NO164117B - Isolasjonselement. - Google Patents

Description

Leirspylinger på vannbasis.

Oppfinnelsens gjenstand er en forbedret borespyling til nedføring av olje- og gassboringer.

Ved boring av dypboringer anvendes normalt en spylevæske på vannbasis. Denne væske som pumpes inn i borestangen og igjen stiger opp mellom stangen og borhullveggen har å oppfylle flere funksjoner. Den virker som avkjølende og smørende medium for meiselen, kompenserer dannede trykk, fungerer som transportmiddel for det utborede gods pg frembringer et avtettende sjikt på den åpne borhullvegg.

Vanligvis består slike væsker av en vandig suspensjon av svellende eller hydratiserbar leire, som f.eks. bentonitt, eller slike leirer, resp. finfordelte materialer som dannes under borings-

forløpet. Dertil tilsettes andre stoffer, f.eks. tyngdemidler for

å kompensere dannede høye trykk, organiske kolloider som f.eks. karboksy-metylcellulose, lawiskos stivelse, polyakrylater o.l. som skal understøtte dannelsen av avtettende sjikt på veggen. Disse for-holdsregler blir nødvendig når infiltrasjonen av ukontrollerbare vannmengder må unngås i borhullets omgivelser (regulering av vanntapet). Fordi spylingene skal ha den funksjon å transportere ut-horet gods oppad er det nødvendig at væsken har en bestemt strømnings-karakter.

Viskositeten skal være høy nok til å transportere bor-subb, imidlertid på den annen side ikké så høy at det oppstår trykk-vanskeligheter i pumpesystemet. Samtidig kreves at borespylingens geleringstendens som oppstår i hviletilstand hindrer en avsetning av boreslam, f.eks. når væskens sirkulasjon av en eller annen grunn må avbrytes. Også denne karakteristiske størrelse av flyteforholdet (gelstyrke) må kunne styres således at ved gjenopptagning av sirku-lasjonen inntrer ingen pumpevanskeligheter.

For styring av flyteegenskapene og dermed borespylingens konsistens anvendes forskjellige kjemikalier - generelt betegnet som flytendegjørere - som f.eks. polyfosfater, tannater, humater eller lignosulfonater. Av disse har lignosulfonatene som er modifisert delvis med krom under oksydasjon innført seg i praksis og delvis fortrengt polyfosfater, tannater og humater. Enskjønt disse således fremstilte lignosulfonater, såkalte kromlignosulfonater også betegnet som (ferro)-kromlignosulfonater og de spylevellinger som inneholder disse ikke er så følsomme overfør elektrolyttforurensninger, som polyfosfat-, tannat- eller humatholdige systemer, kan det ved økende elektrolyttbeskadigelse, slik de forårsakes ved praktisk boring ved opptak av natriumklorid og/eller kalsiumsulfat ikke sees bort fra medanvendelsen av organiske beskyttelseskollolder for regulering av vanntapet. Tvangsmessig økes ved tilsetningen av slike kolloide stoffer spylevæskens viskositet, en effekt som løper sammen med virkningen av flytendegjørere. Humater, som ansees som virksomme bestanddeler av jordkull (lignitter) er ifølge deres struktur høy-molekylære og har kolloidal karakter. Deres flytendegjørende virk-ning er riktignok kjent, imidlertid kunne de ikke samtidig overta funksjonen av et beskyttelseskolloid da de selv er meget følsomme overfor elektrolyter.

Den erkjennelse, at ved kombinert anvendelse av lignosulfonater og humater - betinget ved en synergistisk effekt - gjør det mulig å oppnå en tilstrekkelig kontroll av de rheologiske egenskaper og også av vanntapet av et spylesystem, er et stort fremskritt.

Det er videre kjent å behandle lignit med kromat eller dikromat og å anvende de herav resulterende produkter, såkalt kromlignit, i kombinasjon med kromlignosulfonat.

Ifølge foreliggende oppfinnelse oppnås forbedringen av de i og for seg kjente lignosulfonater resp. de i og for seg kjente humater, for det meste kalt lignitter ved at det i molekylet inn-føres kobolt som kation. Fremgangsmåten til fremstilling av slike forbindelser skal beskrives kort:

a) Lignosulfonater.

Den i cellulosefabrikker dannede sulfitavlut - den

består i det vesentlige av en vandig oppløsning av kalsiumlignin-sulfonat - omsettes med et vannoppløselig koboltsalt, hvis anion med kalsium danner et i vann tungt oppløselig salt, fortrinnsvis kobolt-sulfat. Det ved denne dobbelte omsetning utfelte kalsiumsulfat fjernes ved filtrering, den vandige oppløsning av koboltligninsulfonat inndampes og forstøves.

Ved siden av kobolt kan slike lignosulfonater også inneholde andre tungmetaller, f.eks. nikkel, kobber og fortrinnsvis jern. Koboltinnholdet skal herved, beregnet som CoO, utgjøre ca.

0,3 til 2,5 vektprosent,'fortrinnsvis 0,8 til 1,3 vektprosent, mens innholdet av andre tungmetaller likeledes beregnet som oksyd kan utgjøre inntil ca. 5 vektprosent, imidlertid skal det fortrinnsvis ligge under 3 vektprosent.

b) Ligniter.

Den på bergmannsvis fremstilte jordfarge, et fortrinn

til brunkull, behandles i vandig medium med et oppløselig koboltsalt. Etter avslutning av den herved foregående reaksjon behandles blandingen med en tilstrekkelig mengde alkalimetallhydroksyd, således at oppslemningen når en pH-verdi på minst 9. Det etter tørkning foreliggende produkt betegnes i det følgende med kobolt-lignit.

Det ble nå funnet at styringen av filtreringsegen-skapene og flyteegenskapene av borspylinger begunstiges i uventet grad når det i leirspylinger på vannbasis kommer til anvendelse en kombinasjon av de ovenfor nevnte koboltforbindelser, dvs. av kobolt-(ferro)-lignosulfonat og kobolt-lignit. De anvendte mengder i leir-spylingen ligger ved kobolt-ligninsulfonat mellom 5 og 50 kg, fortrinnsvis 15 til 25 kg, ved kobolt-lignit mellom 2 og 50 kg» hver gang beregnet pr. spylevæske. Vektsforholdet mellom kobolt-ligninsulfonat og koboltlignit, skal fortrinnsvis velges således at det på 1 del kobolt-lignit kommer 1 til 4 deler kobolt-ligninsulfonat.

Ved tilberedning av spylevæsken» ifølge oppfinnelsen kommer det hensiktsmessig til anvendelse alkalihydroksyder i mengder som er tilstrekkelig til å opprettholde en pH-verdi over 7.

I den nedenfor oppførte tabell oppstilles en vanlig feltspyling uten og med tilsetning av oksydativt fremstilt krom-ligninaulfonat resp. kromlignit overfor en spylevæske ifølge oppfinnelsen med koboltligninsulfonat og koboltlignit. Måleresultatene viser at ved behandling med koboltforbindelsene under bibehold av de gunstige rheologiske egenskaper inntrer en drastisk nedsetning av vanntapet.

Fremstillingen av koboltligninsulfonat foregikk etter den under a) beskrevne metode således at det i sluttproduktet er tilstede ca. 1 vektprosent kobolt. Fremstillingen av koboltlignit foregikk etter den ovenfor under b) beskrevne behandlingsmåte, således at det i sluttproduktet er tilstede ca. 0,5 vektprosent kobolt.

Måleprosesser og apparater ifølge API kode RP 29.

Spyling A: Feltspyling, inneholdende ca. 5 til 6 vektprosent hydratiserbar leire (natriurabentonit) såvel som inerte leir-aktige faststoffer inntil en tetthet av spylingen på 1,20 og videre 2 vektprosent NaCl og 0,5 vektprosent CaSO^ . 2H20.

Spyling B: A + 2% kromligninsulfonat + Vf> kromlignit

+ NaOH til pH <^10,5.

Spyling C: A + 2% koboltligninsulfonat + 1% kobolt-lignit + NaOH til pH<*>vilO,5 (ifølge oppfinnelsen).

Claims (3)

1. Isolasjonselement bestemt for kjellerens ytterside, omfattende en råtebestandig skumplastplate med vertikalt forløpende awanningsriller (2) på siden lengst fra veggen og i forhold til den vertikale plateposisjon og en råtebestandig duk (6) beliggende foran den rillete flate,karakterisert vedat platelegemet (1) er fremstilt av ekstrudert og partikkelmellomromfri plast, at filterduken (6) er anordnet langs to nabokanter på platelegemet (1) slik at den rager ut over samme, og at platelegemet (1) på to nabokanter er forsynt med en utragende flens (7) og på de to andre sider med en flensopplagring (7').

2. Isolasjonselement ifølge krav 1,karakterisertved at avvanningsrillene er i form av undersnittete riller (2') med smale åpningsspalter (3').

3. Isolasjonselement ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat platelegemet (1) på veggsiden (4) er utformet med langsgående riller (2").