NO159052B - Dyrkningsmedium for planter samt anvendelse derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse har til gjenstand et nytt dyrkingsmedium for planter, mere spesielt ment for dyrking uten jord slik som "in vitro"-dyrking, samt anvendelse av dette medium.

Dyrking uten jord og mere høyaktig dyrking på uorganiske bærere, blir idag gjennomført på et meget stort antall materialer eller substrater bestående av eller basert på plastmaterialer, lys eller mørk torv, sand, ekspanderte leirer, vermiculit, perlit, pouzzolaner, forskjellige typer kompost, gjødsel av alle typer, bark osv.

Disse forskjellige substrattyper kan presentere visse spesielle fysiske egenskaper slik som visse kjemiske eller biologiske egenskaper. Med redusert substratvolum er rotsystemdensiteten viktig og rotsystemet opptar opptil 10% av det totale volum. Dyrkingsbæreren må tillate funksjon av dette system og spesielt opptak av vann og oksygen. Den nødvendige sirkulasjon av luft og vann må kun skje i nærvær av en god strukturell stabilitet. Substratet må ha god motstandsevne mot forråtnelse, tidsstabilitet og motstandsevne mot innvirkning av vann og således en god mekanisk stabilitet i fuktig tilstand.

Substratet må ha en viss porøsitet og spesielt er makroporøsi-teten viktig for god sirkulasjon av luft og en lettet diffu-sjon av nærings- eller gjødslingsoppløsningen. Man anser i denne henseende at et idéelt tomvolum er i størrelsesorden 60-70% av substratvolumet. Dette gir en egnet granulometri som ligger mellom 2 og 6 mm for kompakte materialer og 2 og 15 mm for porøse materialer. Man unngår videre på den ene

side et visst rotsystem asfyksi og på den andre side en vesentlig utluftning som i vesentlig grad letter uttørking.

Retensjonskapasiteten for vann må vare god for å opnrettholde

en viss fuktighet og unngå for hyppig vannina.

Hva angår de kjemisk krevede egenskaper for denne type substrat skal man merke seg en forhøyet baseutvekslingskapasitet for å begrense utvasking og videre en viss svampvirkning forå redusere salthetsvariasjonen i miljøet.

Således må pH verdien være kompatibel med de vegetabilier det gjelder og i denne henseende er en sur pH-verdi å foretrekke i det optimum befinner seg mellom 5,5 og 6,2.

Når det gjelder eventuell rikthet på mineralske elementer og lignende er denne ikke viktig ut fra det faktum at man lett korrigerer dette ved gjødsling og/eller anvendelse av næringsopp-løsninger.

Videre må dyrkingsbæreren ikke oppvise fytotoksisitet.

Når det gjelder dette siste må substratet når det gjelder biologiske egneskaper være fritt for enhver forekomst av vegetal-parasitter og, når den består av organiske produkter (flis, bark o.s.v.) ha en konstitusjon som ikke favoriserer utvikling av mikroorganismer.

Videre er det viktig under dyrkingen at substratet gir en motstandsevne mot kolonisering på overflaten av alger eller sopp.

Videre må substratet være fattig på eller helt fritt for villfrø. Som følge av de tallrike forsøk man har gjort når det gjelder alle sorter substrattyper for jordfri dyrking er det blitt klart at intet substrat som har vært benyttet eller det har vært gjort for-søk med helt opp til idag har oppvist den optimale nødvendige fysiske struktur og heller ikke i de fleste tilfelle de kjemiske og biologiske ønskede egenskaper.

Mens de kjemiske og biologiske egenskaper relativt lett kan tilveiebringes for substratmaterialet ved endringer eller til-setninger på flytende.måte for å gi materialet de fysiske nød-vendige egenskaper, må materialet underkastes tallrike behandlinger alt etter materialtype for å gi det de nødvendige strukturelle karakteristika.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å overvinne disse forskjellige mangler og å eliminere disse diverse begrensninger ved å foreslå et nytt egnet materiale som selv i ubehandlet tilstand er et ideelt substrat ikke bare for dyrking uten jord men likeledes for dyrking in vitro, på tross av de meget mere alvorlige begrensninger og krav som man møter ved denne dyrkningstype slik man skal se nedenfor, og som utgjør gjenstanden for oppfinnelsen.

Oppfinnelsen angår således et dyrkingsmedium for planter og dette karakteriseres ved at det inneholder trefibre formet til individuelle ikke agglomererte eller komprimerte, voluminøse filamenter eller fibriller med diameter på noen tiendedels mm og med en lengde på 1-5 mm, idet fibrene oppnås ved hjelp av i og for seg kjent behandling og består i dampoppslutning av trespon, deretter å defibrere disse i nærvær av vanndamp under trykk og så i å dryppe av blandingen vann fibre som oppnås, idet fibrene består av ca. 99% organisk materiale og derav omtrent 45% cellulose og 45% lignin mens resten er mineralsalter, og brukes som sådanne i råtilstand og uten noen komplementær behandling i form av en masse av sammenfiltrede fibre som oppviser de følgende fysiske og kjemiske hovedegenskaper:

pH : 4 til 5,5

Porøsitet : 70 til 90%

Innhold av vann i pFl : 30 til 40%

Innhold av luft i pFl : 55 til 70%

Vannretensjon : 550 til 000%

Tørrdensitet :0,05 til 0,15.

Oppfinnelsen angår også anvendelsen av dette medium ved in vitro-dyrking.

Et slikt medium viser seg på helt overraskende og uventet måte

å være et dyrkingsmedium som fullstendig tilsvarer de forskjellige tilstrebede egenskaper for et substrat for dyrking uten jord som nevnt ovenfor.

Alle de substrater som har vært kjent til idag på basis av treprodukter i en eller annen form har aldri kunnet benyttes slik de var og måtte i større eller mindre grad behandles kjemisk eller fysisk for å oppnå en egnet struktur som har de betingelser som er nevnt ovenfor, nemlig: høy retensjonskapasitet for vann og luft;

uforanderlig strukturell stabilitet;

en forhøyet baseutvekslingskapasitet T;

forhøyet svampevne;

fordelingsforhold;

et totalt tomvolum på 75% for et faststoffvolum på 25%.

Videre må disse forskjellige substrater behandles for å oppnå

de kjemiske og biologiske egenskaper som er nødvendig, spesielt en riktig pH-verdi, fravær av fytotoksisitet, motstandsevne mot utvikling av mikroorganismer.

Som eksempler på kjente substrater basert på treprodukter skal nevnes de granofibre som spesielt beskrives i FR-A-2.248.780. Granofibrene er granulat av trefibre oppnådd på tørr måte, spesielt ved SEBREG prosessen, der diameteren variere mellom 1

og 2 mm og helt opp til 10 mm, alt etter fibrenes art. Selv om dette substrat oppviser god struktur, porøsitet og retensjonsevne for vann, mangles den biokjemiske stabilitet, noe som gir seg til uttrykk ved en nedbrytning der nedbrytningsproduktene er giftige for kulturene.

Man kan likeledes nevne sagmugg der hovedmangelen er den hurtige fermentering som gir fytotoksisitet.

Knust bark, spesielt fra kystfuru, har også vært benyttet som substrat, men i blanding med andre materialer slik som torv da den selv ikke har retensjonskapasitet for vann og den nødvendige evne til gjenfukting.

Man kjenner likeledes polymeriserte fibre, spesielt beskrevet i GB-PS 1 134 465, og som er polymeriserte cellulosefibre for å forbedre de fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. Det dreier seg således om trefibre som er modifisert ved å ha vært underkastet ikke bare en fysisk behandling men også en kjemisk behandling.

Man kan videre anføre komposterte fibre som generelt er avfall fra komprimerte trefibre benyttet i kompostform. Dette medium oppviser ikke i det hele tatt de nødvendige egenskaper og spesielt ikke den krevede ikke-fytotoksisitet.

Materialet ifølge oppfinnelsen oppviser i sin råtilstand alle

de forenede egenskaper som tidligere ikke har kunnet oppnås, egenskaper som på den ene side stammer fra den fysiske og kjemiske art av fibrene og på den annen side av arten av fysiske og kjemiske behandlinger som har vært gjennomført på materialet under fremstillingen av fibrene.

Fibrene ifølge oppfinnelsen oppnås ved defibrering av harpiks-holdig (bar) trær eller løvtrær.

Mere spesielt oppnår man disse fibre ut fra kutt som er oppsluttet med damp og defibrert i nærvær av vanndamp under tykk hvoretter blandingen av vann og fiber avdryppes.

En slik defibreringsteknikk kan f. eks. gjennomføres ved prosessen for fremstilling av plater av agglomererte trefibre.

Denne meget godt kjente prosess består i å hakke opp til stykker på noen cm 2 avfall f. eks. av kystfuru (avfall hovedsakelig bestående av bakhon eller barkstykker). Etter fjerning av finfor-delt materiale ved blåsing blir det opphakkede materialet deretter forvarmet og oppsluttet. med damp ved et trykk f. eks. mellom 6 bar (temperatur ca. 150°C) og 12 bar (temperatur ca. 180°C) i ca. 3 til 7 minutter. Deretter gjennomfører man en defibrering av stykkene (som er gjort sprø ved oppslutningen) i en defibrator f. eks. bestående av en statorskive og en rotor-skive som dreier seg med høy hastighet og som mates med vanndamp under trykk.

Blandingen av vann og fibre fra defibratoren dryppes så av, noe som tillater å oppnå vedfibre som deretter i den vanlige prosess for fremstilling av fiberplater underkastes kompresjon og opp-varming etter raffinering.

Disse vedfibre slik de kommer ut fra defibratoren passer perfekt til anvendelse ifølge oppfinnelsen som dyrkingssubstrat uten noen komplementær eller preparatorisk behandling.

Fibrene foreligger i form av oppsvulmede, ikke agglomererte eller komprimerte individuelle filamenter eller fibriller med en diameter i størrelsesorden noen tiendedels mm og en lengde i størr-elsesorden ca. 1 mm for løvved og helt opp til ca. 5 mm for bartrær.

Bartrærfilamentene er mere fleksible og kan derfor være lengre enn løvtrærcellene.

Alle deler av løv- eller bartrær kan benyttes for fremstilling av fibrene, selv om visse typer bark slik som den til nåletrær i praksis ikke kan benyttes for p.g.a. sprøheten foreligger det allerede under fiberfremstillingen store mengder støv og lite fibre, noe som gjør dem heller uinteressante.

Fibrene som således oppnås ved defibrering (f. eks. etter den teknikk som benyttes for agglomererte fiberplater eller en annen teknikk) omfatter ca. 99% organisk materiale (for det meste cellulose og lignin i omtrent like mengder og videre taniner, pektin, stivelse, harpikser o.s.v.) og mineralsalter.

I tabell I nedenfor har man oppsummert de fysiske og kjemiske hovedkarakteristika for substrater oppnådd med slik fibre. Kolonnen "midlere verdier" tilsvarer middels prøver mens kolonnen "grenseverdier" tilsvarer trespill som kan ha visse substrat parametre ifølge oppfinnelsen uten å miste de vesentlige kvaliteter i henhold til den tilsiktede bruk, idet dette bl.a. avhenger av typen benyttet ved, sammenfiltring av fibrene, atmos-færiske betingelser, defibreringsbetingelser o.s.v. Det skal her påpekes at disse verdier som kalles grenseverdier ganske enkelt er indikerende og ikke absolutt begrenser ved hvilke fibrene brått mister sine egenskaper.

Analysen av fibrene i mediet ifølge oppfinnelsen gir imidlertid mengder

av elementer som er oppløselige i vann helt sammenlignbare med de som oppnås med lys torv som ikke er gjødslet eller kalket.

Fibrene er meget homogene på det makroskopiske plan p.g.a. den perfekte kontroll over defibreringsparametrene.

På det mikroskopiske plan kan de være heterogene når det gjelder fiberdimensjonen. Denne heterogenitet varierer hovedsakelig i henhold til defibratorskivenes skjærkraft. Damptrykket og for-behandlingsvarigheten av det oppkuttede materialet i damp (og derav følger også temperaturem) er andre ting som innvirker på defibreringskvaliteten.

Fibrene er myke, har relativt lite konsistens og mangler vekt:

de oppfører seg som bomull.

Prøver har vært gjort med fibre oppnådd ved defibrering av kyst-furustammer etter opphakking. Ved utgangen av defibratoren har disse fibrene en lysegul farge. Ved lagring og i kontakt med frisk luft endres farven noe i lysere retning. Under dyrkingen går farene progressivt mot det mørkere spektrum.

Fiberdensiteten avhenger enormt av defibreringsparametrene, d.v.s. damptrykk og skjærvirkningen til defibratorskivene. For ett og samme damptrykk stiger densiteten når skiveskjærkraftvirkningen synker.

Underkastet vibrasjon og trykk komprimeres fibrene godt. Evnen til sammenfiltring letter transport og lagring og tillater ved oppsvelling på bruksstedet å gi fibrene det ønskede volum. Volumtapet ved sammenfiltring kan variere, som en indikasjon mellom 25 og 40° alt etter defibreringsparametrene. Som sammen-ligning har man i tabell 2 nedenfor antydet retensjonskapasiteten for vann til fibrene ifølge oppfinnelsen på den ene side og be-slektede substrater bestående av kompostert (eller knust) bark

og lys torv (fin eller grov).

I de prøver som vises av tabell 2 har han målt den maksimale mengde vann som kan holdes tilbake på et substrat anbragt under betingelser tilsvarende potting. Man oppnår således mengden vann inneholdt i en potte etter vanning og avrenning av ikke tilbakeholdt vann.

I henhold til tabell 2 fastslår man at fibrene har en vannretensjonskapasitet som er identisk med den til middelverdien for lys torv, d.v.s. mesteparten av den torv man vanligvis finner. Det er viktig å merke seg at denne retensjon varierer alt etter frem-stillingsbetingelsene og at en trykkdefibrering, a fortiori en fiberraffinering (komplementær defibrering) i vesentlig grad øker vannretensjonen.

Det samme gjelder tørrdensiteten som i tabell 2 uttrykkes ved en fuktighetsverdi på ca. 50%. Dette mål for den maksimale vannretensjonskapasitet er ikke alltid tilstrekkelig for å kjenne den måte på hilken man skal gjennomføre vanning av substratene. Det er derfor hensiktsmessig å bestemme retensjonskraften for vann, noe som skjer ved å måle en mengde vann som holdes ved forskjellige sugkraftnivåer.

Hva angår permeabiliteten for substratene som studeres i tabell

2 oppnås denne ved perkolering etter sammenfiltringsstandarder.

Resultatene som uttrykkes i cm 3vann pr. perkoleringsrør regrupp-eres i tabell 3 nedenfor:

Man fastslår at fibrenes permeabilitet er utmerket.

Som en konklusjon er fibrene ifølge oppfinnelsen meget permeable og har en meget tilfredsstillende vannretensjonskapasitet. Det skal likeledes påpekes at fibrene er gjenfuktbare etter ønske og oppviser ikke begrensningen i denne henseende i motsetning til torv.

Tabell 4 nedenfor gir prøveresultater ved total tørking og gjenfukting av fibrene fra defibrering av kystfuru og diverse andre substrater under damptrykk og maksimal skjærkraft for defibratorskivene.

Den ovenfor angitte tabell viser en utmerket evne for gjenfukting av fibren som er overlegen den til kjente organiske substrater.

Videre er fiberen bemerkelsesverdig luftig (60 - 75° luft) som antydet i tabell 5 nedenfor, og oppviser på dette punktet kvaliteter som ligger godt over alle de andre torver og alle andre kjente substrater som når det gjelder lufting oppviser følgende når det gjelder luftinnhold: puzzolan 50 til 55%; grov ekspandert leire 35 til 40%; perlit 50%.

(De antydede verdier er tilsynelatende volum-%, produktet igjen).

Mediet ifølge oppfinnelsen har vist seg å være et spesielt overraskende og effektivt substrat, brukt i råtilstand for

in vitro dyrking.

Denne dyrking består i å reprodusere en gitt plante i et stort antall eksemplarer ut fra ett og samme vev, meristemved, som er et ungt vegetabilskt vev i ferd med hurtig formering.

Meristemvevet opptar "de vegetative punkter" av planten: stengelsens ende, det subterminale område av rotsystemet, knoppene. De polyedriske celler med nesten embrionær struktur gir de forskjellige primær- og sekundærformasjoner av planten.

En annen hurtigere teknikk består i å gjennomføre en multiplika-sjon av planten ved "mikrostikling" ved å drive frem enten termi-nalknoppen eller aksilærknoppene og å skjære bort planten ved stengelledd. Man skiller to prinsippielle faser som skjer i sterilt miljø. Den første omfatter en eller flere sekvenser på 4 til 6 uker i agarmedium: det er formeringsfasen. Den andre varer 3 til 5 uker i agarmedium, dette er rotfestingsfasen.

Som forsøk har man benyttet mediet ifølge oppfinnelsen ved overgang til rotfestingsmiljøet. Forskjellige typer planter har vært prøvet, således epler, vin, roser, nellik, tobakk og dahlia.

Etter 4 uker i agarmedium i formeringsfasen blir plantene trans-plantert til agarmedium for rotfestingsfasen, noe som skjer uten problemer (uttaging av rør, skade på rotsystemet og blott-legging av røttene p.g.a. nødvendigheten av å fjerne agarmediet.

Fibrene i mediet ifølge oppfinnelsen synes fordelaktig og helt uventet absolutt tilpasset anvendelse i disse dyrkningsmiljøer, dvs. istand til å kunne benyttes istedet for de tradisjonelle agarmiljøer. Det finnes således at ikke bare oppviser planten en utmerket sunnhet og en god utvikling når det gjelder rotsystemet, men det er tilstrekkelig for å sikre veksten av planten å anbringe den i en stor beholder uten å måtte løsne rotsystemet fra det miljø der de utviklet seg i motsetning til den kjente teknikk.

Anvendelsen av dyrkningsmediet ifølge oppfinnelsen som rotfes-ingsmedium tillater å redusere tilpasningsperioden for planten som beveger seg fra sterilt miljø til naturlig miljø og som varer et titalls dager med omgivelsesbetingelser som er meget spesielle hva angår temperatur, hygrometri og lys, samt be-skyttelse av planten. Således finner man at istedet for en tradisjonell overføring av planten etter agarrotfestingsmil-jøet til et naturlig miljø skjer overføringene fra et rotfest-ingsmiljø som beskrevet ifølge oppfinnelsen til det naturlige miljø uten noen problemer fordi planten plasseres i sin nye omgivelse uten at man fra rotsystemet må fjerne rotfestings-mil jøet der planten utviklet seg.

Videre er vellykketheten som oppnås i alle de prøver som er gjennomført opp til nå total i den betydning at man ikke har fastslått noen tilfelle av plantedød. noe som er helt eksep-sjonelt.

Mediet ifølge oppfinnelsen oppviser videre en vesentlig for-del i det at det er adskillig mindre kostbart enn agar og adskillig enklere å benytte.

Man skal merke seg at til nå har ingen av de forskjellige kjente substrater (f.eks. torv, vermiculit, perlit o.s.v) kunnet benyttes som dyrkningsmedium in vitro for utvikling i rotfestingsfasen. Som et eksempel har lys torv som synes best egnet, vist seg vanskelig fuktbar ved tilsetning til mediet dg ved ikke tilstrekkelig desinfisering ved 100°C, har aldri kunnet være gjenstand for anvendelse som rotfestingsmedium.

Lys torv benyttes kun som bærer ved slutten av rotfestings-oden, dvs. under betingelser som er vanlige for en kultur-bærer.

Fibrene som benyttes som in vitro dyrkingsmedium har en tørr-densitet (ved en fuktighetsgrad på ca. 50%) i størrelses-orden 0,10 til 0,20.

Mediet ifølge oppfinnelsen kan benyttes som det er i råtilstand, men kan også blandes med forskjellige fyllstoffer, f. eks. grus med diameter i størrelsesorden 4 til 6 mm og i volumandeler mellom 75 og 50%.

Med en slik bærer har man erfart en klassisk knoppskyting for diverse plantearter slik som epler, vin og roser.

Knoppene bringes i potter og plantenes fysiologiske tilstand forbedres bemerkelig, spesielt klorofyllintensiteten (høy den-sitet av kloroplaster) som, på en helt uventet måte er meget overlegen det man vanligvis fastslår. Utviklingen av rotsystemet er utmerket.

Denne sterke klorofyllintensitet og denne gode utvikling av rotsystemet skyldes muligens enten en forbedret beluftning av røttene p.g.a. permeabiliteten til oppfinnelsens substrat, eller innvirkning av stoffer som er spesifikke for fibren som utgjør substratet, eller en eventuell fellesvirkning av disse faktorer.

Man husker i denne forbindelse at torv ikke er tilfredsstillende på dette punkt da torven utgjør et asfyksisk miljø p.g.a. de meget korte fibre.

Imidlertid krever en slik bærer en næringsmiddelgivning med noe hyppigere frekvens enn det som er nødvendig for klassiske bærere f. eks. av typen torv.

Fyllstoffet kan videre som et eksempel også være knust bark, spesielt fra bartrær.

Mediet kan således på volumbasis inneholde mellom 5 og 50% fibre og mellom 95 og 50% bark i form av granulat. Fordelaktig er barkgranulatet en blanding av finfordelte stoffer (med dimen-sjon tiendedels millimeter) i en volumandel på ca. 1/4 middels-store elementer mellom 1 og 5 mm i andeler på ca. $ og grovele-menter (med dimensjoner over 5 mm)i en andel på ca. 1/4.

Ved blomsterdyrking har blandingen f. eks. fortrinnsvis mellom

15 og 20% fibre mot 10 til 15% for dyrking av frø.

Dyrkingsmediet ifølge oppfinnelsen oppviser således kvaliteter

og egenskaper•som er bemerkelsesverdige ut fra både fysisk, kjemisk og fysiologisk synspunkt, og dette er noe som gjør mediet til et idéelt substrat brukbart som sådan i råtilstand eller i blanding med forskjellige fyllstoffer uten at det er nødvendig å gjennomføre tilsetning av organiske og/eller syntetiske stoffer.

Generelt oppviser dyrkingsmediet (alene eller med fyllstoff) ifølge oppfinnelsen ikke noen fytotoksisitet. Man vet at dette kan skyldes forskjeller som skyldes pH-verdien, nærværet av initialstoffer eller dekomponering som hindrer utvikling av plantene og fastholding av mineralelementer som planten har behov for.

Denne fytotoksisiteten møter man når det gjelder de fleste dyrkingssubstrater eller -miljøer i forskjellig grad og kan mer eller mindre enkelt endres mer eller mindre effektivt. Ingen av disse problemer møter man når det gjelder dyrkningsmediet ifølge oppfinnelsen.

De eventuelle fytotoksiske elementer (terpener eller harpiks-syrer) fra furuved (i det tilfelle der fibrene fremstilles i det vesentlige fra bartrær) fjernes enten under behandlingen for å oppnå fibrene eller før denne behandling ved dekomponeringsoksy-dasjon under lagring som går foran oppkutting under oppsaging av primærmaterialet.

Erfaring har vist et totalt fravær av fytotoksiske stoffer etter gjentatt vanning av plantene ved hjelp av en konsentrert salt-holdig væske av fibrene ifølge oppfinnelsen, uten skade for plantene.

Mediet ifølge oppfinnelsen er perfekt kompatibelt med nærings-oppløsninger tilpasset forskjellige planter uten noen reaksjon som kan skade konserveringen eller veksten av plantene.

Videre er et slikt medium meget rimelig sammenlignet med de jordfrie dyrkingsmedier som idag benyttes og spesielt vermikulit og perlit.

Oppfinnelsen skal ikke begrenses til de ovenfor gitte utførelses-eksempler, det skal være klart at tallrike variasjoner kan gjenn-omføres uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme slik den gir seg uttrykk i de ledsagende krav.

Claims (6)

1. Dyrkingsmedium for planter, karakterisert ved at det inneholder trefibre omdannet til individuelle, ikke agglomererte eller komprimerte, voluminøse fibre eller filå-menter med diameter på noen tiendedels millimeter og en lengde som ligger mellom 1 og 5 mm, oppnådd ved hjelp av en i og for seg kjent behandling omfattende dampoppslutning av oppkutt av ved med etterfølgende defibrering i nærvær av vanndamp under trykk og til slutt avhelling av den oppnådde blanding av vann-fibre, idet fibrene omfatter ca. 99% organisk materiale hvorav ca. 45% er cellulose og 45% er lignin og resten mineralsalter, idet mediet benyttes som sådant i råtilstand uten komplimentær-behandling i form av en masse av sammenfiltrede fibre som oppviser de følgende fysikalske og kjemiske hovedegenskaper: pH : 4 til 5,5 Porøsitet : 70 til 98% Innhold av vann i pF1 : 30 til 40% Innhold av luft i pF1 : 55 til 70% Vannretensjon : 550 til 800% Tørrdensitet : 0,05 til 0,15.

2. Dyrkingsmedium ifølge krav 1, karakterisert ved at fibrene er blandet med et komplementært fyllstoff.

3. Dyrkingsmedium ifølge krav 2, karakterisert ved at fyllstoffet er grus med en midlere diameter på 4 til 6 mm og i volumandeler på 50 til 75%.

4. Dyrkingsmedium ifølge krav 2, karakterisert ved at fyllstoffet består av knust bark, spesielt bar-trebark i volumandeler på 50 til 95%.

5. Dyrkingsmedium ifølge krav 4, karakterisert ved at den knuste bark på volumbasis består av ca. 1/4 finfordelte stoffer med noen tiendedels millimeters dimensjoner, ca. halvdel granulat med dimensjoner 1 til 5 mra og ca. 1/4 grovt granulat med dimensjoner over 5 mm.

6. Anvendelse av et dyrkingsmedium ifølge krav 1 for in vitro dyrking i rotfestingsfasen, idet fibrene benyttes i råtilstand uten komplementær behandling for å forbedre de fysiske, kjemiske eller fysiologiske egenskaper.