NO173201B

NO173201B - Bevegelig stativ

Info

Publication number: NO173201B
Application number: NO87873146A
Authority: NO
Inventors: Takashi Kuwazima; Toshinori Tanaka; Noriyuki Yamada; Akio Kato; Masao Okada
Original assignee: Matsushita Electric Works Ltd
Priority date: 1986-07-28
Filing date: 1987-07-27
Publication date: 1993-08-02
Also published as: EP0255253B1; NO873146D0; DE3766768D1; EP0255253A2; EP0255253A3; US4770384A; NO173201C; NO873146L

Description

Oppfinnelsen angår et bevegelig stativ som angitt i innlednin-gen av krav 1 og som benytter en parallell-veivarmmekanisme og mer spesielt et slikt bevegelig stativ hvor et av de parallelle armelementer er rørformet og omgir det andre parallelle armelement for å skjule det.

Bevegelige stativer som benytter en parallell-veivarmmekanisme, er vanligvis blitt benyttet til å være enheter såsom lamper eller bokstativer for installasjon ved skrivebord, senger eller lignende steder. Slike bevegelige stativer er vist i US-PS

nr. 4 080 530, 4 160 536, 4 165 530 og 4 213 172 som hvert viser et par armelementer som danner en parallell-veiv i kombi-nasjon med par beslag som er dreieforbundet med de to ender av veiven, som dessuten omfatter en fjær som skaffer en utbalanse-ringsvirkning på parallell-veiven. Samtlige av disse kjente bevegelige stativer benytter imidlertid en parallell-veiv av primitiv konstruksjon, slik at selve konstruksjonen av paral-lellogrammet blir direkte blottlagt og frembyr et tydelig gap mellom to parallelle armelementer. En parallell-veiv av slik primitiv utførelse medfører nødvendigvis at gapbredden varierer når parallell-veiven dreier. Gapbredden når sitt maksimum når parallell-veiven strekker seg i vertikalretningen og reduseres gradvis med økning av helningsvinkelen til sitt minimum hvor parallell-veiven strekker seg i horisontalretningen. På grunn av den variable bredde av det blottlagte gap under dreiebevegelsen av parallell-veiven er der en konstant fare for klemming av en brukers fingre mellom de to parallelle armelementer når vedkommende prøver å justere vinkelposisjonen av det bevegelige stativ fra en vertikal stilling til en horisontal stilling med ledsagende innsnevring av gapet. I tillegg til denne skjebne-svangre ulempe kan den primitive utførelse av parallell-veivarmen med det blottlagte gap i de fleste tilfeller gi et lite elegant utseende. Dette ugunstige trekk blir ytterligere under-streket når det velges et større gap mellom de to armelementer for å forhindre faren for at fingrene skal komme i klemme.

Videre er bevegelige stativer av lignende art også kjent fra DE-A1-2 605 126 og DE-A1-2 654 334 samt fra US-PS nr. 4 266 747.

Den foreliggende oppfinnelse eliminerer det ovennevnte problem som er iboende ved kjente bevegelige stativer, og skaffer et forbedret bevegelig stativ. Et bevegelig stativ i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter minst en paralell-veivarm— montasje som omfatter et par parallelle armer og et par beslag til svingbart å forbinde begge ender av armene for å danne en parallell-veiv. Når en samvirkende annen parallell-veivarmmontasje benyttes for å skaffe en dobbeltarmkonstruksjon, er de to til hinannen grensende veivarmmontasjer beslagforbundet ved et felles beslag. Ett av de armelementer som utgjør hver sin parallell-veivarmmontasje er gitt rørform for helt å omslutte det andre armelement slik at dette skjules inne i det første rørfor-mede armelement. Med denne utførelse frembyr hver parallell-veivarmmontasje en enkeltarmlignende konstruksjon som gjør den estetisk tiltrekkende og samtidig ikke danner et utvendig til-gjengelig gap mellom armelementene som ellers kunne forårsake uønsket klemming av fingre.

Følgelig er det en hovedhensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et bevegelig stativ som eliminerer faren for fingerklemming og samtidig har et estetisk tiltrekkende utseende .

Det bevegelige stativ kan videre omfatte en fjæranordning til utbalansering av armmontasjen slik at den kan holdes i en hvil-ken som helst vinkelstilling. Fjæranordningen er skjult inne i det rørformede armelement i veivarmmontasjen sammen med det andre armelement slik at den utbalanserende fjæranordning med hell skjules inne i armkonstruksjonen.

Det er derfor en annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et bevegelig stativ hvor en utbalanseringsanordning kan skjules inne i armkonstruksjonen, noe som bidrar til et smart og stilfullt utseende.

Disse ovennevnte og andre hensikter oppnås med et bevegelig stativ i henhold til den foreliggende oppfinnelse som er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de vedføyde krav.

I en foretrukket utførelse omfatter den foreliggende oppfinnelse en første parallell-veivarmmontasje og en annen parallell-veivarmmontasje. Den første parallell-veivarmmontasje omfatter et første par av parallelle armer og et første og annet beslag anbragt på motsatte ender av armene. Et fotstykke er anordnet i forbindelse med det første beslag for å bære den første veivarmmontasje. En av armene i det første par armer er gitt en rørform som inneslutter den andre arm av det første par armer for å skjule den andre arm inne i den rørformede arm. Den annen parallell-veivarmmontasje omfatter et annet par armer som ved en ende er dreibart forbundet med det annet beslag som den har felles med den første armmontasje, og et tredje beslag som er dreibart forbundet med den andre ende av det annet par armer, slik at der defineres en annen parallell-veiv. Et ende-forbindelsesstykke bæres av det tredje beslag og tjener til å bære en gjenstand. En av armene i det annet par armer har en rørform som omslutter den andre av det annet par armer for å skjule denne arm inne i den første rørformede arm på samme måte som for den første armmontasje. Det første beslag omfatter en skive og et par motstående koppformede elementer som er formet som forlengelser av henholdsvis en rørformet arm og fotstykket. Skiven er festet til fotstykket via det tilhørende koppformede element og bærer en første dreietapp for dreieforbindelse med den andre arm. De mot hverandre vendte koppformede elementer er koaksialt forbundet slik at de kan dreies i forhold til hverandre ved en annen dreietapp som også skaffer dreieforbindelse mellom den ene rørformede arm og skiven. Derved kan den første armmontasje leddforbindes med fotstykket ved bedre utnyttelse den annen dreietapp som er nødvendig for selve den første parallell-veiv. Med den ovennevnte anordning av de koppformede elementer som forlengelser av den rørformede arm resp. fotstykket, kan dessuten spesielt den rørformede arm som gir det enkelt-armlignende utseende, være bevegelig sammen med det tilhørende koppformede element om den annen dreietapp i forhold til det andre koppformede element på fotstykket, slik at der ikke blir noe påfallende brudd mellom den første armmontasje og det første beslag. På samme måte omfatter det annet beslag en annen skive og et annet par av mot hverandre vendte koppformede elementer som er forlengelser av henholdsvis den rørformede arm i den første armmontasje og den rørformede arm i den annen armmontasje. Disse andre par av koppformede elementer er koblet til hverandre gjennom en dreietapp som er felles for den første og annen veivarmmontasje, slik at den annen armmontasje sammen med det forbundne koppformede element er dreibar om en felles dreietapp i forhold til den første armmontasje.

Det er derfor en ytterligere hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et bevegelig stativ hvor den første armmontasje på hensiktsmessig måte kan leddforbindes med fotstykket og til den annen armmontasje ved velkonstruerte beslag, slik at der kan skaffes en enkel profil mellom forbindelsene med armmon-tasjene og det tilstøtende beslag.

Den foreliggende oppfinnelse viser ytterligere trekk og forde-ler ved å innbefatte andre forbundne komponenter på en vel-ordnet måte innenfor konstruksjonen av det bevegelige stativ for å gi dette en smart og stilfull utførelse.

De ovenstående og enda flere hensikter med den foreliggende oppfinnelse vil lettere kunne forstås fra den følgende detaljerte beskrivelse i samband med tegningen. Fig. 1 er et perspektivriss av et bevegelig stativ i samsvar med en første utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et oppriss, delvis i snitt, av det bevegelige stativ. Fig. 3 er et utspilt perspektivriss av et bunnbeslag og dets forbundne deler som benyttes i det bevegelige stativ. Fig. 4 og 5 er henholdsvis et oppriss og et sideriss, delvis i snitt, av bunnbeslaget og det tilstøtende parti av det bevegelige stativ. Fig. 6 er et perspektivriss av et av de koppformede elementer som utgjør bunnbeslaget. Fig. 7 er et perspektivriss av en sentertapp til å forbinde bunnbeslagets koppformede elementer. Fig. 8 og 9 er oppriss, delvis i snitt, av det nedre parti av det bevegelige stativ, herunder bunnbeslaget, vist i henholdsvis vertikalt oppstående stilling og horisontalt utragende stilling. Fig. 10 er et utspilt perspektivriss av et mellombeslag og dets forbundne deler som benyttes i det bevegelige stativ. Fig. 11 og 12 viser henholdsvis et frontutsnitt og utsnitt av et oppriss av mellombeslaget og de tilstøtende partier av det bevegelige stativ. Fig. 13 viser et utspilt perspektivriss av et toppbeslag og dets forbundne deler benyttet i det bevegelige stativ. Fig. 14 og 15 viser henholdsvis et frontutsnitt og utsnitt av et oppriss av toppbeslaget og det tilstøtende parti av det bevegelige stativ. Fig. 16 viser et skjematisk diagram som illustrerer virkemåten av de parallelle veivarmer på det bevegelige stativ. Fig. 17 viser et skjematisk diagram for driften av en kompre-sjonsfjær til avbalansering av veivarmen til det bevegelige stativ. Fig. 18 viser et diagram tilsvarende det på fig. 17, men som i tillegg viser virkemåten for avbalanseringen ved en kompre-sjonsfjær forbundet med den øvre arm på det bevegelige stativ. Fig. 19 viser et perspektivriss av en innvendig arm og en fjærkombinasjon benyttet i det bevegelige stativ. Fig. 20 viser et perspektivriss av en annen innvendig arm og en fjærkombinasjon som et første alternativ til kombinasjonen på fig. 19. Fig. 21 viser et perspektivriss av ytterligere en annen innvendig arm og en fjærkombinasjon som et annet alternativ til

kombinasjonen på fig. 19.

Fig. 22 viser i detalj et perspektivriss av fjærplasseringen i den innvendige arm på fig 21. Fig. 23 viser et perspektivriss av en skive som kan erstatte skiven i det ovennevnte mellombeslag. Fig. 24 viser et skjematisk diagram av en annen avbalanserings-mekanisme med en strekkfjær som kan tilpasses veivarmen i det ovennevnte bevegelige stativ. Fig. 25 viser et frontutsnitt av et bevegelig stativ av en enkeltarmkonstruksjon i henhold til en modifikasjon av den første utførelse. Fig. 26 viser et perspektivriss av et bevegelig stativ i henhold til en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 27 viser et utspilt perspektivriss av det bevegelige stativ på fig. 26.

Fig. 28 viser et frontutsnitt av det bevegelige stativ.

Fig. 29 viser et delvis utsnitt av et oppriss av et nedre parti av det bevegelige stativ. Fig. 30 viser et utspilt perspektivriss av det øvre parti av en fjæraksel med en strekkfjærjusteringsanordning benyttet i det ovennevnte bevegelige stativ. Fig. 31 viser et utsnitt av et oppriss av det øvre parti av fjæren og justeringsanordningen på fig. 30 med fjærstrekket justert til et minimum. Fig. 32 viser et utsnitt av et oppriss av det øvre parti av fjæren og justeringsanordningen på fig. 30 med fjærstrekket justert til en større verdi. Fig. 33 viser et skjematisk riss som viser dreiebevegelsen til det bevegelige stativ i henhold til den annen utførelse. Fig. 34 viser et skjematisk diagram som illustrert virkemåten til den nedre arm i forbindelse med den til denne tilpassede strekkfjær for å avbalansere armen til det bevegelige stativ. Fig. 35 viser et perspektivriss av en annen fjæraksel tilpasset det bevegelige stativ i henhold til den annen utførelse.

Fig. 36 viser et utsnitt av et oppriss, delvis gjennomskåret,

av fjærakselen på fig. 35.

Fig. 37 og 38 viser henholdsvis perspektivriss av føringselemen-ter anordnet på fjærakselen på fig. 35 for å føre en elektrisk ledning inn og ut av fjærakselen. Fig. 39 viser et perspektivriss av en modifisert innvendig arm som er tilpasset det bevegelige stativ i henhold til en annen utførelse. Fig. 40 viser et utsnitt av et parti av et bevegelig stativ når den innvendige arm på fig. 39 tilpasses. Fig. 41 viser et delvis perspektivriss av en modifisert dreie-ende for den innvendige arm på fig. 39. På fig. 1 er det vist et bevegelig stativ i henhold til en første utførelse og som omfatter første og andre armmontasjer 2 og 3 sorti er leddforbundet med hverandre via et mellombeslag 5. Den nedre ende av den første armmontasje 2 er forbundet ved hjelp av et bunnbeslag 4 til en monteringstsapp 12 som definerer en dreietapp med et passende monteringsfotstykke (ikke vist). Den øvre ende av den annen armmontasje 3 er forbundet gjennom toppbeslaget 6 til en lampearmatur 7. En elektrisk ledning 400 med en plugg 401 er ført gjennom innsiden av det bevegelige stativ for å levere strøm til lampearmaturen 7. Som vist på fig. 2 og 3, består den første armmontasje hovedsakelig av en utvendig arm 60 med rørform og en innvendig armstang 70 som er dreibart festet ved sine respektive ender til bunn- og mellombeslagene 4 og 5 for å danne en første parallell-veiv. På samme måte består den annen armmontasje hovedsakelig av en utvendig arm 140 med rørform og en innvendig armstang 150 som er dreibart festet ved deres respektive ender til mellom- og toppbeslagene 5 og 6 for å danne en annen parallell-veiv. I hver av de første og andre armmontasjer er en avbalan-seringsfjær 80 og 160 anordnet rundt den indre armstang 70 og 150 for å skaffe en motvektsvirkning på hver parallell-veivarm-montas j e .

Fig. 3-5 viser i detalj forbindelsen mellom bunnbeslaget 4 og den første armmontasje 2. Bunnbeslaget 4 omfatter en skive 30 og et første par av motsatte koppformede beslagelementer 10 og 20 som generelt har en sirkulær ytre form og som mellom seg omslutter skiven 30. Et beslagelement 10 er dannet sammen med og omfatter en forlengelse 11 som montasjestammen 12 rager ut fra. Formet i et stykke med den innvendige overflate av beslagelementet 10 er et senternav 13 med en åpning 14, et par av stifter 15 og et bueformet fremspring 16 som strekker seg langs den indre omkrets av den omgivende vegg. Det annet beslagelement 20 er utført med og omfatter en koblingshylse 21 som rager utad for å forbindes med den utvendige rørformede arm 60 på den første armmontasje 2. Koblingshylsen 21 stikkes inn i den nedre ende av den rørformede arm 60 og festes til denne med en nagle 62 slik at det annet beslagelement 20 kan beveges med den utvendige rørformede arm 60. En senteråpning 22 med et kvadratisk hulrom 23 er formet midt i beslagelementet 20 slik at det strekker seg inn i et senternav 24 som rager innover til beslagelementet 20, slik som best vist på fig. 6.

Inne i beslagelementet 20 er det også dannet et stoppknast

25 for å begrense vinkelforskyvningen av beslagelementet 20 relativt til beslagelementet 10 som skiven 30 er festet på. Stoppknasten 25 samvirker med et tilstøtende fremspring 26 slik at de seg imellom fikserer en elektrisk ledning 400 som kommer inn gjennom en bøssing 402 som er festet i et hakk 27 på om-kretsveggen og som strekker seg opp gjennom koblingshylsen 21.

Leddskiven 30 er festet til et beslagelement 10 med stifter 15 som strekker seg inn i hull på skiven 30 og er festet til denne ved skruer 37 som strekker seg gjennom åpninger 31 i skiven 30 og inn i senternavet 13. På omkretsen av skiven 30 er det dannet et par av diametralt motsatte utsparinger 32 og 33,

en for å motta det bueformede fremspring 16 med trang pasning og den annen for å motta stoppknasten 25 for å tillate den ovennevnte begrensede vinkelbevegelse av beslagelementet 20 relativt til det annet beslagelement 10. Projisert på skiven 30 er et par av dreietapper 35 og 36 som er anordnet generelt motsatt av et senterhull 34 og som passer sammen med komplemen-tære små øyne 77 og 87 i henholdsvis øyne 72 og 86 som er dannet på de nedre ender av den innvendige armstang 70 og en fjærpådragsstang 84 for dreibart å opplagre denne innvendige armstang 70 og fjærpådragsstangen 80 på skiven 30.

Leddelementet 20 som er festet til den rørformede arm 60 for

å beveges sammen med denne, er koblet med beslagelementet 10 ved en sentertapp 50 som strekker seg gjennom senteråpningen 22, en lagerhylse 56 anordnet i senterhullet 34 på skiven 30

og en åpning 14 i beslagelementet 10. Som vist på fig. 1, er sentertappen 50 dannet med en kvadratisk hals 51 like ved hodet og en togrenet ende 55 og har en innvendig gjenge 54. Den kvadra-tiske hals 51 er anordnet i et kvadratisk hulrom 23 på beslagelementet 20 for dreibart å feste sentertappen 51 med beslagelementet 20 eller en utvendig rørformet arm 60. En justeringsskrue 59 med et slisset hode står i gjengeinngrep med sentertappen 50 og med hodet hvilende i et hulrom på den utvendige overflate av beslagelementet 10. Innsatt mellom justeringsskruen 59 og sentertappen 50 er en krave 57 med en flens som hviler på bunnen av hulrommet hvorpå den togrenede ende 55 på tappen 50 presses og dreies for å holde beslagelementene 10 og 20 sammen. Det skal til dette punkt bemerkes at sentertappen 50 som koaksialt kobler beslagelementene 10 og 20, er ansvarlig for dreieforbindelsen mellom skiven 30 eller bunnbeslaget 4 og den utvendige rørformede arm 60 for å komplettere parallell-veivarmen

av den første armmontasje og bidrar således til å redusere antallet dreietapper som er nødvendige i montasjen. Dessuten er alle komponenter anordnet for dreieforbindelsen av skiven 30 til de forbundne elementer, skjult mellom beslagelementene 10 og 20 for å gi et pent utseende av forbindelsene mellom bunnbeslaget 4 og den utvendige rørformede arm 60 med samme ytre utseende som den første armmontasje 2.

En friksjonsring 40 er innsatt mellom omkretsveggene til beslagelementene 10 og 20 og forsynt med et par av tinder 41 som kommer til inngrep på motsatte ender av det bueformende fremspring 16 på beslagelementet 10 for dreibart å kunne festes til dette. Friksjonsringen 40 skaffer således en friksjonskobling med det andre beslagelement 20 for å utøve en friksjonskraft mellom beslagelementene 10 og 20 og som kommer i tillegg til fjærkraften generert av avbalanseringsfjæren 80 for å avbalansere den første armmontasje 2 og holde den i ønsket vinkelposi-sjon rundt bunnbeslaget 4. Denne friksjonskraft kan lett justeres ved å stramme eller løsne justeringsskruen 59 ved hjelp av en skrutrekker eller lignende.

Den innvendige armstang 70 er sammensatt av et avrundet mellom-stykke med en flat nedre ende 71 og et øvre forbindelsesele-ment 73 som er forbundet ved sin bunn til den øvre ende av mellomstykket ved hjelp av en bolt 76 (ikke vist). Avbalanse-ringsf jæren 80 som er en trykkfjær, er plassert rundt det avrundede mellomstykkeparti på den innvendige armstang 70 med sin øvre ende holdt mot den nedre ende av det øvre forbindelses-element 73 via en bøssing 81. Den nedre ende av fjæren 80 lig-ger via en bøssing 82 an mot en skyver 83 som er montert på den innvendige armstang 70, slik at den kan skyves langsetter dennes avrundede parti, som best vist på fig. 3 og 19. Den øvre ende av fjærpådragsstangen 84 er dreibart forbundet til skyveren 83 og dreibart forbundet ved sin nedre ende til bunnbeslag-skiven 30 ved hjelp av en dreietapp 36 og et lite øye 87 som rager inn i øyet 86. Stangen 84 har en ende med åpning som det avrundede parti av den innvendige arm 70 løst strekker seg inn i, slik at den øvre ende kan beveges med skyveren 83, samtidig

som den er dreibart forbundet med denne. Som best vist på fig.

17, vil f jærpådragsstangen 84 når den første armmontasje 2

dreier seg fra sin vertikale stilling til den horisontale stilling, tilsvarende dreie seg for å skyve skyveren 83 langsetter den innvendige armstang 70 for derved å presse fjæren 80 sammen og gjøre at den utøver en fjærkraft på den parallell-veivkon-struksjon og som avbalanserer vekten av armmontasjen og den tilhørende gjenstand som bæres av denne. I denne forbindelse skal det bemerkes, som det klart ses på fig. 17, at fjærpådragsstangen 84 har sin nedre dreieakse X forskjøvet motsatt av dreieaksen A av den utvendige rørformede arm 60 fra en dreieakse B på den innvendige arm 70 slik at den krysser den langs-gående akse av den utvendige rørformede arm med en slik vinkel at den gir en øket kompresjonshastighet for fjæren 80 når veivarmen dreier nedover.

Den nedre flate ende 71 på den indre armstang 70 og den nedre ende på fjærpådragsstangen 84 som strekker seg inn i bunnbeslaget 4, er som vist på fig. 3-5 henholdsvis flatt tildannet for å holde tykkelsen av bunnbeslaget 4 på et minimum. I denne forbindelse er det nedre flate parti av fjærpådragsstangen 84 bueformet med sitt konvekse parti plassert like ved den innvendige armstang 70 slik at det overlapper det øvre parti av denne med den innvendige armstang 70 og reduserer breddedimensjonen av den utvendige arm 60 til et minimum, mens den sikrer at det er nok rom inne i den utvendige rørformede arm 60 for å tillate at den elektriske ledning 400 som føres gjennom denne, forblir intakt over hele området for dreiebevegelsen for armmontasjen 2 mellom en generelt vertikal stilling på fig. 8 og en horisontal stilling på fig. 9. Det skal til dette punkt bemerkes at den første armmontasje kan beveges mellom stillingene på fig. 8 og 9 hvor stoppknasten 25 som i hver er forbundet i ett med beslagelementet 20 og derfor kan beveges med den utvendige rørfor-mede arm 60, kommer til inngrep med den tilsvarende kant av utsparingen 33 på skiven 30. Den innvendige diameter av fjæren 80 er noe større enn den utvendige diameter av det avrundede parti av den innvendige armstang 70 slik at den kan sammenpres-ses i sideretningen langsetter denne uten noen ledsagende defor-masjon av betydning. Hver av bøssingene 81 og 82 på enden av fjæren 80 holdes i glidekontakt med de innvendige overflater på de motsatte vegger av kortest bredde i den utvendige rørformde arm, som best sett på fig. 5, noe som tillater at fjæren 8

føres av disse langs en hovedsakelig rett bane under dens kom-presjonsslag og dessuten tjener til å forhindre knekking av den indre armstang 70 ved den gjentatte dreiebevegelse av armmontasjen .

Fig. 10 og 12 viser detaljer av forbindelsene av mellombeslaget 5 til den første armmontasje 2 og den annen armmontasje 3,

idet mellombeslaget 5 omfatter en annen beslagskive 120 og et annet par av motsatte koppformede beslagelementer 100 og 110

som generelt har en sirkulær ytre form og som seg imellom omslutter skiven 120. Et beslagelement 100 er formet med og omfatter en koblingshylse 102 som rager ut fra denne for å settes inn i den øvre ende av den utvendige rørformede arm 60 på den første armmontasje 2. Hylsen 102 er festet til den utvendige rørformede arm 60 med en nagle 64 slik at beslagelementet 100 kan beveges med den utvendige rørformede arm 60. På samme måte er det andre beslagelement 110 utført med en koblingshylse 113 for å kobles med den utvendige rørformede arm 140 på den annen armmontasje 3 ved hjelp av en nagle 143.

Skiven 120 er koaksialt festet mellom beslagelementene 100 og 110 ved en sentertapp 130 som strekker seg gjennom en senteråpning 101 inn i beslagelementet 100, et flenset senterhull 121 på skiven 120 og et senternav 111 på beslagelementet 110 for å definere en felles dreieakse for den utvendige rørformede arm 60 i den første armmontasje 2, så vel som for den utvendige rørformede arm 140 på den annen armmontasje 3. De første og andre armmontasjer 2 og 3 tillates således å svinge eller dreie seg rundt en felles dreieakse definert av sentertappen 130. Skiven 120 er på sin ene side utført med en dreietapp 123 som mottas sammen med en malje 78 i et øye 75 ved den øvre ende av den innvendige armstang 70 på den første armmontasje 2 for dreibart å forbindes med denne. På den andre side av den annen skive 120 er det dannet et par av generelt diametralt motsatte dreietapper 124 og 125 som settes inn sammen med maljer 157 og 167 i tilsvarende øyne 152 og 166 på de nedre ender av den innvendige armstang 150 og en fjærpådragsstang 164 for henholdsvis dreibart å forbindes med denne. Med dreieforbindel-sene bærer skiven 120 dreibart den øvre ende av den første parallell-veivarmmontasje 2 og den nedre ende av den annen parallell-veivarmmontasje 3.

Sentertappen 130 har en kvadratisk hals som er anordnet i et tilsvarende formet hulrom i senteråpningen 101 for å kunne beveges med beslaget 100. En skrue 132 griper inn i innvendige gjenge på enden av sentertappen 130 for å holde beslagelementene 100 og 110 sammen. En stoppskive 133 er satt inn mellom hodet på skruen 132 og bunnen av en senterfordypning dannet på den ytre overflate av beslagelementet 110 som et motstykke til senternavet 111. Som vist på fig. 12, står omkretspartiet av skiven 120 i friksjonsinngrep henholdsvis med de bueformede ribber 115 og 116 som hver rager frem inne i hver av beslagelementene 100 og 110 med en liten klaring til disses omkretsvegg. Skiven 120 er således dreibar relativt til hver av beslagelementene 100 og 110 med friksjon og er derfor flytende lagret mellom dreieelementene 100 og 110. Friksjonskraften kan justeres til en moderat verdi med en skrue 132, slik at mellombeslaget 5 virker som et flytende beslag som sikrer en koherent bevegelse av den første og andre armmontasje 2 og 3 over hele området for dreiebevegelse av disse.

Leddelementene 100 og 110 er ved kanten av sine omkretser skilt av en liten klaring T som vist på fig. 12, slik at det ikke skal fås friksjonskobling mellom dem. Det er imidlertid benyttet et opplegg slik at det indre av mellombeslaget 5 ikke kan ses gjennom klaringen T. For dette formål rager en kant 117

fra omkretsen av beslagelementet 100 inn i en motsvarende fordypning 118 på omkretsen av det motsatte beslagelement 110 på en slik måte at den krysser klaringen T uten å forårsake noe direkte friksjonsinngrep mellom dem.

Skiven 120 har i sitt omkretsparti en bueformet fordypning

126 med en boring 127 ved sin ene omkretsende slik at den elek-

triske ledning 400 som strekker seg oppover fra den utvendige rørformede arm 60, passerer gjennom boringen 127 inn i den utvendige rørformede arm på den annen armmontasje 3, idet en del av den føres langs en bueformede fordypning 126. Den innvendige armstang 150, fjærpådragsstangen 164 og trykkfjæren 160

på den annen armmontasje 3 har samme utførelse og virkemåte som de på den første armmontasje 2, og derfor anses ikke nærmere beskrivelse av disse for nødvendig.

På fig. 13-15 er det vist et toppbeslag 16 som omfatter en tredje skive 190 og et tredje par av motsatte koppformede beslagelementer 170 og 180 som generelt har sirkulær ytre form og mellom seg omslutter en skive 190. Leddelementet 170 er utført i et stykke med en koblingshylse 175 som stikkes inn i den øvre ende av den utvendige rørformede arm 140 på den annen armmontasje 3 og festes til denne med en nagle 144 slik at den kan beveges med den utvendige rørformede arm 140. Det annet beslagelement 180 er dannet med en sammenbygget støtte 182 for forbindelse til en endemontasje 210 som bærer lampeenheten 7. Skiven 190 er festet til beslagelementet 180 med skruer 197 på samme måte som i bunnbeslaget 4 og bærer en dreietapp 191 radielt utenfor et senterhull 196, idet denne tappen mottas sammen med en malje 158 i øyet 154 på den øvre ende av den innvendige armstang 150 for dreieforbindelse med denne.

Leddelementene 170 og 180 holdes sammen med en skive 190 innsatt mellom disse ved hjelp av en sentertapp 201, en lagerhylse 203 og en justeringsskrue 206 som alle er identisk i utførelse og virkemåte med de tilsvarende deler 50,56 og 59 i bunnbeslaget 4. Sentertappen 201 strekker seg gjennom en senteråpning 181 på beslagelementet 180, gjennom lagerhylsen 203 anordnet i senterhullet 196 på skiven 190 og gjennom et senternav 171 på beslagelementet 170. En friksjonsring 200 er festet mellom omkretsene av beslagelementene 170 og 180 og skaffer mellom beslagelementene 170 og 180 en friksjonskobling hvis kraft kan justeres for korrekt å avbalansere den annen armmontasje 3 og lampearmaturen på denne i tillegg til virkningen av balanse-ringsfjæren 160. En stoppknast 173 på beslagelementet 170 og som rager frem inne i dette, står i samvirke med et bueformet hakk 194 i omkretsen av skiven 190 for å begrense dreiebevegelsen av beslagelementet 180, som bærer lampearmaturen 7, med hensyn på beslagelementet 170 eller den annen armmontasje 3. Den elektriske ledning 400 som strekker seg ut av den annen rørformede arm 140 er dessuten ført gjennom et hakk 195 på en skive 190, gjennom støtten 182 og gjennom endemontasjen 210 til lampeenheten 7.

Endemontasjen 210 omfatter et hengselbeslag 212 med et utvendig gjenget rør 211 som er utført slik at dets diameter kan reduseres. Som vist på fig. 14 og 15/vil røret 211 stramt gripe støt-ten 182 som settes inn i denne, ved tilstramning av en kilemut-ter 216 på røret 211 for sikkert feste til toppbeslaget 6. Hengselbeslaget 212 er forsynt med en bolt 217 og en mutter 218 for å montere lampeenheten 7.

Som vist skjematisk på fig. 16, kan de første og andre armmontasjer 2 og 3 i det således konstruerte bevegelige stativ tillates å dreie i forbindelse med hverandre til stillinger angitt ved de hele og strekpunkterte linjer, mens de dreier seg rundt tilsvarende dreieakser Al og A2 definert henholdsvis av senter-tappene 50 og 130. På fig. 18, som er lik fig. 17, er det vist hvordan trykkfjæren 160 presses sammen for å danne en motvekt til den annen armmontasje 3 når den svinger nedad.

Fig. 20 og 21 viser henholdsvis andre former av den innvendige arm og fjærkombinasjoner som kan erstatte kombinasjonen på

fig. 19. Kombinasjonen på fig. 20 omfatter en flatt formet, innvendig armstang 250 med et par av lagerblokker 262 og 263 montert adskilt i lengderetningen på en side av denne. En aksel 261 strekker seg parallelt med den innvendige armstang 250 gjennom lagerblokkene 262 og 263 for glidbar opplagring på disse. En trykkfjær 260 er plassert på akselen 261 og med sin ene ende holdt mot lagerblokken 2 62 og med den andre ende holdt mot en bøssing 264 festet til akselen 261 innenfor den annen lagerblokk 263. Enden av akselen 261 like ved bøs-singen 264 er dreibart forbundet med en ende av en fjærpådragsstang 265 slik at fjærpådragsstangen 265 skyver akselen 261 og

bøssingen 264 på denne i retning av kompresjonsfjæren 260 når den bringes til å dreie rundt den andre ende under et nedad-rettet dreiebevegelse av det tilsvarende armmontasje og gi opphav til den samme motvektsvirkning. Ved kombinasjonen på fig. 21 er en innvendig arm 270 med en sammenbygget mantel 271 dannet langs midtpartiet på denne for å oppta en trykk-

fjær 280. Innenfor mantelen 271 opptas også en stoppute 281 og en sko 282 som en fjær 280 presses sammen mellom, som vist på fig. 22. Stopputen 281 er holdt mot et innad rettet fremspring 274 på en ende av mantelen 271, mens skoen 280 er skyvbart holdt langsetter den samme. En fjærpådragsstang 283 har et parti som strekker seg gjennom en sliss 275 inn i mantelen 271 hvor den er dreibart forbundet med skoen 282 slik at den skyver skoen 282 for å presse fjæren 280 sammen når den dreier seg om den annen ende under den nedadrettede dreiebevegelse av armmontasjen. Fig. 23 viser en modifisert form av en beslagskive 300 som kan erstatte skiven 120 i mellombeslaget 5. Skiven 300 er dannet med en langstrakt sliss 302 som strekker seg i en tilsvarende bueformet fordypning 301 på omkretspartiet av skiven 300. Slissen 302 skal motta den elektriske ledning 400 og tillater at den fritt kan beveges i denne, noe som effektivt beskytter ledningen 400 mot å skades ved beslagbevegelsen av de tilgrensende armmontasjer i relasjon til skiven 300. På figuren er skiven 3 00 utelukkende for enkelthets skyld vist uten de tilhørende dreietapper.

Fig. 24 viser skjematisk en modifisert form av en avbalanse-ringsmekanisme som enten kan benyttes på den første eller den annen veivarmmontasje i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Ved denne modifikasjon benyttes i stedet en strekkfjær 80b som har en ende festet til F ved den nedre ende av det indre armelement 70b og den andre ende M gjort forskyvbar langsetter denne. Den andre ende M på fjæren 80b er dreibart forbundet til en ende av et fjærpådragsorgan 84b som strekker seg i vinkel med hensyn på lengdeaksen av en utvendig rørformet arm 60b og er dreibart opplagret ved P til et tilhørende beslag (ikke vist). Når veivarmmontasjen ved denne anordning svinger nedover om en dreietapp A, bringes fjærpådragsorganet 84b til å dreie seg rundt P i retning med urviseren på figuren og utvider fjæren 80b slik at det skaffes en motvektsvirkning på veivarm-montas j en .

Det ovennevnte bevegelige stativ av dobbeltarmkonstruksjonen kan lett modifiseres til et bevegelig stativ med enkeltarmkonstruksjon som vist på fig. 25. Dette bevegelige stativ har en slik konstruksjon at den øvre armmontasje og mellombeslaget ved den tidligere utførelse mangler, mens toppbeslaget på den er direkte forbundet med den nedre armmontasje. I prak-

sis er denne modifikasjon i hovedsakelig overenstemmelse med den nedre armmontasje i den ovenstående utførelse hva angår konstruksjon og virkemåte. Av denne grunn og for tydelighets skyld er de i modifikasjonen inngående deler betegnet med samme tall som de tilsvarende deler i ovennevnte første utførelse, bortsett fra tilføyelsen av liten bokstav a. Som det er innlys-ende fra forholdet mellom dobbeltarmkonstruksjonen og enkeltarm-konstruksjonen, kan antallet veivarmmontasjer velges vilkårlig ved konstruksjon av det bevegelige stativ med det tilsvarende antall mellombeslag.

Det skal nå omtales en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, idet det vises til fig. 26. Et bevegelig stativ av en annen utførelse omfatter første og andre armmontasjer 502 og 503 som er leddforbundet gjennom et mellombeslag 505. Den nedre ende av den første armmontasje 502 er leddforbundet gjennom et bunnbeslag 504 til en monteringsstang 541 som samvirker med et fotstykke (ikke vist) slik at det skaffes en dreibar støtte. Den øvre ende av den andre armmontasje 503 er leddforbundet gjennom et toppbeslag 506 til en lampearmatur 507. En elektrisk ledning 800 med en plugg 801 er ført gjennom på innsiden av hele det bevegelige stativ for å levere strøm til lampearmaturen 507.

Den detaljerte konstruksjon av det bevegelige stativ skal for-klares med henvisning til figurene 27-29. Den første armmontasje 501 omfatter en utvendig rørformet arm 560 med rektangu-lært tverrsnitt og en innvendig arm 570 som består av et par av flate stenger 571, idet armene er dreibart opplagret ved begge ender til bunnbeslaget 504 og mellombeslaget 505. På samme måte omfatter den annen armmontasje 503 en utvendig rørformet arm 640 og en innvendig arm 650 bestående av et par av flate stenger, idet armene henholdsvis er dreibart opplagret hos mellombeslaget 505 og toppbeslaget 506. Som det kan ses av disse figurene, er de innvendige armer 570 og 650 helt omsluttet inne i de tilhørende utvendige rørformede armer 560 og 640 slik at de skjules i disse.

Bunnbeslaget 504 omfatter et par av skiver 530 som er omsluttet mellom et par av koppformede beslagdeksler 510 og 520. Ledd-skiver 530 er festet sammen ved hjelp av en justeringsskrue 522 og med en fotblokk 540 plassert mellom sine nedre partier slik at de er festet til fotblokken 540 som er utført i et stykke med stammen 541. Det er skivene 530 som dreibart opplagrer de nedre ender av de utvendige og innvendige armer 560 og 570. En dreietapp 563 for dreieforbindelsen går gjennom hull 543

i skivene 530 og gjennom lagerhull 561 i den nedre hjørneende av den utvendige rørformede arm 560, mens en annen dreietapp 564 strekker seg gjennom hull 544 i skiven 530 og gjennom et hull 573 i den nedre ende av hver av de flate stenger 571 som danner den innvendige arm 570. Den sistnevnte dreietapp 564 går gjennom et bunnhakk 568 i den utvendige rørformede arm 560. Disse dreietappene er festet med et tilsvarende sett av mut-tere. Det nedre endeparti av den utvendige rørformede arm 560 er holdt mellom de øvre halvdeler av de motsatte skiver 530 slik at det dannes en friksjonskobling med disse. Friksjonskraften som således fås benyttes til å avbalansere armmontasjen i en ønsket stilling ved hjelp av en balanseringsfjærkraft, som vil bli omtalt mer detaljert i det følgende. Friksjonskraften kan lett justeres ved å justere justeringsskruen 522 som strekker seg utad fra det ene beslagaksel 520 gjennom senterhullet 531 i skivene 530 og som kommer til gjengeinngrep med et nav 511 som rager innover i det andre beslagaksel 510. Med andre ord, stramming av justeringsskruen 522 vil presse skivene 530 kraftigere mot veggen på den utvendig rørformede arm 560 og omvendt.

En fjæraksel 550 er også omsluttet av den utvendige rørformede arm 560 og strekker seg mellom bunn- og mellombeslagene 504 og 505 med sine ender henholdsvis dreibart opplagret av disse. Fjærakselen 550 omfatter en strekkfjær 580 som er holdt mellom et par av enderør 581 og 582 og innrettet med disse. En dreietapp 565 strekker seg gjennom hullet 545 i skivene 530 og gjennom den nedre ende av røret 581 for dreieforbindelse mellom bunnbeslaget 504 og fjærakselen 550, mens dreietappskruer 633 går gjennom skivene 610 i mellombeslaget 504 og gjennom den øvre ende av røret 582. Som vist skjematisk på fig. 34, strekker fjærakselen 550 seg over begge lengdeaksene av de innvendige og utvendige armer 560 og 570 med en slik vinkel at når armmontasjen dreier nedover fra dens vertikale stilling til en horisontal stilling om en dreieakse A definert av en dreiestift 563, forlenges initiallengden Li av fjærakselen 550 i lengderetningen og frembringer en fjærkraft for å avbalansere armmontasjen 502. Den ovenstående anordning hvor fjærakselen 550 strekker seg over begge lengdeaksene av armene 560 og 570, er fordel-aktig for å skaffe en hurtigere økning av avbalanseringsfjær-kraften når armmontasjen svinger nedover.

Som vist på fig. 30-32, er det øvre enderør 582 forbundet

ved sin ene ende til en fjær 580 ved at den griper denne med en gjenget ende 584 og mottar på den annen ende 585 en nippel med et innvendig gjenget aksialt hull 586. En justeringsskrue 589 strekker seg i inngrep med og gjennom det aksiale hull 586 og har like ved sitt hode et endeadapter 587 med et tverrgå-ende hull 588 for dreieforbindelse mellom den øvre ende av fjærakselen 550 og skiver 610 på mellombeslaget 505. Det vil si at et par av dreietappskruer 633 som hver strekker seg gjennom hver av skivene 610, kommer til inngrep med motsatte partier av hullet 588, som vist på fig. 27. Med denne anordning kan strekkraften av fjæren 580 justeres ved passende å dreie skruen 589 på en slik måte at den dybde hvormed skruen 589 strekker seg inn i enderøret 582 varieres, som vist på fig. 30 og 31. En lignende fjæraksel 620 er anordnet inne i den andre rørformede arm 640 på den annen armmontasje 503 og strekker seg mellom mellombeslaget 505 og toppbeslaget 506 for å skaffe en

motvektsvirkning på den annen armmontasje 503.

Som det kan ses på fig. 27, omfatter mellombeslaget 505 i tillegg til skivene 610 et par av motsatte koppformede beslag-eksler 590 og 600 som er sammenfestet ved hjelp av en justeringsskrue 602 på samme måte som ved bunnbeslaget 504 og som seg imellom omslutter skivene 610. Hver av skivene 610 har en første rad av hull 611,612 og 613 for henholdsvis å motta dreietappene 631,632 og skruen 633. Tappen 631 strekker seg gjennom hull 562 i den øvre ende av den utvendige rørformede arm 560 for dreieforbindelse med skivene 610, mens tappen 632 strekker seg gjennom det bueformede spor 566 i hver øvre ende av de flate stenger 571 på den innvendige arm 570 for dreieforbindelse med skivene 610 og avslutter dermed den første parallell-veivarm. Dreietappskruer 633 forbundet til den øvre ende av fjærakselen 550 mottas i en bueformet sliss 567 ved den øvre ende av den utvendige rørformede arm 560 og kan beveges i denne når den første armmontasjen svinger.

I hver av skivene 610 er det også dannet en annen rad hull 614,615 og 616 for å motta dreietappene 634,635 og 636. Dreietappen 634 strekker seg gjennom et lagerhull 641 på den utvendige rørformede arm 640 i den annen armmontasje 503 for dreibart å opplagre den siste på skiven 610, mens dreietappen 635 strekker seg gjennom hull i enden av den innvendige arm 650 for dreibart å opplagre den siste på skiven 610. Dreietappen 636 strekker seg gjennom hull 621 i den nedre ende av fjærakselen 620 for dreieforbindelse mellom skiven 610 og akselen 520.

Den annen armmontasje 503 har hovedsaklig samme funksjon som den første armmontasje 502 og samvirker med denne for å tillate at hele armmontasjen kan settes i ønsket stilling, som vist på fig. 33. Toppbeslaget 506 som er dreibart forbundet ved den frie ende av den annen armmmontasje 503 for å bære lampearmaturen 507, har hovedsakelig samme konstruksjon som bunnbeslaget 504 og omfatter et par av skiver 670 (hvorav bare en kan ses på fig. 28) og et par av koppformede deksler 680 og 681 som er festet sammen med en justeringsskrue 682. Hver skive 670 bærer et henholdsvis sett dreietapper 671,672 og 673 for forbindelse med endene av den utvendige rørformede arm 64 0, den innvendige arm 650 og fjærakselen 620. Endemontasjen 683 har en ende hengslet til skivene 670 på toppbeslaget 506 og har på den annen ende en monteringsstøtte 684 for forbindelse med et kob-lingselement 685 på lampearmaturen 507. Fig. 35 viser en alternativ fjæraksel 700 som kan erstatte fjærakslene 550 og 620 som er benyttet i de første og andre armmontasjer 502 og 503. Fjærakselen 700 er utført for gjennom-føring av den elektriske ledning 800 og omfatter en strekkfjær 701 og et par av enderør 702 og 703 forbundet til hver ende av denne. Hvert av enderørene 702 og 703 er dannet med hull 707 og 708 på sine ytre ender for dreibar forbindelse til hver av de tilstøtende beslagskiver. Enderørene 701 og 702 er henholdsvis forsynt med en inntaksbøssing 710 og en uttaksbøssing 720 for å føre den elektriske ledning 800 inn og ut av fjærakselen 700. Hver av bøssingene 710 og 720 er utført i fjærende materialer slik som plast og er presspasset inn i hver av tilsvarende åpninger på de nedre og øvre rør 702 og 703. En krum bunn 711 er dannet i ett stykke med inntaksbøssingen 710 og strekker seg dypt inn i røret 702 for langsetter dette å føre den elektriske ledning 800 som vist på fig. 36. Uttaksbøssingen 720 er formet i et stykke med en lignende krum bunn 721 som strekker seg inn i røret 703 og en krum topp 722 som strekker seg ut av dette, idet disse krumme elementer mellom seg imellom definerer en beskyttet passasje for den elektriske ledning 800. Fig. 39 viser en modifisert innvendig arm 7 50 som kan benyttes i stedet for den innvendige arm anvendt i de første og andre armmontasjer 502 og 503. I motsetning til den innvendige arm ved den foregående konstruksjon omfatter den modifiserte innvendige arm 7 50 et par av sidestenger 7 51 som er sammenfestet i et stykke ved begge ender slik at det der dannes individuelle endesteg 753 og 754 med hengselhylser 755 og 756 for dreieforbindelse med de tilgrensende beslag. Fjærakselen 550 eller 620 tillates å strekke seg mellom sidestavene 751 med en vinkel på samme måte som ved den innvendige arm 570 på den foregående konstruksjon. Fig. 40 viser i delvis tverrsnitt et parti av armmontasjen hvor den innvendige arm 7 50 benyttes sammen med fjærakselen 750 på fig. 35 for derigjennom å motta den elektriske ledning 800. Selv om hengselhylsene 755 og 756 er dannet i et stykke med den innvendige arm 7 50 i den ovenstående modifikasjon, kan de formes separat og deretter sveises til de tilsvarende endeelementer som vist på fig. 41.

Claims

1. Bevegelig stativ omfattende et par av armer (60, 70) og et par av beslag (4, 5) dreibart sammenføyd slik at de danner en armmontasje (2), et organ (12) til å feste et av beslagene (4) til en holder og organer (3, 6, 210) til å feste det andre beslag til en gjenstand som skal bære stativet, hvor den første arm (60) har form av en hylse som omslutter den andre arm (70), et fjærorgan (80) som utøver en avbalanserende fjærkraft på paret av armer (60, 70) for å holde armmontasjen (2) i en ønsket vinkelstilling med hensyn på organet eller fotstykket (12), hvor fjærorganet (80) er skjult inne i den ene rørformede arm (60) med en ende festet til den andre arm (70) og den andre ende forbundet med en skyver (83) som kan skyves i lengderetningen med hensyn på den andre arm (70), en forbindel-sesanordning (84) som forbinder skyveren (83) med det tilstøt-ende beslag (4) slik at når armmontasjen (2) dreies nedad, strekkes fjærorganet (80) i lengderetningen av den andre arm (70) for derved å overføre til armmontasjen (2) en fjærkraft som avbalanserer tyngdekraften som virker på armmontasjen (2), karakterisert ved at forbindelsesanordningen (84) forbinder skyveren (83) til beslaget (4) med en vinkel med hensyn på lengdeaksen av den første arm (60), og at den første arm (60), den andre arm (70) og forbindelsesanordningen (84) hver er dreibart forbundet med beslaget (4) ved respektive dreieforbindelser (50, 35, 36), idet dreieforbindelsen (3 5) for den andre arm (70) er adskilt fra dreieforbindelsen (36) for forbindelsesanordningen (84) og anordnet relativt til denne på motsatt side av dreieforbindelsen (50) for den første arm (60).

2. Stativ i henhold til krav 1, karakterisert ved at fjærorganet (80) for avbalansering av armmontasjen (2) omfatter en spiralfjær anordnet rundt den andre arm (70), idet skyveren (83) kan skyves langs den andre arm (70).

3. Stativ i henhold til krav 2, karakterisert ved at fjærorganet (80) er en trykkfjær.

4. Stativ i henhold til krav 2, karakterisert ved at fjærorganet (80) er en strekkfjær.

5. Stativ i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at festeorganet (3) omfatter minst en ytterligere armmontasje med et par av armer (140, 150) og med et dertil forbundet ytterligere fjærorgan (160) .

6. Stativ i henhold til krav 5, karakterisert ved at den første arm (140) har form av en hylse som omslutter den andre arm (150).

7. Stativ i henhold til et av kravene 1- 4, karakterisert ved at armmontasjen (2) utgjør den eneste armmontasje og at festeorganet (210) for en gjenstand omfatter et endefesteorgan (210a) festet til det andre beslag (5).

8. Stativ i henhold til et av kravene 2-6 eller krav 7 når det henviser til krav 2, karakterisert ved at den andre arm (70) har et parti med sirkulært tverrsnitt og en diameter noe mindre enn diameteren til skruef jæren (80) som er anordnet deromkring, og at skyveren (83) omfatter en føringshylse (82) montert på og ført av det sirkulære parti av den andre arm (70) , idet føringshylsen (82) har en ytre utforming innrettet til å stå i glidende inngrep med et innvendig overflateparti eller -partier av den første, rørfor-mede arm (60) på en slik måte at når skruefjæren (80) spennes langsetter den annen arm (70), forhindres skruefjæren (80) fra i vesentlig grad å bli deformert i sideretningen under denne spenningsbevegelse.

9. Stativ i henhold til et av kravene 1-8, karakterisert ved at forbindelsesanordningen (84) er bueformet med en konveks overflate anordnet like ved den andre arm (70) slik at forbindelsesanordningen (84) skjærer lengdeaksen til den første, rørformede arm (60) ved et punkt forskjøvet mot dens dreieforbindelse (35) med det tilstøtende beslag (4).

10. Stativ i henhold til et av kravene 2 - 6, 8 og 9, karakterisert ved at forbindelsesorganet (84) er utformet flatt med sin flate overflate anordnet i planet for dets dreiebevegelse.

11. Stativ i henhold til et av kravene 1-10, karakterisert ved at det første beslag (4) omfatter en skive (30) og et par av motsatte koppformede elementer (10, 20) som er forlengelser henholdsvis av den første, rørformede arm (60) og fotstykket (12), og at skiven (30) er festet til fotstykket (12) via det forbundne koppformede element på dette og bærer en første dreietapp (35) for dreieforbindelsen (35) med den andre arm (70), idet de koppformede elementer (10, 20) er koaksialt dreieforbundet med hverandre igjennom en annen dreietapp (50) som skaffer dreieforbindelsen (50) mellom den første, rørformede arm (60) og skiven (30).

12. Stativ i henhold til krav 11, karakterisert ved at en annen dreietapp (50) er forbundet med et friksjonsorgan (40) som tvinger de koppformede elementer (10, 20) langs aksen til den annen dreietapp (50) for å skaffe friksjonsinngrep dem imellom, idet friksjonsinngrepet tjener til å utvikle en friksjonskraft som motvirker svingebevegelsen av armmontasjen (60, 70) omkring den annen dreietapp (50) med hensyn på fotstykket (12).

13. Stativ i henhold til krav 12, karakterisert ved at friksjonsorganet (40) omfatter en justeringsanord-ning (59), fortrinnsvis i form av en skrue, for å justere friksjonskraften som utøves mellom tilstøtende overflater av de koppformede elementer (10, 20) .

14. Stativ i henhold til enten krav 12 eller krav 13, karakterisert ved at friksjonsorganet (40) utgjør en friksjonsring innsatt mellom omkretsene til de koppformede elementer (10, 20), idet den annen dreietapp (50) har et hode (51) som hviler på den utvendige overflate av ett av de koppformede elementer (20) og den andre ende av dreietappen (50) er dannet med gjenget forsenkning (54) hvori justeringsskruen (59) er innsatt slik at dens hode hviler på en utvendig overflate av det andre koppformede element (10).

15. Stativ i henhold til et av kravene 1-14, karakterisert ved at et av de koppformede elementer (20) omfatter en stoppknast (25) som kan beveges med dette og relativt til det andre koppformede element (10), idet stoppknasten (25) rager ut ved en stilling som er radielt forskjøvet fra den annen dreietapp (50) og kan forskyves langs en bueformet bane dannet i det andre koppformede element (10), slik at den kan beveges innenfor et begrenset vinkelområde definert av den bueformede bane og derved begrenser dreiebevegelsen av armmontasjen (2) om den annen dreietapp (50).

16. Stativ i henhold til et av kravene 11 - 15, karakterisert ved at et parti (71) av den andre arm (70) strekker seg inn mellom de koppformede elementer (10, 20), idet partiet (71) er plant.

17. Stativ i henhold til et av kravene 11 - 16, karakterisert ved at det koppformede element (20) forbundet med den rørformede arm (60) er utført som en hylse (402) som står i forbindelse med de indre av den første, rørformede arm (60) for å føre en elektrisk ledning (40) gjennom fra utsiden av det koppformede element (2 0) til gjenstanden båret på stativet for elektrisk tilkobling av denne.

18. Stativ i henhold til et av kravene 5, 6 eller 8-17 når de henviser til krav 5, karakterisert ved at endemontasjen (3, 6, 210) omfatter en ytterligere armmontasje (3) og et tredje beslag (6), idet en ende av hver arm (140, 150) er dreibart forbundet med det annet beslag (5) og den andre ende av hver arm (140, 150) er dreibart forbundet med det tredje beslag (6), slik at det annet beslag (5) dermed tjener som et felles beslag (5) for begge armmontasjer (2, 3).

19. Stativ i henholdt til krav 18, karakterisert ved at det felles beslag (5) omfatter en skive (120) og et par av motsatte koppformede elementer (100, 110) som er forlengelser henholdsvis av den første, rørformede arm (60) i den første armmontasje (2) og den første, rørformede arm (140) i den annen armmontasje (3), at skiven (120) bærer en første dreietapp (123) for dreieforbindelsen mellom det felles beslag (5) og den andre arm (70), idet skiven (120) er anordnet slik mellom paret av koppformede elementer (100, 110) at den kan dreies relativt til disse, at paret av koppformede elementer (100, 110) er koaksialt dreibart relativt til skiven (12 0) ved en annen dreietapp (13 0) som sørger for dreieforbindelsen av den første, rørformede arm (60) i den første armmontasje (2) med det felles beslag (5) såvel som for dreieforbindelsen av den første, rørformede arm (140) i den annen armmontasje (3) med det felles beslaget (5), hvorved den andre armmontasje (3) kan dreies med hensyn til den første armmontasje (2) omkring den annen felles dreietapp (130), og at skiven (120) bærer en tredje dreietapp (124) for dreieforbindelse mellom den andre arm (150) på den annen armmontasje (3) og det felles beslag (5) .

20. Stativ i henhold til krav 19, karakterisert ved at par av motsatte koppformede elementer (100, 110) er forbundet med skiven (120) med en liten gjenstående klaring mellom de ytre omkretspartier på denne, at det ene (100) av paret av koppformede elementer (100, 110) på sitt ytre omkretsparti har en flens (117) som rager inn i en fordypning (118) dannet på den motstående overflate av den ytre omkrets av det andre (110) av paret av koppformede elementer (100, 110) slik at klaringen har en form som forhindrer blottlegging av det indre av de koppformede elementer (100, 110) gjennom klaringen.