NO155684B - Fremgangsmaate for fjernelse av svoveldioksyd fra avgasser. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for fjernelse av svoveldioksyd fra avgasser ved absorpsjon i en absorpsjonsløsning og avdrivning (stripping) av S0fra denne ved hjelp av vanndamp, ved forhøyet temperatur. Avgassen føres gjennom en absorpsjonslsning som før absorpsjonen inneholder en vannlselig base i form av ioner av oppløste adipater, og før eller under vanndampavdrivningen tilfres adipinsyre, hovedsakelig i udissosiert form. Efter vanndamp-avdrivning utfelles adipinsyre fra absorpsjonslsningen ved av-kjøling, den gjenværende baseholdige lsning kan anvendes for ny absorpsjon, og adipinsyre tilføres derefter påny for å lette vanndampavdrivningen.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av harpiks-limte glassfibermatter.

Denne oppfinnelse angår fremgangsmåte til

fremstilling av glassfibermatter, hvor fibrene er limt sammen ved hjelp av harpiks, og mer spesielt angår oppfinnelsen en ny for forbedret fremgangsmåte til påføring av harpiks på glassfibre.

Det har vært laget, og lages, flere forskjel-lige typer av harpikslimte glassfibermatter. Disse matter består av glassfibre som er limt sammen ved kontaktpunkter med andre fibre ved hjelp av syntetiske harpikser. Glassfibrene som danner matten er i noen tilfelle kontinuerlige fibre som er krøllet opp over hverandre, og i- andre tilfeller fibre av forskjellig lengde' som går i kryss over hverandre på tilfeldig måte.

De glassfibermatter som her omtales har

harpikspartikler som limer glassfibrene sammen ved deres kontaktpunkter. Det er forbundet for-skjellige problemer med å innskrenke harpiks-påføringen til kontaktpunktene mellom fibrene når harpiksen påføres matten i flytende form,

og på grunn av disse problemer blir det på dette området praktisk talt universelt anvendt limende harpiks i form av pulver.

Alle de kommersielt vanlige metoder til fremstilling av pulveriserte harpikser lager partikler med en størrelse over omtrent 200 mesh (U.S. Sieve Series), mens hovedmassen av pulveret vanligvis vil ligge innenfor 40—80 mesh stør-relse (U.S. Sieve Series). De matter som oppfinnelsen spesielt angår, har fibre som ligger tettere enn 80 mesh, slik at harpikspartiklene filtreres fra og hviler på mattens overflate. Det oppstår derfor et vanskelig problem med fremstillingen av en matte hvor harpikspartiklene er jevnt fordelt i hele mattens tykkelse. Ved en kommersielt anvendt fremgangsmåte for påføring av pulveret til matten, strøs et lag av pulver på mattens overflate og matten ristes slik at pulveret siger ned gjennom mattens tykkelse. Man må ved denne metode passe godt på slik at pulveret fordeles jevnt i matten.

I en annen handelsvanlig metode til fremstilling av harpikslimte matter, frembringes en matte av oppkuttede fibre på et bevegelig bånd, og det plasserer et lag pulverisert harpiks på toppen av de oppkuttede fibre. Deretter lar man de oppkuttede fibre og pulveret falle ned på en annen transportflate for derved å blande disse to deler mens de samtidig føres videre av det andre transportbånd. Denne metode til fordeling av harpiksen i matten krever også stor omhu for å få en jevn fordeling.

Generelt kan man si at alle de tidligere prosesser på området for fordeling av faste harpikspartikler i en glassfibermatte har bestått i mattens filtrerende virkning, hvorved harpikspartiklene holdes fast. I henhold til denne oppfinnelse har man funnet at man kan få en tilstrekkelig mengde harpiks til å oppsamle seg ved kontaktpunktene mellom glassfibrene i glass-fibermatten ved å la en vandig dispersjon av meget finfordelte harpikspartiklerstrømme gjennom matten. Partiklene må være mindre enn 50 mikron, og helst omkring 20 mikron, og aller helst skulle harpikspartiklene ha en størrelse på mellom 5 og 10 mikron. Det viser seg at vanndråpene går langsmed glassfibrene og samler seg ved kontaktpunktene mellom fibrene. Det viser seg videre at hvis partikkelstørrelsen ligger innenfor de ovennevnte grenser, føres harpikspartiklene sammen med vanndråpene langs med fibrene og avsettes ved kontaktpunktene mellom fibrene når vannet fordampes. Man har funnet at det kan transporteres en tilstrekkelig mengde partikler med ovennevnte størrelse uten at denne mengde samtidig nedsetter fluiditeten for vanndråpene.

I henhold til dette, er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny og forbedret fremgangsmåte til jevn fordeling av fast harpiks-bindemateriale i glassfibermatter.

En annen hensikt med oppfinnelsen er til-veiebringelsen av en ny og forbedret metode til jevn fordeling av partikler av fast harpiks-bindemateriale i matter som har en hvilken som helst tykkelse, også meget tykke matter.

En annen hensikt med oppfinnelsen er til-veiebringelsen av en ny og forbedret fremgangs-må"té~<*>"til påføring av harpiksbindepartikler til glassfibermatter på en slik måte at tap av har-pikg<1>"!" det vesentlige elimineres.

<Æ>"Énnå en hensikt med oppfinnelsen er tilveie-bringelse av en ny og forbedret fremgangsmåte for~nåføring av harpiks til matte på en slik måte atrdeh limte mattes kvalitet vil være forbedret, såffimenliknet med matter fra de tidligere prosesser på området, idet oppfinnelsen anvender

et^fbrhold mellom bindemiddel og fiber som er mindre enn det som hittil har vært anvendt.

^^''Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte til sammenbinding av fibrene i en fiber-nfktte bestående av tilfeldig orienterte glassfibre, qerTmatten føres frem på en perforert transport-ør og tilføres et bindemiddel, bestående av en vandig dispersjon av; én herdbar kunstharpiks, fortrinnsvis polyesterharpiks eller fenolformaldehydharpiks, og der harpiksen inngår i disper-

sjonen i en mengde på 1—30 vektprosent, hvoretter man bringer vannet til å dampe av dispersjonen ved oppvarmning og harpiksen til å herdne, og fremgangsmåten er kjennetegnet ved at dispersjonen med harpiksen i form av partikler med en størrelse som er mindre enn 50 \ i men større enn 5 \ i bringes til å strømme gjennom matten, hvori fibrene ligger med1 større tetthet enn man får med en sikt som har 34 masker pr. cm (80 mesh), hvorved dispersjonen avsetter seg på fibrene i form av dråper som ved vannets avdampning etterlater seg små harpiksflek-ker, som punktvis binder fibrene sammen.

Andre hensikter med og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå for fagfolk av følgende be-skrivelse av en foretrukket utførelse som er beskrevet under henvisning til medfølgende teg-ning, hvor figuren viser et skjematisk perspek-tiv av den apparatur som anvendes til fremstilling av harpikslimte glassfibermatter.

Apparaturen vist på tegningen består av en glassmeltebeholder 10 med en bøssing 11 i bunnen, hvor bøssingen har et større antall åpninger, hvorigjennom trekkes små tråder 12 av smeltet glass. Disse utstrømmende glasstråder strekkes og stivner og føres over en påføringsanordning 13 til påføring av et smøremiddel, som f. eks. en vandig oppløsning inneholdende fra 1/10 til 1/4 pst. av et kondensat av distearat og tetraetylen-pentamin-pelargonat for å hindre gjensidig riv-ning og sliping mellom fibrene. I noen tilfeller kan det ganske enkelt brukes vann. Glassfibrene føres over en samleføring 14 og så mellom trekk-hjul 15, som overfører-tilstrekkelig trekk til trå-dene til at de tynne flytende glasstråder strekkes før de stivner. De samlede fibre fra strekk-hjulene 15 føres nedover mot en deflektor 16 med en bunnplate som er satt i vinkel i forhold

til vertikalen. Deflektoren 16 er horisontalt for-skyvbar omkring en vertikal bæreanordning 17

og deflektoren 16 oscillerer om den vertikale bæreanordning 17, slik at de nedstrømmende glassfibre avbøyes til horisontal stilling og for-skyves i side oscillerende mellom de to motstå-ende sider av den langsomt bevegelige belteover-flate 18. Fibrene samles på belteflaten 18 og danner en matte 19 med en tykkelse som avhenger av hastigheten for trekkhjulene 15 og transportbåndet eller -beltet 18. Det kan fremstilles en hvilken som helst mattetykkelse og i en matte-utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse legges en matte med tykkelse på omkring 1.1/4 cm på transportbåndet. Fiberknippet som går over trekkhjulene 15 består av 204 enkelttråder eller filamenter, hver med en diameter mellom ca. 0,00097 cm og ca. 0,00127 cm, og den frem-stilte matten veier ca. 0,6 kg/cm<2>. Som tidligere angitt kan matten imidlertid også fremstilles ved en hvilken som helst annen av de kjente metoder som metoden med oppkappede tråder, eller metoden med dampblåsing.

Transportbåndet 18 går mellom fremre valse 20 og bakre valse 21. Etterat fibrene er oppsam-let på båndet i form av en matte 19, går matten

19 under en lukekasse 22; hvorfra en harpiksdispersjon, som senere skal beskrives, renner nedover en rutsj eplate 23 til toppen av matten. Dispersjonen kan alternativt påføres matten ved hjelp av dusj anordninger, rulle- eller børstepå-førere, osv. Båndet 18 er en silduk med gjennom-gående åpninger, og vanndispersjonen inneholdende harpiksen renner ned gjennom matten 19 og båndet 18 og oppsamles i trauet 24. Deretter går transportbåndet over en sugekasse 25 med vakuumforbindelse 26, som trekker ut overskudd av væske fra båndet 18. Den luftstrøm som går gjennom matten 19 på grunn av sugekassen 25, er imidlertid ikke sterk nok til å fjerne de små vanndråper inneholdende harpiksdispersjonen fra kontaktflatene mellom fibrene. Etter å ha passert over sugekassen 25, beveges matten 19 ved hjelp av transportbåndet 18 gjennom en tør-rings- og herdningsovn 27. Matten 19 blir først i ovnen 27 befridd fra vannet som hefter til fibrene, hvilket får dråpene til å bli stadig mindre. Ettersom de små dråpene blir ennå mindre, blir harpikspartiklene bragt sammen rundt kontaktarealene mellom fibrene og danner derved broer mellom fibrene ved kontaktpunktene. Deretter stiger harpikspartiklenes temperatur over partiklenes mykningspunkt, hvilket får harpiksen til å klebe til fibrene og danne en sam-menlimende bro mellom disse. Så går matten 19 ut av ovnen 27 og avkjøles for å oppnå en stiv harpiks og en fast sammenhengende. matte.

Faste harpikspartikler av den størrelsesor-den som her er angitt vil kunne fordeles jevnt i en vannmasse ved hjelp av en egnet omrøring, og vil langsomt falle ned mot bunnen av beholderen når denne får stå uten røring tilstrekkelig lang tid. Lukekassen 22 får tilførsel av vanndispersjonen inneholdende harpiksen fra beholderen 28, som har en rører 29 drevet av en motor 30. Den dispergerte harpiksen i vann pumpes f. eks. ved en pumpe 31 fra beholderen 28 til lukekassen 22 gjennom rørledningen 32. Den dispersjon som renner gjennom matten 29 og transportbåndet 18 og ned i trauet 24 inneholder omtrent samme prosentdel fast stoff som det ma-teriale som tilføres lukekassen 22. Den vandige harpiksdispersjon suges fra trauet 24 ved hjelp av en pumpe 33 og dispersjonen føres tilbake gjennom matten 19 og til tank 28, gjennom rør-ledning 34. Det finner sted bare en uvesentlig frafiltrering av fast stoff fra det vann som går gjennom matten 19, og man må tilsette både vann og pulver i regulerte forhold til tanken 28. Ved hjelp av en renne 35 tilsettes pulverisert harpiks til beholderen 28, og vanntilsetningen til beholderen 28 er skjematisk vist ved en rør-ledning 37 og en tilhørende ventil 36.

Som eksempel ble det fremstilt en fiberglass-matte med ca. 1.1/4 cm's tykkelse og en vekt på ca. 0,6 kg/m<2> i henhold til fremgangsmåten beskrevet ovenfor. Fiberknippet som ble lagt på transportbåndet besto av 204 enkelttråder, hver med en diameter mellom ca. 0,00097 cm og ca. 0,00127 cm. Fibrene ble sammenføyet eller sam-menlimt ved hjelp av en pulverisert polyesterharpiks som ble forbehandlet for å gjøre pulveret fuktbart. Harpikspulveret kan gjøres fuktbart, enten ved å påføre et belegg av en overflateaktiv forbindelse på pulverpartiklene, eller ved å tilsette polare grupper til polymerkjeden. Dispersjonen av harpikspulver i vannet ble gjort ved å blande ca. 5 vektdeler harpikspulver av den type som er angitt i U.S. patent nr. 2 658 849 med ca. 95 vektdeler vann, og pulveret hadde en partikkelstørrelse mellom ca. 10 og 20 mikron. Ovnstemperaturen ble holdt på omkring 177°, og harpiksbindemidlet i den ferdige matte utgjorde omkring 5 vektprosent av hele den ferdige matten. En undersøkelse av den ferdige matten viste at harpikspartiklene stort sett befant seg rundt kontaktområdene mellom fibrene, og at harpiksavsetningene var jevnt fordelt i hele mattens tykkelse.

Som tidligere angitt kan man ifølge foreliggende oppfinnelse fremstille harpikslimte matter med praktisk talt hvilken som helst tykkelse. Prosent bindemiddel som kan tilsettes ifølge foreliggende oppfinnélse varierer betraktelig, av-hengig av prosentinnholdet fast harpiks i dispersjonen, og kan generelt varieres mellom ca. 1 pst. og 30 pst. (vektprosent) av den ferdige matten. Denne oppfinnelse har sin store fordel i at det kan fremstilles matter med praktisk talt hvilken som helst fiberstørrelse og med hvilken som helst tetthet, fordi størrelsen av harpikspartiklene er betraktelig mindre enn mellom-rommene mellom fibrene i de matter som kan fremstilles kommersielt. Videre medfører oppfinnelsen den fordel at det nesten ikke er mulig-heter for tap av harpiksmaterialet siden det ma-teriale som går gjennom matten oppfanges og resirkuleres i prosessen. Det er funnet at limte matter med en spesiell prosentdel harpiks er sterkere når de er fremstilt ifølge foreliggende metode enn når de er fremstilt ifølge en av de andre kjente fremgangsmåter. Til gjennom-strømning gjennom glassfibermattene kan man bruke dispersjoner inneholdende mellom ca. 1 pst. og 30 pst. fast stoff, til avsetning av harpiksen på matten som beskrevet ovenfor, og prosentinnholdet av de faste harpikser vil vanligvis regulere det prosentinnhold av harpiks som fin-nes avsatt på det ferdige matteprodukt.

Man kan bruke praktisk talt enhver fukt-bar og smeltbar harpiks til fremgangsmåten, som f. eks. delvis herdet fenol-formaldehyd, delvis herdet urinstoff-formaldehyd, polyvinylace-tat, melamin og polystyrenharpikser, polyester - harpikser, f. eks. dannet ved reaksjon mellom dietylenglykol og maleinsyreanhydrid og kryss-bundet med diallylftalat, harpikser laget av en polyol og fumarsyre, akrylharpikser, harpikser av typer som angitt i U.S. patentene nr. 2 634 251, 2 662 069, 2 662 070 og andre.

Det vil fremgå at de angitte hensikter og også andre hensikter er oppnådd, og at det er tilveiebragt en fremgangsmåte til fremstilling av harpikslimte matter hvor harpiksen er jevnt og effektivt fordelt i hele mattens tykkelse ved kontakt-områdene mellom fibrene, under fremstilling av sterkere matter ved en gitt prosentdel harpiks enn de matter som hittil har vært fremstilt, og hvor fremgangsmåten praktisk talt ikke gir materialtap.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til sammenbinding av fibrene i en fibermatte bestående av tilfeldig orienterte glassfibre, der matten føres frem på en

   perforert transportør og tilføres et bindemiddel, bestående av en vandig dispersjon av en herdbar kunstharpiks, fortrinnsvis polyesterharpiks eller fenolformaldehydharpiks, og der harpiksen inngår i dispersjonen i en mengde på 1—30 vektprosent, hvoretter man bringer vannet til å dampe av dispersjonen ved oppvarmning og harpiksen til å herdne, karakterisert ved at dispersjonen med harpiksen i form av partikler med en størrelse som er mindre enn 50 \ i, men er større enn 5 \ i, bringes til å strømme

   gjennom matten hvori fibrene ligger med større tetthet enn man får med en sikt som har 34 masker pr. cm (80 mesh), hvorved dispersjonen avsetter seg på fibrene i form av dråper som ved vannets avdampning etterlater seg små harpiks-flekker, som punktvis binder fibrene sammen. Anførte publikasjoner:

   Tysk patent nr. 922880.