NO159544B - Anordning for befestigelse av loesbart paasettbare, uekte sprosser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en aordning for befestigelse av påsatte, uekte sprosser,som angitt i ingressen i krav 1.

I senere år har man gått over- til bare å forsyne vindusfløy-er hhv glassdørfløyer med bare en enkelt glassrute, uansett fløyrammens størrelse. Dette gjøres bl.a. på grunn av enklere ruteinnsetting og kortere tetningsstrekninger, da slike glassruter ikke lenger kittes som før, men blir klemt fast i leppetetninger.

Av arkitektoniske grunner kan slike store glassflater på den annen side ofte være uønsket. Derfor deles slike rammer opp ved hjelp av såkalt uekte sprosser, som er påsatt glassruten på utsiden og eventuelt på innsiden av fløyene.

De kjente sprossene er innvendig forsynt med et låseelement som er forskyvbart i sprossens lengderetning, og som vanlig-vis kan bringes i og ut av inngrep ved hjelp av et betje-ningsorgan som er anordnet på sprossens utside (f.eks. euro-peisk patentsøknad 00 09 242). Slike uekte sprosser har den fordel at de til enhver tid kan tas av, f.eks. for å lette puss av vindusruten under.

Særlig store glassflater vil undertiden, avhengig av vindtrykk utføre betydelige hvelvingsbevegelser, slik at sprossene med fordel ikke settes rett på glassruten, men har en viss avstand fra denne. Dette trekk har også den fordel at regnvann o.l., som ofte er forurenset med avgasser, lettere kan renne ned og ikke kan samle seg i hjørnene mellom sprosser og rammer, hvor det etter inndunsting vil etterlate seg smusspor.

En ulempe ved slike uekte sprosser ligger i det forhold at betjeningsorganet for befestigelse av sprossene er synlig utenfra. Man kan således uten videre se at det ikke foreligger ekte, men uekte sprosser.

Denne ulempe avhjelpes ved den kjente, mønsterbeskyttede vindusfløy (DE-GM 73 14 173) ved at det i enden av en sprosse er innsatt en kulelås, hvor kulen kan smette inn i en fordypning, som er utformet i motstående rammeflate.

En ulempe ved én slik sperreinnretning er dog at dersom man skal være sikret enkel innsetting, kan den bare utligne ringe lengdeforandringer i den aktuelle sprosses lengderetning. Dersom rammen f.eks. deformeres på grunn av ensidig oppvar-ming, f.eks. som følge av solbestråling, vil de motstående rammelister eventuelt kunne fjerne seg så langt fra hverandre at sperreinnretningen i form av kulelåsen ikke lenger er i stand til å utligne lengdeforandringen. I dette tilfelle løsner sprossene. Den kraft som er nødvendig for påsetting og løsning av en sprosse som er forsynt med en kjent sperreinnretning , er dessuten i høy grad avhengig av avstanden mellom sperreinnretningen og motformen, slik at det selv om det ikke opptrer deformering av rammen,kreves ekstremt nøyaktig overholdelse av konstruksjonsdimensjonene for at sprossen ved bruk av den aktuelle fløy med sikkerhet forblir på plass og samtidig lar seg løsne uten vanskelighet. Til løsning av sprossen kan nemlig ikke et hvilket som helst hevarm-verktøy tas i bruk, da dette måtte avstøttes mot glassruten som lett kan gå i stykker.

Med utgangspunkt i ovenstående teknikks stilling skaper oppfinnelsen en vindus- eller dørfløy, hvor de uekte sprossene kan påsettes og løsnes usynlig fra deres utside, hvor spros-senes og fløyenes dimensjoner tillater store toleranser og hvor den nødvendige kraft for påsetting og løsning av en sprosse er forholdsvis lav, uten at sprossens sikre feste kommer i fare.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en enkel forbindelsesmu-lighet av sprossene med hverandre og på de innbyrdes krys-ningssteder.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også en særlig rimelig vindus- eller dørfløy, hvor det til fremstilling kan brukes foreliggende elementer som ennå ikke er avstemt på oppfin-

nelsen med bare ringe endringer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 1.

I motsetning til andre anbringelser for uekte sprosser er det fremspringende element her ikke tilordnet sprossen, men tverrflaten på hvilken sprossen skal avstøtte seg. Sprossen er i sin tur forsynt med en nedad åpen inngrepsspenne, som ganske enkelt kan presses ned på den til enhver tid tilord-nede tapp. Under drift kan tappen utføre aksialbevegelser i forhold til inngrepsspennen, uten at forbindelsen mellom inngrepsspennen og tappen av den grunn kommer i fare.

Da holdet mellom inngrepsspenne og tapp ikke er avhengig av den gjensidige stilling, sett i sprossens lengderetning, kan inngrepsspennen til enhver tid settes på og tas av med samme kraft.

Sprossen er bare på undersiden forsynt med en utsparing som tappen passerer gjennom når sprossen blir påsatt eller tatt av. Oppsiden av sprossen forblir uberørt av dette, slik at det ved vindus- eller dørfløyen ifølge oppfinnelsen ikke er mulig å se fra sprossens utside at det dreier seg om en uekte sprosse.

I stedet for en enkelt tapp kan hver sprosseende ha tilordnet flere tapper som ligger ved siden av hverandre.

Så sant det bare foreligger en enkelt tapp, er det ved en utformning av oppfinnelsen fordelaktig at denne er anordnet sentrert i forhold til hulprofilet som danner sprossen .

Tappen kan i sin frie ende være forsynt med en kulelignende fortykkelse; ved lengdeforandringer av sprossen kan inngrepsinnretningen bare følge denne i begrenset grad, slik at ytterligere lengdeforandringer deretter kan utlignes mellom inngrepsinnretning og sprosse ved at det er sørget for en tilsvarende gjensidig forskyvbarhet. Ifølge en utførelse av anordningen er det fordelaktig at tappen er gitt sylindrisk form, slik at lengdeutligningen mellom sprosse og rammelist oppnås ved forskyvning mellom sprossen og rammelisten.

Det er i prinsippet mulig å bruke et flatt profil som tapp. Dette har den fordel at sprossen som er fastklemt på det, samtidig er sikret mot vippebevegelser. Ved en utformning av anordningen er det fordelaktig å bruke en sirkelsylindrisk tapp, idet fremstilling og anbringelse av slike tapper i visse tilfelle er enklere og fordi det ikke er nødvendig å ta hensyn til orienteringen ved anbringelse av tappene.

I prinsippet er det mulig å skru fast, sveise fast eller eventuelt ved en trykksprøytet ramme sprøyte fast tappen.

Ifølge en annen utformning av anordningen er det særlig fordelaktig at tappen er montert i en boring. Dette trekk muliggjør en særlig enkel anbringelse av falske sprosser, eventuelt også på eksisterende vinduer. Som stift foretrek-kes en hul stift, hvor veggtykkelsen eventuelt er dimensjo-nert slik at det på en enkel måte er oppnådd presspasning etter at stiften er slått inn i boringen.

Stiften eller den hule stift kan bestå av et hvilket som helst egnet materiale. Da den ved bruk bare er utsatt for forholdsvis lave skjærpåkjenninger, vil bruk av plast være spesielt fordelaktig. Ved dette trekk blir senere uttagning av stiften også lettet, dersom det f.eks. ved en arkitekto-nisk forandring skulle være ønskelig å gi avkall på sprossene. I dette tilfelle er det, eventuelt ved innsatt glassrute, tilstrekkelig å bore ut stiften og erstatte denne med en plugg som ender på linje med tverrflaten. Bruk av en hul stift er særlig fordelaktig i denne forbindelse på grunn av den muliggjorte sentrering av boreverktøyet.

Fra teknikkens stilling er det kjent en rekke forholdsregler for gjensidig forbindelse av sprossene. Ifølge en foretruk-ket videreføring av anordningen er den sprossen som har to tverrflater mot hvilke innbyrdes motstående sprosser vil te, forsynt med en gjennomgående boring, hvor en enkelt stift er slått i, som har slik lengde at den på begge sider rager frem av boringen i nøyaktig den lengde som er nødvendig for tappen. En slik gjennomgående stift danner ikke bare en særlig enkel og rimelig forbindelse på et krysningssted for sprosser, men den gjennomgående stiften overfører fortrinnsvis krefter fra en tverrsprosse til den andre, slik at profi-let av den sprossen som bærer stiften forblir lite belastet.

Ved en annen utformning av anordningen er tverrflaten skråstilt mot sprossens lengdeakse, slik at tilsvarende skjøtfla-te i enden av sprossen er komplementært skråstilt. Ved dette trekk unngås svingning av sprossen om dennes lengdeakse, selv når sprossen på en i og for seg fordelaktig måte danner en viss avstand mellom sin underside og nærliggende overflate av glassruten og når det er brukt en sirkelsylindrisk tapp.

Utsparingen i sprossens underside som tillater stiftens passasje kan dannes av en tilsvarende nøyaktig tilpasset innfre-sing. Ved en ytterligere utformning av anordningen er imid-lertid den ene som støter mot tverrflaten,enkelt skrådd mot undersiden for dannelse av utsparingen. Den utsparing som er nødvendig i enden av sprossen,kan dermed sages i en gjærekas-se samtidig som sprossen skjæres av hulprofilstaven. Avfasningen danner samtidig et opptagende rom for leppetetningen som er tilordnet tverrflaten, og som strekker seg fra skjøt-stedet mellom tverrflate og glassrute mot sistnevnte.

Inngrepsspennen kan f.eks. bestå av en fjærplatestrimmel som er bøyd til to klembakker og som er sveiset eller nittet til profilstavens metallkjerne. Ved en annen utformning av oppfinnelsen er klembakkene anordnet i enden av en bærer, som er aksialt skjøvet inn i sprossens hulprofil, er anordnet på et sted nær sprossens overside og strekker seg derfra på tvers av sprossen mot dennes underside. Det er dermed mulig å danne en standarddel, som ganske enkelt skyves inn i hulprofilstaven og som danner inngrepsinnretningen, slik at sprosser som skal anbringes på eksisterende glassrute,bare må kuttes fra profilstaven. Deretter er det nok å skyve inn standarddelen, og sprossen er klar for påsetting.

Dersom en klembakke skulle brekke ved avtagning av en sprosse, er det tilstrekkelig å sette inn en ny standarddel for at sprossen på ny kan påsettes.

For å hindre at den innskyvbare inngrepsinnretning glir for langt inn i sprossen, har den et anslag. Dette anslag er ifølge ytterligere en fordelaktig utformning av oppfinnelsen dannet ved at minst en av klembakkene er forlenget nedad med et anslagsfremspring at dette støter mot undersiden av den sprossedannende vegg på det sted hvor avfasningen slutter. Dette anslagsfremspring rager ikke frem av sprossens ytre kontur eller gjør dette bare i så liten grad at det ikke er til hinder for at selve sprossen anbringes svært nær glassruten.

Dette anslag danner videre et angrepssted for fjernelse av inngrepsinnretningen fra sprossen, dersom dette skulle være nødvendig på grunn av skade.

Anslagsfremspringene kan endelig være utformet slik at de som føring glir langs tappen før denne griper inn i klembakkene, slik at påsetting av sprosen blir enklere.

Ifølge enda en utformning av anordningen er klembakkene skrådd nedad og utad, slik at de kan presses fra hverandre med forholdsvis Iten kraftanvendelse når sprossen skal presses på tappen. Avfasningene har dessuten sentrerende virk-ning, slik at påsetting av en sprosse lettes.

Den kraft som er nødvendig for avtagning av en sprosse er foruten av materialsamvirket mellom klembakker og tapper avhengig av deres fjæringsevne og åpningsbredden mellom de to bakkene. Ved styring av disse tre parametre kan den kraft som må utøves for å løsne en sprosse,uten videre reguleres innen-for snevre grenser som svarer til de stilte krav.

I prinsippet er det mulig å utforme det utvendige tverrsnitt av bæreren komplementært med indre tverrsnitt av sprosse-hulprofilstaven med stor nøyaktighet, slik at bæreren med sikkerhet sitter godt nok i sprossen som følge av denne gjensidige utformning.

Ifølge en annen utformning av anordningen er bærerens utvendige og sprossens innvendige profil dog avstemt slik på hverandre at bæreren i det indre profil bare kan føres i det vesentlige klaringsfritt i sideretriing. For at det også skal oppnås klaringsfri føring i en retning perpendikulært på denne, er det spesielt fordelaktig at det på bære-

ren er anordnet en strammetunge, som springer frem fjærende. Ved innføring av bæreren i sprossen presses tungen mot sprossen og sørger deretter for at bæreren til enhver tid presses mot den ene siden av sprossen. Denne side er fortrinnsvis oversiden. Da oppnås den ytterligere fordel at dersom glassruten som følge av sterk hvelving på grunn av høyt vindtrykk presses sterkt mot sprossene, kan disse i sin tur mot stram-metungens fjærvirkning forskyve seg utad, uten at inngrepet mellom klembakkene og tappene av den grunn kommer i fare.

Sprossen har med fordel et utad avsmalnende innvendig profil i form av en likebent trapes, mens bæreren har rektangulært ut-vendig profil, hvor den lengste side er noe kortere enn den korteste av de parallelle grener av trapesen. Ved rengjøring av en glassrute kan selve sprossen dermed forskyves uten å

gå ut av inngrepet, fordi bærerens rektangulære profil tillater en viss vridning av trapesprofilet. Etter at den kraft . som fremkalt vridningen er opphørt, vil den fjærende strammetunge automatisk presse sprossen til korrekt stilling, hvor bæreren og sprossen har flatekbntakt.

Ved hjelp av den forbindelse mellom sprosse-og tverrflate som er opprettet ved nevnte anordning, kan det som nevnt utlignes selv betydelige avstander mellom sprossens ende og denne tverrflate. Dersom en slik avstand ble opprettet, ville det være tenkelig at inngrepsanordningen forskyver seg ut av sprossen og oppå tappen. For å hindre at tappen i dette tilfelle trenger for dypt inn i bæreren og deretter vanskelig-gjør avtagning av sprossen, foreslås ifølge en utformning av anordningen at.det på bæreren, på den side av klembakken som vender bort fra tappen, er utformet et anslag som kan gå i anlegg mot tappen.

Inngrepsinnretningen er med fordel fremstilt i ett stykke av plast ved sprøyting. Da vil den særlig enkle og rimelige produksjon være sikret med tilstrekkelig nøyaktig overholdte dimensjoner. Det bør videre velges en plast som tilordnet til det materiale som er valgt for tappen til enhver tid sikrer overholdelse av de nødvendige, gjensidige friksjonsforhold, slik at klembakkene vil sitte på tappen som følge av formtil-pasningen og klembakkenes fjæringsevne, men ikke som følge av friksjonen.

Oppfinnelsens gjenstand skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til utførelseseksempler som er vist i tegningen, hvor

fig. 1 viser en vindusramme ifølge oppfinnelsen, sett utenfra,

fig. 2 er et snitt gjennom en rammelist etter linjen II-II,

fig. 3 er et snitt gjennom en rammelist etter linjen III-III og

fig. 4 er en gjengivelse i perspektiv og i større målestokk av inngrepsinnretningen i ett stykke.

I fig. 1 ses fløyrammen 1 for et vindu, som er delt opp med en langsgående sprosse 2, samt to tverrsprosser 3, som forlø-per perpendikulært på sprossen 2. I figuren er bare en av tverrsprossene vist. Samtlige sprosser 2, 3 støter med sine ender butt mot en tverrflate 11 på fløyrammen 1 eller mot den langsgående sprosse 1.

På det sted hvor den ene stverrsprosse er utelatt, er dét på to innbyrdes motstående tverrflater anordnet hver sin tapp 4, som ligger innbyrdes motstående på midtaksen av den ikke viste tverrsprosse 3.

Tappene 4 er festet i fløyrammen 1 og i den langsgående sprosse 2, er utformet som sylinderformede stifter med en diameter på ca. 8 mm og rager til enhver tid frem ca. 6 cm fra tilhø-rende tverrflate.

I fig. 2 ses et snitt etter linjen II-II i fig. 1. I dette snitt er anordningsstedet for en tverrsprosse 3 vist, skjønt selve tverrsprossen er utelatt i tegningen.

I fig. 3 ses derimot tverrsprossen 3 i påsatt tilstand.

Som det vil fremgå av fig. 2 og 3, er fløyrammen 1 dannet av et plast-hulprofil, som har et spor for opptagelse av en lep-petetning 5 av gummi, som er i tettende anlegg mot en innsatt glassrute 6. Holdeorganer og anslag for ruten 6 er utelatt av oversiktlighetsgrunner.

Ved bruk av plast og anordning av hulrom i hulprofilstaven 1 er det sikret at det bare skjer meget ringe varmeoverføring mellom rammens ut- og innside.

I den vange av fløyrammen 1 som vender mot glassruten 6 er

det satt i en hul stift 4, hvis akse forløper parallelt med rammens ytterflate og med glassruten 6. Den fremspringende, frie ende av denne hule stift 4 danner en tapp for inngrep med inngrepsanordningen som er vist i fig. 4.

Tverrflaten 11, fra hvilken tappen 4 rager frem forløper ikke perpendikulært på tappen 4, men noe på skrå, som vist i fig.2.

Av fig. 3 fremgår at det i fløyrammen 1 er anordnet en boring 7, hvor den hule stift 4 er slått inn.

Den hule stift 4 er dannet av samme profilmateriale som de

små regn-avløpsrør som er anordnet i fløyrammen på et annet sted. Bruk av en forholdsvis tynnvegget hul stav vil i denne forbindelse ikke bare sikre at den ved innbanking i en snaut tilmålt boring 7. gir etter så mye at nærliggende ytterflate av fløyrammen 1 ikke buler utover, men en slik hul stift vil også hindre dannelse av en varmebro i fløyrammens profil. Dertil kommer at en slik hul stift er meget lett å bore ut igjen, dersom det blir aktuelt å gi avkall på sprossene 2, 3 som følge av en endring av den arkitektoniske smaksretning.

I fig. 3 ses den påsatte tverrsprosse 3, som forløper koak-sialt med den hule stift 4.

Tverrsprossen omfatter et metallprofil 8, som er omgitt med en plastmantel på de ytre flater.

Kortflaten 12 av tverrsprossen 3 som vender mot tverrflaten 1 er i øvre halvdel skrådd komplementært til tverrflaten 11 på en slik måte at det kan opprettes flateanlegg.

Nedre del av tverrsprossen 3 som ligger nær glassruten 6 er

forskynt med en avfasning 13 hvis hovedhensikt vil bli omtalt nærmere nedenfor. Denne avfasning 13 danner et mellomrom mellom tverrsprossen 3 og fløyrammens list 1, hvor leppetetnin-gens 5 ytre leppe kan opptas.

Som vist, gjenstår det en ringe avstand mellom glassruten 6 og undersiden av tverrsprossen 3. Dette mellomrom gir mulig-het for deformasjon av glassruten 6.

I det frie, trapesformede indre tverrsnitt av tverrsprossen 3 er det skjøvet inn en inngrepsanordning 10, som er nærmere gjengitt i fig. 4.

Denne inngrepsanordning 10 omfatter en parallellepipedisk

bærer 15, hvor det er utformet et fremspringende steg på forreste og øvre flate. På begge sider av dette steg er det utformet nedadragende klembakker 14, som i de innbyrdes motstående flater danner et sirkelprofil som svarer til den hule

stiftens 4 utvendige profil.

Klembakkene 14 har ytterflater som sammen med sideflatene og øvre flate av bæreren 15 til enhver tid ligger i ett plan.

På den side som vender mot fløyrammen 1 danner de to klembakkene 14 en felles overflate som forløper på tvers av den hule stift 4.

Mellom klembakkene og bæreren 15 er det dannet en tverrgående sliss 18.

På nedre tverrkant nær tverrslissen 18 er det på bæreren 15 utformet en fjærende strammetunge 16, som i ubelastet tilstand (fig. 4) strekker seg bakover fra forreste, nedre kant av bæreren 15 og heller lett bort fra nedre overflate av bæreren 15.

Nedre flate av strammetungen 16 omfatter en omtrent parallelt med tungen forløpende flate samt en flate som er vinkelbøyd

mot førstnevnte flate og strekker seg til den avsmalnende enden. Sistnevnte flate virker som føring for innføring av inngrepsanordningen 10 i tverrsprossens 3 indre, mens førstnevn-te flate ved innført inngrepsanordning 10 og mot bæreren 15 presset strammetunge i det vesentlige er i parallelt anlegg mot nedre, plane flate av tverrsprossens 3 innvendige profil.

Som det vil fremgå av fig. 3, er bæreren 15 hul; Det dannede hulrom har dog mindre høyde enn den hule stiftens 4 diameter, slik at det overfor dennes ende er dannet en kant 19, som danner et anslag som hindrer at den fremspringende ende av den hule stift 4 kan føres inn i bærerens 15 indre.

Klembakkenes 14 nedadvendte ender r. skrådd utad, slik at de lettere kan presses over den hule stift 4, og de ender til enhver tid i to anslagsf ort sette ls.<=r 17, som strekker seg så langt at de er i anlegg mot nedre vegg av tverrsprossen 3 ved nedre ende av avfastningen 13, dog ikke rager frem over spros-

sens ytre kontur.

Den kant av anslagsfortsettelsene 17 (anslagskanten) som vender mot tverrsprossen 3 går i samme plan over i bakveggen av klembakkene 14 ved slissen 18.

Med utgangspunkt i denne anslagskant har anslagsfortsettelsene 17 vesentlig mindre dybde i den hule stiftens 4 akseretning enn klembakkene 14. Dermed oppnås, som vist i fig. 3, at gum-mileppetetningen 5 forblir ubehindret.

Ved påsetting av sprosser på fløyrammen 1 blir denne først forsynt med de nødvendige boringer 7. Den langsgående sprosse 2år en gjennomgående boring (ikke vist) tilsvarende boringen 7. Deretter blir hule stifter 4 banket inn i boringene slik at de rager så langt frem av den aktuelle tverrflate 11 at de ved innført inngrepsanordning 10 ikke helt når anslagskantene for anslagsfortsettelsene 17.

Deretter blir inngrepsanordningene 10 innført i sprossene 2, 3, hvis ender allerede er forsynt med endeflaten 12 og avfasningen 13.

Innskyvning av inngrepsanordningen 10 foretas, inntil anslagsfortsettelsene 17 kommer til anlegg mot sprosseveggen.

Strammetungen 16 vil da presse øvre overflate av bæreren 15, som i samme plan går over i øvre overflate av klembakkene 14, mot tilsvarende indre overflate av sprossen 3, slik at aksen av den utsparing som dannes av klembakkene 14 befinner seg i en fast posisjon, hvor den ved påsatt sprosse 2, 3 faller sammen med aksen for tilsvarende hule stift 4.

I tilslutning blir først den langsgående sprosse 2 anbrakt

slik at de fremspringende ender av de hule stifter 4 blir inn-ført mellom anslagsfortsettelsene 17, som virker som føringer. Deretter presses den langsgående sprosse 2 i retning av glassruten 6. Dette bevirker at de hule stifter 4 glir opp mot avfasningene på undersiden av klembakkene, presser disse fra

hverandre og griper inn i dem, slik at klembakkene 14 smetter tilbake i sin utgangsstilling. Anordningen av tverrsprossene 3 skjer i tilslutning på analog måte.

For å ta av en sprosse 2, 3, må den bare trekkes bort fra fløyrammen 1 i omvendt retning.

Som det vil ses av fig. 4, danner inngrepsanordningen 10 et udelt element som er sprøtestøpt av en plast med fjæringsevne.

Sprossene 2, 3 er dannet av et gjengs profilmateriale, slik at det for opptagelse av den viste vindusramme i produksjons-programmet er nok å ta opp produksjon av inngrepsanordningen 10.

Claims (2)

1. Anordning for befestigelse av løsbart påsettbare uekte sprosser (2, 3) til flyrammen (1) av et vindu eller en dør, idet de uekte sprosser. (2, 3) fortrinnsvis omfatter metallarmerte kunststoff-hulprofilstaver, som med deres respektive ender ligger an mot en i forhold til fløyram-men (1) eller en annen sprosse tildannet tverrflate (11), og med sine undersider er vendt mot en i fløyrammen (1) anbragt glassrute (6) eller lignende, idet der i minst en av endene av minst en sprosse i dennes lengeretning er skjøvet inn en inngrepsanordning (10), idet der motsatt nevnte inngrepsanordning er plassert en motform som kan bringes i låsende forbindelse med inngrepsanordningen (10) for å sikre befestigelsen av sprossen (2,

3), og som er plassert på den tilhørende flate, karakterisert ved at - motformen utgjøres av en tapp (4) som er utført som en hul stift, fortrinnsvis av plast, og som er ført inn i tverrflaten (11), rager ut over denne og strekker seg i lengderetningen av sprossen (2, 3) og strekker seg inn i dennes hulprofil, inngrepsanordningen (10) utgjøres av et fortannet klips omfattende to fjærende klembakker (14) som er åpne mot undersiden og kommer til inngrep med tappen (4) oven-fra, og - undersiden av sprossen (2, 3) omfatter en avfasning (13) på inngrepsanordningen (10) for passasje av tappen (4) .

2. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at tverrflaten (11) heller mot sprossens (2, 3) lengdeakse.

<3-> Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sprosseenden tilstøtende tverrflaten (11) er avfaset på undersiden for dannelse av utsparingen 4. Anordning som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at klembakkene (14) i enden av en bærer (15), som er skjøvet aksialt inn i sprossens (2, 3) hulprofil, er anordnet på et sted nær overflaten og strekker seg på tvers av sprossens akse mot undersiden. 5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at minst en av klembakkene (14) er forlenget nedad med en anslagsforlengelse (17) , som er utformet slik at den kan gå i anlegg mot sprossens vegg på dennes underside. 6. Anordning som angitt i et av kravene 4 eller 5, karakterisert ved at klembakkene (14) er avfaset ned- og utad. 7. Anordning som angitt i et av kravene 4-6, karakterisert ved at bærerens (15) tverrsnitt er tilpasset det indre tverrsnitt av sprossens (2, 3) hul-profilstav på en slik måte at bæreren i sideretning i høy grad er klaringsfritt ført og at det på bæreren (15), især på dennes underside, er anordnet en fjærende utspilbar strammetunge (16) for å presse bæreren mot den ene, indre overside av hulprofilstaven. 8. Anordning som angitt i et av kravene 4-7, karakterisert ved at det på bæreren (15), nær klembakkene (14) er anordnet et anslag (19) som hindrer inn-trengning av tappen (4) i bærerens (15) indre tverrsnitt.