NO161806B

NO161806B - Belegningsmiddel.

Info

Publication number: NO161806B
Application number: NO813062A
Authority: NO
Inventors: Alistair Robert Marrion; Susan Roy; Frank Edwin Rowe
Original assignee: Int Paint Co
Priority date: 1980-09-10
Filing date: 1981-09-09
Publication date: 1989-06-19
Also published as: BR8105765A; JPS5780458A; ES505340A0; DK163823C; GR75814B; IE812095L; EP0048128B1; DE3161977D1; IE51552B1; DK163823B; EP0048128A1; NO161806C; PT73637A; MX155818A; ES8305813A1; CA1182246A; HK17589A; EP0048128B2; AU7509081A; DK399081A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et belegningsmiddel egnet til bruk som glansgivende pigmentert belegg for et stivt substrat, spesielt der herding av belegget ved romtemperatur er nødvendig.

Kjente produkter for dette formål inkluderer tokomponent-malinger basert på en akrylisk polymer inneholdende hydroksylgrupper og et herdemiddel inneholdende isoyanatgrupper, men forholdsregler må tas ved bruk av toksiske isocyanater. Slike forholdsregler kan være vanskelig å oppnå fordi kravene for omgivelsestemperaturherding som oftest foreligger når partiklene ikke tilmåtes under fabrikkbetingelser. Det foreligger således et behov for et omgivelsestemperatur-herdende belegg som ikke benytter isocyanatherdemidler.

For eksempel er omgivelsestemperaturherding nødvendig når man helt eller delvis nymaler gjenstander, for eksempel kjøre-tøyer. De hyppigst benyttede malinger for kjøretøy-nylak-kering er oppløsningsmiddelbaserte celluloseestermalinger, som imidlertid har den mangel at de har et lavt faststoffinnhold, noe som fører til et høyt forbruk av kostbart oppløsningsmiddel, forurensning av atmosfæren på grunn av oppløsningsmiddel under tørking og behovet for flere belegg for å oppnå den nødvendige filmtykkelse. En maling for dette formål bør være i stand til herding ved omgivelsestemperatur til en hard glansfylt film som er motstandsdyktig overfor oppløsningsmidler slik at den kan belegges igjen i løpet av 24 timer og fortrinnsvis innen 16 timer. Malingen bør imidlertid ikke herdes så hurtig at det er vanskelig å danne en glatt film. Harpiksen som benyttes i malingen bør fortrinnsvis være farveløs slik at den kan pigmenteres for å passe til farven på en gjenstand som skal males omigjen og bør ha en viskositet egnet for påføring ved sprøyting uten for mye fortynning. Når malingen skal benyttes for å belegge motorkjøretøyer, bør den herdede malingsfilm være motstandsdyktig overfor petroleum og fuktighet.

Andre anvendelser der omgivelsestemperaturherding er nødvendig, er for malinger som benyttes i skip, for eksempel for skips indre rom der den pålagte film fortrinnsvis bør være hard og motstandsdyktig overfor slitasje og støt, og for malinger som benyttes på fartøyer og lystbåter.

Når belegningsmidlet er en tokomponentmaling, bør den fortrinnsvis ha en brukstid på minst to timer efter blanding. De separerte pakninger av malinger bør fortrinnsvis ha en lang holdbarhetstid, for eksempel minst et år.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse et belegningsmiddel omfattende en filmdannende polymer og inneholdende

(a) en hydroksykomponent med minst to frie hydroksylgrupper

pr. molekyl,

(b) en anhydridkomponent med minst to cykliske karboksylsyreanhydridgrupper pr. molekyl og (c) amingrupper for å akselerere herdereaksjonen mellom

hydroksylgruppene i (a) og anhydridgruppene i (b), hvorved (a) og (b) er pakket separat under lagring av blandingen der anhydridkomponenten (b) er en polymer inneholdende cykliske karboksylsyreanhydridgrupper avledet frå et olefinisk umettet cyklisk karboksylsyreanhydrid og er forenelig med komponent (a) ved blanding, og dette middel karakteriseres ved at hydroksykomponenten (a) inneholder minst en amingruppe (c) i molekylet som er katalytisk effektiv for å akselerere herdereaksjonen mellom hydroksylgruppene i (a) og anhydridgruppene i (b) slik at belegningsmidlet er i stand til å herde ved omgivelsestemperatur.

Amingruppene (c) er tilstede i molekylet i hydroksykomponenten (a), og enten komponent (a) eller komponent (b) eller begge kan være en filmdannende polymer.

FR-PS 2 392 092 (=DE-0S 27 23 492) beskriver et belegningsmiddel inneholdende en hydroksylholdig polymer og et esteranhydrid inneholdende minst to anhydridgrupper, men anhydridet som benyttes er en oligomer av trimellittsyre-anhydrid som ikke er oppløselig i et vanlig oppløsnings-middel, det vil si ikke forenelig med hydroksypolymeren. Blandingen ifølge FR-PS 2 392 092 inkluderer som katalysator en pasta av en aluminium- eller titanforbindelse uten ved hvilken anhydridet sies å være utilstrekkelig reaktivt. Dette franske patent nevner tilsetning av en aminherdekatalysator, men ikke bruken av amingrupper i molekylet av hydroksypolymeren.

I midlet ifølge oppfinnelsen er hydroksykomponenten (a) fortrinnsvis en filmdannende polymer, for eksempel en filmdannende kopolymer av en olefinisk umettet monomer inneholdende en eller flere frie hydroksylgrupper med minst en olefinisk umettet komonomer eller en annen addisjons-kopolymer med utragende hydroksylgrupper. Kopolymeren (a) er fortrinnsvis en esterharpiks slik som en akrylisk harpiks, for eksempel en kopolymer av 10 til 80 vekt-£ og fortrinnsvis 15 til 50 vekt-Sé av en hydroksylholdig ester av en olefinisk umettet karboksylsyre og resten av kopolymeren er enheter av minst en olefinisk umettet komonomer. Den hydroksylholdige ester er fortrinnsvis et akrylat eller metakrylat, for eksempel et hydroksyalkylakrylat eller -metakrylat slik som hydroksyetylakrylat, hydroksyetylmetakrylat, hydroksypropyl-metakrylat eller hydroksypropylakrylat, og kan inneholde eter- eller ytterligere esterbindinger, for eksempel 2-(p<->hydroksyetoksy)etylakrylat eller -metakrylat. Eksempler på olefinisk umettede monomerer som kan kopoymeriseres med den hydroksylholdige ester er akrylestere slik som butylakrylat, metylmetakrylat, butylmetakrylat, etylakrylat, propylakrylat, heksylakrylat og heksylmetakrylat og vinylforbindelser slik som styren, vinylacetat og vinylklorid.

Esterharpiksen kan også være en kopolymer inneholdende et polyester- segment, for eksempel en podingskopolymer av akryliske monomerer på en umettet polyester. De akryliske monomerer er fortrinnsvis valgt blant de ovenfor nevnte og inkluderer en hydroksylholdig monomer slik som et hydroksyalkylakrylat eller -metakrylat. Polyestersegmentet er fortrinnsvis en polyester med lav molekylvekt (under 1000), avledet fra en polyol slik som etylenglykol, propylenglykol eller trimetylolpropan og en syre eller et anhydrid slik som ftalsyreanhydrid, isoftalsyre eller adipinsyre med en mindre mengde av en umettet syre eller et anhydrid som maleinsyreanhydrid. Polyesteren utgjør vanligvis 50# eller mindre på vektbasis av podingskopolymeren, for eksempel 5 til 25#. Belegg fremstilt fra en akrylisk kopolymer inneholdende et polyestersegment kan ha forbedret glans, flyt og utseende efter spraying, men er vanligvis ikke så motstandsdyktig overfor hydrolyse som belegg som er basert på polymerer dannet kun ved addisjonspolymerisering.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av en addisjons-kopolymer med utragende hydroksylgrupper er å fremstille en kopolymer med amidgrupper, for eksempel akrylamid eller metakrylamidenheter, og å danne N-metylolgrupper på amidet ved omsetning med formaldehyd.

Hydroksykomponenten (a) kan alternativt være en kopolymer av allylalkohol, for eksempel en styren/allylalkholkopolymer eventuelt inneholdende allyleterenheter.

Amingruppene som er tilstede som katalysatorer er fortrinnsvis tertiære amingrupper fordi disse er mest effektive for katalysering av reaksjonen mellom hydroksyl- og anhydridgrupper uten å delta i noen uønskede sidereaksjoner. En slik kopolymer kan for eksempel inneholde 2 til 50 vekt-# enheter av et dialkylaminoalkylakrylat eller -metakrylat, for eksempel dietylaminoetylmetakrylat eller dimetylaminoetyl-metakrylat eller av et dialkylaminoalkylsubstituert amid slik som dimetylaminopropylmetakrylamid. Enheter av et sekundært amin slik som t-butylaminoetylmetakrylat kan benyttes. Et eksempel på en foretrukket kopolymer inneholdende hydroksylgrupper og tertiære amingrupper er (på vektbasis) 3056 hydroksyetyl akryl at, 3056 butylakrylat, 3096 metylmetakrylat og 1 OSé dietylaminoetylmetakrylat. Alternativt kan tertiære amingrupper innføres i en akrylisk harpiks ved kopolymerisering av glysidylakrylat eller -metakrylat med den hydroksylholdige monomer og den eller de umettede komonomerer med efter-følgende omsetning av glysidylgruppene med et sekundært amin.

Bruken av amingrupper som er tilstede i molekylet av hydroksykomponenten har diverse fordeler i forhold til bruken av en separat aminforbindelse som katalysator. Slike bundne amingrupper er mere effektive i å fremme herding og mindre tilbøyelige til å føre til fuktighetsfølsomhet i det herdede belegg eller til sidereaksjoner som forårsaker for tidlig geldannelse. Videre er bundne amingrupper mindre helsefarlige enn aminer med lav molekylvekt.

Anhydridkomponenten (b) er fortrinnsvis en addisjonspolymer av et umettet, cyklisk anhydrid,for eksempel maleinsyre-, citrakon-, itakon- eller antikonsyreanhydrid, vanligvis en kopolymer med en eller flere etylenisk umettede komonomerer. Estere av akryl- eller metakrylsyrer som butylakrylat, etylakrylat, metylmetakrylat eller butylmetakrylat utgjør fortrinnsvis i det minste en del av komonomerene. Styren benyttes hyppig som komonomer selv om denne forbindelse fortrinnsvis ikke utgjør mer enn 50 vekt-56 av komonomerene. Kopolymerene av malein-, citrakon- eller itakonsyreanhydrld med akrylsyreestere har fordelen av utmerket blandbarhet med de hydroksylholdige akryliske polymerer (a) og gir et hårdt glansfullt herdet belegg. Foretrukne kopolymerer inneholder 10 til 50 vekt-56 malein- eller itakonsyreanhydridenheter når hydroksykomponenten er en akrylsyrekopolymer, for eksempel en kopolymer av (på vektbasis) 20$ maleinsyre- eller itakonsyreanhydrid, 4056 butylakrylat og 4056 metylmetakrylat. Itakon-syreanhydridkopolymeren kan være foretrukket, de gir hurtigere herding av belegget efter påføring sammen med en lang holdbarhetstid, men maleinsyreanhydridkopolymerer er også tilfredsstillende og kan være fortrukket da de er mindre kostbare.

Anhydridkomponenten (b) kan alternativt være et anhydridaddukt av en diénpolymer som maleinisert polybutadien eller en maleinisert kopolymer av butadien, for eksempel en butadien/styren-kopolymer. Maleiniserte polymerer av denne type har fordelen av høy reaktivitet med hydroksylholdige kopolymerer (a) og gir et glansfullt belegg, selv om belegget ikke er så hardt som de belegg som dannes fra de ovenfor angitte anhydridkopolymerer. En anhydridaddukt av en umettet festtsyreester, for eksempel en styrenallylalkoholkopolymer som er forestret med en umettet fettsyre og maleinisert, kan også benyttes.

Belegningsmidler ifølge oppfinnelsen kan fremstilles der anhydridkomponenten (b) er en filmdannende kopolymer og hydroksykomponenten (a) har lav molekylvekt (for eksempel under 500) og ikke er filmdannende. For eksempel en kopolymer av maleinsyre- eller itakonsyreanhydrid med en eller flere akrylsyreestere og eventuelt styren kan herdes ved bruk av en tertiær aminopolyol slik som trietanolamin, 2-hydroksymetyl-2-dimetylamino-l,3-propandiol eller 2-hydroksymetyl-2-dimetylamino-l-propanol. I dette tilfellet inneholder anhydridkopolymeren fortrinnsvis mindre anhydrid enn når man bruker en hydroksylholdig akrylisk polymer, for eksempel 2 til 10 vekt-56 maleinsyreanhydridenheter.

Hydroksykomponenten kan også være en polymer dannet fra en slik tertiær aminopolyol, for eksempel en polyester dannet ved å utvide trietanolamin medet kaprolakton slik som det som er tilgjengelig som "Capa 790068". Denne benyttes fortrinnsvis med en anhydridkopolymer for å gi en hård film, for eksempel en kopolymer av 15 vekt56 itakonsyreanhydrid med 8556 metylmetakrylat. Andre polyestere inneholdende frie hydroksylgrupper kan benyttes forutsatt at de er forenelige med anhydridpolymeren. Forenelige epoksyharpikser inneholdende frie hydroksylgrupper kan også benyttes. Både hydroksyl- og tertiære amingrupper kan innføres i en epoksyharpiks ved å omsette denne med dietanolamin. Eksempler på epoksyharpikser er alifatiske eller cykloalifatiske polyetere med epoksyendegrupper slik som "Dow DER 736" og "Epindex"-harpikser.

Mengden av hydroksykomponent (a) som benyttes i belegningsblandingen bør vanligvis være slik at den inneholder et antall hydroksylgrupper som minst er ekvivalente med antallet anhydridgrupper i komponent (b) fordi ikke omsatte anhydridgrupper kan føre til et belegg med redusert motstandsevne overfor vann. Et overskudd av hydroksylgrupper er generelt foretrukket, for eksempel kan en hydroksylholdig akrylisk polymer benyttes i en mengde på 1,1 til 3 ganger og fortrinnsvis ca. 2 ganger den mengde som er ekvivalent til anhydridgruppene i anhydridkomponenten.

Hydroksykomponenten (a) og anhydridkomponenten (b) oppløses begge fortrinnsvis i en oppløsningsmiddelblanding av et hydrokarbon og et polart organisk oppløsningsmiddel, for eksempel xylen med en ester som etyl- eller butylacetat eller et keton som metyletylketon eller metylisobutylketon eller en eter. I de fleste tilfeller inneholder belegningsblandingen additiver slik som pigmenter eller fyllstoffer. I de foretrukne blandinger der hydroksykomponenten (a) er en filmdannende polymer blir disse fortrinnsvis innarbeidet i hydroksypolymerkomponenten, av malingen.

Oppfinnelsen illustreres nærmere ved de følgende eksempler der alle prosentandeler er på vektbasis.

Eksempel 1

Fremstilling av hydroksvakrylisk harpiks

700 g xylen ble oppvarmet til tilbakeløp i en 2-liters kolbe. En blanding av 249 g hydroksyetylakrylat, 215,5 g styren, 215,5 g butylakrylat, 215,5 g metylmetakrylat, 80,55 g glysidylmetakrylat og 21 g azodiisobutyronitril (AZDN) ble tilsatt jevnt over 3 timer. Efter å ha holdt blandingen under tilbakeløp i en time ble ytterligere 4,2 g AZDN tilsatt og blandingen ble holdt under tilbakeløp inntil det var oppnådd et faststoffinnhold på 59*. 73,15 g dibutylamin ble tilsatt langsomt til blandingen som ble holdt ved tilbakeløp i ytterligere en time for å tillate dibutylaminet å reagere med glysidylgruppene for å innføre amin- og hydroksylgrupper. Den oppnådde polymer hadde en hydroksyekvivalent på 2,48 meq/g og et amininnhold på 0,54 meq/g.

Fremstilling av anhydridkopolvmer

112,5 g maleinsyreanhydrid, oppløst i 450 g xylen, ble oppvarmet til tilbakeløp i en 2-liters kolbe. En blanding av 450 g butylakrylat,450 g metylmetakrylat, 112,5 g maleinsyreanhydrid og 25,6 g p-tert-butylperbenzoat ble tilsatt ved jevn hastighet i løpet av 3 timer. Efter ferdig monomer-tilsetning ble blandingen holdt under tilbakeløp i 15 minutter, hvorefter en blanding av 5 g p-tert-butylperbenzoat og 45 g xylen ble tilsatt i løpet av 45 minutter. Til slutt ble blandingen holdt under tilbakeløp i ytterligere 2 timer.Den resulterende polymer hadde et faststoffinnhold på 70* og et syretall på 110 mg KOH/g (målt efter metanolyse).

Malingsformulerlng

96 g av den hydroksyåkryliske harpiksoppløsning som ble oppnådd som beskrevet ovenfor (med et faststoffinnhold på 60*) ble blandet med 267,5 g titandioksyd og 30 g butylacetat i en høyhastighetsdisperser. Denne ble blandet med ytterligere 52 g av harpiksoppløsningen og 30 g butylacetat i en sandmølle til en partikkelstørrelse på >7,5 NS (Hegman-skala). Malingen ble fortynnet med 469 g av harpiksoppløs-ningen og 75 g butylacetat for å oppnå den første komponent av malingsblandingen.

Anhydridherdemiddeloppløsningen ble oppnådd som beskrevet ovenfor (med et faststoffinnhold på 70*) ble benyttet som den andre komponent av malingsblandingen og ble blandet med den første komponent slik at forholdet mellom hydroksylgrupper i hydroksyakrylharpiksen og anhydridgruppene i herdemidlet var 2:1. Den resulterende blanding hadde en brukstid på 8 timer.

Den ble sprøytet på stålplater til en tørrfilmtykkelse på 50 pm. Våtkanttiden av belegget (den tid innen hvilken kanten av de belagte områder der sprayingen begynte kunne dekkes ved ytterligere spraying av malingsblandingen slik at kanten ikke kunne oppdages) var ca. 2 timer. Malingsfilmen som ble oppnådd tørket over natten (16 timer) og ga en hard glansfull, hvit film som var motstandsdyktig overfor hydrokarbon-oppløsningsmidler og overfor fuktighet.

Eksempel 2

Fremstilling av hydroksvakrvlharpiks

700 g xylen ble oppvarmet til tilbakeløp i en 2-liters kolbe. En blanding av 315 g hydroksyetylakrylat, 105 g dietylaminoetylmetakrylat, 210 g styren, 210 g butylakrylat, 210 g metylmetakrylat og 21 g azodiisobutyronitril (AZDN) ble tilsatt med jevn hastighet i løpet av 3 timer. Ef ter å ha holdt blandingen i en time under tilbakeløp ble ytterligere 4,2 g AZDN tilsatt og blandingen ble holdt under tilbakeløp inntil det var oppnådd et faststoffinnhold på 60*. Den oppnådde polymer hadde en hydroksylekvivalent på 2,48 meq/g og et amininnhold på 0,54 meq/g.

Fremstilling av anhvdridherdemlddel

495 g xylen ble oppvarmet til tilbakeløp i en 2-liters kolbe. En blanding av 281,25 g itakonsyreanhydrid, 562,5 g butylakrylat, 181,25 g metylmetakrylat og 59,2 g p-tert-butylperbenzoat ble tilsatt ved jevn hastighet i løpet av 3 timer. Efter å ha holdt blandingen under tilbakeløp i en time ble 5 g p-tert-butylperbenzoat tilsatt og blandingen holdt i ytterligere 2 timer under tilbakeløp inntil et faststoffinnhold på 70* ble oppnådd. Den oppnådde polymer hadde et syretall på 125 mg KOH/g (målt efter metanolyse).

Malingsformulering

Oppløsningen med 60* faststoffinnhold av hydroksyakrylharpiksen oppnådd som beskrevet ovenfor ble blandet med T102 og butylacetatoppløsningsmiddel som beskrevet i eksempel 1 og på samme måte med et fyllstoff for å gi en første komponent av malingsblandingen. Oppløsningen med 70* faststoffer av anhydridherdemidlet ble benyttet som den andre malings-komponent og ble blandet med den første slik at forholdet mellom hydroksylgrupper i hydroksyakrylharpiksen og anhydridgrupper i herdemidlet var 2:1.

Den resulterende malingsblanding hadde egenskaper som er meget like de for malingen i eksempel 1 både hva angår brukstid for malingsblandingen og egenskapene av filmen som oppnås ved spraying.

Gode malinger kan også fremstilles ved å benytte hydroksyakrylharpiksen ifølge eksempel 1 med anhydridherdemidlet ifølge eksempel 2 eller hydroksyakrylharpiksen fra eksempel 2 med anhydridherdemidlet fra eksempel 1.

Eksempel 3

500 g butylacetat ble oppvarmet til tilbakeløp i en skrukolbe utstyrt med flerhalslokk, røreverk, tilbakeløpskjøler og termometer. 320 g styren, 275 g metylmetakrylat, 340 g butylakrylat, 40 g maleinsyreanhydrid og 25 g tert-butylper-

benzoat ble blandet på forhånd og ført inn i kolben i løpet av 4 timer. En time efter ferdig tilsetning ble en ytterligere 5 g andel p-tert-butylperbenzoat tilsatt, og blandingen holdt under tilbakeløp i 2 timer. Det endelige innhold av ikke-flyktige stoffer var 75*.

100 g av den resulterende harpiks ble blandet med 4 g trietanolamin, fortynnet med 20 g 2-etoksyetylacetat og spraypåført på plater av bløtt stål.

Belegget herdet over natt ved 5"C til en hård og glansfull lakk som var oppløsningsmiddelmotstandsdyktig.

Eksempel 4

1074 g propylenglykol, 640 g trimetylolpropan og 2091 g ftalsyreanhydrid ble omsatt ved 250°C for å oppnå en polyester med et syretall på 10. 161,2 g maleinsyreanhydrid ble tilsatt ved 100"C og oppvarmet i en time for å innføre etylenisk umettethet i polyesteren. Produktet ble fortynnet til 70* faststoffer med butylacetat.

528 g av den resulterende polyesteroppløsning og 486 g butylacetat ble oppvarmet til tilbakeløp. 225 g hydroksyetylakrylat, 150 g dietylaminoetylmetakrylat, 281,3 g styren, 187,5 g butylakrylat, 281,3 g metylmetakrylat og 37,5 g azobisisobutyronitril ble blandet på forhånd og tilsatt til polyesteroppløsningen i løpet av 3 timer. Tilbakeløpet ble fortsatt i 3 timer med to tilsetninger på hver 3,75 g azobisisobutyronitril med en times intervaller. En 70* faststoffoppløsning av en hydroksyakrylpolymer ble oppnådd hvori akrylmonomeren ble podet på polyesteren som utgjorde omtrent 25* av den endelige hydroksyakrylpolymer.

Denne hydroksyakrylharpiksoppløsningen ble pigmentert og fortynnet som beskrevet i eksempel 1 for å oppnå den første komponent i en malingsblanding. Den andre komponent av blandingen var anhydridkopolymeren som er beskrevet i eksempel 1. De to komponenter av malingen ble blandet i andeler slik at man fikk et forhold mellom hydroksylgrupper fra hydroksyetylakrylatet og anhydridgrupper fra maleinsyre-anhydridet på 1:1. Malingsblandingen ble sprøytet på stålplater til en tørrfilmtykkelse på 50 pm og man oppnådde en hård hvit film med utmerket glans.

Claims

1. Belegningsmiddel omfattende en filmdannende polymer og inneholdende (a) en hydroksykomponent med minst to frie hydroksylgrupper pr. molekyl, (b) en anhydridkomponent med minst to cykliske karboksylsyreanhydridgrupper pr. molekyl og (c) amingrupper for å akselerere herdereaksjonen mellom hydroksylgruppene i (a) og anhydridgruppene i (b), hvorved (a) og (b) er pakket separat under lagring av blandingen der anhydridkomponenten (b) er en polymer inneholdende cykliske karboksylsyreanhydridgrupper avledet fra et olefinisk umettet cyklisk karboksylsyreanhydrid og er forenelig med komponent (a) ved blanding, karakterisert ved at hydroksykomponenten (a) inneholder minst en amlngruppe (c) i molekylet som er katalytisk effektiv for å akselerere herdereaksjonen mellom hydroksylgruppene i (a) og anhydridgruppene i (b) slik at belegningsmidlet er i stand til å herde ved omgivelsestemperatur .

2. Belegningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at hydroksykomponenten (a) er en filmdannende polymer av en olefinisk umettet monomer inneholdende en eller flere frie hydroksylgrupper og en olefinisk umettet monomer inneholdende minst en amlngruppe med minst en olefinisk umettet komonomer.

3. Belegningsmiddel ifølge krav 2, karakterisert ved at hydroksykomponenten (a) er en addisjonspolymer inneholdende 2 til 50 vekt-* enheter av et dialkylaminoalkylakrylat eller -metakrylat.

4. Belegningsmiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at amingruppene (c) er tertiære amingrupper.