NO162331B - Magasinsystem for et stifteverktoey. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et magasinsystem for stifte-verktøyer, og mere spesielt et slikt magasinsystem hvor maga-

i

sinene er manuelt festbare til og frigjørbare fra sfiifte-verktøyet; hvor magasiner som inneholder forskjellige typer stifter er utskiftbare i forhold til stifteverktøyet; og hvor magasinene kan være engangsmagasiner eller etterfyllbare magasiner for flere gangers bruk.

Det har tidligere vært foreslått mange typer stifteverktøy-er. Slik det er benyttet i det følgende og i kravene er uttrykket "stift" ment i videste forstand, idet det skal om-fatte så godt som ethvert festemiddel som kan drives inn i et arbeidsstykke. Eksempler på slike festemidler eller stifter er hodeforsynte spikre, hodeløse spikre, stifter, kramper og klammere (av den generelle type som f.eks. er om-talt i US patent nr. 4 058 047).

Kanskje den mest vanlige form for stifteverktøy er et pnevmatisk aktivert verktøy. Tidligere er det utviklet! mange forskjellige pnevmatisk aktiverte stif teverktøyer sjom har stor grad av sikkerhet og raffinement, hvorav det verktøy som er vist i US patent nr. 3 964 659 er et eksempel.

I den senere tid har det vært betydelig interesse for elek-tro-mekaniske stifteverktøyer som benytter en solenoidmeka-nisme eller en svinghjulmekanisme for å drive stiftene. Elektromekaniske stifteverktøyer er spesielt interessante

for hjemmebruk og industrielt bruk hvor en kilde for trykk-luft ikke er umiddelbart tilgjengelig. Et eksempel på et slikt verktøy er vist i US patent nr. 4 298 072.

De tidligere beskrevne stifteverktøyer har vært av enkelt-slagstypen, hvor stiften drives inn ved hjelp av et enkelt slag av driveren.

Tidligere har det også vært utviklet forskjellige typer multislags-stif teverktøyer, hvor stiften drives på plass, ved hjelp av flere slag utøvet mot denne av driveren. Et eksempel på

et multislagsverktøy er vist i den parallelle patentsøknad

nr. 85 2660. Foreliggende oppfinnelse er anvendbar for begge typer stifteverktøyer, og stifteverktøyets type i seg selv utgjør ingen begrensning av foreliggende oppfinnelse, bortsett fra slik det måtte være angitt i kravene.

Utskiftbare magasiner for stifteverktøyer er i seg selv ikke nytt. Mange tidligere stifteverktøyer kan gjøre bruk av forskjellige magasiner for å bevirke endring i stiftstørrelse eller lignende. Imidlertid har skifting fra ett magasin til et annet krevet en rekke verktøyer og utskifting av flere deler eller montasjer. I realiteten er magasinene i tidligere kjente stifteverktøyer ikke lette å skifte.

Et av hovedformålene med foreliggende oppfinnelse er å til-veiebringe et magasinsystem hvor en enkelt kraftenhet lett kan akseptere mange forskjellige magasiner, som inneholder forskjellige typer stifter, hvilke magasiner kan monteres uten hjelp av verktøy eller særlig grad av mekanisk kyndighet.

Magasinsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse har en rekke fordeler. Som angitt ovenfor, kan systemet benyttes i forbindelse med multislagsstifteverktøyer og med enkeltslags-stifteverktøyer. Mange forskjellige typer festemidler eller stifter kan drives ved hjelp av ett enkelt stifteverktøy ved ganske enkelt manuelt å adskille et magasin (som inneholder én type stifter) fra verktøyet og manuelt montere et annet magasin (som inneholder en annen stifttype) i dettes sted. Hvert magasin har sin egen driver, som lett kan bringes til samvirke med driverbetjeningsmekanismen i stifteverktøyet og som er tilpasset den spesielle type stift som inneholdes i magasinet. På grunn av magasinkonstruksjonens enkelhet og måten denne er montert på til stifteverktøyet, kan systemet benytte engangsmagasiner eller magasiner som er konstruert for etterfylling og gjentatt bruk.

I et enkeltslags-stifteverktøy bør magasinet være stivt forbundet med verktøyet. I et multislagsverktøy må magasinet være forskyvbart i forhold til verktøyhuset for tillempning til den konstante lengde av driveren og den minkende lengde av det parti av stiften som gjenstår å drive inn i arbeidsstykket under inndrivningsoperasjonen. For å møte disse krav får foreliggende oppfinnelse nå fire utførelser] av magasinsystemet. I en første utførelse er en flerhet forskjellige magasiner som inneholder forskjellige typer stifter montert direkte til huset av et multislagsverktøy i styrt, glidende forhold til huset. I en andre utførelse er huset av et multislagsverktøy forsynt med en bærer hvorpå det lett kan monteres utskiftbare magasiner som inneholder forskjellige typer stifter. Bæreren selv er montert på verktøyhuset i styrt, glidende forhold til dette. I en tredje utførelse er utskiftbare magasiner som inneholder forskjellige typer stifter manuelt monterbare på huset av et enkeltslagsverktøy i fast forhold til dette. I en fjerde utførelse er et enkelt-slagsverktøy forsynt med en bærer som er fast montert på verk-tøyhuset (eller utgjør en integrerende del av dette), til hvilken forskjellige magasiner som inneholder forskjellige typer stifter kan monteres manuelt og utskiftbart.

Magasinene i systemet ifølge foreliggende oppfinnelse innbe-fatter midler for å mate en flerhet stifter etter tur i stilling for inndrivning, midler for å styre den første stift mens den drives, og en stiftdriveinnretning. Disse midler for mating, styring og driving vil variere i natur avhengig av den type stift som inneholdes i magasinet og utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse. Stifteverktøyet er forsynt med midler som muliggjør at magasindriveren kan forbindes med og frigjøres fra driverbetjeningsmekanismen for verktøy-et. Heller ikke dette utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse .

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt et manuelt festbart og frigjørbart, utskiftbart magasinsystem for bruk med stifte-verktøyer . Magasinsystemet kan benyttes for stifteverktøyer av den type som har en driverbetjeningsmekanisme for driving av en stift ved hjelp av flere slag og for stifteverktøyer av den type som har en driverbetjeningsmekanisme for inndrivning av en stift med et enkelt slag.

Hvert magasin inneholder en flerhet stifter og en driver for disse. Hvert magasin er festbart og frigjørbart for hånd enten til verktøyhuset eller til en bærer i verktøyhuset.

I tilfelle av et multislagsverktøy, er magasinet forskyvbart i forhold til verktøyhuset mellom normal utragende stilling og en tilbaketrukket stilling i huset. I en utførelse av foreliggende oppfinnelse er magasinet montert direkte på huset i ført, glidende f orhold til dette. I en andre utfør-else av oppfinnelsen er magasinet frigjørbart festet til en bærer, som er montert i verktøyhuset i styrt, glidende forhold til dette. I tilfelle av et enkeltslagsverktøy er magasinet festet i forhold til verktøyhuset. I en tredje utfør-else av .foreliggende oppfinnelse er magasinet frigjørbart festet direkte til verktøyhuset og er fast festet i forhold til dette. I en fjerde utførelse av foreliggende oppfinnelse er magasinet frigjørbart festet til en bærer, som i sin tur er festet i forhold til verktøyhuset og som kan utgjøre en integrerende del av dette.

Magasinene kan være påfyllbare for gjentatt bruk, eller de kan være for engangsbruk. Magasiner som inneholder forskjellige typer stifter er helt utskiftbare om hverandre innenfor systemet.

Til bedre forståelse, av oppfinnelsen skal den beskrives nærmere under henvisning til de utførelseseksempler som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 er et delvis gjennomskåret sideriss som illustrerer et eksempel på et multislagsverktøy med et magasin ifølge foreliggende oppfinnelse frigjørbart festet direkte til verk-tøyhuset og forskyvbart i verktøyhuset.

Fig. 2 er et perspektivisk riss av magasinet på fig. 1.

Fig. 3 og 4 er utsnitt i oppriss av magasinets bakre ører. Fig. 5 er et partielt sprengbilde av fjæren og fjærføringen som presser magasinet til normal utragende stilling vist på

fig. 1.

Fig. 6 er et partielt sprengbilde av magasinlåsen på;fig. 1. Fig. 7 og 8 er partielle oppriss, delvis i snitt, som illustrerer den måte hvorved magasinet er montert i huset. Fig. 9 er et partielt oppriss, delvis i snitt og likt fig. 7 og 8, idet det illustrerer en andre utførelse av foreliggende oppfinnelse, hvor magasinet er frigjørbart festet til en bærer som er montert i styrt, glidende forhold i verktøyhuset.

Fig. 10 er et bunnriss av bæreren på fig. 9.

Fig. 11 er et perspektivisk riss av bæreren på fig. 9.

Fig. 12 er et perspektivisk riss av magasinet på fig. 9.

Fig. 13 er et partielt oppriss, delvis i snitt, og illustrerer et magasin av den type som er vist på fig. 2 fast montert i huset av et enkeltslags-stifteverktøy.

Selv om det ikke er ment som noen begrensning, slik det vil fremgå i det følgende, skal magasinsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse først beskrives i form av en anvendelse for et multislags-stifteverktøy. Et eksempel på et verktøy av denne generelle type er beskrevet i ovennevnte parallelle søk-nad, idet innholdet av dette innlemmes i foreliggende søknad i sin helhet. Kort fortalt driver et stifteverktøy av denne type stiftene inn i arbeidsstykket ved hjelp av flere slag utøvet mot hver stift etter tur. Verktøyet omfatter et hus med et håndtaksparti og et magasin. Magasinet er forskyvbart i retning parallelt med lengdeaksen av driveren mellom en normal utragende stilling hovedsakelig utenfor verktøyhuset, og en tilbaketrukket stilling hovedsakelig inne i verktøyhus-et. Midler er anordnet for å presse magasinet mot dets normale utragende stilling.

En kraftkilde tilveiebringer en roterende aksel, som er ope-rativt forbundet med en mekanisme for å overføre roterende bevegelse til resiprokerende bevegelse. Overføringsmekanis-men omfatter et svinghjul, et slagorgan, et energioverførings-organ som er adskilt fra, men som kan bringes til inngrep med slagorganet, og en fjærende støtdemper for å stoppe energioverføringsorganet ved■enden av dets drivsyklus. Slagorganet er forsynt med i det minste en slagflate og er festet til svinghjulet, eller utgjør en integrerende del av dette. Stiftdriveren er sammenkoblbar med energioverførings-organet.

Et fjærende organ i form av en gummilignende struktur eller en fjær tvinger energioverføringsorganet normalt ut av kontakt med slagorganet. Når verktøyet støttes mot et arbeidsstykke og trykk utøves av operatøren, vil dette fjærende organ overvinnes, og i det minste en slagflate på slagorganet overfører slag til energioverføringsorganet, hvilket bevirker at energioverføringsorganet og driveren forbundet med denne akselereres bort fra slagorganet med betydelig hastighet. Dette resulterer i at driveren utøver korte, raske drivslag

i rask rekkefølge til stiften som drives inn.

Et stifteverktøy av den nyss nevnte type er spesielt velegnet for forbrukermarkedet for hjemmebruk og lignende, selv om det ikke er begrenset til dette. Dette skyldes at multislags-verktøyet, til sammenligning med det vanlige enkeltslagsverk-tøy, kan benytte en mindre kraftkilde, er ikke i stand til utilsiktet å skyte en stift et langt stykke med betydelig kraft, og det karakteriseres ved at det er stillere, mindre komplekst, mere kompakt og lettere av vekt. Et slikt multi-slagsverktøy, sammen med magasinsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse, er enda gunstigere som forbrukerprodukt fordi det er mye mere anvendbart. Brukeren kan med et enkelt stif-teverktøy drive flere forskjellige stifttyper ved ganske enkelt å skifte magasinet, som kan være etterfyllbart (og brukbart på nytt) eller av engangstypen.

Et eksempel på et multislagsverktøy er vist på fig. 1. Driv-betjeningsmekanismen er ikke vist på fig. 1 fordi drivmeka-nismens natur ikke utgjør noen begrensning av foreliggende oppfinnelse. Verktøyet 1 kan være forsynt med en hvilken som helst passende type kraftkilde (ikke vist), såsom en elektrisk motor, en forbrenningsmotor, en hydraulisk eller pnevmatisk motor, eller lignende. For illustrasjonsformål kan verktøyet på fig. 1 antas å ha en kraftkilde i form av en elektrisk motor, som er forbindbar med en kilde for elektrisk energi ved hjelp av en vanlig ledning 2. Verktøyet 1 har et hus 3 sammensatt av to tilstøtende halvdeler 3a og 3b. Huset 3 har et håndtaksparti 4.

Et magasin 5 er forskyvbart montert direkte på huset 3 på

en måte som skal beskrives i det følgende. Det henvises til fig. 1 og 2. Magasinet 5 omfatter et langstrakt hult organ som inneholder en flerhet stifter (ikke vist). Magasinet 5

er laget av et par sidevegger, av hvilke én er vist ved 6,

en fremre og en bakre vegg 8. Magasinet 5 har en bunn 9 som heller nedad og forover, sammen med en topp 10 som er hovedsakelig parallell med bunnen 5, bortsett fra et fremre parti 11 som er hovedsakelig horisontalt når verktøyet holdes i oppreist stilling som vist på fig. 1. Den forreste ende av bunnen 9 ender i et neseparti 12, som er innrettet til kontakt med og anslag mot arbeidsstykket i hvilket en eller flere stifter skal skyves inn. Nesepartiet 12 er hovedsakelig parallelt med det forreste topparti 11. Nesepartiet 12 vil være forsynt med en åpning (ikke vist) gjennom hvilken stiftene drives. Det fremre topparti 11 har en åpning eller spalte 13, gjennom hvilken driveren strekker seg. Driveren er fragmentarisk vist ved 14 på fig. 1 og 2. Driveren ut-gjør en del av magasinet 5, holdes fanget i dette av sideben 14a og 14b, og kan forskyves i begge retninger parallelt med sin lengdeakse. Driverens 14 oppbygning vil naturligvis av-henge av hvilke stifter som inneholdes i magasinet 5 og som skal drives.

Magasinet vil være forsynt med egnede midler (ikke vist), slik det er velkjent innen teknikkens stand, for å påvirke og frem-føre stiftene mot den fremre ende 7 av magasinet, slik at når driveren 14 befinner seg i tilbaketrukket stilling, vil den forreste stiften være plassert under driveren i posisjon for inndrivning. Det forreste parti av magasinet 5, inklusive nesepartiet 12 og det parti hvor driveren er resiprokerbart montert, er ekvivalent med og tjener samme formål som det konvensjonelle styrelegeme for .typiske tidligere kjente stif-teverktøyer, som styrer både stiften som drives og driveren. Det vil forstås at typen av stift i magasinet 5, oppbygningen av midlene som tvinger stiftene forover i magasinet og ut-formningen av driveren 14 ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse.

Et par knaster eller tapper 15 og 16 strekker seg på tvers fra magasinets 5 sider nær toppartiet 11. Tappene 15 og 16 har fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt og er koaksiale. Formålet med tappene 15 og 16 vil bli beskrevet i det følgende.

Ved sin bakre ende er magasinet 5 forsynt med en oppadrettet forlengelse 17. Et par siderettede knaster 18 og 19 er montert på forlengelsen 17 og er anbragt direkte motsatt hverandre. Knasten 18 er best vist på fig. 3 og omfatter en flat fremre flate 20, som er hovedsakelig vertikal, som sett på fig. 1-3. Knasten 18 har en buet bakre flate 21, som ender i en oppad- og foroverrettet flate 22 og en nedad- og foroverrettet flate 23. Knasten 19 er identisk med knasten 18 og har en flat, hovedsakelig vertikal fremre flate 24, en buet bakre flate 25, en oppad- og foroverrettet flate 26 og en nedad- og foroverrettet flate 27. Formålet med knastene 18 og 19 vil fremgå i det følgende.

Det skal på nytt henvises til fig. 1. Nær sin fremre ende

har innerflaten av hushalvdelen 3a en flens 28, sammen med en andre kort flens 29. Flensene 28 og 29 definerer en rettlinjet føringskanal 30 som er hovedsakelig parallell med driveren 14. Flensene 28 og 29 definerer også en kort sidekanal 31, som begynner ved bunnkanten av hushalvdelen 3a og er forbundet med kanalen 30 nær sin nederste ende, som sett på fig.

1. Føririgskanalene 30 og 31 er innrettet til å oppta tappen 15 på magasinet 5. Det vil forstås at hushalvdelen 3b vil være forsynt med flenser (ikke vist) på sin innerflate som utgjør et speilbilde av flensene 28 og 29 og danner førings-kanaler tilsvarende kanalene 30 og 31 for opptagelse av tappen 16 på magasinet 5.

Nær sin bakre ende er hushalvdelen 3a forsynt med en annen flens 32, som danner en rettlinjet føringskanal 33 som er hovedsakelig parallell med føringskanalen 30 og strekker seg fra den nederste kant av hushalvdelen 3a. Føringskanalen 33 er innrettet til å oppta magasinknasten 18. Også her vil hushalvdelen 3b være forsynt med en flens som utgjør et speilbilde av flensen 32 og danner en føringskanal tilsvarende føringskanalen 33 for opptagelse av magasinknasten 19.

Det vil være klart for fagmannen at når magasintappen. 15 og magasintappen 18 er plassert i hhv. føringskanalene 30 og 33

i hushalvdelen 3a, og når magasintappen 16 og magasinknasten 19 er montert i føringskanalene som tilsvarer føringska-nalene 30 og 33 i hushalvdelen 3b, vil magasinet 5 være forskyvbart montert i huset 3. Føringskanalene 30 og 33, og deres motparter i hushalvdelen 3b, styrer bevegelsén av magasinet 5. Magasinet 5 er forskyvbart mellom en normal utragende stilling vist på fig. 1 og en helt tilbaketrukket stilling i huset 3, som bestemmes av anslaget av tappene 15 og 16 og knastene 18 og 19 mot de øvre ender (som sett på fig. 1) av deres respektive føringskanaler i hushalvdelene 3a og 3b. Alternativt kunne den helt tilbaketrukne stilling av magasinet 5 være bestemt av anslag av magasinet selv mot stoppflater plassert på passende måte i huset 3. Denne forskyvning av magasinet 5 bevirker tilpasning til det faktum at lengden av driveren 14 forblir konstant under drivproses-sen, mens lengden av det parti av stiften som befinner seg over arbeidsstykket (som stiften drives inn i), minker etter hvert som stiften drives inn.

Magasinet 5 presses mot sin normale utragende stilling (som vist på fig. 1) ved hjelp av en trykkfjær 34. Den øvre ende av trykkfjæren 34 er på egnet måte forankret i huset 3. Den nedre ende av trykkfjæren 34 er forankret til en fjærføring 35 som hviler mot toppartiet 11 av magasinet 5, for således å gjøre det mulig for fjæren 34 hele tiden å tvinge magasinet 5 mot sin utragende stilling. Det skal så henvises til fig. 5, hvor trykkfjæren 34 og fjærføringen 35 er vist tydeligere. Fjærføringen 35 omfatter et blokklignende legeme som har en oppstående tapp 36 utformet på sin øvre flate. Det tapplig-nende organ 36 er omgitt av et ringformet spor 37. Den til-støtende ende av fjæren 34 er innrettet til å omgi tappen 36 og trenge inn i det ringformede spor 37. Fjærføringen 35 er forsynt med et par motstående ører 38 og 39. Som vist på fig. 5, er innerflaten av hushalvdelen 3a forsynt med en flens 40, som danner en føringskanal 41 for fjærføringsøret 38. Det vil forstås at innerflaten av hushalvdelen 3b vil være forsynt med en lignende flens (ikke vist), som danner en lignende føringskanal (ikke vist) for fjærføringsøret 39. Som antydet ovenfor, er fjærføringen 35 innrettet til å hvile mot toppartiet 11 av magasinet 5, for således å gjøre det mulig for fjæren 34 hele tiden å presse magasinet 5 mot dettes normale, utragende stilling. Under en drivoperasjon, når magasinet 5 forskyves oppad inn i huset 3 (som sett på fig. 1), vil fjæren 34 bli trykket sammen og styrt av fjær-føringen 35, som glir i sitt par føringskanaler, av hvilke én er vist ved 41 på fig. 5.

For å komplettere konstruksjonen av denne første utførelse av foreliggende oppfinnelse, er en låseinnretning montert ved den bakre ende av verktøyet 1 for å låse magasinet 5 til dette. Det skal henvises til fig. 1 og 6.

Låseinnretningen 4 2 omfatter et U-formet organ som har et par parallelle ben 43 og 44 forbundet med et basisparti 45. Bena 43 og 44 er videre forbundet ved deres bunnender ved hjelp av et steg 46. Steget 4 6 er forsynt med et opprettstående,

U-formet organ 47, hvis formål skal beskrives i det følgende.

Låseinnretningen 42 er utvidet som ved 48 og 49 ved forbind-elsen mellom bena 43 og 44 med basispartiet 45. Utvidelsene 48 og 49 i er utformet til å tjene som fingergrep.

Ved den nedre, fremre ende av bena 4 3 og 4 4 foreligger det låseforlengelser 50, hhv. 51. Låseforlengelsen 50 har en øvre låseflate 50a og en nedre kamflate 50b. På lignende må-te har låseforlengelsen 51 en øvre låseflate 51a og en nedre kamflate 51b. Låseinnretningen 42 er også forsynt med et øvre par koaksiale, lateralt forløpende tapper 52 og 53 på bena 43, hhv. 44, og et nedre par koaksiale, lateralt forløp-ende tapper 54 og 55 på bena 43, hhv. 44. Formålet med tappene 52 til 55 vil fremgå av det følgende.

Fig. 6 viser også innerf laten av det nedre, bakre parti, av hushalvdelen 3a. Hushalvdelen 3a er forsynt med et hakk 56 som er innrettet til å oppta det utvidede fingergrepparti 48 på låseinnretningen 42. Det vil forstås at hushalvdelen 3b vil på lignende måte være forsynt med et hakk for finger-greppartiet 49 av låseinnretningen 42. Ved føringskanalen 33 er innerflaten av hushalvdelen 3a forsynt med et par spalter 57 og 58, som er innrettet til å oppta låsetappene 52, hhv. 54 på benet 43. Det vil også her forstås at hushalvdelen 3b vil være forsynt med lignende spor (ikke vist) for å oppta låsetappene 53 og 55 på låsebenet 44.

Endelig understøtter hushalvdelen 3a en nedadragende plate 59, som utgjør et integrerende parti av hushalvdelen 3a.

Slik det best vil fremgå av fig. 1, vil det forstås at platen 59 er svakt innadskrådd av hensyn til basispartiet 45 av låseinnretningen 42. Ved sin nedre ende er platen 59 bøyet innad til en flens 60, som understøtter et par oppstående vegger 61 og 61a, som er adskilt for å kunne oppta det U-formede organ 47 seg imellom.

Når hushalvdelene 3a og 3b er satt sammen, vil låsebena 43 og 44 omslutte platen 59, og deres fremre partier vil være plassert i hushalvdelene 3a og 3b. Tappene 52 og 54 på låsebenet 43 er anbragt i spaltene 57 og 58 i hushalvdelen 3a. Likeledes vil tappene 53 og 55 være plassert i tilsvarende spor (ikke vist) i hushalvdelen 3b. På denne måte er låsen forskyvbar forover og bakover i forhold til huset 3.

Det er anordnet en trykkfjær 62 (se fig. 1 og 6). Trykkfjæren holdes fanget mellom låsens U-formede organ 47 og platen 59. Som et resultat av dette vil trykkfjæren 62 hele tiden presse låseinnretningen 42 mot sin fremre stilling i forhold til huset 3, slik det er vist på fig. 1.

Fig. 7 og 8 illustrerer den måte hvormed magasinet 5 raskt og lett kan festes til verktøyhuset 3. Det vises først til fig. 7, hvor magasinet 5 er skrådd litt i forhold til huset 3, slik at den fremre ende av magasinet først nærmer seg huset. Magasintappen 15 bringes til å entre sidekanalen 31 i hushalvdelen 3a, og magasintappen 16 bringes til å entre den tilsvarende sidekanal (ikke vist) i hushalvdelen 3b. Magasinet forskyves så litt oppad og bakover (som vist på figurene), hvilket bevirker at magasintappen 15 føres gjennom sidekanalen 31 inn i føringskanalen 30, mens magasintappen 16 føres gjennom sin respektive sidekanal ekvivalent med kanalen 31 (ikke vist) og inn i sin respektive føringskanal (ikke vist) i hushalvdelen 3b tilsvarende kanalen 30. På dette punkt vil magasinets stilling være som vist på fig. 7.

Deretter behøver verktøyoperatøren kun å svinge den bakre ende av magasinet 5 oppad om magasintappene 15 og 16. Dette vil bevirke at de øvre flater 22 og 26 på magasinets bakre knaster 18 og 19 vil inngripe med kamflatene 50b, hhv. 51b på låseinnretningen 42. Dette inngrep vil bevirke at låseinnretningen forskyves bakover mot virkningen av trykkfjæren 62, for på denne måte å la magasinknasten 18 entre sin før-ingskanal 33 i hushalvdelen 3a og knasten 19 å entre sin tilsvarende føringskanal (ikke vist) i hushalvdelen 3b. Fig.

8 viser låseinnretningen 42 kilt bakover av magasinknasten

18 og magasinknasten 19 (ikke vist).

Når magasinknasten 18 har entret sin føringskanal 33 og magasinknasten 19 har entret sin tilsvarende føringskanal (ikke vist), vil magasinknastene 18 og 19 befinne seg over låse-forlengelsene 50 og 51 av låseinnretningen 42, for således å gjøre det mulig for trykkfjæren 62 å returnere låseinnretningen til sin normale, fremre stilling. I denne normale, fremre stilling vil låseflatene 50a og 51a på låseforlengel-sene 50 og 51 inngripe med de nedre flater 23 og 27 på magasinknastene 18 og 19, for således å låse magasinet til verk-

tøyhuset 3. Når dette er gjort, er verktøyet klart til bruk.

For å fjerne magasinet 5 fra verktøyhuset 3, er det kun nød-vendig for operatøren å gripe fingergreppartiene 48 og 4 9 av låseinnretningen 42 og trekke låsen tilbake i forhold til huset 3 mot virkningen av trykkfjæren 62. Som et resultat av dette vil magasinets knaster 18 og 19 ikke lenger være blok-kert av låseflatene 50a og 51a på låseforlengeisene 50 og 51 og kan fjernes fra sine respektive føringskanaler. Når magasinknastene 18 og 19 er frigjort fra huset 3, kan den fremre ende av magasinet 5 forskyves noe oppad, forover og deretter nedover for å bringe magasintappen 15 ut av føringskanalen 30 og inn i sidekanalen 31, og deretter ut av inngrep med hushalvdelen 3a. Magasintappen 16 vil på lignende måte forskyves langs og ut av sine tilsvarende kanaler (ikke vist)

i hushalvdelen 3b, og magasinet vil da være fullstendig frigjort fra verktøyhuset 3. Dersom magasinet 5 er tomt og av engangstypen, kan et nytt magasin festes til verktøyet. Alternativt kan magasinet 5 erstattes med et annet, lignende magasin som inneholder en annen type stift. Dersom!magasinet er etterfyllbart kan det etterfylles mens det forblir montert til verktøyet 1.

En andre utførelse av foreliggende oppfinnelse er vist på

fig. 9-12. Det vises først til fig. 9. Utførelsen på fig. 9 skiller seg fra den på fig. 1 hovedsakelig ved at en styrt, forskyvbar bærer er montert i verktøyhuset, og at magasinet er manuelt festbart og frigjørbart i forhold til bæreren.

Verktøyet totalt sett er igjen betegnet med 1 og skiller seg fra verktøyet på fig. 1 kun på noen få punkter, som vil fremgå av det nedenstående. Verktøyet omfatter igjen et hus 3 sammensatt av to samvirkende halvdeler, hvorav en er delvis vist ved 3a. En første forskjell mellom verktøyene på fig. 1 og 9 ligger i det faktum at i utførelsen på fig. 9 kreves det ikke en lås tilsvarende låseinnretningen 42 på fig. 1.

En andre forskjell ligger i det faktum at innerflaten av hushalvdelen 3a er forsynt med en flens 63 som danner kn førings-kanal 64. Føringskanalen 64 er lik føringskanalen 30 på fig. 1, med den forskjell at det ikke er noen sidekanal tilsvarende kanalen 31 på fig. 1. Innerflaten av hushalvdelen 3a er nær sin bakre ende fox-synt med en flens 65, som danner en førings-kanal 66. Føringskanalen 66 tilsvarer hovedsakelig førings-kanalen 33 på fig. 1, og adskiller seg kun ved at dens nedre ende (som sett på fig. 9) er lukket (dvs. den er ikke åpen ved bunnkanten av verktøyhushalvdelen 3a). Det vil forstås av fagmannen at den andre verktøyhalvdel (ikke vist) vil være forsynt med flenser som tilsvarer flensene 63 og 65, som danner føringskanalér tilsvarende føringskanalene 64 og 66.

Bæreren er generelt betegnet med 67. Bæreren er best vist på fig. 10 og 11. Bæreren er sammensatt av et par stort sett speilvendte siderammer 68 og 69, som er forbundet langs mesteparten av sin lengde av et forbindelsessteg 70.

Størsteparten av siderammen 68 heller nedad og forover, og passer hovedsakelig til den nedad- og foroverrettede helning av bunnkanten av hushalvdelen 3a. Ved sin fremre ende er bærerens sideramme 68 avsluttet i et kroklignende parti 71, som befinner seg i rett vinkel med resten av siderammen 68 slik at det er hovedsakelig horisontalt når verktøyet 1 holdes i oppreist stilling som vist på fig. 9. Ved sin bakre ende har bærerens sideramme 68 et opprettstående parti 72. Formålet med dette parti vil fremgå av det følgende.

Siderammen 69 av bæreren 67 er, som angitt ovenfor, et speilbilde av siderammen 68 og ender ved sin fremre ende i et kroklignende parti 7 3 og ved sin bakre ende ved et opprettstående parti 74. De kroklignende partier 71 og 73 er hovedsakelig identiske, og dette er også tilfellet for de opprettstående partier 72 og 74.

Stegpartiet 70 av bæreren 67, som forbinder siderammene 68 og 69, strekker seg hovedsakelig sentralt i forhold til siderammene til stillinger like før de opprettstående organer 72 og 74 ved den bakre del av bæreren og like før de kroklignende partier 71 og 73 på bæreren ved dens fremre ende. Nær dets fremre ende har stegpartiet 70 et parti 75 som er hovedsakelig horisontalt når verktøyet holdes i oppreist stilling som vist på fig. 9. Partiet 75 understøtter en oppstående tapp 76. Slik det vil være klart fra fig. 9, tjener partiet 75 og tappen 76 som et sete for den nedre ende av trykkfjæren 34. Fjær-ene 34 på fig. 1 og 9 er identiske. Når bæreren 67 benyttes, kan imidlertid fjærføringen 35 på fig. 1 og dens føringskanal-er i hushalvdelene (hvorav en er vist ved 41 på fig. 5) eli-mineres .

Bærerens sideramme 68 bærer nær det kroklignende parti 71 en lateralt utragende tapp 77. Bærerens sideramme 69 har en identisk tapp 78 som er koaksial med tappen 77. Likeledes har det bakre oppstående parti 7 2 på siderammen 68 en lateral tapp vist på fig. 11 ved brutt linje ved 79. Den oppstående bakre ende 74 av siderammen 69 har en identisk, koaksial tapp 80.

Når verktøyhushalvdelene er sammenmontert, er bæreren 67 plassert mellom disse med sin fremre tapp 77 plassert i førings-kanal 64 i hushalvdelen 3a og med sin bakre tapp 79 plassert i føringskanal 66 i hushalvdel 3a. Det vil forstås at bærer-tappene 78 og 80 vil være plassert på lignende måte i tilsvarende føringskanaler (ikke vist) i verktøyets andre hushalvdel (ikke vist). Inngrepet av bærerens tapper 77-80 i deres respektive føringskanaler i verktøyhushalvdelene tjener flere formål. For det første holdes bæreren fanget i verktøyhuset 3. For det andre er bæreren forskyvbar i forhold til verktøy-huset 3 mellom en normal, utragende stilling som vist på fig. 9, og en tilbaketrukket stilling inne i huset 3 bestemt av anslaget av tappene 77-80 mot de øvre ender av deres respektive føringskanaler, eller ved anslag av selve bæreren mot passende stopperflater i huset 3. Videre vil hver av tappene 77-80 samvirke med sin respektive styrekanal for å styre og lede forskyvningen av bæreren mellom dennes normale utragende stilling og dennes tilbaketrukne stilling. Bæreren 67 presses mot sin normale utragende stilling som vist på fig. 9 av trykkfjæren 34, på samme måte som magasinet 5 presses av trykkfjæren 34 på fig. 1.

For komplettering av bæreren 67 er de øvre ender av de opprettstående siderammepartier 72 og 74 forbundet med et tvers-gående steg 81. Fra steget 81 rager det sentralt ned et fjærende låseorgan 82, som ved sin nedre kant ender i en vulstform-et låseflate 83. Formålet med låseorganet 82 skal beskrives i det følgende.

Bæreren 67 kan være laget av ethvert egnet materiale, såsom metall eller lignende. Den egner seg imidlertid godt for støping i plast som en integrerende del.

Et eksempel på et magasin som kan benyttes med bæreren på

fig. 9-11 er illustrert på fig. 12 (og fig. 9 med brutt linje) og er generelt betegnet med 84. Magasinet 84 omfatter et par sider, av hvilke den ene er vist ved 85, en fremre vegg 86, en bakre vegg 87, en bunn 88 og en topp 89. Slik det vil være klart fra fig. 9, når verktøyet holdes i oppreist stilling, vil frontveggen 8 6 og den bakre vegg 8 7 være hovedsakelig vertikal, mens bunnen 88 og toppen 89 av magasinet vil være stort sett parallelle og helle nedad og forover i forhold til verktøyet 1.

Det fremste parti av magasinet betegnet generelt med 90 er utvidet både oppad og nedad. Dette fremste parti 90 ender i en bunnflate 91, som er hovedsakelig horisontalt når verktøy-et holdes i oppreist stilling som vist på fig. 9, og som ut-gjør nesen av verktøyet som bringes i kontakt med arbeidsstykket. Ved sin øvre ende er det fremre parti 90 avsluttet i en toppflate 92, som er hovedsakelig parallell med bunn-flaten 91. Toppflaten 92 er forsynt med en åpning eller spalte 93 gjennom hvilken driveren 94 strekker seg. Nær den bakre ende av toppflaten 92 er magasinet 84 forsynt med et par koaksiale, lateralt forløpende tapper 95 og 96. For komplettering av konstruksjonen er toppflaten 89 nær den øvre ende av magasinet forsynt med en oppstående krokformet knast 97. Knasten 97 er i sin tur forsynt med en kamflate 98.

Som det var tilfelle med1 magasinet 5 på fig. 2, holder det fremre parti 90 av magasinet 84 driveren 94 fanget for resiprokerende bevegelse. I tillegg utgjør det fremre parti 90

føringslegemet for verktøyet 1, og styrer både driveren 94

og stiften som drives av denne. Flaten 91 vil ha en åpning (ikke vist) gjennom hvilken den drevne stift passerejr. Videre, som i tilfellet for magasinet 5 på fig. 2, vil' magasinet 84 inneholde en flerhet stifter, sammen med midler for å fremføre stiftene i magasinet 84 slik at den forreste av stiftene alltid vil bli tvunget inn i en stilling hvor den kan drives av driveren 94. Formen på stiftene inneholdt i magasinet 84, såvel som typen av driver og midler som frem-fører stiftene, utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse. Magasinet 84 kan i likhet med magasinet 5 på fig. 2 være etterfyllbart for videre bruk, eller det kan være for engangsbruk .

Etter at bæreren 67 og magasinet 84 nå er beskrevet i detalj , skal deres funksjonsmåte beskrives nærmere. Det fremre parti 90 av magasinet bringes til å nærme seg de kroklignende partier 71 og 73 av bæreren 67, og magasintappene 95 og 96 bringes til inngrep med de kroklignende partier 71 og 73. Den bakre ende av magasinet 84 dreies deretter rundt magasintappene 95 og 96 mot bæreren inntil kamflaten 98 på den kroklignende magasinknast 97 griper inn med vulstlåseflaten 83 på bærerens låseorgan 82. Kamflaten 98 vil bevirke at låseorganet 82 forskyves bakover inntil vulstflaten 83 kan inngripe med det kroklignende parti av magasinknasten 97 med knepp-virkning. Når dette er gjort, er verktøyet klart for bruk. Når en stift drives inn i et arbeidsstykke, vil magasinet forskyve seg fra en utragende stilling vist på fig. 9 til en inntrukket stilling i verktøyhuset 3, slik det vil bli bestemt og styrt av bæreren 67. Ved enden av en drivsyklus heves verktøyet 1 fra arbeidsstykket, og bæreren 67, sammen med magasinet 84, vil bli returnert til deres normale utragende stilling under innflytelse av trykkfjæren 34.

For å fjerne magasinet 84 fra bæreren 67, er det kun nødven-dig å trekke nedover ved den bakre ende av magasinet inntil den kroklignende. knast 97 på magasinet 84 er frigjort fra vulstflaten 83 på bærerens låseorgan 82. På dette trinn kan bærerens tapper 95 og 96 frigjøres fra de kroklignende organer 71 og 73 på bæreren 67, og magasinet 84 er nå frigjort fra verktøyet 1. Magasinet 84 kan erstattes med et annet lignende magasin som inneholder en annen type stifter. Dersom magasinet 84 er for engangsbruk og tomt, kan det kastes og erstattes med et annet, identisk magasin. Dersom magasinet 84 er etterfyllbart, kan det etterfylles uten å fjernes fra verktøyet 1.

I beskrivelsen ovenfor er stifteverktøyet 1 av multislagtypen. Magasinsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse kan like

godt benyttes for et verktøy av enkelslagtypen, slik det nå skal beskrives.

Det henvises til fig. 13, hvor et enkeltslagverktøy er generelt betegnet med 99. Typen av drivbetjeningsmekanisme i verktøyet 99 utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse eller noen begrensning av denne. Verktøyet 99 har et hus 100, som har et håndtaksparti 101. Huset 100 er satt sammen av to samvirkende halvdeler 100a og 100b. Huset 100 understøt-ter et magasin, som er identisk med magasinet vist på fig. 2. Siden magasinet på fig. 13 er identisk med det på fig. 2, er like deler av magasinet gitt samme henvisningstall.

Den hovedsakelige forskjell mellom verktøyet 99 på fig. 13

og verktøyet 1 på fig. 1, for såvidt gjelder foreliggende oppfinnelse, ligger i det faktum at verktøyet driver hver stift på plass med et enkelt slag av driveren 14. Som et resultat av dette må magasinet 5 være stivt festet til huset 100 og forskyver seg ikke mellom en normal utragende og en tilbaketrukket stilling. Dette resulterer i at det ikke er nødvendig med noen trykkfjær 34 og fjærføring 35, som vist på fig. 1.

Innerflaten av hushalvdelen 100a er nær sin fremre ende forsynt med en flens 102, som danner en L-formet kanal 103. Nær sin bakre ende er innerflaten av hushalvdelen 100a forsynt med en flens 104, som danner en kanal 105. Kanalen 105 har en lengde som gjør at den med god pasning kan oppta magasin-flensen 18. Det vil forstås at hushalvdelen 100b vil være forsynt med flenser som tilsvarer flensene 102 og 104, som danner kanaler tilsvarende kanalene 103 og 105. For komplettering av konstruksjonen er den nedre og bakre ende av verk-tøyhuset 100 forsynt med en låsemekanisme, som er identisk med den som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 6, og like deler er her gitt like henvisningstall.

Når det er ønskelig å feste magasinet 5 til verktøyhuset 100, er det kun nødvendig å bringe det fremre parti av magasinet 5 inntil huset 100 og magasintappene 15 og 16 inn i det L-formede spor 103 på hushalvdelen 100a og det tilsvarende spor (ikke vist) i hushalvdelen 100b. Når tappene 15 og 16 er bragt på plass i sine spor, dreies den bakre ende av magasinet 5 mot verktøyhuset 100, slik at de øvre flater 22 og 26

på magasinknastene 18 og 19 kommer i kontakt med kamflatene 50b og 51b på låseanordningen 42, for derved å forskyve låseinnretningen bakover mot virkningen av trykkfjæren 62 inntil magasinknastene 18 og 19 er bragt helt på plass i kanalen 105 i hushalvdelen 100a og den tilsvarende kanal i hushalvdelen 100b. På dette punkt returnerer låseanordningen 42

til sin normale stilling, og magasinknastene 18 og 19 er låst i sine respektive kanaler av låseflatene 50a og 51a på låseinnretningen 42.

For å fjerne magasinet 5 fra verktøyhuset 100, er det kun nød-vendig å trekke låseanordningen 4 2 bakover mot virkningen av trykkfjæren 62 for å frigjøre magasinknastene 18 og 19 fra deres respektive kanaler. Magasinet kan deretter forskyves noe forover for å frigjøre magasintappene 15 og 16 fra deres respektive kanaler. Magasinet kan så enten kastes eller erstattes med et magasin som inneholder en annen type stifter. Dersom magasinet er etterfyllbart, kan det etterfylles mens det er montert på verktøyet 99.

Magasin-bærersystemet på fig. 9-12 kan også benyttes for et enkeltslagsverktøy. Idet det på nytt henvises til fig. 9, vil det forstås at dersom flensene 63 og 65 på innerflaten av hushalvdelen 3a var utformet for å gi hull av en slik stør-relse at de trangt opptar bærerens tapper 77 og 79 istedenfor kanalene 64 og 66, og dersom de tilsvarende flenser på innerflaten av den andre hushalvdel var utformet på lignende måte, ville bæreren 67 være stivt festet mellom hushalvdelene. Under disse forhold ville det ikke være behov for noen trykkfjær 34 eller fjærmontasje 76. Det faller også innenfor oppfinnelsen å la bæreren 67 utgjøres av en integrerende del av huset 3. Eksempelvis kunne den utgjøres av en integrerende del av den ene eller den andre hushalvdel, eller av begge hushalvdeler dersom bæreren selv var laget av to deler. Den måte som magasinet 84 ville festes på og fjernes fra den stasjonære bærer,, ville være identisk med den som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 9.

Fra beskrivelsen av utførelsene av foreliggende oppfinnelse vil det være klart at et magasinsystem er tilveiebragt både for multislags- og enkeltslagsstifteverktøyer, hvor et magasin kan monteres og fjernes fra stifteverktøyet uten bruk av verktøy eller nevneverdig mekanisk kyndighet. Magasinene kan være etterfyllbare og utskiftbare, eller de kan være av engangstypen. En flerhet magasiner, som inneholder forskjellige typer stifter, kan byttes på verktøyet etter ønske, med det resultat at et enkelt stifteverktøy kan benyttes til å drive mange forskjellige typer stifter.

Uttrykk benyttet i det foregående og i kravene, såsom "øvre", "nedre", "topp", "bunn", "vertikal" og "horisontal" er benyttet i forbindelse med tegningene for illustrasjonsformål.

Det vil være klart for en fagmann at i bruk vil verktøyet kunne holdes i enhver passende stilling, og de ovennevnte ord og uttrykk er ikke ment å skulle være begrensende.

Modifikasjoner kan gjøres i oppfinnelsen uten å avvike fra dens idé.

Claims (7)

1. Magasinsystem i kombinasjon med et festemiddel-drivverktøy (1), hvilket verktøy (1) er av den type som har et hus (3) med en fremre ende, en bakre ende, sider (3a,3b) og en drivbetjeningsmekanisme i huset, hvilket magasinsystem omfatter en flerhet magasiner (5) som hvert har fremre og bakre ender (7,8) og inneholder en flerhet festemidler, hvilke festemidler i hvert enkelt magasin (5) er like, karakterisert ved at huset (3) har en åpen bunn, at huset (3) har første og andre par speilvendte og motstående kanaler (30,33) utformet i nevnte sider (3a,3b) nær nevnte åpne bunn, at nevnte første par kanaler (30) er plassert nær nevnte fremre ende av huset (3), at nevnte andre par kanaler (33) er plassert nær nevnte bakre ende av huset (3), at første og andre par motsatt rettede, sideveis forløpende koaksiale knaster (15-16,18-19) er anordnet i tilknytning til hvert av magasinene (5) i systemet, at nevnte første par knaster (15-16) er plassert nær den fremre ende (7) av magasinet (5) og nevnte andre par knaster (18-19) er plassert nær den bakre ende (8) av magasinet (5), at nevnte første par knaster (15-16) er innrettet for inngrep i nevnte første par kanaler (30) mens nevnte andre par knaster (18-19) er innrettet for inngrep i nevnte andre par kanaler (33) for å lette manuell befestigelse og fri-gjøring av magasinet (5) til og fra verktøyet (1), at nevnte første og andre par kanaler (30,33) er utformet for å tillate relativ bevegelse av magasinet (5) i forhold til huset (3) mellom en utskjøvet beredskapsstilling hvor mesteparten av magasinet (5) er plassert på utsiden av huset (3), og en tilbaketrukket stilling hvor mesteparten av magasinet (5) er plassert i huset (3), og midler (34) for å presse magasinet mot nevnte utskjøvne stilling, og at en driver (14) holdes fanget og resiprokerende montert i hvert magasin (5).

2. Magasinsystem og festemiddeldrivverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første og andre par knaster (15-16,18-19) utgjør en integrerende del av det respektive magasin (5).

3. Magasinsystem og festemiddeldrivverktøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte første og andre par knaster (15-16,18-19) er frigjørbart fastholdt i hhv. nevnte første og andre par kanaler (30,33) ved hjelp av en manuelt aktiviserbar låseinnretning (42).

4. Magasinsystem og festemiddeldrivverktøy ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at huset omfatter et par sammenpassende hushalvdeler (3a,3b), hvilke hushalvdeler (3a,3b) i sin innerflate nær sin fremre ende hver er forsynt med en av nevnte kanaler (30) i nevnte første par, hvilke kanaler har lukkede ender og strekker seg hovedsakelig parallelt med slagretningen, at en sidekanal (31) fører fra det nedre parti av nevnte kanaler (30) i det første par til den nedre kant av hushalvdelene (3a, 3b), at hver hushalvdel (3a,3b) på sin innside nær sin bakre ende er forsynt med én av kanalene (33) av nevnte andre par, hvilke kanaler strekker seg hovedsakelig parallelt med kanalene (30) i det første par og har en lukket øvre ende og en åpen nedre ende ved den nedre kant av hushalvdelene (3a,3b), at nevnte første par knaster (15,16) på magasinet er innrettet for inngrep og glidebevegelse i nevnte sidekanaler (31) og nevnte kanaler (30) i det første par, idet knastene (15,16) er forskyvbare gjennom nevnte sidekanaler (31) inn i kanalene (30) i det første par, at det andre par knaster (18,19) på magasinet er innrettet for inngrep og glidebevegelse i nevnte andre par kanaler (33), at huset (3) har en låseinnretning (42) for å lukke nevnte åpne nedre ender av det andre par kanaler (33) for frigjør-bart å låse nevnte andre par knaster (18,19) i disse, at nevnte første og andre par kanaler (30,33) omfatter styre-kanaler for det forskyvbare magasin (5), at midlene (34) for å presse magasinet (5) til den utskjøvne stilling omfatter en trykkfjær (34) som med sin ene ende er forankret i huset (3) og med sin andre ende er festet til en fjærfør-ing (35) som kan anligge mot magasinet (5), hvilken fjær-føring (35) opptas i kanaler (41) i hushalvdelene (3a,3b) som er parallelle med nevnte første og andre par kanaler ( 30,33 ) .

5. Magasinsystem og festemiddeldrivverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved en bærer (67), idet nevnte første og andre par knaster (77-78,79-80) utgjør en integrerende del av bæreren (67), til hvilken magasinene (84) er frigjørbart festbare.

6. Magasinsystem og festemiddeldrivverktøy ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte første og andre par knaster (77-78,79-80) holdes fanget på ikke-frigjørbar måte i hhv. nevnte første og andre par kanaler (64,66).

7. Magasinsystem og festemiddeldrivverktøy ifølge krav 6, karakterisert ved at huset (3) omfatter et par sammenpassende hushalvdeler (3a,3b), at hushalvdelene (3a, 3b) på sin innerflate nær "sin fremre ende er forsynt med en av nevnte kanaler (64) i det første par, som har lukkede ender og strekker seg hovedsakelig parallelt med slagretningen, at hver hushalvdel (3a,3b) på sin innerflate nær sin bakre ende er forsynt med én av nevnte kanaler (66) i det andre par, som forløper hovedsakelig parallelt med kanalene (64) i det første par og har lukkede ender, at nevnte første par knaster (77,78) på bæreren holdes fanget og glidbare i nevnte første par kanaler (64), at nevnte andre par knaster (79,80) på bæreren holdes fanget og glidbare i nevnte andre par kanaler (66), at nevnte første og andre par kanaler (64,66) omfatter føringskanaler for forskyvning av bæreren (67) og magasinet (84) festet til denne som en enhet mellom nevnte utskjøvne og tilbaketrukne stillinger av magasinet (84), og at midlene for å presse magasinet (84) til den utskjøvne stilling omfatter en trykkfjær (34) som ved sin ene ende er forankret i huset (3) og som ved sin andre ende er festet til bæreren (67).