NO155896B

NO155896B - Fremgangsmaate til utvinning av olje fra et underjordisk reservoar.

Info

Publication number: NO155896B
Application number: NO813031A
Authority: NO
Inventors: Dieter Balzer; Kurt Kosswig
Original assignee: Huels Chemische Werke Ag
Priority date: 1980-09-10
Filing date: 1981-09-07
Publication date: 1987-03-09
Also published as: ATE4468T1; RO85383A; US4478281A; CA1159362A; EP0047370A1; YU210481A; EP0047370B1; NO155896C; NO813031L; HU186421B; RO85383B

Abstract

I en fremgangsmåte til utvinning av vidtgående emulsjonsfri olje fra et underjordisk reservoar av midlere eller høy salinitet ved injisering av en oppløsning eller dispersjon av karboksymetylerte oksetylater i en injeksjonsboring blir tensidet slik utvalgt at faseinversjonstemperaturen av systemet råolje/formasjonsvann/tensid ligger 0 - 10°C over temperaturen i reservoaret.

Description

Fremgangsmåte ved luftkondisjonering av et antall lokaler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte ved luftkondisjonering av et antall lokaler ved hjelp av fra ett eller flere sentrale luftkondisjoneringsaggregater innblåst luft som føres til og fordeles i de enkelte lokaler som primærluft i en mengde som i det vesentlige svarer til ventilasjonsbehovet og ved ejektorvirkning

medbringer og blandes med en viss mengde lokalluft, sekundærluft, i en eller flere i vedkommende lokaler anbragte induksjonsapparater, i hvilke sekundærluftens temperatur før blandingen med primærluften påvirkes ved hjelp av varmeutvekslere som er anordnet i induksjonsapparatene.

De bygg som ble oppført for bare noen år siden ble bygget på en meget tradisjonell

måte, dvs. ytterveggene var som oftest bærende og besto av kraftig materiale, f. eks. tegl, vindusflaten i fasadene var liten, ofte ikke over 15 pst. av den totale fasade-flate, innerveggene ble utført som bærende vegger med f. eks. tegl- eller betonghul-steiner og bjelkelagene var forholdsvis

kraftige. Dette førte med seg at den varme som på en eller annen måte ble tilført byggene og ikke gikk med for å dekke gjennomgangstapene, kunne magasineres i bygningsmaterialet. Byggenes varmemaga-sin kunne mange ganger være så stort at der ikke trengtes noe ekstratilskudd for

nattoppvarming. Byggenes luftkondisjoner-ingsanlegg ble som oftest satt igang tidlig om morgenen eller var — hvis nødvendig

— i drift hele natten for derved å dra nytte av den kjøligere natteluften og på

den måte kjøle ned byggene til en passende dagarbeidstemperatur.

Hvis man anvender dette prinsipp på et bygg som er oppført etter moderne byg-gemetoder, vil man merke at byggets var-memagasineringsevne er liten, dvs. tem-peratursenkningen hhv. -økningen skjer meget hurtig og kraftig. De materialer som har mulighet til å lagre varme i nevne-verdig grad, anvendes nu bare i liten utstrekning. Fasadene utføres med stor glassflate (opptil 50 pst. glassflate er idag ikke uvanlig), av lette fasadeelementer, lette mellomvegger, tynne betongbjelkelag osv.

De eldre byggs selvreguleringsevne, dvs. mulighet for i stor utstrekning å oppta henholdsvis avgi varme, må derfor i moderne bygg erstattes med en nøyaktig tem-peraturregulering. For å unngå denne ulempe har man i stor utstrekning anvendt det prinsipp å begrense den fordelte luftmengde til den for ventilasjonsbehovet nødvendige, idet rommets varmebelastning kompenseres ved hjelp av i hvert rom anbragte varmeutvekslere som i varmt vær (sommertid) mates med kaldt vann og ved hjelp av hvilke romluften bringes til å passere ved ejektorvirkning under utnyt-telse av ventilasjonsluftens (primærluftens) energi. Et sådant system er beskrevet f. eks. i US patent 2 363 294. Ved kaldt vær (vintertid) mates varmeutvekslerne med varmt vann, hvorved blant annet over-føringstapene gjennom rommets ytterveg-ger kompenseres. En ønsket individuell regulering av romtemperaturen kan skje ved regulering av varmeutvekslernes kapasitet (enten ved variasjon av den sirkulerende vannmengde eller av den gjennom varmeutvekslerne passerende luftmengde).

Ved at man hittil har brukt å variere vanntemperaturen i varmeutvekslerne avhengig av tilstanden utendørs og årstiden har en ønsket økning av romtemperaturen krevet en økning av varmeutvekslernes kapasitet når disse mates med varmt vann, og en minskning av kapasiteten når de mates med kaldt vann.

En ulempe ved dette system er at hvis en person i et eller annet rom ønsker å øke eller senke den innblåste lufts temperatur, kan han ikke på forhånd vite i hvilken retning manøverorganet for kapasi-tetsreguleringen skal omstilles for å oppnå det ønskede resultat, da han ikke vet om et varmende eller kjølende medium i øye-blikket strømmer gjennom systemet.

En annen ulempe er at det disponible reguleringsområdets størrelse er avhengig av temperaturdifferansen mellom vannet i varmeutvekslerne og romluften, og i det tilfelle at vanntemperaturen er blitt lik romtemperaturen, er reguleringsmulighe-ten ikke lenger tilstede.

Oppfinnelsen, som tar sikte på å eliminere de nevnte ulemper, utmerker seg ved at — uten hensyn til tilstanden utendørs og årstiden (temperatur og sol) — det væskeformede medium som tilføres induksjonsapparatenes varmeutvekslere, holdes på en for hele anlegget i hovedsaken felles temperatur som er lavere enn sekundærluftens temperatur, og at primærluftens temperatur reguleres i avhengighet av tilstanden utendørs (temperatur og sol). Ved å holde det vann som, tilføres varmeutvekslerne på en temperatur som stadig er vesentlig lavere enn romluftens temperatur, har om-stilling av manøverorganet i en viss retning alltid den samme virkning på romtemperaturen, samtidig som der alltid står et stort reguleringsområde til disposisjon.

En ytterligere fordel er at noen såkalt soneinndeling av sirkulasjonssystemet for det væskeformede medium for å kunne til-passe mediotemperaturen til orienteringen av de forskjellige deler av bygget med hensyn til værlag og solforhold, er blitt unød-vendig.

For i vintertid å kunne tilføre lokalene den for opprettholdelsen av romtemperaturen nødvendige varmemengde, kan hensiktsmessig ventilasjonsluften (primærluften) tilføres med overtemperatur tilpas-set etter forholdene utendørs (temperatur og solstråling). For under disse forhold å eliminere det energitap som en samtidig kjøling med mediet og oppvarming med luften vil kunne gi opphav til, kan det sirkulerende vann i henhold til en egnet ut-førelse utnyttes til sentral for varming av primærluften. Dette skjer ved at det i induksj onsapparatenes varmeutvekslere oppvarmede medium ledes gjennom en eller flere av de varmeutvekslere som inngår i det eller de sentrale luftkondisjoneringsaggregater og gjennom hvilket eller hvilke primærluften inntas.

For å hindre kondensasjon av romluftens fuktighet på induksjonsapparatenes varmeutvekslere, bør det medium som tilføres disse varmeutvekslere, holdes på en temperatur som ikke i vesentlig grad underskrider romluftens (sekundærluftens) duggpunkttemperatur, ved at der i forekommende tilfelle i den sluttede sirkulasjonskrets innføres en avpasset mengde varme fra en særskilt varmekilde.

For ved stigende utetemperatur å holde differansen mellom temperaturen av det medium som tilføres induks jonsapparate-nes varmeutvekslere og romtemperaturen tilstrekkelig stor til å sikre den ønskede størrelse av det disponible reguleringsområde, bør der fra den sluttede sirkulasjonskrets bortføres en avpasset mengde varme ved hjelp av en særskilt kjøleanordning.

Den nevnte regulering av medietem-peraturen kan fortrinnsvis skje ved tilset-ning av en avpasset mengde varmt henholdsvis kaldt medium. For da å sikre den best mulige driftsøkonomi gås her i henhold til oppfinnelsen frem således at det varme medium tilføres kretsen i et punkt som ligger i returledningen fra induksjonsapparatene og foran den eller de i patentpåstand 2 nevnte varmeutvekslere, samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes fra kretsen i et punkt i returledningen fra induksjonsapparatene, men foran ovennevnte punkt, samtidig som det avkjølte medium tilføres kretsen i et punkt i tilløpsledningen til induksjonsapparatene, samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes fra kretsen i et punkt i tilløpsledningen til induksjonsapparatene, men foran sistnevnte punkt.

Fordelen med å kunne forvarme den tilførte primærluft under samtidig kjøling av returmediet fra induksjonsapparatenes varmeutvekslere ved hjelp av den eller de i sentralaggregatet (-ne) anbragte varmeutvekslere bortfaller når utetemperaturen er lik eller høyere enn temperaturen av det sirkulerende medium. I disse tilfelle er det hensiktsmessig å føre det fra induksjonsapparatene avgående medium tilbake ved forbikobling direkte til induksjonsapparatene uten først å la det passere den eller de varmeutvekslere som befinner seg i det eller de sentrale luftkondisjoneringsaggregater.

En hensiktsmessig utførelse av oppfinnelsen utmerker seg ved at varmeutveksleren (-ne) i det eller de sentrale luftkondisjoneringsaggregater i forekommende tilfelle (sommertid) anvendes til kjøling og avfuktning av ventilasjonsluften (primærluften).

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i tilslutning til tegningen som viser et antall eksempler på utførelser av anlegg ved hvilke oppfinnelsen er anvendt.

På tegningen viser 1 et antall varmeutvekslere som inngår i de til anlegget hørende induksjonsapparater, og 2 en var-meutveksler i anleggets sentralaggregat. En rørledning 3 danner med delene 1 og 2 en sluttet sirkulasjonskrets for et væske-formet medium. I kretsen inngår også en sirkulasjonspumpe 4. Pilen 5 angir en ven-tilasjonsluftstrøm gjennom varmeutveksleren 2 for sentral forvarming av denne luft. Fig. 2 viser et arrangement for oppretthol-delse av en konstant væskestrøm gjennom varmeutveksleren 2 ved hjelp av en separat pumpe 6 og en shuntledning 7, uten hensyn til om en eller flere av varmeutvekslerne 1 er helt eller delvis avstengt. Fig. 3 viser et arrangement ved hjelp av hvilket en avpasset mengde varmt medium fra en (på tegningen ikke vist) særskilt varmekilde tilføres sirkulasjonskretsen ved 8 samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes ved 9, for å holde det til varmeutvekslerne tilførte medium på en temperatur som ikke i vesentlig grad underskrider romluftens duggpunkttemperatur ved hjelp av en termostat 10 og en reguleringsventil 11. Fig. 4 viser et arrangement, ved hjelp av hvilket en avpasset mengde kaldt medium fra en (på tegningen ikke vist) separat væskekjøler tilføres sirkulasjonskretsen ved 12, samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes ved 13, for å holde det til varmeutvekslerne 1 tilførte medium på en forutbestemt temperatur, som er lavere enn romluftens temperatur, ved hjelp av en termostat 14 og en reguleringsventil 15. Som det fremgår av de to sistnevnte figu-rene tilføres det oppvarmede medium (fig.

3) kretsen i et punkt i returledningen fra varmeutvekslerne 1 og foran varmeutveksleren 2, samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes fra kretsen i et punkt i returledningen fra varmeutvekslerne 1, men foran ovennevnte punkt, mens ved driftstilfellet i henhold til fig. 4 det av-kjølte medium tilføres kretsen i et punkt i

tilløpsledningen til varmeutvekslerne 1, samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes fra kretsen i et punkt i til-løpsledningen til varmeutvekslerne 1, men foran sistnevnte punkt.

Hvis ventilasjonsluften 5 har en temperatur som er for høy til å kunne kjøle det fra varmeutvekslerne 1 kommende medium, (hvilken temperatur avføles av en termostat 20), holdes det til varmeutvekslerne 1 tilførte medium på den tilsiktede temperatur bare ved hjelp av det ved .12 tilførte avkjølte medium. I dette driftstilfelle bør ventilasjonsluften 5 kunne av-kjøles og avfuktes sentralt, uavhengig av temperaturforholdene i varmeutvekslerne 1. Dette kan ifølge fig. 5 skje ved hjelp av en tre-veis omkoblingsventil 16 som styres av termostaten 20, og en shuntledning 17, ved hjelp av hvilke elementer sirkulasjonskretsen 3 kan oppdeles i to adskilte kretser 3a og 3b med en felles avtapning ved 18. På fig. 5 betegner 19 en tilførselsledning for tilførsel av kaldt medium til kretsen 3b. Denne tilførsel reguleres ved hjelp av en ventil 21 som styres av en termostat 22 som ligger i den fra varmeutveksleren 2 utgående luftstrøm 5. Varmeutveksleren 2 virker i dette driftstilfelle som et kjøle-element for ventilasjonsluften.

Claims

1. Fremgangsmåte ved luftkondisjonering av et antall lokaler ved hjelp av fra ett eller flere sentrale luftkondisj onerings-aggregater innblåst luft som føres til og fordeles i de enkelte lokaler som primærluft i en mengde som i det vesentlige svarer til ventilasjonsbehovet og ved ejektorvirkning medbringer og blandes med en viss mengde lokalluft, sekundærluft, i en eller flere i vedkommende lokaler anbragte induksjonsapparater, i hvilke sekundærluftens temperatur før blandingen med primærluften påvirkes ved hjelp av varmeutvekslere som er anordnet i induksjonsapparatene, karakterisert ved at — uten hensyn til tilstanden utendørs og årstiden (temperatur og sol) — det væskeformede medium som tilføres induksjonsapparatenes varmeutvekslere, holdes på en for hele anlegget i hovedsaken felles temperatur som er lavere enn sekundærluftens temperatur, og at primærluftens temperatur reguleres i avhengighet av tilstanden utendørs (temperatur og sol).

2. Fremgangsmåte i henhold til påstand 1, karakterisert ved at den av det sirkulerende væskeformede medium avgitte varme utnyttes til sentral forvarming av ventilasjonsluften (primærluften).

3. Fremgangsmåte i henhold til påstand 2, karakterisert ved at det medium som tilføres induksjonsapparatene holdes på en temperatur som ikke i vesentlig grad underskrider romluftens (sekundærluftens) duggpunkttemperatur, ved at der i forekommende tilfelle i den sluttede sirkulasjonskrets innføres en avpasset mengde varme fra en særskilt varmekilde.

4. Fremgangsmåte i henhold til påstand 2, karakterisert ved at det medium som tilføres induksjonsapparatene, holdes på den i påstand 1 angitte temperatur ved at der fra den sluttede sirkulasjonskrets bortføres en avpasset mengde varme ved hjelp av en særskilt kjøleanord-ning.

5. Fremgangsmåte i henhold til en av de foregående påstander, hvor varmen tilføres henholdsvis bortføres ved tilset-ning av en avpasset mengde varmt henholdsvis kaldt medium, karakterisert v e d at det oppvarmede medium tilføres kretsen i et punkt som ligger i returledningen fra induksjonsapparatene og foran den eller de i patentpåstand 2 nevnte varmeutvekslere, samtidig som en tilsvarende mengde medium avtappes fra kretsen i et punkt i returledningen fra induksjonsapparatene, men foran ovennevnte punkt, samtidig som det avkjølte medium tilføres kretsen i et punkt i tilløpsledningen til induksjonsapparatene og en tilsvarende mengde medium avtappes fra kretsen i et punkt i tilløpsledningen til induksjonsapparatene, men foran sistnevnte punkt.

6. Fremgangsmåte i henhold til påstand 5, karakterisert ved at varmeutveksleren (-ne) i det eller de sentrale luftkondisjoneringsaggregater i forekommende tilfelle (sommertid) anvendes til kjøling og avfuktning av ventilasjonsluften (primærluften).