NO174843B - Ventil som kan tilkobles et utlöp på en beholder - Google Patents

Abstract

Ventilanordning som omfatter et langstrakt ventillegeme (14) og et elastomert hylster (28) som dekker siden av ventillegemet og er festet til dette ved begge ender. En innløpskanal (20) rager inn i ventillegemet fra en ende, for tilførsel av fluid fra en beholder, f.eks. en fleksibel beholder. En utløpskanal (26) rager i den motsatte enden av ventillegemet, for utslipp av fluid. I det minste en sidekanal (22) rager ut fra innløpskanalen (20), til utsiden av ventillegemet (14), slik at fluid kan stramme ut mellom ventillegemet og hylsteret (28) og ekspandere hylsteret. Fluidet kan dessuten strømme gjennom i det minste en annen sidekanal (24) som rager inn til utlapskanalen (26),. slik at fluidet kan strømme ut gjennom denne. Hylsteret (28) hindrer at fluid kan strømme tilbake fra utlapskanalen (26). til beholderen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ventil som kan tilkobles et utløp på en beholder for å slippe fluid ut av beholderen når fluidet inne i beholderen utsettes for et trykk, idet ventilen omfatter et langstrakt, sylindrisk ventillegeme som har en innløpsende med en innløpskanal som kan motta en strøm av fluid fra beholderutløpet og lede fluidet til utsiden av ventil-legemet gjennom i det minste en utløps-åpning, idet et elastisk hylster av f. eks. gummi omgir utsiden av ventillegemet og rager over utløpsåpningen eller -åpningene og danner lukning for denne eller disse når fluidet ikke er under trykk, idet hylsteret før det anbringes rundt ventillegemet har en innerdiameter som er mindre enn diameteren til utsiden av ventillegemet, slik at hylsteret er under strekk og ligger tett rundt ventillegemet når fluidet ikke er under trykk, men kan åpne for fluidet ved å deformeres elastisk, slik at en strøm gjennom innløps-kanalen og gjennom utløpsåpningen eller -åpningene kommer inn mellom utsiden av ventillegemet og hylsteret.

En slik ventil er kjent fra US-PS 2715980. Ventillegemet i den kjente ventil omfatter bare en innløpskanal i form av en midtre åpning, dvs. ikke noen utløpskanal, idet grenåpninger rager fra den midtre åpningen til utsiden av ventillegemet. Utløp for fluidet dannes ved at det elastiske hylsteret ekspanderer, slik at fluidet slippes ut gjennom en spalt mellom ventillegemet og hylsteret. Når et fluid skal slippes ut strømmer det gjennom den midtre åpning og deretter gjennom grenåpningene og bevirker at hylsteret ekspanderer og muliggjør at fluidet kan strømme ut gjennom en ende av hylsteret. Under slik strømning er det mulig for forurensninger å strømme inn i den ekspanderte enden av hylsen og deretter gjennom grenåpningene og den midtre åpning, tilbake inn i beholderen. Det kan ikke oppnås en effektiv stengning for en strøm av forurensninger inn i beholderen.

US-PS 3739952 viser et elastisk hylster som omgir et ventillegeme og som ekspanderer for å slippe et fluid inn mellom hylsteret og ventillegemet, som bare har en utløpskanal (vist i skriftets fig. 3), dvs. ingen innløpskanal.

I begge tilfeller åpnes således hylsteret mot omgivelsene (i US 3739952 riktignok mot hulrommet i resten av hylsteret).

En annen kjent ventil omfatter et elastisk rør eller en hylse, og er beskrevet i US-PS 4346704. En løsning for parenteral tilførsel slippes ut gjennom et midtre rør eller en kanal, til grenåpninger som avgir fluidet til innsiden av en elastisk hylse eller et rør. Når fluidet er under trykk tvinger det det elastiske røret utover og muliggjør strømning fra grenåpningene og utover fra enden av hylsen. Anordningen er primært beregnet til engangsbruk, f.eks. for utslipp av et bedøvelsesmiddel. Det er ikke noe særlig problem med noen returstrøm av forurensninger inn i en beholder ved slik engangsbruk. Anordningen er beregnet til å avgi bedøvelsesmidler med stor strømningsmengde pr. tidsenhet og lave trykk, slik at det muliggjøres nøyaktig dosering.

Ved utslipp av sterile fluider fra en beholder når beholderen kan brukes i lengre tid er det vesentlig å hindre enhver tilbakestrømning av forurensning inn i_beholderen under og etter at utslippsoperasjonen er utført. Forurensning i form av materialer som stammer fra utsiden av en ventil og beholderen kan inneholde mikroorganismer, atmosfæriske gasser, fuktighet, støv o.l. Dersom det sterile fluid forurenses kan dette påvirke kvaliteten, virkningen og til og med sikkerheten til produktet.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en ventil for en beholder som muliggjør enkelt utslipp av fluidet, mens det hindres enhver tilbakestrømning av forurensninger gjennom ventilen og inn i beholderen som inneholder gjenværende fluid.

Ventilen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjenne-tegnes ved at ventillegemet omfatter en utløpskanal i aksial avstand fra innløpskanalen, med i det minste en innløps-åpning på utsiden av ventillegemet, innenfor hylsteret, slik at fluidet kan strømme fra utløpsåpningen eller -åpningene for innløpskanalen og til innløpsåpningen eller - åpningene for utløpskanalen og ut av ventillegemet, idet hylsteret er tettende fastgjort til ventillegemet oppstrøms for utløps-åpningen eller -åpningene og nedstrøms for innløpsåpningen eller -åpningene i forhold til strømningsretningen gjennom ventillegemet, slik at fluid som kommer inn mellom utsiden av ventillegemet og hylsteret gjennom innløpskanalen bare kan strømme ut gjennom utløpskanalen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det i ventillegemet både en innløpskanal og en utløpskanal, og begge disse kanaler har sine åpninger innenfor et permanent lukket parti av hylsteret, idet endene av hylsteret er hindret i å åpne seg elastisk. Fluid som kommer inn mellom ventillegemet og hylsteret gjennom innløpskanalen tvinges derfor til å strømme ut gjennom utløpskanalen. Når ventilen ikke er i bruk ligger det elastiske hylster tett mot utsiden av ventillegemet og sperrer enhver strømning gjennom utløps-kanalen og tilbake inn i beholderen. Når beholderen tilføres trykk som driver fluidet inn i innløpskanalen, strømmer fluidet fra innløpskanalen inn i åpningene og utover mot det elastiske hylster. Trykket i fluidet ekspanderer det elastiske hylster radialt utover og muliggjør strømning mellom utsiden av ventillegemet og hylsteret, til åpningene som er i forbindelse med utløps-kanalen. Trykket i fluidet og reaksjonen i det elastiske hylster driver fluidet ut gjennom utløpskanalen. Når fluidet strømmer inn i åpningene som er forbundet med utløpskanalen inntar det elastiske hylster sin opprinnelige form, og ligger tett mot ventillegemet og sperrer enhver strømning fra åpningene som er forbundet med utløpskanalen inn i rommet mellom ventillegemet og hylsteret. Følgelig hindres tilbakestrømning inn i beholderen, og det sikres at forurensninger ikke kommer inn i beholderen og påvirker kvaliteten, virkningen eller steriliteten til fluidet.

Ved enden av innløpskanalen inne i ventillegemet, d.v.s. i avstand fra den ende som mottar fluidet fra beholderen, er det anordnet en eller flere åpninger som rager på skrå i forhold til lengderetningen til ventillegemet, radialt utover til utsiden av legemet. Mens en enkelt åpning kan benyttes foretrekkes det å anordne åpninger med avstand i omkretsretningen, for jevn fordeling av fluidet utover til innsiden av det elastiske hylster, for ekspansjon av hylsteret.

Med avstand i lengderetningen av ventillegemet fra åpningene som bringer fluidet til innsiden av det elastiske hylster er det anordnet ytterligere åpninger, for å bringe fluidet innover til en utløpskanal som rager i lengderetningen til ventil- legemet og munner ut gjennom utløpsenden av legemet, fjernest fra beholderen.

Av hensyn til fremstillingen av ventillegemet og effektiv strømning av fluidet gjennom ventillegemet foretrekkes det å utforme kanalene og åpningene med generelt avrundet tverrsnitt, f.eks. sirkelformet eller ovalt tverrsnitt.

Avhengig av de elastiske egenskaper til hylsteret og trykket i fluidet som slippes ut ved å strømme gjennom ventil-legemet, kan et stivt element med sylindrisk rørform anbringes rundt det elastiske hylster for å begrense ekspansjonen av dette fra utsiden av ventillegemet.

Ventilen kan benyttes sammen med mange forskjellige kar eller beholdere. Fortrinnsvis benyttes en kompressibel, fleksibel beholder i form av en plastpose, en trekkspill-foldet plastbeholder, en beholder av peispustertypen eller lignende.

Ventilanordningen kan benyttes for utslipp av materialer med forskjellige konsistenser, omfattende væsker, kremer, geler, pulver, gasser o.l., slik som matvarer, farmasøytiske stoffer, kosmetika, industrikjemikalier, fotografiske løsninger, klebemidler, malinger og andre.

Fordi begge ender av hylsteret er festet tettende til ventillegemet, kan strømmen av fluid mellom utsiden av legemet og innsiden av hylsteret bare strømme gjennom utløpsåpningene og utløpskanalen. Følgelig går ikke noe fluid tapt ved utslippsoperasjonen. Dessuten sikrer den elastiske karakter til hylsteret at dette danner en sperre over munningene til åpningene som er rettet mot innsiden av hylsteret, slik at forurensninger ikke kan strømme tilbake gjennom åpningene som er forbundet med innløpskanalen og utløpskanalen.

Mange forskjellige materialer kan benyttes i ventillegemet og det elastiske hylster, idet materialene velges slik at de er kompatible med fluidet som skal slippes ut og med en eventuell steriliseringsmetode som benyttes for fluidet. Dersom det benyttes termisk sterilisering må det valgte material opprettholde sin tilstand i hele temperaturområdet for sterilisering og i den tidsperiode som kreves for sterilisering. Sterilisering kan oppnås på andre måter, slik som ved bestråling, bruk av etylenoksid o.l.

Ettersom ventilen i henhold til oppfinnelsen hindrer enhver strøm av forurensninger inn i beholderen, trenges det ikke å benyttes konserveringsmidler, som kan være kostbare og påvirke virkningen til produktet eller som har potensielle, skadelige bivirkninger.

Ved utviklingen av den foreliggende oppfinnelse er det funnet at forurensninger, slik som mikroorganismer, som kommer inn i en beholder i løpet av kort tid kan utvikle seg ved sterk vekst. Det har vært gjort forsøk med oppfinnelsen, og det er funnet at ventilen hindrer enhver strøm av slik forurensning inn i beholderen, slik at fluidet som slippes ut kan lagres i lang tid etter at det først er sluppet ut, uten skadelige virkninger som skyldes forurensninger som er kommet inn i beholderen.

I en eksempelvis utførelse er den sammentrykkbare beholderen dannet av polyolefin, mens ventillegemet er laget av teflon og har en ytterdiameter på 12,7 mm, mens det elastiske hylster er laget av syntetisk gummi med en Shore-hardhet på 50, innerdiameter på 9,5 mm og ytterdiameter på 10,3 mm. En stiv hylse er anordnet rundt det elastiske hylster, og har en innerdiameter på 13,5 mm. Når det elastiske hylster er anbragt på ventillegemet strekkes det for å sikre at det opprettholder den nødvendige, tette kontakt med utsiden av legemet, for å sperre strømmen av forurensninger når ventilen ikke er i bruk. Det er også mulig å lage det elastiske hylster av naturgummi og guttaperka.

For bedre forståelse av oppfinnelsen, dens fordeler og hva som særlig oppnås ved bruken av oppfinnelsen, henvises det til de vedføyde tegninger, som viser foretrukne utførelser av oppfinnelsen. Fig. 1 viser, sett i oppriss, en ventil i henhold til oppfinnelsen, montert på en belglignende, fleksibel beholder, Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom en utførelse av

ventilen vist i fig. 1,

Fig. 3a viser et tverrsnitt etter linjen 3a-3a i fig. 2, Fig. 3b viser et tverrsnitt etter linjen 3b-3b i fig. 2, Fig. 3c viser et tverrsnitt etter linjen 3c-3c i fig. 2, Fig. 3d viser et tverrsnitt etter linjen 3d-3d i fig. 2, Fig. 4 viser i et tilsvarende snitt som fig. 2 en stiv, rørformet hylse som er anbragt rundt ventilen, Fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom en annen utførelse av oppfinnelsen, Fig. 6 viser et tverrsnitt etter linjen 6-6 i fig. 5, • Fig. 7 viser på lignende måte som fig. 5 en ytterligere

utførelse av oppfinnelsen,

Fig. 8 viser et tverrsnitt etter linjen 8-8 i fig. 7, Fig. 9a viser i oppriss en ventil i henhold til oppfinnelsen montert på en fleksibel beholder av peispustertypen, Fig. 9b viser i oppriss arrangementet vist i fig. 9a

dreiet 90°.

I fig. 1 er det vist en belglignende fleksibel beholder 10, med en ventil 12 montert på en ende av beholderen. Ventilen 12 er slik konstruert at fluid inne i beholderen 10 kan slippes ut når beholderen komprimeres.

I fig. 2 er vist en utførelse av ventilen 12, omfattende et ventillegeme 14 som er langstrakt i den retning som forløper mellom en innløpsende 16 og en utløpsende 18. Når ventil-legemet 14 er anbragt på en beholder er innløpsenden 16 i kommunikasjon med innsiden av beholderen.

En innløpskanal 20 rager fra innløpsenden 16 langs en del av lengden til ventillegemet 14. Som vist i fig. 2 rager innløpskanalen omtrent i en tredjedel av lengden. Den motsatte enden av innløpskanalen 20 i forhold til innløpsenden forgrenes i fire separate åpninger 22, som er vinkelmessig jevnt fordelt og forløper til utsiden 14a av ventillegemet 14. Nærmere utløpsenden 18 til ventillegemet er åpninger 24, som rager innover fra utsiden 14a og er vinkelmessig jevnt fordelt, samt ender ved den indre enden av en utløpskanal 26. Utløpskanalen 26 er aksialt innrettet etter innløpskanalen 20, og de to kanalene er i innbyrdes avstand i lengderetningen til ventillegemet.

Et elastist hylster 28 omgir utsiden 14a, og ligger normalt i tett kontakt med utsiden. Som vist i fig. 2 rager det elastiske hylster fra i nærheten av innløpsenden 16 til i nærheten av utløpsenden 18 til ventillegemet. Ved hver av endene, med avstand i lengderetningen til ventillegemet, er hylsteret 28 i tettende kontakt med utsiden 14a av ventil-legemet. Som vist i fig. 3a, 3b og 3d er hylsteret 28 strukket når det anbringes på ventillegemet, slik at det ligger tett omkring ventillegemet og danner lukning for munningen til åpningene 22, 24 som rager gjennom utsiden av ventillegemet 14. Hylsteret er festet til utsiden av ventil-legemet 14 ved hjelp av 0-ringlignende elementer 30 som er anbragt i utsparinger 32 i utsiden av ventillegemet. De midler som benyttes for å tette endene av hylsteret kan variere i avhengighet av den type materialer som benyttes og egenskapene til fluidet som skal slippes ut. I tillegg til eller i stedet for O-ringelementene 30 kan hylsteret festes ved hjelp av termiske eller kjemiske festeoperasjoner eller ved bruk av klebemidler.

Dersom beholderen 10 i fig. 1 trykkes sammen i lengderetningen vil innholdet strømme ut gjennom ventilen 12, og passerer først gjennom innløpskanalen 20 og inn i ventil-legemet 14. Når fluidet strømmer ut av innløpskanalen 20 passerer det inn i en av de fire åpninger 22 og strømmer generelt radialt utover til utsiden 14a av ventillegemet. Trykket i fluidet bevirker at det elastiske hylster 2 8 ekspanderer utover, slik at fluidet strømmer mellom utsiden 14a av ventillegemet og innsiden av det elastiske hylster, til det kommer til det annet sett åpninger 24 for å strømme radialt innover. Fluid fra åpningene 24 strømmer inn i den indre ende av utløpskanalen 26 og passerer deretter gjennom utløpskanalen for å strømme ut av ventilen.

Når fluidet ikke strømmer gjennom ventilen 12 danner det elastiske hylster 28 en sperre eller en lukning for hver av åpningene 22, 24 på utsiden av ventillegemet 14. Dette bevirker at forurensninger ikke kan strømme gjennom ventilen og tilbake inn i beholderen. Når fluidet bevirker at hylsteret 2 8 ekspanderer vil strømmen av fluid hindre at forurensninger kan komme inn i beholderen. Når fluidet kommer til åpningene 24 vil det elastiske hylster trekke seg sammen og sperre åpningene 24 på utsiden 14a av ventil-legemet 14, slik at tilbakestrømning inn i beholderen gjennom utløpskanalen 26 hindres.

I fig. 4 er ventilen av samme konstruksjon som i fig. 2, men en langstrakt, stiv, rørformet hylse 34 befinner seg rundt og noe utenfor det elastiske hylster 28. Den rørformede hylse 34 danner en begrensning for bevegelsen av hylsteret 28 radialt utover. Dersom det er en tendens til at hylsteret ekspanderer på en ukontrollert måte begrenser den rørformede hylsen 34 bevegelsen utover. Den rørformede hylsen 34 trenges bare under særskilte omstendigheter, og er ikke noe nødvendig element i ventilen.

I fig. 5 og 6 er vist en annen utførelse av oppfinnelsen. Ventilen 112 har et ventillegeme 114, med en innløpsende 116 og en utløpsende 118. Ventillegemet 114 er langstrakt i retningen mellom innløpet og utløpet.

Ventillegemet har en innløpskanal 120 som rager fra innløps-enden 116 omtrent i en fjerdedel av lengden mellom endene til ventillegemet. Til forskjell fra utførelsen vist i fig. 2, 3 og 4 rager en enkelt åpning 122 fra den enden av innløpskanalen 120 som er i avstand innover fra innløpsenden 116, til utsiden 114a av ventillegemet. På den diametralt motsatte siden av ventillegemet rager en annen åpning 124 radialt innover fra utsiden til den indre enden av utløps-kanalen 126. Munningene til åpningene 122, 124 i utsiden av ventillegemet er i innbyrdes avstand i lengderetningen. Dette særskilte arrangement hindrer at det dannes noen strømningskanal mellom det elastiske hylster 128 og utsiden 114a av ventillegemet 114. Følgelig vil strømmen som kommer ut fra åpningen 122 strømme rundt ventillegemet mellom utsiden 114a og innsiden av hylsteret 12 8 til innløpet av åpningen 124.

Som det fremgår av fig. 5 er endene av det elastiske hylster 128 tettende fastgjort til utsiden 114a av ventillegemet 114 ved hjelp av O-ringer 130.

I fig. 6 er åpningen 122 vist et sted mellom innløpsenden og utløpsenden. Dessuten ligger det elastiske hylster 128 tett mot utsiden 114a av ventillegemet 114, og danner lukninger for åpningene 122, 124. Ventilen 112 virker generelt på samme måte som ventilen 12, ved at det elastiske hylster 128 ekspanderes utover bare når fluid drives fra en beholder og inn i innløpskanalen 120 for å strømme gjennom og rundt ventillegemet til utløpskanalen 126.

I fig. 7 og 8 er vist en ytterligere utførelse av ventilen. Denne utførelse er en ventil 212 som omfatter et langstrakt ventillegeme 214. Ventillegemet rager i sin lengderetning mellom en innløpsende 216 og en utløpsende 218. Til forskjell fra utførelsen i fig. 5 og 6 har ventilen 212 to åpninger 222 som er forgrenet utover fra den nedstrøms enden til en innløpskanal 220. Åpningene 222 befinner seg med 180° vinkelavstand, og rager hver til utsiden 214a av ventil-legemet. I avstand fra åpningene 222 langs utsiden 214a er et annet par åpninger 224 som rager innover fra utsiden og ender ved den indre eller oppstrøms ende til en utløpskanal 226. Mens åpningene 222 og 224 i fig. 7 kan synes å være i det samme plan, er i virkeligheten åpningene 224 i 90° vinkelavstand fra åpningene 222, for å oppnå den samme virkning som for utførelsen i fig. 5 og 6, d.v.s. å hindre at det dannes en kanal for fluidet som strømmer gjennom ventilen.

Et elastisk hylster 228 omgir utsiden av ventillegemet fra et sted i nærheten av innløpsenden 216 til et sted i nærheten av utløpsenden 218, slik at hylsteret dekker munningene til åpningene 222, 224 i utsiden av ventil-legemet. Som i de øvrige utførelser er endene av det elastiske hylster 22 8 tettende festet til utsiden av ventillegemet 214 ved hjelp av O-ringer 230. O-ringene er anbragt i utsparinger 232. Som tidligere nevnt er det også mulig å benytte andre midler for tetning og fastgjøring av endene av hylsteret, slik at fluidet som slippes ut gjennom ventilen ikke strømmer utenfor åpningene 224 som rager til utløpskanalen 226.

Som det fremgår av fig. 8 befinner åpningene seg innbyrdes diametralt motsatt. De øvrige åpninger 224 er i 90° vinkelavstand fra de viste åpninger.

I fig. 9a og 9b er vist en annen beholder 310, med en ventil 312 ragende ut fra toppen av beholderen på tvers av dens høyderetning. Beholderen ligner en peispuster, se fig. 9a, slik at når sidene trykkes mot hverandre drives fluidet ut gjennom ventilen 312.

Mens beholderne 10 og 310 begge er fleksible beholdere er det mulig å benytte et beholderarrangement som ikke er av en fleksibel konstruksjon, men av en sammentrykkbar konstruksjon, idet et parti av beholderen er teleskopisk bevegelig inn i et annet parti for å drive fluidet ut. Det vil forstås at mange forskjellige beholderkonstruksjoner kan benyttes sammen med en ventil i henhold til oppfinnelsen.

Claims (8)

1. Ventil som kan tilkobles et utløp på en beholder for å slippe fluid ut av beholderen når fluidet inne i beholderen utsettes for et trykk, idet ventilen omfatter et langstrakt, sylindrisk ventillegeme (14; 114; 214) som har en innløps-ende med en innløpskanal (20; 12 0; 220) som kan motta en strøm av fluid fra beholderutløpet og lede fluidet til utsiden av ventillegemet gjennom i det minste en utløps-åpning (22; 122; 222), idet et elastisk hylster (28; 128; 228) av f. eks. gummi omgir utsiden av ventillegemet og

rager over utløpsåpningen eller -åpningene og danner lukning for denne eller disse når fluidet ikke er under trykk, idet hylsteret før det anbringes rundt ventillegemet har en innerdiameter som er mindre enn diameteren til utsiden av ventillegemet, slik at hylsteret er under strekk og ligger tett rundt ventillegemet når fluidet ikke er under trykk, men kan åpne for fluidet ved å deformeres elastisk, slik at en strøm gjennom innløpskanalen og gjennom utløpsåpningen eller -åpningene kommer inn mellom utsiden av ventillegemet og hylsteret,karakterisert ved at ventillegemet (14; 114; 214) omfatter en utløpskanal (2 6; 126; 226) i aksial avstand fra innløpskanalen (20; 120; 220), med i det minste en innløpsåpning (24; 124; 224) på utsiden av ventillegemet, innenfor hylsteret (28; 128; 228), slik at fluidet kan strømme fra utløpsåpningen eller -åpningene (22; 122; 222) for innløpskanalen (20; 120; 220) og til innløpsåpningen eller - åpningene (24; 124; 224) for utløpskanalen (26; 126; 226) og ut av ventillegemet, idet hylsteret (28; 128; 228) er tettende fastgjort til ventillegemet (14; 114; 214) oppstrøms for utløpsåpningen eller -åpningene (22; 122; 222) og nedstrøms for innløpsåpningen eller -åpningene (24; 124; 224) i forhold til strømningsretningen gjennom ventil-legemet, slik at fluid som kommer inn mellom utsiden av ventillegemet (14; 114; 214) og hylsteret (28; 128; 228) gjennom innløpskanalen (20; 120; 220) bare kan strømme ut gjennom utløpskanalen (26; 126; 226).

2. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at innløpskanalen (20; 12 0; 220) og utløpskanalen (2 6; 126; 22 6) hver omfatter to eller flere henholdsvis utløpsåpninger (22; 122; 222) og innløpsåpninger (24; 124; 224), idet disse åpninger er fordelt rundt omkretsen av ventillegemet (14; 114; 214).

3. Ventil som angitt i krav 2,karakterisert ved at det er et like antall av henholdsvis utløpsåpninger (22; 122; 222) og innløps-åpninger (24; 124; 224), og at åpningene er fordelt med jevn vinkelavstand rundt omkretsen av ventillegemet (14; 114; 214) .

4. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at innløpskanalen (20; 120; 220), utløpskanalen (26; 126; 226) og åpningene (22; 122; 222; 24; 124; 224) hver er avgrenset av en buet flate.

5. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at en O-ring (30; 13 0; 230) befinner seg ved hver ende av hylsteret (2 8; 128; 228) og fester hylsteret tettende mot utsiden av ventillegemet (14; 114; 214), eller at endene av hylsteret er termisk forseglet til utsiden av ventillegemet, eller at endene av hylsteret er kjemisk festet til utsiden av ventillegemet, eller at endene av hylsteret er klebet til utsiden av ventillegemet.

6. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at utløpsåpningen eller - åpningene (22; 122; 222) og innløpsåpningen eller -åpningene (24; 124; 224) befinner seg på diametralt motsatte sider av ventillegemet (14; 114; 214).

7. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at ventillegemet (14; 114; 214) er dannet av et plastmaterial, f.eks. teflon.

8. Ventil som angitt i krav 1,karakterisert ved at innløpskanalen (20; 120; 220) og utløpskanalen (26; 126; 226) er innrettet i lengderetningen av ventillegemet (14; 114; 214), idet utløpsenden av innløpskanalen og innløpsenden av utløpskanalen er i innbyrdes avstand i lengderetningen.