NO155764B - Vevet traadbaand. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et vevet trådbånd for

en innretning, ved hvilken båndet løper over dreibare valser i retning av varptrådene, med på tvers av båndets løperetning liggende tråder, som har kammer som er krummet frem over vevnadens underside, og som griper inn i føringsspor på valsenes omkrets.

Vevede trådbånd av denne art blir f.eks. brukt som transportbånd for forskjellige produkter i industrien, spesielt i forbindelse med transport av gjenstander som er varme eller skal tørkes, og som skal påvirkes av luft fra undersiden og derfor må ha et gjennomtrengelig underlag. Vevede trådbånd kan også benyttes som støttebånd for løpende filterflater eller i forbindelse med dobbelte anordning som holdeinnretninger for stoffer som skal føres kontinuerlig gjennom en behandlingsvæske.

Fra US-PS 3 368 663 (svarende til DE-PS 12 71 624) er det kjent et vevet trådbånd av den innledningsvis angitte art hvor alle vefttrådene i vevnaden har V-formede kammer som er anordnet i avstander svarende til det dobbelte av varpdelingen, og som griper inn i omkretsspor i valsene, slik at det vevede trådbånd som løper over valsene, blir ført sideveis. Slike vevede trådbånd kan bare utføres som bredmaskevevnader, hvor bredden av maskene er adskillig større enn lengden i båndets løperetning. Dessuten finnes der mange rader av kammer som er fordelt over båndets bredde, og for hvilke der må anordnes et tilsvarende stort antall av omkretsspor i alle anordningens driv-, bære- og vendevalser som det vevede trådbånd løper over. Fremstillingen av slike spor i valsene medfører imidlertid store kostnader.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å skaffe et vevet trådbånd som på undersiden i bredderetningen bare har få kammer, og hvor der også i lengderetningen er anordnet bare så mange kammer i en rad som maksimalt er nød-

vendig for føringen av båndet.

Denne oppgave løses ved den foreliggende oppfinnelse ved at

de med kammer utstyrte tråder er i veftretning forløpende,

i avstand av flere1masker medinnvevede, i det vesentlige rettlinjede føringstråder, som har minst én, frem over undersiden av vevnaden utkrummet kam og på minst én side har en avflatning som er parallell til båndplanet.

Denne utførelsesform har den fordel at en føring av båndet

er mulig ikke bare <i forbindelse med bredmaskevevnader, men i praksis også i forbindelse med et hvert vilkårlig vevet trådbånd, fordi kammene ikke er anordnet i de regulære vefttråder,. men i spesielle føringstråder som kan innveves i en vilkårlig vevnad såvel som i vevnader med f.eks. kvadratiske masker eller med forskjellige bindingsformer. Derved for-hindrer den forutsatte avflatning at føringstrådene under drift dreier seg om^sine lengdeakser. Føringstrådenes kammer står således alltid ■ vinkelrett på planet for vevnadsbanen.

Breddene av føringstrådene er hensiktsmessig større enn bredden resp. diameteren for vevnadens vefttråder. Herved oppnås der nemlig ved vevnader av tynne tråder en stor stivhet i tverretning for vevnaden. Dessuten sikres det at føringskam-mene som er bøyet ut fra føringstrådene, er meget kraftige, slik at der garanteres en lang brukstid for det vevede trådbånd.

Bredden av føringstrådene kan være like stor som avstanden mellom vevnadens vefttråder. Derved oppnås en meget fast inn-binding av føringstrådene.

Ifølge oppfinnelsen kan føringstrådene i tverrsnitt hensiktsmessig være halvrunde eller halvovale, idet de halvrunde eller halvovale flater befinner seg på den mot valsene vendte underside av vevnaden, ved hvilken kammene står frem. Ved denne tverrsnittsform av føringstrådene har deres tilbøyde kammer en overflate som er utbult eller avrundet i løperetningen for det vevede trådbånd, slik at de løper spesielt lett inn i omfangssporene i valsene og på denne måte fører båndet spesielt godt.

Føringstrådene kan også ha et rektangulært tverrsnitt, og kantene kan være avrundet. Herved oppnås i det vesentlige den samme virkning som ved halvovale tverrsnitt.

Ved det vevede trådbånd ifølge oppfinnelsen kan enkelte vefttråder i vevnaden byttes ut med innvevede føringstråder med kammer som da strekker seg over hele bredden av det vevede trådbånd og derved ikke bare overtar den sideveise føring av det vevede trådbånd, men samtidig også avstiver båndet virksomt i tverretningen. Ved en annen utførelsesform kan lengden av føringstråden også være mindre enn bredden av det vevede trådbånd. En slik utførelsesform er f.eks. svært hensiktsmessig når der for føringen av båndet bare er nødvendig med en eller to rader av kammer i midten av båndet og selve det vevede bånd ikke trenger en avstivning i tverretningen.

Ved svært brede vevede trådbånd kan det være fordelaktig i tverretningen av båndet å anordne flere korte føringstråd-stykker i en rekke på avstand fra hverandre, slik at kammene i et enkelt føringstrådstykke flukter med kammene i de førings-trådstykker som sett i varpretningen, er innvevet bak dette. Det vevede trådbånd har da, sett i løperetningen, flere rader av føringstrådstykker med en eller flere kammer, idet disse føringstrådstykker er anordnet på avstand fra hverandre ikke bare i varpretningen, men også i veftrefningen av det vevede trådbånd.

De tilbøyde kammer i føringstrådene eller føringstrådstykkene er hensiktsmessig V-formet, idet deres basisbredde hensiktsmessig svarer til et multiplum av varpdelingen. Således vil en og en varptråd komme til å ligge i det kileformede stykke, hvor et ben av den V-formede kam bøyer seg ut fra den rettlinjede del av føringstråden resp. føringstrådstykket. Samtidig strekker de varptråder som ligger i området for kammene, seg gjennom vevnaden, slik at vevnadsflaten ikke er avbrutt ved utbøyningene av føringstrådene. Dette er f.eks. viktig i forbindelse med silvevnadsbånd som på de enkelte steder

i

ikke skal oppvise større hull, slik dette f.eks. er tilfellet med de kjente kam-bredmaskevevnader.

i

I enkelte tilfeller kan'det også være hensiktsmessig å fremstille føringstrådene med kammene av et annet materiale enn trådene i det vevede trådbånd. For eksempel kan føringstrådene bestå av messing eller stål, mens trådvevnaden f.eks. er vevet helt eller delvis av kunststofftråder. Selvsagt er det også mulig å fremstille føringstrådene av et meget seigt kunststoff, slik at hele det1 vevede trådbånd består av kunststoff. Det kan f.eks. være fordelaktig når det vevede trådbånd ifølge oppfinnelsen blir benyttet som transportbånd for stoffer som skal føres gjennom en behandlingsvæske, f.eks. en sterk syre som angriper metalltrådene sterkt.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremkommer

ved den følgende beskrivelse og tegningen, hvori foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen blir nærmere beskrevet i form av eksempler.

Fig. 1 er et utsnitt av et grunnriss av et vevet trådbånd ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt gjennom det vevede trådbånd på fig. 1 i henhold til linjen II-II, med et utsnitt av en bære- eller omdreiningsvalse som det vevede trådbånd løper over. Fig. 3 viser på samme måte som fig. 1 et utsnitt av et grunnriss av en annen utførelsesform for det vevede trådbånd ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er et snitt gjennom det vevede trådbånd på fig. 1 i henhold til linjen IV-IV, idet båndet er plassert på en driv-eller omdreiningsvalse. Fig. 5 er et perspektivriss i større målestokk av et av de føringstrådstykker som benyttes i forbindelse med det vevede trådbånd på fig. 3 og 4. Fig. 6-9 viser forskjellige tverrsnittsformer for de ved oppfinnelsen anvendte føringstråder.

På tegningen er der med 10 betegnet et vevet trådbånd for

en transportanordning, av hvilken der på fig. 2 bare er vist en bære- eller omdreiningsvalse som det vevede trådbånd 10 løper over. Det vevede trådbånd 10 består av en vanlig vevnad med kvadratiske masker hvis forholdsvis tynne og bøyelige varptråder 12 er vevet sammen med noe stivere vefttråder 14 som strekker seg på tvers av løperetningen 13 for båndet 10.

Ifølge oppfinnelsen er omtrent hver tiende vefttråd 14 er-stattet med en føringstråd 15 som er medinnvevet i vevnaden i veftrefningen 16 i avstander på ti masker 17. Hver førings-tråd 15 har fem utbøyde kammer 18 (fig. 2) anordnet sideveis på avstand fra hverandre over undersiden 17' av vevnaden 10. Kammene 18 griper inn i omkretsspor 19 i bære- eller omdrei-ningsvalsen 11, når båndet 10 løper over valsen 11. Når båndet 10 har en tendens til å forløpe sideveis, dvs. avvike fra sin rette løperetning 13, vil det alltid i området for valsene

11 bli rettet inn igjen, fordi kammene 18 med sine flanker

20 ved de respektive kanter av omkretssporene glir inn i disse.

Fordi føringstrådene 15 ikke kan dreie seg om sine lengdeakser, har de på sin overflate en avflatning 21 som ikke ube-tinget trenger å være helt plan, men kan også være lett krummet. Eksempelvis kan føringstrådene ha det tverrsnitt med flat ovalform som er vist på fig. 8.

Ved det på fig. 1 og 2 viste utførelseseksempel er bredden

B av føringstrådene 15 større enn diameteren D av vefttrådene

14 i vevnaden, slik at trådvevnaden 10 i veftretningen 16

blir godt avstivet ved hjelp av føringstrådene 15.

Ved det på fig. 3 viste vevede trådbånd 10 er der i tverr-eller veftretningen 16 av båndet 10 istedenfor kontinuerlige føringstråder anordnet flere separate, korte føringstrådstyk-ker 22 og 23 i en rad i avstand e i lengderetningen. Således befinner der seg alltid ett føringstrådstykke 22 med to kammer 18 i området for hver sidekant 24 resp. 25 av det vevede trådbånd 10, og et kort føringstrådstykke ved midten av det vevede trådbånd 10. Av fig..3 fremgår det at føringstrådstykkene 22 og 23 har en sideveis avstand fra naboraden på tre masker, og at kammene på alle føringstrådstykker 22 resp. 23 flukter med hverandre i varpretningen.

Føringstrådstykkene 22 og 23 har en bredde B som er like stor som avstanden f mellom to nabovefttråder 14. Også førings-trådstykkene 22 og 23 er medinnvevet i trådvevnaden 10, idet de ikke opptrer på stedet for en vefttråd 14, men ligger mellom disse.

Av fig. 4 fremgår det at basisbredden g for kammene 18 er

slik avpasset av den svarer til to ganger varpdelingen 26,

dvs. avstanden mellom varptrådene. Herved kommer en og en varptråd 12 til å ligge i det kileformede stykke 27 som den V-formede kam 18 danner med de rettlinjede deler 28 av førings-trådstykkene 22 og 23. Føringstrådstykkene 22 og 23 kan på denne måte ikke forskyve seg i tverretningen 16 av det vevede trådbånd som de allikevel er fastklemt innbundet i.

Ved de på fig. 3 og 4 viste utførelseseksempler har førings-trådstykkene 22 og 23 halvovalt tverrsnitt. I den forbindelse ligger den plane flate 21 vendt oppover i det vevede trådbånd, mens den halvovale f.late 29 befinner seg på undersiden 17

som vender mot valsene 11. Kammene 18 er altså også utbøyet mot denne ovale flate 29 (fig. 5).

Istedenfor det halvovale tverrsnitt kan føringstrådstykkene også ha det på fig. 7 viste halvrunde tverrsnitt eller det på fig. 6 viste rettvinklede tverrsnitt eller til og med det på fig. 9 viste rektangulære tverrsnitt som f.eks. kan an-vendes ved trådvevnader med tykke vefttråder. Hensiktsmessig er føringstrådene med rettvinklede eller kvadratiske tverrsnitt avrundet ved hjørnene.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelseseksemplene. For eksempel er det mulig å anordne føringstrådstykker bare i midten av det vevede trådbånd, idet stykkene kan oppvise en eller flere kammer. Dessuten kunne føringstrådene eller føringstrådstykkene også være anordnet i større eller mindre sideveis avstand fra hverandre. Istedenfor V-formede kammer på føringstrådene og valsespor med rettvinklede tverrsnitt, kan der også benyttes U-formede kammer som løper i V-formede spor i valsene. Oppfinnelsens ramme blir dermed ikke overskredet.

Claims (8)

1. I 1. Vevet trådbånd (10) for en innretning, ved hvilken båndet (10) løper over dreibare valser (11) i retning av varptrådene (12), med på tvers•av båndets løperetning (13) liggende tråder, som har kammer som er krummet frem over vevnadens underside, og som griper inn i føringsspor (19) på valsenes omkrets,

   karakterisert, ved at de med kammer utstyrte tråder er i veftrefning (16) forløpende, i avstand av flere masker (17) medinnvevede, ; i det vesentlige rettlinjede førings-tråder (15; 22, 23), som Har minst én, frem over undersiden (17<1>) av vevnaden (10) utkrummet kam (18) og på minst én side i

   har en avflatning (21) som er parallell til båndplanet.
2. 2. Trådbånd ifølge krav 1,

   karakterisert ved at bredden (B) til førings-trådene (15) er større enn bredden henholdsvis diameteren (D) for vevnadens vefttråder (14).
3. 3. Trådbånd ifølge krav 1 eller 2,

   karakterisert ved at bredden (B) for førings-trådene (22, 23) er like stor som avstanden (f) mellom vefttrådene (14) i vevnaden (10).
4. 4. Trådbånd ifølge et av kravene 1-3,

   karakterisert ved at føringstrådene (15; 22, 23) er halvrunde eller halvovale i tverrsnitt og at deres halvrunde eller halvovale flate (29) befinner seg på den mot valsene (11) vendte underside (17') av vevnaden (10), og ved hvilken de utkrummede kammer (18) står frem.
5. 5. Trådbånd ifølge et av kravene i-3,

   karakterisert ved at føringstrådene (15) har rektangulært tverrsnitt og er avrundet ved deres kanter (30).
6. 6. Trådbånd ifølge et av kravene 1-5,

   karakterisert ved at føringstrådenes (15; 22, 23) lengde er mindre; enn trådbåndets bredde.
7. 7. Trådbånd ifølge et! av kravene 1-6,

   i

   karakterisert ved at de respektive førings-tråder er oppdelt i flere korte føringstrådstykker (22, 23), som er slik anordnet med avstanden (e) fra hverandre i tverretning av båndet (10), at kammene (18) i hvert føringstrådstykke (22, 23) flukter med kammene (18) til de i varvretningen (13) med innbyrdes avstand innvevede føringstrådstykker (22, 23).
8. 8. Trådbånd ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at kammene (18) er krummet V-formet og at basisbredden (g) for kammene (18) utgjør et multiplum av varpdelingen (26).