NO175294B - Ombindingstang - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ombindingstang, slik som benyttes for fastgjøring av armeringsstenger eller -matter i bygningsindustrien. Fastgjøringen skjer ved hjelp av forholdsvis tynne tråder, som legges rundt armeringsjernene, vris sammen og deretter kappes med tangen. Med en slik ombindingstang må konstruksjonsbetinget ethvert sted i det rom der armeringen anbringes kunne nås. En bygningsarbeider med betegnelsen jernbinder må kunne bevege seg inn med tangen i elementet som skal armeres. Dette betinger at den ytre armering gir tilstrekkelig fri plass for gjennomføring av ombindingstangen. På den annen side må ombindingstangen også ligge godt i hånden, slik at håndteringen av denne er minst mulig anstrengende.

På kjent måte benyttes ombindingstenger, som, på lignende måte som de alminnelig kjente knipetenger, består av to stavformede deler. De to stavformede delene er leddforbundet med hverandre, idet de to frie ender av tangen på en side av leddet er utformet som bakkedeler og de to frie ender av tangen på den motsatte siden er utformet som gripedeler. De to gripedelene forløper V-formet fra hverandre mot de frie ender. Med slike ombindingstenger er håndteringen i trange armeringskurver eller lignende armeringsanordninger delvis meget vanskelig, fordi åpning av tangen for griping av bindtråden, på grunn av de i V-form divergerende gripedeler krever et tilsvarende stort, fritt rom inne i armerings-kurven. Dette frie rom er imidlertid konstruksjonsbetinget ikke alltid til disposisjon, slik at i slike tilfeller må det øvre, henholdsvis fremre armeringslag trykkes fra hverandre, for at tangen skal kunne dreies om sin lengdeakse mellom disse øvre, henholdsvis fremre armeringslag. Det er dessuten en ulempe at gripedelene til denne ombindingstangen i åpen tilstand befinner seg meget langt fra hverandre, slik at de i denne åpne tilstand neppe kan gripes av en menneskehånd.

Med utgangspunkt i denne kjente teknikk er formålet med oppfinnelsen å komme frem til en ombindingstang av den innledningsvis angitte type, med hvilken de nevnte ulemper med den kjente teknikk ikke oppstår, og slik at tangen dermed på en universell måte, for fastgjøring av alle jern i en armeringsanordning og dermed særlig også for fastgjøring av et nedre, henholdsvis bakre lag i dette, er egnet på en optimal måte.

Oppfinnelsen er definert ved de trekk som fremgår av patentkrav 1. Med utgangspunkt i den kjente teknikk kjennetegnes ombindingstangen ved at i lukket tilstand av bakkedelene til ombindingstangen rager ikke de to gripedelene V-formet mot hverandre i leddpunktet og krysser hverandre i dette, men at de partier av de to gripedeler som befinner seg nærmest leddet er slik utformet at deres krysningspunkt befinner seg i en viss avstand fra leddet. I forhold til en midtre akse som forløper gjennom leddet ligger dermed gripedelene som er nærmest leddet samt bakkedelene som er utformet på disse gripedeler på den samme grunnrisshalvdel, enten til høyre eller til venstre, i en slik ombindingstang.

Fra GB-A-107 128 er det kjent et trådkappeverktøy for kapping av metalliske tråder, særlig pianotråder. Slike harde tråder bevirker at kappebakkene til kappeverktøyet slites hurtig. Dessuten trengs det en forholdsvis stor kraftytelse for kapping. For å unngå en altfor stor kraftanstrengelse ved lukking av kappebakkene er det i dette kappeverktøyet anordnet kryssende gripearmer. Nærmere detaljer og konstruk-tive henvisninger til de kryssende gripearmer og hvordan gripepartiene nær det felles ledd er anordnet og utformet fremgår ikke av dette skrift. Dette er heller ikke merkelig, ettersom det kjente kappeverktøy ikke er noen ombindingstang, og ettersom den problematikk som ligger til grunn for en ombindingstang ikke kan være omtalt i dette skrift.

Ved åpning av ombindingstangen i henhold til oppfinnelsen, dvs. ved at gripedelene som holdes av en menneskehånd føres fra hverandre, svinger de gripedeler som er nærmest leddet ikke ut utenfor den bredden som opptas av bakkedelene. En slik ombindingstang kan derfor alltid føres inn mellom armeringsjern når de lukkede bakkene kan passere gjennom det foreliggende mellomrom. Ombindingstangen i henhold til oppfinnelsen muliggjør derfor en ganske betydelig produk-sjonsøkning, hvilket i økonomisk henseende er en stor fordel. Nettopp innen bygningssektoren, der rasjonaliseringstiltak og tiltak for produksjonsøkning er ytterst ønskelig, fremstår følgelig ombindingstangen i henhold til oppfinnelsen som en stor fordel.

Andre fordeler og trekk ved ombindingstangen i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav og av det følgende utførelseseksempel.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives og forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksemplet vist på den vedføyde tegning.

Fig. 1 viser i grunnriss ombindingstangen i henhold til

oppfinnelsen i åpen tilstand.

Fig. 2 viser ombindingstangen i fig. 1 i lukket tilstand.

En ombindingstang 10 er konstruert slik at den, sett i grunnriss, er symmetrisk om en midtre akse 12. En venstre bakkedel 14 og en høyre bakkedel 16 er i et ledd 18, som ligger langs den midtre akse 12 og for eksempel utgjøres av en bolt eller lignende, svingbart forbundet med hverandre. De fremre ender 20 til begge bakkedelene 14, 16 er utformet som en egg, slik at en ombindingstråd som gripes med disse bakker lettest mulig kan kappes.

I grunnriss under leddet 18 er det til den venstre bakkedelen 14 festet en venstre gripedel 22. Denne gripedel 22 er enhetlig forbundet med den venstre bakkedelen 14. På tilsvarende måte er en høyre gripedel 24 også enhetlig festet til den høyre bakkedelen 16. Uttrykket venstre og høyre betyr her og i det følgende at de tilsvarende elementer av ombindingstangen 10 befinner seg, sett i grunnriss, til venstre (L) eller til høyre (R) fra den midtre aksen 12. Begge gripedelene 22, 24 er i sitt midtre område utformet omtrent rettlinjet, og forløper i retning mot den nedre enden av tangen noe fra hverandre. I lukket tilstand av ombindingstangen 10 (fig. 2) er den maksimale innbyrdes avstand mellom gripedelene 22, 24, i det foreliggende eksempel, like stor som den tilsvarende maksimale innbyrdes avstand mellom den venstre og høyre bakkedelen 14, 16. Denne innbyrdes avstand utgjør i begge tilfeller d. Dermed sikres det at ombindingstangen 10 i lukket tilstand, slik den er vist i fig. 2, alltid kan føres inn i en armeringsanordning, når ombindingstangen kan passere gjennom det disponible frie rom i armeringen med sine bakkedeler 14, 16.

I det nedre område til den venstre og høyre bakkedelen, 22, 24 er disse svinget mot hverandre og krysser hverandre i området 26. I dette område 26 ligger de to gripedelene 22,

24 over hverandre. Etter dette område 26 følger på den venstre gripedelen 22 et høyre gripeparti 28 og på den høyre gripedelen 24 et venstre gripeparti 30. Gripepartiene 28 og 30 danner det område av ombindingstangen 10 som skal gripes

av hånden til en armeringsbinder. De to gripepartiene 28, 30 har i det foreliggende eksempel en maksimal innbyrdes avstand D, som er større enn avstanden d. Det nedre område av de to gripepartier 28, 30 forløper parallelt med hverandre. Tverrsnittsmessig har det høyre gripepartiet 28 og det venstre gripepartiet 3 0 en omtrent sirkelformet utformning.

I den foreliggende ombindingstangen er således den venstre bakkedelen 14, den venstre gripedelen 22 og det høyre gripepartiet 28 enhetlig forbundet med hverandre. På tilsvarende måte er også den høyre bakkedelen 16, den høyre gripedelen 24 og det venstre gripepartiet 30 enhetlig forbundet med hverandre. I krysningsområdet 26 krysser de to gripedelene 22, 24 og det høyre gripepartiet 28 og det venstre gripepartiet 30 hverandre i området ved den midtre aksen 12.

Som nevnt ovenfor kan den foreliggende ombindingstangen i det minste frem til området 26 alltid innføres i en armeringskurv eller lignende når de to bakkedelene 14, 16 kan passere gjennom det disponible mellomrom mellom armeringsjernene. Ved åpning av denne ombindingstangen 10 føres gripepartiene 28, 30 utover, mens bakkedelene 14, 16 svinger utover. Derved svinger den venstre og høyre gripedelen, 22, 24 mot hverandre, dvs. i retning mot den midtre aksen 12. Den innbyrdes avstand mellom de to gripedelene 22, 24 blir derved mindre (fig. 1). Derved utgjør dette område av ombindingstangen 10, som er dannet av den venstre og høyre gripedelen, 22, 24, ikke noen hindring i området til en armeringskurv.

Så lenge ombindingstangen 10, som nevnt ovenfor, kan innføres i en armeringskurv, kan den også alltid åpnes i innført tilstand.

På grunn av det omtrent innbyrdes parallelle forløp av det høyre og venstre gripepartiet 28, 30 i lukket tilstand av tangen beveges heller ikke de to gripepartiene særlig langt fra hverandre, slik at ombindingstangen 10 også i åpen tilstand uten problemer kan gripes av en menneskehånd.

Claims (5)

1. Ombindingstang (10) som sett i grunnriss omfatter en høyre (16) og en venstre (14) bakkedel, et høyre (28) og et venstre (30) gripeparti, et ledd (18), i hvilket de to bakkedelene (14, 16) og de to gripepartiene (28, 30) er svingbart anordnet, idet den venstre bakkedelen (14) er fast forbundet med det høyre gripepartiet (28) og den høyre bakkedelen (16) er fast forbundet med det venstre gripepartiet (30) i området ved leddet (18), idet de fremre ender (20) til begge bakkedelene (14, 16) er utformet som en egg og hver er enhetlig forbundet med det høyre, henholdsvis venstre gripepartiet, og idet endene (20) og dermed eggene forløper parallelt med dreieaksen til leddet (18), slik at i lukket tilstand av bakkedelene (14, 16) omgir disse bakkedeler (14,

16) et fritt rom, karakterisert ved at i lukket tilstand av bakkedelene (14, 16). utgjør partiet av det venstre gripepartiet (30) nærmest leddet (18) i det minste i delområder en høyre gripedel (24) og, omvendt, partiet av det høyre gripepartiet (28) som er nærmest leddet (18) utgjør i det minste i delområder en venstre gripedel (22), idet den innbyrdes maksimale avstand (d) mellom disse to partier (22, 24) ikke er større enn omtrent den maksimale innbyrdes avstand (d) mellom bakkedelene (14, 16).

2. Ombindingstang som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to partier (22, 24) i det endepartiet som vender mot den frie enden av det tilhørende gripeparti (28, 30) krysser hverandre, sett i grunnriss.

3. Ombindingstang som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to delområder er hovedsakelig rettlinjet.

4. Ombindingstang som angitt i krav 1, karakterisert ved at overflaten til de frie ender av gripedelene i tverrsnitt er utformet oval eller sirkelrund.

5. ombindingstang som angitt i krav 1, karakterisert ved at de frie ender av gripedelene (28, 30) i lukket tilstand av bakkedelene er innbyrdes parallelle.