NO163840B - Elektrodekonstruksjon for et bad av smeltet metall. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en elektrisk koblingsanordning for høye strømstyrker og hvis arbeidsfunksjon er å sikre elektrisk strømføring fra en ledende smeltet masse som inneholdes i et kar til en kabel for forbindelse med det elektriske forsyningsnett eller for returledning til jord eller nøytralt potensial. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen en såleelektrode for en lysbueovn som inneholder et bad av smeltet stål.

Anordningen av denne art og særlig såleelektroder for en lysbueovn er anordnet gjennom tykkelsen av den ildfaste foring som dekker ytterhylsteret og sikrer elektrisk strømføring mellom det bad av smeltet metall som befinner seg i smelteovnen og en kontaktklemme for den elektriske strømtilførsels-kabel på hylsterets utside. Med tanke på de temperaturer som oppnås i smelteovnen og den varme som frembringes ved virvel-strømmene i selve elektroden, er det åpenbart nødvendig å opprette en kraftig kjøling av elektroden for derved å unngå nedsmeltning av denne og de ytterst skadelige følger som dette vil ha, slik som f.eks. gjennomhulling og nedbrytning av elektroden.

Det er tidligere foreslått løsninger for kjøling av elektroden og disse omfatter vanligvis plassering av en kappe rundt den sentrale kjerne som utgjør elektrodens elektrisk ledende element. Denne kappe befinner seg da i intim kontakt med dens sentrale elektrodekjerne og er elektrisk forbundet med strømtilførselsklemmen på utsiden av smelteovnen, for derved også å, sikre ledning av elektrisk strøm. Under normal drift av smelteovnen med beskikning, smelting, raffinering og uttap-ping, utsettes elektroden for mange termiske sykler som frembringer periodevis utvidelse av kjernen og følgelig en usta-bil kontakt med kappen på grunn av forskjell i varmeut-videlse.

Som følge av det forhold at kontakten mellom kjølekappen og elektrodekjernen er gjenstand for passasje av elektrisk strøm, vil det videre opptre en temperaturhevning i denne sone som motvirker kappens kjølefunksjon.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å over-vinne disse ulemper ved å frembringe en elektrodekonstruksjon som kan kjøles på hensiktsmessig måte og likevel sikre pålitelig elektrisk forbindelse og meget lav strømmotstand, samtidig som den tåler de periodiske utvidelser.

Oppfinnelsen gjelder således en elektrodekonstruksjon i forbindelse med et kar hvis vegg har en indre ildfast foring, og som er innrettet for å motta et bad av smeltet metall, hvor elektrodekonstruksjonen er innleiret slik i den ildfaste foring at konstruksjonens ene ende ligger i flukt med nevnte ildfaste forings innside, mens dens annen ende rager ut gjennom karets vegg og omfatter en sentral elektrisk ledende kjerne, samt en kjølekappe anordnet rundt kjernen og i nær kontakt med denne.

På denne bakgrunn av kjent teknikk har så elektrodekonstruksjonen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at et elektrisk strømtilførselselement er direkte forbundet med Ytterenden av sentralkjernen utenfor karet, og sentralkjernen er påført elektrisk isolerende midler anordnet mellom seg og kjølekappen innenfor området som ligger nær sentralkjernens forbindelse med det elektriske strømtilførselselement.

Andre særtrekk ved foreliggende oppfinnelsegjenstand er at: kjølekappen fortrinnsvis er forbundet med karets vegg over en festeflens samt rager inn i den ildfaste foring, for derved å kjøle elektrodens passasje gjennom karets

vegg,

ytterenden av den sentrale kjerne på utsiden av karet fortrinnsvis er forbundet med en opplagringsflens som over teleskoparmer med fjærer står i forbindelse med

festeflensen for kappen,

den elektriske koblingsforbindelse mellom ytterenden av den sentrale kjerne på utsiden av karet og strømtil-

førselskabelen fortrinnsvis er sikret ved hjelp av en innvendig avkjølt nippel som er utført 1 et stykke med kontaktklemmen, skrudd inn i kjernen og forbinder opplagringsflensen med den sentrale kjerne,

den sentrale kjerne fortrinnsvis er innlagt i en elektrisk isolerende muffe som er innskutt mellom kjernen og kjølekappen over et avsnitt nær kjernens ytterende.

En av de vesentlige fordeler ved foreliggende oppfinnelse ligger i fravær av vekselvirkning mellom elektrisk ledning og kjøling av elektroden.

Varmeutvikling på grunn av virvelstrømmer i området nær ytterenden av den ledende sentralkjerne er således begrenset på grunn av en utmerket reproduserbarhet samt pålitelig kontakt oppnådd ved hjelp av nevnte nippel. På grunn av det forhold at denne nippel er forbundet med sentralkjernen, vil den følge kjernen under dens periodevise utvidelse, og det foreligger således ingen risiko for forhøyet lokal oppvarming og lysbuedannelse.

Nippelen er selv nedkjølt ved indre sirkulasjon av kjølefluid ved bunnen av en gjenge mellom nippelen og elektrodekjernen. Dette bidrar effektivt til opptak av den varme som frembringes ved virvelstrømmer. Denne innretning eliminerer således overlagring av den varme som avgis gjennom de øvre deler av kjølekappens vegger på den varme som frembringes ved virvelstrømmer.

På grunn av den elastiske opplagring kan elektrodens sentrale kjerne fritt utvide seg og trekke seg sammen uavhengig av den faste kjølekappe, hvori kjernen kan glidbart forskyves hvis utvidelsekreftene er særlig store. Kombinasjonen av to mot-satt rettede fjærer i opplagringen bringer sentralkjernen tilbake til sin normale posisjon under full effekttilførsel. Innerveggen av kjølekappen, som er dobbeltvegget, kan videre fritt utvide seg på grunn av dens spesielle konstruksjon, slik det vil bli nærmere forklart nedenfor.

Disse kontruksjonstrekk innebærer øket evne til å motstå termiske vekslinger og dermed en lang effektiv levetid i samsvar med ovnssålens funksjonstid.

Videre er de termiske tap nedsatt, liksom faren for gjennomhulling, som en følge av den tilpassede kjøling.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en såleelektrode i

henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser i forstørret målestokk en detalj ved denne

elektrode.

Fig. 3 er en uttrukket perspektivskisse av en modifisert utførelse av såleelektroden i henhold til oppfinnelsen .

Den elektrodekonstruksjon som er vist på tegningene er innleiret i en ildfast foring 1 som dekker veggen eller hylsteret 2 av ovnssålen i en elektrisk smelteovn for likestrømdrift.

Denne elektrode har en sentralkjerne 3 av sylinderform og hvis ene ytterende 4 ligger i flukt med innsiden av den ildfaste foring 1 i kontakt med badet 5 av smeltet stål.

Den sentrale kjerne er utført i et elektrisk ledende material, f.eks. fra en stålbarre, og rager gjennom veggen 2 av smelteovnen samt har sin annen ytterende 6 på utsiden av smelteovnen med det formål å sikre elektrisk ledende strømforbindelse mellom metallbadet 5 og en tilførselsklemme 7 koblet til det elektriske forskyningsnett over en kabel 8 som kan ha indre kjøling.

Omkring den del av sentralkjernen 3 som befinner seg inne i den ildfaste foring 1, er det anordnet i en driftssikker ildfast muffe 9 som er stivt forbundet med foringen 1 ved hjelp av ildfast leire eller sement 10.

Den sentrale kjerne strekker seg gjennom ovnsveggen 2 innenfor en kjølekappe eller barreform 11 som gjør tjeneste som elektrodeholder.

Denne kjølekappe er forbundet med veggen 2 ved hjelp av en festeflens 12 i form av tre sirkelsektorer, for derved å lette montering og demontering av denne flens som er festet til veggen ved hjelp av bolter 13. Festeflensen 12 er elektrisk isolert fra veggen 2 ved hjelp av et dielektrisk pakningselement 14, for derved å unngå eventuelle lekkasje-strømmer til jord.

Festeflensen 12 ligger an mot kjøleflensen 11 mellom to skuldre 15 og 16 som er utformet på utsiden av kjøleflensens vegg 17.

Ved sin ytterende 6 som rager ut av smelteovnen, mottar den sentrale kjerne en nippel 18 som er utført i et stykke med kontaktklemmen 7 og er skrudd inn i en avskrånet skruegjenget utboring 19 med samme vertikalakse som sentralkjernen 3. Enden av denne utboring utgjøres av et hulrom 20 hvor det er anordnet et termoelement 21 samt en ultrasonisk væskenivå-detektor 22.

Nippelen 18 er utført i kobber og kjølt ved indre sirkulasjon av kjølefluid, som i praksis utgjøres av vann eller olje som føres inn gjennom en åpning 23 og en kanal 24 frem til hulrommet 20 samt sirkulerer i en returkrets gjennom to adskilte passasjer og føres ut gjennom en åpning 25. Den viktigste av disse passasjer er ført gjennom en ringformet kanal 26 som er dannet rundt kanalen 24, mens den annen passasje, som er

komplementær, dannes ved sirkulasjon av kjølefluid i bunnen av skruegjengen 19 fra hulrommt 20 til begynnelsen av gjengen

19, hvorfra kjølefluidet strømmer gjennom kanaler 28 i forbindelse med kanalen 26.

Kanalen 24 utnyttes også for gjennomføring av de forbindeise-ledere som samlet er angitt ved henvisningstallet 29 og er forbundet med termoelementet 21 samt den ultrasoniske detektor 22.

Nippellegemet 18 mottas i en plugg 30 som på innsiden er forsynt med et spor hvor det er anordnet en O-ring 31 som utgjør en pakning for det kjølefluid som sirkulerer i bunnen av gjengen 19.

Denne plugg er i et stykke med opplagringsflensen 32 og omfatter på sin underside en gruppe fremspring 3 3 (f.eks. 4 til 8 fremspring med jevn kretsfordeling) som danner åpninger for gjennomføring av skruer (ikke vist) som er skrudd inn i tilsvarende avskrånede hull utformet i nippellegemet 18, for derved å forbinde dette og følgelig også ytterenden 6 av kjernen 3 med opplagringsflensen 32.

Opplagringsflensen 32 er ved hjelp av teleskoparmer 34 forbundet med festeflensen 12. Tre armer 34 med innbyrdes

vinkelavstand på 120° er svingbart montert på lagringsflensen 32, som også er oppdelt i tre sirkelsektorer. Disse teleskoparmer 34 utgjør en opphengning av sentralkjernen og tillater en kompensering'for det spillerom som opptrer på grunn av de periodevise utvidelser av- sentralkjernen 3 som en funksjon av den termiske syklus under drift av smelteovenen. Disse armer 34 utgjøres av en ettergivende stabel av "Belleville"-skiver 35 forbundet med en stang 3 6 over en skive 3 6a for dannelse av returfjærer, idet skivene er anordnet inne i et sylinder-formet legeme 37.

Den del av sentralkjernen 3 som ligger nærmest ytterenden 6

er innført i en elektrisk isolerende muffe 38 anordnet mellom kjernen 3 og kjølekappen 11. Muffen 38 rager inn i kjølekap-pen 11 i en lengde som ligger omtrent mellom en tredjedel og

halvdelen av kappens lengdeutstrekning. Muffen 3 8 er f.eks. utført i materialer som "Teflon" eller "Viton".

Kjølekappen 11 eller barreformen som kjøler sentralkjernen strekker seg over praktisk talt hele den del av kjernen som ligger på utsiden av ovnen samt rager ved sin øvre ende inn i den ildfaste foring 1, for derved å kunne kjøle elektrode-passasjen gjennom hylsteret 2.

Denne kappe har dobbelt vegg for å sikre sirkulasjon av et kjølefluid i to ringformede rom, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende. Kappen 11 omfatter en første sylin-derformet innervegg 39 som ved sveising langs sin øvre kant med omvendt U-form er festet til det ytre hylster 17. Innsiden av veggen 39 befinner seg i kontakt med kjernen 3 langs sin øvre del og med muffen 38 lang sin nedre del, mens den nedre kant 40 av denne vegg er fri.

En annen midtre vegg 41 er anordnet inne i det ringformede volum som dannes av den første vegg 39 og hylsteret 17, således at det dannes to ringformede rom 42 og 43 som kommuni-serer innbyrdes, henholdsvis mellom den første vegg 39 og den annen vegg 41 og mellom den annen vegg 41 og hylsteret 17.

Den annen vegg 41 er i form av en sylinder hvis øvre og nedre kant er fortannet for å sikre den kommunikasjon mellom de ringformede hulrom 42 og 43 som er påkrevet for sirkulasjon av kjølefluidet.

Den nedre del av kjølekappens hylster 17 danner en flens 44 hvis indre diameter er litt større enn ytterdiameteren av den første vegg.

En pakning er anordnet for kjølefluidet i form av en O-ring 45 som er anbragt i et spor 46 på innsiden av flensen 44 som vender mot den første vegg 39, og er komplettert ved en kom-penseringsbelg 47 forbundet ved sin ene ende med flensen 44 og med sin annen ende til den nedre kant 44 av den første vegg 39.

Belgen er beskyttet av en hette 48 som dekker flensen og er forsynt med en åpning hvis diameter er lik ytterdiameteren av muffen 38.

Hylsteret 17 på kjølekappen 11 omfatter videre en indre ring 49 som er i et stykke med hylsteret og hvis indre diameter er litt større enn ytterdiadmeteren av den annen vegg 41. Denne indre ring 49 danner skille mellom innløpet 5 0 og tilbake-løpet 51 for kjølefluidet i kappen med dobbelt vegg, idet tetningen sikres av en O-ring 5 2 anordnet i et spor utformet på innsiden av ringen 49 og vendt mot den annen vegg 41.

Kjølefluidet, som i praksis er vann eller olje, trenger således inn i kappen 11 gjennom dens nederste sone 5 0 og

passerer inn i det ringformede område 42 gjennom de utformede fortanninger ved den nedre kant av veggen 41, på innsiden av pluggen. Fluidet sirkulerer så i retning oppover langs innsiden av den første vegg, passerer den øvre kant av denne vegg 39 og inn i det ringformede rom 4 3 gjennom fortanningene langs overkanten av veggen 39 samt strømmer ut av kappen gjennom sonen 51. Vannsjiktet bringes til å strømme i kappen 11 med en hastighet på minst 3 m/sek.

Den sirkulasjon av kjølefluid som opprettes på denne måte kjøler effektivt hele den sentrale kjerne 3, samt særlig dens øvre del som befinner seg i kontakt med kappen 11 og rager inn i smelteovnens ildfaste foring 1. På denne måte ledes betraktelig varme bort og dette tillater en stabilisering av størkningsfronten mellom den flytende og faste del av elektrodens stålkjerne 3 innenfor dens midtre høydenivå.

Kurvene 53 i stiplede linjer angir størkningsfronten forskyv-ning under de vekslende termiske sykler for den stålbarre som utgjør elektrodens sentralkjerne 3. På grunn av den kraftige kjøling som oppnås ved hjelp av kappen 11, som rager inn i smelteovnen, kan den flytende sone aldri nå frem til muffen 38. Frontens nivå måles av den ultrasoniske føler 22 som er anbragt i hulrommet 20, som er fylt med kjølefluid.

Et klart skille oppnås mellom de ovenfor omtalte kjølefunk-sjoner og den elektriske strømledning fra nippelen 18 innover

i den isolerende muffe 38, således at den varme som frembringes ved virvelstrømmer ikke overlappes.

Strømlinjene i elektroden er rettlinjede over hele elektrodens utstrekning fra badet 5 til strømtilførselskabelen 8. Elektriske felter som ved elektromagnetisk påvirkning kan frembringe en omrøring av det flytende metall i elektroden holdes således på et meget lavt nivå. Omrøring av flytende metall har den ulempe, når den forekommer i betraktelig grad, at den i høy grad øker varmeovergangen mellom det flytende metall og den faste del av elektrodekjernen og således forskyver størkningsfronten bakover mot elektrodens nedkjølte ende. Elektrodene i henhold til oppfinnelsen gir derfor mer pålitelig og sikker drift samt lavere varmetap.

Den beskrevne elektrodekonstruksjon tillater videre måling av temperaturen ved kjernens ytterende ved hjelp av termoelemen-ter 21 samt også avstanden mellom bunnen 53 av den flytende del av kjernen og den kjølte nippel ved hjelp av ultralyd-føleren 22.

I fig. 3 er det vist en modifisert utførelse av såleelektrod-ene i henhold til oppfinnelsen. Tilsvarende elementer i fig.

1 og 3 er forsynt med samme henvisningstall. Den venstre del av sentralkjernen 3, som er vist i snitt, tilsvarer kjernens struktur når såleelektroden settes i drift, mens den høyre del, som også er vist i snitt, tilsvarer kjernestrukturen etter en viss driftstid for elektroden. Den sentrale kjerne 3 omfatter i førstenevnte tilfelle i henhold til den viste modifiserte utførelse fra sin ende 4 i kontakt med badet 5 til sin ende 6 som står i forbindelse med nippelen 18, en øvre del 3a av fast stål, en mellomliggende del 3b av sammensatt struktur samt en nedre del 3c av fast metall. Mellom-delen 3b omfatter et element 60 av ildfast material innenfor kjølekappen 11 omtrent i kappens halve høydenivå samt utstyrt med sylinderformede aksiale passasjer 61 hvori det er innført stålstaver 62 med en diameter litt mindre enn diameteren av passasje 61. Under drift av den anvendte elektrode i smelteovnen, vil den faste øvre del 3a av elektroden bli i det minste delvis nedsmeltet, og etter en viss driftstid kan også stavene 62 bli helt eller delvis nedsmeltet, avhengig av hvor grensen 53 for smeltesonen befinner seg. Under nedkjøling etter at ovnens drift er stanset vil metallet' størkne inne i passasjene 61 av det ildfaste element 60, slik det vil fremgå av høyre del av kjernen 3 slik den er vist i fig. 3. Ved montering av elektroden festes stavene 62 til den faste del 3a av kjernen 3 ved den ene av sine ytterender samt til den faste del 3c ved sine andre ytterender og ved hjelp av avskrånede skruegjengede partier 63. En strømføring i aksial retning mellom forsyningsklemmen og metallbadet 5 sikres på denne måte.

Det bør bemerkes at innløpet 23 og utløpet 25 for kjøle-fluidet i nippelen 18 befinner seg under kontaktsonen mellom nippelen 18 og lederen 8. Hele nippelen 18 gjennomstrømmes således av kjølefluid, slik at særlig kontaktsonen kan nedkjøles.

Passasjene 61 er adskilt innbyrdes og fra kappen 11 ved vegger av isolerende ildfast material, således at metallet i hver stav 62 er isolert fra nabostavene og/eller fra kappen 11 på effektiv måte. I drift er følgelig returstrømmer mot kappens innervegger redusert i betraktelig grad og konvek-sjonsstrømmer av termisk eller elektromagnetisk utspring i elektrodens flytende del er således i høy grad eliminert, også på grunn av stavenes langstrakte form. Det oppnås følgelig en reduksjon i varmeoverføringen til de nedkjølte vegger og bunnen av elektroden.

Ved kontakt av det størknede stål med innerveggene av kjøle-kappen 11 og i bunnen av barreformen vil konveksjonsstrømmene ha en tendens til å skyve tilbake størkningsfronten og frembringe direkte kontakt mellom den flytende del og de ned-kjølte kobberelementer. Det forhold at disse konveksjons-strømmer elimineres tillater således varmeutveksling og begrenset risiko for nedbrytning av disse elementer ved kraftig temperaturforhøyning. Den faste del 3c kan helt eller delvis utført i bly. Dette faste element 3c er omgitt av den isolerende muffe 38 av "Viton"-material, hvis høyde er begrenset i forhold til den utførelse som er vist i fig. 1.

Bruk av bly som konstruksjonsmaterial i elementet 3c tillater en forbedring av den elektriske kontakt mellom stavene 62 og elementet 3c på den ene side og med nippelen 18 som er forbundet med lederen 8 på den annen side. Bly har i høy grad fordelen av å være en god elektrisk leder, fremfor alt i flytende tilstand. I tilfelle unormal overbelastning vil en midlertidig forhøyet strøm gjennom elektroden resultere i en nedsmelting av ståldelen av kjernen 3 og som stoppes ved grensen mellom bly og stål. Bunnen av elektroden og strømtilførselen er således beskyttet mot enhver risiko for utilsiktet gjennomhulling. Selv i det tilfelle det faste element 3c av elektroden ikke omfatter bly ved det tidspunkt elektroden anbringes på plass, vil faktisk likevel bly som inneholdes i -det skrapjern som utgjør ovnens smeltebad foreligge i denne del av elektroden etter en ganske lang driftstid. Da blyets densitet er høyere enn densiteten for smeltet stål og faktisk er uløselig i stål, vil derfor blyet samle seg i den nederste del av det flytende metall, hvilket vil si i nærheten av elektrodebunnen, hvor det oppsamles under smelteovnens drift. Dette nærvær av bly som er gunstig med hensyn til elektrodens ledningsevne, kan derfor økes ved å helle bly ned i bunnen av elektroden eller ved å utføre dens nedre del i fast bly. Den gunstige virkning av nærvær av bly i elektrodens flytende del under drift skriver seg også fra det forhold at karbon ikke er løselig i smeltet bly og intet skumningsfenomen vil da opptre i den tilsvarende del

av elektroden. På den annen side vil i stålelektroder skumningseffekten frembringe eller forsterke konveksjons-

strømmene og dette kommer da i tillegg til de termiske og elektromagnetiske virkninger.

Claims (13)

1. Elektrodekonstruksjon i forbindelse med et kar hvis

vegg (2) har en indre ildfast foring (1), og som er innrettet for å motta et bad av smeltet metall (5), hvor elektrodekon-struks jonen er innleiret slik i den ildfaste foring at konstruksjonens ene ende (4) ligger i flukt med nevnte ildfaste forings innside, mens dens annen ende (6) rager ut gjennom karets vegg (2) og omfatter en sentral elektrisk ledende kjerne (3), samt en kjølekappe (11) anordnet rundt kjernen og i nær kontakt med denne,karakterisert ved at et elektrisk strømtil-førselselement (7, 18) er direkte forbundet med ytterenden (6) av sentralkjernen (3) utenfor karet (2), og sentralkjernen er påført elektrisk isolerende midler (38) anordnet mellom seg og kjølekappen (11) innenfor området som ligger nær sentralkjernens forbindelse med det elektriske strømtil-førselselement (7, 18).

2. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 1,karakterisert ved at den sentrale kjerne er ført gjennom en elektrisk isolerende muffe (38) anordnet mellom sentralkjernen (3) og kjølekappen (11) over et parti i nærheten av kjernens ytterende (6).

3. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 2,karakterisert ved at den sentrale kjerne omfatter, regnet fra dens ende (4) i kontakt med metallbadet til dens ytterende (6) forbundet med strømtilførselsklemmen, en første fast metalldel (3a), en sammensatt del (3b) bestående av et element av ildfast material (60) innført i kjølekappen og utstyrt med flere passasjer (61) som strekker seg i kjernens aksialretning og hvori det er anordnet metallstaver (62), samt en annen fast metalldel (3c) for lederforbindelse mellom kjernen og strømtilførselsklemmen (3) samt omgitt av den isolerende muffe (38), idet hver av nevnte staver er forbundet med den første faste metalldel (3a) ved en av sine ytterender samt med den annen faste metalldel (3c) ved sin annen ytterende og er adskilt fra de øvrige staver, samt eventuelt fra kjølekappen (11) ved en vegg utformet i elementet av ildfast material (38).

4. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 3, karakterisert ved at den annen faste metalldel (3c) av kjernen i det minste delvis er utført i bly.

5. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at kjølekappen er forbundet med karets vegg ved hjelp av en festeflens (12) og rager inn i den ildfaste foring.

6. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at den sentrale kjerne på utsiden av karet er forbundet med en opplagringsflens (32) som over teleskoparmer (34) er tilsluttet festeflensen (12) for kappen.

7. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at det elektriske strømtil-førselselement i forbindelse med sentralkjernen på utsiden av karet omfatter en strømtilførselsklemme (7) i ett stykke med en innvendig kjølt nippel (18), som er skrudd inn i sentral-kj ernen.

8. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at kjølekappen har dobbelt vegg, nemlig en første indre vegg (39) som ved sin øvre ende er forbundet med kjølekappens ytre hylster og hvis innside befinner seg i kontakt med kjernen og med muffen, samt en annen midtre vegg (41) anordnet inne i det ringformede rom som dannes av nevnte første vegg og kjølekappens hylster, idet den første vegg er anordnet for fri utvidelse ved sin nedre kant.

9. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 8, karakterisert ved at den nedre del av kjøle-kappens hylster danner en flens (44) hvis indre diameter er litt større enn ytterdiameteren av nevnte første vegg (39), idet en pakning er opprettet for kjolevæsken ved hjelp av en O-ring (45) anordnet i et spor utformet på innsiden av flensen og vendt mot den første vegg, idet nevnte tetning er gjort fullstendig ved hjelp av en kompensasjonsbelg (47) som ved sin ene ende er forbundet med flensen og ved sin annen ende med den nedre kant av den første vegg.

10. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 9, karakterisert ved at belgen (47) er beskyttet ved hjelp av en hette (48) som er ført over flensen og er utstyrt med en åpning hvis diameter er lik ytterdiameteren av muffen.

11. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 8, karakterisert ved at kjølekappens hylster omfatter en indre ring i et stykke med kappen og med en indre diameter som er litt større enn diameteren av den annen vegg, således at denne indre ring fastlegger skille mellom innløp og utløp for kjølefluidet i den dobbeltveggede kappe, og tet-ningspakningen utgjøres av en O-ring anbragt i et spor på innsiden av den indre ring og vendt mot den annen vegg.

12. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 1-11, karakterisert ved at festeflensen (12) utgjøres av tre sirkelsektorer og er anordnet i anlegg mellom to skuldre utformet på utsiden av kjølekappens hylster (11).

13. Elektrodekonstruksjon som angitt i krav 1-12, karakterisert ved at et elektrisk isolerende element (14) er innlagt mellom festeflensen og karets vegg.