NO162981B - Roerforbindelse. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører rørkopl inger, og spesielt løsbare koplinger som er vanskelige å dreie ved montering, slik som påler, stigerør og lederør som brukes i oljeproduksjon til havs.

Ved neddriving av påler for oljeplattformer, brukes rør i størrelsesorden 75 cm i diamter og lengder på rundt 15 m. Når strengen drives ned, tilføres nye koplinger på toppen. Forbindelsen mellom skjøtene bør effektivt overføre drivkreftene og tåle bøyemomentene og støtkreftene.

Stigerør og lederør, vanligvis med diameter på rundt 50-75 cm, og i lengder på rundt 15 m blir av og til drevet ned som påler. De må med trygt kunne tåle den spenning som tilføres når strengen belastes eller drives ned ved bore- og produksjonsoperasjoner. De må også tåle store bøyekrefter som forårsakes for eksempel av havstrømmer.

Hver av de førnevnte situasjonene gjør det vanligvis vanskelig å kople opp skjøtene. Bølgebevegelser og vind skaper kontinuerlig bevegelse, spesielt når arbeidet utføres fra et skip. Utstyr som kan lette operasjonen er kanskje ikke tilgjengelig. Sveising er tidkrevende og betyr en viss brannfare. Dreibare gjengete koplinger er vanskelige å rette inn nøyaktig, og det er ofte vanskelig å oppnå det høye dreiemomentet som kreves for å sette sammen disse koplingene. Med stor diameter og tunge skjøtet kan svak mistilpasning gi-kryssgjenging og forkiling av gjengene.

Skjøter med låseklemmer er relativt kostbare. Andre hurtigkoplinger er vanskelige å demontere.

Anordninger av det slag som er beskrevet i den innledende delen av krav 1 er omtalt i GB 2 064 041,

US 4 298 221 og US 4 410 204.

Det er et horø-edforraål å foreskrive en rørkopling av omtalte slag, og raten de ulemper som finnes ved kjent teknikk.

Dette oppnås gjennom en anordning med de trekk som går fram av den karakteriserende delen av krav 1. Ytterligere trekk går fram av de tilhørende uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen framskaffer en rørkopling som er periferisk orientert, og som smekkes sammen aksielt. Koplingen kan dreies for demontasje og er lett å framstille.

Koplingen omfatter en sylindrisk tapp og muffe med koniske flater som er teleskopisk inngripbare. Spiralformete gjenger på tappen og muffa har topper med diskrete aksielle lengder, runde røtter, og ei motstående side som vender bort fra den åpne enden. I en foretrukken utforming er dette ei skulder på den ene delen og ei motstående flate på den andre. Det fins organer for periferisk innretting av tappen og muffa for direkte sammensetting slik at når tappen og muffa er i fullt inngrep, er både de motstående sidene på tappen og muffa og de sekundære motstående flatene i aksialt sammentrykt inngrep.

Lengdene av toppene står i forhold til overlappingen og den koniske flata, slik at når sammenkoplingen foregår i riktig innrettet stilling, oppstår det innledende kontakt mellom toppene. Når skjøten presses videre sammen, utvider muffa seg og tappen presses sammen mens toppene går over hverandre og snepper på plass forbi kontaktpunktet.

Det er anordnet en gjengeform med "dobbel start", slik at toppflatene mellom de to startpunktene er av forskjellig aksiell lengde, og derved er det mulig å gli på toppflatene over begge gjengene mens bare en av dem går i inngrep. En foretrukken anordning for å rette inn en kopling omfatter et spor i muffa med en innrettingskile fastgjort til tappen. Dette er gjort for å tillate relativ aksiell bevegelse og forhindre rotasjon. Kilen kan fjernes for å muliggjøre demontering av skjøten.

Det kan også. medtas ei sentraliserende flate i hver gjenge. Denne ligger mellom toppene og mellom den radiale dimensjoen til toppflatene og tota. Disse flatene er i kontakt etter at skjøten er satt sammen og er fortrinnsvis i presspasning.

Koplingen kan framstilles enkelt siden spiralformete gjenger er lette å maskinere med presisjon. Med riktig linjeføring får oppflatene først kontakt, og muffa utvider seg og tappen trekker seg sammen etter hvert som delene skrus sammen. Koplingen kan utforems slik at den holdes innenfor elastisitetsgrensen til materialene, eller den kan utformes til å drives over elastisitetsgrenene, idet det oppnås et fastere og mer pålitelig inngrep på bekostning av større vridningskraft.

Når det ønskes en aksiell forbelastning, lages det en svak vinkel mellom gjengesidene og den andre anliggende flata slik at den radielle bevegelsen av koplingene mot sin opprinnelige størrelse virker mot sidene for å forbelaste koplingen aksielt.

Den sentraliserende flata er medtatt for å unngå muligheten for at tennene på sida griper over hverandre når koplingen utsettes for bøyning. Overinngrep på sida kan resultere i utilstrekkelig inngrep på den motsatte sida og mulig glidning eller utilsiktet løsgjøring av koplingen.

1 det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser en generell oppstilling av koplingen

med tappen og muffa og den koniske flata,

fig. 2 viser et sidesnitt av gjengeforma, mens figur 2A, 2B, 2C og 2D viser detaljer av de inngripende spiralformete gjengeformene ved sammensetting og i inngrepet stilling,

fig. 3 er et trykk/strekk diagram som viser det elastiske strekkområdet,

fig. 4A og 4B viser målinger som gjøres for å gi riktige linjeføring i tappen og muffa,

fig. 5A, 5B og 5C viset måleinstrumentet som kan brukes for dette formålet,

fig. 6 og 6A viser en innrettingskile,

fig. 7 viser ei gjengeform der stigningen på toppene er brattere enn på den koniske flata,

fig. 8 viser ei gjengeform som har ei sentraliserende flate, og

fig. 9 viser en detalj av gjengeforma i fig. 8.

I fig. 1 har en sylindriske tapp 10 en første ende 12, som kan festes vedi sveising til et rør (ikke vist),

og en åpen ende 14.. Ei lastskulder 16 er medtatt for å gå i inngrep med tappen, for aksiell fastklemming. Tappen omfatter ei konisk ytre flate 18, med et trykkavlastende spor 20 på

en ende. Tappen omfatter også ei skulder i form av ei flate som strekker seg radielt og ligger an mot den åpne enden 14.

Ei sylindrisk muffe 30 har en første ende 32 som kan gjøres fast til et rør (ikke vist), og en andre åpen ende 34. Muffa omfattet også ei lastskulder 36 fot aksiell fastklemming av muffa, og ei konisk indre flate 38. Den har et trykkavlastende spor 42 og et tetningsringspor 44. En "0"-ring pakning ligger i dette sporet. Muffa har også ei endeflate 46 i form av ei radiell flate som ligger an mot den åpne enden 34. Klemmer (ikke vist) brukes for å gi den påkrevde fastspenningskraft, og blir så fjernet.

I figur 2 er den spitalfotmete gjengeforma vist i detalj. Gjengene er vist i inngrepsstilling i figur 2 og 2D. Tappen 10 har flere startgjenger som i dette tilfellet er atskilt 180°. En første gjenge med et smalt spor 50 og et andre med et vidt spor 52 resulterer i vekslende toppflater 54 og 56, som har forskjellige aksielle utstrekninger, der toppen 54 et vid, og toppen 56 er smal. Likeledes har muffa 30 ei dobbel star tgjengeform 57 der det smale spotet 58 og det vide sporet 60 danner en vid topp 62 og en smal topp 63. Tappgjengene 49 omfatter sidene 64 som vender bort fra den åpne enden~av tappen. Kantene 66 på sida og toppen bør være så skarpe som mulig siden avrunding av disse kantene reduserer størrelsen på den lastbærende flata på sida 64. Sporene 50 og 52 er avrundet i rota som vist ved 68 for å øke ut.matti.ngsfastheten til koplingen ved å redusere trykk-konsentrasjonene ved små dimensjoner ved rota.

Likeledes har muffa 30 sider 70 som vender bort fra den åpne enden på muffa. Røttene eller sporene 60 og 58 er også avrundet som ved 72. Muffa 30 kan også omfatte en gjenget åpning 73 med en plugg 74. Dette muliggjør innsprøyting av en væske under trykk for å redusere dreiemomentet som kreves for å bryte løs koplingen.

Uttrykket "overlapping" brukes for å beskrive den dimensjonene forskjellen mellom motsvarende radier på toppene slik som 56 og 63 med tappen og muffa i ferdig fabrikert tilstand. Dette er før sammensettingen med begge komponentene i ubelastet tilstand. Etter sammensettingen er den motsvarende avstanden 76 tennenes inngrep, som representerer avstanden i inngrepet, mellom sidene 64 og 70. Dette inngrepet vil være mindre enn overlappingen når presspasningen er oppnådd med strekk i tappen og muffa.

Hvis tappen og/eller muffa overskrider elastisitetsgrensa ved sammenesettingen, vil de ha varig forandring i

størrelsen. Uttrykket "resterende overlapping" brukes for å beskrive den dimensjonene forskjellen mellom de motsvarende radiene på toppene slik som 56 og 63 hvis delene tillates å gå til ubelastet stilling etter sammensetting. Hvis elastisitetsgtensene ikke ble overskredet under installa-sjon, ville overlappingen og den resterende overlappingen bli identisk. Men hvis elast isitetsgrensa blir overskredet, vil den resterende overlappingen være mindre enn den innledende overlappingen.

Vinkelen på sidene 64 og 70 med hensyn til skuldra 24 og enden på muffa 45 er hver 12° og fortrinnsvis mellom 0° og 20°. Når tappen og muffa prøver å gå tilbake til ubelastet tilstand, samarbeider de motstående sidene langs de motsvarende flatene 24 og 45 på tappen og muffa for å gi en aksiell belastning på tappen og muffa, idet enden på muffa trykkes mot skuldra 24 på tappen. For å drive ned en påle, er det viktig at koplingen er myk, og for bøyning vil det foretrekkes litt forbelastning. Utformingen av forbelastningen er en funksjon av forskjellen mellom tanninngrepet og den resterende overlappingen, idet dette representerer det: resterende strekket og trykket som er i tappen og muffa. S>tør reisen på f or belastningen er en funksjon av den innbyrdes vinkelen.

Figur 2A vis;er stillingen til tappen 10 og muffa 30 ved sammensettingen ved innledende kontakt. Den aksielle avstanden som tapipen må gå inn i muffa etter kontakt og før skulderkontakt henvises til som "vandringen". Den er bestemt, av størrelsen av overlappingen og stigningsvinkelen.

For å unngå muligheten for at en topp går i inngrep med et spor før skulderkontakt oppstår, må stigningen på gjengene væt større enn vandringen. Bredden på toppene blir så valgt slik at det ved sammensettingen oppstår innledende kontakt som vist mellom den brede toppen 54 og den smale toppen 63.

Ved videre sammensetting i retningen vist ved pilen 78, glir den brede toppen 54 over det smale sporet 58 slik at den går i inngrep med den følgende brede toppen 62. Dette utelukker for tidlig inngrep i den gale gjengen. Dette forholdet er illustrert i figur 2B.

Sammensettingen fortsetter med klemmekraft som tilføres i skuldrene 16, 36, idet delene nærmer seg en stilling med maksimalt strekk vist i figur 2C like før koplingen smetter sammen. Like etter dette smetter koplingen inn i fullt inngrep som vist i figut 2D.

Figur 3 viser en typisk trykk/strekk kurve for stål. Langs trykk/strekk kurven 80 under elast isitetsgrensen 82 vil materialet returnere til sin opprinnelige stilling når trykket forsvinner. Forskjellen i strekk mellom punkt 82 og 84 kan betraktes som det elastiske området som vist ved 86.

Hvis elastisitetsgrensen overskrides, f.eks. til punkt

i 88, vil materialet ikke teturnere til sin opprinnelige stilling, men vil gå tilbake til punkt 90 med et permanent resterende strekk i materialet. Matetialet oppfører seg nå elastisk i det elastiske sttekkområdet 92 og representerer forskjellen mellom punktene 88 og 90.

Hvis koplingen i stillingen med maksimalt strekk, vist i figur 2C, ikke' har overskredet elastis itetsgrensa 82, vil den resterende overlappingen være den samme som den opprinnelige overlappingen. Tanninngrepet vil nærme seg denne overlappingen som et maksimum når det resterende radielle strekket på tappen og muffa når null. Hvis elastisitetsgrensa ikke er nådd, blir tanninngrepet redusert. Men hvis det maksimale strekket overstrider elastisitetsgrensa slik som ved punkt 88, vil hele det elastiske området 92 være tilgjengelig for sammentrekkingen av muffa og utvidelsen av tappen. Virkningen av dimensjonene toleranser på forbelastning og tanninngrep kan minimaliseres ved å utforme koplingen slik at elastisitetsgrensa overskrides selv når overlappingen er på den minimale verdien som tillates av dimensjonene toleranser. Følgelig kan en utforme koplingen til å operere i denne tilstanden der elastisitetsgrensa overskrides.

Siden gjengene er spiralformet, et det bare et periferisk forhold der de ovennevnte egenskapene vil bli oppnådd. Det er derfor påkrevd å bestemme den riktige periferiske innrettingen for å stille inn koplingene. Utstyret for innretting kan være så enkelt som merking på utsida av tappen og muffa, eller det kan gjøres ved hjelp av inn-rettingeskilen vist i figur 6.

Siden de operative delene av koplingen et sidene som

vender bort fra den åpne enden av tappen og muffa, i tillegg til skuldra 24 på tappen og flata 45 på muffa, avhenger den foretrukne metoden for å oppnå orienteringen av målinger av disse egenskapene. En utvalgt dimensjon brukes for både tappen 10 og muffa 30. Beliggenheten rundt periferien bestemmes det denne dimensjonen er en forutbestemt verdi 96 på tappen mellom skuldra 24 og målepunktet 98. Dette målepunktet velges på sida 64 som vender vekk fra den åpne enden på tappen. Den innover rettede dimensjonen 100 fra flata på toppen 54 velges som det halve av det ønskete tanninngrepet. Med dette punktet bestemt, bestemmes et tilsvarende punkt på muffa 30 med dimensjonen opprettet mellom enden 45 på tappen og den motsvarende inngripende sida 64. Tappen og muffa blir så enten merket eller maskinert i samsvar med målingene slik at de bestemte

punktene blir periferisk innrettet når koplingen skal settes sammen.

Et typisk måleinstrument for dette formålet er vist i figur 5A, E>B og 5C.

Måleinstrumentet 101 består av en muffemåler 102 og en tappmåler 103 som er konstruert av ei 3,175 mm tykk plate. Instrumentene har skrå kontaktflater 104 og 105, der stigningen passer sammen med den koniske stigningen 18,38 i koplingen. Tanna 106 på muffemåleren og tanna 107 på tappmåleren er inngripbare på den forutbestemte avstanden 96 fra skulderflata 108 og flata 109 på måle-instrumentene.

Bruken av instrumentene er vist i figur 5B og 5C. I figur 5B holdes skuldra 108 på instrumentet 102 mot flata 45 på muffa med kontaktflata 104 mot flata på toppene 62 og 63. Mens instrumentet holdes parallellt med tappaksen, beveges det periferisk til sida 110 på tanna 106 er i kontakt med sida 70 på muffa. Beliggenheten av instrumentet blir så merket på utsida av muffa.

I figut 5C blir tilsvarende sida 109 på instrumentet 103 holdt mot skuldra 24 på tappen med kontaktflata 105 mot flata på toppene 54 og 56. Den beveges periferisk til sida 111 på tanna 107 er i kontakt med sida 64 på tappen. Denne beliggenheten er merket på tappen.

Kalibrering av instrumentene kan sjekkes ved å sette instrumentene sammen som vist i figur 5A. De er korrekte hvis gapet 112 mellom kontaktflatene 104 og 105 er lik det ønskede inngrepet 76. Dette er avstanden som toppflatene strekker seg forbi hverandre når den forutbestemte avstanden 96 holdes. Det har lite å si hvilken dimensjon 96 er av, så lenge den er den samme for begge instrumentene.

Et foretrukket innrettingsinstrument er vist i figur 6 med detaljet av innrettingskilen vist i figur 6A. Etter at innrettingen er bestemt som beskrevet ovenfor, maskineres et spor 120 i muffa,, og en innret t ingski le festes på tappen med skruer 124. Dette- muliggjør ikke bare innretting av tappen og muffa for sammensetting, men virker også som en styring for å holde denne.' innrettingen under fastklemmingen. Innrettingskilen 122 tjener også som et organ mot rotasjon for å forhindre enhver mulighet for at koplingen dreier seg løs under drift. Når det et ønskelig å demontere denne skjøten, fjernes innrettingskilen og skjøten kan skrues opp.

Det makismale tanninngrpet begtenses av strekkområdet til materialet. Med et materiale med flytegrense på 100 000 PSI og en diameter på 76,2 mm, kan det bestemmes ved å bruke Youngs koeffisient på 30xl0<6> PSI at den maksimale

elastiske avbøyning et 2,54 mm på diameteren, som er 1,27 mm på hver gjenge. Dette representerer det maksimale inngrepet som koplingen med rimelighet kan utformes for. For koplingen som er beskrevet her, anbefales det som kriterium en radiell overlapping på 10,16 mm og et inngrep på 0,762 mm for hver gjenge, hvorved det blir en viss forbelastning, men fortsatt beholdes et kraftig gjengeinngrep.

Koplingen som beskrevet kan settes sammen aksielt uten rotasjon, idet det brukes rimelige krefter slik som 136200 kg på en kopling med utvendig diameter 762 mm med en konisk stigning på 4° og den samme stigningen på toppene, koplingen kan videre demonteres ved å fjerne alle låsekilene og dreie delene.

Pakningsringen 45 er tiltenkt som en primær pakning for å tette koplingen. Når koplingen skal demonteres, kan den finnes å være for høy for dreining med tilgjengelig utstyr. Hydraulisk væske kan sprøytes inn under trykk gjennom hullet 73 for å utvide muffa og presse sammen tappen, i tillegg til at den smører delene. Siden trykket bare er påkrevet fot å bryte løs koplingen, er ikke lekk-asje til hindring for virkningen av væsken.

Skulle den anliggende flata på enten tappen eller muffa blir ødelagt og kreve reparasjon, trenger ikke koplingen å bli ødelagt, men kan brukes ved igjen å måle gjengene for å finne en ny periferisk orientering etter slike reparasjoner. Videre har koplingen muligheten til å skrues fast ved dreining hvis den innledende installasjonen skulle tesultere i en løs kopling av en eller annen grunn.

I gjengene vist i figur 7 har toppene 130 og 132 en brattere vinkel en« på den koniske flata 134. Kantene 136 på sidene 138, som et: de lastbærende sidene, holder seg på den koniske flata 134. Den stigende flata 140 på hver topp er imidlertid tilbaketrukket fta den koniske flata i en slik utstrekning at den. har en radiell dimensjon som er hovedsaklig lik den på hjørnet 136 på toppen som ligger nærmest. Følgelig v/il alle toppene som frigjøres av hjørnet 136, gå i inngrep med den følgende toppen 130, og detved minimaliseres mulighten fot å gå i inngrep med sidene heller toppene i tilfelle en svak feilinnretting. En slik kopling vil imidlertid kteve mer kraft for å klemme den sammen, idet krafta er tilnærmet proporsjonal med tangenten til stigningsvinkelen på toppflatene.

Koplingen som beskrives i denne oppfinnelsen har et naturlig lite tanninngrep. Det er funnet at under store bøyekrefter kan tennene gå ut av inngrep på strekksida av koplingen. Dette oppstår fordi skifting av tappen vekk fra strekksida muliggjør løsgjøring av disse tennene. En kan se ved å betrakte den tidligere beskrevne koplingen at de brede toppene slik som 54 passer i sporene eller røttene 60. Siden de anliggende flatene 64 er under høy last, er det påkrevet at disse rotflatene avrundes, og følgelig er de dypere enn de inngripende toppene.

Ei fotbedret gjengeform er beskrevet og vist i figur 8 og 9. Denne forbedrete gjengeforma bruker en del av det fotdypte spotet, slik at det holdes igjen matetiale i en del av den, som ligger an mot den inngripende toppen. I figut 9 kan en se de smale toppene 56 og de brede toppene 54 i tillegg til de brede toppene 62 og de sma,le toppene 63 i muffa. Tappen 10 har i gjengeforma 49 ei ekstra radiell sentraliserende flate 150. Likeledes hat muffa ei slik aksiell radiell flate 152. 1 hvert tilfelle ligger denne flata mellom ei bred og ei smal flate i en radiell dimensjon som er mellom den på toppflata og den på rotflata.

Ved endelig sammensetting av koplingen, oppstår det innledende inngte.p mellom de motstående sidene 64 og 70. Den radielle sammentrekkingen oppstår imidlertid bate inntil de sentraliserende flatene 152 går i inngrep med toppene 54 og den sentraliserende flatene 150 går i inngrep med toppen 62. Det virkelige tanninngrepet er følgelig differansen i radiell dimensjon mellom yttetkanten på toppen, like inntil den belastede sida og diameteren på den sentraliserende flata. Denne relative dimensjonen er lett å holde nøyaktig. Den sentraliserende flata vitker til å fothindre at koplingen driver av fra senttum under belastning, hvorved tennene på den motsatte sida kunne gå ut av inngrep.

Videre er det ønskelig at koplingen utformes slik at det ved sammensettingen oppnås en ptesspasning mellom den sentraliserende flata og toppen. Dette minimaliserer muffas og tappens tendens til å blir ovale ved bøyekraft. 1 den tidligere beskrevne koplingen var tanninngrepet begrenset til 12,7 mm. Av dette anbefales det at det oppnås en pasning slik at 20% av denne, dvs. 0,254 mm, brukes til krympingen av den sentraliserende flata.

Koplingen i figur 8 har, i tillegg til pakningsspotet 44 og pakningsringen 45, et pakningsspot 166 og pakningsring 168 i tappen 10. Den gjengete åpningen 73 med pluggen 74 ligger noer trykkavlastningesspotet 20. Derved unngås muligheten for at åpningen blokkeres av ei sentraliserende flate. Pakningsringen 168 forbedrer tettingen når koplingen er ttykkpåvirket for å starte opp løsgjøringen av koplingen.

Innretting av koplingen er basert på aksiell måling fta de anliggende skuldrene til gjengeforma. Derfor er det radielle strekket til koplingen ikke skadelig fot størrelsen av det oppnådde inngrepet, selv om det kan tesultere i varig deformasjon. Siden den periferiske orienteringen bestemmet gjengeforma på den riktige aksielle avstanden fra skuldra, er det den radielle bevegelsen av toppflatene idet koplingen går i inngrep, som gir det tiltenkte resultatet.

Claims (10)

1. Rørkopling, som omfatter: en sylindrisk, tapp (10) som har ei ytre konisk flate (18), og med en ende (12) som kan festes til enden av et rør, og med den andire enden (14) åpen, ei sylindrisk muffe (30) med en indre konisk flate (38), og med en ende (32) som kan festes til et rør, og med den andre enden (34) åpen for teleskopisk inngrep med tappen (10) , en første spiralformet gjengeprofil (49) på den ytre koniske flata av tappen (10), og en andre spiralformet gjengeprofil (57) på den indre flata (38) av muffa, hvor hver av gjengeprofilene (49, 57) har ei toppflate (54, 56, 62, 63) med moderat aksial utstrekning, ei avrundet rot (50, 52, 58, 60) og ei primær anleggsflate (64, 70) som vender bort fra den åpne enden, idet overflata til hver av gjengetoppene (54, 56, 62, 63) danner hhv. den avkortete kjegleflata til tappen og muffa, tappen (10) og muffa (30) har hver ei sekundær flate (24, 46) i radiell utstrekning som vender mot den åpne enden, midler ( 122, 1.24) for periferisk innretning av tappen (10) og muffa (30) for korrekt aksial sammenptessing, karakterisert ved at avstanden fta den sekundære flata (24) på tappen til et punkt på den primære anleggsflata (64) på tappens gjengeprofil (49) er lik avstanden fra den sekundære flata (46) på muffa til et punkt med den samme aksielle og petifetiske plasseting på den primære anleggsflata (70) på muffas gjengeprofil (57), slik at ved fullt inngrep kommer de primære anleggsflåtene til tappens (10) og muffas (30) gjengeprofiler (49, 57) og de sekundære flatene (24, 46) med tadiell utsttekning til å være fullstendig trykket mot hverandre i aksial sammenpressing, og ved at bredden av gjengeprofilenes toppflater (54, 56, 62, 63) er forholdsmessig tilpasset konisiteten av toppflatene (18, 38), slik at ved sammenpressing i den periferisk innrettete posisjonen oppstår den første radielle kontakt mellom topp-flatene til den første og den andre spiralformete gjengeprofilen (49, 57) på en slik måte at koplingen blir tvunget til smekklåst inngrep uten rotasjon.

2. Rørkopling i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at vinkelen mellom de sekundære anleggsflåtene (24, 46) og de primære anleggsflåtene (64, 70) ikke er større enn 12°.

3. Rørkopling i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at midlene for periferisk innretting (120, 124) omfatter et spor (120) i den ene av tappen (10) eller muffa (30), og en løsbar kile (122) festet til den andre av tappen (10) eller muffa (30) innrettet for å gli aksialt inn i spotet.

4. Rørkopling i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at de spiralformete gjengene omfatter flere startgjenger hvor de mellomliggende toppflatene og tilhøtende fordypninger mellom startgjengene har forskjellig aksial utsttekning slik at gjengeprofi lene kan gå inngrep med hverandre med en bestemt fotholdsvis plasser ing.

5. Rørkopling i samsvar med patentktav 1, karakterisert ved at toppflatene (54, 56, 62, 63) til de spiralformete gjengene har den samme konisiteten som de koniske flatene (18, 38).

6. Rørkopling i samsvar med patentkrav 1, karaktetisert ved at det finnes sent reringsflater (150, 152) med aksiell utsttekning, plassert radielt mellom toppflatene og totflatene til minst en av gjengeprofilene (49, 57) slik at de sentterende flatene ligger i kontakt med toppflatene til motstående gjengeptofil hos muffa (30) eller tappen (10) i den overlappende stillingen slik at tappen blir forhindret fra å bevege seg bort fta sentrert posisjon i muffa.

7. Rørkoplingi i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at de sentterende flatene (150, 152) med aksiell utstrekning finnes på hver av gjengeprofilene (49, 57).

8. Rørkopling i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at de sentrerende flatene (150, 152) og toppflatene (62, 54) ligger an mot hverandre med en presspasning som utnytter mer enn 10% av elastisitetsgrensa for materialet i tappen (10) og muffa D (30).

9. Rørkopling i samsvar med patentkrav 1 karakterisert ved at i fullt inngrep eksisterer det en presspasning mellom anliggende flater.

10. Rørkopling i samsvar med krav 1, ikarakterisert ved at muffa (30) har en åpning radialt hvot det kan presses inn fluidum under ttykk mellom muffa (30) og tappen (10) for å lette løsgjøring av koplingen.