NO167474B - System til opprettelse av tetningsforbindelse mellom to aksialt sammenstoetende deler i en roerledning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører system til opprettelse av tetningsforbindelse mellom to aksialt sammenstøtende deler i en rørledning, f.eks. mellom en utblåsingssikring og et brønnhode, hvor delene er utformet med hver sin radiale støtflate og hver sin radialt innenfor liggende, ringformede utsparing som strekker seg til repektive dels innerflate, hvilke utsparinger er begrenset i aksialretningen av hver sin koniske tetningsflate til dannelse av et radialt utad avsmalende spor mellom tetnings-flatene, hvor en elastisk ettergivende metalltetningsring med kilestumpformet tverrsnitt er innrettet til å opptas i sporet mellom delenes tetningsflater, idet en respektiv av tetningsringens to koniske tetningsflater danner tetningsanlegg mot delenes respektive tetningsflate, og idet tetningsringens innerflate, som er vendt mot rørledningens indre, er større enn dens ytterflate, og hvor radialt bevegelige spennorganer er innrettet til å utøve en aksial forspenningskraft mellom de to deler, slik at støtflatene får innbyrdes støtteanlegg og tetningsringen forspennes.

Det er spesielt aktuelt å anvende foreliggende oppfinnelse i forbindelse med hurtigkoblinger, eksempelvis hurtigkoblinger av tilsvarende art som angitt i norsk patentsøknad nr. 861655, hvor et antall hydrauliske eller pneumatiske syl indre med hver sin tilhørende låsebolt fastspenner en muffedel via låsespor i en innstikkingsdel. I denne anledning kan foreliggende oppfinnelse betraktes som en videreutvikling av løsningen i nevnte patent-søknad. Imidlertid kan foreliggende oppfinnelse med fordel også anvendes ved andre typer koblinger, såsom såkalte "hub"-koblinger, hvor et hodeparti på to aksialt sammenstøtende deler kobles sammen ved hjelp av par av halvsirkulære, klaveliknende klem-organer som klemmes sammen i omkretsretningen ved hjelp av tvers-løpende bolter.

I forbindelse med boring av oljebrønner oppstår det be-tydelig statisk vektbelastning på rørledningen og dennes koblinger, dels som følge av vekten av selve rørledningen og dels som følge av mediumtrykket fra materiale som er opptatt i

rørledningen mellom selve rørledningen og borestrengen. Fra tid til annen oppstår det plutselige endringer i mediumtrykket i rør-ledningen, fremkalt av tilbakeslag eller såkalte "kick", som oppstår ved at boret trenger inn i en gasslomme og utsettes for momentan trykkoppbygging. Disse tilbakeslag kan avlastes i av-lederen og/eller utblåsnings sikringen, men innen dette skjer kan det fremkalles adskillig aksial strekkbelastning i delene i de forskjellige koblinger. Strekkbelastningene kan i visse tilfeller fremkalle betydelige problemer, eksempelvis ved at det oppstår

intermittent åpning av en glipe mellom de to aksialt sammen-støtende deler i koblingen og derav følgende momentan lekkasje under spesielt høyt trykk.

Fra US patent 4,200,312 er det kjent en kobling med en metalltetningsring anordnet mellom to koblingsdeler. De to koblingsdeler spennes i bruksstilling mot hverandre, via den mellomliggende metalltetningsring, ved hjelp av en aksial spennkraft frembragt ved hjelp av radialt virkende spennorganer. Metalltetningingen har kilestumpformet tverrsnitt med radialt utad konvergerende tetningsflater. Det er vist tetningsflater som konvergerer mot hverandre under en vinkel på omtrent 135°. Under slik forholdsvis stor vinkel er tetningsringens bevegelse fullstendig underlagt koblingsdelenes bevegelse. Når koblingsdelene presses sammen aksialt av nevnte aksiale spennkraft kan man frem-bringe tetningsanlegg mellom koblingsdelene og tetningsringen og eventuelt elastisk deformere tetningsringen radialt innad. Motsvarende ved å strekke koblingsdelene aksialt fra hverandre under opptredende høyt transportmediumtrykk kan metalltetnings-ringen tilbakestilles til utgangsstilling ved avlastning av trykket mellom koblingsdelene, men uten å sikre tetningsanlegg mellom tetningsringen og koblingsdelene. Resultatet er at det under visse forhold kan oppstå en momentan lekkasje mellom tetningsringen og koblingsdelene. Dette forhold er spesielt merkbart ved momentant opptredende, spesielt høye trykk i transportmediet, fremkalt av tilbakeslag eller såkalt "kick", hvor det momentant kan oppstå en lekkasje glipe mellom koblingsdelene og tetningsringen. Når først glipen har oppstått og lekkasjen trer i kraft vil mediumtrykket mot tetningsringen være av underordnet betydning og tetningsringen vil i praksis være satt ut av funksjon.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte å kontrol-lere slike tilfeldig opptredende, momentane trykkoppbygninger ved hjelp av enkle midler. Blant annet tar man sikte på å kunne oppnå effektiv kompensasjon for eventuell åpning av en glipe mellom to aksialt sammenstøtende deler i koblingen ved hjelp av en spesiell avtetning mellom delene.

Disse formål oppnås med et system som angitt i det etter-følgende krav 1. Dette system, som er av den innledningsvis nevnte art, er kjennetegnet ved at tetningsringen er fremstilt av høyelastisk rustfritt stål, at tetningsringens tetningsflater og delenes tetningsflater konvergerer mot hverandre under en vinkel på fra 30 til 50°, at delenes tetningsflater strekker seg noe lengre utover enn tetningsringens tetningsflater, slik at det radialt utenfor tetningsringen dannes et utvidelseskammer beregnet for opptakelse av radialt utvidet tetningsring, og at iallfall den ene av delenes utsparinger radialt innerst er utstyrt med et kombinert styre- og stoppeorgan for tetningsringen for å hindre forskyvning av tetningsringen radialt innad i rør-ledningen fra trykkavlastet utgangsstilling.

Fordelaktige utformingsformer av oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende uselvstendige krav.

Ytterligere trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser en tetningsforbindelse ifølge oppfinnelsen vist i vertikalsnitt og vist med et låseorgan i aktiv låsestilling. Fig. 2 viser samme som i fig. 1 med låseorganet i inaktiv stilling. Fig. 3 viser skjematisk et vertikalsnitt av en tetningsring ifølge oppfinnelsen under vanlige bruksforhold. Fig. 4 viser i et tilsvarende snitt til fig. 3 tetningsringen under forhold med opptredende spesielt høye mediumtrykk. Fig. 5 og 6 viser i to forskjellige vertikalsnitt utsnitt av tetningsforbindelsen ifølge fig. 1, hvor fig. 5 viser en første detalj ved tetningsforbindelsen og fig. 6 viser en andre detalj ved tetningsforbindelsen.

I fig. 1 er det vist en hurtigkoblingsforbindelse mellom to

■rørdannende deler 10 og 11, som inngår i hver sin rørlednings-seksjon, rørventil eller liknende rørdannende utstyr i rørledning til bruk ved brønnboreoperasjoner i forbindelse med gass- eller oljeforekomster.

Delene 10 og 11 er ved innbyrdes motsatte ender utstyrt med koblingspartier 12 henholdsvis 13 av typen "hub"-forbindelse, som samvirker med motsvarende koblingspartier 14 henholdsvis 15 (vist med strekete linjer) i hver sin tilstøtende rørledningsseksjon. Mellom koblingspartiene 12,14 henholdsvis mellom koblingspartiene 13,15 er det et stykke radialt innenfor rørledningens innerflate 16 vist motstående utsparinger 17,18 til opptakelse av hver sin tetningsring 19 av i og for seg kjent utførelse. Ved hjelp av to klavedannende, ringhalvdel-formete spennorganer (vist med strekete linjer) kan det sammenlåses koblingspartiene 12,14 henholdsvis 13,15 i mere eller mindre permanente forbindelser ved hjelp av tversløpende bolter (ikke nærmere vist).

Alternativt kan det for nevnte mere eller mindre permanente forbindelse benyttes en andre type koblingsforbindelse, eksempelvis en klemflens-kobling med tilhørende rekke av aksialtløpende festebolter.

I motsetning til de nevnte mere eller mindre permanente forbindelser, skal" delene 10 og 11 inngå i en hurtigkoblingsforbindelse, dvs. en forbindelse som er innrettet til å lukkes og åpnes langt oftere enn de nevnte, mere eller mindre permanente forbindelser. Den ene del 10 i hurtigkoblingsforbindelsen er utstyrt med et muffeparti 20 som samvirker med et innstikkings-parti 21 på den andre del 11 i hurtigkoblingsforbindelsen.

Muffepartiet 20 er utstyrt med en innvendig utsparing 20a som aksialt ytterst er utstyrt med en konisk tilspisset første, innvendig ledeflate 22. Ledeflaten 22 løper direkte over i en sylindrisk, aksialt løpende, innvendig støtteflate 23, som fort-setter i en konisk tilspisset, andre, innvendig ledeflate 24. Aksialt innerst løper ledeflaten 24 over i en ra dialtløpende, innvendig støtflate 25 for delen 20.

Innstikkingspartiet 21 er utstyrt med motsvarende utvendige ledeflater 22a og 24a samt motsvarende utvendige støtteflate 23a og støtflate 25a, slik at delene 10,11 i fullt sammenskjøvet tilstand slutter forholdsvis tett sammen, såvel radialt som aksialt.

I det etterfølgende skal det beskrives en spesiell hurtigkobling for delene 10 og 11.

I muffepartiet 20 er det med passende omkretsmessige av-stander innsatt et antall (eksempelvis ni stykker) låseorganer 26 i hver sin radialt løpende boring 27. Låseorganet 26 er utstyrt med et i forhold til rørledningen radialt indre, sylindrisk stilkparti 28, med et radialt innerste rigelparti 29. Rigelpartiet 29 er utstyrt med en i forhold til stilkpartiets 28 sylindriske omkretsflate lokalt avtrappet, tversløpende låseflate 30, som løper noe skrått innad i forhold til et radialplan gjennom stilkpartiets 28 senterakse 28a. Låseflaten 30 er lokalisert til det øvre (i fig. 1 og 2 viste) avsnitt av rigelpartiet 29, idet rigelpartiets 29 nedre avsnitt er utformet med sylinderformet omkrets tilsvarende som låseorganet 26 forøvrig. Låseorganet 26 er i motsatt ende utstyrt med et i forhold til rørledningen radialt ytre stempel 31 som er bevegelig i en boring 32. Et deksel 33, som er opptatt i en ytterste boring 34 i muffepartiet 20, avgrenser sammen med stémplet 31 et første arbeidskammer 35 i boringen 32, idet det dannes et motstående andre arbeidskammer 36 i boringen 32 mellom stemplet 31 og boringens 32 innervegg 37. Det er vist en første pakning 38 i stemplet 31 og en andre pakning 3 9 i boringen 27 for avtetning av det nevnte andre arbeidskammer. Gjennom dekslet 33 og gjennom arbeidskammeret 35 og innad i en boring 40 i låseorganet løper det en styrestang 41 som omsluttes av en skruefjær 42. Som vist i fig. 2 indikerer styrestangen 41 i utskjøvet tilstand at låseorganet inntar sin tilbaketrukne inaktive stilling. Styrestangen 41 er ved dens fri ende utstyrt med en festetapp 43 som er opptatt i et feste 4 4 i låseorganet 26. Låseorganet er i fig. 1 vist i aktiv låsestilling. For å innstille låseorganet i den aktive låsestilling til-føres det trykkluft (eller trykkolje) til arbeidskammeret 35 via en første styrekanal 45, mens det avlastes trykk i arbeidskammeret 36 via en andre styrekanal 4 6. Kanalene 45 og 46 kommuniserer med hver sin kanal 47 henholdsvis 48 i et tilslutnings-stykke 49 som er fastgjort til delens 10 muffeparti 20 ved hjelp av festeskruer 50 (bare en er vist på tegningen). Kanalene 47 og 4 8 kommuniserer med respektive kanaler 45 og 46 for hvert av låseorganene 26, slik at disse kan beveges i takt med hverandre fra og til låsestilling (vist i fig. 1) til og fra inaktiv, til-baketrukket stilling (vist i fig. 2) ved hjelp av et enkelt trykkpåvirkningsorgan henholdsvis ved omkasting av trykket i kanalene 47 og 48. Dekslet 33 er festet med et antall festeskruer (ikke vist) direkte til delens 10 muffeparti 20 og er ved hjelp av en eksentrisk anordnet styrepinn 51 forbundet med en eksentrisk anordnet boring 52 i stemplet 31. Ved hjelp av skruefjæren 42 kan man sikre at låseorganet 26 holdes på plass i låseinn-grepsstillingen, selv om trykket av en eller annen grunn skulle avlastes fra låseorganets 26 stempel 31. Tilsvarende vil skruefjæren 42 komprimeres og lades ved pneumatisk eller hydraulisk omstilling av låseorganet fra aktiv låsestilling til inaktiv hvilestilling.

Innstikkingspartiet 21 er utstyrt med et ringformet spor 53 som er innrettet til å oppta låseorganenes 26 rigelparti 29 på vilkårlige steder langs sporet 53. Sporet 53 er som vist i fig. 1 og 2 utstyrt med en radialt løpende første sideflate 54, en aksialtløpende bunnflate 55 og en andre sideflate 56 som løper parallelt med låseflaten 30 på låseorganets 26 rigelparti 29. Låseorganets 26 skråflate 30 har en vinkel som ligger innenfor selvsperreprinsippet dvs. som har en vinkel w på opptil 8° og fortrinnsvis er av en størrelsesorden 3-6°. Man har tatt sikte på et anlegget mellom rigelpartiet 29 og sporet 53 bare skjer via de innbyrdes parallelle flater 30 og 56, idet de øvrige flater på rigelpartiet og sporet 53 er uten kontakt med hverandre. Herved kan man overføre forspenningskraften på kontrollert måte fra rigelpartiets 29 flate 30 til sporets 53 flate 56. Det vil av fig. 1 og 2 fremgå at rigelpartiet 2 9 på selvstyrende måte kan ledes på plass ved styring av låseflaten 30 langs sporets 53 sideflate 56 inntil låseorganets sylindriske flate støter an mot sporets motsatte sideflate 54. I den i fig. 1 viste stilling er låseorganene 26 skjøvet på plass i sporet 53 med en nøyaktig avpasset trykkbelastning som presser delene 10 og 11 innbyrdes aksialt sammen med en trykkraft på eksempelvis 94 tonn tvers over en mellomliggende tetningsring 59.

Radialt innenfor støtflaten 25,25a til hhv. muffepartiet 20 og innstikkingspartiet 21 er det utformet en utsparing 57 hhv. 58, som, når støtflatene ligger rett overfor hverandre, danner et felles hulrom med trekantet eller trapesformet tverrsnitt, hvilket hulrom opptar den mellomliggende tetningsring 59 med kilestumpformet tverrsnitt. Det er ifølge oppfinnelsen benyttet en høyelastisk tetningsring av rustfritt stål, nærmere bestemt av et materiale av typen ASSI 410. I praksis kan imidlertid også andre typer høyelastisk tetningsring av rustfritt stål anvendes, selv om ovennevnte type, som har spesielt høy elastisitet, vil foretrekkes. Utsparingene 57 og 58 er utformet like ved rørledningens innerflate, slik at tetningsringens 59 ene største endeflate 60 under normale driftsforhold flukter med rørledningens innerflate 16.

I fig. 3 og 4 er det skjematisk anskueliggjort et prinsipp for tetningsringens 59 virkemåte. Tetningsringen 59 er vist med en største flate i form av nevnte ene endeflate 60 og en minste flate i form av en motsatt liggende endeflate 61. Mellom flatene 60 og 61 løper to mot hverandre konvergerende tetningsflater 62 og 63, som i det viste utførelselseseksempel løper under en vinkel v på omtrent 20° i forhold til den radiale støtflate mellom delene 10 og 11. Alternativt kan vinkelen være i en størrelsesorden 15-25°. Høyden på endeflaten 61 tilsvarer stort sett avstanden b mellom flatene 60 og 61. Herved oppnår man ved hjelp av et tilnærmet kvadratisk tverrsnittsareal (avgrenset innenfor de strekete linjer 62a,63a) relativt stor formstabilitet og minimal lokal deformasjon i tetningsringen under forskjellige, opptredende mediumtrykk i rørledningen. Utsparingenes 57 og 58 tetningsflater 64 og 65, som løper parallelt med tetningsringens 59 tetningsflater 62,63 har noe større utstrekning (eksempelvis 3-4 mm større lengde), regnet i forhold til skjøtens radiale utstrekning, enn tetningsflåtene 62 og 63. Følgelig dannes det radialt utenfor tetningsringen et ytre utvidelseskammer 66, hvori tetningsringen kan opptas ved en elastisk deformasjon av tetningsringen.

I fig. 3 er det anskueliggjort tetningsringens 59 plasering i skjøten mellom delene 10 og 11 når det hersker normale mediumtrykk i rørledningen. Delene 10,11 inngår i det viste utførelses-eksempel i en rørledning med innvendig diameter på 77 cm (30V). Vanlige, aktuelle rørdimetere for foreliggende formål ligger vanligvis i størrelsesområdet 6 til 78 cm (2" til 31"), men det kan også være aktuelt med såvel mindre som større rørdiametere der det måtte være behov for dette.

Det er i fig. 3 med vektorpiler 67 antydet moderate mediumtrykk på eksempelvis opptil 14 kp/cm<2> (200 psi) under normale driftsforhold for en rørledning med 77 cm innvendig diameter. Det er benyttet en forspenningskraft som antydet med vektorpiler 68 mellom delene 10 og 11 tvers over tetningsringen 59 på eksempelvis 42 kp/cm<2> (600 psi) og tilsvarende et samlet trykk mellom delene på ca. 30 tonn for en rørledning med innvendig diameter 77 cm. Under normale driftsforhold med mediumtrykk på oppimot 14 kp/cm2 , og selv med relativt høye mediumtrykk på oppimot 42 kp/cm<2> vil forspenningskraften, som vist med vektorpilene 69, kunne opprettholde et effektivt tetningstrykk mellom delene 10,11 og tetningsringen 59 uten at det frembringes elastisk deformasjon av tetningsringen.

Ved spesielt høye, intermittent opptredende mediumtrykk i rørledningen, dvs. ved mediumtrykk som overstiger forspennings-belastningen (ca. 30 tonn) mellom delene 10,11, men som under-.skrider elastisitetsgrensen for materialet i tetningsringen, vil rørledningen underkastes momentane, aksiale strekkbelastninger innenfor tetningsmaterialets elastisitetsgrenser. De spesielt høye mediumtrykk er i fig. 4 vist med vektorpiler 70 mot tetningsringens 59 radialt indre endeflate 60, mens den medfølgende aksiale strekkraft er antydet med vektorpiler 71 og eksempelvis er av en størrelsesorden på 470 tonn. Resultatet er at delene intermittent kan trekkes fra hverandre, slik at det dannes en glipe mellom delenes radiale støtflater på eksempelvis 1,4 mm. Ifølge oppfinnelsen oppnår man, ved hjelp av det høyelastiske materiale i tetningsringen, at tetningsringen som følge av det høye mediumtrykk som opptrer i rørledningen, kan utstrekkes eksempelvis 2 mm i radialretningen. Den nevnte radiale utstrekking følger av det opptredende mediumtrykk som virker mot tetningsringens radialt indre flate 60. Den radiale utstrekking av tetningsringen skjer samtidig som tetningsringens tetningsflater 62,63 glir en tilsvarende strekning langs delenes 10,11 tetningsflater 64,65 til den stilling som er vist i fig. 4. Tetningsflåtene 62,63 løper herved kileformet innad mellom motsvarende, innbyrdes konvergerende tetningsflater 64,65 i delene 10,11 og utfyller mellomrommet mellom tetningsflåtene 62,64 og 63,65 etterhvert som tetningsflåtene 64,65 trekkes aksialt bort fra hverandre.

Som følge av tetningsringens iboende elastisitet vil tetningsringen 59 tilbakestilles fra den i fig. 4 til den i fig. 3 viste stilling, straks mediumtrykket i rørledningen faller tilbake til normale driftstrykk. Dette innebærer at delene 10,11 avlastes for de opptredende store aksialkrefter og på nytt støter sammen langs innbyrdes tilstøtende støtflater, mens tetningsringen tilbakestilles til utgangsstillingen i fullt driftsklar stand og da med den opprinnelige forspenningskraft inntakt mellom delene 10,11.

Dersom den intermittent opptredende toppbelastning i et eksepsjonelt tilfelle vesentlig overstiger ovennevnte toppbelastning på 450 tonn, eksempelvis stiger til en toppbelastning på 600 tonn eller høyere, kommer man inn i det område hvor belast-ningen på tetningsringen når opp i materialets, flytegrense. I et slikt tilfelle kan tetningsringen spennes maksimalt utad i utsparingene 57 og 58 og fullstendig utfylle hulrommet 66 radialt utenfor tetningsringen 59. Istedenfor å oppnå en elastisk til-bakestilling av tetningsmaterialet til utgangsstillingen, når mediumtrykket på nytt faller tilbake til normalt mediumtrykk, vil materialets elastiske egenskaper da forsvinne i større eller mindre grad, slik at tetningsringen i fortsettelsen blir ubruke-lig for formålet og derfor må utskiftes. I et slikt tilfelle er det en fordel at forbindelsen mellom delene 10 og 11 dannes av en hurtigkobling.

Selv om det heri bare er vist løsningen i forbindelse med hurtigkobling, må det forståes at løsningen også kan benyttes i forbindelse med andre koblinger, eksempelvis i forbindelse med de viste "hub"-koblinger eller i forbindelse med andre, lignende koblinger. Med andre ord vil det også være mulig å benytte samme tetningsprinsipp som vist i hurtigkoblingen også for de viste mere eller mindre permanente koblinger. Det vil også være mulig å utforme slike alternative koblinger med forspenningskraft tilsvarende som nevnt ovenfor. I slike tilfeller benyttes en kilestumpformet tetningsring av høyelastisk ettergivende, rustfritt stål i skjøten mellom de aksialt sammenstøtende deler og da med en bevegelsesmulighet for tetningsringen radialt innad i et utvidelseskammer lokalisert radialt like utenfor tetningsringen. Eventuelt kan det også i slike tilfeller sørges for at tetningsringens radialt innerste flate da løper i flukt med rørledningens tilsvarende innerflate innen det foretas en forspenning mellom delene tilsvarende som beskrevet ovenfor.

For å sikre at tetningsringens radialt innerste flate i et hvert tilfelle automatisk flukter med rørledningens innerflate, kan man som vist i fig. 5 utstyre tetningsringen med en ringformet utsparing 75 ved tetningssringens nedre, innvendige kantparti og utstyre delen 11 med et motsvarende ringformet, stopperdannende fremspring 76 ved delens 11 motsvarende, innvendige øvre kantparti.

For å sikre at tetningsringen 59 holdes sikkert på plass på delen 11 under montasje og demontasje av delen 10 i inngrep med delen 11, er det eksempelvis med 120° innbyrdes mellomrom festet tre låsdeler 77 (bare den ene er vist i fig. 6) til delen 11 for fastholdelse av tetningsringen 59 i tilsiktet nøyaktig stilling på delen 11. Låsdelen 77 er opptatt i en utsparing 78 i delen 11 radialt like utenfor hulrommet 6 6 og rager med en låseflik 79 radialt innad i ét ringspor 80 langs tetningsdelens 59 omkrets. Ringsporet 80, som rager radialt innad i tetningsdelen 59, har tilstrekkelig dybde til å kunne fastholde tetningsringen aksialt på delen 11 samtidig som tetningsringen tillates å beveges radialt mellom stillingene som illustrert i fig. 3 og 4.

Claims (6)

1. System til opprettelse av tetningsforbindelse mellom to aksialt sammenstøtende deler (10,11) i en rørledning, f.eks. mellom en utblåsningssikring og et brønnhode, hvor delene (10,11) er utformet med hver sin radiale støtflate (25,25a) og hver sin radialt innenfor liggende, ringformede utsparing (57,58) som strekker seg til respektive dels innerflate, hvilke utsparinger er begrenset i aksialretningen av hver sin koniske tetningsflate (64,65) til dannelse av et radialt utad avsmalende spor mellom tetningsflåtene, hvor en elastisk ettergivende metalltetningsring (5 9) med kilestumpformet tverrsnitt er innrettet til å opptas i sporet mellom delenes (10,11) tetningsflater (64,65), idet en respektiv av tetningsringens to konisk tetningsflater (62,63) danner tetningsanlegg mot delenes (10,11) respektive tetningsflate (64,65), og idet tetningsringens (59) innerflate (60), som er vendt mot rørledningens indre, er større enn dens ytterflate (61), og hvor radialt bevegelige spennorganer (26) er innrettet til å utøve en aksial forspenningskraft mellom de to deler (10,11), slik at støtflåtene (25,25a) får innbyrdes støtteanlegg og tetningsringen (59) forspennes, karakterisert ved at tetningsringen (59) er fremstilt av høyelastisk rustfritt stål, at tetningsringens tetningsflater (62,63) og delenes (10, 11) tetningsflater (64,65) konvergerer mot hverandre under en vinkel (2v) på fra 30 til 50°, at delenes (10,11) tetningsflater (64,65) strekker seg noe lengre utover enn tetningsringens tetningsflater, slik at det radialt utenfor tetningsringen dannes et utvidelseskammer (66) beregnet for opptakelse av radialt utvidet tetningsring, og at iallfall den ene av delenes (10,11) utsparinger (57,58) radialt innerst er utstyrt med et kombinert styre- og stoppeorgan (76) for tetningsringen (59) for å hindre forskyvning av tetningsringen radialt innad i rørledningen fra trykkavlastet utgangsstilling.

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tetningsringen (5 9) er fremstilt av ASSI 410 rustfritt stål.

3. System i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at tetningsringens (59) radiale utstrekning, dvs. tykkelsen (b), er tilnærmet lik dens minste aksiale utstrekning, som er lengden av ytterflaten (61).

4. System i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at tetningsringen (59) ved innerflaten (60), iallfall ved tetningsringens ene omkretskant, er utstyrt med en radialt avtrappet utsparing (75) for opptakelse av styre- og stoppeorganet (76).

5. System i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at tetningsringens (59) ytterflate (61) er utstyrt med et radialt spor eller et sett av radiale spor til opptakelse av et sett av klemdeler (77) for festing av tetningsringen aksialt til den ene del (11), idet tetningsringen (59) er radialt bevegelig i en begrenset utstrekning i forhold til klemdelene (77).

6. System i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at spennorganene består av en ringformet rekke av spennorganer i et antall av omtrent 9 spennorganer (26) som hver for seg belastes i radial retning av et trykkfluidum fra en felles trykkfluidumkilde med et bestemt trykk, slik at det utøves et samlet aksialt forspenningstrykk av størrelsesorden 20 tonn.