NO165884B

NO165884B - Teleskopbroenn.

Info

Publication number: NO165884B
Application number: NO902201A
Authority: NO
Inventors: Tage Skoenvall
Original assignee: Uponor Ab
Priority date: 1987-11-19
Filing date: 1990-05-18
Publication date: 1991-01-14
Also published as: NO902201D0; SE8704544D0; FI86569B; DE3864146D1; ATE66034T1; FI902460A0; EP0393094B1; WO1989004895A1; DK122790A; NO165884C; DK167542B1; SE459592B; DK122790D0; SE8704544L; FI86569C; EP0393094A1; NO902201L; AU2729188A

Abstract

Teleskopbrønn eller teleskoparmatur, omfattende et ytterrør og et deri aksielt forskyvbart innstikksrør (B), samt et deksel som i en stuss (12) opptar den øvre enden av innstikksrret. Mellom stussen og innstikksrret er det anordnet en strengsprøytet list (18) med rundt tverrsnitt og glatt overflate som et aksielt låsende dreielager. Listen (18) består av et plastmateriale med gode lageregenskaper og opptas i et ringspor (15,16) som delvis er tildannet i stussens overflate og delvis i innstikksrrets overflate, hvilket spor er tilgjengelig for innføring av listen gjennom en hovedsakelig tangensielt tilknyttet kanal (17) som er tilknyttet ringsporet og som munner ut på stussens eller innstikksrrets utside eller innside. Innstikksrøret ligger med sin øvre endeflate (14) an mot et ringformet anslag (13) på dekselet.

Description

Maskin for stopning og stabling av barrer.

Foreliggende oppfinnelse angår en maskin for støpning og stabling av

barrer.

I de kjente maskiner for dette formål anvendes støpeformer med naturlig kjøling anbragt på endeløse kjeder. Disse tar stor plass, er vanske-lige å bevege og deres vedlikehold er kostbart og vanskelig, da utskifting av et kjede er et langvarig og vanskelig arbeide og støpeformene har meget kort levetid.

Foreliggende oppfinnelse går således ut på en forbedret maskin uten disse ulemper og for støping og stabling av barrer i "p" lag som hvert omfatter "n" barrer, samt med et støpeområde som omfatter minst en gruppe støpeformer med "n" kokiller, som hver er forsynt med innretninger for ut-støtning av den barre som er støpt, og en transportør for de utstøtte barrer, og som omfatter en transportvogn som kan beveges langs en rullebane fra støpeområdet til et stableområde for barrene, idet stableområdet omfatter et dreibart og vertikalt bevegelig stablebord hvor der etter tur anbringes "p" lag av barrer som utgjør en stabel, idet maskinens særtrekk i henhold til oppfinnelsen består i at støpeområdet er utstyrt med innretninger for forsert væskekjøling, idet hver støpeform har dobbelte vegger slik at der mellom nevnte vegger, og utenpå kokiller, dannes et ytre rom for en strømmen-de kjølevæske og de to vegger er utstyrt med korresponderende åpninger for anbringelse av nevnte utstøtningsinnretninger som er sveiset til en av veggene på den side som vender mot kjølerommet; at transportvognen er utstyrt med minst en barreklype med bevegelige kjever og lukkeanordninger, og som er innrettet for samtidig å gripe de "n" barrer som kommer fra samme gruppe av støpeformer, og transportøren videre er utstyrt med en stopper, som, ved samvirke med vognens bevegelse mot stableområdet, bevirker at barrene i samme lag trykkes mot hverandre, samt driv- og styreinnretninger for bevegelse av nevnte transportvogn og nevnte stablebord.

I en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen bærer transportvognen to klyper, hvorav en har faste kjever som, hvis barrene har ører, griper disse og, hvis barrene ikke har ører, klemmer dem fast ved hjelp

av de små skråflater, og en klype med bevegelige kjever som kan gripe barrene under fremspring på disse.

Maskinen i henhold til oppfinnelsen er således mer kompakt, er lettere å flytte og har enklere og billigere vedlikehold enn konvensjonelle maskiner av samme type. Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av vedføyde tegninger. Fig. 1 viser et lengdesnitt, fig. 2 et tverrsnitt gjennom en stable-maskin i en utførelsesform, hvor det er forutsatt at barrene er støpt med ører, d. v. s. hvor vognen bare omfatter et eneste par klyper.

Fig. 3 og 4 viser hvorledes vognen i den maskin som er vist i fig.

1 og 2 kan være endret, ved tilføyelse av et annet par klyper, for at barrene skal kunne støpes og stables med eller uten ører. Fig. 3 viser et halvt tverrsnitt og fig. 4 et lengdesnitt...

Fig. 6 og 7 viser en variant av vognen og stillingsfølere i henhold

til fig. 1 og 2, som gjør det mulig, under visse forhold, å støpe barrer med eller uten ører, med en vogn som er utstyrt med et eneste par klyper.

Fig. 7 og 8 viser henhv. i nedre og øvre stilling en innretning for ut-støpning av den ferdige stabel. Fig. 9-16 viser skjematisk rekkefølgen av operasjoner under maskinens arbeide. Fig. 17 - 21 viser strømningskretser for væsken i de hydrauliske

styrekretser for maskinen, idet

Fig. 17 viser kretsene for tilførsels-innretningen til støpeformene, fig. 18 viser kretsene for utstøting av barrene og bevegelse av vognen, fig.

19 viser kretsene for bevegelse av det bevegelige bord, og fig. 20 og 21

viser kretsene for avlastning av ferdige stabler ved hjelp av en donkraft - skyver i fig. 20 og ved hjelp av en plate i fig. 21.

I alle figurer henviser samme henvisningstall til de samme elementer.

De kjente maskiner for støping og stabling av barrer omfatter en kjede av støpeformer med naturlig forsert kjøling, i alminnelighet, ved hjelp av påsprøytet vann. Denne vann-påsprøyting har den fordel at det er mulig å nedsette lengden av kjeden, men den bevirker ofte rissdannelser i støpeform-ene. Disse maskiner er anbragt, enten faststående eller på skinner, men i det siste tilfelle er det bare mulig å foreta forskyvning langs rettlinjede skinner, i lengderetningen for maskinen.

Ved hjelp av maskinen i henhold til foreliggende oppfinnelse er disse ulemper unngått. Bruken av støpeformer med forsert kjøling gjør det mulig å unngå skjørhet i støpeformene og nedsette plassbehovet for så vidt som maskinen lett kan gjøres bevegelig, enten på skinner eller på veibane. I det siste tilfelle kan maskinen hensiktsmessig, med sin bakre del, hvile på en vogn med minst to og, fortrinnsvis, fire hjul og, med sin forreste del, på meier eller donkrafter. Denne forreste del kan dessuten omfatte et påhekt-ings- og trekkorgan som gjør det mulig å utføre anordningen som halvselv-stendig vogn.

Maskinen omfatter en hovedramme 500 som forrest hviler på en boggi 510 som, i det eksempel som er vist, omfatter fire hjul hvorav to 511 og 512 er vist i fig. 1 og, bakerst på meier f. eks. 513 eller på donkrafter.

Rammen 500 omfatter en vannrett ramme 520 av langsgående jern 521, 522, 523 og tverr-jern 526, 527. Denne ramme er forsterket ved hjelp av en konstruksjon 530 som også er vannrett.

Det forreste område av denne ramme, som utgjør støpeområdet, bærer en galge 540, mens dens bakre ende, som utgjør stable-området, bærer en stableramme 550 som omfatter fire loddrette stendere hvorav tre 551 - 553 er vist i fig. 1 eller 2. Disse stendere er i sin øvre del avstivet ved hjelp av en mellomramme som er dannet av fire jern 554 og 555. De forreste stendere, f. eks. 552, er forlenget oppover og bærer, sammen med to andre loddrette stendere 553 en vannrett øvre ramme 556 som tjener til å under-_støtte en donkraft.

I støpe-området, forrest i rammen, er støpeformene 100 og deres

tilfør sels-innretning 200 anordnet.

Støpeform-anordningen omfatter minst en gruppe 101 av "n" støpe-former. Hver støpeform omfatter en kokille 110 og den er forsynt med ut-støtningsinnretninger, f. eks. utstøtningslegeme 111.

Barrene, f. eks. 10, har en stor flate 11 og en liten flate 12 som er forbundet gjennom sideflater som fortrinnsvis er litt skrå i forhold til verti-kalen, slik at barren skråner av svakt, og det blir mulig å oppta mest mulig material i en stabel med gitte dimensjoner. Alle barrene blir stablet i samme retning, med den store flate opp, idet barrene i hvert lag ligger med sin lengderetning vinkelrett på barrene i de to nabolag. For å oppnå en gjen-sidig låsning mellom nabo-lag er det hensiktsmessig å forsyne de små flater, i nærheten av deres to kortkanter, med låsfremspring 13 og 14. Endelig kan barrene være forsynt med ører 15 og 16 som gjør det lettere å hånd-tere dem.

Hver støpeform omfatter en kasse med dobbelt vegg, hvorav en indre vegg 119 har en form som tilsvarer formen av den barre 10 som skal støpes, og en ytre vegg, idet det fri rom mellom de to vegger opptas av et kjøle-fluidum, f. eks. vann som føres gjennom med tilstrekkelig mengde til at det dannes en lagdeling i væskestrømmen som hindrer at det da*nne<s> lokale opp-varmningspunkter. I det eksempel som er vist utgjør alle de ytre vegger i støpeform-gruppen et ytre felles element 120 som er utstyrt med innvendige skillevegger 121, som rundt hver støpeform adskiller de rom som opptas av kjølefluidet. Hver ytre vegg er forsynt med en åpning for at kjølefluidet kan strømme etter tur gjennom de fri rom i de "n" støpeformer i gruppen, med inngang gjennom et rør 122.

Ved bunnen av hver støpeform er det anbragt minst et ventilsete 112, hvorav to er vist, som samvirker med et utstøtningslegeme 111 som, i løftet stilling sikrer utstøtningen av den støpte barre og, i nedre stilling, er nedsenket i vedkommende seter, støteflatene ligger i flukt med kokillens bunn. Setene kan være enten skrudd, eller sveiset til de indre og ytre vegger. Hvis de er sveiset, er det nødvendig at sveisesømmen ligger inne i det rom som gjennomstrømmes av kjølefluidet. Disse seter er fortrinnsvis forsynt med finner som er anbragt i berøring med kjølefluidet.

Alle legemer i en gruppe blir styrt ved hjelp av en felles donkraft 114, gjennom en ventil-bæreplate 113. Denne påvirker hvert av legemene 111, direkte i den retning som tilsvarer utstøtning, men gjennom en elastisk forbindelse 115 i den retning som svarer til tilbakevending av legemet mot _*itt sete, hvorved løsningen av legemet fra den lille flate på den avkjølede barre blir mindre voldsom. Hvert legeme er anbragt på en ventilbærer 116 og er låst til denne ved hjelp av klemmer 117 som holdes ved hjelp av elas-tiske blad 118. Denne anordning gjør det mulig lett å erstatte utløsnings-legemene som utgjør det organ i apparatet som blir slitt raskest.

Den indre vegg 119 kan være utført i ett stykke. Den blir da frem-stilt på kjent måte, f. eks. ved pressing eller stansing. Det er å foretrekke at den er forsynt med finner som tjener til kjøling og avstivning. Denne indre vegg kan således utgjøres av flere deler som er sveiset sammen.

Det er da nødvendig at sveisesømmene ligger på innsiden av kassen, i be-røring med kjølefluidet.

Det er hensiktsmessig å forsyne hver sveis med en eller flere finner som kan utgjøres av blikket i et av de elementer som skal sveises og er forlenget utenfor sveisen, inne i kassen.

Maskinen kan omfatte bare en gruppe på "n" støpeformer, men for å oppnå den best mulige virkningsgrad er det å foretrekke å anordne flere grupper. Figuren viser tre grupper 101 - 103. En av disse grupper kan være bestemt for støpning av spesielle barrer som, i sin store grunnflate, har en uttagning som gjør det mulig å gripe stablen ved hjelp av en gaffel,

f. eks. på en gaffel-truck. De barrer som skal utgjøre det nedre lag i hver stabel kalles "bunn-barrene" .

Gruppene av støpeformer tilføres smeltet metall fra en smelteovn 90, fortrinnsvis av den art som har en dreibar tut 91, gjennom en tilførselsinn-retning 200.

Dette anlegg omfatter en fordelingsramme 210 som bærer minst en vannrett aksel 211 hvor det er hengslet en bevegelig mellombærer 220. Denne bærer en øse som omfatter et rom 232, som ved hjelp av "n-1" skjermer 231 er delt opp i "n" like rom hvorav hvert munner ut i en øse-tut 233. Drivinnretninger, f. eks. donkraften 212 gjør det mulig å vippe mellom-bæreren om akslen 211 i fordelingsrammen 210, slik at de "n" helletuter 233 samtidig heller "n" like charger av flytende metall i de "n" kokiller i en gruppe støpeformer.

I det eksempel som er vist i fig. 2 er øsen anbragt på en bæreram-me 230 som kan svinge om en vannrett aksel 221 som er fast forbundet med mellomrammen 220 under påvirkning av en annen donkraft 222.

Støpe-innretningen kan være fast anbragt foran gruppen av støpeform-er som den skal forsyne med flytende metall. Det anordnes da like mange innretninger som det er grupper av støpeformer, altså tre i det eksempel som er vist. Det er da nødvendig at tuten på ovnen kan beveges og gjøre det

-mulig å føre metall til de forskjellige innretninger etter tur.

I det eksempel som er vist er det foretrukket bare å bruke en eneste helle-innretning, men denne kan beveges slik at den etter tur kan anbringes:

- under ovns-tuten for fylling,

- foran en av støpeform-gruppene for å helle det smeltede metall i disse,

idet denne operasjon gjentas like mange ganger som det er grupper av støpe-former, og hver uthelling i en gruppe av støpeformer følger etter et opp-hold under ovn-tuten for fylling.

Fordelingsrammen 210 omfatter da en vannrett ramme 213 som er

forsynt med ruller 214 og 215 som kan beveges på skinner 218 og 219. Rullene kan ha loddrette eller vannrette akser. Fig. 2 viser det siste tilfelle, hvor skinnene er vannrette og festet på bjelker 522 henhv. 523 i hovedrammen i maskinen for støpning og stabling.

På den vannrette ramme er det, enten direkte eller som vist, under mellomlegg av en mellomramme 216, festet minst en og fortrinnsvis to lagre 217 som hvert bærer en aksel 211.

Den bevegelige mellombærer 220 omfatter to vannrette rammer 223 og 224 som er forskjøvet i høyden i forhold til hverandre og forbundet ved hjelp av en loddrett ramme 225, som er forlenget oppover forbi den øvre vannrette ramme 224 og bærer minst en og fortrinnsvis to lagre 226 som hvert bærer en aksel 221. Den vennrette ramme 224 bærer de fremspring som er hengslet på akslene 211.

Donkraften 212, som styrer bevegelsen av den bevegelige mellom-bærer, er festet, dels gjennom skiven 218 til den vannrette ramme 213 i hovedrammen, og dels gjennom hengslet 227 til den vannrette nedre ramme 223 i mellombæreren.

Rammebæreren for øsen 230 omfatter en vannrett ramme 234 som

er forbundet med en loddrett ramme 235 hvor det er anbragt fremspring som er hengslet på akslene 221.

Rammen 230 bærer, gjennom et varmeisolerende blikk 236, øsen 237 hvis trau 232, ved hjelp av "n-1" skjermer 231, er delt opp i "n" like rom som hvert munner ut i en helletut 233. Øsen er av stål som innvendig er kledd med en ildfast utstøpning, f. eks. av korund. Skjermene kan holdes på plass ved hjelp av denne utstøpning.

En kjøling kan oppnås ved å føre et kjøle-fluidum, f. eks. trykkluft eller vann gjennom rommet mellom øsen og varmeisolasjons-blikket.

Donkraften 222 som styrer bevegelsen av bærerammen for øsen i forhold til den bevegelige mellombærer, er festet dels ved hjelp av en ring 228 til den nedre vannrette ramme 223 i mellombæreren 220 og dels gjennom et hengsel 238 til den vannrette ramme 234 i bærerammen for øsen.

Slaget og hastigheten for donkraftene er valgt slik at, for den største barre som skal støpes, donkraften 212 bringer øsen til en slik stilling at det flytende metall ligger i høyde med helletutene uten dog å forlate øsen, idet denne første bevegelse er rask, hvoretter donkraften 222 stiller øsen met på skrå og bevirker derfor stadig økende strømning av det flytende metall helt til fullstendig tom tilstand, idet denne annen bevegelse er så langsom at utstrømningen blir jevn. . Fyllingen av tilførselsinnretningen kan stoppes automatisk ved å forsyne den dreibare tut på ovnen med en styrekrets ved hjelp av en innretning ved slutten av tilførselen som eksempelvis kan bestå av to spisser anbragt under øsen og som kortsluttes ved hjelp av det smeltede metall når det ønskede nivå er nådd.

I sanune støpeform er det mulig å støpe barrer med forskjellig vekt. Det er tilstrekkelig å sørge for enten et par kontakt-pinner ved hver av de tilsvarende nivåer, eller et bevegelig par hvis høydestilling kan reguleres og er kalibrert en gang for alle.

Det skal imidlertid bemerkes at hvis forskjellen i vekt mellom den tyngste og den letteste barre er stor, kan den letteste barre ikke lenger ha ører 15 og 16, noe som, som det skal beskrives nedenfor gjør transporten av barrene vanskelig. Fig. 3 viser både den tyngste barre 10 med stor flate 11 og den letteste barre 20 med stor flate 21, idet disse to barrer har samme lille flate 12.

Bevegelsen av tilfør selsinnretningen blir styrt på vilkårlig kjent måte, f. eks. ved hjelp av en donkraft, et tau eller en kjede som styres ved hjelp av en gruppe motoroversetninger, eller også en motor anbragt på rammen, og som påvirker rullene.

Såsnart de barrer som er støpt i en gruppe av støpeformer blir støtt ut, blir de grepet og transportert fra støpeområdet til stableområdet i maskinen ved hjelp av en transportinnretning 300.

Denne innretning omfatter en transportvogn 310 som kan beveges på en rullebane som strekker seg i det vesentlige over hele lengden av maskinen. Denne rullebane kan eksempelvis bestå av en eneste skinne hvor det ruller minst to ruller hvor vognen er opphengt.

I det eksempel som er vist ruller vognen på to skinner 301 og 302 som er båret og avstivet ved hjelp av jern 551, idet det hele er festet dels på galgen 540, forrest, og dels på de bakre loddrette søyler 553 på stable-rammen.

Vognen 310 omfatter en ramme 311 som er forsynt med ruller 312

—Bom ruller på skinnene og som bærer understøttelser 313 og 314, utstyrt med minst en barre-klype 323 til 324 som kan gripe barren under ørene eller

fremspringene.

Bevegelsen av vognen blir oppnådd ved hjelp av et tau eller en ende-løs kjede 331 som løper rundt to ende-ruller 332 og 333 og over en rulle eller driv-tannhjul 334 drives av en motor over et reduksjonsdrev 335. Den riktige stramming av tauet eller kjeden blir sikret ved hjelp av stramme-rullen 336 og ved hjelp av dens motvekt 337. Motoren kan være elektrisk, hydraulisk eller pneumatisk. Dette arrangement kan erstattes av hvilket som helst likeverdig utstyr, f. eks. en donkraft, eller også en samT menstilling av motor og reduksjonskobling, anbragt på vognen og som driver i det minste en av rullene.

Denne innretning har en eneste klype, 323, 324 som er fast og egner seg overalt hvor de barrer som skal støpes og stables har ører 15 og 16. Når vognen kommer frem til støpe-området og den er stanset over en av støpe-forme-gruppene, blir de barrer som er støpt løftet og hviler på ut-støtnings-legemene 111. Ørene på barrene skyver klypens to kjever 323

og 324 fra hverandre og passerer mellom disse og deretter litt oppover slik at klypen igjen kan lukke seg og gripe barren under'ørene. Når utstøtnings-legemene går ned igjen mot sine seter, hviler barrene med sine ører på klypen, hvoretter vognen igjen opptar sin bevegelse i retning av stableområdet. Når vognen er nær slutten av sitt løp og den forreste barre inntar den riktige stilling for stabling, støter denne barre mot en stopper 341 som, som det skal forklares nedenfor kan være fast eller bevegelig, og etter hvert som vognen fortsetter å bevege seg, skyves de etterfølgende barrer frem-over inntil alle barrene berører hverandre. Den stabel som dermed er dannet blir så løftet slik at barrene bringes ut av inngrep med klypen, eller klypene, slik at vognen igjen kan bevege seg mot støpe-området, mens barrene blir tilbake i stablen.

Når de barrer som skal stables omfatter barrer 20 uten ører, ut-føres sideflatene 3231 og 3241 på klypen 323 - 324 med profiler som er nøy-aktig parallelle med de små skrå flater 25 og 26 på barren, slik at barren blir liggende i klypen, fastkilt med sine små sideflater. For bedre å sikre barrene under deres transport, er det å foretrekke i tillegg dessuten å holde dem ved hjelp av en annen, større klype 321, 322 som griper inn under fremspringene 13 henhv. 14 på barren. Denne store klype bør imidlertid fjernes under anbringelsen av barrene på stablen.

I denne hensikt er kjevene på den store klype hengslet på akslene 315 henhv. 316, som er fast forbundet med bærerene 313 og 314. Disse aksler er anbragt slik at klypen, når den er belastet med barrer, holder seg i sam-menklemt tilstand. Minst den ene av klypekjevene, f. eks. 321, bærer en rulle 325 som kan komme i berøring med en skinne 326, som er festet på et jern 317 som er fast forbundet med bærerammen for stableren 550, gjennom to stenger 327 og 328. En donkraft 329 som dels er festet på jernet 317 og dels på en av stengene 327 gjør det mulig for skinnen 326 å innta to stillinger, nemlig en nedre stilling hvor den ikke berører rullen 325, slik at vedkommende kjeve holdes i lukket tilstand, og en øvre stilling, hvor den be-rører og løfter rullen 325, slik at kjeven 321 bringes til åpen stilling.

Den annen kjeve 322 i samme par kan enten bære en identisk innretning, eller styres ved hjelp av kjeven 321, f. eks. gjennom en anordning av stenger og vektstenger, slik at den kan utføre samme bevegelse.

Når donkraften 329 er i stilling for lukket klype vil følgelig barren

10 eller 20 med sine fremspring 13 og 14 hvile på flatene på klypen 321,

322, mens, når donkraften er i stilling for åpen klype, de to halv-klyper fjerner seg fra hverandre slik at barrene ikke lenger holdes ved hjelp av klypen 323, 324 som, mens vognen holder seg stille, gir dem en tilstrekkelig understøttelse til at de kan anbringes på stablen.

Når de barrer som er støpt alltid, bortsett fra høyden, har nøyaktig samme dimensjoner, d. v. s. når det bare ønskes å støpe legeringer som har sammentrekningskoeffisienter som er tilstrekkelig like, er det mulig, som vist i fig. 5 bare å bruke en eneste klype 3235, 3245 som er forsynt med vannrette fremspring 3236 og 3246 hvor barren hviler med sine fremspring. For at tilstedeværelsen av klypen ikke på noen måte skal genere anbringelsen aV barrene i stablen er det da nødvendig at sideflatene i klypen ligger tett mot de tilsvarende flater på barren og at de vannrette bevegelser frem-over er meget korte. Følgen er meget små toleranser i dimensjonene for barren.

Stablingen foregår på et bevegelig bord 411 hvor det etter hvert anbringes "p" lag av "n" barrer som utgjør en stabel. Dette bord kan dreies rundt en loddrett akse som går omtrent gjennom midten av bordet på kjent måte, f. eks. ved hjelp av en motor 414, som driver et tannhjul 413 som igjen driver et tannhjul 412. Det bevegelige bord blir båret av en bevegelig bord-bærer 421, som også bærer motoren og som kan forskyves loddrett. I denné hensikt er bæreren 421 festet på en gaffel 422 som kan gli eller rulle på en føring eller en loddrett skinne, idet denne siste helt enkelt kan utgjøres, slik som vist, ved hjelp av flensene på et jern 552 i bærerammen for stableren. Den loddrette bevegelse oppnås ved hjelp av en donkraft 423 eller ved hjelp av hvilken som helst tilsvarende innretning.

Bordet 411 kan, på den overflate som opptas av barrene, enten være forsynt med ruller 416 eller, enklere, skinner 415, hvor barrene kan gli.

Under tildannelsen av en stabel, blir det bevegelige bord enten styri;

slik at den øvre overflate av det siste lag som er stablet etter hvert inntar to stillinger: en nedre stilling eller stable - stilling, hvor det over den stabel som allerede er dannet er et fritt rom som tillater innløp av den vogn som er lastet med det etterfølgende lag,

en øvre stilling eller anbringelsesstilling, tilsvarende høyden av den øvre overflate av dette etterfølgende lag, når dette løftes i forhold til klypene slik at den tomme vogn kan gå videre mot støpeområdet.

Den første stilling blir således definert i forhold til et lag "j", mens

den annen er definert i forhold til det følgende lag "j+1".

Det er mulig å oppnå disse to stillinger ved en enkel manuell påvirkning av styreorganet for donkraften 423 eller ved en tilsvarende innretning som sikrer den loddrette rettlinjete bevegelse av det bevegelige bor, men disse styringer krever, av betjenten, en oppmerksomhet som er vanskelig å utøve stadig. Det er følgelig å foretrekke å anvise de to nivåer ved hjelp av stillings-følere som påvirker styreorganet for donkraften 423 selv om maskinen forøvrig er innrettet for manuell drift. Da, i visse tilfeller, stopperen 3 41 står i et bestemt forhold til sine stillings-følere skal denne stopper beskrives sammen med disse.

Utførelsen av stopperen 341 avhenger i det vesentlige av arbeids-måten for det bevegelige bord. Etter at dette har anbragt et lag av barrer, foretar bordet to bevegelser: en rettlinjet bevegelse nedover, til den nedre stilling, samt en dreining på 90°.

Hvis den annen bevegelse utføres etter den første, kan stopperen være fast, d.v. s. skal alltid innta sin virke-stilling. Hvis derimot den annen bevegelse finner sted samtidig med den første, er det nødvendig at stopperen forskyves før disse to samtidige bevegelser begynner.

Stillings-følerene kan virke med eller uten materiell kontakt med

stablen.

En føler uten materiell kontakt med stablen kan bestå av en strålekilde som påvirker en foto-celle, d.v. s. fotoelektrisk eller fotoresistant celle. Cellen for den nedre stilling stopper bevegelsen når den utsettes for strålingen fra kilden, mens cellen for den øvre stilling stopper den når det siste lag som er anbragt skjærer strålene.

Det kan også gjøres bruk av innflytelsen av den metall-masse som danner det øvre lag i stablen på motstanden eller selvinduksjonskoeffisienteh __for en spole med åpen fluks som gjennomstrømmes av en høyfrekvent strøm. En høy følsomhet kan oppnås ved å tilpasse spolen, ved hjelp av en konden-sator i serie eller i parallell, til resonans ved frekvensen for strømmen. Endringen i styrken av denne strømstyrken blir da både stor ved forandring-er i fluksbanen. Den nedre stillingsføler stopper da bevegelsen når styrken av den høyfrekvente strøm som flyter gjennom spolen øker, mens føleren for den øvre stilling stanser bevegelsen når strømstyrken synker.

En føler i materiell berøring kan dannes av to staver, en nedre 417 og en annen øvre 419. Denne føler skal beskrives i forbindelse med en stopper 341 som kan forskyves, men den kan også brukes sammen med en fast stopper 345, som vist i fig. 6.

På en aksel 343 som er fast forbundet med bærerammen for stableren 550, er det hengslet en arm 342 som bærer stopperen 341. Den øvre stav 417 er anbragt på eri annen arm 352 som er hengslet på en annen aksel 353, som også er fast forbundet med stabler-rammen. Armen 352 bærer en kontaktrulle 354 som kan rulle på en skinne 355, som er festet på vognen og som omfatter et øvre vannrett parti og et parti som er krummet nedover. Armen 352 på den nedre stav bærer en finger 356 som er i inngrep med en gaffel 344 som er fast forbundet med armen 342 på stopperen. De to armer, fingeren og gaffelen er innstilt slik at armen 352 på staven blir løftet når armen 342 på stopperen blir senket, og omvendt.

En tredje arm 418 bærer den øvre stav 419. Armen, som er hengslet på en aksel som kan.være akselen 353 som allerede bærer armen 352, og som er fast forbundet med stabler-rammen, er uavhengig av de to andre armer. En stopper forhindrer den i å gå nedover til den øvre overflate av de barrer som ligger på sine klyper.

Stavene påvirker et styreelement, f. eks. en hydraulisk eller pneumatisk fordeler, en elektrisk kontakt e.l.

Når dreiebevegelsen av det bevegelige bord bare foregår i nedre stilling, etter at den rettlinjete bevegelse er stanset, kan stopperen gjøres fast. Gaffelen 344, fingeren 356 og akselen 343 kan da sløyfes, jfr. fig. 6.

Tømmeinnretningen 430 kan helt enkelt omfatte en tømmedonkraft 431 som er forsynt med en skyver 432. Når stabelen er ferdig og det bevegelige bord, eventuelt etter å ha dreiet seg l/4 omdreining, har inntatt den stilling som svarer til tømming, blir donkraften 431 energisert og skyver stabelen ut av stableområdet i apparatet f. eks. til en rullebane som utgjøres av ruller, eller et transportbånd.

En annen tømmeinnretning, fig. 7 og 8, kan også anvendes. Den omfatter en skyver som dels består av en øvre plate 440 som er forsynt med to skråplan 441 og 442, og en stopper 443, dels en nedre plate 450 med to skråplan 451 og 452 og en stopper 453, som skal samvirke med de tilsvarende elementer i den øvre plate. Den øvre plate kan beveges i forhold til den nedre med en rettlinjet vannrett bevegelse, ved hjelp av en donkraft 444. Glidningen av skråplanene 441 og 442 på den øvre plate, på de tilsvarende skråplan 451 og 452 på den nedre plate, i retningen for pilen 445, bevirker løfting av den øvre plate i forhold til den nedre, som vist ved hjelp av pilen 446. Den ene eller den annen av platene er fortrinnsvis forsynt med ruller 447 og 448 som letter bevegelsen. En donkraft 454 gjør det mulig å for-skyve hele platen som ruller på ruller 457.

Den samlede virkning av maskinen skal nå beskrives ved hjelp av de skjematiske skisser i fig. 9 - 15.

Først beveges tilførselsinnretningen 200 for støpeformene på skinnene 201, 202 og anbringer seg foran ovnen 90. Den dreibare tut på denne senker seg, fig. 9, og øsen 237 blir fylt med smeltet metall inntil innretningen for avslutning av tilførselen trer i virksomhet hvoretter den dreibare tut 91 løfter seg.

Innretningen 200 beveger seg på nytt og stopper foran den første gruppe 101 av støpeformer. Donkraftene 212 og 222 virker etter tur slik at øsen 237 vipper, først raskt inntil utstrømningen begynner, deretter langsomt, fig. 10, under utstrømningen av det flytende metall. Kretsløpet fortsetter: Innretningen 200 vender tilbake foran ovnen 90 fylles med flytende metall, og beveger seg deretter for uthelling i den annen gruppe 102 av støpeformer for deretter å vende tilbake en tredje gang for å fylles fra ovnen og endelig fylle den tredje gruppe 103 av støpeformer. Et annet kretsløp, som er likt det første, begynner deretter. I sin alminnelighet befinner en av støpeformgruppene, f. eks. gruppe 102, seg nøyaktig like overfor den dreibare ovn-tut, slik at antallet av bevegelser for innretningen 200 blir ned-satt til to pr. kretsløp.

Når barrene 10 som er fylt i gruppe 101 er tilstrekkelig størknet og transportvognen 310 er på plass over denne gruppe, blir donkraften 114 energisert og bevirker, fig. 11, at utstøtningslegeméne 111 løfter seg. Barrene blir løftet og deres ører skyver de to kjever 323 og 324 og eventuelt kjevene 321 og 322 fra hverandre, fortsetter deretter sin bevegelse oppover, slik at klypene kan lukke seg igjen og gli under ørene og, eventuelt, under fremspringene på barrer. Donkraften 114 blir på nytt energisert, men i motsatt retning, den kan også vende tilbake under virkningen av en fjær hvis den er enkeltvirkende, slik at utstøtningslegeméne vender tilbake til sine seter. Motoren 335 blir energisert og vognen forskyver seg mot stableområdet. Når de barrer som er hentet fra gruppen 101 er anbragt, vender vognen tilbake til støpe-området, og samme forløp begynner på nytt, først for gruppe 102 deretter for gruppe 103.

Når motoren 335 blir energisert etter utstøtningen av barrene i gruppe 101, forskyver vognen 301 som bærer de "n" barrer som er utstøtt, mot stableområdet. Rullen 354 nås av den krumme del av skinnen 355 og deretter, etter hvert som bevegelsen fortsetter, av den vannrette del av skinnen, hvorved armen 352 og den nedre føler 417 løftes. Ved at fremspringet 356 påvirker gaflen 344 blir stopperen 341 senket, slik at den forreste barre 17 støter mot denne og stopper sin bevegelse. Etter hvert som vognen fortsetter sin bevegelse, blir den annen barre trukket med inntil den støter mot den annen. Deretter støter den tredje mot den annen og således videre inntil alle de "n" barrer er i berøring med sine nabobarrer, fig. 12.

Hvis vognen bærer to klyper, slik som vist i fig. 3, blir donkraften 329, etter at barrene er grepet, energisert og bevirker løfting av skinnen 326 og deretter av rullen 325, hvorved den bevegelige klype 321, 322 åpner seg. Stillingen er da den som er vist i fig. 13: Den bevegelige klype er trukket tilbake, barrene hviler, hvis de har ører, med disse på den faste klype 323, 324, slik som vist til høyre i figuren, men de holdes klemt mellom de skrå flater på denne klype, hvis de ikke har ører, slik som vist til venstre i figuren. Vognen stanser under virkningen av en kontakt ved slutten av bevegelsen.

Under avslutningen av disse operasjoner, er det bevegelige bord 411 avventende, idet den øvre flate på stablen, eller den øvre flate på det tomme bord når det første lag skal anbringes, er i sin nedre stilling. Såsnart vognen er stanset, energiseres donkraften 423 og sørger for at det bevegelige bord beveger seg oppover. Dette tomme bevegelige bord, kommer i berøring med barrer, fig. 14 til venstre, løfter dem inntil de store flater når den øvre føler 419, hvorved energiseringen av donkraften avbrytes.

Vognen blir igjen satt i bevegelse mot støpeområdet, og barrene som er løftet er ikke lenger i berøring med klypene og forblir derfor på stablen. Skinnen 355 forskyver seg under fremspringet 354, hvorved armen 352 går nedover og, på grunn av at fremspringet 356 støter mot gaflen 344, blir stopperen 341 løftet. Hvis vognen er forsynt med den bevegelige klype, blir donkraften 329 energisert og bringer skinnen 3 26 til å gå nedover, hvorved klypen 321, 322 lukkes ved hjelp av rullen 325 når vognen har forlatt stableområdet.

Under virkningen av føleren 417, blir donkraften 423 påvirket i retning for senking av det bevegelige bord, inntil overflaten av stablen når sin _nedre stilling eller stablestilling. Hvis stopperen 341 er bevegelig vil det bevegelige bord, fig. 14 til høyre, samtidig, eller deretter hvis stopperen er fast, foreta en fjerdedels omdreining drevet av motoren 413. Den opp-nådde stillingen blir således den som forelå før stablingen av barrene i gruppe 101. Vognen vender tilbake til støpeområdet, griper barrene i gruppe 10Z og, etter stabling av de "n" barrer i denne gruppe blir deretter barrene i gruppe 103 behandlet og således videre.

Når de "p" barre-lag er stablet, er en stabel 30 ferdig. Donkraften 423 blir energisert i retning for senking og det bevegelige bord, eventuelt etter en fjerdedels omdreining, inntar avlastnings-stillingen, fig. 15. Overføringsplaten 440, 450 er i lukket stilling og donkraften 454 blir påvirket slik at platen anbringer seg under stablen (pilen 46l). Donkraften 444 blir derpå energisert slik at Overføringsplaten inntar sin øvre stilling, (pilen 462). Stablen blir derved fjernet fra det bevegelige bord, og en ny påvirkning, i motsatt retning, av donkraften 454 overfører platen og stablen til rulletransportøren 459, som vist ved pilen 463 i fig. 16. Donkraften 444 vender da tilbake til sin utgangsstilling og anbringer overføringsplaten i nedre stilling (pilen 464), slik at stablen blir anbragt på transportøren.

Når stablen hviler på en innretning, f. eks. ruller, som ikke gjør det mulig å holde den helt stille, er det hensiktsmessig å sørge for en feste-innretning, f. eks. en kile eller en rulle som kan fjernes og som kiler seg mellom to nabo-barrer.

Det er mulig å styre maskinen med hånden ved å fremkalle rekke-følgen av operasjonene slik som beskrevet, ved hjelp av påvirke ventiler, fordelere, elektriske brytere, men en slik maskin har sin største betydning, når den er helt automatisk.

Den innretning som er beskrevet nedenfor som eksempel, kombinerer kretser som er styrt ved hjelp av et trykkfluidum, d. v. s. pneumatisk og/ eller hydraulisk, med elektriske kretser.

Bevegelsen av den dreibare tut 91 på smelteovnen 90 styres ved hjelp av en donkraft 92. På den annen side blir utstøtningsinnretningen for hver av gruppene av støpeformer 101, 102 og 103 styrt ved hjelp av en donkraft som påvirker utstøtningsbaereplaten. Denne donkraft, som er betegnet 114 for gruppen 101 er betegnet henhv. 124 og 134 for gruppene 102 og 103. Den motor som bevirker forskyvningen foran de tre grupper av støpeformer av tilfør selsinnretningen 200 er betegnet 203.

Den krets som styres ved hjelp av et trykkfluidum er beskrevet nedenfor for enkelthets skyld som en hydraulisk krets, men utførelsen av en tilsvarende pneumatisk krets er selvsagt.

Kretsen tilføres væske under trykk ved hjelp av en kompressorgruppe 600 som trekker væske fra en beholder 601. Gruppen er beskyttet ved hjelp av en ventil 602 som er innstilt på trykket "P" for alminnelig tilførsel. Denne anordning avgir væske under trykket "P" til en hovedtilførselsledning eller trykkledning 6000 og opptar væske som sendes tilbake ved hjelp av kretsene gjennom en felles tilbakeledning 6001.

Donkraften 92 for den dreibare ovn-tut 90 tilføres energi gjennom en fordeler 610 som styres ved hjelp av en elektrisk spole 611 hvis energisering bevirker at fordeleren anbringer seg i arbeidsstilling, vist ved hjelp av piler, og blir skjøvet tilbake til sin hvilestilling, som er vist ved helt opptrukne piler og tilsvarer den løftede stilling av tuten 91, ved hjelp av tilbake-føringsfjæren 612. Denne fordeler har tre innganger hvorav en er forbundet med trykkledningen 6000. To andre innganger er forbundet med tilbakeledningen 6001, den første gjennom et rør 6101 og en strupeventil 613, den annen gjennom et rør 6102 og en strupeventil 614. Fordeleren har to utganger som er forbundet henhv. gjennom rørenes 6103 og 6104 med over-siden og undersiden av donkraften 92.

Når spolen 611 blir energisert ved hjelp av et elektrisk signal, inntar fordeleren 610 den stilling som er vist ved hjelp av stiplede piler og beholder denne så lenge signalet varer. Røret 6103 blir forbundet med trykkledningen 6000, slik at donkraften 92 trekker inn sin stang, hvorved den dreibare tut 91 går nedover og smeltet metall føres ut i øsen 237. Den væske som skyves ut ved hjelp av stemplet i donkraften strømmer gjennom røret 6104, fordeleren, røret 6102 og, gjennom strupeventilen 614 som gjør det mulig å regulere innløpshastigheten for stangen, d.v. s. hastigheten for tuten "nedover, og vender tilbake til tilbakeledningen 6001. Når det ikke lenger er noe signal tilstede på spolen 611, blir fordeleren svinget tilbake ved hjelp av fjæren 612, til sin hvilestilling som er vist med helt opptrukkete piler. Røret 6104 blir satt i forbindelse med trykkledningen 6000 og væske under trykk skyver stemplet i donkraften 92 tilbake hvorved tuten igjen løfter seg og avbryter tilførselen til øsen. Væsken på stangsiden i donkraften blir ført ut gjennom røret 6103, fordeleren, røret 6101 og strupeventilen 613, slik at utgangshastigheten for stangen i donkraften kan reguleres, og deretter til tilbakeledningen 6001.

Den motor 203 som sørger for forskyvningen av tilfør selsinnretningen 200 for støpeformene er hydraulisk. Den blir tilført væske under trykk gjennom en fordeler 620 med tre stillinger, og omfatter to energiserings-viklinger 621 og 622. Denne fordeler omfatter tre inngangsrør, hvorav et er forbundet med hoved-tilførselsledningen 6000, mens de to andre begge gjennom et rør 6201 er forbundet med en strupeventil 623 som på sin side

-ex forbundet med den felles tilbakeledning 6001. De to utgangsrør fra for-

deleren er forbundet gjennom rørene 6202 henhv. 6203 med to inngangsrør for motoren 203.

Når ingen av viklingene 621 og 622 er energisert, bryter fordeleren tilførselen til motoren, en stilling som ikke er vist. Motoren holder seg i ro og tilførselsinnretningen rører seg ikke. Energisering av viklingen 622 bringer fordeleren til den stilling som er vist med helt opptrukne piler. Røret 6203 blir tilført væske under trykk, mens røret 6202 blir forbundet med tilbakeledningen 6001 gjennom strupeventilen 623 hvorved hastigheten for motoren kan reguleres. Motoren som tilføres væske under trykk dreier seg i en bestemt retning. Energisering av viklingen 621 bevirker at fordeleren inntar den omvendte stilling, som er vist ved hjelp av punkterte piler. Røret 6202 tilføres væske under trykk, mens røret 6203 gjennom ventilen 623 er forbundet med tilbakeledningen. Motoren dreier seg da i motsatt retning.

De to donkrafter 212 og 222 i tilførselsinnretningen styres ved hjelp av en fordeler 630 som er utstyrt med en vikling 631, som bringer fordeleren til å innta arbeidsstilling, vist ved hjelp av punkterte piler, og en til - bakeføringsfjær 632 som bringer fordeleren tilbake til hvilestilling, som er vist ved hjelp av helt opptrukne piler. Fordeleren omfatter, på tilførsels-siden, et rør 6301 for innføring av væske under trykk og forbundet med en strupeventil 636 som fører til den felles tilførselsledning 6000, og to tilbake-føringsrør 6302 og 6303 som fører til strupeventilene 635 henhv. 637 som er forbundet med tilbakeføringsledningen 6001. Fordeleren har to utgangsrør 6304 og 6305. Det første er forbundet direkte med bunnen av donkraften 212 og, gjennom en følgeventil 633 og en ledning 6306, med stempelsiden i donkraften 222. Det annet er forbundet direkte med stangsiden for donkraften 222 og, gjennom en følgeventil 634 og en ledning 6307, med stangsiden i donkraften 212. Disse to følgeventiler er kalibrert til et og samme trykk "pl", som er mindre enn "P", og de er shuntet med enveisventiler 638 for 633 og 639 for 634, hvorved væsken kan strømme fritt i retning fra donkraftene mot fordeleren.

Når viklingen 631 blir energisert, står rørene 6301 og 6304 på den ene side, og 6302 og 6305 på den annen side i forbindelse med hverandre. Væske under trykk kommer følgelig inn i bunnen av donkraften 212 og dens stang går utover og løfter den mellomliggende bevegelige bærer 220. Den væske som er tilstede på stangsiden i denne donkraft blir skjøvet gjennom enveisventilen 639 som bare er åpen i denne strømningsretning. Væsken kommer til fordeleren gjennom røret 6305 og går ut gjennom 6302 og strupeventilen 637 hvorfra den vender tilbake til ledningen 6001 og til beholderen 601.

Når stangen i donkraften 212 kommer til slutten av sitt slag, vil trykket i røret 6304, som hittil har vært meget lavere enn "pl", stige. Såsnart det når verdien "pl", åpner følgeventilen 633 seg og væsken kommer inn under stemplet i donkraften 222 hvis stang går ut og skyver væsken ut gjennom røret 6305, fordeleren, røret 6302, strupeventilen 637 og ledningen 6001, til beholderen 601. Bevegelsen av donkraften 212 bevirker vipping av øsen og fylling av støpeformene.

Når energiseringen av viklingen 631 avbrytes, vil fordeleren 630, under virkningen av tilbakeføringsfjæren 632 gjeninnta sin hvilestilling (helt opptrukket pil), og rørene 6301 og 6305 på den ene side og 6303 og 6304 på den annen side blir satt i forbindelse med hverandre. Væske under trykk kommer inn gjennom strupeventilen 636 og røret 6301, gjennom fordeleren og, ved hjelp av røret 6305, kommer den inn i donkraften 222 på stangsiden. Stangen trekker seg følgelig inn og bringer øsen til å vippe slik at den inntar sin opprinnelige stilling i forhold til mellom-bæreren 210. Væsken som befinner seg under stemplet blir skjøvet ut gjennom røret 6306, enveisventilen 638, røret 6304, fordeleren, strupeventilen 635 og ledningen 600l til beholderen 601. Under donkraft-bevegelsen holder trykket i røret 6305 seg under "pl", men når donkraften kommer til stopp med stangen trukket inn, øker dette trykk og passerer "pl". Væsken flyter da gjennom følgeventilen 634 og, gjennom ledningen 6307 kommer den inn i donkraften 212 på stang-siden. Denne stang trekker seg inn slik at den bevegelige mellom-bærer 220 gjeninntar sin utgangs stilling, mens væsken som er tilstede under stemplet i donkraften blir skjøvet gjennom røret 6304, fordeleren, strupeventilen 635 og ledningen 6001 til beholderen 601.

Utgangshastigheten for stengene i de to donkrafter kan reguleres sam-let ved påvirkning av strupeventilen 637, mens innføringshastigheten for disse stenger kan reguleres ved å påvirke ventilen 635. Ventilen 636 gjør det dessuten mulig å påvirke den alminnelige hastighet for virkningen av innretningen. De relative hastigheter for de to donkrafter avhenger av deres gjensidige

dimensjonering.

Utstøteren for støpeformgruppen 101 styres ved hjelp av donkraften 114. Denne energiseres gjennom en fordeler 640 som styres dels ved hjelp av en vikling 641 hvis energisering anbringer fordeleren i den stilling som er vist med stiplede piler, og som bevirker uttrekking og dels ved hjelp av en hydraulisk innretning 642 som, når den settes under trykk, anbringer fordeleren i den stilling som er vist med helt opptrukkete piler, hvorved utstøt-ningslegeméne vender tilbake til sine seter. Denne fordeler har tre inngangs-rør hvorav et er forbundet direkte med hoved-trykkledningen 6000, mens de to andre 6401 og 6402 er forbundet med hovedtilbakeledningen 6001 gjennom strupeventilene 645 henhv. 646. Den har to utgangsrør, hvorav det ene 6403 er forbundet med donkraften 114 på stangsiden, og den annen 6404 er forbundet dels med den samme donkraft på bunnsiden og dels med en følgeven-til 643 som er innstilt på et trykk "p2". Utgangsrøret 6405 fra denne ventil er forbundet dels med innretningen 642 i fordeleren og dels gjennom en struper 644 med tilbakeledningen 6001.

Når viklingen 641 energiseres ved hjelp av en strømpuls, inntar fordeleren 640 den stilling som er vist med stiplede piler og beholder denne stilling. Trykkledningen 6000 er da forbundet med røret 6404, donkraften 114 fører ut sin stang og løfter utstøtningsbæreplaten, slik at utstøtnings-legeméne for støpeformgruppen 101 blir løftet fra sine seter hvorved barrene 10 blir støtt ut. Den væske som i donkraften 114 befinner seg på stang-siden blir drevet ut gjennom røret 6403, fordeleren 640 og dens rør 6401 til strupeventilen 645 som gjør det mulig å regulere utgangshastigheten for donkraftstangen, og til tilbakeledningen 6001. Forsåvidt stemplet i donkraften 114 ikke er kommet til stoppstilling, holder trykket på bunnsiden og dermed i røret 6404 seg meget lavere enn "p2". Når stemplet kommer i sluttstil-ling med uttrukket stang, øker dette trykk og overstiger "p2". Følgeventil-en 643 åpner seg og væsken som forlater den gjennom røret 6405 påvirker innretningen 642 og vipper over fordeleren, som derved inntar den stilling som er vist med helt opptrukkete piler. Røret 6403 er da forbundet med trykkledningen 6000 og røret 6404 med røret 6402 som selv, gjennom strupeventilen 646 som gjør det mulig å regulere innføringshastigheten for stangen i donkraften, med tilbakeledningen 6001. Stemplet trekker sin stang inn og utstøtningslegeméne vender tilbake til sitt sete. Fordeleren 640 beholder sin stilling inntil en ny puls energiserer viklingen 641. Dysen 644 gjør det mulig langsomt å tømme røret 6405 etter at styreinnretnihgen 642 har virket.

Utstøtningen av barrene i støpeformgruppen 102 blir styrt ved hjelp av en donkraft 124 som energiseres gjennom en fordeler 650. Anordningen og virkemåten er de samme som nettopp beskrevet i forbindelse med gruppe 101. Det er tilstrekkelig å erstatte henvisningstallene 101 med 102, 114 med 124 og i alle henvisningstall som begynner med 64 å erstatte de to første siffere med 65.

På samme måte blir utstøtningen av barrene i støpeformgruppen 103 styrt ved hjelp av en donkraft 134 som energiseres gjennom en fordeler 660. Anordningen og virkemåten er de samme som nettopp beskrevet i forbindelse med gruppe 101. Det er tilstrekkelig å erstatte henvisningstallene 101 med 103, 114 med 134 og i alle de henvisningstall som begynner med 64 å er-

statte de to første sifre med 66.

Den drivinnretning 335 som styrer den rettlinjete vannrette bevegelse av transportvognen 310 for barrene omfatter en hydraulisk motor som er betegnet med samme tall. Denne motor blir styrt ved hjelp av en fordeler 670 med tre stillinger. Anordningen og virkemåten er den samme som for motoren 203 og dens fordeler 620 som er beskrevet ovenfor. Det er tilstrekkelig i den tilsvarende tekst å erstatte henvisningstallet 203 med 335 og å addere tallet fem til det annet siffer i alle de henvisningstall som begynner med 62, henvisningstallene 6000 og 6001 blir dog selvsagt ufor-andret.

Den motor 414 som dreier det bevegelige bord en fjerdedels omdreining, roterer alltid i samme retning. Den styres ved hjelp av en fordeler 680, som blir energisert ved hjelp av en elektrisk spole 681 som setter den i den stilling som er vist med stiplede piler og føres tilbake til sin hvilestilling, som er vist med helt opptrukkete piler, ved hjelp av en fjær 682. Denne fordeler har på bruk-siden, to rør 6802 og 6803 som henhv. er forbundet med tilførselsrørene for motoren, og på tilførselssiden, dels et re-tur rør 6801 som er forbundet med returledningen 601 gjennom en strupeventil 683, og dels et trykkrør som er forbundet med ledningen 6000.

Sålenge et elektrisk signal er påtrykket viklingen 681, beholder fordeleren den arbeidsstilling som er vist med stiplede piler. Motoren opptar væske under trykk gjennom røret 6803, fordeleren og trykkledningen 6000 mens den avgir væsken gjennom røret 6802, fordeleren, røret 6801 og strupeventilen 683, som gjør det mulig å regulere omdreiningshastigheten for motoren, til tilbakeledningen 6001.

Donkraften 423 som overfører sin loddrette rettlinjete bevegelse til bæreren for det bevegelige bord 421, blir styrt ved hjelp av en fordeler 690 med mekanisk styring gjennom en stang 691 som trekkes tilbake ved hjelp av en fjær 692. Stangen 691 blir styrt ved hjelp av den nedre føler 417 som, når den er i nedre stilling skyver stangen inn. En donkraft 694 gjør det mulig å løfte føleren. Den griper bare inn under utstøtingen av den ferdige stabel. Bruksrørene 6903 og 6904 for fordeleren 690 er henhv. forbundet med bunnsiden og stangsiden i donkraften 423. Når stangen er trukket ut kan væske strømme inn i fordeleren (helt opptrukne piler), men ikke når den er trukket helt inn (stiplede piler).

Denne fordeler er forbundet over ledningene 6000 og 6001 med en annen fordeler 700 som styres ved hjelp av to hydrauliske innretninger 701 og 702. Denne fordeler har to bruksrør som henhv. er forbundet med rør-ene 6901 og 6902 på tilfør selssiden på fordeleren 690, og tre rør på tilfør - selssiden hvorav to 7001 og 7002 er forbundet med tilbakeledningen 6001 gjennom strupeventiler henhv. 708 og 709, mens det tredje 7003 er forbundet med trykkledningen 6000 gjennom en ventil 710 som styres ved hjelp av en stang 711 som når den trykkes inn setter ventilen i sin arbeidsstilling som er vist med stiplede piler, og trekkes tilbake til hvilestilling, vist ved helt opptrukkede piler, ved hjelp av en fjær 712. Stangen 711 blir styrt ved hjelp av den øvre føler 419 som skyver stangen inn når den er i en høyere stilling enn likevektstillingen.

Fordelerens 700 styre-innretning 701, som når den settes under trykk bringer fordeleren til den stilling som er vist med stiplede piler blir styrt ved hjelp av en fordeler 714 som styres ved hjelp av en vikling 715 som bringer den til arbeidsstilling (stiplede piler), og trekker den tilbake til hvilestilling (helt opptrukkete piler), ved hjelp av en fjær 716. Denne fordeler 714 har sine tilførselsrør forbundet, det ene 7142 med trykkledningen, det annet 7141 med en strupeventil som munner ut i tilbakeledningen. Disse bruksrør er forbundet, det ene med trykkledningen, det annet gjennom et rør 7143 og en enveisventil 713 med røret 7003 i fordeleren 700.

Fordelerens 700 styre-innretning 702, som når den settes under trykk bringer denne til den stilling som er vist med helt opptrukkede piler, blir styrt ved hjelp av en krets som omfatter en elektro-ventil 703 som styres ved hjelp av en spole 704 hvis energisering bryter kretsen, og føres tilbake ved hjelp av en fjær 705 som slutter kretsen (helt opptrukket pil), samt av en fordeler 706 som styres ved hjelp av en stang 707, som når den er trukket inn bringer den til den arbeidsstilling som er vist ved hjelp av en stiplet pil og utgjør innretningen for slutten av vognbevegelsen i stablestilling, og føres tilbake til hvilestilling, helt opptrukket pil, ved hjelp av en fjær 7070. De to tilførselsrør i fordeleren 706 er forbundet henhv. med ledningene 6000 og 6001, mens bruksrøret 7031 dels er forbundet med ventilen 703 som er forbundet med ledningen 6001, og dels med innretningen 702.

Endelig styrer føleren 417 en elektrisk kontakt 693 som er sluttet i nedre stilling og føleren 419 bærer en elektrisk kontakt 713 som er lukket i øvre stilling.

Denne styreanordning for donkraften 423 virker på følgende måte: Når vognen 310 kommer inn i stableområdet, løfter skinnen 355 i dette rullen 354 og dermed føleren for stablestilling 417 mens føleren for stilling etter stabling 419 blir i sin laveste stilling og skyver inn stangen 711 for ventilen 710, som holder seg i sin arbeidsstilling, stiplet pil. Fordeleren 690 inntar under virkningen av fjæren 692 sin hvilestilling, med uttrukket stang som vist ved heltrukkede piler. Rørene 6901 og 6903 på den ene side, og 6902 og 6904 på den annen side blir satt i forbindelse med hverandre. Videre vil vognen, før den stanser, støte inn stangen 707 i fordeleren 706 som inntar sin arbeidsstilling som vist med stiplede piler. Røret 7031 blir satt i forbindelse med trykkledningen 6000, som gir drivtrykk til styreinnretningen 702 for fordeleren 700, da fordeleren 703 som ikke er energisert, er i sin hvilestilling (stiplede piler), og lukker enden av røret 7031.

Væske under trykk strømmer fra ledningen 6000 til ventilen 710 i arbeidsstilling (innskjøvet stang), strømmer ut i røret 7003, sperres av enveisventilen 713 og kommer inn i fordeleren 700 som styres fra innretningen 702, hvorved rørene 7003 og 6902 settes i forbindelse med rørene 7002 og 6901, som vist med helt opptrukkete piler. Væsken strømmer følgelig gjennom røret 6902, fordeleren 690 i hvilestilling (helt opptrukkete piler), og røret 6904. Donkraften 423 blir følgelig satt under trykk på stangsiden og trekker denne inn, hvorved det bevegelige bord 410 beveger seg oppover. Den væske som skyves ut, strømmer gjennom røret 6903, fordeleren 690, røret 6901, fordeleren 700, røret 7002 og strupeventilen 708 som gjør det mulig å regulere løftehastigheten for det bevegelige bord, og gjennom tilbakeledningen 6001 tilbake til beholderen 601. Det vil legges merke til at den gren av røret 6903 som går ut mot fig. 20 er sperret, slik som det skal forklares nedenfor, ved hjelp av en følgeventil 695, fig. 20.

Mens det bevegelige bord beveger seg oppover, løfter barrestablen

de barrer som bringes frem ved hjelp av vognen, og deretter føleren 419 for stillingen etter stabling, hvorved fjæren 712 bevirker at stangen kommer ut og ventilen 710 bringes i hvilestilling, slik som vist med helt opptrukket pil. Ved hjelp av en elektrisk styring forlater dessuten vognen stableområdet, slik at stangen 707 i fordeleren 706, under virkningen av fjæren 7070 beveger seg ut, idet fordeleren gjeninntar sin hvilestilling som vist med helt opptrukket pil. Røret 7031 og dermed innretningen 702 blir dermed avgrenet til tilbakeledningen 6001.

Når vognen 310 forlater stablesonen, hviler føleren 417 på barrestablen, kontakten 693 sluttes og fremkaller derved energisering av viklingen 715 i fordeleren 714, som inntar sin arbeidsstilling som vist med stiplede piler. Rørene 7143 og 7142 på den ene side og 7142 og 7141 på den annen side blir satt i forbindelse med hverandre, idet innretningen 717 bare sørger for at trykket i innretningen 701 forsvinner når fordeleren 714 er vendt tilbake til sin hvilestilling.

Væske under trykk strømmer følgelig fra ledningen 6000 gjennom rør-et 7142, fordeleren og røret 7141 og påvirker innretningen 701, og bringer derved fordeleren 700 til den stilling som er vist med stiplede piler, og set--éer derved rørene 7001 og 6902, dels rørene 7003 og 6901 i forbindelse med hverandre. Væsken strømmer følgelig også fra røret 7142 gjennom fordeleren 714, røret 7143, enveisventilen 713, fordeleren 700 -ventilen 710 er lukket - røret 6901, fordeleren 690 og røret 6903 for å sette donkraften 423 under trykk på bunnsiden. Donkraften skyver ut sin stang og bevirker en loddrett bevegelse nedover av det bevegelige bord. Den væske som skyves ut av donkraften strømmer gjennom røret 6904, fordeleren 690 - i retning mot pilene - røret 6902, fordeleren 700, røret 7001 og strupeventilen 709, som tillater regulering av hastigheten nedover for det bevegelige bord, og vender tilbake til tilbakeledningen 6001.

Bevegelsen av donkraften blir stoppet straks føleren 417 anviser den nedre stilling, før stabling av den øvre overflate av barrestablen. Kontakten 693 blir bare avenergisert når føleren blir løftet ved at vognen kommer inn. Fordeleren 619 skiller rørene og stanser derved bevegelsen av donkraften 423.

Etter at vognen er satt i gang vil dessuten en kontakt som møtes bevirke energisering av viklingen 681 i fordeleren 680 som inntar den stilling som er vist med stiplede piler. Motoren 414 blir energisert og dreier det bevegelige bord 411 en fjerdedels omdreining. Deretter er viklingen 681 ikke lenger energisert, jfr. nedenfor, fordeleren 680 inntar sin hvilestilling

- helt opptrukkete piler - og motoren blir stanset.

Når vognen vender tilbake til stable stilling er hele anordningen tilbake i utgangs stilling og forløpet begynner på nytt.

Når vognen er i stableområdet og det ønskes å stanse maskinen,

er det mulig ved å påvirke viklingen 704 for ventilen 703 å bringe fordeleren 700 til en mellomstilling. Røret 7031 blir da bragt i forbindelse med tilbakeledningen 6001 slik at innretningen 702 ikke lenger påvirkes, da stangen 707 i fordeleren 706 holder seg inntrykket. Denne ventil kan sløyfes hvis det ikke ønskes å ha en slik mellomstans.

Styreinnretningen for de organer som sikrer fjerning av barrer omfatter en innretning som bevirker hel nedgang av det bevegelige bord, og som gir tømmesignalet, og en innretning som bevirker selve tømningen.

Den innretning som sørger for nedgang av bordet og som gir tømme-signalet skal først beskrives.

Den omfatter donkraften 694 som gjør det mulig å løfte føleren 417 og som er styrt ved hjelp av en fordeler 720 som styres dels ved hjelp av en vikling 721, hvis energisering bevirker de forbindelser som er vist med stiplede piler og dels ved hjelp av en hydraulisk innretning 722 som, når den settes under trykk bevirker de forbindelser som er vist med helt opptrukkete piler. Fordeleren omfatter, på tilførselssiden, tre innganger hvorav en er forbundet med trykkledningen 6000, mens de to andre gjennom røret 7201 og strupeventilen 723 er forbundet dels med røret 7202 og strupeventilen 724 og dels med tilbakeledningen 6001. På brukssiden omfatter denne fordeler to utganger hvorav den ene gjennom røret 7203 er forbundet med donkraften på stangsiden og den annen gjennom røret på bunnsiden.

Innretningen 722 påvirkes ved hjelp av en innretning som omfatter en følgeventil 725 som er innstilt på trykket "p4" og hvis utgang er forbundet med en krets som i serie omfatter: et rør 7251, en dyse 726, som ikke er helt nødvendig, et rør 7261 som også er forbundet med innretningen 722 og en dyse 727 som munner ut i tilbakeledningen 6001 og som, etter lukking av ventilen 725 gjør det mulig å fjerne trykket i innretningen 722.

Tømmesignalet blir gitt ved hjelp av en krets som er avgrenet fra røret 6905 og som i serie omfatter en følgeventil 695 som er innstilt på trykket "p5", et rør 6962 og en fordeler 696 hvis eneste inngang utgjøres av røret 6962 og hvis to utganger er forbundet med tilbakeledningen 6001, den første direkte og den annen gjennom en dyse 737 som er forbundet med fordeleren gjennom et rør 6961. Det er væsketrykket i dette rør som ut-gjør tømmesignalet.

Fordeleren 696 blir styrt, dels ved hjelp av en vikling 697 som bringer fordeleren til den stilling som er vist med en stiplet pil, dels ved hjelp av en tilbakeføringsfjær 698 som bringes til fordeleren tilbake til sin hvilestilling og er vist ved en helt opptrukket pil. Det legges merke til at denne fordeler utgjør en ekstra sikkerhetsinnretning og at den kan sløyfes, idet rørene 6962 og 6961 da er permanent og direkte forbundet med hverandre.

Den innretning som bevirker tømming av stablen og som er beskrevet nedenfor, forutsetter at stablen er dannet på et bevegelig bord som er utstyrt med innretninger for å holde barrene stille og er styrt ved hjelp av en donkraft 433, og at tømmingen foregår ved hjelp av en skyver som styres ved hjelp av en donkraft 431.

Denne donkraft energiseres fra en fordeler 730 som styres ved hjelp av to hydrauliske innretninger 731 som fremkaller de forbindelser som er vist ved hjelp av stiplede piler og en innretning 732 som bevirker de forbindelser som er vist med helt opptrukkete piler.

Denne fordeler har tre innganger hvorav den ene er direkte forbundet med trykkledningen 6000 mens de to andre er forbundet med tilbakeledningen 6001 gjennom røret 7301 og strupeventilen 734 for den ene og røret 7302 og strupeventilen 733 for den annen. Denne fordeler omfatter også to bruksutganger som er forbundet henholdsvis med røret 7303 og 7304 på bunn-og stang-siden i donkraften.

Innretningen 732 blir energisert fra røret 7308 gjennom en følgeven-til 735 som er innstilt på trykket "p3". Mellom røret 7351 som forbinder denne ventil med innretningen 732 og tilbakeledningen 6001 er det lagt inn en dyse 736.

Til røret 7304 er det også sluttet en følgeventil 725. Innretningen 731 blir påvirket ved hjelp av røret 6961.

Donkraften 433 for styring av stoppeinnretningen for stabelen blir energisert gjennom en fordeler 740 som styres ved hjelp av viklingen 741 - stiplede forbindelser - og føres tilbake ved hjelp av fjæren 742 - helt opptrukkete forbindelser. På tilførselssiden har denne fordeler to innganger, hvorav den ene gjennom røret 7401 og strupeventilen 743 er forbundet med tilbakeledningen, mens den annen er forbundet direkte med trykkledningen. På brukssiden er denne fordeler forbundet gjennom røret 7402 med stang-siden i donkraften og gjennom røret 7403 med bunnsiden i donkraften.

Tømmeinnretningen virker på følgende måte:

Når et ønsket antall barrelag er anbragt, blir en puls sendt til viklingen

721 i fordeleren" 720 som inntar den stilling som er vist med stiplede piler. Væske under trykk strømmer gjennom fordeleren og kommer frem til rør-

et 7204 og setter derved bunnen av donkraften 694 under trykk slik at dens stang går ut, mens den væske som skyves ut strømmer gjennom røret 7203, fordeleren, røret 7201, strupeventilen 723 som gjør det mulig å regulere løftehastigheten for stangen i donkraften, og vende tilbake til tilbakeledningen 6001 og til beholderen 601. Bevegelsen av donkraften 694 bevirker at føleren 417 løfter seg hvorved stangen i fordeleren 619, fig. 19, går ut.

Da føleren er i nedre stilling, blir stangen 711 for ventilen 710 skjøvet inn, ventilen er i arbeidsstilling, som vist ved stiplet pil. Væske under trykk strømmer følgelig gjennom fordeleren, til røret 703 og sperres ved hjelp av laget 713, strømmer gjennom fordeleren 700 som vist med stiplede piler - innretningen 702 er energisert da vognen har forlatt stableområdet - strøm-mer gjennom røret 6901, fordeleren 690, røret 6903 og setter bunnen i donkraften under trykk hvorved det bevegelige bord beveges nedover. Den væske som skyves ut gjennom røret 6904, går gjennom fordeleren 690 og røret 6902, fordeleren 700 og, gjennom røret 7001 og strupeventilen 709 kommer den frem til tilbakeledningen.

Når donkraften 423 kommer frem til en mekanisk stopper, øker trykket i røret 6903 og når en verdi "p5", hvorved følgeventilen 695 åpnes. Viklingen 697 i fordeleren 696 blir energisert (ekstrasikring), og væske under trykk strømmer fra røret 6962 til røret 6961 og påvirker innretningen 731, som setter fordeleren 730 i den stilling som er vist med stiplede piler, hvoretter energiseringen av viklingen 697 blir avbrudt. I denne tid har viklingen 741 i fordeleren 740 vært energisert og bringer denne til arbeidsstilling (stiplete piler). Væske under trykk strømmer til røret 7402 og bevirker at stangen i donkraften 433 trekker seg tilbake, og når den forlater røret bevirker den tilbaketrekking av den innretning som holder stabelen stille. Den væske som trykkes ut gjennom røret 7403 strømmer inn i røret 7401 og, gjennom strupeventilen 7401 som gjør det mulig å regulere driftshastigheten for donkraften, til tilbakeledningen. I fordeleren 730 strøm-mer væske under trykk mot røret 7303 og setter bunnen i donkraften 431 under trykk, da ventilen 735 er lukket. Stangen i donkraften 431 går ut, og tømmer stabelen. Den væske som skyves ut gjennom røret 7304 strømmer gjennom fordeleren 730 og gjennom strupeventilen 733, som gjør det mulig å regulere utgangshastigheten for stangen, og vender tilbake til ledningen 6001 og beholderen 601.

Når donkraften 431 er i anlegg mot den mekaniske stopper går stangen ut, trykket øker i røret 7303 og når verdien "p3", slik at følgeventilen 735 åpner seg og fører væske til røret 7351 og påvirker innretningen 732. Fordeleren 730 inntar da den stilling som er vist med helt opptrukkete piler. Dysen 7 60 gjør det mulig når ventilen 735 igjen er lukket, å fjerne trykket fra røret 7351. Deretter strømmer væske under trykk, gjennom fordeleren 730, til røret 7304 og utøver trykk i donkraften, på stangsiden, og bevirker at stangen trekker seg inn igjen. På den annen side synker trykket i bun* nen da det nu er forbundet med tilbakeledningen. følgeventilen 735 lukker seg og innretningen 732 er ikke lenger energisert. Den væske som skyves ut strømmer fra røret 7303 til røret 7301 og, gjennom strupeventilen 734, som gjør det mulig å regulere tilbaketrekningshastigheten for stangen, kommer den tilbake til tilbakeledningen.

Når donkraften 431 kommer frem til den mekaniske stopper, med inntrukket stang, øker trykket i ledningen 7304. Når trykket når verdien "p4", åpnes følgeventilen 725, væsken kommer inn i røret 7251 og, gjennom dysen 726 som ikke er uomgjengelig nødvéndig, til røret 7261. Røret 7261 er gjennom en dyse 727 forbundet med tilbakeledningen. I røret 7261 er det følgelig opprettet et trykk med en verdi som er mindre enn <M>p4", på grunn av forholdet mellom diametrene for de to dyser 726 og 727. Dette trykk som utøves på styreinnretningen 722 i fordeleren 720 bringer denne til den stilling som er vist med helt opptrukkede piler. Trykket "P" blir således utøvet, gjennom fordeleren og røret 7203, på stangsiden av donkraften 692. Denne vender tilbake, idet den olje som skyves ut gjennom røret 7204 strømmer gjennom fordeleren og røret 7202 til strupeventilen 7 24 som gjør det mulig å regulere tilbaketr ekningshastigheten for stangen i donkraften og til tilbakeledningen 6001. Føleren 417 går igjen nedover og støter på ny stangen i fordeleren 690 inn.

Så snart vognen er kommet på plass igjen i stableområdet og stangen 707 i fordeleren 706 er støtt inn, begynner donkraften 423 igjen å bevege seg oppover inntil føleren 417 har gjeninntatt sin likevektstilling.

Slutten av innføringen i donkraften 431 bevirker, over en kontakt, avenergisering av viklingen 741. Fordeleren vipper over under virkningen av fjæren 742 og gjeninntar sin hvilestilling som vist med helt opptrukkete piler. Trykket blir da, gjennom fordeleren og røret 7403 utøvet under stemplet i donkraften 433. Stangen i denne trekker seg inn og bringer innretningen for stopp av stabelen tilbake på plass. Den væske som skyves ut gjennom røret 7402 strømmer, gjennom fordeleren, til røret 7401, ventilen 743 og til tilbakeledningen.

Når tømmeinnretningen for stabelen utgjøres av en plate slik som vist i fig. 7 og 8, er styreinnretningen i fig. 20 erstattet med den som er vist i fig. 21 som likeledes virker som en innretning for å sikre fullstendig senking av det bevegelige bord og for avgivelse av tømmesignalet.

Løfte-donkraften 444 blir energisert gjennom en fordeler 750 som, på tilfør selssiden, har tre rør hvorav et er forbundet med trykkledningen 6000 mens de to andre er i forbindelse med tilbakeledningen 6001, en gjennom røret 7501 og strupeventilen 756 og den annen gjennom røret 7502 og strupeventilen 755. De to bruk-utganger fra denne fordeler er henholdsvis forbundet med stangsiden i donkraften 444, gjennom røret 7503 og med bunnsiden i donkraften, gjennom røret 7504. Denne fordeler blir styrt ved hjelp av to hydrauliske innretninger hvorav den første 751 oppretter de forbindelser som er vist ved hjelp av helt opptrukkete piler, mens den annen 752 bevirker de forbindelser som er vist ved hjelp av strekete piler.

Donkraften 454 for forskyvning av platen blir energisert gjennom en fordeler 7 60 med tre rør på tilfør sels siden, hvorav et er direkte forbundet med trykkledningen 6000 og de to andre er forbundet med tilbakeledningen 6001 gjennom røret 7601 og strupeventilen 767, henholdsvis røret 7602 og strupeventilen 766, og med to bruksrør som er forbundet, det ene gjennom røret 7603 med donkraften 454 på stangsiden og det annet gjennom røret 7604 med bunnsiden i donkraften 454. Denne fordeler blir styrt av to hydrauliske innretninger, hvorav den første 761 setter apparatet i den stilling som er vist ved hjelp av helt opptrukkede piler, mens den annen762 setter apparatet i den stilling som er vist ved hjelp av strekete piler.

Innretningen 761 er, gjennom røret 7631 forbundet dels med en dyse 768 som munner ut i tilbakeledningen og dels med en følgeventil 763 som er innstilt på trykket "p6" og som munner inn i røret 7504. På samme måte er innretningen 762, gjennom røret 7641 forbundet dels med en dyse 765 som munner inn i tilbakeledningen og dels med en følgeventil 764 som er innstilt på et trykk "p7" og som munner inn i røret 7503.

Innretningen 752 for fordeleren 750 er gjennom røret 752 forbundet dels med en dyse 754 som munner inn i tilbakeledningen 6001 og dels med en følgeventil 753 som er innstilt på et trykk "p8" og som munner ut i rør-et 7604.

Innretningen 751, som bevirker at platen settes i virksomhet, blir påvirket av den innretning som allerede er beskrevet og som gir tømme-signalet. Den omfatter følgeventilen 695, fordeleren 696 og dysen 737. Innretningen 751 er forbundet med et rør 6963 som forbinder fordeleren med dysen, og som er betegnet 6961 i fig. 20.

Den innretning som sørger for hel nedgang og gjeninntagelse av stablestillingen for det bevegelige bord er beskrevet ovenfor. Den omfatter donkraften 694, fordeleren 720, strupeventilene 723 og 724 samt styreinnretningen for innretningen 722 som styrer tilbakeføringen til stablestilling, nemlig følgeventilen 725 og de to dyser 726 og 727, hvorav den første er eventuell. Inngangen til ventilen 725 er her forbundet med røret 7603.

Denne innretning arbeider på følgende måte:

Når stabelen er avsluttet, blir en puls sendt til viklingen 721 i fordeleren 720, hvorved stangen i donkraften 694 går ut og det bevegelige bord beveger seg nedover, slik som det er forklart under henvisning til fig. 20. Når donkraften 423, som sørger for denne bevegelse, kommer til en mekanisk stopper, stiger trykket i røret 6903 og fremkaller åpning av følgeventilen 695. Så snart viklingen 697 er energisert (ekstrasikring), blir røret 6963 satt under trykk hvorved innretningen 751 for fordeleren 750 går i gang og denne inntar den stilling som er vist ved hjelp av helt opptrukkete piler. Væske under trykk strømmer gjennom fordeleren og, gjennom røret 7504, setter den bunnen i donkraften 444 under trykk. Denne bringer sin stang til å gå ut hvorved den øvre plate 440 for overføringsplaten løftes. Det trykk som er nødvendig for å bringe donkraften til å virke er i virkeligheten mindre enn "p6", slik at ventilen 763 holder seg lukket. Væsken på stangsiden i donkraften blir støtt ut gjennom røret 7503, fordeleren, røret 7501 og strupeventilen 756 som gjør det mulig å regulere utgangshastigheten for stangen i donkraften, til tilbakeledningen 6001. Når donkraften 444 kommer til den mekaniske stopper med uttrukket stang, øker trykket i røret 7504. Når det når verdien "p6", åpner følgeventilen 763 seg slik at innretningen 76l for fordeleren 760 blir på-—virket. Denne inntar den stilling som er vist med helt opptrukne piler, trykket "P" i ledningen 6000 blir utøvet gjennom fordeler en og røret 7604 i bunnen av donkraften 454, slik at dens stang beveger overføringsplaten, med løftet stabel, for det bevegelige bord til rulletransportøren 459. Den væske som skyves ut strømmer gjennom røret 7603, fordeleren, røret 7601, strupeventilen 767 som gjør det mulig å regulere utgangshastigheten for stangen i donkraften 454, til tilbakeledningen 6001.

Når donkraften 454 kommer til den mekaniske stopper, øker trykket

i røret 7604 inntil det når verdien "p8" og bevirker derved åpning av følge-ventilen 753 og påvirker innretningen 752. I mellomtiden er trykket på innretningen 751 utløst, takket være tilstedeværelsen av dysen 737. Fordeleren 750 inntar den stilling som er vist med strekete piler. Trykket blir til-ført donkraften 444 på stangsiden, gjennom røret 7503, slik at donkraften trekker inn sin stang hvorved den øvre plate i overføringsplaten bringes tilbake til nedre stilling og stabelen anbringes på transportøren 459. Væsken på bunnsiden i donkraften blir skjøvet ut gjennom røret 7504 - ventilen 763 er da lukket da trykket er lavere enn "p6" - fordeleren, røret 7502 og strupeventilen 755, som gjør det mulig å regulere inntrekkings-hastigheten for donkraftstangen, til tilbakeledningen 6001.

Når donkraften 444 kommer til den mekaniske stopper med stangen trukket inn, stiger trykket i røret 7503 inntil det overstiger "p7", slik at følgeventilen 754, som hittil har vært lukket, åpner seg og overfører gjennom røret 7641 trykket til innretningen 762. Da trykket i innretningen 761 er forsvunnet ved virkningen av dysen 768, vipper fordeleren over for å innta den stilling som er vist med strekete piler. Trykket overføres til donkraften 454 på stangsiden, slik at denne donkraft gjeninntar sin stilling med' stangen trukket inn, hvorved overføringsplaten bringes tilbake på det bevegelige bord. Den væske som skyves ut strømmer gjennom rørene 7604 og 7602 og gjennom strupeventilen 766 som gjør det mulig å regulere inntrekk-ingshastigheten for stangen i donkraften 454, til tilbakeledningen 6001.

Når donkraften 454 kommer til den mekaniske stopper med inntrukket stang, stiger trykket i røret 7603 inntil det når verdien "p4", hvorved følge-ventilen 725 som hittil har vært lukket, åpner seg, og fordeleren 720 styres ved hjelp av innretningen 722. Fordeleren inntar den stilling som er vist med helt opptrukkete piler, hvorved det bevegelige bord beveger seg oppover og kommer i stablestilling, slik som forklart ovenfor.

Det er klart at det for hver av fordelerne kan sløyfes en av strupeventilene, hvis det ikke ønskes særskilt regulering av hastigheten for inn-føring og utføring av stangen i den tilsvarende donkraft. For fordeleren 750 kan således rørene 7501 og 7502 forenes og bare en av ventilene 755 eller 756 beholdes.

r

Alle følgeventilene er innstilt på trykk mindre enn "P" og over arbeidstrykket for den donkraft som bevirker deres åpning når den kommer til stopperen.

De forskjellige apparater som styres hydraulisk og som er beskrevet styres og samvirker elektrisk. De elektriske kretser for dette formål ut-gjør imidlertid ikke noen del av oppfinnelsen, slik den er definert ved de følgende patentkrav.

Claims

Maskin for støpning og stabling av barrer i "p" lag som hvert omfatter "n" barrer, og med et støpeområde som omfatter minst en gruppe

(101) støpeformer med "n" kokiller (110), som hver er forsynt med innretninger (111-112) for utstøtning av den barre som er støpt, og en transportør (300) for de utstøtte barrer, og som omfatter en transportvogn (310) som kan beveges langs en rullebane (301 - 302) fra støpeområdet til et stableområde for barrene, idet stableområdet omfatter et dreibart og vertikalt bevegelig stablebord (411) hvor der etter tur anbringes "p" lag av barrer som utgjør en stabel, karakterisert ved at støpeområdet er utstyrt med innretninger for forsert væskekjøling, idet hver støpeform har dobbelte vegger (119, 120) slik at der mellom nevnte vegger, og utenpå kokiller (110), dannes et ytre rom for en strømmende kjølevæske og de to vegger er utstyrt med korresponderende åpninger for anbringelse av nevnte utstøtningsinnretninger (ill - 112) som er sveiset til en av veggene på den side som vender mot kjølerommet; at transportvognen er utstyrt med minst en barreklype med bevegelige kjever (321 - 322) og lukkeanordninger (325 - 326), og som er innrettet for samtidig å gripe de "n" barrer som kommer fra samme gruppe av støpeformer, og transportøren videre er utstyrt med en stopper (341), som, ved samvirke med vognens bevegelse mot stable-området, bevirker at barrene i samme lag trykkes mot hverandre; samt driv- og styreinnretninger for bevegelse av nevnte transportvogn (310) og nevnte stablebord (410).
2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den indre vegg (119) i hver støpeform er i ett stykke og forsynt med kjøle- og for-sterkningsribber som også strekker seg til utstøtningsinnretningene.
3. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den indre vegg (119) er utført i flere sammensveisede stykker av bløtt jern.
4. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en tilførselsinnretning (200) for tilførsel av smelte til støpeformene, og som ef" innrettet til etter tur å kunne betjene flere støpeformgrupper, og omfatter en øse (237) som ved hjelp av (n-l) skjermer (f. eks. 231) er delt opp i "n" like rom som hvert munner ut i en helletut (233), og er anbragt i en ramme (230) som kan vippe om en vannrett aksel (221), som er fast forbundet med en mellombærer (220) idet innretninger som bringer mellombærer en (220) til å vippe om en vannrett aksel (221) i fordeler rammen (210) og innretninger for vipping av bærerrammen (230) for øsen om sin aksel (221) ut-gjøres av donkrafter, hvorav den første (212) er rask og den annen (222) er langsom.
5. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at transportvognen (310) for barrene bærer to klyper, hvorav en har faste kjever (323 - 324) som, hvis barrene har ører (15 - 16), griper disse og, hvis barrene ikke har ører, klemmer dem fast ved hjelp av de små skråflater (25 - 26), og en klype med bevegelige kjever (321 - 322) som kan gripe barrene under fremspring (13 - 14) på disse.
6. Maskin som angitt i krav 5, karakterisert ved at kjevene på den klype som har bevegelige kjever (321 - 322) er hengslet slik at de holder seg i lukket stilling selv om de er fylt med "n" barrer med maksimal vekt, idet minst en av de bevegelige kjever (f. eks. 321) bærer en rulle (325) som kan komme i berøring med en skinne (326) som, ved hjelp av minst to stenger (327 - 328), er anbragt på en bjelke (317) som er fast forbundet med hovedstativet i maskinen, idet denne skinne, ved hjelp av drivinnretninger, f. eks. en donkraft (329) kan settes i nedre stilling tilsvarende lukket tilstand av klypen, eller'i løftet stilling tilsvarende åpen stilling av klypen.
7. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at det bevegelige bord (411) i stableområdet under stabling kan innta to stillinger hvorav den nedre, stablestillingen, ligger på høyde med det siste barrelag slik at transportvognen (310), som er fylt med et barrelag som skal anbringes kan komme inn, og den øvre stilling, anbringelsesstilling, svarer til anbringelse og frigjøring av barrene over vogn-klypene slik at den tomme vogn kan føres tilbake.
8. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at det bevegelige bord (411), etter anbringelse av et barrelag, for å vende tilbake fra anbringelsesstilling til stablestilling utfører en rettlinjet loddrett bevegelse nedover etterfulgt av en dreining på 90°.
9. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at det bevegelige bord (411), etter å ha anbragt et barrelag, for å vende tilbake fra anbringelsesstilling til stablestilling utfører en bevegelse som kombinerer en loddrett bevegelse nedover og en dreining på 90°.
10. Maskin som angitt i krav 7 -9, karakterisert ved at stillingen av bordet (411) registreres ved hjelp av to føleinnretninger hvorav minst en utgjøres av en strålekilde som påvirker en foto-celle.
11. Maskin som angitt i krav 7 - 9, karakterisert ved at føleinn-retningen for den øvre stilling utgjøres av en føler som påvirker et styreelement, f. eks. en fluidum-fordeler, en elektrisk bryter e. 1.
12. Maskin som angitt i kr av 7 - 9 og 11, karakterisert ved at føleinnretningen for nedre stilling påvirker et styreelement, idet denne føleinnretning er forbundet med en kontåktrulle, som kan legges mot en skinne som er fast forbundet med vognen og har et vannrett øvre parti som tilsvarer den øvre stilling av føleren, samt et parti som skråner nedover og tilsvarer bevegelsen av føleren mot sin arbeidsstilling.
13. Maskin som angitt i krav 9 -12, karakterisert ved at stopperen (341) er hengslet på en aksel som er fast forbundet med stativet og bærer en gaffel hvor det mellom grenene kan forskyves en finger, som bærer en arm som også bærer føleinnr etningen for øvre stilling, idet disse organer er innstilt slik i forhold til hverandre at stopperen blir senket, i arbeidsstilling, når føleren fjernes fra øvre stilling, og omvendt.
14. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en tømmeinnretning med øvre plate (440) med minst et skråplan (441) og en stopper (443), en nedre plate (450) med minst et skråplan (451) og en stopper (453), som skal samvirke med de tilsvarende respektive elementer i den øvre plate, idet denne, ved hjelp av en donkraft (444), kan gis en vannrett bevegelse i forhold til den nedre plate hvorved det, ved glidning av de tilsvarende skråplan på de to plater, oppnås en loddrett bevegelse for løft-ing av stabelen (30) av barrer, idet plateanordningen, som er anbragt på ruller (457) dessuten kan beveges ved hjelp av en annen donkraft (454) slik at stabelen kan løftes fra det bevegelige bord (411) og anbringes på en transportør (459).
15. Maskin som angitt i krav 4, karakterisert ved at donkraftene (200) for tilførselsinnretningen til støpeformene energiseres ved hjelp av en eneste fordeler (630), idet bunnen i den første donkraft (212) som sikrer bevegelsen av den bevegelige mellombærer (220) i forhold til rammen (210) er direkte forbundet med fordeleren, og forbundet med bunnen i den annen donkraft (222), som sikrer bevegelsen av bærerammen (230) for øsen i forhold til den bevegelige mellombærer (220) gjennom en følgeventil (633) som er shuntet med en enveisventil (638), og stangsiden i den annen donkraft, som er direkte forbundet med fordeleren, er forbundet med stangsiden i den —første donkraft gjennom en følgeventil (634) som er shuntet med en enveisventil (639).
16. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at de drivan- , ordninger som skal sette bæreren for det bevegelige bord i rettlinjet bevegelse utgjøres av en donkraft (423) som påvirkes i en strømningskrets med fluidum under trykk som omfatter en første fordeler (690) som styres av den nedre føler (417) og som virker som en dobbeltventil som avbryter kretsen når føleren skyver inn dens stang (691) som trekkes tilbake ved hjelp av en fjær (692), en annen fordeler (700) som er anordnet i serie med den første og danner en r etningsvender for fluidumstrømmen og hvis to til - bakeløpsrør (7001 og 7002) er forbundet med fluidumbeholderen (601), idet tilførselsrøret (7003) som står under trykk er forbundet dels med en tredje fordeler (710) som danner en ventil og hvis stang (711) styres ved hjelp av den øvre føler (419) og trekkes tilbake ved hjelp av en fjær (712), og dels gjennom en enveisventil (713) med en fjerde fordeler (714) som styres ved hjelp av en vikling (715) som, når den energiseres, bevirker at den annen fordeler (700) tilføres fluidum under trykk og at den første styrer (701) settes under trykk, idet den fjerde fordeler (714) i serie med enveisventilen (713) er anordnet i parallell med den tredje fordeler (710), og den annen styrer (702) i den annen fordeler (700) settes under trykk ved hjelp av en femte fordeler (706) når stangen (707) i denne skyves inn ved hjelp av vognen (310) i stablestilling, slik at når vognen er i denne siste stilling blir den nedre føler (417) løftet hvorved den første fordeler (690) som styres av den femte fordeler (706) åpnes idet den annen fordeler (700) regnet i strømkrets-retningen bevirker innføring av stangen i donkraft (423), d.v. s. løfting av det bevegelige bord, og at den tredje fordeler (710) når den øvre føler (419) skyver inn dens stang og fordeleren er i åpen stilling sørger for tilførsel til donkraft (423) inntil stabelen av barrer har løftet den øvre føler (419) til sin likevektstilling og derved bevirke brudd av fluidumstrømmen og stansing av donkraft-bevegelsen da den femte fordeler (706) lukker seg etterat den tomme vogn er gått ut, at den fjerde fordeler (714) som er energisert ved hjelp av et elektrisk signal styrer den annen fordeler (700) ved å snu strømningsretningen samtidig som den tilfører denne fluidum under trykk hvorved stangen i donkraften trekker seg inn og det bevegelige bord senker seg inntil nedre føler (417) lukker den første fordeler (690).
17. Maskin som angitt i krav 16, karakterisert ved at en donkraft (694) som tilføres energi ved hjelp av en fordeler (720) gjør det mulig å løfte nedre føler (417) når fordeleren styres (ved 721) ved hjelp av et elektrisk signal, og å frigi føleren ved at en annen føler (722) i fordeleren settes under trykk ved hjelp av det fluidum som avgis fra en følgeventil (725) som styres ved hjelp av en donkraft (431) for tømming av den ferdige stabel, hvorved det bevegelige bord beveger seg helt ned for å tømme den ferdige stabel og deretter bevege det bevegelige bord tilbake til stablestilling.