, og innstøpt i koblingsdekselet 148 under fremstillingen av dette som plaststøpedel. Klemmen 140 danner en relativt lang og rett skinne hvis indre ende har en støttearm 146 påmontert, ragende ut i vinkel til klemmens 140 lengderetning. I enden av støttearmen 146 finnes videre et element, her kalt vinkelhever 148 som er utsvingbart. Vinkelheveren 148 har på sin side en første arm 150 som i henhold til flg. 3 rager oppover langs kammerets 120 innervegg. Vinkelheveren har dessuten en andre arm 152 som er festet til den frie ende av den første arm og rager hovedsakelig radialt utover. Den andre arm 152 danner et leie 154 i hvilket den ene ende av en kontakttunge 156 hviler. I motsatt ende av kontakttungen er festet et tosidig kontaktelement 158. En skruefjær 160 er opphengt på en tapp 162 og griper som trekkfjær kontakttungen 156. Skruefjæren 160 danner en liten vinkel med kontakttungens 156 lengderetning og søker å vippe vinkelheveren 148 via kontakttungen 156 og armen 152 i urviserens retning i henhold til fig. 3.
Den på fig. 3 viste stilling av anslagsknasten 44 angir hvordan skruefjæren 160 (til venstre for kontakttungen) søker å bevege denne i urviserens retning. Kontakttungen med sitt venstre kontaktelement blir liggende i anlegg mot den tredje klemme 144. Vinkelheveren 148 i form av venderens 134 betjeningsledd kommer da til å ligge fjærende an mot en kule 166 som er ført inn i den radiale kanal 124. Kulen presses ved dette noe innover og blir liggende an mot det utdreide avsnitt 96 i knastdelen 92.
Når anslagsknasten 44 frigis beveger den seg oppover (i henhold til fig. 3) under påvirkning av fjæren 104. Fra en skråflate 168 presses derved kulen 166 utover og blir liggende an mot et sylindrisk avsnitt 94. Derved svinges vinkelheveren 148 mot urviseren i henhold til fig. 3 til den blir liggende an mot et anslag 170. Tilsvarende beveges den øvre ende av kontakttungen 156 mot venstre (også i henhold til fig. 3). I denne stilling ligger skruefjæren 160 til høyre for kontakttungen (i henhold til fig. 3). Ved passering av et dødpunkt kommer så skruefjæren 160 til å utøve et moment mot kontakttungen 156 og hvis retning er mot urviseren. Kontakttungen vipper følgelig over og gir kontakt mot den første klemme 142.
På tilsvarende måte, men speilvendt i forhold til den elektriske vender 134 styres den elektriske vender 136.

Claims (13)

1. Styresignalgiver for parvis generering av styresignaler ved betjening under bevegelse i to retninger, omfattende: (a) en styrespak (22) som er opplagret i et dreielager (18) slik at den kan beveges til alle sider om et dreiepunkt (24), (b) et bet jeningsledd (26) som ved hjelp av styrespaken (22) kan beveges i to ortogonale retninger, (c) minst én første induktiv føler (34, 38; 36, 40) for hver retning og omfattende en anslagsknast (44) i et hus (42), hvilken anslagsknast er forskyvbar mot virkningen av en fjær (104) og har sin ene ende ragende ut av huset (42) for anlegg mot betjeningsleddet (26), hvor (d) det i huset (42) er anordnet en induksjonsspole (98) som anslagsknasten (44) strekker seg igjennom, og hvor (e) anslagsknasten (44) omfatter magnetiserbart materiale som på grunn av knastens (44) bevegelse blir forskjøvet i forhold til induksjonsspolen (98) slik at spolens induktiv!tet endres, KARAKTERISERT VED (f) at anslagsknasten (44) har en knastdel (92) for samvirke med elektriske vendere (134, 136) som via kontaktelementer (158) bryter utgangssignalet fra styresignalgiveren i en midtstilling av styrespaken (22).
2. Giver ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at (a) huset (42) har et koblingsdeksel (48) som danner en føring for anslagsknasten (44), (b) koblingsdekselet (48) på begge sider av anslagsknasten (44) omslutter en tilhørende elektrisk vender (134, 136) utført som kippvender, (c) anslagsknastens (44) knastdel (92) er i form av et inndreid parti med minst én skråflate (168), at (d) koblingsdekselet (48) omfatter kanaler (124, 126) som strekker seg på tvers av føringen for anslagsknasten (44) og står i forbindelse med venderne (134, 136), og at kuler (166) er ført inn i kanalene (124, 126) hvor de holdes av en skruef jær (160) i anlegg mot anslagsknasten (44) og mot et betjenings-element (152) for en av venderne (134, 136).
3. Giver ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at koblingsdekselet (48) har en sentral gjenget stuss (68) som er skrudd inn i en gjenget krage i huset (42).
4. Giver ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at koplingsdekselet (48) er et elektrisk isolerende plasthus.
5. Giver ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at (a) hver av venderne har tre klemmer (140, 142, 144) som er ført ut av koplingsdekselet (48) gjennom dettes endeflate på motsatt side av giverens front, at (b) det er anordnet en kontakttunge (156) som står i permanent elektrisk kontaktforbindelse med én (140) av de tre klemmer via skruefjæren (160), idet denne danner en liten vinkel med kontakttungens lengderetning og holder kontakttungen i sin hvilestilling ved anlegg mot en andre (144) av klemmene, at (c) betjeningselementet (152) er sammenkoblet med den ende av kontakttungen (156) som vender fra klemmene (140, 142, 144), slik at betj eningselementet også holdes i anlegg mot kulen (166) ved hjelp av skruefjæren (160), og at (d) kontakttungen (156) via anslagsknasten (44), kulen (166) og betjeningselementet (152) etter passering av et dødpunkt blir liggende an mot den tredje klemme (142).
6. Giver ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at (a) bet j eningselementet (152) er i form av en fri hevearm på en vinkelformet del benevnt vinkelhever (148) og som er svingbart opplagret i sin ene ende, og at (b) en bakre ende av kontakttungen (156) ligger an mot vinkelheverens (148) frie hevearm (152) under påvirkning av skruefjæren (160), hvorved denne holder vinkelheveren (148) i fjærende anlegg mot kulen (166).
7. Giver ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at (a) følerne (34, 36, 38, 40) ligger vinkelforskjøvet 90° i forhold til hverandre i en krans om en akse (30) på hvilken styrespakens (22) dreiepunkt (24) også ligger, og at (b) anslagsknasten (44) er ført parallelt med denne akse.
8. Giver ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at (a) styrespakens (22) dreielager er i form av et kardangledd (18) i en basisdel (10), og at (b) betjeningsleddet (26) danner et klokkeformet legeme som griper om kardangleddet (18) og har en flatt, konisk og radialt utragende kantflens (28) som anslagsknasten (44) ligger an mot.
9. Giver ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at (a) huset (42) for hver av følerne (34, 36, 38, 40) har en endedel (52) som vender forover, at (b) koblingsdekselet (48) har en langsgående sentral boring (54) som anslagsknasten (44) er ført inn i, og tverrgående kanaler for kulene, at (c) en midtdel (50) i huset (42) er skrudd på den gjengede stuss (68) på koblingsdekselet (48) ved hjelp av en gjenget boring og omfatter en skillevegg (70) med en tilsvarende sentral boring (72), idet denne flukter med boringen (54) i koblingsdekselet (48) og likeledes er innrettet for opptak av anslagsknasten (44), og (d) endedelen (52) er utformet som en topp og er presset teleskopisk inn i midtdelen (50), at (e) induksjonsspolen (98) er anordnet mellom en frontflate på den gjengede stuss (68) og skilleveggen (70) i midtdelen (50), og at (f) en skruefjær (104) i endedelen (52) er anordnet et anlegg mot skilleveggen (70) og en ringformet ansats på anslagsknasten (44).
10. Giver ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at anslagsknasten (44) omfatter en bakre første del (84) av umagnetisk materiale og en fremre andre del (86) av et materiale med høy magnetisk permeabilitet, og at den første og den andre del ligger an mot hverandre i induksjonsspolens (98) hovedfeltområde.
11. Giver ifølge krav 9 eller 10, KARAKTERISERT VED at (a) skruefjæren (104) er omsluttet av en anslagshylse (108) som er anordnet i endedelen (52) og ligger an mot midtdel-ens ( 50) skillevegg (70), og at (b) den ringformede ansats på anslagsknasten (44) blir ført til anslag mot anslagshylsen (108) og begrenser anslagskant-ens (44) utsvingsbevegelse til en endestilling hvor det magnet-iske materiale i knasten fullstendig utfyller induksjonsspolens (98) hovedfeltområde.
12. Giver ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED (a) en andre ringformet ansats anordnet på anslagsknasten (44) og innrettet for anlegg mot huset (42) når det magnetiserbare materiale tilnærmet fullstendig er ført ut av induks jons-spolens (98) hovedfeltområde, og at (b) den andre ringformede ansats blir liggende an mot huset (42) i styrespakens (22) nullstilling.
13. Giver ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at de ringformede ansatser dannes av innpassede fjærende ringer (106) som er ført inn fra motsatte sider i anslagsknasten (44), og at den fremre side av de fjærende ringer (106) ligger an mot innerveggen (74) i husets (42) endedel (52).
NO902238A 1989-05-22 1990-05-21 Styresignalgiver NO178169C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19893916570 DE3916570A1 (de) 1989-05-22 1989-05-22 Steuersignalgeber
DE8914342U DE8914342U1 (de) 1989-12-06 1989-12-06 Steuersignalgeber

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO902238D0 NO902238D0 (no) 1990-05-21
NO902238L NO902238L (no) 1990-11-23
NO178169B true NO178169B (no) 1995-10-23
NO178169C NO178169C (no) 1996-01-31

Family

ID=25881130

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO902238A NO178169C (no) 1989-05-22 1990-05-21 Styresignalgiver

Country Status (3)

Country Link
EP (1) EP0399484B1 (no)
DE (1) DE59000263D1 (no)
NO (1) NO178169C (no)

Families Citing this family (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0621021A1 (de) * 1993-04-20 1994-10-26 Niels Buchhold Vorrichtung zur Steuerung peripherer Geräte mittels Zungenmotorik und Verfahren zur Auswertung von Steuersignalen
DE19511436A1 (de) * 1995-03-29 1996-10-02 Oelsch Fernsteuergeraete Steuersignalgeber zur Erzeugung mehrerer Steuersignale mittels eines einzigen Steuerhebels
US20220010525A1 (en) * 2020-07-08 2022-01-13 Manitou Equipment America, Llc Offset control stick system and method

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2127134A (en) * 1982-08-13 1984-04-04 Bally Mfg Corp Interactive joystick
EP0175071B1 (de) * 1984-08-28 1988-03-02 Oelsch Kommanditgesellschaft Steuersignalgeber
DE3722046C1 (de) * 1987-07-03 1988-11-10 Magenwirth Gmbh Co Gustav Steuerknueppel zur Erzeugung elektrischer Steuersignale

Also Published As

Publication number Publication date
NO902238D0 (no) 1990-05-21
NO178169C (no) 1996-01-31
DE59000263D1 (de) 1992-09-24
EP0399484A1 (de) 1990-11-28
NO902238L (no) 1990-11-23
EP0399484B1 (de) 1992-08-19

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CN100507796C (zh) 用于电器用具的操作装置
US7109469B2 (en) Composite operation type input device for carrying out pressing and rotation operations with common operation unit
US7683748B2 (en) Control element
ITTO20121038A1 (it) Dispositivo valvolare per il controllo di un flusso di fluido, in particolare per il controllo del flusso di aria fredda in un apparecchio elettrodomestico, quale un frigorifero.
US5706855A (en) Device for monitoring the valve stroke of a diaphragm valve
NO330752B1 (no) Vindenergianlegg med en koplingsinnretning med en betjeningsaksel
US20140354038A1 (en) Control device
NO176263B (no) Styreinnretning for elektriske rullestoler og lignende
NO178169B (no) Styresignalgiver
PL84793B1 (no)
JP2004511730A (ja) 駆動機構、機能部分および閉鎖バルブ
US3397372A (en) Proximity-magnetic means for operating microswitches
WO1997046815A1 (en) Device for selecting and engaging the gear of a mechanical gearbox
US4112272A (en) Valve and switch device for measuring pressure of liquids in living objects
GB1225054A (en) Limit switch
US3403363A (en) Operating means for pushbutton switches and the like having magnetically operable contacts
GB9312043D0 (en) Central heating control system
CN109313996B (zh) 有载分接开关头以及具有有载分接开关头的有载分接开关
CA1175733A (en) Electrohydraulic set device
ES2036126A1 (es) Distribuidor hidraulico rotativo.
JP3432365B2 (ja) 変速機操作装置の制御方法
KR0129842Y1 (ko) 수류 감지장치
ATE232954T1 (de) Druckmittelbetätigtes umschaltventil
RU2029336C1 (ru) Командоаппарат
JPH0386426U (no)