NO175754B - Patronhylse for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en patronhylse for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd av den type som fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Patronhylsen er av typen innfattet, teleskopisk eller forkortet skuddammunisjon, og nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen forbedringer av patronhylsen for å lette uttaket av en avfyrt patronhylse fra et våpens kammer.

Innfattet, teleskopisk ammunisjon der prosjektilet er fullstendig innesluttet, eller teleskopisk, i patronhylsen, reduserer volumet og vekten av et våpensystem som avfyrer innfattet teleskopisk ammunisjon sammenlignet med vekten og volumet av et våpensystem som utnytter konvensjonelt utformede ammunisjonsskudd som har en ekvivalent avfyrings-hastighet. Den reduserte vekt og volum for tilsvarende ildkraft gjør slike våpensystemer ønskelige for montasje i luftfartøyer, tanks og andre mobile kampkjøretøyer eller farkoster. I denne søknad er et våpensystem definert til å innbefatte et våpen og dets tilhørende ammunisjonslager og underordnede matesystemer. Fordelene med å benytte innfattet, teleskopisk ammunisjon i et våpensystem utledes primært fra den sylindriske form av patronhylsen for hvert sådant skudd eller prosjektil.

Når et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd avfyres akselereres først prosjektilet med en startladning for å lukke, eller tette igjen løpet i våpenet før hoveddrivladningen antennes. Et styrerør benyttes ofte for å styre den første bevegelsen av prosjektilet. En startladning ligger i styrerøret og er adskilt av røret fra hoveddrivladningen. Produktene fra den antente startladning blir først avgrenset innenfor styrerøret av et startstempel festet til bunnen av prosjektilet. Hovedladningsantennelse skjer således ikke før det fremskridende stempel går klar av røret eller avdekker eller frigjør antennelsesportene i veggen av styrerøret som tillater produktene fra den brennende startladning å antenne hovedladningen. Antennelse av hovedladningen styres av posisjonen til prosjektilet og dets startstempel i forhold til styrerøret.

De ytre overflater av patronhylsen til et typisk innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd er dannet av et sylindrisk ytre hylster, eller kappe, og to lokk eller endetetninger, en fremre tetning og en bakre tetning. Hvert slik skudd lades inn i et sylindrisk våpenkammer, eller kammer i våpenet hvorfra skuddet skal avfyres og hvorfra den brukte patronhylse fjernes, eller mates ut, etter avfyring og før nok en syklus med ladning, avfyring og utmating begynner. I våpner hvorfra slike skudd vanligvis avfyres, kan kammerhuset hvor et antall våpenkammere kan være tildannet, ta formen av en sylinder som roteres om sin symmetriakse, f.eks. i likhet med rotasjonen av sylinderen i en håndholdt revolver. I et slikt våpensystem blir skuddene mekanisk ladet inn i et gitt våpenkammer når dette kammer har en gitt orientering, posisjon eller stasjon, i forhold til våenløpet. Kammerhuset blir deretter dreid for å bringe våpenkammeret inn i hvilket et skudd er ladet til flukt med våpenløpet og klart for avfyring. Etter avfyring dreies kammerhuset igjen til en annen stilling slik at våpenkammeret med patronhylsen for det avfyrte skudd, den brukte patronhylse, kan fjernes fra våpenkammeret. Alternativt kan kammerhuset beveges rettlinjet med hensyn til våpenløpet for å posisjonere et våpenkammer i en ladestasjon der et skudd kan lades inn i kammeret. Kammerhuset blir deretter beveget til å innrette det ladede våpenkammer med våpenløpet. Når skuddet avfyres beveges kammerhuset slik at våpenkammeret med den brukte patronhylse er i sin utmatningsstasjon og den brukte patronhylse fjernes fra kammeret før nok et skudd mates inn i det. I et slikt våpen kan mate- og utmatingsstasjonen for et gitt kammer være det samme. Innfattet, teleskopisk ammunisjon kan åpenbart også avfyres fra mer konvensjonelt drevne våpner som avfyrer prosjektiler, f.eks. fra 20-45 mm.

Når det indre i patronhylsen trykksettes ved brenning av drivmiddelet i patronen, fungerer den ytre kappe eller ytre hylster og endetetningene til å hindre våpengass i å unnslippe mellom kammerhuset og sluttstykket, og løpflåtene i våpnet. Trykket skapt av det brennende drivmiddel presser endetetningene fra hverandre inntil de blir fastholdt av sluttstykkeflaten i våpenet som danner en ende av våpenkammeret og av løpflaten i våpenløpet som danner den andre ende av våpenkammeret. Dette trykk presser også leppene i endetetningene og det ytre hylster, eller kappe, på patronhylsen radielt utad til tett kontakt med den indre sylindriske overflate av våpenkammeret dannet i kammerhuset. Etter at slik kontakt er oppnådd, virker trykket frembragt av det brennende drivmiddel til elastisk å deformere kammerhuset, utvide diameteren av våpenkammeret og våpenkammerhuset, utvide diameteren av våpenkammeret og presse fra hverandre sluttstykkeflaten eller bakstykket og løpsflaten i våpenet. Når trykket i patronhylsen avlastes etter at prosjektilet har utgått fra våpenløpets munning, går våpenet og kammeret tilbake til sine ikke trykksatte dimensjoner. Imidlertid kan endringer i dimensjonene av patronhylsen erfart under avfyring medføre ikke-elastiske endringer i dimensjonene til patronhylsen, slik at dimensjonene til patronhylsen ikke returnerer til dimensjonene den hadde før skuddet ble avfyrt.

For å kaste ut en brukt patronhylse etter at den er avfyrt, er det nødvendig i et våpen med et bevegelig kammerhus å bevege kammerhuset slik at våpenkammeret i hvilket den brukte patronhylse ligger kan beveges til sin uladede stilling, eller stasjon. For at en slik bevegelse skal finne sted så hurtig som mulig mens det kreves minimal kraftstørrelse for å utføre en slik bevegelse er det nødvendig at det er tilstrekkelig klaring mellom endetetningene på den brukte patron og sluttstykkef laten og løpflaten i våpenet for å gjøre friksjonsmotstanden mot bevegelse av kammerhuset minst mulig. For hurtig og enkelt å fjerne den brukte patronhylse fra våpenkammeret, er det viktig at patronhylsen ikke presser mot den indre sylindriske overflate av våpenkammeret og at den brukte patronhylse er tilstrekkelig inntakt slik at alle komponenter av den brukte patronhylse kan fjernes sammen eller som en enhet.

Fordi den elastiske deformasjon som oppstår i et våpenavfyrt, innfattet, teleskopisk ammunisjon er så stor, er det et behov for en forbedret patronhylse for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd som gir adekvat og korrekt klaring mellom endetetningene og sluttstykkeflaten og løpflaten på våpenet etter at skuddet er avfyrt såvel som mellom patronhylsen og overflaten av våpenkammeret mens integriteten for den brukte patronhylse opprettholdes for å lette dens uttak.

For å redusere trykket utøvet av den ytre hylse på en brukt patronhylse av et slikt skudd på overflaten av våpenkammeret i hvilket skuddet avfyres, og således kraften nødvendig for å fjerne den brukte patronhylse, kan kappen eller det ytre hylster utformes til å splitte seg lengdeveis når det avfyres som gjør ethvert trykk utøvet av det ytre hylster mot en indre overflate av våpenkammeret minst mulig etter at våpenkammeret returnerer til sine utgangsdimensjoner, dimensjonene det hadde straks før skuddet ble avfyrt. I slike skudd er endetetningene frie til å bevege seg i forhold til den ytre hylse som krever spesielle midler for å opprettholde integriteten til hylsteret, dvs. den nødvendige grad av forbindelse mellom endetetningene og den delte hylse slik at de kan fjernes som en enkelt enhet. Vanligvis innbefatter skjøten mellom endetetningene og hylsteret et tetningsmiddel for å hindre fuktighet og forurensninger i å entre skuddet, men slike skjøter er ikke tilstrekkelig sterke til å opprettholde integriteten til en brukt patronhylse med den pålitelighetsgrad som kreves, slik at problemet med å fjerne en brukt patronhylse som en enkelt enhet på hurtig måte, og fullstendig med en minimums energistørrelse er ikke fullstendig oppnådd.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en patronhylse av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendig krav.

Aksiell forskyvning av skuddet eller hylsteret, skjer når skuddet avfyres. Denne dimensjonsendring opptas av fjærfingrene tildannet i fremre og bakre partier av hylsteret som kontakter, eller stikker inn i et fangspor tildannet i endetetningene. Fjærfingrene bøyes, eller sammentrykkes ved aksiell utvidelse av patronhylsen når trykket fra gassene i patronhylsen når sitt maksimum under avfyring. Når trykket i våpengassene inne i petronhylsen returnerer til det normale, eller omgivelsesverdiene, trekker fjærfingrene endetetningene tilbake slik at den totale lengde av patronhylsen etter avfyring er mindre enn avstanden mellom sluttstykket og løpflåtene i kammeret, og nærmer seg sin opprinnelige lengde. Økningen i omkretsen av det ytre hylster, eller dets radielle forskyvning, som skjer under avfyring, ekspanderer det rørformede sentrale parti av det ytre hylster. Imidlertid, når trykket innenfor patronhylsen returnerer til det normale, returnerer omkretsen av det ytre hylster på det brukte skudd, eller patronhylsen, hovedsakelig til sin utgangsverdi fordi det under avfyring har gjennomgått elastisk deformasjon. Som et resultat presser tetningene ikke mot løpflaten og sluttstykkeflaten i våpenet etter at skuddet er avfyrt, og ingen betydelig friksjonskraft er tilstede til å motstå bevegelse av kammerhuset på grunn av at tetningene presser mot løpflaten og sluttstykkeflaten i våpenet etter at skuddet er avfyrt. Ettersom det ytre hylster er tilvirket,av et materiale som gjennomgår primær elastisk deformasjon når skuddet avfyres, returnerer diameteren eller omkretsen av det ytre hylster hovedsakelig til sin utgangsverdi. Som et resultat er det ingen betydelig motstand tilveiebragt av det ytre hylster som presser mot kammerhuset når det brukte skudd fjernes fra kammeret. Den eneste forbindelse mellom endetetningene, eller endelokkene, gis av fjærfingrene tildannet i endepartiene av det ytre hylster som griper fangsporene tildannet i de indre overflater av endetetningene til det monterte skudd.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret patronhylse for innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd der kun forbindelsen mellom den fremre og bakre tetning til patronhylsen gis av fjærfingre i endepartiene av det ytre hylster som griper et fjær-fangspor som hver endetetning er forsynt med.

Det er nok et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en patronhylse for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd som letter uttak av patronhylsen fra våpenkammeret i et våpen hvorfra skuddet ble avfyrt.

Det er nok et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en patronhylse for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd der det ytre hylster av patronhylsen er fremstilt av et materiale som undergår elastisk deformasjon når skuddet avfyres og hvor endetetningene trekkes tilbake etter at skuddet er avfyrt ved virkningen av fjærfingre tildannet i de innover avsmalnende koniske endepartier av det ytre hylster som virker på et fangspor tildannet i den indre overflate av hver endetetning.

Ytterligere formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil hurtig fremgå av den følgende beskrivelse av en foretrukket utførelse, gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, skjønt variasjoner og modifikasjoner kan foretas uten å avvike fra tanken bak det nye konsept som vises, og hvor: Fig. 1 er et snitt gjennom en foretrukket utførelse av et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd som innehar oppfinnelsen. Fig. 2 er et forstørret fragmentert snittriss av en endetetning som viser stillingen for en fjærfinger tildannet i det avsmalnende endeparti av det ytre hylster og fangsporet av en endetetning når skuddet er montert, men før det avfyres. Fig. 3 er et forstørret bruddstykkevis snittriss i likhet med fig. 2 som viser aksiell forskyvning av det ytre hylster i forhold til endetetningen når trykket i det brennende drivmiddel i skuddet er ved sitt maksimum. Fig. 4 er et forstørret bruddstykkevis snittriss i likhet med fig. 2 som viser stillingen til det ytre hylster i forhold til en endetetning etter at skuddet er avfyrt. Fig. 5 er et bruddstykkevis perspektivriss av et avsmalnet

endeparti av det ytre hylster.

I fig. 1 innbefatter den innfattede, teleskopiske ammunisjon 10 et ytre hylster, eller kappe 12 som har et innover avsmalnende, konisk bakparti 14 og et innover avsmalnende konisk fremre parti 16 og en senterseksjon 17 som er en rett sirkulær hulsylinder. Aksen 18 gjennom skuddet 10 er symmetriaksen, eller lengdeaksen for hylsteret 12. Det bakre parti 14 av det ytre hylster 12 passer i den bakre tetning 20 for å avlukke den bakre ende av hysteret 12, og det fremre parti 16 av det ytre hylster 12 passer inn i den fremre tetning 22 for å avlukke den fremre ende av hylsteret 12. Styrerøret 24 er også en rett sirkulær hulsylinder der dets ene ende er festet til den bakre tetning 20 slik at symmetriaksen, eller lengdeaksen gjennom styrerøret 24 i hovedsak sammenfaller med aksen 18.

Prosjektilet 26 er anordnet med et startstempel 28 som er montert på bunnen av prosjektilet 26. Når skuddet 10 monteres er startstempelet 28 plassert inne i et parti av styrerøret 24. Tennladningen, eller tennanordningen 30 er montert i den bakre ende av styrerøret 24 og startladningen 32 er plassert inne i styrerøret 24 mellom startstempelet 28 og tennsatsen 30. Tennporter eller ventileringer 34 er tildannet gjennom sideveggene av styrerøret 24. Ventileringene 34 er først sperret eller avstengt av startstempelet 28. To segmenter av hoveddrivmiddelet 36 i skuddet 10, det bakre segment 38 og fremre segment 40 er plassert rundt styrerøret 24 og prosjektilet 26 inne i hylsteret 12 mellom endetetningen 22 og 24. Segmentene 38,40 kan deles i seksjoner for å utnytte rommet i skuddet 10 tilgjengelig for hoveddrivmiddelladningen 36 størst mulig. Elementene i hoveddrivmiddelladningen 36 er dannet av konsoliderte drivmiddelkorn. Den indre diameter av den sentrale åpning gjennom det fremre segment 40 er større enn den for det bakre segment 38 slik at det fremre segment 40 kan passe rundt prosjektilet 26. Den sentrale åpning 42 i den fremre tetning 22 er lukket av en omgivelsestetning 44 som er tilvirket av et egnet materiale, slik som aluminiums-folie. Funksjonen til tetningen 44 er å forhindre elementene i omgivelsene utenfor skuddet 10, slik som fuktighet, smuss etc, i å entre skuddet 10 og ufordelaktig påvirke skuddets ytelse.

I fig. 2 er detaljer av endetetningene 20,22, spesielt med henvisning til den bakre tetning 20, som er relevante for denne oppfinnelsen illustrert. Den bakre tetning 20 har en bunn 46 og en ringformet sidevegg 48. Sideveggen 48 har en sylindrisk ytre overflate og en utad avsmalnende, konisk innerflate 50. Sideveggen 40 avslutter i en tynn leppe 52. En stoppskulder 54 er tildannet rundt innsiden av sideveggen 48. Ringformede fangspor 56 for fjærfingre er tildannet i den indre overflate 50 av den bakre tetning 20. Ettersom den bakre tetning 20 i fig. 2 er illustrert, er bunnen 46 av den bakre tetning 20 anordnet med en gjenget åpning 58 inn i hvilken en ende av styrerøret 24 er skrudd som illustrert i fig. 1.

Bortsett fra diameteren av åpningen 42 i bunnen 60 av den fremre tetning 22, som er tilvirket tilstrekkelig stor til at prosjektilet 26 kan passere gjennom den når skuddet 10 avfyres, er den fremre tetning 22 i hovedsak ekvivalent med den bakre tetning 20. Således er elementene i den fremre tetning 22 hovedsakelig de samme som de for den bakre tetning 20 og har samme henvisningstall bortsett fra at henvisnings-tallet har merking.

I den foretrukne utførelse er det ytre hylster 12 tilvirket av et materiale som har et høyt flyt-/fasthetsforhold slik som 17-7 rustfritt stål. Andre materialer som har hovedsakelig det samme forhold som 17-7 rustfritt stål kan også benyttes. Titan er et slikt materiale. De bakre og fremre partier 14,16 av det ytre hylster 12 er avsmalnet innad slik at de kan passe i de ringformede sidevegger 48,48' av tetningen 20,22 som vist i fig. 1. Et antall tre, fire, seks eller åtte jevnt avstandsplasserte hovedsakelig jevnt krummede fjærfingre 62 er tildannet i hvert avsmalnende, koniske parti 14,16. Ytterligere detaljer ved det avsmalnende endeparti 14 av hylsteret 12 er illustrert i fig. 5. Det avsmalnende endeparti 16 er hovedsakelig identisk med endepartiet 14. Når skuddet 10 monteres blir skjøtene mellom tetningene 20,22 og partiene 14,16 av hylsteret 12 forseglet mot omgivelsene med et tetningsmiddel slik som en romtempera-tur-vulkaniserende silikon som ikke er illustrert. En betydelig fordel med skuddet 10 er at ved montasje av skuddet 10 kan den bakre tetning 20 sneppes på det bakre parti 14 av hylsteret 12, og den fremre tetning 22 kan likeledes sneppes på det fremre parti av hylsteret 12. Hylsteret 12 og endetetningene 20, 22 er festet til hverandre med den frie ende av hver fjærfinger 62 som begge fremstikker inn i fangsporene 56,56' av tetningene 20, 22.

I et typisk våpensystem som ikke er illustrert lades et skudd 10 inn i et våpenkammer i et kammerhus av våpenet. Huset beveges til å innrette kammeret som holder skuddet 10 med våpenkammeret definert av en sluttstykkeflate, den indre sylindriske flate av våpenkammeret og flaten av våpenløpet. Skuddet 10 avfyres med en mekanisme i våpenets sluttstykke som driver en tennål inn i tennsatsen 30, eller setter en elektrisk strøm gjennom tennsatsen 30. Tennsatsen 30, når initiert, antenner startladningen 32. Trykket i gassene frigjort av den brennende startladning 32 virker på den eksponerte ende av startstempelet 28 til å akselerere prosjektilet 26 ut av skuddet 10 inn i den pressende konus av våpenløpet. Etterhvert som prosjektilet 26 beveger seg fremad avdekker startstempelet 28 ventileringene 34 i styrerøret 24 slik at tennproduktene frembragt av startladningen 32 antenner hoveddrivmiddelet 36. Det brennende drivmiddel 36 frembringer gasser som utvikler et svært høyt trykk og en temperatur som virker mot tetningene 20,22 og det ytre hylster 12, såvel som på prosjektilet 26 for å akselerere prosjektilet 26 til en ønsket munnstykkehastighet når prosjektilet 26 utgår fra våpenløpet.

Etterhvert som trykket i gassene, våpengassene, frembragt ved det brennende drivmiddel 36 øker, overføres dette trykk, som virker på endepartiene 14,16 av hylsteret 12, til sideveggene 48,48' for å ekspandere disse slik at de presser mot veggen av våpenkammeret med tilstrekkelig kraft til å avtette kammeret slik at ingen varme våpengasser frembragt av det brennende drivmiddel 38 støter mot veggen i våpenkammeret og ingen slik gass kan unnslippe fra våpenkammeret mellom kammerhuset og sluttstykket og våpents løp- eller pipeflater. Trykket i våpengassen presser endetetningene 20,22 fra hverandre inntil de blir fastholdt av sluttstykket og våpenets pipeflater. Dette trykk presser også det ytre hylster 12 utad mot den indre sylindriske overflate av kammerhuset hvori våpenkammeret er dannet. Etter at slik kontakt er etablert og etterhvert som trykket i gassen i patronhylsen 64, som innbefatter hylsteret 12 og endetetningene eller lokkene 20,22, nærmer seg sitt maksimum er dette trykk tilstrekkelig til elastisk å deformere kammerhuset, som utvider diameteren av våpenkammeret såvel som presser fra hverandre sluttstykket og våpenets pipeflater.

Aksiell vekst av patronhylsen 64 opptas av de krumme fjærfingre 62 som sammentrykkes når endetetningene 20,22 beveger seg fra hverandre som vist i fig. 3, hvilket illustrerer den relative størrelse på en slik bevegelse ved det tidspunkt at trykket inne i patronhylsen 64 er ved sitt maksimum.

Etter at prosjektilet 26 har utgått fra pipemunningen, minsker trykket i patronhylsen 64 hurtig mot omgivelsestrykket ved hvilket tidspunkt våpenet og dets kammerhus går tilbake hovedsakelig til sine ikke-trykksatte dimensjoner. Når trykket i patronhylsen 64 returnerer til normalen, eller omgivelsestrykket, returnerer tetningene 20,22 som gjennomgår elastisk deformasjon under avfyring i hovedsak til deres opprinnelige dimensjoner; og sammentrykket, hovedsakelig halvsirkulært, i et plan i hvilket aksen 18 ligger, utvider fjærfingrene 62 seg ved retur til deres opprinnelig monterte tilstand og trekker tilbake endelokkene 20,22. Fig. 4 illustrerer forholdet mellom det bakre parti 14 av hylsteret 12 og den bakre tetning 20 etter at skuddet 10 er avfyrt og trykket i patronhylsen 64 har returnert til hovedsakelig omgivelsestilstanden. Mens den totale lengde av patronhylsen 64 er noe større enn før avfyring er den fortsatt mindre enn lengden av våpenkammeret, eller avstanden mellom sluttstykket og pipeflåtene i våpenkammeret. Således er det ingen betydelig friksjonskraft tilstede til å motstå bevegelse av kammerhuset i våpenet forårsaket av tetningen 20,22 som presser mot sluttstykket og pipeflåtene i våpenet.

Radiell klaring mellom hylsteret 12 og den sylindriske overflate av kammerhuset som definerer våpenkammeret etter at skuddet 10 er avfyrt, oppnås fordi flytestyrken til hylsteret 12 delt på elastisiteten for materialet hvorav hylsteret 12 er tilvirket, 17-7 rustfritt stål i den foretrukne utførelse, er større enn den elastiske deformasjon i mm/mm av diameteren til våpenkammeret. Som et resultat vil hylsteret 12 i hovedsak returnere til sin opprinnelige tilstand, eller dimensjoner, hvor dets diameter er mindre enn diameteren til våpenkammeret. Således er ingen betydelig friksjonskraft skapt av hylsteret 12, som presser mot overflatene av våpenkammeret, til å motstå uttak av patronhylsen 64.

Fordi tetningene 20 og 22 er festet til hylsteret 12 med tuppene 66 av fjærfingrene 62 som griper fjær-fangsporene 56, 56', forblir huset 12 intakt etter at skuddet 10 er avfyrt, og integriteten av den brukte patronhylse 64 opprettholdes slik at alle elementene i den brukte patronhylse 64 kan fjernes fra et våpenkammer hvorfra skuddet 10 avfyres som en enhet og med et minimum forbruk av energi.

Fra det foranstående skal det tydelig fremgå at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en forbedret patronhylse for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd som er lett å montere og gir positiv lengdestyring.

Claims (6)

1. Patronhylse (64) for et innfattet, teleskopisk ammunisjonsskudd (10), innbefattende: en bakre tetning (20), en fremre tetning (22), et hult, sylindrisk styrerør (24) med en fremre ende og en bakre ende, der den bakre ende av styrerøret (24) er festet til bunnen (46) av den bakre tetning (20) slik at styrerøret (24) er i hovedsak symmetrisk med hensyn til en symmetriakse (18), den fremre ende av styrerøret (24) er i avstand fra den fremre tetning (22); tenninnretninger (30) montert i bunnen av den bakre tetning; et ytre hylster eller kappe (12) med en ytre overflate, et bakre endeparti (14) og et fremre endeparti (16), karakterisert ved at den ytre kappe (12) er fremstilt av et materiale som gjennomgår elastisk deformasjon når skuddet (10) avfyres; og den ytre kappe (12) har et antall krumme fjærfingre (62) tildannet i endepartiene (14,16) av den ytre kappe (12), hvor hver finger (62) har en friende (66) der kun den frie ende av hver finger (62) stikker ut forbi den ytre overflate av den ytre kappe (12); og den bakre tetning (20) og den fremre tetning (22) har hver en bunn (46, 60) og en ringformet sidevegg (48,48'); hver sidevegg (48,48') har en sylindrisk ytre overflate, og en indre overflate (50,50') som avslutter i en leppe (52,52'), fanginnretninger (56,56') tildannet i den indre overflate (50,50') av hver tetnings (20,22) sidevegg (48,48'); det bakre parti (14) av den ytre kappe (12) passer inn i den bakre tetning (20) hvor den ytre overflate av det bakre parti (14) i hovedsak kontakter den indre overflate (50) av den bakre tetning (20) og det fremre parti (16) av den ytre kappe (12) passer inn i den fremre tetning (22) hvor den ytre overflate av det fremre parti (16) i hovedsak kontakter den indre overflate (50') av den fremre tetning (22), og friendene (66) av fjærfingrene (62) stikker inn i fanginnretningene (56,56') for å feste tetningene (20,22) til den ytre kappe (12 ).

2. Patronhylse ifølge krav 1, karakterisert ved at sideveggen (48,48') er i ett med bunnen (46,60), fanginnretningene er i form av et fangspor (56,56') og en skulderstopper (54,54') er tildannet i den indre overflate (50,50'), idet det bakre parti (14) av den ytre kappe (12) som passer inn i den bakre tetning (20) kontakter skulderstopperen (54), og den frie ende av hver fjærfinger (62) griper med fangsporet (56), og det fremre parti (16) av den ytre kappe (12) som passer inn i den fremre tetning (22) kontakter skulderstopperen (54') og fjærfingrene (62) griper med fangsporet (56').

3. Patronhylse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ytre kappe (12) er fremstilt av 17-7 rustfritt stål.

4 . Patronhylse ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at det bakre parti (14) og det fremre parti (16) av den hule sylindriske kappe (12) avsmalner innad.

5 . Patronhylse ifølge krav 4, karakterisert ved at de indre overflater (50,50') av tetningene (20,22) er koniske flater i likhet med de ytre overflater av endepartiene (14,16).

6. Patronhylse ifølge krav 1-5, karakterisert ved at fjærfingrene (62,62') er i ett stykke med den ytre kappe (12).