NO174541B - Artikkelemballasje av hylsetypen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en artikkelemballasje av hylsetypen, omfattende et toppfelt, et bunnfelt, to sidefelter som er forbundet med topp- og bunnfeltene langs brettelinjer, og to endefelter mellom topp-, bunn- og sidefeltene, idet toppfeltet inneholder en håndtaksåpning omfattende to atskilte, i hovedsaken parallelle kanter som strekker seg på tvers av brettelinjene som forbinder sidefeltene med toppfeltet, idet de atskilte kanter har ender som er beliggende i toppfeltet, og idet hver atskilt kant av håndtaksåpnigen er brettbart forbundet med en flik som dekker et parti av håndtaksåpningen, idet flikene har kanter som ender nær hverandre mellom de atskilte kanter av håndtaksåpningen, slik at flikene dekker i hovedsaken hele håndtaksåpningen.

Emballasjer av hylsetypen som benyttes til å innpakke drikkevarebokser, dannes typisk av kartongemner som åpnes til hylseform for å oppta boksene, hvoretter emnenes endefelter brettes og limes sammen. Den resulterende pakning omslutter boksene fullstendig og har et håndtak innlemmet i toppfeltet for å tillate en bruker mer lettvint å løfte og bære pakningen.

Mange forskjellige håndtakskonstruksjoner er i årenes løp blitt benyttet i emballasjer av hylsetypen, idet den mest vanlige muligens er kofferttypehåndtaket. Dette omfatter to i toppfeltet anordnede håndtaksåpninger som strekker seg i emballasjens lengderetning og er atskilt fra hverandre slik at toppfeltpartiet mellom åpningene danner en stropp. Emballasjen løftes ved å innføre fingrene i én av åpningene og løfte opp etter stropp-partiet. Ett problem med denne utforming er at stroppens kanter ofte er ubehagelige for hånden, særlig dersom pakningen bæres over noen særlig tidslengde. Et annet problem er at konsentrasjonen av løftespenninger ved stroppens ender har nødvendiggjort bruken av forholdsvis tykk kartong for å hindre oppriving på disse steder.

For å overvinne disse problemer, er det blitt foreslått å benytte et i tverretningen forløpende håndtak i stedet. Et sådant håndtak omfatter en tverrgående åpning som er anordnet i emballasjens toppfelt og gjennom hvilken fingrene innføres. Brukeren løfter da opp mot undersiden av toppfeltet for å løfte og bære pakningen. Selv om dette arrangement gjør løfte- og bæreprosessen mer komfortabel, trenger emballasjer fremdeles én eller annen foranstaltning for å fordele løftespenningene for å hindre oppriving. Dersom ingen forholdsregel tas., slik som i det håndtaksarrangement som er vist i US-patentskrift 2 718 301 (F. D. Palmer), er pakningen følsom for oppriving ved håndtaksåpningens ender. Da den eneste måte for å hindre oppriving i en sådan konstruksjon som Palmer's, er å benytte forholdsvis tykk kartong, øker produksjonsomkostningene som et resultat.

For å bekjempe tendensen til oppriving, omfatter den emballasje som er vist i US-patentskrift 4 558 816 (P. J. Wood), en sentralt beliggende sliss som strekker seg inn i emballasjens sidefelter, og den inneholder også en rekke brettelinjer som er forbundet med slissen. Dette arrangement har som formål å fordele de løftespenninger som frembringes når pakningen løftes etter sitt håndtak. Også denne konstruksjon tillater imidlertid mer konsentrasjon enn ønskelig av løftespenningene nær endene av den tverrgående sliss, hvilket fremtvinger at forholdsvis strenge konstruksjonsparametere må følges, og forårsaker at toppfeltet trekkes opp altfor brått når det løftes.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en emballasje med en tverrgående håndtakskonstruksjon som står imot tendensen til oppriving ved håndtakets ender, og som tillater en reduksjon i kartongens tykkelse uten at det resulterer i en altfor fleksibel håndtakskonstruksjon.

Ovennevnte formål oppnås med en emballasje av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at den ene av de atskilte kanter av håndtaksåpningen er beliggende mellom et punkt som ligger like langt fra endefeltene og det ene av endefeltene, og at toppfeltet inneholder en sliss som strekker seg fra hver ende av den nevnte ene atskilte kant, idet hver sliss er i hovedsaken innrettet med den nevnte ene atskilte kant og strekker seg på tvers av og gjennom den nærmeste av brettelinjene som forbinder sidefeltene med toppfeltet, idet hver sliss ender i det øvre parti av det nærmeste sidefelt.

Ved hjelp av dette arrangement er de nevnte slisser forskjøvet fra toppfeltets midtpunkt, men ligger fremdeles tilstrekkelig nær midtpunktet slik at håndtaksåpningen er generelt sentralt beliggende. Når emballasjen løftes, blir vekten således i det vesentlige jevnt fordelt på hver side av håndtaksåpningen, men arrangementet med de forskjøvne slisser virker til å redusere løftespenningene, slik at tendensen til oppriving reduseres og bruk av tynnere kartong tillates.

Disse konstruksjonstrekk kan lettvint realiseres i den normale type av produksjonsemne for en emballasje av hylsetypen, idet det kreves bare mindre endringer av den emneformende pressform for å tilveiebringe nye sliss- og brettelinjer.

Andre særtrekk og sider ved oppfinnelsen, såvel som de forskjellige fordeler ved oppfinnelsen, vil bli gjort klarere i den etterfølgende, nærmere beskrivelse av oppfinnelsen, der fig. 1 viser et grunnriss av et produksjonsemne som benyttes for å danne emballasjen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et perspektivriss av en emballasje som er dannet av emnet på fig. 1, fig. 3 viser et forstørret del-grunnriss av håndtakspartiet av toppfeltet i emballasjen på fig. 2, fig. 4 viser et forstørret delsnittsriss tatt langs lengden av emballasjen gjennom håndtakspartiet etter linjen 4-4 på fig. 2, idet figuren viser fingrene til en bruker som skyver ned flikene som dekker håndtaksåpningen, fig. 5 viser et liknende riss som fig. 4, men viser fingrene som løfter opp på pakningen etter at fliken nær fingrene er blitt brettet tilbake, fig. 6 viser et perspektivriss av det øvre parti av emballasjen ifølge oppfinnelsen, og viser deformasjonen av håndtakspartiet og de øvre partier av sidefeltene når emballasjen løftes langs den ene av håndtaksåpningens kanter, og fig. 7 viser et liknende perspektivriss som fig. 6, men viser emballasjen idet den løftes langs den andre kant av håndtaksåpningen.

Idet det henvises til fig. 1, har et produksjonsemne 10 et sentralt avsnitt 12 som er forbundet med mellomliggende avsnitt 14 ved hjelp av rillelinjer 16. Endeavsnitt 18 er forbundet med de mellomliggende avsnitt 14 ved hjelp av rillelinjer 20. Når emnet brettes om rillelinjene 16, blir det sentrale avsnitt 12 emballasjens toppfelt, og de mellomliggende avsnitt 14 blir emballasjens sidefelter. Endeavsnittene er dimensjonert slik at de overlapper hverandre etter å være brettet om rillelinjene 20. Etter å være limt i overlappingsområdet, blir de festede endeavsnitt emballasjens bunnfelt.

Støvklaffer 22 er forbundet med det sentrale avsnitt 12 ved hjelp av rillelinjer 24, og støvklaffer 26 er forbundet med endefeltene 18 ved hjelp av rillelinjer 28. Endeklaffer 30 er forbundet med de mellomliggende avsnitt 14 ved hjelp av rillelinjer 32 som er innrettet med og danner en fortsettelse av rillelinjene 24 og 28. Ved forming av emballasjen brettes støvklaffene 22 og 26 mot hverandre etter at emnet er blitt brettet om rillelinjene 16 og 20. Deretter brettes endeklaffene 30 mot hverandre og fastklebes ved hjelp av lim til støvklaffene for å danne emballasjens endefelter.

Den resulterende emballasje 34 er vist på fig. 2 hvor toppfeltet 12 svarer til emnets 10 sentrale avsnitt 12, sidefeltene 14 svarer til de mellomliggende avsnitt 14, og endefeltet er dannet av endeklaffene 30. Brettene 16, 20, 24 og 32 svarer til emnets 10 rillelinjer 16, 20, 24 og 32. Bunnfeltet som svarer til endeavsnittene 18, er ikke synlig i dette riss.

Idet det henvises til fig. 1, 2 og 3, er toppfeltet forsynt med en håndtaksåpning 36. Før emballasjen løftes ved hjelp av håndtaket, er åpningen dekket av klaffer eller fliker 38 og 40 som er forenet med toppfeltet ved hjelp av brettelinjer 42 hhv. 44 som danner håndtaksåpningens kanter. Slik som best vist på fig. 3, er de tilgrensende kanter av flikene 38 og 40 forbundet ved hjelp av atskilte, smale avsnitt av kartong 46 som er tilpasset til å bli lett avrevet ved nedadrettet trykk fra fingrene til en bruker, slik at flikene brettes nedover inn i emballasjens indre om sine brettelinjer 42 og 44. Håndtaksåpningen er således fortrinnsvis dekket av de kombinerte fliker for å hindre inngang av støv og skitt inn i emballasjen.

Idet det fremdeles henvises til fig. 1, 2 og 3, og særlig til fig. 3, er endene av brettelinjene 42 og 44 forbundet ved hjelp av slisser 48 som strekker seg på tvers av håndtaksåpningen 36. Håndtaksåpningen er således avgrenset av brettelinjene 42 og 44 og slissene 48. Slisser 50 strekker seg fra brettelinjens 42 ender og er forbundet med de tilgrensende ender av slissene 48. Slissene 50 strekker seg gjennom brettene 16 og ender i de øvre partier av sidefeltene 14. Dersom det ønskes, kan endene av slissene 50 ende i et lite, buet parti, som vist ved 52 på fig. 1 og 2, for å stå imot en eventuell tendens av sidefeltene til å opprives ved endene av slissene 50 ved løfting og bæring av emballasjen.

Som vist på fig. 1, ligger de innbyrdes tilstøtende kanter av klaffene eller flikene 38 og 40 i hovedsaken på linje med emballasjens tverrgående senterlinje. Med andre ord passerer de tilstøtende kanter av flikene gjennom toppfeltets 12 midtpunkt. Håndtaksåpningens kant 42 og slissene 50 som strekker seg fra denne, er således forskjøvet fra toppfeltets midtpunkt, liksom også håndtaksåpningens kant 44.

Idet det henvises til fig. 4, er emballasjens 34 indre vist å inneholde drikkevarebokser C. Da håndtaksåpningen 36 er beliggende sentralt i emballasjen, kan det innses at emballasjen må være konstruert slik at rekken av bokser umiddelbart under toppfeltet 12 inneholder et like antall. På denne måte sikres at håndtaksåpningen er beliggende mellom bokser for å tillate fingrene til en bruker å trenge inn i mellomrommet mellom tilstøtende bokser. For eksempel kan emballasjen på fig. 4 være konstruert for å oppta tolv bokser som er anordnet i tre rekker med fire bokser i hver, eller tjuefire bokser som er anordnet i fire rekker med seks bokser i hver. De to bokser som er vist å ligge umiddelbart under håndtaksåpningen 36, vil således være de to innerste bokser i den øvre rekke umiddelbart under toppfeltet 12.

Idet det fremdeles henvises til fig. 4, har fingrene til en bruker presset ned mot flikene 38 og 40 i tilstrekkelig grad til å bryte den svake forbindelse mellom disse, hvilket resulterer i at fliken 38 er i ferd med å brettes ned om sin brettelinje 42 ved hjelp av spissene av fingrene. På samme tid har fingrenes baksider brettet ned fliken 40 om sin brettelinje 44. Slik det kan innses, vil fliken 38, på grunn av den for-skjøvne beliggenhet av brettelinjen 42, treffe den nærmeste boks C når fliken er i ferd med å svinges om sin brettelinje. Ved omtrent dette tidspunkt løfter imidlertid brukeren oppover mens han på samme tid fortsetter den flikbrettende handling. Dette frembringer det resultat som er vist på fig. 5 hvor toppfeltet nær brettelinjen 42 er blitt hevet og fliken 38, i det rom som er dannet ved hjelp av det hevede felt, er blitt brettet tilbake inn under feltet 12. Fingrene avfjæres ved hjelp den dobbelte tykkelse av kartong som er dannet av toppfeltet 12 og fliken 38. Fliken 40 forblir ganske enkelt nedbøyd ut av toppfeltets plan.

Som vist på fig. 6, forårsaker løftespenningene, når emballasjen løftes på den måte som er vist på fig. 5, at brettene 16 i det parti av toppfeltet som bøyes oppover, beveger seg innover i retning mot hverandre. Denne innadgående bevegelse er gjort mulig ved hjelp av slissene 50 i sidefeltene 14. Spenninger som forårsakes av løfting, fordeles således på ensartet måte inn i sidefeltene 14 og brettene 16, slik det viser seg ved at toppfeltet 12 bøyes oppover på jevn og ensartet måte mellom slissene 50 og endefeltet nærmest kanten 42.

Selv om det er lettere å løfte emballasjen fra kanten 42 enn fra kanten 44, på grunn av at avstanden fra slissene 50 til det nærmeste endefelt er mindre enn avstanden fra slissene 50 til det motsatte endefelt, er det selvsagt også mulig å løfte emballasjen fra kanten 44. I dette tilfelle, som vist på fig. 7, vil brukerens fingrer danne inngrep med kanten 44, og brettene 16 mellom slissene 50 og endefeltet nærmest kanten 44 vil bli trukket innover mot hverandre på grunn av løftespenningene. På en måte som likner på bøyningen av toppfeltet i det ovenfor beskrevne eksempel, vil toppfeltet 12 mellom slissene 50 og endefeltet nærmest kanten 44 bli bøyd oppover, og løftespennin-gene vil bli fordelt over hele sidefeltene 14 og brettene 16. I det tilfelle at emballasjen løftes ved kanten 44, er virkningen av brukerens fingrer ved først å nedpresse flikene eller klaffene 40 og 38, og deretter brette fliken 40 tilbake opp mot undersiden av toppfeltet 12, den samme som beskrevet i forbindelse med fig. 4 og 5, bortsett fra at fliken 40 er den hovedflik som er innblandet, i stedet for fliken 38. I begge tilfeller indikerer den jevne, ensartede, oppadrettede bøyning eller krumning av toppfeltet en ensartet fordeling av løftespenningene, slik at man unngår en konsentrasjon av spenninger i hvilket som helst område eller punkt, og således unngår oppriving av kartongen.

Legg merke til at sådanne rillelinjer som de som er vist i Wood-patentet, ikke trenger å være anordnet. De slisser som strekker seg fra den forskjøvne kant av håndtaksåpningen inn i de øvre partier av sidefeltene, tillater den ensartede fordeling av spenninger i en grad som gjør bruken av spen-ningsfordelende rillelinjer unødvendig.

Selv om de innbyrdes tilstøtende kanter av håndtaks-klaffene i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er sentralt beliggende i toppfeltet, er det mulig å innlemme håndtaksarrange-mentet ifølge den foreliggende oppfinnelse i emballasjer som er konstruert for å oppta et ulike antall beholdere umiddelbart under toppfeltet. I et sådant tilfelle vil de tilstøtende klaffkanter være beliggende over mellomrommet mellom de sylind-riske sidevegger av tilstøtende beholdere, og vil derfor være forskjøvet fra toppfeltets senterlinje. Den normale måte for løfting av emballasjen ville således være ved den kant som ligger nærmest endefeltet nærmest håndtaksåpningen.

Claims (3)

1. Artikkelemballasje av hylsetypen, omfattende et toppfelt (12), et bunnfelt (18), to sidefelter (14) som er forbundet med topp- og bunnfeltene (12, 18) langs brettelinjer (16, 20), og to endefelter (30) mellom topp-, bunn- og sidefeltene (12, 18, 14), idet toppfeltet (12) inneholder en håndtaksåpning (36) omfattende to atskilte, i hovedsaken parallelle kanter (42, 44) som strekker seg på tvers av brettelinjene (16) som forbinder sidefeltene (14) med toppfeltet (12), idet de atskilte kanter (42, 44) har ender som er beliggende i toppfeltet (12), og idet hver atskilt kant (42, 44) av håndtaksåpningen (36) er brettbart forbundet med en flik (38, 40) som dekker et parti av håndtaksåpningen (36), idet flikene (38, 40) har kanter som ender nær hverandre mellom de atskilte kanter (42, 44) av håndtaksåpningen (36), slik at flikene (38, 40) dekker i hovedsaken hele håndtaksåpningen (36), KARAKTERISERT VED at den ene (42) av de atskilte kanter (42, 44) av håndtaksåpningen (36) er beliggende mellom et punkt som ligger like langt fra endefeltene (30) og det ene av endefeltene (30), og at toppfeltet (12) inneholder en sliss (50) som strekker seg fra hver ende av den nevnte ene atskilte kant (42), idet hver sliss (50) er i hovedsaken innrettet med den nevnte ene atskilte kant (42) og strekker seg på tvers av og gjennom den nærmeste av brettelinjene (16) som forbinder sidefeltene (14) med toppfeltet (12), idet hver sliss (50) ender i det øvre parti av det nærmeste sidefelt (14).

2. Artikkelemballasje ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de atskilte kanter (42, 44) av håndtaksåpningen (36) ligger i hovedsaken like langt fra toppfeltets (12) midtpunkt.

3. Artikkelemballasje ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at endene av den andre atskilte kant (44) ender i toppfeltet (12), idet toppfeltet (12) inneholder ytterligere slisser (48) som strekker seg fra endene av den andre atskilte kant (44) til de nevnte, i tverretningen forløpende slisser (50).