NO166840B - Fremgangsmaate og anordning for fjerning av gass fra vaeske. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fjerning av en gass fra en væske hvori den er lite løselig, hvilken fremgangsmåte omfatter motstrømskontakt av væsken med en fortrengningsgass i porene til et gjennomtrengelig element plassert ved en rotor som dreies med en slik hastighet at væsken utsettes for en akselerasjon sett i radial retning i forhold til rotasjonsaksen, som er større enn akselerasjonen som skyldes tyngdekraften, mens den strømmer radialt utover gjennom porene, og en roterende anordning for bruk i fremgangsmåten omfattende

a) en rotor som omfatter et første ringformet rom som er plassert koaksialt rundt rotorens rotasjonsakse, og et gjennomtrengelig element som er plassert i det første ringformede rom og gjennom hvis porer vann strømmer radialt utover; b) anordninger for å tømme vann som skal befris for luft i det radialt indre området av det første rom; c) anordninger for å fylle en fortrengningsgass i det radialt utvendige området av det første ringformede rom; og d) anordninger for å samle opp vann som tømmes fra rotoren.

For mange industrielle formål kreves det at vann er mest

mulig fritt for oppløst oksygen. For andre, selv om oksygen ikke kan tolereres, er en annen oppløst gass, så som metan, nitrogen eller karbondioksyd akseptabel.

Når f. eks. vann må brukes som tilførsel til en koker, fjernes normalt alle oppløste gasser fra det. Oksygen og karbondioksyd som er til stede i kokende tilførselsvann, har tendens til å gi korrosjon i kokeren, og inerte gasser så som nitrogen fjernes normalt lett samtidig med de uønskede oppløste gasser.

For å gi et annen eksempel: Når vann brukes for injeksjon

i oljeholdige formasjoner for å øke produksjon av olje fra brønner boret deri, er nødvendig at vann er uten oksygen, ettersom bakterievekst i formasjonens porer ellers ofte stimuleres, og porene kan bli tettet til og oljefortrengningen

forhindret. Imidlertid kan andre gasser, f.eks. gassform hydrokarboner, lett tolereres i slikt injeksjonsvann.

For alle disse formål må oksygen og/eller andre uønskede oppløste gasser fjernes fra vann. For å oppnå denne fjerning er en rekke konstruksjoner av de såkalte "avluftere" eller "avgassere" utviklet. Disse anordninger er statiske anordninger hvor enten vannet utsettes for redusert trykk, eller en fortrengningsgass føres gjennom vannet ved atmosfæretrykk, redusert trykk eller høyt trykk.

De store vannvolumer som behandles i disse krever store kjeler og hjelpeutstyr og medfører betydelige kapitalinves-teringer. Det er derfor meget viktig å finne måter å redusere størrelsen til de anvendte kjeler. Når vannbehandlingen i tillegg skal utføres offshore, f.eks. i tilførselsvann for driftskoker for skib eller i avluftning av injeksjonsvann for offshorebrønner, er alle måter å redusere volumet og/eller vekten til behandlingsenheten på, et meget viktig punkt.

I Europeisk Patent nr. 0 089 128A, beskrives en fremgangsmåte for fortrengning av oppløst gass fra vann, i hvilken prosess vannet strømmer som en tynn film gjennom en kontinuerlig gassfase i en rotor med stort overflateområde som roterer med en slik hastighet at vannet akseleres i en radial retning i forhold til rotasjonsaksen, som er større enn tyngdekraftes akselerasjon. Denne tynne film spaltes kontinuerlig, d.v.s. den har en tendens til å danne vanndråper slik at den midlere fluidumdensitet er nærmere gassens densitet enn vannets densitet.

Det er nå utviklet en modifisert fremgangsmåte-anordning hvori en rotor med betydelig mindre diameter kan brukes for fjerning av en gass fra enhetsmasse av væske pr. enhetstid, og minst en fem gangers reduksjon i kraftforbruk kan oppnås sammenlignet med rotoren og fremgangsmåten som er beskrevet i forannevnte Europeiske patent.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art for fjerning av en gass fra en væske hvori den er lite løselig, som er karakterisert ved at motstrømskontakten utføres med væsken i den kontinuerlige fase og gassen i den dispergerte fase, og at væsken som tømmes fra det radialt ytre området av det gjennomtrengelige element ledes til å samles i et kammer som utgjør en del av rotoren og tømmes fra kammeret i det radialt indre området av rotoren.

Væsken som skal behandles i fremgangsmåten ifølge foreliggende kan være organisk eller fortrinnsvis uorganisk.

Fortrinnsvis er væsken som behandles i fremgangsmåten i første aspekt av foreliggende oppfinnelse vann, og den lite oppløselige gass er luft eller oksygen.

Den lite oppløselige gass kan være alle gasser som ikke reagerer kjemisk med væsken. Som lite oppløselige gasser for vann kan bl.a. nevnes oksygen, hydrogen eller nitrogen.

Ifølge et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en roterende anordning av den innledningsvis nevnte art som er karakterisert ved at rotoren videre omfatter et annet ringformet rom hvorigjennom vannet strømmer radialt innover, idet det andre rom er plassert koaksialt rundt aksen inntil det første ringformede rom og står i væskestrømforbindelse med det første ringformede rom gjennom de radialt ytre områder av begge rom, og det annet ringformede rom har en innvendig radius som er større enn den innvendige radiusen til det første rom; vannet og fortrengningsgassen føres til det gjennomtrengelige element ved anordningene, slik at vannet strømmer radialt utover som den kontinuerlige fase, mens gassen strømmer radialt innover som den dispergerte fase; og vannet samles med anordningene fra det radialt indre området av det annet rom.

Fortrinnsvis anordnes i den andre ringformede del anordninger for å kontakte det avledede vann, absorberer i det minste en vesentlig del av den kinetiske energi derav før det tømmes fra rotoren og overføre denne del til rotoren for å hjelpe rotasjonen av denne. Disse anordninger har gjerne form av flere skovler plassert på en overflate av den andre ringformede del; fortrinnsvis er slike skovler plassert på et element som skiller det første ringformede rom fra det andre ringformede rom.

Fortrengningsgassen som brukes i foreliggende oppfinnelse, er enhver gass som væsken som skal behandles kan tolerere som en oppløst gass. Uttrykket "gass" innbefatter damper, f.eks. vanndamp. Den måte hvorpå fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse utøves, avhenger av det spesifikke behov ved hver anvendelse hvori den utføres. Nærmere bestemt avhenger den av typen tilgjengelig vann, egenskapene som kreves av vannet som fremstilles og bevegeligheten av en fortrengningsgass for å fortrenge det oppløste oksygen. Hvis f.eks. produktvannet skal brukes som tilførsel til en koker, spesielt en koker som drives ved høyt trykk, er det nødvendig å fjerne alle gasser ned til meget lave konsentrasjoner. Således kan en typisk vanntilfør-sel til en høytrykkskoker måtte ha en oksygenkonsentrasjon ned til 0,007 ppm. For å oppnå så lave oksygenkonsentrasjoner og samtidig fortrenge oppløst oksygen og alt oppløst karbondioksyd, er damp en meget egnet fortrengningsgass. En metode til å fortrenge oppløst gass fra vann med damp ved å øke vannets temperatur, hvilken anvendelse av damp som avluftningsdamp er spesielt verdifull for koketilførsler, når vannet i alle tilfeller ville måtte oppvarmes for dette siste formål.

Ved fremstilling av vann for injeksjon i oljebrønner, er ikke fortrengning av andre gasser enn oksygen viktig. Således er det mulig og meget lett å anvende ethvert gassformig produkt hvilket produseres sammen med olje som fortrengningsgass. I praksis kan dette være et gassformig hydrokarbon så som metan og/eller etan, eller i tilsvarende situasjoner karbondioksyd eller nitrogen. Når oljebrønnen er en offshorebrønn, vil tilførselsvannet gjerne være urenset elvevann eller hovedvann fra en lignende ferskvannskilde, eller eventuelt vann som produseres fra en brønn som er borret spesielt for formålet.

På land kan fortrengningsgassen være naturgass fra selve brønnen eller samtidig produsert nitrogen og/eller karbondioksyd, eller nitrogen og/eller karbondioksyd fremstilt eller importert spesielt for injeksjonsformål. Ved en offshorebrønn er den tilgjengeligste vannkilde for injeksjon sjøvann, og den tilgjengeligste fortrengningsgass vil være en gass-strøm fra brønnen, om sådan foreligger, spesielt samtidig produsert hydrokarbon-naturgass. Om ønsket kan vannet etter avluftning blandes med vann produsert samtidig i brønn før det injiseres i den oljeholdige formasjon, selv om det generelt foretrekkes å ikke injisere samtidig produsert vann, da slikt vann normalt krever en form for behandling, f.eks. finfiltrering før det er egnet for bruk på denne måten.

Ved vanlig avluftning av vann tilsettes ofte en oksygenoppfanger til det avluftede vann eller til vannet under avluftning for å fjerne så meget som mulig av restoksygenet. Således kan sjøvann som opprinnelig inneholdt noen få ppm oksygen, f.eks. 10 ppm, og som var lett å avlufte til en verdi på f.eks. 0,05 ppm, behandles med en oksygenoppfanger for å senke oksygenkonsentrasjonen videre. Det antas at ved bruk av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan det godt være økonomisk å avlufte med fysikalske metoder til et oksygen-konsentras jonsnivå som allerede er akseptabelt, og således unngå behovet for en kjemisk oppfanger i mange situasjoner. Det skal være klart at for å oppnå så lave oksygenkonsentrasjoner, kan det være nødvendig å bruke et gjennomtrengelig element med større radialdybde.

Det gjennomtrengelige element som plasseres i det foran nevnte første ringformede rom, tillater strøm av vann og gass gjennom dette under driftsbetingelsene for anordningen ifølge det andre aspektet av foreliggende oppfinnelse, og har evne til å spalte gassbobler som strømmer gjennom. Fortrinnsvis har den et tomrom på minst 80 %. Den er gjerne formet av fine fibre, tråder eller strenger. Den kan være en enhetskonstruksjon eller sammensatt, om ønsket in situ, fra flere deler eller sjikt. Således kan elementet være av strikket eller vevet tøyduk, f. eks. metallduk; et sammenkrøllet gitter; en statisktisk eller ordnet matte eller annen masse av fibre, f.eks. metallfibre, som om ønsket kan være forsterket ved sintring eller heftende binding; en sintret masse av metall-partikler; eller et retikulert skum, f.eks. av et metall eller fortrinnsvis plast; retikulerte plastskum har tendenser til å ha lignende densiteter som vannets, og følgelig er kreftene som dannes i rotoren mindre. Spesifikke eksempler på endema-terialer er strikket metallduk, f.eks. den som selges under varemerket "Knitmesh", som f.eks. kan være viklet i sjikt rundt en bærer som omgir eller befinner seg ved rotorens rotasjonsakse, og metallisk skjelettskum, f.eks. produktet som selges under varemerket "Retimet", som gjerne kan være satt sammen i sjikt for å danne det gjennomtrengelige element.

Fortrinnsvis har det gjennomtrengelige element form av en ring som er plassert koaksialt i det første ringformede rom, da en slik plassering hjelper til å holde rotoren i balanse under bruk. Det gjennomtrengelige element plasseres gjerne gjennom det første ringformede rom.

Typisk er vannets strømningshastighet, målt som volum pr. tidsenhet, ca. ti ganger hastigheten av strømmen til fortrengningsgassen, hvilket fører til verdifulle energibesparelser.

Man vil se at det trykk hvorved gassen må fylles i den ytre del av det gjennomtrengelige element, vil avhenge bl.a. av den utvendige radius av det første ringformede rom og den hastighet hvorved rotoren dreies. For et første ringformet rom med ytre radius 0,25 m plassert i en rotor som roterer ved 1000 opm, fylles gassen f.eks. gjerne ved et trykk på ca. 2 x 10 5 Nm—2

Den aksiale lengde av første ringformede rom er gjerne mellom 1,5 og 2 ganger den aksiale lengde av det andre ringformede rom. Imidlertid er det forannevnte forhold ikke kritisk, og forhold utenfor de forannevnte verdier kan brukes.

Fortrinnsvis er innvendig radius av det første ringformede rom mellom 75 % og 95% av den innvendige radius av det andre ringformede rom. Imidlertid utelukker man ikke muligheten at forhold utenfor det forannevnte område av forhold kan anvendes.

Da den radiale akselrasjon løsningen utsettes for varierer med avstanden fra rotasjonsaksen, er det greit å referere til den midlere akselrasjon (am), som er definert ved ligningen:

hvor N er omdreiningshastigheten til rotoren i omdreininger pr. minutt, rQ er avstanden fra aksen til den radialt innerste del av det første ringformede rom er rj er avstand fra aksen av den

radialt ytterste del av dette rom. Den midlere akselrasjon vannet utsettes for er fortrinnsvis minst 300 m sek -<2>, spesielt minst 1000 m sek -<2>, og kan med fordel være så høy som 10.000 m sek -<2> eller høyere. Således kan den midlere akselrasjon uttrykt som akselrasjon på grunnlag av tyngdekraften (g) være 30 g eller 100 g eller 1000 g eller mer.

Rotasjonshastigheten med hvilken det er nødvendig å dreie rotoren for å oppnå akselerasjonsverdier som er et multiplum av tyngdekraftens, er, som man ser fra ovennevnte ligning, bare avhengig av rotordimensjonene og den valgte akselerasjonsgrad. Ved en rotor med en innvendig radius på 0,15 m og en utvendig radius på 0,25, hvis det er ønsket å gi vannet en midlere radialakselrasjon på 700 m sek -<2>, er det således nødvendig å dreie rotoren ved ca. 500 omdreininger pr. minutt. Hvis aksel-rasjonen skal være ca. 1000 m sek -<2>, må rotasjonshastigheten være av størrelsesorden 650 omdreininger pr. minutt. Generelt er det sannsynlig at rotorens rotasjonshastighet som anvendes i fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse vil ligge mellom 50 og 10000 omdreininger pr. minutt, f.eks. mellom 100 og 5000 omdreininger pr. minutt og fortrinnsvis mellom 500 og 2000 omdreininger pr. minutt.

Rotoren er konstruert av et hvert materiale som kombinerer egenskapene mekanisk styrke og korrosjonsbestandighet som kreves ved de tilsiktede anvendelsesbetingelser. For behandling av ferskvann kan de krevde egenskaper således imøtekommes ved bruk av de rustfrie ståltyper som gjerne brukes i statisk avluftningsutstyr. For sjøvannsavluftning, kan en av de kopperbaserte marinelegeringer, f.eks. en admirallegéring eller en kopper-nikkellegering, brukes. For sjøvann er også titan-metall meget egnet, liksom en legering av nikkel og krom. Under noen bruksforhold, spesielt hvor lange utsettelser for stille sjøvann ikke forventes, er noen av de rustfrie stål, så som 316 typen inneholdende krom, nikkel og molybden, egnet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger som i eksempel form viser en utførelsesform av en anordning for bruk i foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1 illustrerer i vertikalt snitt en form av en anordning ifølge det andre aspekt av foreliggende oppfinnelse.

I figur 1 en rotor 10 montert på en aksel 11 med hvis hjelp den dreies i et kammer 12. Roten omfatter et første ringformet rom 13 utstyrt med åpninger 14 i sin ytre vegg 29 og et andre ringformet rom 15 som er utstyrt med en krave 16, leppe 17 og skovler 30 plassert på en plate 20, hvilke første og andre ringformede rom står i gass-stømforbindelse gjennom en åpning 18 og veskestrømforbindelse gjennom en åpning 18 og veske-strømforbindelse gjennom flere åpninger 19 nær den ytre kant av platen 20. I det første ringformede rom er det plassert et ringformet gjennomtrengelig element 21 holdt på plass ved holderanordninger (ikke vist) og satt sammen av konsentriske sjikt av retikulært plastskum. Flere gasstilførselsveier 22 er montert på veggen 29 og på bunnen 32 av det første ringformede rom, hvilke rør 22 fører gass fra innløpsrøret 23 plassert koaksialt rundt aksen 11 og roterbar med denne gjennom holdere 2 4 til åpningen 14 og injeksjonsrør 31 som er plassert nær den radiale utvendige overflate av det gjennomtrengelig element 21. Et vanninnløpsrør 25 som i sin nedre del er utstyrt med flere åpninger 26, stikker inn i det første ringformede rom 13. Et vannutløpsrør 27 og et gassutløpsrør 28 muliggjør tømming av vann og gass henholdsvis fra kammeret 12.

I drift fylles oksygenholdig vann gjennom vanninnløpsrør 25 og åpninger 26 mot den radialt innvendige side av det gjennomtrengelige element 21 som dreies med det ringformede rom 13 med en slik hastighet at det dannes en kontinuerlig fase i det ringformede rom. Vannet strømmer generelt radialt utover gjennom porene til det gjennomtrengelige element 21, hvor det utsettes for en midlere sentrifugal akselerasjon på ca. femti ganger tyngdekraftens virkning, og hvor det kommer i kontakt med en fortrengningsgass, f.eks. en blanding mellom metall og etan. Det avluftede vann forlater den radialt utvendige side av det gjennomtrengelige element og strømmer så gjennom flere åpninger 19 inn i det andre ringformede rom 15. I rommet 15 mister vannet en betydelig del av sin kinetiske energi til skovler 30, som bruker den til å hjelpe rotoren å rotere. Når rommet 15 er fylt med vann, strømmer vannet over og tømmes fra rotoren 10 i kammeret 12 ved leppen 17. Det avluftede vann tas ut fra kammeret 12 gjennom' åpning 27.

Den forannevnte gassblanding innføres i første ringformede rom 13 gjennom gasstilførselsrør 22 og 23, åpningen 14 og injeksjonsrør 31 under tilstrekkelig trykk til å få det til å gå inn i det gjennomtrengelige element 21. Gassen strømmer som en strøm av bobler i en generell retning innover gjennom porene til det gjennomtrengelige element 21 i motstrøm med vann-strømmen. I det gjennomtrengelige element spaltes boblene kontinuerlig med strengene til det gjennomtrengelige element.

I porene finner gass/vannkontakten sted, ved hvis hjelp oksygen overføres fra vannet til gassfasen. Gassen unnviker fra innsiden av det gjennomtrengelige element 21, det strømmer ut av det førte ringformede rom gjennom åpningen 18 og fjernes gjennom gasstømningsrøret 28.

Foreliggende oppfinnelse er videre illustrert under henvisning til de følgende eksempler:

Eksempel 1.

Dette eksempel illustrerer reduksjonen i energiforbruk som kan oppnås ved bruk av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse.

I det første ringformede rom i en rotasjonsanordning som er illustrert i figur 1, hvilken rotasjonsanordning hadde en lengde på 0,5 meter med en radius på 0,4 meter, plasserte man et ringformet gjennomtrengelig element med innvendig radius 0,15 meter, utvendig radius 0,25 meter og aksial lengde 0,30 meter fremstilt av 100 grad retikulat-plastskum og den innvendige radius av det andre rom var 0,18 meter. Rotoren ble dreiet med 1000 opm mens oksygenholdig vann ble fyllt inn ved 204 m<3> pr. time til den radialt innvendige siden av det gjennomtrengelige element og nitrogen ved 6,3 x 10-<3> standard m<3> pr. sekund ble ført til den radialt utvendige flaten av det første ringformede rom. Fra oksygenskonsentrasjonen i vannet som ble fyllt i rotoren og konsentrasjonen av oksygen i vannet som ble tømt fra rotoren, ble det beregnet at det totale utførte arbeid (i.e. for å komprimere nitrogenet pluss utført arbeid for å akselerere væsken) var 8,5 kw.

I et sammenligningsforsøk ved bruk av en roterende masse-overføringsanordning illustrert i Europeisk Patent nr. 89128, fant man at det utførte arbeid for en lignende reduksjon i oksygenkonsentrasjonen var 50 kw.

Eksempel 2.

Dette eksempel illustrerer den lille størrelsen til vann-boblene som kan oppnås i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. Det antas at denne lille størrelse bidrar til de gode masseoverførings-koeffisienter som kan oppnås i en slik prosess.

I en anordning som er illustrert i figur 1 fant man at man kan oppnå vannbobler med følgende størrelse (mm diameter) under de følgende betingelser for luft/vannsystemer.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte ved fjerning av en gass fra en væske hvori den er lite løselig, hvilken fremgangsmåte omfatter motstrømskon-takt av væsken med en fortrengningsgass i porene til et gjennomtrengelig element plassert ved en rotor som dreies med en slik hastighet at væsken utsettes for en akselerasjon sett i radial retning i forhold til- rotasjonsaksen, som er større enn akselerasjonen som skyldes tyngdekraften, mens den strømmer radialt utover gjennom porene, karakterisert ved at motstrømskontakten utføres med væsken i den kontinuerlige fase og gassen i den dispergerte fase, og at væsken som tømmes fra det radialt ytre området av det gjennomtrengelige element ledes til å samles i et kammer som utgjør en del av rotoren og tømmes fra kammeret i det radialt indre området av rotoren.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man befrir vann for luft.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man som fortrengningsgass anvender damp, et gassformig hydrokarbon, karbondioksyd eller nitrogen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at vannet fremskaffes fra en naturlig kilde.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det som vannkilde anvendes en elv, brønn eller sjø.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som væskestrøm, målt som volum pr. tidsenhet, anvendes minst ca. ti ganger gassens strømningshastighet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man utsetter vannet for en midlere akselerasjon på minst 300 meter sek ~<2>.

8. Rotasjonsanordning omfattende a) en rotor (10) som omfatter et første ringformet rom (13) som er plassert koaksialt rundt rotorens (10) rotasjonsakse, og et gjennomtrengelig element (21) som er plassert i det første ringformede rom (13) og gjennom hvis porer vann strømmer radialt utover; b) anordninger (25) for å tømme vann som skal befris for luft i det radialt indre området av det første rom; c) anordninger (23, 14) for å fylle en fortrengningsgass i det radialt utvendige området av det første ringformede rom; og d) anordninger (27) for å samle opp vann som tømmes fra rotoren; karakterisert ved at rotoren videre omfatter et annet ringformet rom (15) hvorigjennom vannet strømmer radialt innover, idet det andre rom (15) er plassert koaksialt rundt aksen inntil det første ringformede rom og står i væskestrøm-forbindelse med det første ringformede rom (13) gjennom de radialt ytre områder av begge rom (13, 15), og det annet ringformede rom har en innvendig radius som er større enn den innvendige radiusen til det første rom; vannet og fortrengningsgassen føres til det gjennomtrengelige element (21) ved anordningene (25; 23, 14), slik at vannet strømmer radialt utover som den kontinuerlige fase mens gassen strømmer radialt innover som den dispergerte fase; og vannet samles med anordningene (27) fra det radialt indre området av det annet rom (15).

9. Roterende anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det andre ringformige rom (15) inneholder skovler (30) for å kontakte det avledede vann og å ta ut en betydelig del av dets kinetiske energi for å hjelpe rotasjonen og rotoren (10).

10. Rotasjonsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det gjennomtrengelige element (21) har et tomrom på minst 80 %.

11. Roterende anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det gjennomtrengelige elemet (21) dannes fra findimensjonerte fibere, filamenter eller strenger.

12. Roterende anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det gjennomtrengelige element (21) er dannet fra retikulært plastskum.

13. Rotasjonsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at den innvendige radius av det første ringformede rom (13) er mellom 75 % og 95 % av den innvendige radius av det andre rom (15).

14. Rotasjonsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det gjennomtrengelige element (21) har form av et ringrom som er plassert koaksialt i det første ringformede rom (13).