NO156973B - Eggeske. - Google Patents

Abstract

Eggeske som omfatter et lokk (31) og en underdel (32) med. i det minste to rader med celler for egg, idet lokket er hengslet til underdelen, og i det minste en sperreanordning på underdelen er innrettet til å samvirke med en åpning i lokket, som er utstyrt med vinduer (49). For å gi eggesken god evne til å tåle belastninger, slik den kan ut-settes for ved stabling, har toppen til lokket i det minste to sett ribber (37,38,39,40,41) idet ett sett er anordnet i rett vinkel med det annet, og vindusanordningen har koblingselementer (43) beliggende under nivået til det ene sett ribber, omgitt av en kanal som har to sidevegger (44) og to endevegger (45), idet vindusanordningen er av-stivet av seks ribber, av hvilke to er hovedsakelig vertikale søyleribber (46) som rager fra det nivå som tilsvarer omkretsen av koblingselementene (43), i retning oppover og utover til det ene sett av ribber, og fire av ribbene er bueribber (47) og rager fra i nærheten av omkretsen til koblingselementene, oppover og utover langs en bue bort fra søyleribbene, mot det ene sett av ribber, og adskiller og avgrenser kanter til de kanaldannende endevegger (45). og sidevegger (44), idet de øverste kanter (48) av sideveggene avgrenser vinduene (49) i lokket, og de averste kanter av de kanaldannende sidevegger (45) befinner seg i en høyde som utgjør i det minste 40ss av høyden til søyleribbene (46).

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en eggeske som omfatter en underdel med i det minste to rader celler for egg samt et lokk som på oversiden har i det minste to langsgående ribber og to tverrgående ribber, idet det mellom langsgående naboribber er anordnet en vinduskonstruksjon med mellom vinduene og under ribbene anordnede støtteelementer, som kan bringes til anlegg mot hver sin støttesøyle i underdelen, og idet det fra hvert støtteelement rager opp fire bueribber som forløper parvis fra hverandre til henholdsvis en første og annen langsgående ribbe, slik at kantene til bueribbene avgrenser vinduene.

En slik eggeske er kjent fra DE-PS 2612776. Den fremstilles vanligvis i ett stykke i en form, av en masseoppslemning, idet den perforerte formen tilsvarer en åpen eske med en underdel og et lokk ved siden av denne. Eventuelt kan fremstillingen også skje ved termoforming eller vakuumform-ing av en skumplast som trekkes mot en form.

I den kjente eske rager vinduene mellom støtteelementer i lokket , anordnet i en rad, idet vinduene hovedsakelig rager til en anleggsskulder, med hvilken støtteelementet når lokket er lukket danner anlegg mot en støttesøyle i underdelen. Anleggskuldrene, som omgir et midtre fremspring som når esken er lukket griper inn i en fordypning i den øvre ende av den tilordnede støttesøylen, er derved hovedsakelig bare tilkob-let langsgående naboribber via forbindelsespartier som er skrådde i tverretningen, idet disse forbindelsespartiene for-løper mellom paret av bueribber som rager ut fra anleggsskulderen. Støtteelementene er derved bare lukket i omkretsretningen i området umiddelbart inntil anleggsskulderen. Dessuten er også de i tverretningen overfor hverandre liggende forbindelsespartier ikke forsterket, med unntak av de begrensende bueribbene. Derfor har støtteelementene begren-set styrke.

Når lukkede esker som er fyllt med egg anbringes i store pak-ninger for forsendelse ved å stables på hverande, må eskene oppta store vertikale vektbelastninger, som ikke må overføres til eggene, og ikke bare overføres direkte fra lokket til underdelen, hvilke ligger mot hverandre med kantflenser, men også via støtteelementene og støttesøylene må overføres til det midtre eskeområde og til bunnen av esken. Det er derved fare for at støtteelementene ikke tåler den opptredende belastning, dersom de ikke har øket veggtykkelse eller er fremstilt med øket flatevekt, hvilket imidlertid medfører øket materialforbruk. Derfor kan den kjente eske til tross for at eggene er godt synlige når esken er lukket, på grunn av vinduskonstruksjonen, ikke i full grad fylle de betingelser som stilles.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en eggeske som tåler større vertikale belastninger ved stabling uten at dette går ut over synligheten til eggene når esken er lukket og uten at materialforbruket ved fremstillingen av esken øker.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at hvert støtteelement omgis av to sidevegger og to endevegger, som hver er forsterket av en vertikal søyleribbe som fra en høyde som tilsvarer omkretsen av støtteelementet rager oppover og utover til en langsgående ribbe, mellom et par bueribber, og at paret av bueribber skiller endeveggen fra de sidevegger hvis øverste kanter begrenser vinduene.

Med en slik utformning er det dannet støtteelementer som er lukket i omkretsretningen over høyden til de tverrgående sidevegger, slik at det oppnås en avstivning av støtte-elementene. På grunn av søyleribbene økes bæreevnen til sideveggene og endeveggene vesentlig. Den økede bæreevnen til støtteelementene som oppnås på denne måte medfører ikke noe vesentlig øket materialforbruk, idet den lille økning av materialforbruket i sideveggene og søyleribbene mere enn ut-lignes for ved minskning av veggtykkelser eller økning av bæreevnen. Synligheten til eggene påvirkes ikke av søyleribbene, og heller ikke sideveggene til støtteelementene medfører noen vesentlig minsket synlighet gjennom vinduene. Fremstillingen av esker i henhold til oppfinnelsen kan

utføres uten problemer, idet det bare er nødvendig å gjøre små endringer av formen.

I henhold til en utførelsesform er de øverste kanter av bue-

ribbene anordnet i en høyde som i det minste utgjør 40% av den vertikale høyde til søyleribbene. Derved oppnås høy styrke samtidig med at eggene blir godt synlige.

I henhold til en annen utførelsesform er anleggsflaten på

hvert støtteelement kraterformet, for anbringelse av en motsvarende utformet kuppel på en støttesøyle. Derved oppnås innbyrdes styring mellom støtteelementene og støttesøylene når esken lukkes, hvilket bidrar til fordeling av belastningen på endeveggene og sideveggene til de enkelte støtte-

elementer og derved høy bæreevne.

Støtteelementene i det midtre område av esken er i stand til

å overføre relativt store vertikalkrefter, og esker i hen-

hold til oppfinnelsen kan med fordel anvendes når de overfor hverandre liggende kanter av lokket , som opptar en vesent-

lig del av belastningen, har forholdsvis stor innbyrdes av-

stand .

I det følgende skal beskrives to utførelseseksempler av oppfinnelsen ,.under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser en utførelsesform av en eggeske i henhold til- oppfinnelsen, sett ovenfra.

Fig. 2 viser esken sett fra forsiden.

Fig. 3 viser esken sett fra baksiden.

Fig. 4 viser esken sett mot den ene ende, fra venstre i fig. 1 og 2.

Fig. 4a viser esken sett mot den annen ende.

Fig. 5 viser esken i fig. 1 i åpen tilstand, sett ovenfra, og viser utsiden av lokket og utsiden av underdelen. Fig. 6 viser esken i fig. 1 i åpen tilstand, og viser innsiden av underdelen og innsiden av lokket.

Fig. 7 viser den åpne eske sett fra en ende.

Fig. 8 viser et langsgående vertikalsnitt gjennom de oppragende søyler i den ene halvdel av esken, sett etter linjen 8-8 i fig. 1. Fig. 9 er et langsgående vertikalsnitt gjennom midten av søylene i lokket, etter linjen 9-9 i fig. 1. Fig. 10 viser et tverrgående vertikalsnitt gjennom den åpne eske vist i fig. 6, etter linjen 10-10. Fig. 10a viser et tverrgående vertikalsnitt gjennom midten av en sperreknast og søylene i lokket, etter linjen 10a-10a i fig. 1. Fig. 11 viser en annen utførelsesform av en eske i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 12 viser forsiden av esken vist i fig. 11.

Fig. 13 viser baksiden av esken i fig. 11.

Fig. 14 viser esken i fig. 11-13 sett den ene enden.

Fig. 15 viser esken i fig. 11 i åpen tilstand, og viser utsiden av lokket og utsiden av underdelen. Fig. 16 viser esken i fig. 11 i åpen tilstand, og viser innsiden av underdelen og innsiden av lokket. Fig. 17 viser den åpne eske sett fra den ene ende, mot høyre i fig. 11. Fig. 18 viser et langsgående vertikalsnitt gjennom esken vist i fig. 11 etter linjen 18-18. Fig. 19 viser et langsgående vertikalsnitt gjennom lokket vist i fig. 11, etter linjen 19-19 i fig. 11. Fig. 20 viser et tverrgående vertikalsnitt gjennom midten av den åpne eske vist i fig. 16, etter linjen 20-20 i fig. 16. Fig. 1 til 4, 4a, 5, 6 - 8, 8a, 9,10 og 10a viser en ut-førelsesform av en eggeske i henhold til oppfinnelsen, beregnet for 3x6 egg. Fig. 11 til 20 viser en annen ut-førelsesform av eggesken, beregnet for 2x6 egg. Fig. 1 til 4, 4a og 9 viser en eggeske som omfatter et lokk 31, en underdel 32 med celler, forbundet med lokket ved hjelp av en hengseldel 33, samt en sperreanordning 34 på underdelen, for samvirke med en åpning 35 i lokket.

Toppen 36 av lokket 31 omfatter en langsgående, midtre ribbe 37, en langsgående, bakre ribbe 38, en langsgående, fremre ribbe 39 og to tverrgående enderibber 40 og 41. De langsgående ribber er i avstand fra hverandre i tverretningen. Enderibbene er utformet i ett med endene av de langsgående ribber.

En anordning 4 2 av vinduer er utformet mellom den midtre ribben 37 og den bakre ribben 38. En lignende anordning 4 2 av vinduer er utformet mellom den midtre ribben 37 og den fremre ribben 39. Vindusanordningene 42 omfatter et støtte-element 4 3 som befinner seg under de langsgående ribber 37,

38 og 39, og er omgitt av to kanalformede endevegger 44

og to kanalformede sidevegger 45, og er forsterket med seks ribber. To av ribbene er søyleribber 46 som rager fra det nederste parti eller omkretsen av elementet 43, oppover og utover til to av de langsgående ribber. Fire av seks ribber er bueribber 47, som rager fra det nederste parti eller omkretsen av ;elementet 43, oppover og utover til to av de langsgående ribber og i retning bort fra de to søyleribber 46, mot to av de langsgående ribber. Bueribbene 47 adskiller og bestemmer grensene mellom de kanalformede endevegger 44 og de kanalformede sidevegger 45.

De øverste partier 48 avgrenser vinduer 4 9 i toppen 36 av lokket 31. De kanalformede sidevegger 45 har en høyde som er i det minste 40% av høyden til søyleribbene 4 6 som rager hovedsakelig i hele høyden av de kanalformede endevegger 44 og fra det nedre parti av elementet 43 til toppen 36 av lokket 31.

Vindusanordningen 4 2 er dannet av en rekke elementer, om-fattende de kanalformede sidevegger 45 og endevegger 44, utstyrt mrd søyleribber 46 som bueribbene 47 rager bort fra, idet disse elementer samvirker med hverandre og med de langsgående ribber i toppen 36 av lokket 31, for å

oppta de belastninger som oppstår når f.eks. esker som er fylt med egg stables på hverandre.

En langsgående fremre vegg 50 rager nedover fra den fremre ribbe 49 i toppen 36 av lokket 31. En langsgående, bakre vegg 51 rager nedover fra den bakre ribbe 38. Endevegger 52 og 53 rager nedover fra enderibbene 40 og 41. Den bakre vegg 51 i lokket 31 har større vertikal dimensjon enn den fremre vegg 50, og større vertikal dimensjon enn endeveggene

52 og 53. Den fremre vegg 50 er utformet med en eller flere åpninger 35. Fortrinnsvis er det i en eske for 3x6 egg fire åpninger 35. HVer åpning 35 har to sidekanter 54 og en nedre kant 55 hovedsakelig i samme plan som disse. Den øvre kant 56 i hver åpning 35 er forsatt innover. Når det er utformet fire åpninger 35 i lokket 31, slik som vist i fig. 2, rager et plant veggparti 57 mellom den første og annen åpning, og et plant veggparti 58 rager mellom den tredje og fjerde åpning. Et inntrukket fremre veggparti 59 befinner seg mellom den annen og tredje åpning, hovedsakelig på midten av den fremre vegg i lokket 31. Dette inntrukne veggparti 59 rager lengre inn enn den øvre kant 56 av åpningen 35. Et hovedsakelig vertikalt, inntrukket veggparti 60 i den bakre vegg 51 i lokket rager fra toppen 35 av lokket og nedover en lengde som tilsvarer høyden til den fremre vegg 50, til et skulderparti 61 over den nedre begrensning av den bakre vegg 51. Endeveggene 52 og 53 har hver hovedsakelig vertikale innbuktninger 62, 63 nærmere den fremre vegg 50 enn den bakre vegg 51. Inn-buktningene G2 og 63 befinner seg i områder mellom den midtre ribbe 37 og den fremre ribbe 39. Eggesken 30 vist i fig. 5, 6, 7, 8, 8a, 10 og 10a omfatter et lokk 31 og en underdel 32 med celler, idet en hengseldel 33 er forbundet med det nederste parti av den bakre vegg 51 i lokket og den bakre vegg 64 i underdelen 32. Underdelen 32 har en bakre vegg 64, en fremre vegg 65 og to endevegger 66 og 67. Toppen av den bakre vegg 64 er under toppen av den fremre vegg 6 5 i underdelen og toppen av endeveggene 66 og 67. Høyden til underdelen i området ved den fremre vegg 65 og de to endevegger 66 og 67, pluss høyden til den fremre vegg 50 i lokket utgjør den samlede høyde til esken 30 når den er lukket.

Underdelen 32 er utstyrt med i det minste to langsgående rader av oppragende søyler 68. Toppen 69 av hver søyle omfatter en kuppel 70 for samvirke med undersiden av elementet 4 3 på lokket 31 .

Undersiden av elementet 43 er i form av en utsparing 71.

Omkretskanten av kuppelen 70 er omgitt av en rundt-gående, plan flate 72, slik at kuppelen 70 passer inn i utsparingen 71 og omkretsflaten 72 samvirker med kanten 73 rundt utsparingen.

Hver av søylene 68 har sidevegger 74 som er utformet med fire utover ragende partier 75, tilsvarende de fire inn-bulninger 76 på undersiden av sideveggene til stolpene slik som vist i fig. 5. De hovedsakelig vertikale akser til fremspringene 75, slik de er vist i fig. 6, danner en vinkel med hverandre på omtrent 90°, og befinner seg over en cellebunn 77 med hovedsakelig kvadratisk form, idet hver side i kvadratet danner en vinkel på omtrent 4 5° med sideveggene 64, 65 og endeveggene 66 og 67 i underdelen. Veggene 78 til cellene under fremspringene 75 som rager innover fra søylene 68 og nær cellebunnene 77 er tynnere enn resten av veggene i cellene.

Som det særlig fremgår av fig. 6, er det fire celler rundt hver søyle 68, og det er fire konvekse partier 75 på det øvre parti av hver søyle 68. Hvert av partiene 75 på søylen 68 rager inn i en av de fire celler som er gruppert rundt søylen 68. Veggtykkelsen til det konvekse parti 75 er mindre enn veggtykkelsen til hoveddelen av hver av cellene. Hver av cellene har et tynt parti 78 i nærheten av bunnen 77. Dette tynne parti er vist i fig. 5, som viser utsiden eller undersiden av cellene, idet det tynne parti 78 ikke er synliq på innsiden av cellene, som er vist i fig. 6.

De tynne partier 78 befinner seg imidlertid under de konvekse partier 75 som er vist i fig. 6.

Hver av cellene 79 i underdelen 32 omfatter en kvadratisk bunn 77 og fire oppover og utover ragende, plan partier 80 som går over i et øvre, hovedsakelig konisk parti 81,

på en slik måte at ved hjørnene til bunnen av hver celle befinner det koniske parti 81 seg mellom sidene av de plane partier 80. Cellene 79 befinner seg så nær hverandre at de går over i hverandre i området 82, i de koniske partier 81 under et plan som er parallelt med bunnen i cellene og

og forløper gjennom de øverste punkter av de plane partier. Dette forholdsvis lave nivå til overgangene som øker styrken til underdelen 32 er mulig fordi de kvadratiske bunner 77 i cellene er slik orientert at sidene i kvadratet danner en vinkel på 45° med sidene og endene av esken. Den lavt plasserte overgang 82 øker smidigheten i sperreanordningen 83 som rager oppover mellom to celler langs den fremre vegg 75 i underdelen 32. Det unngås således en splitting av overgangen som ellers ville være nødvendig for å mulig-gjøre noen vesentlig bøyning av sperreelementet 83.

Esken 30 har ikke bare søyler 84 i lokket 31 som samvirker med søyler 68 i underdelen 32, men underdelen er dessuten utstyrt med en oppragende kantsøyle 85 på den fremre vegg 65 og en oppragende kantsøyle 85 på hver av endeveggene 66 og 67. Disse oppragende søyler 85 som befinner seg ved celleovergangene rager høyere enn kanten av underdelen 32. Celleovergangene 86 langs den bakre vegg 64 til underdelen 32 rager høyere enn hengsledelen 33 og inn i lokket 31.

Det tilbaketrukne parti 59 av den fremre vegg i lokket rager nedover til en skulder 87, og er innrettet til å ligge mot den oppragende søyle 85 på underdelens fremre vegg 65. Det innbuktede parti 60 i den bakre vegg 51 i lokket rager nedover til en skulder 87, innrettet til å ligge mot toppen av en celleovergang 86 langs den bakre vegg i underdelen 32 når esken 30 er lukket. Toppen av celleovergangen 86, som er høyere enn hengseldelen 33 når esken er åpen, slik som vist i fig. 6, er innrettet til å ligge mot skulderen 87

på underdelen 32 når esken er lukket.

Esken 30 er ikke bare av solid konstruksjon både i tverrgående og langsgående retning, men de elementer som inngår i esken for å øke dens styrke tjener også til å forenkle den automatiske anbringelse av egg i esken når esken er åpen og å forenkle innrettingen av esken under den automatiske lukking og sperring av lokket mot underdelen.

Hver celle 79 i underdelen 32 er hovedsakelig plan på den

indre bunn og har en fot på utsiden, slik som vist i fig.

5. Utsiden av underdelen omfatter et tynt område 88, som omgir et tykt parti 89. Dette tykke parti 89 er anordnet omkring et tynt, midtre parti 90. Fordi cellebunnen er plan innvendig, og har tykke og tynne partier utvendig, understøttes cellen på en slik måte at noe av området til cellebunnen kan deformeres for anbringelse av egg. Elementene samvirker slik at når flere fylte esker er stablet, gjør konstruksjonen av eskene at de motstår vertikale belastninger. Med cellebunnen orientert slik som vist i fig. 5, er de langsgående dimensjoner fra utsiden av bunnen til den første celle i en rad til utsiden av bunnen i den siste celle i raden større enn den langsgående dimensjon til det samme antall celler som har kvadratiske bunner som ikke er orientert slik som vist i fig. 5, men er slik orientert at sidene i kvadratet er parallelle med sidene og endene til esken. Denne økede lengdedimensjon øker i betydelig grad eskens evne til å tåle påkjenninger når den er fylt og stablet.

Eggesken som er vist i fig. 1-4, 4a, 4-8, 9, 10 er utstyrt med et lokk som har et antall vinduer som tilsvarer to-tredjedeler av antall celler, idet hvert vindu er innrettet til å muliggjøre at partier av mere enn et egg blir synlig. Denne eske har, som vist, tre rader med seks celler i hver, for anbringelse av atten egg, og lokket har tolv vinduer.

Den ovenfor beskrevne eske, som omfatter et lokk som er hengslet til en underdel og en sperreanordning, er uvanlig solid, attraktiv og meget anvendbar. Samtidig med at det er oppnådd høy styrke, er eskens vertikalt projiserte areal holdt på et minimum, slik at esken kan tilpasses maskiner for ifylling av egg, pakker som inneholder flere eggesker og utstillingsdisker, hyller og skuffer i butikker.

Fig. 11-20 viser en annen utførelsesform av en eggeske i henhold til oppfinnelsen, i form av en eske for 2x6 egg,

og denne utførelsesform har mange trekk felles med esken

beskrevet i forbindelse med fig. 1-4, 4a, 5-8, 8a, 9, 10

og 10a, idet esken 130 omfatter et lokk 131, en underdel 132 med celler, forbundet med lokket ved hjelp av en hengseldel 133, samt en sperreanordning 134 som samvirker med en åpning 135 i lokket.

Toppen 136 til lokket 131 omfatter en langsgående, bakre ribbe 138, en langsgående, fremre ribbe 139 og to tverrgående enderibber 140 og 141. De langsgående ribber er

i avstand fra hverandre i tverretning. Enderibbene er utformet i ett meid endene til de langsgående ribber.

En vindusanordning 142 er utformet mellom den bakre ribbe 138 og den fremre ribbe 139. Vindusanordningen 142 omfatter de samme elementer som er beskrevet i forbindelse med eggesken i henhold til den første utførelsesform.

En langsgående, fremre vegg 150 i lokket rager nedover fra den fremre ribbe 139 i toppen 136 av lokket 131. En langsgående, bakre vegg 151 rager nedover fra den bakre ribbe 138. Endevegger 152 og 153 rager nedover fra enderibbene 140 og 141. Den bakre vegg 151 i lokket 131 har større vertikal dimensjon enn den vertikale dimensjon til den fremre vegg 150, og større vertikal dimensjon enn endeveggene 152 og 153. Den fremre vegg 150 er utformet med en eller flere åpninger 135. Den viste eske har fire åpninger 135, men kan også ha to åpninger, idet den første åpning befinner seg over overgangen mellom den annen og tredje celle i raden langs den fremre vegg, og den annen åpning kan.befinne seg over overgangen mellom den fjerde og femte celle i den fremre rad. Når det er utformet fire åpninger 135 i esken 130, slik som vist i fig. 12, er den fremre vegg 150 av lignende konstruksjon som den fremre vegg 50 beskrevet i forbindelse med den første utførelsesform.

Som vist i fig. 15 - 18 og 20, omfatter esken 130 er lokk 131 og en underdel 132 med celler, idet lokket og underdelen er hengselforbundet, ved hjelp av en hengseldel 133, som er forbundet med den nedre kant til veggen 151 i lokket og den bakre: vegg 164 til underdelen 132. Underdelen 132 har en bakre vegg 164, en fremre vegg 165 og to endevegger 166 og 167. Toppen av den bakre vegg 164 er under toppen av den fremre vegg 165 og toppen av endeveggene 166 og 167. Høyden til underdelen 132 i området ved den fremre vegg

165 og de to endevegger 166 og 167, pluss høyden til den fremre vegg 150 i lokket, tilsvarer den samlede høyde til eksen 130 når den er lukket.

Underdelen 132 er utstyrt med en langsgående rad av oppragende søyler 168. Toppen 169 til hver søyle omfatter et element 1 70 for samvirke med det undre av et støtteelement 143 på lokket 131. Samvirke mellom elementet 143 og elementet 170 skjer på samme måte som beskrevet i forbindelse med den første utførelsesform.

Hver av de oppragende søyler 168 har sidevegger 174 utformet med fire utoverragende partier 175, tilsvarende de fire ut-sparinger 176 på undersiden av sideveggene til søylene, slik som vist i fig. 15. Konstruksjonen og anordningen av de utragende partier 175 som rager utover fra søylene og innover mot den midtre, vertikale akse til cellen tilsvarer de utragende partier 75 som er beskrevet i forbindelse med den første utførelsesform.

Hver av cellene 179 i underdelen 132 omfatter en kvadratisk bunn 177 og oppover og utover ragende fire plane partier, på lignende måte som beskrevet i forbindelse med cellene 79 i den første utførelsesform. Overgangen 182 mellom cellene 179 ligner overgangen mellom cellene 79 og 80 i den første utførelsesform. Denne lave overgang letter og øker vesentlig bøyningen av sperreelementene 183, og rager oppover melilom to naboceller langs den fremre vegg 165 i underdelen 132. Det unngås således splitting av overgangen 182, slik det ellers ville ha vært nødvendig, for å oppnå en vesentlig bøyning av sperreelementet 183.

Eggesken 130 har ikke bare nedover ragende søyler 184 i lokket 131 som samvirker med oppover ragende søyler 168 i underdelen 132, men underdelen 132 er dessuten utstyrt med en oppragende kantsøyle 185 på den fremre vegg 165 og en oppragende kantsøyle 185 på hver av endeveggene 166 og 167. Disse oppragende søyler 185 som befinner seg ved celleovergangene rager høyere enn kanten til underdelen 132. Celleovergangene 186 langs den bakre vegg 164 til underdelen 132 rager høyere enn hengselforbindelsen 133 og inn i lokket 131.

Det inntrukne parti 159 av den fremre vegg i lokket 131 rager nedover til en skulder 187, og er innrettet til å ligge mot kantsøylene 185 på den fremre vegg 165 til underdelen. Det hovedsakelig vertikale, inntrukne parti 160

i den bakre vegg 151 i lokket rager nedover til en skulder 187, innrettet til å ligge mot toppen av en ytre celleovergang 186 langs den bakre vegg i underdelen 132 når esken 130 er lukket. Toppen av den ytre celleovergang 186 som er høyere enn hengselforbindelsen 133 når esken er åpen, slik som vist i fig. 16, er innrettet til å ligge mot skulderen 187 på lokket 131. når esken: er lukket.

Som beskrevet i forbindelse med esken 30, er esken 130 ikke bare av solid konstruksjon, men inneholder elementer som øker dens styrke, for å lette den automatiske anbringelse av egg i esken når esken er åpen og å forenkle innrettingen av esken under den automatiske lukking og sperring av lokket mot underdelen.

Hver celle 179 i underdelen 132 er hovedsakelig plan i den innvendige bunn, og har en utvendig fot, slik som vist i fig. 15 og beskrevet i forbindelse med den første utfør-elsesf orm. Den ytre fot på cellebunnen kan imidlertid modi-fiseres slik at den kvadratiske bunn utvendig kan ha samme tykkelse som resten av cellen, med det unntak at et midtre parti har et tynnere område enn resten av veggene i cellen.

De kvadratiske bunner i cellene som er beskrevet i forbindelse med esken 130 er slik orientert at sidene i kvadratene danner 45° med sidene og endene i esken 130, for å oppnå

en lengre langsgående dimensjon for understøttelse når eskene er stablet.

Claims (5)

1. Eggeske som omfatter en underdel med i det minste to rader celler for egg samt et lokk som på oversiden har i det minste to langsgående ribber og to tverrgående ribber, idét de mellom langsgående naboribber er anordnet en vinduskonstruksjon med mellom vinduene og under ribbene anordnede støtteelementer, som kan bringes til anlegg mot hver sin støttesøyle i underdelen, og idet det fra hvert søyleele-ment rager opp fire bueribber som forløper parvist fra hverandre til henholdsvis en første og en annen langsgående ribbe, slik at kantene til bueribbene avgrenser vinduene, karakterisert ved at hvert støtteelement (43,143) omgis av to sidevegger ((45;145) og to endevegger (44;144), som hver er forsterket av en vertikal søyleribbe (46;146) som fra en høyde som tilsvarer omkretsen av støtte-elementet (43;143) rager oppover og utover til en langsgående ribbe (37, 38, 39; 138, 139), mellom et par bueribber (47; 147) og at paret av bueribber skiller endeveggen (44;144) fra de sidevegger (45;145) hvis øverste kanter begrenser vinduene (49;149) .

2. Eggeske som angitt i krav 1, karakterisert ved at de øverste kanter av bueribbene (47;147) er anordnet i en høyde som i det minste utgjør 40% av den vertikale høyde til søyleribbene (46;146).

3. Eggeske som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at anleggsflaten på hvert støtteelement (43;143) er kraterformet, for anbringelse av en motsvarende utformet kuppel (70>-170) på en støttesøyle (68;168).

4. Eggeske som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter tre rader med celler (79) og to rader med støtteelementer (43)•

5. Eggeske som angitt i krav 4, karakterisert ved at hver rad med celler omfatter seks celler (79) .