NO171332B - Roekfrembringende prosjektil og ammunisjon forsynt med et saadant - Google Patents

Description

Oppfinnelsen omfatter et prosjektil av den type som inneholder minst én beholder med en pyroteknisk blanding innrettet til å frembringe rek under blandingens forbrenning, og en ladning med et kontrastabsorberende pulver i det infrarøde område, hvor pulverladningen er plassert foran beholderen med røkfrem-bringende, pyroteknisk blanding, regnet i utskytningsretningen, og en eksplosivstang er tilknyttet pulverblandingen for å sprede denne.

Fra tidligere er det kjent mange røkfrembringende prosjektiler av den type som omfatter i det minste én beholder med pyroteknisk blanding innrettet til å frembringe røken under sin forbrenning for beskyttelse av landkjøretøyer. Imidlertid er ikke disse røkfrembringende prosjektiler fullstendig tilfredsstillende .

Fra EP-A-0 108 939 (Feistel) er det kjent et prosjektil av

den type som inneholder i det minste ett element 1 av en pyroteknisk blanding innrettet til å frembringe røk under blandingens forbrenning og en ladning méd kontrastabsorberende pulver for det infrarøde område. Nærmere bestemt foreslås det i dette skrift innretninger som sikrer tilnærmet samtidig spredning av den røkfrembringende blanding og av pulverladningen på en slik måte at den sistnevnte nyter godt av den oppadstigende, varme luft som frembringes av den røkfrembring-ende blanding, for å forlenge suspensjonstilstandens varighet. Dette er beskrevet på side 2, linjene 6-16 i det nevnte skrift.

I dette skrift er det imidlertid ikke beskrevet noen innretninger, spesielt ingen langsgående ildoverføringskanal, som løper gjennom den røkfrembringende pyrotekniske blanding, innrettet til i banen hurtig å sikre sprengning av en eksplosivstang som er tilknyttet pulverblandingen, for på den ene side å sikre tilnærmet øyeblikkelig spredning av pulverladningen, og på den annen side å bremse beholderen med den pyrotekniske blanding før fullstendig spredning av denne.

Mer detaljert beskriver det nevnte skrift to utførelsesformer.

Ifølge den første utførelsesform som er vist på fig. 1, er elementene av røkfrembringende, pyroteknisk blanding 1 plassert bak en pulverladning 2. Videre er elementene av røkfrem-bringende, pyroteknisk blanding 1 forbundet med en ladning 3 som sikrer segmentering av elementene 1 som vist på fig.

2C og 2D. Pulverladningen 2 er forbundet med en pyroteknisk ladning 4. Spredning av pulverladningen 2 kan ikke finne sted før etter segmentering og spredning av elementene av den røk-frembringende, pyrotekniske blanding, idet den pyrotekniske ladning 4 er plassert nedstrøms i forhold til pulverladningen 3, som er tilknyttet elementene 1. Dette fører til en meget langsom iverksettelse av kamuflasjen.

Ifølge den annen utførelsesform som er vist på fig. 4 og 5,

er pulverladningen 2 derimot plassert bak elementene 1 med røk-frembringende, pyroteknisk blanding. I dette tilfelle aksel-ererer eksplosjonen av den pyrotekniske ladning 4, som er tilknyttet pulverladningen 2, elementene av den pyrotekniske blanding. Dette fører til en meget sen tenning av den røkfrem-bringende, pyrotekniske blanding.

FR-A-2 343 898 angår en innretning til utskytning av en kamuflasje i forbindelse med infrarøde stråler. Ifølge dette skrift omfatter prosjektilet til utskytning av kamuflasjen en pyroteknisk ladning som brenner i det infrarøde område og som er innelukket i en kasse som utgjøres av et rørformet hylster, som er lukket i motstående ender ved hjelp av avtagbare hetter, som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en begrenset mekanisk motstandsforbindelse, innrettet til å briste under virkningen av en tilhørende tenningsinnretning.

Videre er det fra FR-A-2466743 kjent et røkfrembringende prosjektil til utsendelse av røk ved hjelp av ladninger med hurtig og langsom forbrenning, omfattende et øvre element som har hurtig forbrenning og øyeblikkelig avgir røk, og som har en tennings-/sprengladning og en separat utskytningsladning, og et nedre element som avgir røk under langsom forbrenning i en stålbeholder med en separat utstøtningsladning og en felles tennladningsinnretning.

For det første er det i dette skrift bare angitt bruk av røk. Det er her hverken vist eller antydet bruk av en kontrastabsorberende ladning for det infrarøde område.

For det annet angir skriftet at det nedre røkavgivende element med langsom forbrenning fra starten av blir adskilt fra det øvre element med hurtig forbrenning og øyeblikkelig røkav-givning under dets utstøtning. Det er f.eks. angitt at en forsinkelse på 0,5-2 s skiller utstøtning av beholderen for øyeblikkelig røkavgivning og utstøtningen av den beholder som inneholder røkavgivningsinnretningen med langsom forbrenning.

De innretninger som er beskrevet i de ovennevnte skrifter, muliggjør ikke fullstendig tilfredsstillende kamuflasje.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe et nytt røkfrembring-ende prosjektil innrettet til å gi en meget hurtig beskyttelse etter oppdagelse av en trusel, og å gi langvarig beskyttelse.

Nærmere bestemt er hensikten med oppfinnelsen å skaffe et

nytt røkfrembringende prosjektil som er innrettet til å gi tilnærmet øyeblikkelig beskyttelse, dvs. i løpet av mindre enn ett sekund, og sikre kamuflasje av kjøretøyet i 30-60 sek. Ifølge oppfinnelsen oppnås denne hensikt ved hjelp av et

prosjektil av den innledningsvis nevnte type som er karakterisert ved at beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding har en langsgående kanal til overføring av ild til eksplosivstangen, slik at denne sprenges hurtig i banen etter utskyting av prosjektilet for, på den ene side å sikre tilnærmet øyeblikkelig spredning av pulverladningen, og på den annen side å bremse beholderen med den pyrotekniske blanding før fullstendig spredning av denne.

Med en slik konstruksjon oppnås det på den ene side hurtig spredning av pulverladningen med en første, tilnærmet øyeblikkelig kamuflasjeeffekt. På den annen side kan beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding bli skutt ut med stor hastighet for hurtig avløsning av pulverladningen for å sikre sammenhengende kamuflasje av det kjøretøy som skal beskyttes, samtidig som kamuflasjen opprettes på et sted forholdsvis nær kjøretøyet for å sikre god kamuflasje.

Ifølge oppfinnelsen utgjøres pulverladningen fortrinnsvis

av messingpulver, hvis kornstørrelse er valgt for kontrast-absorpsjon i det infrarøde område.

Ifølge et fordelaktig trekk ved oppfinnelsen er eksplosivstangen sentrert om prosjektilaksen og pulverladningen omgir stangen langs hele sin periferi og dekker dennes fremre ende, slik at eksplosivstangen spreder pulverblandingen under dannelse av en hel, sirkulær skive.

En separasjonsladning er fortrinnsvis innføyd mellom pulverladningen og beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding.

Ifølge oppfinnelsen er beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding fortrinnsvis forbundet med et hylster som rommer pulverladningen via forbindelsesretninger som er innrettet til å briste under tenning av separasjonsladningen. Slike forbindelsesinnretninger tilhører fortrinnsvis den gruppe som omfatter: en omgivende, varmekrympbar muffe, et forbindelsesorgan omfattende epoksylim, et forbindelsesorgan omfattende et klebebånd eller en sentral stang.

Den sistnevnte utgjøres ifølge oppfinnelsen av en sentral hylse forsynt med et flertall avlange, gjennomgående hull. Ifølge den følgende mer detaljerte beskrivelse tillater slike avlange, gjennomgående hull spesielt overføring av ild til den røkfrembringende, pyrotekniske blanding.

Fortrinnsvis er beholderen med den røkfrembringende, pyrotekniske blanding inndelt i forskjellige elementer.

Ifølge en foretrukket utførelsesform omfatter prosjektilet

en forsinket banetennsats som som tennes under utskytningen av prosjektilet, et pyroteknisk relé forbundet med den forsinkede banetennsats, en separasjonsladning innføyd mellom pulverladningen og beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding, en startladning forbundet med eksplosivstangen og en sikkerhetsglider som er innsatt i tennpassasjen som forbinder reléet for separasjonsladnigen med startladningen, og som kan forskyves mellom en sikringsstilling for lagring,

i hvilken stilling den stenger tennåpningene, og en frigjør-ingsstilling, i hvilken den åpner tennåpningene etter utskytning .

Oppfinnelsen omfatter likeledes en ammunisjon innrettet til beskyttelse av kjøretøyer ved kamuflasje, og som omfatter et i en hylse anordnet prosjektil av den ovennevnte type og en pyroteknisk ladning til utkasting av prosjektilet anordnet på bunnen av hylsen.

Andre karakteristiske trekk, hensikter og fordeler med oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene, som viser utførelsesformer på et prosjektil ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et skjematisk lengdesnitt av en ammunisjon ifølge den første utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser et skjematisk lengdesnitt av en ammunisjon ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 3 viser skjematisk den kamuflasje som blir oppnådd ved bruk av et flertall ammunisjoner ifølge oppfinnelsen.

Ifølge fig. 1 omfatter ammunisjonen 10 en hylse 12 som er festet på en underdel 20 som rommer en drivsats. Hylsen 12 rommer på sin side en prosjektil 100 som i det vesentlige, regnet forfra og bakover i utskytningsretningen, omfatter en pulverladning 110 forbundet med en eksplosivstang 112 og en beholder med røkfrembringende, pyroteknisk blanding som er inndelt i to elementer 150, 152 ifølge denne utførelses-form, uten at dette antall er å betrakte som begrensende.

Henvisningstallet 14 betegner lengdeaksen av ammunisjonen

10 og prosjektilet 100. Denne akse tilsvarer hovedsakelig symmetriaksen.

Hylsen 12 er utformet som en sylindrisk muffe som er symme-trisk om aksen 14. I sitt bakre endeparti er den forsynt med en ringformet flens 16 som strekker seg radialt i forhold til aksen 14 og mot denne.

Hylsen 12 er festet til underdelen 20 ved hjelp av denne flens 16. Flensen 16 er klemt mellom en ringformet ribbe 22 som er fremstilt i ett med den utvendige periferi 24 av underdelen 20, og en gjenget ring 26 som ligger an mot innsiden av hylsen 12 og står i inngrep med et gjenget rør 28 som er utført i ett med underdelen 20.

Den gjengede ring 26 og den ringformede ribbe 22 er koaksiale i forhold til aksen 14.

Underdelen 20 bærer en stift 30 som strekker seg radialt i forhold til lengdeaksen 14. Denne stift tillater fastholdelse av hylsen i en morter eller kanon ved hjelp av en i og for seg kjent bajonettkobling.

Konstruksjonen av den på fig. 1 viste drivsats er velkjent.

Underdelen 20 bærer i sitt fremre endeparti en skål 32. Denne skål har en aksial, gjennomgående passasje 34 som opptar en elektrisk styrt tenner 36. To ledninger 38, 40 innrettet til å sikre strømtilførsel til tenneren 36, er forbundet med den nagle 42 resp. en kontakt 44. Underdelen 20 er av et elektrisk ledende materiale. Naglen 42 er festet til underdelen 20 for å sikre elektrisk forbindelse mellom tilførselsledningen 38 og underdelen 20.

Kontakten 44 er innsatt i hull som strekker seg gjennom bunnen av underdelen 20, koaksialt i forhold til lengdeaksen 14. Kontakten 44 er således tilgjengelig ved det bakre parti av ammunisjonen. Kontakten 44 er isolert fra underdelen 20 ved hjelp av en elektrisk isolerende hylse 46. En fremre overflate av skålen 32 avgrenser et kammer som rommer en utskytningsladning 48, som er basert på f.eks. svart krutt.

Et stempel 50 er innsatt mellom det bakre parti av prosjektilet 100 og underdelen 20 som rommer den ovenfor beskrevne drivsats.

Stempelet 50 har form som en rund skive som strekker seg på tvers av lengdeaksen, og som er forsynt med en sentral boring 52 .

Det fremre parti av hylsen 12 er under lagring lukket ved hjelp av et deksel 60. Dette er fastholdt på hylsen 12 ved hjelp av i det minste én skjærstift 62 som strekker seg radialt i forhold til lengdeaksen 14.

Som det fremgår av fig. 1, er to elementer 152, 150 av beholderen med den røkfrembringende, pyrotekniske blanding stablet aksialt bakfra og forover i prosjektilet 100. Elementene 152, 150 er rotasjonssylindriske om lengdeaksen 14. De er inne-sluttet i respektive hylstére 153, 151. Elementene 150 og 152 avgrenser en åpen, sentral kanal 160 som er sentrert i forhold til lengdeaksen 14 og anordnet på linje i forhold til boringen 52 utformet i den runde skive 50.

En annen underdel 120 som er sentrert i forhold til aksen

14, er innsatt mellom beholderen 150, 152 med røkfrembring-ende, pyroteknisk blanding og pulverladningen 110. Den annen

underdel 120 har en sentral kanal 122 som er sentrert i forhold til aksen 14, og som, regnet bakfra og forover, rommer en forsinket banesprengsats 124 og et pyroteknisk relé 126. Bane-sprengsatsen 124 er innsatt i det fremre endeparti av kanalen 160.

Pulverladningen 110 og den tilhørende eksplosivstang 112 er rommet i et hylster 114. Dette omfatter en sylindrisk vegg 115 som er sentrert i forhold til aksen 14, og som er utformet i ett stykke med en fremre tetningsvegg 116.

Det bakre endeparti av hylsteret 114 er dekket av en sirkulær skive 118. En torusformet pakning 117 er innsatt mellom skiven 118 og den sylindriske vegg 115 av hylsteret 114. Eksplosivstangen 112 er utformet som en sylindrisk pinne som er sentrert i forhold til aksen 114. Eksplosivstangen 112 er omgitt av en mantel 111 og understøttet av skiven 118.

Ved studium av tegningen kan det ses at pulverladningen 110 omgir eksplosivstangen 112 langs hele sin periferi, og videre at den dekker det fremre endeparti av denne. Eksplosivstangen 112 sprer således pulverladningen 110 i form av en hel skive. Det sentrale parti av skiven blir utformet av det parti av pulverladningen som befinner seg foran eksplosivstangen 112. Kanten av skiven blir utformet av det parti av pulverladningen 110 som omgir eksplosivstangen 112.

På den annen side er det mellom den annen underdel 120 og skiven 118 anordnet et kammer 140 som er sentrert i forhold til lengdeaksen 14. Regnet bakfra og forover rommer dette kammer 140 en sikkerhetsglider 142 og en startladning 144. Startladningen 144 er anbragt bak eksplosivstangen 112 og

er forbundet med denne. Sikkerhetsglideren 142 er innrettet til forskyvning mellom en sikkerhetsstilling som tilsvarer lagringsstillingen, i hvilken stilling den stenger tennåpningene, og en frigjøringsstilling som nås etter utskytning av prosjektilet 100 fra hylsen 12, i hvilken glideren 142 åpner tennpassasjen som forbinder reléet 126 med startladningen

144. Glideren 142 er ført idet den kan gli mellom startladningen 144 og den annen underdel 120 i radial retning i forhold til lengdeaksen 14. Sikkerhetsglideren 142 er kraftpå-virket mot frigjøringsstillingen ved hjelp av elastiske innretninger som ikke er vist på tegningen for å forenkle denne. Sikkerhetsglideren 142 har en tverrgående passasje som strekker seg parallelt med lengdeaksen 14. Denne passasje flukter ikke med tennpassasjen som forbinder releet 126 med startladningen 144, før glideren 142 er forskjøvet til frigjøringsstil-lingen, dvs. etter at prosjektilet 100 er skutt ut fra hylsen 12. Konstruksjonen av en slik sikkerhetsglider er kjent, og vil ikke bli beskrevet nærmere. Den kan f.eks. ligne den glider som er vist i fig. 3 og 4 i de franske publiserte patentsøknader nr. 2 294 420 og 2 293 872.

Pulverladningen 110 er fortrinnsvis sammensatt av metallpartikler hvis kornstørrelse er valgt slik at blandingen er kontrastabsorberende i det infrarøde område. Ifølge oppfinnelsen er pulveret fortrinnsvis fremstilt av messing.

Ifølge et annet fordelaktig trekk ifølge oppfinnelsen er beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding, og nærmere bestemt hylstrene 151, 153 som rommer denne, forbundet med innretninger som rommer pulverladningen 110 ved hjelp av forbindelsesinnretninger innrettet til å bli avbrutt ved eksplosjonen av stangen 112 eller under tenning av en separasjonsladning anbragt mellom pulverladningen 110 og beholderen 150, 152 med røkfrembringende, pyroteknisk blanding. Disse forbindelsesinnretninger kan være utformet på forskjellige måter. De kan omfatte en varmekrympbar muffe, et forbindelsesorgan med epoksylim, et forbindelsesorgan med klebebånd eller en sentral stang innsatt i kanalen 160.

Fig. 2 viser en utførelsesform av en ammunisjon utformet på den sistnevnte måte.

De elementer av den på fig. 2 viste utførelsesform som tilsvarer de elementer som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1, har samme henvisningstall.

På fig. 2 kan det sees en stang 170 som er innsatt i kanalen 160, som strekker seg gjennom beholderen 150, 152 med røk-frembringende, pyroteknisk blanding. Den sentrale stang 170

er utformet som et rør eller en hylse forsynt med et flertall gjennomgående, avlange hull eller fenghull 172. Det bakre endeparti av stangen 170 opptar en ringformet kloss 174 som er forsynt med et traktformet hode 176, som hviler mot utstøt-ningsstempelet 50. Det fremre endeparti av stangen 170 er festet på den annen underdel 120.

Som det fremgår av fig. 2, er en separasjonsladning 145 anbragt mellom den annen underdel 120 og det fremre endeparti av beholderen for røkfrembringende, pyroteknisk blanding. Separasjonsladningen 145 er nærmere bestemt anbragt i et ringformet kammer 146 som er utspart i den bakre overflate av den annen underdel 120. Dette kammer 146 kommuniserer via kanaler 147 med startladningen 144. Kanalene 147 strekker seg parallelt med lengdeaksen 14. I sikringsstillingen av glideren 142 er passasjene 147 således adskilt fra releet 126. Når sikkerhetsglideren 142 på den annen side forskyves til åpnings- eller frigjøringsstillingen, kommuniserer kanalene 147 med releet 126.

Av fig. 2 fremgår det videre at kammeret 146 som opptar separasjonsladningen 145 er dekket av en tynn tetningsvegg 148 som strekker seg på tvers i forhold til lengdeaksen 14, og hindrer enhver overføring av ild direkte fra hovedkanalen 160 mot separasjonsladningen 145.

Virkemåten av den på fig. 1 og 2 viste ammunisjon er som følger.

Ammunisjonen 10 monteres med bajonettkoblingen ved hjelp av stiften 30 i en utskytningsmorter eller kanon på en i og for seg kjent måte.

Anvendelse av en egnet spenning mellom underdelen 20 og kontakten 44 sikrer matning til tenneren 36 og tenning av utskytningsladningen 48.

Den gass som utvikles av utskytningsladningen 48 presser stempelet 50 og prosjektilet 100 fremover i hylsen 12. Den kraft som overføres til dekselet 60 bevirker avskjæring av skjær-pinnen 62 og utskytning av prosjektilet 100. Samtidig sprer utskytningsgassen som strømmer gjennom boringen 52 utformet i stempelet 50 og/eller klossen 174, seg i kanalen 160. Under utskytningen overføres ilden på denne måte via den sentrale kanal 160 (og ved hjelp av de avlange tennhull 172) til de to røkfrembringende underladninger 150, 152 som tennes, og til baneforsinkelsessprengladningen 124. Under utskytningen av prosjektilet 100 fra hylsen 12, forskyves sikkerhetsglideren 142 til frigjøringsstillingen. Tennpassasjene som forbinder releet 126 med startladningen 144 og separasjonsladningen 145 som innledningsvis er dekket, blir dermed frigjort.

Etter forbrenning av forsinkelsessprengladningen 124 tennes releet 126, og dette overfører ilden til startladningen 144

og til separasjonsladningen 145. Separasjonsladningen sikrer separasjon av beholderen 150, 152 med røkfrembringende, pyroteknisk blanding fra pulverladningen 110 ved at innretningen som innledningsvis forbinder disse med hverandre brytes (f.eks. ved at stangen 160 brister).

Startladningen 144 overfører ilden til stangen 112 som under sin eksplosjon sprer pulveret 110 i en skive med en akse som er sentrert i forhold til banen. Pulveret 110 kan f.eks. ut-gjøres av metallpartikler av messing.

På den annen side bremser eksplosjonen av stangen 112 spred-ningen av de røkfrembringende ladninger 150, 152 for å sikre utplassering av disse i stilling forholdsvis nær utskytningsstedet til tross for stor utskytningshastighet av de røkfrem-bringende . ladninger 150, 152. Disse startes på bakken og frem-bringer under sin forbrenning en sky som er ugjennomtrengelig for infrarøde stråler.

Baneforsinkelsessprengladningen 124 er innrettet til å sikre tilnærmet øyeblikkelig spredning av pulverladningen 110, dvs.

i løpet av mindre enn ett sekund, regnet fra tenningen og fortrinnsvis i størrelsesorden 0,3-0,4 sek etter denne.

Spredningsstedet for pulverladningen 110, dvs. avstanden mellom spredningsstedet og utskytningsstedet, er bestemt på den ene side av utskytningshastigheten og på den annen side av banetiden.

Ifølge oppfinnelsen er utskytningsladningen 48 og baneforsinkelsessprengladningen 124 innrettet til å sikre spredning av pulverladningen 110 på en avstand på ca. 10 meter fra utskytningsstedet .

På den annen side er utskytningsladningen 48 og eksplosivstangen 112 som sikrer bremsingen av den røkfrembringende ladning 150, 152, fortrinnsvis innrettet til å sikre nedfallet av de røkfrembringende ladninger 150, 152 ca. 30-40 meter fra utskytningsstedet.

De røkfrembringende ladninger 150, 152 er innrettet til utplassering ca. 10 sek etter tenning av utskytningsladningen 48

og til å frembringe en tykk røksky i løpet av ca. 30-60 sek.

Som vist på fig. 3 blir et flertall av ammunisjoner ifølge oppfinnelsen spredt samtidig i truselsretningen. Ammunisjonene blir utskutt ved hjelp av et flertall mortere eller kanoner innstilt med like innbyrdes asimutvinkelavstander for å spre en kamuflasjesky med stor horisontal utstrekning mellom utskytningsstedet (det kjøretøy som skal beskyttes) og stedet for den oppdagede trusel. På figuren er det skjematisk vist et kjøretøy V som skal beskyttes, og den kamuflasje som blir oppnådd ved utskytning av fem prosjektiler ifølge oppfinnelsen. Prosjektilene utskytes rettlinjet i en lav bane, f.eks. 11° i forhold til horisontalen, slik at aksen av skyene av partikler fra pulverladningene 110 blir nesten horisontal. Nærmere bestemt kan det på fig. 3 ses fem skyer M av messing-partikler og fem røkskyer F utspredt av de røkfrembringende ladninger 150, 152.

Som angitt ovenfor er skyene M av metallpartikler spredt ca.

10 meter fra det kjøretøy V som skal beskyttes, mens røkskyene F dannes ca. 30-40 meter fra kjøretøyet V. Eksempelvis kan eksplosivstangen 112 være innrettet til å frembringe en sky M av metallpartikler med diameter på ca. 7 meter og en tyk-kelse på 1-2 meter.

Asimutvinklene for de forskjellige mortere som mottar en ammunisjon ifølge oppfinnelsen, er selvsagt tilpasset slik at de sikrer en overlapping av både metallpartikkelskyene M og røk-skyene F for å frembringe en sammenhengende kamuflasjeskjerm.

Det vertikale midtplan som er definert av metallpartikkelskyene M og røkskyene F strekker seg vinkelrett på en linje som forløper mellom kjøretøyet V som skal beskyttes og stedet for den oppdagede trusel.

Ifølge en annen variant som er utprøvet og som har vært tilfredsstillende, er ammunisjonene 10 ifølge oppfinnelsen spredt i retningen for truselen ved en salve på 6 over en total åpningsvinkel på 120°.

Claims (10)

1. Prosjektil av den type som inneholder minst én beholder med en pyroteknisk blanding (150, 152) innrettet til å frembringe røk under blandingens forbrenning, og en ladning med et kontrastabsorberende pulver i det infrarøde område, hvor pulverladningen (110) er plassert foran beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding, regnet i utskytningsretningen, og en eksplosivstang (112) er tilknyttet pulverblandingen (110) for å sprede denne, karakterisert ved at beholderen med røkfrem-bringende, pyroteknisk blanding (150, 152) har en langsgående kanal (160) til overføring av ild til eksplosivstangen (112), slik at denne sprenges hurtig i banen etter utskyting av prosjektilet for, på den ene side å sikre tilnærmet øyeblikkelig spredning av pulverladningen (110), og på den annen side å bremse beholderen med den pyrotekniske blanding (150, 152) før fullstendig spredning av denne.

2. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at pulverladningen (110) utgjøres av messingpulver.

3. Prosjektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at eksplosivstangen (112) er sentrert om prosjektilaksen (14) og pulverladningen (110) omgir stangen (112) langs hele sin periferi og dekker dennes fremre ende, slik at eksplosivstangen spreder pulverladningen (110) under dannelse av en hel, sirkulær skive.

4. Prosjektil som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en separasjonsladning (145) innføyd mellom pulverladningen (110) og beholderen med røkfrembringende, pyroteknisk blanding (150, 152) .

5. Prosjektil som angitt i krav 4, karakterisert ved at beholderen med røk-frembringende, pyroteknisk blanding (150,152) er forbundet med et hylster (114) som rommer pulverladningen (110) via forbindelsesinnretninger (170) som er innrettet til å briste under tenning av separasjonsladningen (145).

6. Prosjektil som angitt i krav 5, karakterisert ved at forbindelsesinnret-ningene (170) tilhører den gruppe som omfatter: en omgivende, varmekrympbar muffe, et forbindelsesorgan omfattende epoksylim, et forbindelsesorgan omfattende klebebånd eller en sentral stang.

7. Prosjektil som angitt i et av kravene 5 eller 6, karakterisert ved at forbindelsesinnretning-ene utgjøres av en sentral stang (170) utformet som et rør forsynt med et flertall avlange gjennomgående hull eller fenghull (172).

8. Prosjektil som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at beholderen med røk-frembringende, pyroteknisk blanding er inndelt i forskjellige elementer (150,152).

9. Prosjektil som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at det omfatter en forsinket banetennsats (124) som tennes under utskytningen av prosjektilet, et pyroteknisk relé (126) forbundet med den forsinkede banetennsats, en separasjonsladning (145) innsatt mellom pulverladningen (110) og beholderen med røkfrembring-ende, pyroteknisk blanding (150,152), en startladning (144) forbundet med eksplosivstangen (112) og en sikkerhetsglider (142) som er innsatt i tennpassasjen som forbinder reléet

(126) for separasjonsladningen (145) med startladningen (144), og som kan forskyves mellom en sikringsstilling under lagring, i hvilken stilling den stenger tennåpningene, og en frigjør-ingsstilling, i hvilken den åpner tennåpningene etter utskytning .

10. Ammunisjon til beskyttelse av kjøretøyer, karakterisert ved at den omfatter et i en hylse anordnet prosjektil (100) som angitt i et av de foregående krav, og en pyroteknisk ladning (48) anordnet på bunnen av hylsen, til utkasting av prosjektilet.