NO160357B - Fremgangsmaate for dehydrogenerering av hydrokarboner. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til og innretning for fremstilling

av plateformede betonglegemer.

Oppfinnelsen vedrorer fremstilling av konstruksjonselemen-ter av plastisk materiale og er særlig rettet mot fremstillingen av hule, forspente betongelementer med en kjerne bestående av findelt isolasjonsmateriale.

En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for tilforming av et hult betongelement med en kjerne bestående av findelt lett materiale som forblir i kjernen for derved å forbedre elementets akustiske og isolerende egenskaper.

Oppfinnelsen tar j?gså sikte på å tilveiebringe en innretning for utfor.else av fremgangsmåten.

Ifolge oppfinnelsen er det således tilveiebragt en fremgangsmåte til fremstilling av et avlangt med kjerne forsynt betongkonstruksjonselement av den type som har en bunnvegg, en toppvegg og minst to sideveis avstandsplaserte vertikale steg mellom bunnvegg og toppvegg, hvilke steg sammen med veggene danner i det minste én kjerneåpning som strekker seg langs elementet, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at det forst legges ut et betonglag på en horisontal bæreflate, for tilforming av elementets bunnvegg, hvoretter det kontinuerlig på bunnlaget utlegges minst én langsgående kjerne av tort, findelt mate-j<p>iale med en tetthet vesentlig mindre enn betongen, samtidig som det fylles våtbetong over og ved siden av kjernen, idet man forhindrer kontakt mellom våtbetongen og kjernematerialet helt til disse, to komponenter er ifylt på riktig plass for tilforming av elementets toppvegg, steg og kjerne.

Ytterligere kjennetegnende trekk, samt fordeler ved den nye fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av fremgangsmåten i forbindelse med utforelseseksempelet av innretningen.

Ifolge oppfinnelsen er det også tilveiebragt en innretning for fremstilling av et betongkonstruksjonselement av den foran nevnte type, under utnyttelse av fremgangsmåten, og innretningen er ifolge oppfinnelsen kjennetegnet ved kombinasjonen av folgende trekk: en innretning for avlevering av et betonglag.på formens bunn for tilforming av elementets bunnvegg, en ramme beregnet til bevegelse langs formen, en kjerneform som rager ned fra rammen innenfor støpeformens sidevegger, hvilken kjerneform har en langsgående toppvegg og sidevegger, samt åpen bunn og en åpen bakre ende, idet de nedre kantene til kjerneformens sidevegger er i kontakt med betonglaget på stopeformbunnen, en innretning for avlevering av et tort, lett og findelt materiale til det indre av kjerneformen, hvorved det direkte på betongbunnlaget legges en langsgående kjerne, en innretning for samtidig avlevering av våtbetong på toppen av kjerneformen og mellom kjerneformens og. støpeformens sidevegger og en innretning for kontinuerlig bevegelse av rammen langs støpeformen i en slik retning mens kjernematerialet og våtbetongen ifylles, at kjernematerialet kontinuerlig ekstruderes gjennom kjerneformens åpne bakre ende og samtidig oventil og på sidene dekkes av våtbetongen, idet kjerneformens vegger forhindrer kontakt mellom våtbetongen og kjernematerialet helt til begge komponenter er på plass for tilforming av konstruksjonselementets toppvegg, steg og kjerne.

Ytterligere trekk ved innretningen vil gå frem av den etter-følgende beskrivelse av utforelseseksempelet.

.På ^tegningene viser fig. 1 og 2 delvis skjematiske oppriss og grunnriss av stopeformen og skirineforingen samt

to av de utstyrsenheter som benyttes ved den viste utforelse av oppfinnelsen. Noen av delene er fjernet for derved å gjore tegningen rner oversiktlig, og de viste riss viser innretningen ved det forste trinn i prosessen. Fig. 3> 4 03 5 viser vertikalsnitt i storre måle stokk, hovedsakelig etter linjene 3~3>4-4-0S5-5i fig. 1 og '2. Fig. 6 er et sideriss av stopeformen og skinneforingen i fig. 1 og 2, men stopemaskinen og herdedekslene er vist i en stilling på et senere prosésstrinn. Fig. 7 viser et frohtenderiss av stopemaskinen samt et vertikalt snitt gjennom stopeformen, hovedsakelig etter linjen 7 - 7 i fig* 6. Fig. 8 viser et lengdesnitt i storre målestokk gjennom hoveddelen av stopemaskinen som er vist i fig. 6 og 7-Fig. 9 viser et bakre endériss av stopemaskinen samt et vertikalsnitt gjennom stopeformen, hovedsakelig etter linjen 9 - 9 i fig* 6. Noen av delene er fjernet for å gjore tegningen mer oversiktlig. Fig. 10 og 11 viser utsnitt av en innretning for skraping og glatting i stopemaskinen, hvilken innretning ikke er vist.i fig. 8. Fig. 12 viser siste prosésstrinn, nemlig oppkapp-ing av det herdede stopte legeme i onsket lengde. Fi<g>* 13 °S 14 viser perspektivriss av et plate-legeme fremstilt ifolgéT-foreliggende oppfinnelse og viser hvordan legemet kan håndteres ved transport og installering. Fig. 15 viser et vertikalt snitt, og figuren viser hvordan plateformede elementer utfort ifolge oppfinnelsen kan sammenfoyes for fremstilling av et gulv eller et tak. Fig. l6 er et grunnriss av en annen utforelse av stopemaskinen.

Fig. 17 er et lengdesnitt gjennom stopemaskinen

i fig. l6, hovedsakelig etter linjen 17 - 17 i fig* 16.

Fig. l8 er et bakre enderiss delvis i snitt etter linjen l8 - 18 i fig. 17. Fig. 19 er et perspektivisk utsnitt av et hult plateformet betongelement fremstilt med innretningen som er vist i fig. l6 - l8.

Innretningen som er vist i fig. 1 - 12 er beregnet for fremstilling av forspente betongkonstruksjonselementer med kjerne, hvilke elementer har avlang, hovedsakelig rektangulær form, dvs. plateformede elementer, heretter kun kalt elementer. Fig. 13 - 15 viser en utforelse av et slikt element. Som vist består elementet 20 av et bunnlag eller en bunnvegg 21 med en nominell bredde på 120 cm og en tykkelse eller dybde på mellom 4 °g 4»5 cm. Videre har elementet et ovre lag eller toppvegg 22 med en nominell bredde på 117>5

cm og en tykkelse omtrent tilsvarende tykkelsen til bunnveggen 21. Videre har elementet et flertall med sideveis avstand anordnede steg 23» 2/j., 25 og 26 som forbinder bunnveggen med toppveggen. Stegene 23 og 26 utgj6r sideveggene i elementet, mens stegene 24 og 25 utgjor skillevegger,som

deler opp elementets indre i tre langsgående kjernekanaler 27, 28 og 29. Hver kanal er 30 cm bred og 11 - 12 cm hoy. De her nevnte dimensjoner er naturligvis bare rent eksempelvis se, idet oppfinnelsen naturligvis kan anvendes til fremstilling av elementer i forskjellige størrelser.

Fremgangsmåten og innretningen som skal beskrives nedenfor kan benyttes til fremstilling av elementer hvor bunn- og toppveggene og stegene alle ér fremstilt av samme type betong, men oppfinnelsen er særskilt rettet mot et element hvor bunnveggen 21 er fremstilt av en lett og torr blanding av aggregat og sement av en sammensetning i likhet med den som benyttes ved fremstilling av betongstener, såkalt torr betong, mens toppveggen 22 og stegene 23 - 26 er fremstilt av en relativt tett og sterk våt betongblanding, hvorved bunnkantene til stegene er fastbundet til bunnveggen i det ferdige produkt. På grunn av porøsiteten til den torre blanding som utgjor bunnveggen forbedres elementets akustiske og isolerende egenskaper og elementets vekt reduseres. En bunnvegg fremstilt av torr betong gir også et bedre tak når elementet brukes som takkonstruksjonselement, fordi spikre og lignende kan drives.inn i flaten, og likeledes kan man lettere fremstille åpninger, f. eks. for lysarmatur og lignende, enn. når man bruker en våt blanding.

Som best vist i fig.15 er det i elementet 20 lagt inn flere forspente armeringskabler 30* Størrelse, styrke og antall kabler avgjøres under hensyntagen til den onskede forspenning i elementet, og det kan også legges inn andre armeringselement, som f. eks. sideveis forløpende stenger 31, dersom det er nodvendig for å tilfredsstille styrke-kruvene. Forspenning:;selementene er alle anordnet i og bundet til de deler av elementet som er fremstilt av den sterke, våte betong, dvs. stegene 23 - 26 og toppveggen 22 i det viste utforelseseksempel. Armeringselementene må også plaseres slik at de bindes fast til den våte betong, selv om deler av armeringselementene kan gå gjennom den konstruksjonsmessig sett svakere bunnvegg som er fremstilt av torr betong.

Kjernekanalcne 27, 28 og 29 i elementet 20 er fortrinnsvis fylt med et findelt eller kornformet og lett, isolerende materiale 32 som er inkompresibelt eller bare lett kompresibelt, litt flytende og ikke absorberer vann, såsom f. eks. vermiculitt. Et materiale som har vist seg særlig godt egnet er et materiale som er på markedet under navnet "new water-repellant Zonolite brand vermiculite", hvilket materiale er kornformet, tort, elastisk og relativt frittstrommende, og det har en tetthet på bare omtrent 112 kg pr. m^.

Fordi visse av oppfinnelsens fordeler i hvert

-fall delvis, skyldes bruk av to forskjellige typer betong, så skal det her nevnes at uttrykkene, "torr betong<11> og "våt betong" har folgende mening. Med "torr betong" menes en hovedsakelig ikke-flytende blanding av aggregat, sement og vann med en tetthet på omtrent 1.050- kg pr. m-^, liten struk-turstyrke og ét ootttngctal^ hovedsakelig lik-0. Som

eksempel på en typisk torr betongblanding som har vært brukt for utforelse av oppfinnelsen kan nevnes en blanding som består av 372 kg ekspandert skifer, Sl kg sement og tilstrekkelig vann til å tilveiebringe en blanding mod en fuktig, litt klebrig, men fremdeles kornformet konsistens. liod "våt betong" menes en flytende blanding med en tetthet på ca. I.040 kg pr. m-<*> eller mer, H> subliugjUuiy på over 12,5 cm og en 28 dagers styrke på 350 kg pr. cm eller mer. En typisk våt betongblanding som .egner seg ved utovelse av oppfinnelsen er sammensatt av 33° k-S 3-10 mm kalksten, 330 kg 6,5 mm til stov ekspandert skifer, 235 kg sement cg tilstrekkelig vann til å gi pt ccttingstal^ på 15 en:.

Som vist i fig. 1-5 består den stasjonære del av innretningen av en trauformet stopeform 33 °S en tilhor-ende skinneforing 34* Stopeformen og skinneforingen er anbragt på .et fundament 35 en egnet måte, f. eks. som vist ved hjelp av tverrgåenue bjelker 36"* Formen 33 > som har en lengde på over 90 111 er anordnet midt mellom skinnene 37 til skinne foringen 34»'°(i skinnene strekker seg ut over

endene til formen og er ved sine ender forbundet med et par vegger 38 som sammen med skinnene danner en forspenningsform.

Hver vegg 38 er forsynt, med et flertall åpninger 39 gjennom hvilke endene til de forspente kanals?/ kan fores under for-spenningen.

Stopeformen 33» som er åpen.i begge ender, består av en bunn 40 (fig. 3) me<i et par langsgående horisontale sideflenser"41, en bunnforing 42 hvis ovre flate er utformet tilsvarende den onskede form på bunnflaten til elementet som skal stopes, og et par fjernbare sidevegger 43 som også er utformet tilsvarende den onskede utforming av elementets sideflater. Sideveggene 43 er -fremstilt av metall og er forsynt med omvendt L-formede bunnflensér 44 som hviler på og griper dm flensene 41 på bunnen 40 og er losbart forbundet med denne på en egnet måte, i dette tilfelle ved hjelp av bolter 45 som er fiksert i bunnen 40, går gjennom hull 46 i flensen 44 °S er egnet for.opptak av kiler 47» Sideveggene 43 konvergerer oppover mot hverandre med en liten vinkel og er forsynt med innoverragende ribber 48 som danner . langsgående kilespor i sideveggene 23 og 26 til elementet, som indikert med 49 i fig* 13 - 15/ og har videre utover-rettede ovre flenser 50 som begrenser nivået til den ovre flate på elementets toppvegg 22.

Bunnforingen 42 i stopeformen kan fremstilles av ethvert egnet materiale som kan tilformes til den onskede form og gi en jevn overflate med -minst mulig adhesjon til betongen som utgjor bunnveggen i elementet. Selv om fiber-glass har vist seg anvendbart, så foretrekkes det å tilforme foringen 42 av metall, f. eks. stål, og å dekke foringen med et losgjoringsmiddel for stopingen. Som best vist i fig. 3 har foringen 42 avrundede kanter 51 °g er videre forsynt med et par langsgående og oppragende ribber 52* De avrundede kanter 51 bestemmer formen til elementets bunnkanter 53»°g ribbene 52 gir dekorative, skjotsimulerende inntrykk 54 i bunnflaten til elementet (fig. 14 og 15)•

Når sideveggene 43 i stopeformen 33 er satt på plass og den ovre flaten til foringen 42 og de indre flatene til sideveggene 43 er dekket med et egnet losgjoringsmiddel, kan det forste trinn i prosessen begynne. Det forste trinn består i at man i formen tilveiebringer et kompakt lag med t5rr betong som er beregnet til å danne bunnveggen i stopestrengen. Stopestrengen kappes til slutt opp i egnede lengder for tilveiebringelse av forspente elementer, som f. eks.

vist i fig. 13 - 15. For dette formål er det anordnet to bevegbare utstyrsenheter 55 og 56. 55 er en beholderenhet hvormed den torre betongblandingen kan anbringes i formen og jevnes, mens 56.er en rulleenhet som tjener til å komprimere den torre betong til et ikke flytende, stabilt lag 21 med forutbestemt tykkelse og til samtidig å utforme et flertall langsgående inntrykk eller spor 57» 5$« 59 og 60 (se fig. 2 og 5) i den Svre flaten til laget, hvilke inntrykk eller spor tjener til senere opptak av de nedre endene til sideveggene og skillestegene 23, 24» 25 og 26 fremstilt av våt betong.

Beholderenheten 55 består av en rammekonstruksjon 6l med fire 1 hjul 62 som ruller på skinnene 37* I rammen 6l er det Idsbart anordnet en beholder 63; med en hensiktsmessig kapasitet.; Beholderen er rektangulær i tverrsnitt og har en bredde som: er litt mindre enn avstanden mellom de ovre endene til sideveggene 43» slik at den nedre enden til beholderen kan rage ned i formen og avlevere den tSrre betongblanding på .bunnforingen 42. Beholderen 63 kari reguleres vertikalt

f i forhold til rammen 6l på enhver hensiktsmessig måte, eller det kan benyttes beholdere med forskjellige hoyder, hvilke beholdere kan byttes., slik at bunnkanten 64 til. beholderens bakvegg tjener som mal eller skraper for tilveiebringelse

av den forutbestemte tykkelse av laget 21. Kanten 64 kan være forsynt med et flertall avtagbare skrapere 65 som ut-former sporene 57 - 6.0 i den ovre flaten til den torre betongen. På rammen 6l er det også lagret et par ruller 66

som er anordnet bak ved den nedre enden av beholderen 63»

tett hosliggende formens sidevegger 43* Disse ruller tilveiebringer en begynnende komprimering av sidekantene til j betohglaget i de områder som begrenses av sporene 57 °S 60. Beholderenheten 55 ^an drives langs skinneforingen 34 manuelt

eller ved hjelp av en. egnet motorinnre.tning.

1 Rulleenheten 56 har også en åpen ramme 67 med hjul 68 som ruller på skinnene 37• De to fronthjul drives fortrinnsvis ved hjelp av en egnet kjede og kjedenjulmekanismej 69 ved hjelp av en motor 70 som er anordnet på toppen av

rammen 67- En rulle 71 nar en aksel 72 som strekker seg på

tvers av stopeformen og er forbundet med rammen 67 ved hjelp av et par armer 73* Akselen 72 er opplagret i de bakre <1 >endene av armene, mens.armenes fremre ender er svingbart lagret på en tverrgående del 74. i rammen. På samme måte

som beholderen 63 har rullen 71 en bredde som bare ér litt. mindre enn avstanden mellom de ovre endene til formens sidevegger .43» og rullen er forsynt med et flertall rundtlopende,

.med innbyrdes avstander.anordnede ribber 75» 7$> 77 °S 7^*

Disse ribber har storrelse og er slik anordnet at de går

inn i sporene 57» 5& > 59 °S 60 i overflaten på det torre betonglag 21. Vekten til rullen 71 kan varieres, f. eks.

ved fylling av rullen med vann for derved å tilveiebringe den avsluttende komprimering av den torre betong til den onskede tykkelse som bunnveggen skal ha i det ferdige element. For å 'kunne heve og fastholde rullen 71 i en loftet stilling når rullen ikke brukes for komprimering av den torre betong, er et par kjeder' 79 forbundet med armene 73* Disse kjeder strekker seg oppover til en stang 8o som igjen er forbundet med en vinsj 82 ved hjelp av kabler 8l. Vinsjen 82 er anordnet på toppen av rammen 67. Når rullen er loftet, kan den motordrevne rulleenhet brukes for drift av beholderenheten 55 og for trekking av forspenningskablene 30 gjennom formen.

For tilforming av det torre betongbunnlag i stopeformen plaseres beholderenheten 55 forst på skinneveien 34 til venstre i fig. 1 og 2. Den venstre enden av innretningen er her betegnet som den bakre ende. Beholderen 63 fylles deretter med et egnet kvantum t5rr betongblanding og beveges forover langs skinneforingen hvorved et lag 21 med torr betong avleveres på bunnforingen 42 i stopeformen. Avleveringen skjer med en tykkelse som bestemmes av bunn-kantens 64 hoyde. Etter behov kan beholderen 63 forsynes med en sleideventil 83 i den nedre enden, for regulering av avlevert betongmengde til formen, selv om en slik ventil ikke er absolutt novendig. Når beholderenheten 55 beveger seg forover, vil skraperne. 65 utforme sporene 57 - 60 i den ovre flaten til betongen, og de etterfølgende ruller 66 vil komprimere sidekantene til betongen i. områdene som ligger umiddelbart hosliggende formens sidevegger 43*.

For rulleenheten 56 plaseres på skinneforingén klar for drift, legges de nodvendige eller onskede armerings-elementer, såsom f. eks. stengene.31» manuelt på plass i. formen. Som vist i fig. 2 og 4 skyves hver stang 31 ned i det torre betonglag 21 helt til den ovre flaten til stangen i det vesentlige flukter med bunnen til sporene 57 60, hvorved deboyede endene til stangen blit liggende tett ved sideveggene 43* Hulleenheten 56 plaseres deretter på skinneforingen og beveges frem og tilbake over den del av det torre betonglag hvor armeringselementene er plasert helttil betongen er komprimert i onsket grad. På grunn av de konvergerende sidevegger 43 har den del av rullen 71 som er i kontakt med betongen en bredde som er mindre - enn selve betonglaget, slik at rulleribbene 75 Qg 78 bare komprimerer de indre deler av sporene 57 °S 60- og ikke valser de deler hvor de oppoverragende endene- til armeringsstengene 31 er plasert. Som vist i fig. 5bevirker.valsingen at de,ovre flatene til stengene 31 blir frittliggende i hvert av sporene 57. - 60, noe som letter den etterfølgende trekking av forspenningskablene gjennom formen og også tillater binding av stengene til den våte betong når denne helles på..

Såsnart det torre betonglag er lagt i stopeformen , og armeringselementene er plasert og laget er valset og komprimert som nevnt ovenfor, kan man gå videre i prosessen ved hjelp av det utstyr som er vist i fig. 6 - 11. De videre trinn i prosessen omfatter plasering og spenning av forspenn-ingselementene, stoping av vermiculitt-kjernene og samtidig stoping av sideveggene, skillestegene og toppveggen med våt betong samt etterfølgende herding av det stopte legeme.

Som vist i fig. 6 og 7 fores forspenningskablene 30 gjennom åpningene 39 i den bakre vegg 3^j gjennom stopeformen 33 °S gjennom åpningene 39 i <f>rontveggen 38» hvor kablene forankres på en egnet måte.. I det viste utforelseseksempel benyttes det seks forspenningskabler, fire av dem er anordnet i et vesentlig horisontalt plan en kort avstand over det torre betonglag 21 med en kabel i hvert vertikalplan gjennom senterlinjen.til hvert av sporene 57 - 60, mens de andre to kabler anordnes i et hoydenivå som medforer at de vil bli innstopt i toppveggen- 22 til det ferdige element i de samme vertikalplan som de underliggende kabler som ligger rett over sporene 5^ og 59* Som allerede nevnt kan trekkingen av kablene gjennom, formen utfores ved at kablenes frontender festes til en tverrgående del av rulleenhetens ramme 67, hvoretter rulleenheten drives fra formens bakre endé og mot frontenden, hvorved de frittliggende deler av armeringsstengene 31: i sporene 57 - 60 tjener.til å understøtte kablene og muliggjQr lett trekking av disse uten å forstyrre den valsede overflaten til den tbrre betongen i bunnen av sporene. Etter at kablene er plasert og forankret ved frontendene, kan de forspennes i onsket grad på konvensjonell måte ved

hjelp av jekker sorn virker på kablenes bakre ender.

Etter at forspenningskablene er anordnet på plass, kan formingen av selve stopestrengen fullfores ved hjelp av den innretning som er betegnet med 84 i fig. 6 - 9>°g som her skal betegnes som stopemaskin. Som vist består stopemaskinen 84 av en åpen ramme 85 som'ved hjelp av hjul 86 kan bevege seg langs skinneforingeh 34» og pa rammen er det anordnet en fremre beholder 87 for mating av vermiculitt til de tre kjerneformer 88 og en bakre beholder 89 med tilkorende matérenne 90 for fordeling av våt betong på toppen av og langs sidene til kjerneformene 88, for derved å forme topp-veggeri 22 og sideveggene og skillestegene 23 - 26 i stope-- strengen. Stopemaskinen omfatter også en glatteskrape 9'1 som eir forbundet med og taues av rammen 85.

Ved den viste utforelse har stopemaskinehs ramme 85 fremre og bakre stendere 92 og 93 som nederst har lagre for hjulene 86 og oventil og nedentil er innbyrdes forbundet ved hjelp av langsgående bjelker 94 °g 95* Déssuten for-bindes stenderne 92 og 93 innbyrdes' ved hjelp av fremre og bakre tverrgående bjelker 96 og 97 samt fremre og bakre bærebjelker 98 og 99 som forloper mellom og er festet til de nedre langsgående bjelker 95* Rammen 85 er også forsynt med en tverrgående bjelke 100 som er anordnet foran de fremre stenderne 92 nær de nédre endene til disse, og til denne tverrbjelke er det losbart festet et flertali kabelforinger 101 og 102 med kroklignende fingre 103 berégnet til samvirke med og understøttelse av forspenningskablene JO i riktig hoyde under stopingen av stopes.trengens våtbetongdeler.

t

Som best vist i fig. 8 og 9 omfatter hver kjerneform 88 en toppvegg 104» et par sidevegger 105 og en frontvegg 106. Den bakre ende er åpen, og de nedre kantene til sideveggene er fortrinnsvis boyet innover mot hverandre som indikert ved 107» Kjerneformene 88 oppebæres i sideveis innbyrdes adskilte stillinger ved hjelp av en fundamentplate 108 hvortil toppveggene 104 er sveiset eller festet på annen måte. Fundamentplaten er foran og bak sveiset fast til bunnkanten av den fremre bærebjelke 9^ og frontveggen 109 til materennen 90* Som vist i fig. 8 skrår fundamentplaten 108 nedover fra fronten og mot den bakre ende, slik at de innover konvergerende deler 107 til kjerneformens sidevegger 105 graver seg inn i det torre betonglag; i det minste i de deler som ligger bak et vertikalplan gjennom bunnkanten til frontveggen 109 på rennen 90* Vermiculitt leveres til kjerneformene 88 fra beholderen 87 gjennom den nedhengende vertikale ledning 110 hvori det er anordnet en spjeldventil 111. Ledningen 110 farer til tre utlopskanaler 112 som ad-skilles av kileformede skiller 113. Den nedre ende til hver utlOpskanal 112 har hovedsakelig samme bredde som og er sveiset til toppveggen 104 i en av kjerneformene, går gjennom fundamentplaten 108 og munn^er direkte i det indre av kjerneformen.

Våtbetongbeholderen 89 understottes av stope-maskinens ramme 85 på hensiktsmessig måte bak vermiculittbeholderen 87 og over materennen 90* Beholderen 89 har et utl6p 114 som reguleres med en klaffventil 115 og kan levere

våtbetong inn i og opprettholde et forutbestemt betongnivå

i rennen 90• Materennen 90 har en traktformet dvre del 116 og en nedoverragende i retning bakover skrånende del 117 som omgis av den foran nevnte frontvegg 109» en hovedsakelig parallell bakvegg ll8 og et par sidevegger 119 som sammen danner en leveringskanal med rektangulært tverrsnitt hvis bredde bare er litt mindre enn avstanden mellom dé Ovre kantene til sideveggene 4-3 i stdpeformen. Den nedre kanten til rennens 90 bakre vegg ll8 slutter en forutbestemt avstand over toppveggen 104 til kjerneformene 88 og er sveiset eller på annen måte festet til den nedre kanten til den bakre bærebjelke 99* De nedre endene til rennen 90 °g ut~ lSpskanalene 112 fra vermiculittbeholderen 87 er også for-sterket og understøttes av et par plane plater 120 som strekker seg på langs mellom og er festet til de fremre og bakre bærebjelker 98 °6 99*

Strtfmmen av våtbetong fra rennen 90 på og rundt kjerneformen 88 reguléres både av nivået eller trykket til betongen i rennen og ved manuell betjening av ventilen 121 som er anordnet i den skrå delen av rennen. Som f8r nevnt reguleres betongnivået i rennen av klaffventilen: 115 ved ut-18pet fra beholderen 89, hvilken ventil fortrinnsvis betjenes automatisk ved hjelp av et solenoid 122 som tilfbres strOm

t

på kjent måte over de elektriske kontaktér til en nivå-eller trykkpåvirket innretning montert på rennenj SO, selv

om ventilen naturligvis kan betjenes manuelt. Oppretthold-

(

eisen av et hovedsakelig konstant våtbetongnivå 1 rennen er

i

nQdvendig for å sikre en jevn strSm av betong ned på og rundt kjerneformene.

Stromningsvolumet av våtbetong reguleres manuelt av betjeningen eller føreren av stopemaskinen, avhengig av hastigheten til maskinen langs støpeformen, ved hjelp av klaffventilen 121. Maskinen drives av de to bakre hjul 86 som igjen drives fra en motor 123 montert på rammen 85 via et reduksjonsgir 124 og en kjedeoverføring 125» Idet maskinen beveger seg fremover lang& støpeformen med en hastig-het som kan ligge mellom 1 og 3 meter pr. minutt, kan ffireren observere støpehastigheten til våtbetongen og regu-lere, denne slik at. man får en;støping i ønsket høyde. Regu-leringen skjer ved å åpne eller lukke ventilen 120 ved hjelp av håndrattet 126. Håndrattet er i tannhjulsforbindelse

med,en gjenget spindel 127 hvorpå det er anordnet en mutter

128 som,har bolt- og slissforbindelse med en arm 129. Armen

129 er festet til en tverrgående spindel 130 som er montert

i bakveggen ll8 i rennen 90 og bærer ventilen 121..

For å jevne den,Øvre flaten til. våtbetongen idet denne fyllesi støpeformen er.det anordnet en formeinnretning som.består av en horisontal plate 131 montert direkte bak bunnkanten til rennens 90 bakre vegg ll8,ved hjelp av en vinkelbrakett 132. Platen er sveiset til braketten og braketten er i sin tur sveiset eller på' annen måte festet til den vertikale, delen av den bakre bærebjelken 99* Formeplaten 131 strekker seg tvers over støpeformen med sin bunnflate litt over .planet gjennom formsideveggenés 43 Ovre

flenser 50, men er litt smalere enn avstanden mellom disse sidevegger. For å tillate stoping av våtbetongen i formen opp til et nivå som bestemmes av formeplaten 131» uten å strømme over sideveggene 43» er et Par tetningsplater 133 festet til bæreplater 122 utenfor hver sidekant av formeplaten 131» og tetningsplatene er slik anordnet at de strekker seg nedover forbi sideveggenes ovre flenser og har kontakt med sideveggenes indre flater, som best vist i fig. 9«

For å lette opprettholdelsen av en skikkelig utstrømming og distribuering av våtbetong fra rennen 90 ned på og rundt kjerneformene 88 er det i lagre 135 anordnet en vibratoraksel 134 med eksentriske vekter. Lagrene er anordnet på den horisontale delen av den bakre bærebjelken 99 og akselen drives ved hjelp av en remskiveoverforing 136 fra

en motor 137 som er montert i rammen 85. Vibrasjonen over-fører således til bærebjelken 99 alle de elementer som er festet til denne, men overføres ikke til sideveggene 43 eller andre deler av støpeformen 33*

Fra den foregående beskrivelse av stopemaskinen vil det gå frem at når beholderen 87 er fylt med vermiculitt og stengeventilen 111 er åpen, vil vermiculitt stromme ned... gjennom utløpskanalen 112 og ned i kjernef ormen 88 og avleveres på toppen av tørrbetonglaget 21 i den form som bestemmes av kjerneformenés topp- og sidevegger. Når støpe-maskinen beveges forover, leveres våtbetong fra beholderen 89 gjennom rennen 90 °S ned på toppveggen 104 til kjerneformene og ned i rommene mellom sideveggene 43 °S hosliggende |

i

sidevegger 105 til de to ytre kjerneformer og mellom de hosliggende sideveggene til selve kjerneformene for tilforming av toppveggen 22, sideveggene 23 og 26 og skillestegene 24 og 25 i plateelementet som støpes. Våtbetongen utfyller

sporene 57 - 60 i den ovre flaten i torrbetonglaget 21, og det tilveiebringes en god binding mellom de to betongtyper, og våtbetongen omgir også og bindes til de forspente kabler 30 og armeringsstengene 31* Idet våtbetongen forlater rennen

90, jevnes den ut av formeplaten 13! til en høyde litt over den onskede høyden til det ferdige element slik at, når kjerneformen 88. beveger seg forover i forhold til den avleverte betong, forefinnes det tilstrekkelig betong til å fylle de tomrom som etterlates av veggene til kjerneformene.

Når således vérmiculittkjernene ekstruderes gjennom de åpne bakre endene til kjerneformene88, bibeholdes derés form av de tilformede betongvegger og skillesteg 22 - 26. Fordi vérmiculittkjernene er fremstilt av et materiale

som er relativt inkompresibelt og vannavstøtende, vil kjernene ikke bryte sammen etter at de er ekstrudert fra formene, og de vil heller ikke absorbere vann fra de hosliggende våte betongvegger. På den andre siden må, fordi vermiculitt er meget lettere enn betong, spesielle tiltak treffes for å forhindre at våtbetongen forskyver vermiculitten og gir øde-lagte kjerner. I tillegg til de kritiske dimensjoner som er nevnt i det etterfølgende, forhindres også forskyvning av vermlculitten ved at man sikrer at kjerneformens sidevegger 105 skjærer seg ned i tørrbetongbunnveggen 21 og derfor

forhindrer at, våtbetongen strømmer under sideveggene og inn i formene og motvirker eller eventuelt helt stopper strømmen av vermiculitt ned i formene.

For å muliggjøre støping med en glatt øvre flate i flukt med de øvre kantene til formene sidevegger 43» er den førnevnte skrape- og formeinnretning 91 forbundet med og anordnet bak støpemaskinen, som vist generelt i fig. 6. Som vist i detalj i fig. 10 og 11 omfatter innretningen 91 et par sko 138 som er beregnet til å gli på de øvre flenser 50 til formens sidevegger 43 °g mellom seg bære en tverrgående forraeplaté 139 hvis bunn er i det vesentlige i flukt med de Øvre flenser. Videre bærer skoene 138 en roterbar aksel 140 som er montert foran og over platen 139 °S forsynt med et flertall radielt.forløpende betongrørefingre I4I»

og en buet oppdemmingsdel 142 som er anordnet tett hosliggende den bakre delen til bevegelsesbanen til fingrenes 141 ender, og den nedre enden av oppdemmingslegemet er sveiset eller på annen måte fastgjort til den fremre kanten av formeplaten 139* Skoene 138, platen 139» akselen 140 og opp-demmingselementet 142 slepes etter støpemaskinen ved hjelp av et par armer 143 som er svingbart montert ved sine bakre ender til endene av akselen 140 på utsiden av formens sidevegger 43* De fremre endene til armene 143 er også svingbart montert på et par utoverragende akseltapper 144 hvorpå det er fastgjort hjul 145 som er beregnet til å løpe på skinnene 37 skinnegangen 34r rett ,#foran de bakre'hjul 86 til støpemaskinens ramme 85. Akseltappene er lagret i lagre i i

som henger i og er festet til rammens nedre bjelker 95* Akselen 140 kan roteres på enhver egnet måte, som f. eks.

som vist ved hjelp av en kjededrift 146 fra akslene 144»

Når denne glatteinnretningen trekkes etter støpe-134

maskinen, vil formeplaten fcS^ skrape våtbetongens ovre flate og jevne den plant med de øvre flenser til formens sidevegger 43» idet overskytende betong fanges opp av oppdemmingsele-mentet 142 og tas med av dette, samtidig som betongen kontinuerlig røres eller agiteres av fingrene I4I» slik at den ikke stivner. Overskytende betong er således for hånden slik at den kan fylle uønskede inntrykk i den øvre flaten til plankeelementet under støpemaskinens bevegelse forover.

Ved kontinuerlig bevegelse av støpemaskinen

over hele lengden til støpeformen tilveiebringes således et kontinuerlig tilformet forspent betongplateelement med jevnt tverrsnitt og relativt glatt topp, bunn og sideflater med ønsket profilering, og med tre hule kjerner som er fylt med vermiculitt. Fordi det er ønskelig å forsyne støpe-elementet med innretninger som letter løfting og transport av de ferdige elementer, kan arbeidere gå bak glatteinnretningen 91 og for hånden legge inn omvendt U-formede løfteører 147» som vist til venstre i fig. 6, i den ennu myke 8vre våtbetong. Hver ende av elementet kan også forsynes med en tverrgående løftestang 148 (fig. 12) for et formål som skal beskrives nærmere i det etterfølgende.

Det neste trinn ved fremgangsmåten er å herde støpeemnet helt til våtbetongen har fått den ønskede styrke, slik at de forspente elementer kan løsnes og plateelementene fjernes fra stopeformen. Etter at stopemaskinen er fjernet fra skinnegangen 34» kan for dette formål et flertall herde-kamre 149» som normalt holdes i stilling over stopeformen 33 ved hjelp av kablene 150, senkes ned slik at de dekker støpeemnet, som vist i fig. 6. Hvert kammer 149 kan bestå

av en metallramme med et deksel av ethvert egnet damptett materiale og et par fleksible skjørt 151 som er beregnet til å lukke rommet mellom kammerrammBns bunnkanter og gulvet hvorpå formen og skinnegangen er montert. Når alle herde-kamrene er senket på plass, kan damp tilføres de lukkede rom gjennom perforerte rør 152 som strekker seg tvers under stopeformen. Selv om overhetet damp kan benyttes for herd-

ingen, har man funnet at det i praksis er hensiktsmessig å

•1 ■

herde stopeemnet til den ønskede styrke på omtrent 245 kg/cm mellom 12 til 15 timer ved å bruke vanlig damp med atmosfære-trykk.

Etter at støpeelementet er herdet, løftes kamrene 149» de forspente kabler 30 løsgjøres fra endeveggene 3^» slik at spenningen overføres til plateelementets våtbetongdeler, og sideveggene 43 til støpeformen fjernes før plateelementet kuttes i de ønskede lengder. Før kuttingen anbe-fales det å løfte plateelementet i én eller begge ender vedi hjelp av løftestengene 148 tilstrekkelig til å plasere tre-lister 153 (fig» 12) under plateelementet i intervaller over dets lengde, slik at elementet løftes ifra bunnforingen 42 i formen tilstrekkelig til at elementet kan skjæres helt ; gjennom fra topp til bunn uten fare for å"skade foringen. Det støpte element kan så kappes på tvers til onskede lengder ved hjelp av en motordrevet roterende diamantsag 154 som er montert på en vogn 155» hvilken vogn hviler på og kan bevege seg langs skinnegangen 35 på hjul 156, som vist i fig. 12. Etter at stopeemnet er blitt saget opp i individuelle deler kan disse løftes ut av formen og transporteres til et lager "eller plaseres på en vogn for levering til en byggeplass,

og løftingen kan foretas ved hjelp av en kran eller en annen løfteinnretning av passende konstruksjon med kabler 157 forsynt med kroker 158 som kan få inngrep i ørene 147» som vist i fig. 13 og 14. Vérmiculittkjernene 32 kan bibeholdes i betongelementene for å forbedre disses akustiske og isolerende egenskaper, særlig fordi vermiculittens ekstreme lave vekt ikke har noen nevneverdig innflytelse på elementenes totale dødvekt. Dersom man imidlertid ønsker en hul utførelse, dvs. tomme kjerner, såsom f. eks. når elementet skal brukes i en fleretasjee konstruksjon hvor isoleringen ikke er av stor betydning, eller i de tilfelle hvor elementene har en tykkelse på 30 cm eller mer, slik at de vermiculitt-fylte kjerner gir en unødvendig høy isoleringsevne, kan vermiculitten fjernes fra det ferdige element på enhver egnet måte, <p>g i så tilfelle kan vermiculitten tas vare på igjen og brukes om igjen ved stoping av nye elementer.

Elementene 20 kan brukes for mange konstruksjons-formål, f. eks. til fremstilling av et sammensatt gulv og tak i en bygning. Slik brukt kan et flertall elementer sammensettes på passende understøttelser på den måten som er vist i fig. 15» hvor de nedre sidekanter 53 er i kontakt med hverandre. Skjøtene mellom hosliggende elementer kan deretter fullføres ved at man forst driver bunnene til de V-formede rommene mellom sideveggene med asbestrtau 159 °g deretter fyller igjen resten av rommene, inklusive kilesporene 49, med mørtel l60 av en egnet sement-sand-blanding. I det tilfelle hvor elementenes øvre flater skal dekkes med et belegg, f. eks. av betong, kan oversiden til elementene rifles eller opprues, som vist i fig. 13, før herdingen. Ved en konstruksjon som vist i fig. 15 pyr toppveggene 22 til elementene på en konstruksjonsmessig sterk flate eller et gulv, mens de tørre betongbunnvegger 21 og vérmiculittkjernene 32 byr på et tak med utmerkede akustiske og isolerende egenskaper, og som også, som vist i. fig. 14, har et dekorativt utseende, frembragt ved de langsgående inntrykkene 54 i bunnveggene og de på lignende, måte utformede skjøter mellom de avrundede bunnkanter 53 til elementene. •

Selv om det er. kjent .å bruke sandkjerner ved støping av hule betongpro.dukt.er., så. har man; f Ør ikke bibe-holdt sand i produktet etter at betongen er herdet, men har enten helt den ut eller, vasket, den ut fra det indre for å gjøre produktet hult. Fordi sandens tetthet er,omtrent l600 kg/m^ og betongens tetthet er omtrent 2240 - 2400 kg/m^, vil sand som bibeholdes" i betongproduktet bare bidra til en unødig øking av vekten uten på noen måte å forbedre anvend-elsen eller funksjonen av produktet. Et lett isolerende materiale som vermiculitt derimot, som har en tetthet på bare omtrent 112 kg/nP, kan bibeholdes i et betongelement uten at man derved i vesentlig grad oker elementets totale vekt, samtidig som man oppnår en betydelig forbedring av elementets isolerende og akustiske egenskaper.

På grunn av de store forskjeller som foreligger mellom tettheten til sand og vermiculitt er de problemer som oppstår ved bruk av disse som kjernemateriale for kontinuerlig støping av betongelementer helt forskjellige. Sandens tetthet er tilstrekkelig til å hindre flytende betong i å forskyve sanden. På den annen side, fordi betongen er omtrent tyve ganger tettere enn vermiculitten, er betong lett istand til å forskyve vermiculitten ved støpingen, selv om støpingen kontrolleres nøye. Fordi fremgangsmåten og apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse er utformet og kon-struert fortrinnsvis for kontinuerlig forming av betongelementet rundt kjerner av et lett, vannavstøtende, isolerende materiale, såsom f. eks. vermiculitt, byr det tidligere kjente i forbindelse med bruk av sand som kjérne ikke på noen trekk som kan gi en løsning for de problemer som oppstår ved bruk av vermiculitt som kjernemateriale.

For å kunne foreta en kontinuerlig forming av et betongelement rundt et kjernemateriale så lett som vermiculitt uten ødeleggelser eller brudd, må visse funksjoner oppfylles. Når den flytende våte betong avleveres på toppen av vérmiculittkjernene og på raotliggeride sider av kjernene, må det opprettholdes et jevnt betongtrykk mot de tre vermiculittflatene for å hindre forskyvning av vermiculitten som folge av for stort eller ujevnt sidetrykk eller for stort eller ujevnt nedadrettet trykk. Slike for store eller ujevne trykk vil medføre ødeleggelser i organet. Som et ekstremt resultat kan ubalanse med hensyn til trykkene resul-tere i hel avkutting av tyngdestromningen av vermiculitten. fra beholderen 87, slik at det ikke oppstår noen kjerner i produktet. Som en del av trykkreguleringen er det nødvendig å beskytte vermiculitten fra det nedadrettede trykket til den flytende våtbetongen som strømmer fra materennen 90 og å omdanne en eksakt del av dette nedadrettede trykk til en horisontal kraft som er tilstrekkelig til å tvinge den flytende betong til å bli skjøvet jevnt og mykt ut fra de bakre kantene til kjerneformene 88, slik at betongen avleveres lett på toppen av og langs begge sider av vermiculitten og ikke utøver noe annet vertikalt trykk enn det som skyldes betongens vekt.

Oppfyllelsen av disse krav er avhengig av oppfyllelsen av visse kritiske dimensjoner som 1) opprettholder en balanse mellom den flytende betongs trykk på vermiculittflatene, og 2) holder igjen den flytende betong på metall-kjernef ormen 88 over en avstand som er tilstrekkelig til å beskytte vermiculitten fra det nedadrettede trykk som skyldes betongstrømmen fra materennen 90, men ikke så lenge at betongen gis anledning til å samle seg opp på kjerneformene og flyte ujevnt fra disse. Ved slike kritiske dimensjoner oppnås at i det øyeblikk den flytende betong får kontakt med vermiculitten er betongen bare utsatt for et horisontalt trykk som er tilstrekkelig til å bringe den til å stromme av og vekk fra metallkjerneformene, og vermiculitten ut-settes bare for et vertikalt trykk som er lik vekten til den avleverte betong.

Man har som eksempel funnet at hvis kjerneformene 88 har en høyde på omtrent 12 - 15 cm med formeplaten 131 anordnet omtrent 4*5 cm over oversiden til kjerneformene og

.litt over nivået til toppkantene til støpeformens sidevegger 43 bor de bakre kantene til kjerneformene strekke seg omtrent

9 cm bak den bakre kanten til formeplaten 131 og omtrent

19 cm bak formeplatens fremre kant. Våtbetongnivået i materennen 90 må også holdes hovedsakelig konstant for å tilveiebringe en jevn innføring av flytende betong slik at,

i forhold til den strekning som betongen holdes igjen på metallkjerneformene, den frembragte horisontale kraft er tilstrekkelig for riktig avlevering av betongen som nevnt ovenfor. Et slikt konstant nivå i materennen 90 opprettholdes ved at det brukes en ovre beholder 89 som reguleres slik, enten automatisk som ovenfor beskrevet, eller manuelt, at det leveres betong til rennen såsnart nivået synker under en forutbestemt verdi.

Det er også nødvendig å merke seg at vibrator-mekanismen, inkludert akselen 134 og lagrene 135» bør mon-teres slik at det ikke overføres noen vibrering til støpe-formens sidevegger 43* Dersom sideveggene vibrerer, vil våtbetongen presses til bunnen av støpeformen, og, etter at vermiculitten er ekstrudert fra de bakre endene til kjerneformene 88, vil den vibrerte betong presse deri meget lettere vermiculitt oppover gjennom den ovre betongvegg 22 i elementet.

Et annet viktig trekk ved oppfinnelsen er at kjerneformene 88 ikke har noen bunnvegg. Det tørre betonglag 21, hvorpå vermiculitten avleveres brukes som hver forms fjerde side. Dersom kjerneformene i seg selv hadde fire sider, ville overflatefriksjonen til formene begrense avleveringen av vermiculitt i betydelig grad og derved forstyrre vermiculittens motstandsbalanse med hensyn til trykket fra den flytende betong. I samsvar med oppfinnelsen og i motsetning til overflatefriksjonen som man ville ha ved en firesidet form, bidrar overflatefriksjonen på den tørre betong, hvorpå vermiculitten avleveres av en tresidet form som hviler på toppen av betongen, til å holde igjen vermiculitten der hvor den avleveres, slik at det derved tilveiebringes en kontinuerlig vermiculittkjerne.

For den praktiske utførelse av oppfinnelsen har man også funnet at kjerneformene 88 enten bør opphenges med en lett skråretning nedover, eller utføres gradvis av-smalnende i høyde i retning bakover for dermed å presse vérmiculittmaterialet sammen fra det tidspunkt vermiculitten avleveres fra beholderen 87 og til den ekstruderes mellom våtbetongveggene og skillestegene 22 - 26. Tilfredsstill-ende resultat er oppnådd ved å bruke kjerneformer som er 150 cm lange og hvor toppveggen 104 har en høyde over tørr-betongbunnlaget 21 på 15 em ved frontendene og 12,5 cm ved de bakre ender, og de innoverbøyde bunnkantene 107 til sideveggene 105 skjærer ned i laget 21 til en dybde tilsvarende omtrent 6 mm.

Apparatet som er vist i fig. 14 - 16 viser en tidligere og litt enklere utførelse av oppfinnelsen enn det som er vist i fig. 1 - 13» og er beregnet til fremstilling av et betongelement 220 av den type som er vist i fig. 17

med bare én kjerne.

Som vist omfatter stopeformen

201 en bunnvegg 202, sidevegger 203 °g 2(H og en endevegg 205» Beholderrammen 206 har et par langsgående vinkeljern 207 og 208. De horisontale bunnflenser 209 og 210 til vinkeljernene er beregnet til å gli langs toppkantene til sideveggene 203 °g 2°4 og styres av ruller 211 og 212. En tverrgående bæreplate 213 forbinder de bakre endene til vinkeljernene 207 °g 208 og understøtter bakveggen 214 til våtbetongbeholderen 215, og virker samtidig som en plate for utjevning av toppflaten til betongelementet 200. Ved denne utførelse strekker sideveggene til betongbeholderen 215 seg forover til en med vermiculittbeholderen 217 felles frontvegg 216. Bunndelen til frontveggen 216 strekker seg også nedover og lukker frontenden til kjerneformen 2l8. Utløpet 219 fra beholderen 217 kommuniserer med den eneste kjerneform 2l8 på hovedsakelig samme måte som beskrevet i forbindelse med den første utforelse. På toppveggen 220

til kjerneformen 2l8 er det anordnet tre kryssende skråflater

221, 222 og 223 som på en jevn måte distribuerer betong fra beholderen 215 n©d på formens toppvegg 220 og langs utsiden av formveggene 224 og 225• Den bakre skråflate 221 er festet til betongbeholderens 215 bakvegg 214 v«d hjelp av en bærestang 226.

Ved bruk av dette apparat legges bunnlaget bestående av torrbetong 227 forst ut på bunnveggen 202 i stopeformen 201 på en egnet og hensiktsmessig måte og laget jevnes til jevn høyde, ca. 6 mm over bunnkantene til sideveggene 224 og 225 i kjerneformen 2l8 og hovedsakelig jevnt med bunnkanten til frontveggen 216. Beholderrammen 206 anordnes deretter i driftsstilling på stopeformen 201 med den bakre åpne enden til kjerneformen 2l8 i anlegg mot ende-veggen eller forspenningsveggen 205• Med beholderen 217 og kjerneformen 2l8 fylt med vermiculitt og betongbeholderen 215 fylt med våtbetong beveges beholderrammen 206 forover langs støpeformen 201 på en slik måte at vermiculittkjernen 228 og den ovre betongvegg 229 °g de ytre sidevegger 230 samtidig ekstruderes for tilforming av et betongelement 220 med én kjerne. I

i^rmeringsstenger eller kabler kan naturligvis anvendes etter behov, for seg eller kombinert. Etter at betongen er herdet ut, kan vermiculitten fortrinnsvis bibeholdes som isolerende kjerne, men kan selvsagt fjernes etter ønske. Fig. 17 viser en del av en ferdig gjenstand 200 med en hul kjerne hvor vermiculitten ér fjernet.

De kritiske dimensjoner til kjerneformen og formeplaten som er nevnt foran er også anvendbare for kjerneformen 2l8 og platen 213 ved denne utforelse for å oppnå en balansert ekstrudering mellom betongveggene og vermiculittkjernen.

Selvom elementene ifolge foreliggende oppfinnelse er beskrevet foran som plateformede elementer med topp- og bunnvegger fremstilt av våt og torr betong, så kan naturligvis, f. eks. bunnveggene også fremstilles av våtbetong, eller av betong av en annen egnet type.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et avlangt med kjerne forsynt betongkoristruksjonselement av den type som har en bunnvegg, en toppvegg og minst to sideveis avstandsplaserte vertikale steg mellom bunnvegg og toppvegg, hvilke steg.sammen med veggene danner i det minste én kjerneåpning som strekker seg langs elementet, karakterisert ved at det forst legges ut et betonglag på en horisontal bæreflate, for tilforming av elementets bunnvegg, hvoretter det kontinuerlig på bunnlaget utlegges minst én langsgående kjerne av tort, findelt materiale med en tetthet vesentlig mindre enn betongen, samtidig som det fylles våtbetong over bg ved siden av kjernen, idet man forhindrer kontakt mellom våtbetongen og kjernematerialet helt til disse to komponenter er ifylt på riktig plass for tilforming av elementets toppvegg, steg og kjerne.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved at det utlegges i det minste to i sideretningen avstandsplaserte kjerner på betonglaget som danner elementets bunnvegg, samtidig som våtbetong utlegges i rommene mellom kjernene, over disse og på kjernenes utsider.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved utleggingen av kjernematerialet og våtbetongen på elementets betongbunnlag forhindres våtbetongen i å stromme sideveis innover mellom kjernen eller kjernene og bunnlaget og forskyve det ifylte kjernemateriale.

4. Fremgangsmåte ifolge et av kravene 1-3»karakterisert ved at kjernematerialet er et hovedsakelig inkompresibelt, ikke-hygroskopisk materiale med en tetthet mindre enn 15 f° av våtbetongens tetthet.

5« Fremgangsmåte ifolge krav 4»karakterisert ved at kjernematerialet er vannavstøtende vermiculitt-granulat.

6. Fremgangsmåte ifolge et av kravene 1-5, karakterisert ved at en hul kjerneform, med langsgående topp- og sidevegger, åpen bunn og en åpen bakre ende plaseres over bunnbetonglaget som utgjør elementets bunnvegg, med de nedre kantene til kjerneformens sidevegger i kontakt med betongbunnlaget, hvoretter kjerneformen beveges kontinuerlig langs stopeformen mens kjernematerialet avleveres til det indre av kjerneformen og ekstruderes gjennom dennes åpne bakre ende, idet det sorges for at den lineære avleveringshastig-het for kjernematerialet og våtbetongen er lik, slik at våtbetong som strømmer fra den bakre ende av kjerneformens toppvegg og til kontakt med kjernematerialet bare utover et vertikalt trykk på kjernematerialet som er begrenset til vekten av våtbetongen, hvorhos kjerneformens sidevegger hindrer våtbetongen i å stromme sideveis innover og forskyve det på betongbunnlaget avlagte kjernemateriale.

7. Innretning for fremstilling av et avlangt med kjerne forsynt betongkoristruksjonselement av den type som har en bunnvegg, en toppvegg og minst to sideveis avstandsplaserte vertikale steg mellom bunnvegg og toppvegg, omfattende en horisontal støpeform med langsgående bunn og sidevegger, med fremgangsmåten ifolge et av kravene 1-6, karakterisert ved kombinasjonen av følgende trekk: en innretning (55) for avlevering av et betonglag (21; 227) på formens bunn for tilforming av elementets bunnvegg, en ramme (85;

206) beregnet til bevegelse langs formen, en kjerneform (88; 218) som rager ned fra rammen innenfor støpeformens sidevegger, hvilken kjerneform har en langsgående toppvegg (104; 220) og sidevegger (105; 224, 225), samt åpen bunn og en åpen bakre ende, idet de nedre kantene (IO7) til kjerneformens sidevegger er i kontakt med betonglaget på stopeformbunnen, en innretning (87; 217) for avlevering' av et tørt, lett og findelt materiale til det indre av kjerneformen, hvorved det direkte' på betongbunnlaget legges én langsgående kjerne (32; 228) av materialet, en innretning (89;.215) for samtidig avlevering av våtbetong på toppen av kjerneformen og mellom kjerneformens og støpeformens sidevegger og en innretning (86; 123, 124, 125) for kontinuerlig bevegelse av rammen (85; 206) langs stopeformen i en slik retning mens kjernematerialet og våtbetongen ifylles, at kjernematerialet kontinuerlig ekstruderes gjennom kjerneformens åpne bakre ende og samtidig oventil og på sidene dekkes av våtbetongen, idét kjerneformens vegger forhindrer kontakt mellom våtbetongen og kjernematerialet helt til begge komponenter er på plass for tilforming av konstruksjonselementets toppvegg, steg og kjerne.

8. Innretning- ifolge krav 7»karakterisert ved at innretningen for avlevering av kjernemateriale omfatter en beholder (87; 217) montert over kjerneformen (88; 218), hvilken beholder har et utløp (112; 219) som kommuniserer med det indre av kjerneformen nær dennes- fremre- ende, og ved at innretningen for avlevering av våtbetong omfatter en beholder (89; 215) montert over kjerneformen mellom beholderen (87; 217) for kjernematerialet og kjerneformens åpne bakre eridey idet det er anordnet en innretning (131; 213) for fordeling av våtbetong fra dens beholder i en jevn høyde over kjernef ormens toppvegg (104; 220) og mellom kjerneformens sidevegger (105; 224, 225) og støpeformens sidevegger (43; 203, 204).

9. Innretning ifolge krav 7 eller 8, karakterisert ved at kjerneformen (88; 218) har en bredde som er mindre enn stopeformens (33» 201) bredde og strekker seg nedover og inn i stopeformen med sin toppvegg (104; 220) under de ovre kantene til støpe-formens sidevegger (43; 203» 204), ved at våtbetongbeholderen (89;

215) har.et utløp méd hovedsakelig samme bredde som stopeformen og rettet mot denne, idet bunnkanten til beholderens bakre vegg (118;

214) er anordnet over toppveggen (104; 220) og foran kjerneformens bakre ende, og ved at det er anordnet en formeplate (131; 213). for tilforming av overflaten til våtbetongen, hvilken formeplate strekker seg bakover fra bunnkanten til våtbetongbeholderens.bakre vegg og til et punkt nær ved, men foran den bakre kanten til kjerneformens toppvegg.

10. Innretning ifølge krav 8 eller 9, k a rak t e; ri se r t v- e d at det er anordnet en innretning (121, 126) f oi* slik regulering av leveringsméngden til våtbetongen gjennom beholderens (89) utlop at våtbetongen som strømmer fra den bakre enden av kjerneformens (88) toppvegg (104) til kontakt med det kjernedannendé materiale (32} utøver et vertikalt trykk på dette materiale som er begrenset til vekten av våtbetongen.

11. Innretning ifølge krav 9» k a r a k t e r i"s e r t ved at formeplaten omfatter en plate (131; 213} med en horisontal bunnflate som strekker seg bakover fra og hovedsakelig i flukt med bunnkanten til våtbetongbeholderensr (89; 215) bakre vegg (ll8; 214), idet avstanden mellom bunnflaten til platen og kjerneformens toppvegg (104; 220) er omtrent en fjerdedel av avstanden mellom formeplatens f rontkant og kjerneformens åpne bakre ende, og den bakre kanten til kjerneformens toppvegg er anordnet bak formeplatens bakre kant, i en avstand som er lik omtrent to ganger avstanden mellom formeplatens bunnflate og kjerneformens topp.

12. Innretning ifølge et av kravene f - 11, karakterisert ved at den omfatter en avsluttende formeinnretning (91) som er forbundet med og beveger seg sammen med rammen (85) bak kjerneformen (88), hvilken formeinnretning omfatter en tverrgående formeplate (139) som er glidbart opplagret på de Øvre kantene til støpe-formens (33) sidevegger (43) °S har en horisontal flate som hovedsakelig flukter med disse øvre kanter, hvorhos et oppdemningselement (142) er festet til og strekker seg opp fra formeplatens bakre kant for å oppfange og ta med seg overskytende våtbetong som ligger over nivået til formeplatens bunnflate, idet en innretning (140, 14D samvirker med oppdemningselementet for kontinuerlig vibrering av overskytende betong, for å forhindre størkning av denne.

13. Innretning ifolge et av kravene 7-12, karakterisert ved at rammen (85) bærer flere i sideretningen innbyrdes avstandsplaserte kjerneformer (88) hvis sideveggers (105) nedre kanter (107) er skrådd innover mot hverandre og slik anordnet at de skjærer inn i betonglaget (21) som er utlagt på støpeformens (33) bunnvegg (40).