NO156568B - Fremgangsmaate for fremstilling av en karboksylert lateks. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en karboksylert lateks omfattende en kopolymer av:

(a) minst et konjugert dien,

(b) 30 - 85 vekt% av minst en monovinyl-ikke-karboksylisk komonomer, (c) 0,25 - 5 vekt% av minst en etylenumettet karboksylsyre,

og

(d) 0,5 - 5 vekt% av minst et N-alkylolamid av en alfa-beta- etylenumettet karboksylsyre, idet alle %-andeler er basert på den totale vekt av monomerene, og det karakteristiske ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at polymerisasjonsreaksjonen gjennomføres i to eller flere trinn i nærvær av emulgeringsmiddel, alle de monomere komponenter (a), (b) og (c), alt emulgeringsmiddel og initiator, idet 0-50 vekt% av hele mengden av monomerkomponent (d) tilføres det første trinn hvor polymerisering gjen-nomføres til en omdannelsesgrad på 50-80%, idet tilsvarende 50 - 100 vekt% av mengden av monomerkomponent (d) tilføres til det annet trinn, og den karboksylerte lateks utvinnes fra det siste trinn.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkrav-ene.

Oppfinnelsen vedrorer således fremstilling av kopolymer-latekser inneholdende karboksylgrupper ved polymerisering av monomerer omfattende i det minste et konjugert dien, i det minste en ikke-karboksylisk komonomer og i det minste en etylen-umettet karboksylsyre. Disse latekser benevnes her kort "karboksylerte latekser".

Fremstillingen av kopolymerer inneholdende karboksylgrupper ved polymerisering av monomerer omfattende i det minste et konjugert dien har vært kjent i flere tiår. F.eks. beskriver fransk patentskrift nr. 842.186 (I.G. Farben, A.G.) fremstilling av butadien/a-P-umettet syre-kopolymerer. Mer nylig er en serie patenter og artikler publisert av

B.F. Goodrich Chemical Co., som beskriver en lang rekke kopolymerer inneholdende karboksylgrupper, se f.eks.

britisk patentskrift nr. 707.42 5. Omtrent samtidig ble karboksylerte latekser innfort kommersielt. Eksempler på slike kommersielle latekser er gitt i Rubber World, mai, 1963, sidene 38-45. Mange variasjoner i mengdene og typene av de monomerer som anvendes i polymerisasjonsreaksjonen har vært foretatt for å tilveiebringe et område av latekser for de forskjellige anvendelser av disse karboksylerte latekser. Blant typene av funksjonelle monomerer som har vært anvendt er dem som inneholder hydroksyl-, ester-, amin-, amid-, metylolamid-, nitril-, sulfonat-, aldehyd- og epoksy-grupper. Eksempler på disse monomerer er akrylnitril og oc-alkyl-substituerte akrylnitriler. Estere av akrylsyre og cc-substituerte akrylsyrer som f.eks. metylmetakrylat, etylakrylat, butylakrylat, heksylakrylat, 2-etyl-heksylakrylat, p-hydroksy-propyl-(met )-akrylat, hydroksyetyl-akrylat, estere av a,P-etylen-umettede polykarboksylsyrer som f.eks. dietyl-maleat og dibutyl-fumarat, amider og substituerte amider av a-P-etylen-umettede syrer som f.eks. akrylamid, metakrylamid, N-metyl-(met )-akrylamid og N-metylol-(met )-akrylamid. Variasjoner er også foretatt med hensyn til typen av anvendt umettet syre. For noen anvendelser er det således påberopt fordeler ved å anvende en di- eller polykarboksylsyre, i stedet for eller i tillegg til en monokarboksylsyre (se f.eks. britisk patentskrift nr. 935.420 og US patentskrift nr. 2.868.754.

I britisk patentskrift nr. 888.503 beskrives en sammensetning omfattende en interpolymer med fra 50 til 99,8 vekt% av et konjugert dien, fra 0 til 49,8 vekt% av en monoalkenyl-monomer som er kopolymeriserbar med dienet, fra 0,1 til 10 vekt% av et N-alkylol-amid av en a-|3-olefinumettet karboksylsyre og fra 0,1 til 10 vekt% av en a-Ø-olefinumettet karboksylsyre. Beskrivelsen i dette britiske patentskrift lærer en fremgangsmåte for fremstilling av interpolymerene ved polymerisering av en vandig dispersjon av monomerene, og spesielt en 1-trinns porsjonsvis reaksjon for fremstilling av polymerlatekser fra forskjellige kombinasjoner av de nevnte monomerer.

I britisk patentskrift nr. 1.473.851 omhandles en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av karboksylerte latekser under anvendelse av et flertall reaktorer, foretrukket to, hvori alle reaksjonsbestanddeler tilfores til den forste reaktor på kontinuerlig grunnlag. Det er nå funnet at karboksylerte latekser som i bruk gir produkter med forbedrede fysikalske egenskaper, kan fremstilles kontinuerlig ved hjelp av denne fremgangsmåte, og også ved hjelp av en porsjonsvis fremgangsmåte, ved innlemmelse av en N-alkylol-amidmonomer under anvendelse av en modifisert reaksjonsprosedyre hvori i det minste noe av N-alkylolamid-monomeren tilsettes i et mellomtrinn av polymerisasjons-prosessen.

U.S. patentskrift nr. 3882070 omhandler en fremgangsmåte for fremstilling av persulfatstabiliserte latekser, hvori en blanding av monomerer omfattende konjugert diolefin-monomer, aryl-vinyl-monomer og eventuelt andre monomerer kopolymeriseres med N-metylol-akrylamid i fravær av overflateaktivt middel eller emulgeringsmiddel i en to-trinns porsjonspoly-merisering. I det første trinn fremstilles en kimlateks ved polymerisering av fra 30-50 vekt% av monomer-blandingen og eventuelt N-metylol-akrylamid inntil omdannelsen er fullstendig. I det annet trinn tilsettes den resterende del på 50-70 vekt% av monomer-blandingen til kimlateksen sammen med N-metylol-akrylamid og eventuelt initiator, hvorpå polymeriseringen gjennomføres inntil omdannelsen er fullstendig. Overflateaktivt middel anvendes ikke under fremgangsmåten, da stabiliseringen er innebygd i emulgeringspartiklene ved hjelp av sulfat-gruppene fra persulfat-initiatoren, og N-metylol-akrylamid anvendes som ko-katalysator for å forhindre hydro-lyse av persulfat-radikalene til hydroksyl-grupper. I nærvær av N-metylol-akrylamid synes sulfat-ion-radikaler å starte dannelse av polymerkjeder med sulfatgrupper på endene av kjedene, og dermed fremstille latekser med god stabilitet. Fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse er svæsrt forskjellig fra metoden i henhold til U.S. patentskrift nr. 3882070, blant annet ved at et emulgeringsmiddel anvendes og alle monomerkomponentene (a), (b) og (c) polymeriseres i nærvær av emulgeringsmidlet i det første trinn, inntil en omdannelse på 50 - 80%. Størstedelen av polymeriseringen finner sted' i dette trinnet. Med andre ord er det første trinnet ikke en polymerisering hvor bare eri liten del monomer omdannes til polymer (f.eks. 1 - 15%), dvs. hvor reaksjonen ikke omfatter fremstilling av en kimlateks. Bortsett fra å gi en karboksylert lateks som ved anvendelse har forbedrede fysiske egenskaper, gir denne fremgangsmåten en polymerisa-sjonsreaksjon som er lettere å kontrollere. Videre er lateks-produktet renere, dvs. at det er vesentlig fritt for koagler og "gryn", noe som er av særlig viktighet der lateksen anvendes i papir-belegningsblandinger.

Polymerisasjonsreaksjonen kan gjennomføres som en porsjonsvis reaksjon. Den gjennomfores imidlertid foretrukket som en kontinuerlig polymerisasjonsprosess omfattende (1) monomerene tilfores kontinuerlig til en forste reaktor som holdes ved 70 til 85°C og polymeriseres deri med en gjennomsnittlig oppholdstid på 3 til 5 timer; (2) reaksjonsblandingen fjernes kontinuerlig fra den forste reaktor til i det minste en etterfølgende reaktor som holdes ved 85 til 100°C hvori polymeriseringen fortsettes og (3) den karboksylerte lateks fjernes kontinuerlig fra den siste reaktor, idet i det minste noe av en N-alkylol-amid-komonomer tilsettes til den annen reaktor. Tre eller flere reaktorer kan anvendes. Ved denne spesielle utforelsesform av oppfinnelsen gjennomfores imidlertid den kontinuerlige prosess i to omrorte tankreaktorer, med en total gjennomsnittlig oppholdstid på 6 til 10 timer. Anvendelsen av bare to reaktorer, bortsett fra at det forenkler prosessen, holder kapitalomkostningene på et minimum.

Det konjugerte dien har foretrukket 4 til 10 karbonatomer, typisk 4 til 6 karbonatomer. Butadien, isopren og 2,3-dimetyl-butadien er eksempler idet butadien foretrekkes.

Den ikke-karboksyliske komonomer kan være en vinylaromatisk forbindelse som f.eks. styren, som foretrekkes, eller en alifatisk monomer som f.eks. et umettet nitril, f.eks. akrylnitril eller metakrylnitril, eller en ester av en umettet karboksylsyre med en alkohol med fra 1 til 10 karbonatomer. Eksempler på passende estere er metylakrylat, etylakrylat, metylmetakrylat, heksylakrylat og 2-etyl-heksylakrylat. Når umettet nitril anvendes, anvendes det foretrukket bare i en opp til 50% blanding med en annen av de ovennevnte ikke-karboksyliske monomerer, spesielt styren. Blandinger av ikke-karboksyliske komonomerer (andre enn med umettede nitrilmonomerer) kan anvendes om dette onskes. Mengden av ikke-karboksylisk komonomer som anvendes er foretrukket fra 30 til 85 vekt%, og mer foretrukket 40 til 60 vekt% basert på totale monomerer.

Den a-P-etylen-umettede karboksylsyre som anvendes kan være en monokarboksylsyre, en polykarboksylsyre, eller en blanding av disse syrer. Foretrukket har syrene 2 til 10 kjede-karbonatomer. Akrylsyre, metakrylsyre, etakrylsyre, krotonsyre og sorbinsyre er eksempler på monokarboksyliske syrer som kan anvendes, idet akrylsyre og metakrylsyre foretrekkes. Maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre og sitrakon-syre er eksempler på polykarboksyliske syrer som kan anvendes, idet maleinsyre, fumarsyre og helt spesielt itakonsyre foretrekkes. Substituerte monokarboksylsyrer og substituerte polykarboksylsyrer kan om onsket anvendes. Mengden av anvendt karboksylsyre er foretrukket 0,25 til 5,0% basert på vekten av totale monomerer, mer foretrukket 1 til 2,5%. Karboksylsyren som tilfores til det forste trinn er foretrukket i fri syreform. En andel av syren kan imidlertid forhåndsblandes med elektrolytten og tilfores reaktoren som det oppnådde salt. I tilfellet med en polykarboksylsyre kan saltet være det salt som oppnås ved delvis nøytralisering eller fullstendig noytralisering, etter onske.

N-alkylolamidet av en anvendt a-P-etylen-umettet karboksylsyre kan f.eks. være et av dem som nevnes i .britisk patentskrift nr. 888.503, Disse har generelt fra 4 til 10 karbonatomer, idet N-metylolakrylamidet og N-metylolmetakrylamidet foretrekkes. Mengden av anvendt N-alkylolamidmonomer er foretrukket 0,5 til 5% basert på vekten av totale monomerer, mer foretrukket 1 til 2%.

Ved fremgangsmåten i "henhold til oppfinnelsen kan enten all monomerkomponent (d) tilfores det annet trinn eller tilforselen deles mellom det forste og annet trinn. Hvor tilforselen deles bor andelen av komponent (d) tilfort til det forste trinn ikke overstige 50 vekt% basert på den totale vekt av tilfort komponent (d), og fordelaktig ikke overstige 30%. Hovedmengden (eller al ) komponent (d) tilfores således til det annet trinn. Den eventuelle deling mellom de to trinn avhenger av de anvendte reaksjons-betingélser. Når disse er slik at den angitte omdannelse (50 til 80%) ikke kan oppnås i det forste trinn i lopet av et rimelig tidsrom, foretrekkes det å dele tilsetningen mellom de to trinn som nettopp beskrevet. Hvor en omdannelse innen det angitte område oppnås uten vanskelighet, foretrekkes det dog

å tilfore all komponent (d) til det annet trinn.

Mens man her ikke onsker å binde seg til noen spesiell teori, antas det at ved tilsetningen av N-alkylolamid-monomeren /komponent (d) J etter en omdannelse av 50 til 80% er blitt oppnådd i det forste trinn, vil en hoy prosentandel av N-alkylolamin-monomeren kopolymeriseres på overflaten av de voksende latekspartikler. Dette gir partikler med de funksjonelle hovedkomponenter (karboksyl og N-alkylolamid) på overflaten og dette forer til overlegne egenskaper ved de anvendelser som lateksen benyttes for. Tilsetning av N-alkylolamid-komonomer på denne måte resulterer derfor i en mer brukbar innlemmelse av denne monomer, folgelig mer effektiv monomeranvendelse og bedre prosessokonomi.

Foretrukne monomerkombinasjoner som anvendes ved oppfinnelsen er butadien/styren/umettet syre/N-metylolakrylamid og en lignende sammensetning hvori opp til 50% av styrenet er erstattet med akrylnitril. De monomerer som tilfores til det forste trinn kan tilfores i separate strommer, men tilfores foretrukket i blanding. Foretrukket tilfores den sure komponent som en fortynnet opplosning i vann.

Ved den foretrukne utforeIsesform av oppfinnelsen hvori an totrinns reaksjon gjennomfores som en kontinuerlig prosess i to omrorte tankreaktorer med en total oppholdstid på 6 til 10 timer, holdes den forste reaktor ved 70 til 85°C, foretrukket 75 til 80°C og den annen og eventuelle etter-følgende reaktor, ved 85 til 100°C, foretrukket 90 til 95°C. Lignende temperaturer anvendes generelt når prosessen gjennomfores som en totrinns porsjonsvis reaksjon. Lavere temperaturer, f.eks. 50 til 60°C kan anvendes, men reaksjonstiden vil da bli tilsvarende forlenget. Reaktoren eller reaktorene som anvendes er normalt utstyrt med kapper for temperaturstyring innen de angitte områder og polymeriseringen foregår under hovedsakelig konstante temperaturbetingelser i hvert trinn. Det foretrekkes imidlertid å innstille reaksjonsbetingelsene slik at det meste av polymerisasjonsvarmen adsorberes av reaksjonsblandingen. Dette kan fremmes ved forhåndskjoling av monomer-blandingen som tilfores til det forste trinn. Hvor to eller flere reaktorer anvendes behover disse ikke å ha det samme volum.

Monomerene tilfores til det forste trinn med emulgeringsmiddel eller midler, elektrolytt, eventuelt en molekylvekt-modifiserende bestanddel som et merkaptan, og andre bestanddeler som vil være vel kjent innenfor emulsjonspolymerisa-sjons-teknikken. Alle disse bestanddeler kan tilfores til det forste trinn separat, men det foretrekkes forst og frem^ stille separate vandige losninger av (1) emulgeringsmiddel og elektrolytt, (2) karboksylsyre, (3) N-alkylolamid-monomeren og å blande disse med det modifiserende middel og de andre monomerer i en utporsjonering og tilforselsenhet. Initiatoren, foretrukket en kilde for peroksydisulfation, injiseres inn i denne blanding i tilforselsledningen til reaktoren. Emulgeringsmidlet som anvendes er foretrukket et alkalimetall- eller ammonium-alkylarylsulfonat med opp til 20 karbonatomer, som f.eks. natriumdodecylbenzensulfonat

eller natriumdibutylnaftalensulfonat. Natriumtoluensulfonat

som ikke er et emulgeringsmiddel, er nyttig som et hjelpe-middel. Mengden av anvendt emulgeringsmiddel er foretrukket

1 til 3 vektdeler pr. 100 vektdeler monomer, spesielt 1,2

til 2,0 vektdeler pr. 100 deler monomer. Den totale mengde av vann som tilsettes til reaktoren er foretrukket slik at det gir en konsentrasjon i det forste trinn på 50 til 58 vekt%

(annet material enn vann). N-alkylolamid-komonomeren tilsettes i det annet trinn foretrukket som en opplosning i vann med f.eks. 40 til 80% konsentrasjon.

Hovedandelen av polymerisasjonsreaksjonen foregår i det forste trinn. Med andre ord er det forste trinn ikke en forpolymerisasjonsprosess hvori bare en lav omdannelse av monomer til polymer foregår (f.eks. 1 til 15%), dvs. at reaksjonen ikke innbefatter fremstilling av en kimlateks.

Som det vil være klart for den fagkyndige må den eller de anvendte reaktorer være konstruert for å tåle trykk på grunn av at butadien kopolymeriseres ved forhoyede temperaturer. Bortsett fra egentrykket som utvikles under reaksjonen behover ikke noe utvendig trykk utoves. Polymeriseringen gjennomfores ved en sur pH, idet pH innstilles til det onskede nivå når lateksen utvinnes.

De overlegne egenskaper av lateksen fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er spesielt merkbare ved bruk innenfor området med papirbelegging, idet lateksen gir papirsorter med forbedrede torre og fuktige opptagningsegenskaper, og gode våtstyrkeegenskaper. Forbedrede opptagningsegenskaper er spesielt nodvendige når det belagte papir skal anvendes for offset-trykking. Regulering av monomerforholdene muliggjor også fremstilling av latekser med den nodvendige mykhet og glatthet for rotasjonsdyptrykk-anvendelser.

Fremgangsmåten forer frem til en vandig sammensetning for belegging av papir og papp omfattende en karboksylert lateks fremstilt ved den nevnte fremgangsmåte og som eventuelt er tilsatt et pigment, og eventuelt andre bestanddeler som f.eks. et eller flere dispergeringsmidler, antiskum-midler og fortykningsmidler. Eksempler på pigmenter som kan anvendes er leire (f.eks. kaolin), kalsiumkarbonat, talkum, tiandioksyd, aluminiumoksyd, silisiumoksyd og satin-hvitt. Leire og satin-hvitt foretrekkes.

Latekser fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er imidlertid ikke bare anvendelige for papirbelegging, idet man ved å variere parametrene for fremgangsmåten lett kan fremstille latekser egnet for en lang rekke anvendelser, idet en spesiell viktig anvendelse er ved fremstillingen av det sekundære underlag ved fremstilling av tuftede tepper. Ved fremstillingen av det sekundære underlag påfores et annet lag av et underlag som f.eks. strie til baksiden av teppet og festes til dette under anvendelse av en lateksblanding. Lateksblandingen spres ut på baksiden av teppet og det sekundære underlag påfores. Sammensetningen fores så gjennom et valsegap for å fremme klebing og sikre at tilstrekkelig blanding penetrerer inn i teppetuftene. For anvendelser med sekundære underlag må lateksen ha gode hurtig-hefteegenskaper, torke hurtig, medfore utmerket tufte-låsing og ha hoy adhesjon til det skundære underlag. En typisk sammensetning omfatter 100 vektdeler lateks (torr vekt), 200 til 400 deler av et fyllstoff som f.eks. finpartiklet kritt, kalksten eller dolomitt og et fortykningsmiddel som f.eks. et polyakrylat. Mengden av fortykningsmiddel som anvendes bor holdes på et minimum for de beste hurtig-hef tende egenskaper.

Eksempler på andre anvendelser av lateksene fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er ved behandling av tekstiler og fibrose materialer ved metning (impregnering) og bakside-limeteknikk som er vel kjent av den fagkyndige.

Den lateks som fremstilles ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen har sterkt geldannede partikler med gjennomsnittlig storrelse 1700 til 1800 Å som er typisk for "varm-polymeriserte" karboksylerte latekser.

De folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. (Angivelse av deler er på basis av vektdeler).

EKSEMPEL 1

En karboksylert lateks ble fremstilt fra butadien, styren, itakonsyre og N-metylolakrylamid (i det folgende benevnt NMA) under anvendelse av folgende sammensetning:

Polymerisasjonen ble gjennomfort kontinuerlig i 2 reaktorer. Den forste reaktor ble holdt ved 75°C og den annen ved 85°C. Alt NMA ble tilsatt til den annen reaktor. Gjennomsnittlig oppholdstid i den forste reaktor var 4,5 timer og omdannelsen av monomer til kopolymer oppnådd i den forste reaktor var 80%. Total omdannelse var 96 til 98%. Reaksjonen lot seg lett dtyre og ga en utmerket ren lateks, dvs. uten "gryn" eller "korn".

Prover av denne lateks ble satt sammen til en standard papir-belegningssammensetning av:

til å gi en belegnings-farveblanding med pH 8, totalt faststoffinnhold 60% og Brookfield viskositet (Spindle 4, 20 omdr. pr. min., 25°C) på 4.000 eps. Blandingen ble påfort på 100% bleket papir med flatevekt 60 g/m 2 til en beleggvekt på 11 g/m 2 under anvendelse av en laboratorie-slepeblad-belegningsinnretning og det belagte papir ble torket i en luftsirkulasjonsovn i 2 min. ved 110°C. Papirene ble kalandrert til omtrent 60% glans for testing (papir A).

For sammenligning ble lignende papirprover fremstilt under anvendelse av en hoykvalitets sammenlignbar lateks med lignende bundet styreninnhold (papir B) og likeledes en karboksylert lateks fremstilt som ovenfor idet bare NMA ble erstattet med en blanding av en umettet monokarboksylsyre og en substituert ester av en umettet karboksylsyre.

Disse papirer ble testet med folgende resultater:

De anvendte testmetoder var de vanlige standardmetoder anvendt innenfor papirbelegningsindustrien.

Det kan sees at den karboksylerte lateks fremstilt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ga en vesentlig forbedring i torr klebing og forbedret fuktig klebing mens andre egenskaper ble godt bibeholdt.

EKSEMPEL 2

En lateks ble fremstilt i henhold til sammensetningen gitt

i eksempel 1 (med unntagelse av at merkaptaninnholdet var 0,5 deler) ved hjelp av en 2-trinns porsjonsreaksjon gjennomfort i en crowrt-korkkolbe, omrort i en kolberoterende innretning i totalt 24 timer ved 60°C. N-metylolakrylamidet ble tilsatt etter 16 timer, og omdannelsen av monomer til polymer ved dette tidspunkt var 80%. Endelig omdannelse var 96 til 98%.

Papirbelegningsblandinger ble fremstilt og testet som tidligere under anvendelse av prover av denne lateks (papir D) og den sammenlignbare lateks fra eksempel 1 (papir E) såvel som fra en lateks fremstilt ved hjelp av den porsjonsvise metode som er beskrevet ovenfor idet bare NMA ble erstattet med en blanding av umettet karboksylsyre og en ester, som i eksempel 1 (papir F) for å sikre den fulle sammenlignbarhet av resultatene. Egenskapene av hver prove var:

for sammenligning

EKSEMPEL 3

Eksempel 2 ble gjentatt under anvendelse av forskjellige mengdeforhold, nemlig butadien 39 deler, styren 58 deler, itakonsyre 2 deler og NMA 1 del (papir D<1> og papir F').

EKSEMPEL 4

Prover av lateksen fremstilt i eksempel 2 (lateks D), en høykvalitet sammenlignbar sekundær underlagslateks med lignende bundet styreninnhold (lateks G) og av sammenlignings-lateksen (lateks F) ble testet i en sekundær underlags-sammensetning:

Sekundære teppeunderlagsprover ble fremstilt fra hver sammensetning og behandlet med folgende resultater:

For sammenligning

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en karboksylert lateks omfattende en kopolymer av: (a) minst et konjugert dien, (b) 30 - 85 vekt% av minst en monovinyl-ikke-karboksylisk komonomer, (c) 0,25 - 5 vekt% av minst en etylenumettet karboksylsyre, og (d) 0,5-5 vekt% av minst et N-alkylolamid av en alfa-beta- etylenumettet karboksylsyre, idet alle %-andeler er basert på den totale vekt av monomerene, karakterisert ved at polymerisasjonsreaksjonen gjennomføres i to eller flere trinn i nærvær av emulgeringsmiddel, alle de monomere komponenter (a), (b) og (c), alt emulgeringsmiddel og initiator, idet 0-50 vekt% av hele mengden av monomerkomponent (d) tilføres det første trinn hvor polymerisering gjennomføres til en omdannelsesgrad på 50 - 80%, idet tilsvarende 50 - 100 vekt% av mengden av monomerkomponent (d) tilføres til det annet trinn, og den karboksylerte lateks utvinnes fra det siste trinn.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bare to reaksjonstrinn anvendes.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at reaksjonen gjennomføres som en kontinuerlig polymerisering.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det anvendes en total mengde monomerkomponent (d) på 1 til 2% basert på den totale vekt av monomerkomponentene (a), (b), (c) og (d).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at all monomerkomponent (d) tilføres til det annet trinn.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at mengden av monomerkomponent (d) tilført til det første trinn ikke overstiger 30% av den totale vekt av monomerkomponent (d) tilført til polymeri-seringsreaksjonen.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at reaksjonen gjennomføres som en kontinuerlig prosess i to omrørte tankreaktorer hvori den første reaktor holdes ved 70 - 85°C og den annen reaktor holdes ved 85 - 100°C og hvor den gjennomsnittlige oppholdstid i den første reaktor er 3 - 5 timer.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det anvendes en total oppholdstid på 6 - 10 timer.