NO176639B - Elektrisk-akustiske og akustisk-elektriske transdusere for overflatebölgeinnretninger - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en

elektrisk/akustisk inngangstransduser eller en akustisk/elektrisk utgangstransduser , spesielt for en overflatebølgeinnretning, av den art som er angitt i den innledende del av det vedføyde patentkrav 1, samt en overflatebølgeinnrtning av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 9.

Overflatebølgeinnretninger blir generelt benyttet for behandling av høyfrekvenssignaler med forsinkelser som kan være dispersive eller ikke-dispersive.

Kjent teknikk

For å kunne fremstille disse innretninger starter man med et tynt plant piezoelektrisk substrat. Ved hjelp av mikrolitografi eller ved hjelp av annen mikroingeniør-teknikk, blir der avsatt tynne ledende parallelle fingre på nevnte substrat. Ved å gjøre foranstaltninger for i det minste to transdusere av denne art, kan der fremskaffes en overflatebølgeinnretning hvor både inngangen og utgangen er elektrisk.

Den detaljerte oppbygning av disse transdusere forut-setter et kompromiss mellom de ønskede egenskaper, på den ene side de elektriske, og på den annen side de akustiske, idet man tar med i beregningen deres iboende teknologiske begrensninger. F.eks. vil det være kjent for eksperter at bredden av en finger i prinsippet utgjør en fjerdedel av lengden av den akustiske bølge som det er hensikten å behandle. Lengden av disse fingre vil definere størrelsen av den art av "akustisk kilde" som vil stråle inn i substratet. Mer nøyaktig vil denne fingerlengde definere åpningen for den utstrålende kilde som utgjøres av hvert fingerpar. Dette vil være til-fellet så langt det elektriske aspekt gjelder, idet en økning av fingerlengden innebærer en økning i den til-hørende elektriske kapasitans.

Det vil da oppstå et problem dersom man har til hensikt å fremskaffe elektriks-akustiske transdusere med et stort antall av fingre. Enten må man redusere lengden av fingrene, i hvilket tilfelle utstrålingskildene som ut-gjøres av fingrene, blir altfor små og man blir stilt overfor modi av multippelspredning, noe som resulterer i et diffraksjonsfenomen på grunn av en unødvendig liten akustisk transduseråpning, eller lengden av fingrene blir valgt i henhold til de betingelser som de skal verifisere i det akustiske felt, men da, med hensyn til det elektriske aspekt, vil man ha et tilfelle hvor transduserens kapasitans vil bli betydelig og vil ha en kort kretsvirkning med hensyn til høyfrekvenssignalene som det er ment å anvende i den sammenheng.

Fra GB-A-2.145.893 er det kjent en transduser der retningen for båndet er på skrå i forhold til fingerretningen, noe som også foreslås ved den foreliggende oppfinnelse. Men ifølge dette dokument blir det overflateakustiske bølgesignal som blir generert i transduseren, fokusert til en posisjon på substratoverflaten.

US-4.126.838 omhandler en anordning med transduser på linje. Ifølge dette dokument innbefatter endedelene av transduseren hjelpemidler hvorved det genereres signaler, akustiske signaler dersom transduseren er en utsendende inngangstransduser ("launching input transducer") og elektriske dersom transduseren er en mottakende utgangs-transduser ("receiving output transducer"), som amplituder mindre enn amplitudene hos det signal som ble generert ved midtposisjonen.

Hensikter med oppfinnelsen

En første hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en løsning på de til den kjente teknikk omtalte problemer.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er således å unngå den ifølge GB-A-2.145.893 angitte foku-seringen ved å forbedre den akustiske åpning, ved å fjerne diffraksjonsproblemer og ved å oppnå en lineær utbredelse mellom inngangstransduseren og utgangstransduseren.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å forbedre teknikken ifølge US-4.126.838, nemlig ved å modifisere transduserens krafttilførsel og å finne en løsning på den akustiske åpning og diffraksjonsproblemet.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en transduser av ovennevnte art, hvor i det minste én av de to ledende inngangs- eller utgangssoner er ytterligere inndelt i elektrisk adskilte under-soner, samtidig som de elektriske inngangsorganer omfatter en fordeler (kraftdeler), som er i stand til separat å energisere inngangssonene, samtidig som de elektriske inngangsorganer omfatter en kobler som er i stand til å kombinere de elektriske signaler som kommer fra nenvte utgangs-under-soner.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Disse hensikter oppnås ved en transduser, av den innledningsvis angitte art, som er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i patentkrav 1.

Søkerne har observert at de aktuelle under-soner definerer,med hensyn til det elektriske aspekt, en flerhet av uavhengige transdusere, mens under-sonene oppfører seg, i det akustiske felt, som en eneste transduser. Søkeren har også observert at det er mulig å energisere de uavhengige transdusere elektrisk ved hjelp av kraftdelere som mottar et eneste inngangssignal, og er i stand til å distribuere nevnte på en veiet måte om nødvendig, over de forskjellige elementære transdusere.

Oppfinnelsen finner spesiell anvendelse i det tilfelle hvor fingrene har individuelle utforminger som varierer progressivt langs substratstrimmelen for å dekke et bredt frekvensbånd (det er selvsagt mulig i dette tilfelle å tillegge fordeleren en frekvensselekteringsfunksjon).

Selv om det ikke foreligger noe begrensning for antallet av under-soner, så mener søker at for nåværende kan der oppnås en flerhet av under-soner, typisk tre, fire eller fem under-soner.

En annen side ved oppfinnelsen finner anvendelse i det tilfelle hvor fingrene har en variabel lengde langs raden, med hensyn til å kunne oppnå et spesielt akustisk utstrålingsmønster. Søkeren har funnet at dette muliggjør en avledning av forskjellige diffraksjonsegenskaper fra fingrene, nemlig i henhold til deres lengde, og således deres posisjon i raden. I dette tilfelle vil fordeleren få en avveiet energisering (eventuelt med frekvens-selektering) i henhold til fordelingen av fingrenes variable lengde.

En foretrukken avveiet transduseranvendelse går ut på en transduser med betegnelsen "apodal", med en avveiningsbe-tingelse av typen (sinus X)/x. En slik transduser vil da ha en midtre ikke-diffraksjonssone som er omgitt av to side-diffraksjonssoner. Under-sonene blir da skåret ut for å svare til hverandre med en midtre, hovedsakelig smal under-sone, samt to hovedsakelig bredere under-soner som omgir nevnte, samtidig som de blir energisert med et dempet signal, fortrinnsvis ved splitting, fra det signal som energiserer den midtre under-sone. Dette gjør det også mulig å øke fingrenes lengde i sidesonene og således begrense diffraksjonen.

Sluttelig, med hensyn til et annet aspekt ved oppfinnelsen, kan fordeleren være innlemmet i substratet for å meddele innretningen karakteristikker hva angår uavhengige og modu-lare operasjonsmodi, som er av stor betydning for anvendelsene.

Oppfinnelsen skaffer også en overflatebølgeinnretning av den innledningsvis angitte art, og som er kjennetegnet ved de trekk som er definert i karakteristikken i patentkrav 9.

Kort omtale av tegninqsfigurene

Andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil nå fremgå ved lesing av den følgende detaljerte beskrivelse, tatt i sammenheng med de vedføyde tegningsfigurer. Figur 1 er en skjematisk fremstilling av et eksempel på innretningen som den foreliggende oppfinnelse er innlemmet i. Figur 2 illustrerer såkalt singelfingerstruktur, for dannelse av en rad av elektrisk/akustiske transdusere for en overflatebølgeinnretning. Figur 3 illustrerer innretningen ifølge figur 2, men modifisert i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 viser skjematisk et første eksempel på anvendelsen av oppfinnelsen. Figur 5 viser skjematisk et annet eksempel på den foreliggende oppfinnelses anvendelse.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer

Det skal forstås at geometrien er meget viktig for den foreliggende oppfinnelse. Videre skal det forstås at de vedføyde tegningsfigurer hovedsakelig har en definerende mening. De bør derfor betraktes som innlemmet i den foreliggende beskrivelse og de skal tjene til ikke bare å gi en bedre forståelse av oppfinnelsen, men også å bidra til definisjonen av den foreliggende oppfinnelse, om nødvendig.

Figur 1 viser en vanlig overflatebølgeinnretning sammensatt av et piezoelektrisk substrat 1, hvis tykkelse kan være av størrelsesorden 0,5 mm. De andre dimensjons-områder ligger fra noen få millimeter til noen få tiende-deler av millimetre, og til og med mer.

To rader 10 og 20 av fingre er plassert over en større flate av dette substrat. Her er fingerraden 10 begrenset av to elektrisk adskilte ledende soner 15 og 16, f.eks. av aluminium og tilnærmet 200 um tykke. Fingrene 10 er forbundet med sonen 15, samtidig som fingrene 12 er forbundet med sonen 16, på en alternerende måte. På samme måte er fingerraden 20 forsynt med soner 25 og 26, til hvilke fingrene 21 og fing-rene 22 er innbyrdes forbundet .

Videre viser figur 1 at fingrene befinner seg tettere inntil hverandre ved toppartiet av fingerradene, enn ved bunnpartiet. De er også smalere, men dette fremgår ikke av tegningsfiguren. Det vil av dette følge at ved toppartiet av figur 1, vil koblingen mellom de fingre som er plassert på den samme horisontal, finne sted ved det høye parti av frekvensområdet hvor overflatebølgen fungere. På den annen side, ved bunnen av figur 1, der fingrene er anordnet mer innbyrdes på avstand, er også deres individuelle bredde (i retning av utbredelsen) større. Som et resultat vil koblingen her bevirke bunnpartiet av det aktuelle frekvensområde. Man vil således få en dispersiv linje som vanligvis blir betegnet "down chirp". Dette prinsipp kan også gjøres gjeldene ved den såkalte "up chirp" konfigurasjon av dispersive linjer, dvs. hvor fingrene er tettere pakket ved bunnpartiet av transduseren enn ved toppartiet.

Ved denne form for innretning er det viktig å få en lokalisert akustisk utbredelse mellom et lite parti av emitter-transduseren eller den elektrisk/akustiske inngangs transduser , som utgjøres av fingerrad 10, og en begrenset del av mottager-transduseren eller den akustisk/elektriske utgangs-transduser som utgjøres av fingerraden 20. På figur 1 svarer dette hovedsakelig til en horisontal utbredelse langs en rett linje mellom de to rader.

Emitter-transduseren vil nå i hovedsak bli beskrevet, idet man her antar at den er sammenstillet av fingerraden 10. Mellom sonene 15 og 16 vil denne motta høyfrekvens-energiserte signaler som kommer fra en kilde G via en impendans Z. En impendans Z<1> som er forbundet med den ledende sone 25, gjør det mulig å fremskaffe de signaler som detekteres av overflatebølgeinnretningen formet ved inngangstransduseren og utgangstransduseren.

Av grunner som allerede er forklart, vil man møte vanske-ligheter når transduseren skal omfatte et stort antall av fingre, f.eks. når det er meningen at den skal betjenes ved en høy frekvens med en betydelig dispersjon, fordi antallet av fingre er bundet opp til produktet av frekvensen ganger dispersjonstiden, i stedet for ut-bredelsestiden fra den ene ende av transduseren til den annen. I virkeligheten blir enten fingerlengden redusert for derved å begrense kapasiteten mellom sonene 15 og 16 for å forhindre at transduseren virker som en kort-slutningskrets i forhold til generatoren og denne fremskaffer akustiske diffraksjonsfenomener, eller man derimot fremskaffer en god akustisk åpning eller apertur for å forhindre forekomsten av fenomenet akustisk diffraksjon, i hvilket tilfelle kapasiteten mellom sonene 15 og 16 er høy, samtidig som hoveddelen av effekten fra generatoren da vil bli absorbert i serieimpendansen Z og derfor gå tapt til den elektrisk/akustiske transduksjon.

I en tvilling-transduserinnretning, f.eks. som vist på figur 1, vil de fingerraden 10 og 20 være skråstilt i forhold til hovedretningen for de fremadskridene akustiske bølger (den horisontale). Det er hvorfor disse strukturer vanligvis kalles SLT, eller "SLanted Transducer" eller har beholdt sitt gamle navn "slanted acoustic correlator" eller SAC.

Figur 2 viser i større detalj et eksempel på en rad med fingre som kan brukes ved konstruksjonen ifølge figur 1.

I virkeligheten vil fingerradene 10 og 20 omfatte et meget høyt antall av fingre, som dessuten, slik det allerede er sett, omfatter særtrekk som blir modifisert i en progressiv konstellasjon fra den ene ende av raden til den annen.

I virkeligheten vil figur 2 således bare representere et lokalt parti av en transduser idet der mellom de skjematisk indikerte soner 15 og 16 er vist fingrene 11 som er festet til sonen 15, samt fingrene 12 som er festet til sonen 16. I dette lokale parti vil både bredden av fingrene i den fremadskridene retning P og spalten mellom fingrene i den samme retning, være lik en fjerdedel av lengden av den nærværende (lokale) akustiske bølge.

Åpningen for den akustiske utstråling er knyttet til lengden L for fingrene, tatt individuelt. Imidlertid, med hensyn til det akustiske aspekt, så vil man anta generelt at det er settet med fingerpartier av rad 10 som er plassert mellom den horisontale linje H1 og H2, samtidig som det generelt er de vertikale linjer L1 og L2 som vil bidra til utsendelsen av den akustiske bølge i retning for P, som betegner medianaksen for den sone som er begrenset av de horisontale linjer H1 og H2. Dette er kjernen ved det problem som allerede er omtalt, dvs. dersom høyden L av fingrene avtar, vil man ikke lenger trenge å bekymer seg om en retningsgitt akustisk utstråling, men heller med en akustisk utstråling langs flere retninger, på grunn av diffraksjonsfenomenet mellom utsendelsesspaltene.

Slik det allerede er antydet vil man, dersom på den annen side bibeholder den ønskede fingerlengde av akustiske grunner, få en total kapasitansverdi for transduseren som vil anta verdier slik at utgangen vil bli meget lav, fordi impendansen hos transduseren vil være meget forskjellig fra den hos generatoren.

De tekniske begrensninger som vil fremkomme fra disse fenomener, blir vanligvis målt av eksperten i form av produktet av båndbredden ganger den maksimalt tillatte dispersjonstid. Inntil nå har man fått B.T. produkter lik tilnærmet 400.

Eksperten vil forstå at den foreliggende oppfinnelse til-later at dette kjennetegnende produkt med rimelighet kan økes med en faktor på tilnærmet fem.

Figur 3 anskueliggjør det samme mønster som figur 2, men er oppdelt i henhold til oppfinnelsen, dvs. slik at de metalliske soner 15 og 16 nå er delt inn i undersoner 15A, 15B, 15C og 16A, 16B, 16C som svarer til hverandre ved at de har respektive innbyrdes flettede fingre 11A og 12A, 11B og 12B, samt 11C og 12C.

Denne illustrasjon av figur 3 er ene og alene fremskaffet for å bidra til forståelsen av oppfinnelsen, og skal forstås med den kommentar at den like repeterende konfigurasjon av fingre, slik denne fremgår av figurene 2 og 3, ikke svarer til den reelle posisjon av grunner som allerede er omtalt.

I praksis vil eksperten kunne observere først og fremst at fingrene i prinsipp har tverrgående breddedimensjoner som vil endre seg, og lengden som også vil endre seg, slik dette spesielt fremgår av figur 1.

Dessuten vil underoppdelingen, i henhold til oppfinnelsen, nemlig i soner ikke trenge å bli effektuert på den ene side av fingerraden, fordi dette er tilstrekkelig til å tillate den elektriske seperasjon av den elementære transduser i en flerhet av "under-transdusere".

Følgelig vil den grunnleggende realisering av oppfinnelsen omfatte den konstruksjon som er vist på figur 4, og som viser substratet 1 som er jordet som en helhet, og omfatter en sone 16 av en noe spesiell form. Den effektive kant av sonen 16 er definert ved en buet skrå linje som avsluttes mot bunnen av et segment av en horisontal rett linje. Den annen sone er definert ved sukses-sive segmenter 15A, 15B, 15C, 15D og 15E av variabel lengde bestemt ved beregning.

Fra en av terminalene G fra generatoren, er der gjort forholdsregler for et oppdelt fordelingsnettverk RD som energiserer kontaktelementene plassert på substratet 1, idet disse individuelle kontaktelementer er forbundet ved hjelp av linjer LA-LE med undersoner 15A-15E, respektivt.

Den oppdelende fordeler RD kan f.eks. være sammensatt av markedstilgjengelige kraftfordelere eller ved hjelp av kraftdelere som er fremskaffet ved en hybridteknologi.

En fagmann vil forstå at elementer som blir energisert på denne måte på en elektrisk uavhengig måte, oppfører seg i likhet med fem uavhengige transdusere med hensyn til det elektriske aspekt, men kan på den annen side samvirke for dannelse av en eneste transduser med hensyn til det akustiske aspekt, og kan således virke, f.eks., sammen med en annen rad av fingre, slik dette ses på figur 1.

Det vil dessuten være mulig, men ikke absolutt nødvendig, for det annet sett av soner 25 og 26 å være anordnet i likhet med den første, idet denne utgjør emitter-transduseren .

Slik oppfinnelsen er beskrevet ovenfor vil den generelt kunne anvendes i forbindelse med en hvilken som helst skråstilt dispersiv transduser, spesielt med en stor båndbredde og med høy ytelse.

Den kan også anvendes meget fordelaktig i forbindelse med en noe forskjellig klasse av transduser, betegnet avveiet eller apodal transduser.

En slik apodal transduser er skjematisk vist på figur 5 idet det her er vist en forbedring ved den foreliggende oppfinnelse.

En avveiet transduser har generelt en akustisk sendertil-stand av typen (sinus X)/X. Dvs. at man får grovt sett en form som nærmer seg en funksjon (sinus X)/x ved å søke seg langs omhylningen av endene av de involverte fingre, idet denne form kommer tilnærmet til syne på figur 5. Med andre ord vil på figur 5 sonene 15 og 16 være adskilt av fingre som ikke lenger strekker strekker seg i praksis så langt som den annen sone, men som derimot har variable lengder for å svare til betingelsen av typen (sinus X)/X.

Søker har observert at ved en slik transduser vil det

sentrale parti fremskaffe bare svake diffraksjoner, mens sidepartiene hvis soner som samvirker mellom fingrene, er kortere, fremskaffer en sterkere diffraksjon.

Anvendelsen av oppfinnelsen i forbindelse med strukturer av denne art, blir således effektuert som følger:

Den ikke-diffraktive sentrale sone

har tilknytning til en undersone 15N

av smal bredde (parallelt med den annen sone 16). De laterale soner som er mer diffraktive, kan være større mot fingrene, med en faktor N, og kan energiseres ved generatoren via en dempningskobler N. Således vil hoved-

sonen 15M bli energisert ved hjelp av en linje LM som passerer gjennom hovedkanalen for en kobler CP som er forbundet med lekkasje med signal-

generatoren G. Lekkasjelinjen for denne samme kobler CP blir påtrykket linjen LL, som samtidig energiserer de to laterale undersoner 15G og 15D.

Den dempede energisering av under-

sonene 15G og 15D blir kompensert ved hjelp av en større akustisk åpning.

Der fremskaffes således en meget fordelaktig avveiet transduser, hvor den akustiske diffraksjonsvirkning er dempet i stor grad.

Fordelingen av energi mellom de forskjellige undersoner kan fordelaktig innlemmes i selve substratet ved bruk av hybride koblere eller koblere med fordelte elementer i henhold til teknikker som er kjent innenfor høyfrekvens-anvendelser.

Det skal forstås at oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med en hvilken som helst avveiet betingelse, og ikke alene ved den type relatert til (sinus X)/x.

Sagt generelt kan den foreliggende oppfinnelse anvendes i forbindelse med enkeltstående fingre, med binære fingre eller sammen med en hvilken som helst sekvens for feste av fingrene. Med andre ord er bredden av en finger hovedsakelig en forhåndsbestemt undermultippel av halve lengden av den akustiske bølge som har tilknytning til den frekvens som er tenkt behandlet ved denne finger, mens distansen mellom tilstøtende fingre er hovedsakelig lik dette undermultippel ellr multippel derav. Hva angår det første undermultippel, så vil dette gi en fjerdedel av bølgelengden for bredden av en finger, samt den samme verdi eller et multippel derav for avstanden mellom til-støtende fingre (idet multippelverdien i hovedsak forblir en tilfeldig faktor). Dersom undermultiplet er av størrelsesorden 2, vil man få en åttendedel av bølge-lengden, og den annen dimensjon blir derfor også modifisert som et resultat.

Det skal forstås at oppfinnelsen selvsagt ikke er begrenset til de beskrevne utførelsesformer, men kan selvsagt utvides til å omfatte en hvilken som helst variant innenfor oppfinnelsens omfang.

Claims (9)

1. Elektrisk/akustisk inngangstransduser eller akustisk/elektrisk utgangstransduser, spesielt for en overfla-tebølgeinnretning, av den type som omfatter over en stor flate av et plant piezoelektrisk substrat: to ledende inngangs- (15, 16) eller utgangssoner (25, 26), adskilt ved hjelp av et substratbånd (10, 20), over hvilket det strekker seg respektive parallelle fingre (11, 12, 21, 22) som er innbyrdes relatert til et valgt mønster for å danne en rad av fingre langs nevnt bånd, idet den generelle retning for nevnte bånd (10, 20) er på skrå i forhold til fingrenes retning, elektriske inngangsorganer (G, Z) for påtrykking av høyfrekvenssignaler mellom sonene, for derved å danne overflateakustiske bølgekilder på substratet, eller elektriske utgangsorganer (Z<1>) for ekstrahering av de signaler som innretningen detekterer, karakterisert ved at i det minste én av de to ledende inngangs- eller utgangssoner blir underoppdelt i elektrisk separerte undersoner, og ved at de elektriske inngangsorganer omfatter en oppdeler for separat tilføring til inngangsundersoner, mens de elektriske utgangsorganer omfatter en kobler for å kombinere de elektriske signaler som kommer fra nevnte utgangsundersoner.

2. Transduser som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver av fingrene har individuell geometri som varierer progressivt langs substratbåndet, for å dekke et bredt frekvensbånd.

3. Transduser som angitt i krav 2, karakterisert ved at bredden av en finger er hovedsakelig et forhåndsbestemt undermultippel av halv-lengden av den tilhørende nærværende akustiske bølge, mens avstanden mellom tilliggende fingre er hovedsakelig lik nevnte undermultippel eller et multippel derav.

4. Transduser som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at antallet undersoner er minst tre, fire eller fem.

5. Transduser som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at fingrene langs raden har en varierende lengde for å fremskaffe et spesielt akustisk utstrålingsmønster, og ved at oppdeleren tilfører undersonene (15M, 15G, 15D) i henhold til fordelingen av de variable fingerlengder.

6. Transduser som angitt i krav 5, karakterisert ved at distribusjonen av fingerlengder er valgt slik at der fremskaffes en avveiet transduser, med en midtre ikke-diffraktiv sone (15M), som er omgitt av to laterale diffraktive soner, og ved at undersonene omfatter en midtre undersone og minst to laterale undersoner som omgir samme, og blir tilført under et dempet signal (LL).

7. Transduser som angitt i krav 6, karakterisert ved at de laterale under-soner blir tilført fra den midtre undersone ved hjelp av en kobler med fordelte elementer som er tildannet på det piezoelektriske substrat.

8. Transduser som angitt i en av de foregående krav, karakterisert ved at oppdeleren (RD, CP) blir innlemmet i substratet.

9. Overflatebølgeinnretning av den type som omfatter over en stor flate av et plant piezoelektrisk substrat: en elektrisk/akustisk inngangstransduser omfattende: to ledende inngangssoner (15, 16) adskilt ved hjelp av et substratbånd (10), over hvilket det strekker seg respektive parallelle fingre (11, 12) relatert til hverandre i et valgt mønster for å danne en rad av fingre langs nevnte bånd, idet den generelle retning for båndet (10) er på skrå i forhold til fingerretningen, elektriske inngangsorganer (G, Z) for å påtryk-ke høyfrekvenssignaler mellom sonene for derved å fremskaffe overflateakustiske bølgekilder, og en akustisk/elektrisk utgangstransduser omfattende: to ledende soner (25, 26) adskilt ved hjelp av et substratbånd (20), over hvilket det strekker seg respektive parallelle fingre (21, 22) som er relatert i forhold til hverandre for fremskaffelse av et valgt møns-ter for å danne en rad av fingre langs nevnte bånd, idet den generelle retning for båndet (20) er på skrå i forhold til fingerretningen, elektriske utgangsorganer (Z<1>) for ekstrahering av de signaler som innretningen detekterer, karakterisert ved at minst én av de to ledende soner hos hver transduser blir underoppdelt i elektrisk separerte undersoner, og ved at de elektriske inngangsorganer omfatter en oppdeler for separat tilfør-ing til inngangsundersonene knyttet til nevnte inngangstransduser, mens de elektriske utgangsorganer omfatter en kobler for å kombinere de elektriske signaler fra under-soner som er tilknyttet til nevnte utgangstransduser.