NO175162B - Spesiell trebjelke for oppbygning av et rammeverk hvis vertikale og horisontale bjelker har samme tverrsnitt - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en spesiell trebjelke for oppbygning av et rammeverk hvis vertikale og horisontale trebjelker har samme tverrsnitt. Slike trebjelker anvendes for oppbygning av et rammeverk beregnet til å avgrense visse områder eller for å tilveiebringe vegger for bygninger, emballasje, former etc. Rammeverket belegges vanligvis på begge sider med plater, vanligvis av gips.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en spesiell trebjelke som på grunn av sin selvsentrerende og låsende konstruksjon, er lett og hurtig å montere. Plate-trebjelkesammenbygningen kan oppnås på forskjellige måter. Hvis det skal framstilles permanente vegger, kan platen limes eller eventuelt skrues fast til trebjelken og deretter eventuelt sparkles. Hvis veggen skal demonteres og trebjelkene og platene anvendes om igjen, kan platene festes ved hjelp av f.eks. en vertikal list som hensiktsmessig skrues fast i trebjelken. Dette muliggjøres ved at hver trebjelke er framstilt i samsvar med de etterfølgende krav.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse består toppsvill, bunnsvill og vertikale bjelker/stendere av samme spesielle trebjelker. Trebjelken er forsynt med et langsgående spor som har et triangulært tverrsnitt. De vertikale trebjelker har spissede ender slik at de passer inn i tilsvarende spor i toppsvill og bunnsvill. Skulle det foreligge et gap mellom en vertikal og en horisontal trebjelke, kan gapet kompenseres med et avstandselement på forskjellige måter såsom: 1. En eller to harde kiler med regulerbar vinkel for bærende stenderverk; 2. En kile (mykt materiale eller fjærende stål) som låser ikke-bærende stenderverk og således eliminerer bruk av spiker, og som samtidig tar opp eventuelle høydeforskjel-ler (f.eks. beregning av herskende toleranser ved bygningen). Dette muliggjør nøyaktig kapping.

En alternativ mulighet for å låse trebjelker i tilfelle gap, er å presse bunn- eller toppsvill mot vertikale trebjelker ved passende punkter. Dette kan oppnås ved "å skru" bunn-eller toppsvill fra deres underlag.

Trebjelkens dimensjoner og tverrsnittsform gjør det mulig å anvende tømmer med mindre diameter enn det som er mulig for trebjelker med vanlig tverrsnitt.

En slank tømmerstokk som skal anvendes for framstilling av en bjelke, kan sages opp i fire like deler, hvor hver del har tre rettvinklede hjørner og et fjerde avrundet hjørne. To deler av den sagede tømmerstokk blir deretter anvendt for hver trebjelke. De blir sammenlimt slik at det dannes et sentralt spor på en side av trebjelken. Dette spor avfases deretter for å gi sporet to rektangulære veggflater. De to deler av trebjelken er slik orientert at årringenes senter er adskilt fra hverandre slik at de ytterste årringer vil tilnærmet tangere hverandre.

Trebjelken vil bli stabil og motstandsdyktig mot deformasjon ettersom hvert trebjelkeemne er sammensatt av to deler som er limt fast til hverandre.

En trebjelke ifølge den foreliggende oppfinnelse bestående av to deler, kan selvsagt sages ut fra enhver planke med rektangulært tverrsnitt.

Den foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere beskrevet med henvisning til de etterfølgende fire blad tegninger, hvor

figur 1 viser en tynn tømmerstokk som er saget i fire deler og således utgjør utgangsmateriale for en spesiell trebjelke,

figur 2 viser hvordan to deler av den sagede tømmerstokk sammenføyes,

figur 3 viser hvordan det framkomne spor maskineres for å frambringe flate vegger,

figur 4 viser hvordan to trebjelkedeler framstilles av en planke med rektangulært tverrsnitt,

figur 5 viser hvordan en trebjelke tilveiebringes fra planken i den foregående figur,

figur 6 viser hvordan en vertikal del av et rammeverk er oppbygget ,

figur 7 viser hvordan avstanden mellom trebjelke og underlag kan reguleres, og

figur 8 viser tverrsnitt gjennom en vegg oppbygget av trebjelker og gipsplater.

Figur 1 viser en tynn tømmerstokk som vanligvis kun anvendes for produksjon av tremasse. Dette er således en billig tømmertype. Figur 1 viser hvordan tømmerstokken sages i fire deler 2, 3, 4 og 5. Det framgår av figuren at hver del har et avrundet hjørne. To deler er betegnet med I og II. Disse to deler er sammenføyd ved hjelp av liming som vist i figur 2. Når de to tømmerstokkdeler I og II sammenføyes, dannes automatisk et langsgående spor 6 på grunn av de avrundede hjørner, hvilket spor befinner seg på oversiden av den således dannede trebjelke. På grunn av måten de to tømmer-stokkdeler I og II er sammenføyd på, vil årringene i hver del ha sine sentre adskilt. Ringene vil synes å være mer eller mindre en tangent til hverandre. Sporet i bjelkeemnet ifølge figur 2 høvles slik at det framkommer rektangulære sporvegger 7 og 8 som vist i figur 3. Trebjelken som vist i figur 3 har også en sideflate 9, en sideflate 10 og en bunnflate som består av to deler 11 og 12. Figur 3 viser trebjelkens utstrekning under bruk. Trebjelken er også forsynt med to spissede ender som vil bli beskrevet senere. Det kan sees at trebjelken ifølge figur 3 har fem flate plan langsmed sin omkrets. Figur 4 viser et emne med rektangulært tverrsnitt. To deler I og II kan sages ut av stokken som ved sammenliming danner en trebjelke som vist i figur 5, identisk med trebjelken vist 1 figur 3. Den eneste forskjell er at trebjelken ifølge figur 3 og 5 er framstilt av forskjellig utgangsmateriale. Figur 6 viser hvordan trebjelken ifølge figur 3 eller figur 5 kan anvendes i et rammeverk, i dette tilfelle som en av de vertikale deler av rammeverket. Figur 6 viser at trebjelken 2 og 3 har en øvre spiss ende bestående av to rektangulære flater 13 og 14, nevnte øvre ende har samme tverrsnitt som trebjelken vist i figur 3 og i dette tilfellet anvendes trebjelken ifølge figur 3 som en toppsvill 17 med rektangulære flater 18 og 19. Den nedre ende av trebjelken 2 og 3 er identisk med dens øvre ende og de rektangulære flater er angitt som 20 og 21. Den nedre ende samvirker med en bunnsvill 22. Mellomrommene mellom toppsvill, bunnsvill og trebjelke 2 og 3, kan elimineres ved hjelp av kiler for tett fastspenning av disse. Ved nedmontering av et slikt rammeverk er det kun nødvendig å fjerne kilene og trebjelkene kan deretter nyttes om igjen. Figur 7 viser hvordan mellomrommet mellom bunnsvillen 22 og dens anleggsflate kan reguleres ved hjelp av en skruefor-bindelse 23 som har en framspringende del 24 ved hjelp av hvilken bunnsvillen 22 kan heves eller senkes i forhold til dens understøttelse. Figur 8 viser tverrsnittet av en montert vegg bestående av en vertikal trebjelke 2 og 3, en toppsvill 17 og en bunnsvill 22. Toppsvillen ligger an mot en takkonstruksjon/et bjelkelag 25 og bunnsvillen 22 ligger an mot en gulvkonstruksjon/

bjelkelag 26. En plate 27 er festet på den høyre side av rammeverket og en plate 28 er festet til den venstre side av dette.

Oppbygning av rammeverk ved hjelp av trebjelker ifølge den foreliggende oppfinnelse gir den fordel at på grunn av deres spisse ender og langsgående spor, er trebjelkene lette å orientere og lette å feste ettersom avstanden mellom langsgående og tverrgående trebjelker kan reguleres. Trebjelkene låses også fast ved å anvende kiler ved anleggsflåtene eller ved å anvende skrueforbindelser hvorved langsgående trebjelker kan reguleres vertikalt på en enkel måte. Både skrueforbindelser og kiler kan anvendes med fordel ved konstruksjoner som er beregnet å bli demontert.

Claims (1)

1. Spesiell trebjelke for oppbygning av et rammeverk hvor vertikale og horisontale trebjelker har samme tverrsnitt,karakterisert ved at trebjelken (2,3) består av to identiske deler sammenføyd på en slik måte at det tilveiebringes fem sider, hvor to hosliggende sider smalere enn de andre sidene, danner et innadrettet spor (6) med triangulært tverrsnitt, og hvor den midtre side av de andre tre følgende sider danner en rett vinkel med hver av de to ytre sider og at de vertikale stendere i rammeverket har spisse ender som passer inn i det triangulære tverrsnitt i de horisontale trebjelker.